Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og folk som ikke er rike nok til

å ha skatteflykt etter det nå.

Og de som drømmer om å bli så

rike.

Rundtbordet, fattigløsa Trond Sørensen, rikmann Arne Eidshagen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, millionærskatt, Arne.

Det er viktig at den som har bred

rygg kan ta de første løftene, vet du.

Og ta penger der de er, tenker jeg.

Ja, ikke sant?

Sånn er det.

Det er jo, man får vel en følelse

av av og til fra enkelte på en

annen politisk side enn oss.

At det blir et selvstendig politisk mål å

straffe de som har klart å legge seg

opp med penger.

Ja, og så tenker SV for eksempel.

De er jo veldig eksplisitte på at hele

prosjektet deres handler om å redistribuere inntekt og

formue.

Men jeg har merket meg en ting, ikke

sant?

For vi har skrytt mye av Mimir, og

har kommet mer.

Han sier, ja, men vil du liksom ta

de rike?

Ja, det er et viktig poeng i seg

selv.

Det er, jeg vil faktisk ta penger deres.

Jeg syns de har for mye.

Ja, og det er litt renhårig.

Tønn uenig med en fyr.

Men det der skrotet til SV, med å

pakke det inn i nordige distribusjon og rettferdighet,

og så skal du gjøre det innenfor et

system hvor 85% har rike middelklasseliv i

Norge.

Det er sånn rann innpakket sukkerglasur det der.

Ja, og så tør du ikke å si

hva du står for en gang.

Nei.

Du skal lage en sånn moralistisk dystefortelling rundt

det.

Nå er det jo sperregrenser snart i å.

Ja, seriøst.

SV er jo, altså de blir utradert, og

det er ikke så rart, fordi Rødt er

på alle kanter av de, og gjør det

så mye bedre enn de både i retorikk

og i praktisk politikk.

Ja, jeg syns det er litt sånn også,

ikke sant?

Hvis du er på den litt sånn ansvarlige

siden, så vil du sikkert synes at Jens

og Jonas, de vet hva de holder på

med, ikke sant?

Så du vil kanskje heller velge dem enn

en eller annen sånn Bergstø, som ikke egentlig

utstråler kompetanse og emosjonell balanse.

Ja, ikke sant?

Og så har jo på en måte de

som er litt sånn selvbildet være litt radikale,

klart at ...

Altså, Rødt gjør jo en genial sak, fordi

de både klarer å appellere til radikale, selv

om de har mistet yttersiden sin i fornivå,

da.

Kanskje de ikke var så leise for det,

egentlig.

Nei, altså det tror jeg kanskje var bare

sånn fin røddejobb.

Det tror jeg, ja.

Hva med å redde partiet?

Med all respekt til vår venn Eivind.

Kom i, Eivind, som vi kaller ham.

Ja, men samtidig så er det sånn, mens

Rødt sier bare sånn, vi vil ta fra

de pengene fordi vi synes de har for

mye penger, så snakker disse andre ...

Ja, men altså, omfordeling er viktig, og vi

må ikke ha for store forskjeller i samfunnet,

og bla, bla, bla, bla, ikke sant?

Hvor man kanskje kan relatere seg til forskjell

i samfunnet, det er helt umulig.

Du vet ikke hva forskjellen er mellom deg

og Røkke i det praktiske livet, ikke sant?

Du kan se noen små glimter av det.

Det tror jeg du har helt rett i,

Trond.

I gamle dager så pleide man å si

at Norge er det eneste landet der misunnelsen

er sterkere enn seksualdriften.

Men jeg tror ikke det er helt sant,

altså.

Jeg tror ikke det bryr deg om hva

naboen tjener, egentlig.

Det er samme for meg, liksom.

Jeg må innrømme at jeg har noen sånne

episoder som kanskje bidrar til å indikere det

motsatte.

Ja, ja, ja.

En kompis som er dønn Arbeiderpartimann.

Hyggelig fyr, smart fyr, alt det.

Nei, hyggelig fyr kan jeg kjøpe, men hvis

du i dag tenker Arbeiderpartiet, da er spørsmålet

deg.

Jeg vet ikke hva han tenker i dag,

men bor oppe i traktene dine på Nordstrand,

og så hadde du den der skulpturparken med

disse nakne greiene på et tidspunkt, og så

begynte han Ringnes å snakke om taubane opp.

Ja, juster meg.

Så snakket jeg med den der kompisen, og

så sier han at taubane opp hadde vært

helt genialt, men ikke faen om han Ringnes

skal bygge det.

Nei, nei, ikke sant.

Det er kommunen som skal bygge det.

Det er så rart.

