Velkommen til Sidelinja-podcasten og en nyhetsrunde som er litt julenært.

Bak mikrofonene en kortklippt Trond Sørensen, en langhåret hippie Arne Eidshagen.

Og ingen ringere enn Vegard Nøtnæs!

Det får den si, Trond. Den er satt.

Vi må få litt mer fart på oss i starten her. Vi må føle energien.

Ja, men det blir fart på meg nå. Jeg sitter her med en splitter ny juleøl innkjøpt på,

det er vel ikke et offisielt tilbud, men det er hvertfall priskrig på det.

Bare en tilfeldig lav pris på øl til jul, før jul.

Jeg er jo ikke spesielt glad i juleøl, men her har du det. Man påvirker seg av priskrigen.

Men den har jo faktisk fått underbart merksomhet i presse og fjernsynsmedier,

som reklamekampanjer som hadde fungert kjempebra.

Utmerket, og når KRF bidrar til Streisand-effekten og hytter med neven over denne ukulturen

med at folk drikker alkohol som de vil selv.

Eller som de hadde gjort uansett, men at de nå slipper å betale 35 kroner i boksen,

de får den til 10 kroner mindre.

Tør vi spå KRF under sperregrensen kommende valg?

Det tør vi faktisk spå.

Jeg ville være på høy tid i hvert fall.

I likhet med Senterpartiet?

Åh, det er det.

Men nå er det litt sånn at KRF er illsinte på billig øl,

Senterpartiet er illsinte på billig ribbe,

og SV er illsinte på billig godteri.

Dette går veien.

Man får de politikerne man fortjener, er det ikke det man sier?

Jo, det er akkurat det man sier.

Jeg lurer jo på hva galt jeg har gjort.

Som vil ha alt billig.

Du har en overskrift om byrdefordeling.

Jeg så et interessant intervju,

jeg vet ikke om jeg går ut fra de fleste som hører på dette,

har hørt om The Young Turks?

Jeg har vært innom, jeg har prøvd å tilegne meg informasjon fra enkelte ganger.

Det er jo et show for de spesielt interesserte.

Ja, men jeg må innrømme, for sånn ti år siden,

så hørte jeg fast på dem.

Og ikke fordi jeg er enig med dem,

men fordi at man trenger å ha noen kilder som ikke er enige med en selv,

og jeg hadde dem som sånn der go-to.

Jeg brukte faktisk The Young Turks som kanal på valgnatta i USA,

en periode.

Og så etter hvert så begynte Cenk Uygur å bli så sur og grinte,

og skreik så fælt i studiet at jeg måtte skru av.

Han er grunnen til at jeg ikke tåler det her showet.

Han er rett og slett en ubehøvla type som bare,

han eksisterer ikke for meg.

Nei, men han har tiltrukket seg folk innimellom som har vært bedre.

Og så har noen av dem blitt veldig mye bedre,

og så har noen av dem kanskje forfalt litt igjen,

men det var min omtale av Dave Rubin som gikk fra å være

ganske typisk Turks utgave til å lukte litt på andre ting,

og snakke med andre mennesker med andre meninger.

Ja, og med noen innslag av at han var litt sånn voice of reason

innimellom når de gikk for langt på lefty greiene sine.

Men de har jo flere folk,

og Anna Kasparian er jo den som har vært med lengst,

og det er jo en fascinerende greie i Young Turks,

fordi Cenk er tyrker og har kalt det for Young Turks,

og Young Turks var den bevegelsen som endte opp med å massemorde armenere,

og Anna Kasparian er da åpenbart av armensk herkomst,

så det er jo litt sånn Stockholm-syndrom å sitte som medverd i et show

som heter The Young Turks når du er armener.

Men hun gjorde et intervju forleden dag der hun hadde et sånt mea culpa,

og hennes årsak, det som hadde vekket henne, overrasket meg litt,

fordi for en stund siden så begynte guvernøren i Texas,

for du har denne diskusjonen om innvandring i USA,

og grensestaten tar imot veldig mange av disse legale eller illegale innvandrerene,

enten er California eller New Mexico eller Texas,

og han Greg Abbott i Texas hadde da sett seg lei på at det sitter folk oppe i Chicago og New York

og mener ting om innvandringspolitikken uten å bære konsekvensene av det selv,

så han satte rett og slett i gang et statlig bussprogram

der han lastet illegale innvandrere inn i busser og kjørte dem opp til disse stedene der velgerne bodde

som mente at disse innvandrere skulle være der.