Det er bare et øyeblikk hvor du liksom,

det er hvor, den direkte egennytten, det ville

jo vært perfekt for dem som bodde der

å få en taubane opp der, og hvis

noen tilbyr seg å betale for den, så

er det bare funk og takk og si

at det er jammefint.

Nei, dette skal jeg betale for.

Jeg får insistere på hvem som betaler for

det via skattesedelen.

Men folk er jo der, så de vil

at offentlige, og så gjerne antalt som fellesskapet,

skal løse de oppgavene som finnes.

Det er den rette måten du hører på.

Ja, og det er klart, det er en

sånn kultur i arbeidet på det, en sånn

greie med verdighet.

Altså, du skal ikke måtte stå med lua

i hånda.

Og det har jeg forståelse for, at det

ligger i kulturen og ryggmargen og går tilbake

150 år, ikke sant?

Kanskje forståelig, men min tolkning av det umiddelbart

er en sånn der, faen om han Rikingen

skal få noe kredit for noe som helst.

Han skal betale mye mer skatt enn alle

andre, og så skal han få ingen kredit.

Sånn skal det være.

Du kan ikke få lov å gi det,

og så få noen ære for det.

Det skal være verdighet, men kun til de

folkene som vi vil appellere til.

Ja, kun til fattige folk.

Ja.

Er du rik, så har du per definisjon

ingen verdighet.

Det er jo hele greia.

Ja, ja.

Men det er en innledning til tematikken i

dag.

Tre saker.

Det er noe av det vi vil tenke

på som tankefeil, at man går inn i

økonomien og tenker på den som et sånt

regnark, hvor du bare kan flytte noe mellom

kolonner, og så er summen den samme etterpå.

Men det er noe som blir borte i

prosessen.

Ja, det stemmer.

Hvis vi snakker om det å finansiere det

offentlige, som gjerne gjørs i form av en

eller annen skatt, så er det alltid en

kostnadlig skatt.

Det blir borte verdier på veien.

Det er jo et annet problem også, hvis

Rignes bygger dette for egne penger.

Skattefradrag vil de jo utløse.

Når han gjør den investeringen, så vil jeg

tro at det er i et selskap.

Ja, det kommer an på hvordan du gjør

det.

Jeg tror Kristian Ringnes er smart nok til

å gjøre det på en sånn måte at

han får trekkene av det på skatten.

Alt annet ville være ganske dumt, og jeg

tror ikke Kristian Ringnes er dum.

Jo, jo.

Fordi det ikke er inntektsskatt.

Jo, det er greit nok.

Men denne ideen om at vi har hatt

form for skattsgreier i Norge, og så står

man og roper på bakketoppene at herregud, da

kommer alle som driver bedrifter og skaper verdier

og lykkes, kommer til å forlate landet.

De må gjøre det før de lykkes helst.

Fordi det er den helt logiske konsekvensen av

at du lagrer et skattesystem som gjør at

du får en konkurranseulempe for å være norsk.

Så står en annen gjeng og sier «Nei,

men det er bare tull, og ingen kommer

til å tenke sånn».

Full panikkløping til Schweiz.

Muligens er det flere årsaker enn bare form

for skatten.

Det er greit, og det kan man være

åpen for.

Men hvis vi kikker over dammen og til

Massachusetts, så har vi et tilfelle som har

visse paralleller i hvert fall.

Det som er fint med Massachusetts, det er

at de har på en måte regnet på

hva resultatet er i kroner og øre, eller i dollar.

Da jeg var i New Hampshire på Porkfest,

så forstod jeg hva...

For du har sånne nicknames for nabolstaten og

sånt, ikke sant?

Vet du hva Massachusetts var i New Hampshire?

Nei.

De er Massholes.

Massholes, ja.

Det var morsomt.

Those damn Massholes.

I 2022 stemte velgerne i den demokratiske delstaten

Massachusetts frem en tilleggesskatt, eller skal vi kalle

det en bonus, og 4% for inntekter

over en million dollar.

Hensikten var klassisk fordelingspolitikk.

Pengene skulle øremerke skoler og offentlig transport.

Da skatten trådte i kraft fullt ut i 2023,

så var det noen som fulgte med på

migrasjonsdata fra skattevesenet i USA.

Da tapte delstaten 4,2 milliarder dollar i

justert brutto-inntekt fra folk som flyttet ut

fra delstaten.

Økning på 8% i kapitalflukt fra året

før, selv om det totale antallet som flyttet

ut gikk ned.

Den underliggende demografiske strømmen går inn, kapitalen flytter

ut.

Den eneste forskjellen fra året før er at

man innførte en straffeskatt for folk som hadde

for mye penger.

Hvem skulle trudde?

I USA er det veldig lett å stemme

med føttene også.

De har en kultur for det i større

grad, for å bevege seg lengre avstander enn

det vi gjør her i landet, hvor du

flytter fra Hønefoss eller Bergen til Oslo.

Mens i USA flytter du en delstat eller

tre bortafor.

Folk gjør nesten det lettere enn de flytter

fra Trondheim til Oslo i Norge.

Jeg må være en uniker som både har

bodd i Nord-Norge, på Østlandet og på

Vestlandet.

Globetrotter er du da.

Det er ...

Jeg skal putte på CV'en.

Riktig amerikanere har også litt i blod.

De har en kultur som er sånn at

du flytter og flytter, du finner en jobb.

Språk er likt, kultur er likt, og hele

helveden ser på deg.

Det har vært å nevne at dette, mener

jeg, er et veldig sterkt argument for EU.

Hadde EU ikke vært en noldus-organisasjon, og

du holdt deg til fire friheter og åpne

grenser, og gjør det enkelt å bevege deg

mellom land, så er det noen språkgrenser som

vil eksistere likevel.

Men det der å gjøre samkvem smudd, som

inntett er bedre.

Selvfølgelig at hvis du må betale jækla mye

i overbyråkratisering og økte skatter og hva det

nå er for noe, så blir det ikke

så attraktivt.

Men dette er jo virkelig styrken til USA,

at du har mobiliteten, konkurranse mellom delstater om

fornuftige vilkår.

Det er egentlig det stikk motsatt av det

man gjør med EU.

For i EU prøver man å sørge for

at alt blir likt overalt.

Det er bare et tidsspørsmål, hvorfor EU har

en sånn overordnet skattepolitikk også.

Ja, men det er det som er frukten.

Det er vel det som gjør oss til

ganske hyggelige EU-motstandere, tror jeg.

Det er jo helt klart at det som

er USAs styrke, det er jo som du

sier at folk kan flytte.

Det betyr jo at de mest produktive arbeidene

kan flytte til de mest produktive bedriftene der

de befinner seg.

Du har jo en slags vekstmaskin.

Det er veldig lett å flytte en bedrift

i USA.

Du tar med deg hele butikken din og

flytter.

Det går i USA.

Klart ikke hvis du driver restaurant eller gatekjøkken,

men hvis du for eksempel driver mediebedrift, det

er jo ikke noen problem i dagens samfunn

å bare flytte den tre delstater bort.

Du ser jo en del avsløringer nå for

tiden.

Å drive eldre senter eller barnehage er jo

også veldig lukrativt.

Ja, det har vært veldig, veldig lukrativt.

Eller tolker.

Jeg fikk med meg en sak her fra

USA, hvor det var noen av disse som

måtte møte opp i noen avhører.

Da måtte de plutselig ha tolk.

Denne tolken har rett på en full dagsbetaling,

pluss reise til og fra.

Da viste det seg at å reise til

og fra, det var en annen i dette

konglomeratet som stod for.

De fikk fakturert veldig.

Det vi henviser til er at det er

noen som styrer rundt somalisk miljø i Minnesota.

De driver barnehager og kultursenter, og tar veldig

mye offentlige penger, og så luker de det

tilbake til Al-Shabaab i hjemlandet.

Jeg tror det aller beste var at det

var noen som hadde blitt implementert i denne

saken i etterkant.

De hadde først oppført som tolk, og når

de kom tilbake så måtte de ha tolk.

Nå ruller det opp det samme i Kalifornien,

for der er det eldre senter og hospices

som får masse millioner for å drive der,

men det er ikke en kjeft som bor

der, og kan ikke svare på spørsmål og

så videre.

Det til side, og det er jo statlige

overføringer som man ikke har kontroll på, som

trekker produktiviteten ditt ned.

Stemmer det.

Men det at man faktisk driver business, og

faktisk flytter folk dit produksjonen skjer, og der

det er mest produktivt, og der det er

penger å tjene, gjør at du har høyere

vekst, og du kan til og med ha

demokratiske presidenter og fortsatt vokse.

Sånn er det jo ikke her.

Nei, det er sant.

Men det er en ting som er sånn

litt sånn artig med den der tanken om

likhet, som man gjerne liker å kalle det,

også i tiden som er veldig god opptatt

av likhet, de liker å kalle det rettferdig.

Da mener man gjerne at likhet er rettferdig.

Så er det sånn at hvis man tar

den norske debatten, og det slår meg veldig,

at det virker som om det ikke er

så vanskelig å få folk til å være

med på det, at det er folk som

ikke har så høy land, de burde kanskje

ikke betale så mye skatt.

Det tror jeg nesten, det må være i

høyre, tror jeg, for å være mer på

den veien, siden at du sier at det

er viktig å ha skattsystemer, alle bidrar og

sånn, at det er sånn debatten, men som

en også.

Alle må bidra.