Jeg husker dette her, og det var en stor underholdning når de kjørte en buss ut på Long Island,

som tross alt er et superfint sommersted, forstattsted utenfor New York,

og det ble jo fullstendig kaos av 50 stykker.

Jeg skjønte veldig godt på en gang, litt sånn.

Ja, og jeg må jo innrømme at jeg syns det høres ut som en sånn populistisk pisse på demokratene tiltak

som jeg ikke tok veldig på alvor da det kom.

Og så sier Anna Kasparian i dette mea culpa-intervjuet at det var det som vekket henne,

at hun faktisk ble eksponert for den byrdefordelingen det da representerer og distribuerer denne byrden utover landet.

Og det syns jeg jo er interessant, for vi har jo en tidligere episode vært inne på nærvelgere og globalvelgere,

eller fjernvelgere, eller kall det hva du vil, somewheres og anywheres,

og mye av kimen til protest hos nærvelgerne er at de bærer byrdene og fjernvelgerne bærer fordelene.

De kan jobbe i Bryssel og ha kule jobber og fly rundt og ha hjemmekontor og alt det der sånn,

mens nærvelgerne har røtter i sitt community, og det fremstår som en sånn viss parallelle her.

Ja, jeg er enig. Også det er jo litt sånn, vi har jo underlige diskusjoner i vårt land også, for eksempel om innvandring.

Og i utgangspunktet så er jo en holdning som er sånn at ja, de fleste innvandrere kommer til Norge,

de kommer fordi de får jobb, eller de skal studere, eller det er kjærligheten, eller hva det skal være.

Så jeg pleier alltid å lire meg noen sånne retninger, at ja, innvandring, det er jo en vilsignelse for hvert samfunn,

for du får jo arbeidskraft, og du kan få kompetanse, og du får folk som er annerledes på et eller annet vis.

Kanskje du kan lære noe av dem, kanskje de gjør ting som andre, som nordmenn, ikke gidder å gjøre,

som for eksempel å plukke jordbær. Men så av og til da, så hender det jo at jeg får feedback av typen at

det er greit med dine innvandrere, men hva med de andre?

Og det er klart at det er en sånn, det hender nok at det dukker opp folk her som mer setter pris

på siden av det norske samfunnet, som innebærer at du kan få penger av staten.

Og det er klart at det er en brydde, og hvis du på en måte må håndtere den brydden,

så er det klart at det er noe som du kanskje ikke er like begeiste for det.

Nei, jeg skal ta det enda litt mer banalt, min tid som håndtverker,

det er ingen tvil om at for tømreren, for ventilasjonsmonitøren, for grunnarbeideren,

det var ikke noe fordel å få innvandringen, fordi det presset lønningene drastisk ned.

Og en tømrer i dag, faglært tømrer med en del års erfaring, sitter med samme lønn som en ufaglært

som jobber i butikk på 0% stilling.

Sånn, mer eller mindre.

Ja, men prent samme lønner, ikke sant?

Og så har du tross alt brukt ganske mye tid på å skolere deg,

og ta en utdanning, og ting som koster, da.

Og så blir ikke investeringen verdt noe, for det kom noen innvandrere

og tok priset ned, og lagde konkurranse i markedet.

Og det er jo ikke noe trivelige for en erhvervelger som er tømrer, er det?

Jeg hadde en opplevelse på trikken her forleden dag,

på vei hjem fra jobb.

Jeg ser jo ikke på folk, så jeg går bare og setter meg på et set

og holder på med min egen podcast-lytting, eller hva det er jeg holder på med.

Og så er det en fyr i arbeidsoverhold som er veldig aktiv og vinker til meg.

Og etter hvert så begynner jeg å skjønne at jeg skal snu meg,

og så ser jeg at dette er en fyr jeg har troffet mange ganger før.

En kompis av Peter.