Det er greit, men det er jo argumentet

for at de offentlige ansatte skal betale skatt.

Det er ikke sant.

Jeg har aldri forstått hva som er greia

med det.

Jeg synes ikke vi burde betale skatt.

Det burde jo ikke vært en skatterev, det

burde bare vært en nettolønnsordning.

Jeg tenker at alle kan være enige om

det, enige med at folk som ikke har

så høy land, de burde betale lavere skatt,

men det er vanskelig å se noen gjøre

noe med det, bortsett fra, nå er jo

Jens kommet tilbake, og han skal jo ha

eksperimentet sitt med å gi litt lavere skatt

til noen.

Fagøkonom med sandkasse.

Det verste er at jeg håper at det

bare gir et annet voldsomt resultatutslag, sånn som

det blir synlig.

Fordi da blir det veldig vanskelig for dem

etterkant å si noe om det.

Det er så smalt, så jeg skjønner ikke

at det kan gi noe resultat.

Det tror jeg er vanskelig, fordi folk jobber

jo på tommelfingeregler, du skal liksom sånn, det

er sånn thinking fast and slow type greie,

før du kommer inn i den virkelige putter

i regneark og regner på det modus, så

skal det være en større greie.

Det som tydeligvis er mye verre for politikerne,

det er å si at formueskapitalbeskatning, at det

også er et problem.

Da er det jo dette, det er det

mest Sjøsets eksempel viser, at du fordriver dem

som enten er rike, eller om de har

formue, eller om de har høy inntekt.

Vi kan jo legge til at 4 prosent

skatt høres jo ikke så mye ut for

en norrman når du er vant til at

du kan risikere skatt på 50 prosent, ikke

sant?

Ok, det var litt lite å flytte for,

men systemet i USA er jo annerledes.

Du har federal skattelovgivning, og så har du

delstats skattelovgivning.

Det er mange delstater som ikke har inntektsskatt.

Så New Hampshire, nabostaten, har ikke inntektsskatt.

Det er 0 prosent.

Noen som opererer bare med eiendomsskatt.

Ja, ja.

Florida da kjører det, de har 0 inntektsskatt,

men de har eiendomsskatt, ikke sant?

Og det er greia rundt, ikke sant?

Av og til så lener du deg på

bare sånn type turistskatter, at det er serverte

middager og hotellovernattinger og sånn.

Det er en sånn måte å puge folk

som ikke bor der da.

Samme av det.

I Massachusetts, som jo er en sånn høy

skattestat, så er altså basis inntektsskatt for alle

er 5 prosent.

Og så finner du ut at de skal

øke den med 4 prosent poeng.

Og så sier folk takk, men nei takk.

Og så sier folk ja, det tror jeg

ikke jeg gidder.

Du dobla skatten min på overnatta.

Overnatta.

Og så skal det sies at de betaler

vel 20 prosent omtrent i federale inntektsskatt i

bunn.

Ja.

Men det skal sies, den er flatt, den

federale.

Nei, det er den ikke.

Du må opp i en viss inntekt før

du begynner å betale den.

Men når du først vikker over, så er

det flatt opp.

Det er ikke sånn at hvis du kommer

til 50 milliarder dollar i inntekt, så får

du ikke 70 prosent skatt på det.

Nei.

Men det er vel en sjeldent effektiv demonstrasjon

av en sånn den gærne siden av Laffer-kurven.

Registrert tap, justert bruttoinntekt, altså 4,8 milliarder

dollar.

Du skrur skattesatsen opp, og inntekten din går

ned.

Gratulerer.

Dette blir jo ikke noe annet enn, hvis

du driver en butikk, du setter opp prisen

din, men med 10 prosent betyr ikke det

at du får 10 prosent mer inntekt.

Du kan risikere at så mange kunder går,

at du mister 20 prosent av omsetningen.

Du kan få 0 prosent omsetning.

Hvis nabolutikken selger 20 prosent, det er jo

så banalt.

Alle skjønner dette.

Bare ikke hvis du er politiker og leftig.

Da har det kjempedologisk at du bare kan

gjøre sånt.

Alle skjønner det hvis det handler om butikker.

Men man skjønner ikke det det går på

politikk og skatt.

Man tror hvordan det kan ha blitt sånn.

Det er noe helt annet.

Men ideen er jo at politikk er jo

ikke et marked.

Nei, sannsynlig er det ikke det.

IRS følger med på inntektsnivå til folk, og

de sporer det opp til 200 000 dollar

i året.

Av de som flyttet fra Massachusetts, som var

70 prosent av samlet kapitalflukta, var folk med

over 200 000 dollar i inntekt.

Ja, men med 200, det er da 8

000 dollar mer i skatt i året.

Altså, 80 000 kroner.

Det høres kanskje ikke så mye opp, men

80 000 kroner er noe å reagere på.

Da blir det lettere å forstå enn hvis

man ser igjen med 4 prosent fra det

til.

Det er vanskelig å forstå det i Norge,

men 80 000 kroner, det er det, tror

jeg.

Ja, og det er 80 000 nettokroner, ikke

sant?

Det er også litt viktig å huske på

at når du tar inn i skatt, så

er det nettokroner du stjeler.

Det er kanskje et litt mykt argument, men

jeg tror hver dollar er mer verdt for

en amerikaner enn en nordman.

Det å si at du er i Norge,

og så har du jo familie, så har

du sånn såkalt gratis barna, og sånn gratis

helsevesen, og hele den suppen der.

Skal vi si at det du sitter med,

det er jo sånn, det bruker du til,

ja, for så vidt mat og mat og

bolig, men du kan bruke det på øl

og røyk, mens amerikanere, de har jo ansvar

for seg selv, ikke sant?

De må betale for andre ting, altså.

Det er mer provoserende å bli fratatt lommepengene

dine.

Ja, visst er det det.

Også fordi du trenger dem for å utøve

det ansvar du har for livet ditt.

Ja, og det linker jo fint opp til

det vi pratet om i en tidligere episode

her, at det er liksom den verden, når

du mister ansvar for alt mulig rart gjennom

hele livet, så blir du litt sånn utnevnet

til å ta ansvar også.

Ja, det er jo en cirkel som jeg

har tenkt på tidligere, at det er liksom

ved å frata folk ansvar, så blir folk

ansvarsløse.

Jo mindre ansvar du lar folk ta for

eget liv, jo mindre blir de i stand

til å gjøre det i etterkant også.

Og jeg mener, det er jo sikkert mulig

å være leftig og si, ja, men dette

stemmer jo ikke, det er mange andre årsaker,

og vi må se på flere ting.

Ja, nå ser vi på en ting til.

Hvor flytter de hen, må han tro?

Ja.

Er det til New York?

Eller Kalifornia?

Nei.

Nei, det er ikke det.

De flytter til Florida, eller til New Hampshire.

Ja, det kan man si.

Så ja, hvis vi drar til Porkfest et

år, så kan vi jo hilse på noen

av disse her da.

Ja, de kommer kanskje tilbake ennpå besøk til

denne Porkfesten, noen av disse her.

Det er i hvert fall folk som nok

begynner å lene i den retningen.

Så ja, uavhengig New Hampshire, det har vært

bra.

Nei, var det nok om Massachusetts egentlig?

Ja, det understreker vel egentlig bare parallellen til

Norge, ikke sant?

At du skviser ut veldig mye økonomisk aktivitet

her også.

En ting er at du får noen rikinger

til å rømme landet med, men det er

en del ting som ikke blir realisert, for

du fryser ned innovasjon og gründervirksomhet.

Så det er jo verdt å tenke på,

og det kan jo hende at, som det

her med å være på feil side av

Laffer-kurven, at det faktisk er, kanskje vi har

det her også, og i effekt så slo

det meg at jeg var på en sånn

seminar med økonomiavdelingen ved Universitetet i Oslo.

Der var det en av professorene som hadde

regnet nøye på dette, og mente å kunne

vise det, at marginalskatten i Norge er slik

at du er på feil side av Laffer-kurven,

og som han drog, det ville blitt større

skatteingang ved å sette ned skattesatsen.

Og ikke vet jeg, men jeg synes jo

at du hørtes plausibelt ut, for å si

det på den måten.

Men det er jo, hvis du er politiker,

og du har dratt skattekortet, så har du

skrevet ut nye skatter, så ødelagt så mye

økonomisk vekst du kunne på den måten, må

du prøve å finne noen andre kreative måter

å gjøre det på, og det har vi

jo fått til i Norge i mange år,

gjennom den såkalt 0,26G-fellen for pensjonister.

Hvis du er så ufin, at du går

av med pensjon, men fortsatt bidrar til å

skape verdier i samfunnet, da står ikke mye

ære av deg.

Nei, sånn kan vi ikke ha nå.

Da får du strafes.

Vi mangler bemanning i helsevesen, kritisk arbeidskraft, folk

med kompetanse, frem til AI kom, så var

det jo ikke, det kunne ikke blitt nok

COBOL-programmerere for å holde gamle banker i liv

og sånn.

Og så har man da holdt seg med

dette systemet for AFP, avtalefestet pensjon, som for

øvrig er et helt kokohorribelt system.

Det er virkelig utslaget av sånn der trepartssamarbeid

som har gått bananas.

Jeg satt i en sånn heiskjapp i Bergen

for mange år siden, og fikk en AFP

-pensjonist på en bedrift med åtte ansatte.