Nå er det ikke så veldig nytt at du ikke er så oppmerksom,

for sist jeg traff deg så kastet jeg en hanske i bakhovedet på deg.

Da hadde dere gått forbi meg uten å hilse.

Ja, men jeg kjenner deg ikke igjen på grunn av den der stutteluggen din, Trond.

Det er bare det.

Men det satt en fyr ved siden av meg.

Han har helt like kort hår som alltid.

Kjenner han nå.

Ja, da du kastet den hansken så snur jeg meg.

Jeg kjente igjen dere begge.

Men han vinker til meg, og så kjenner du hjernen, ikke sant?

Og så spør jeg etter hvert hva det er han jobber med,

for han er jo en smart fyr og alt det der,

men han har jo en refleksgule jobb,

og han driver å støpe et eller annet opp i lia der.

Men hele poenget hans var at han skulle lære seg et nytt fag.

Kanskje det var dette.

Det driver å støpe ting eller et eller annet.

Men han hadde satt seg som mål at han skulle lære seg et nytt fag.

Og det er jo en ganske vakker ting.

Du er ute og lærer deg et håndverk.

Du kan jobbe med andre ting.

Du kan jobbe med salg eller markedsføring,

men du er ute i 12 kvm og støper ting.

Det er ikke noe.

Det er ikke bare fra en litt komfortabel indersk kontorjobb.

Nei, og det krysser det mønstre man ser i samfunnet,

for man sorterer veldig tidlig.

Noen skal på yrkesfag, noen skal på studiespesialisering,

og derfra er veiner skiltet for evig tid.

At noen vandrer litt mellom er en fin ting.

En ting er at det skaper en viss forståelse.

Det var en sånn ting som kom ut av det intervjuet på Nes

med Trond Giske her om dagen også.

At det at han hadde vært rikspolitiker,

og i bobla, og så ble sparket ut,

og plutselig så det nedenifra og utenifra,

hevdes han selv i hvert fall,

hadde gitt noen aha-opplevelser på hvor ignorerte

disse nærvelgerne var, eller følte seg.

Dette med byrdefordeling, nær- og fjernvelger,

fremstår som et betydelig tema for kommende valgkamp.

Det skal bli spennende å se hvordan det der spiller seg ut.

Det er jo tydelig at særlig Arbeiderpartiet

har jo valgt seg en veldig tøff arbeidslinjeretorikk,

som gjør det at de er jo veldig opptatt av at

alle som kan skal bidra.

Jeg ser for meg, vi snakket litt om det

før vi begynte noen opptak i dag.

Så snakket vi litt om det at plutselig nå

så kommer alle sosialdemokrater og folk fra

alle mulige bærekanter og skal gå på podcasten til Nes

i Nyheter, for nå skal plutselig alle snakke med alle.

Dette tror jeg er litt en del av den pakka der.

Sånn som Giske, han er jo på en måte litt

outsider nå, for han har ingenting å tape på

å gå dit og prate med dette.

Men jeg ser for meg at det kan bli veldig tungt

for Arbeiderpartiet, altså sentralstyret der,

å snu i sin holdning til en del ting.

Plutselig skulle du begynne å snakke med folk på golvet

og de har på en måte ikke det grunnlaget som Giske har

ved å stå utenfor.

Jeg tror at det kan bli veldig tøft for dem.

Jeg tror det blir veldig tøft for NDG.

Jeg tror heller ikke jeg har noe særlig suksess med det.

Mens FRP, de behersker det, for det har de tross alt gjort

i flere år.

Det var et veldig klart stemningsskifte

etter gamle Harris fallitt i valgkampen i USA.

Jeg tror ikke den årsaksforklaringen er riktig,

men en av de tingene som ble brakt opp veldig ofte

var at hun aldri stakk på Rogen,

gjorde den der tre timers sit-downen med Rogen.

Jeg tror det hadde vært en katastrofe for Kamala,

for jeg tror ikke hun hadde klart å føre den samtalen.

Jeg tror ikke det hadde gått et kvarter før det hadde blitt feil.

Jeg tror de gjorde riktig vurdering

i å holde Kamala Harris unna det,

men i demokratiske sirkler så var det en sånn

«Nei, vi må være mer folkelig, vi må snakke til folk der de er,

og der de lytter, ikke sant, og vi gir mening».