Det er dyrt det.

Det koster flere hundre tusen i året, for

det er del av den avtalen som er

i den bransjen.

Det er jo helt koko å innrette ting

sånn, og det er jo en liten bedrift

med sånn, det er konkursmaterialet liksom.

Når du får en AFP-pensjonist, så får

du to, så er du fekt.

Men nå er jo, pensjonsreformen har jo da

rettet opp i dette, men det er jo

helt utrolig at man ikke har rettet opp

i det før.

Toleransebeløpet, som man kaller det, en innebygd mekanisme,

som dersom du gikk av med AFP, så

kan du tjene inntil 0,26G grunnbeløp i

folketrygden, som er småttere i 34.000 året.

Og så, hvis du da jobber et kvarter

mer enn det, da blir du, da er

det liksom ikke sånn at pensjonen din blir

trukket av litt, hele pensjonsberegningen din regnes om

fra første krona.

Ok, så det er en skikkelig avgrund, hvis

jeg krysser den grensen her.

Hvis du kommer bort til det, så er

det som du har en magnet på fingeren

og har satt den på den varme plata,

og du får den ikke av igjen.

Det er ikke mulig å reversere.

Nei, nei, nei.

Veldig original analogi, kjenner jeg.

Så derfor så jobber du ikke når du

er AFP-pensjonist.

Alle vet at du skal ikke jobbe når

du er AFP-pensjonist.

Det er bare politikere som kan klare å

finne på noe så dumt.

Det er jo spøtt, fordi politikere er jo

kjempeopptatt av at utfordringene som samfunnet vårt står

over for i fremtiden, det krever jo langt

større arbeidsinnsats.

Så å lage systemer hvor folk innsetter vest

ikke å jobbe, det er jo høl i

hodet.

Jeg må fortelle en liten anekdote.

Jeg jobber jo innenfor HR på sykehus, og

av og til så får jeg en telefon

fra noen som bare ikke vet hvem de

skal kontakte, og så har de bare sett

etter HR eller personale eller et eller annet,

og så bare ringer de til det første

nummeret de finner.

I dag så var det en sykepleier på

sykehuset som ringte meg.

Eldre dame.

Så sier hun, er det HR?

Ja, jeg har fått brev fra statens pensjonskasse.

Jeg må betale tilbake all pensjonen min for

de siste to årene.

Hæ?

Ja, for jeg har fått for mye penger

her.

Jeg har fått utbetalt for mye.

Ja, men ok, er du overgrens?

Er du over ditt?

Nei, altså, jeg vet ikke.

Jeg har ikke regnet på det.

Jeg regner ikke på sånt.

Men statsministeren har sagt at jeg trengte arbeidskraft,

så jeg da meldte jeg meg opp til

ekstravakter.

Det skulle du ikke gjort.

Det måtte jeg bare si med en gang.

Dette kan du skylde deg selv for.

Nei, men ikke sant.

Et menneske som ikke er byråkratisk anlagt, bare

mener godt, har ikke ment å lure noe

system, ingenting sånt, og går på en eller

annen.

Så problemet hennes var at hun var på

en delvis uføre pensjon.

Ja, ja, riktig.

Men hun ville jobbe.

Prøvde å jobbe.

Statsministeren roper på Dagsrevyen på NRK, som du

ser på når du er 66 år gammel.

Kom dere på jobb, vi mangler.

Det er en skrikende krise i helsevesenet.

Hver hånd og finger bidrar.

Så sitter en eller annen nisse nede i

statspensionskassa og finner ut at la oss bare

inndra pensjonen hennes for de siste to årene.

Hun har jobbet, tjent 2000 kroner for mye

eller noe sånt.

Det er jo en helt fortvilet situasjon.

Så jeg tenker, som som representant for arbeidsgiver,

da.

Jeg kan jo ringe statspensionskassa og si at

vi som arbeidsgiver vil at jeg fikk jo

hårdt og alt mulig rart med på det.

Selvsagt skal vi som arbeider.

Du sender offisielle brev fra arbeidsgiver som har

betalt for pensjonen.

Dette er helt viktig.

Det er vår feil.

Det er ikke hennes feil.

Utbetal pensjon.

Det gjør jobb ikke?

Nei, ikke snakk om det.

Og jeg må nesten fortelle deg dette fordi

det er så absurd.

Nå hadde hun kanskje jobbet for mye uansett,

men en av grunnene til at hun gikk

over denne grensen var at lederen hennes hadde

sett at mens hun hadde vært ute av

jobb, så hadde ikke lønna hennes blitt justert

i takt med de andre på avdelingen.

Så hadde lederen sett det og tenkt, dette

er jo ikke riktig.

Så hadde han justert opp lønna til hun

da var i beste intensjon et fast tillegg.

Det er ikke for mer arbeid eller noe

sånt.

Det er bare her er det liksom sånn

tolvtusen kroner i sånn vaktulempetillegg eller noe sånt.

Ja, whatever.

Det var ikke for arbeidstid.

Det var for et fast tillegg.

Så det betyr, det impliserer ikke at hun

har jobbet flere timer i det hele tatt.

Det impliserer ikke at hun har jobbet mer

enn noe.

Så snakker jeg med statspensionskasset og så forteller

de meg direkte, nei, men det er ikke

sånn det regnes ut, skjønner jeg.

Så det vi gjør, det er at vi

vi tar den kroneutbetalingen du har for det

timeantallet du har det året du går ut

og blir pensjonert, eller får uførerpensjon eller en

eller annen ytelse og så regner vi motsatt

vei på det.

Så hvis lønnen din går opp, så regner

vi opp timene.

Det er akkurat det.

Det er fullstendig absurd.

Du må jo være molbo hvis du regner

på det, sånn det går jo ikke an.

Men det går an hvis du har din

egen lov.

Det var et sidespor, men det er bare

dette byråkratiske helvete du blir dratt inn i

når du er del av disse ordningene, eller

blir tvunget inn i det, eller ikke kan

velge det bort eller ikke vet bedre.

Det er så sprøtt.

Å, denne 0,26-grensen?

Du snakker om konkurrerende mål.

Det er liksom at politikere kan stå der

og straffe de som jobber mer samtidig som

sier at alle må jobbe mer.

Og jeg mener det er så banalt.

Det er det de gjør.

De er ansvarlige for lovverket, og de er

ansvarlige for hva de sier.

Jeg kjenner jo en som regnet litt på

dette her.

Han hadde liksom tenkt at jeg har lyst

til å prøve å få utnytta han litt

restarbeidsevnen.

Ja, det.

Da har du ondskapen selv.

Ja, og da begynte å regne.

Og så var det sånn, ok.

Men hvis jeg reiser to ganger i uka

inn til der det eventuelt er noe å

gjøre, fra der jeg bor og tilbake igjen,

da vil jeg tjene omtrent det jeg har

lov til i løpet av et år.

Problemet der er at utgiftene etter skatt for

å reise frem og tilbake er høyere enn

inntekten.

Ja.

Så det blir ulønnsomt økonomisk, og hvis du

allerede på en måte er og har en

lav trygg, da, så kan du jo ikke

gjøre sånne ting som gir deg den type

utslag.

Ikke sant?

Så insentivet er jo det stikkmotsatte.

Det er jo å bli hjemme og så

kommer det vel i oktober så endres disse

reglene.

De har vedtatt de, men det skal ikke

endres før i oktober, men jeg har ikke

noe tro på at de endres til noe

som blir markant mye bedre.

Jeg lurer på om du er konkurrent i

målene.

Det er nesten det samme om hele landet

har en slags autoimmun sykdom.

Det føles som vi er syke.

Men så kan man spørre seg hvordan Frankenstein

-regelverk faktisk kan bli sånn, og hva er

det som er mekanismen?

Vi liker å trekke det ut i lover

og prinsipper.

Et vi ikke har snakket om før tror

jeg, er Nirvana-feilslutningen.

Nirvana-feilslutningen.

Det er vel egentlig bare definisjonen på når

det beste blir det godes fiende, sagt

på vanlig norsk.

Ideen om det er at du sitter der

med regnark og blyant og papir og alt

du har for å beregne det perfekte, rettferdige

optimale systemet ved et skrivebord, og du gjør

det så nøye og så mye, og tar

hensyn til alle sånn å, men vi kan

jo ikke, hvis du får AFP så kan

du ikke få penger, blablabla også får du

disse utslagene.

Fordi du har gått for dette er det

perfekte, rettferdige vi skal ta.

Og så er det det ender opp med

at det blir sånn helt morbid urettferdig, for

det rammer enkeltmennesker med en sånn knyttneverslag i

trynet når du får en, og jeg mener

for alle som har fått et eller annet

krav fra statens innkrevningssentral, eller andre som har

sin egen lov for hvordan de krever en

ting, så får du jo, ja, men det

er stort beløpet, så får du to rater

på 14 dager.

– Ja, ikke sant.

Det er klart.

– Jeg har fått restskatt på en kvart

million og så sier jeg, ja men vi

skjønner det at det blir litt mye, så

her er kortfrist på første, og så får

du 14 dager til på den neste.

To rater.

– Det er dritstilig, fordi alle har jo

14-dagerslønninger i Norge.

– Ja, ja, ja.

Det er helt supert.

Det er virkelig sånn vi har vært i

kontakt med virkeligheten når vi har laget dette

opplegget.

– Og så er det vel hvis du

ringer og sier, vet du hva?

Dette klarer jeg ikke å gjøre opp.

Så er det litt sånn, du blir møtt

med den der, jo men du har ikke

noen valg.

Dette må du bare betale.

Så hvis du ikke betaler, så går det

jo.

Men da må de gå inn og trekke

i forhold til hva du har råd til

å betale.

Så da får du lov til å lage

et regnskap og si, dette er det jeg

har råd til å betale i måten, og

så går det likevel, men da får du

bare gebyr på toppen.

– Ja, eller du kan gjøre som meg

og bare bli så irritert på dem at

du nekter å snakke med dem, og går

jo bare og tvangsinkrever det de må, så

hjelp forholdet meg ikke til det.

– Ja, men du holder på å si

den tvangsinkrevingen er på en måte pek på

noe, det er bare at da kan du

få lov til å påvirke hvor mye de

får lov til å trekke, da.

– Ikke hvis du nekter å snakke med

dem.

– Nei, nei.

– Ikke hvis du nekter å snakke med

dem.

Da tar de 20 prosent av bruttoinntekta,

så lenge de trenger.

– Men vet du hva?

Dette her, Nirvana-prinsippet, var det det du

kalte det?

– Ja.

– Ja, ja.

Det begynner med noe sånt som …

– Nirvana-feilslutningen egentlig.

– Ja, ja, ja.

Det begynner med noe som er kjent fra

statistisk modellering.

– Ja.

– For det er sånn at …

Der har man en sånn skikkelig tommelfingeregel som

sier at jo enklere, jo bedre.

Altså, man sier gjerne at en statistisk modell

skal være sånn parsimonious.

Jeg husker en gang en professor utfordret folk

til å finne på et norsk ord for

det.

For å foreså bare å si at den

skal være knapp.

Det synes jeg var litt bitte der, for

det var et sånn knappt ord, men …

– Men det er viktig det.

– Ja, men det er greia, ikke sant?

Når det blir komplekst, så slutter det egentlig

…

Støyen overtar for signalet på en måte.

Og sånn tror jeg det er når du

designer …

Ja, for eksempel skattesystemen er jo i våre

sammenhenger.

Skal du mekke til for mye greier, så

blir det trøbbel av det, altså.

– Ja, og det er noe å si

for, ikke sant?

Man kan være politisk uenig i det, og

det er grunnartivt ikke å mene det, men

ideen om flatskatt fra første krone.

At i Norge så er det 23 prosent

skatt fra første krone til siste krone.

Ferdig med det.

Og hvis du skal justere den, så blir

det 24 eller 22.

Men det er ikke sånn …

Når du får aksjeutbyttet, så må du gange

det med 1,7 på baksida for en

justeringsfaktor, for du skal beregne til om den

endrer seg hvert år, og så må du

ha en skattavgift.

– Skattavgift, ja, så kom på noe sånn,

herregud.

– Det er jo fullstendig målbord, ikke sant?

– Jeg tror de har gjort det fordi

det er enklere byråkratisk og budsjettmessig å bare

ha en sånn faktor som man kan justere.

– Også ganske lønnlig, sånn for inntektssiden til

det offentlige.

– Ja, altså det er resultatet for at

de vil aldri skru faktoren ned, de vil

aldri bare øke faktoren, ikke sant?

Men det er sannsynligvis lettere politisk å få

det gjennomført når du har lagd en justeringsfaktor,

i stedet for å si at vi endrer

skatteprosenten hvert år.

– Jeg tror begrunnelsen for den der multiplicatorfaktoren

er at den skal brukes til å harmonisere

utbytte på aksjer med skatt på en gjengs

inntekt.

Så ideen er at når inntektsskattssystemet forandrer seg,

så endrer det også multiplicatorfaktoren.

Så nominelt så kan det gå både opp

og ned, men skattene går stort sett opp.

– Men det er jo et artig, for

eksempel aktuelt tema for eksempel å drive og

krangle om ulike typer momsatser, for eksempel, det

er jo sånn, folk har jo gjerne lavere

moms på sitt, det de lager, eller det

de selger.

For da får de solgt mer, selvfølgelig.

– Alle på mat, tre-fjerdelde på brokkoli,

vil jeg mene.

Og så burde det være fem prosent på

stoler, men ikke på sofaer.

– Ja, ikke sant?

Nå skal vi kanskje ikke komme med gode

forslag for den typen folk, men man kunne

hatt ulike momsats for medieprodukter med og uten

redaktør.

– Det hadde vært naturlig.

– Ja, ikke sant?

– Jeg har hvertfall en pressestøttestyrk av det.

Men med tanke på det der med differensiert