Så ser det ut som det nesten er en sånn full overkompensering nå.

Nes ble jo Norges største podcast,

i hvert fall sånn nyhetsbratt podcast,

ganske fort, og han får størrelser som Giske,

og masse store navn,

som finner ut at det er hos Nes

vi skal sitte og snakke om disse tingene.

Han annonserte til meg at han skulle ha Eivind Trædal på besøk,

og det er ikke folk jeg tenkte,

de ser Eivind Trædal og kan snakke sammen.

Jeg trodde jo egentlig ikke det var mulig å snakke og føre en samtale med Trædal,

men selv han beveger seg nå,

og skal på podcast med Nes.

Det har på en måte vært noe galt i verden også.

Jeg leste nylig en kronikk i Aftenposten

av en kar som er psykologistudent,

og som har innvandrer bakgrunnen,

og som kommenterte Arbeiderpartiets

tilbakegang, for ikke å si

at de ligger på sotteseng.

Han sier jo at det som er med arbeiderklassen,

er at du er jo konservativ.

Sånn at du har hatt denne

veldig,

at du har hatt noe, jeg håper å si wokeness,

men det er jo ikke akkurat det.

Det er mer at alt er pakket inn i

en type velferdsstatsløsninger,

hvor du ikke er her i eget liv.

Vi vet hva som er best for deg.

På et tidspunkt så er det sånn at folk slutter

å like det.

Det var sikkert lett å se lett i krigen,

hvor du hadde en følelse av at her er det

ordentlige behov som skal dekkes,

men nå er det mer sånn at du leter nesten

etter behov som skal dekkes.

Dette er litt som,

jeg diskuterte dette litt med en kommende gjest,

hvis du driver,

hva enn du driver med, interesseforening,

politisk parti eller hva det er,

så har du noen mål.

Hvis du driver antirasistisk senter,

og så kommer du til mål,

tror du da svaret blir,

vet du hva, vi har nådd det vi skal,

vi legger det.

Da finner du en ny mål.

Du lager deg nye saker.

Dette kan man på mange måter si fri ha gjort.

Jeg tror politiske partier også gjør den der.

Når man når målet,

så må man finne en ny mål for å få mening.

Alternativet er på en måte

å legge ned butikken.

Det er ikke så interessant å legge ned butikken.

Du kan se på dette litt som en markedsgreie,

hvis du driver et forretning,

og du ikke tilpasser deg markedet

og konkurransen, så blir du kodak.

Man kan nesten begynne å lure på

hvis nå politikere i Norge

ble fornuftige folk over natten,

så hva skulle vi gjort med den podcasten?

Vi måtte jo ha funnet på noe annet å gjøre.

Vi måtte ha sunget og danset,

snakket om analysert viner.

Da tror jeg kanskje jeg bare leper tilbake

og har drukket vin i form av champagne.

Men det jeg opplever som det store skiftet,

bare sånn, la meg kalle det

emosjonellt for å være litt vag,

er at for et år siden

så var Joe Rogan og Nes,

for den del,

Wolfgang W. i en viss grad,

var spedalske.

I eleverte lag så snakket du ikke

med disse folkene.

Hvis vi ser litt tilbake,

det er noen fra venstre siden

som har beveget seg inntil seg.

Vedum var faktisk en tur på Wolfgang

og det samme med Mimir Kristiansson.

Han tok seg mer enn en tur innom

for å slå i en bratt her.

Det var veldig verdt å lytte til

alle hans besøk hos Wolfgang.

Men det var litt sånn spedalsk.

Det minner meg litt om

en professor, en kanalisk professor,

Gad Saad.

Dere kjenner sikkert til ham.

Jeg er ikke helt sikker på det.

Det er noe evolutionspsykologi

han driver med vel.

Jeg tror det stemmer.

Jeg tror kanskje litt av det samme

vi har sett i Norge,

som det han ble utsatt for

da han byttet universitet for noen år siden.

Han fikk veldig fort besøk på kontoret

og sa, du driver og flyr på

Joe Rogan og snakker om

forskninga og boka di.

Det driver vi ikke med.

Det var ikke greit.

Det er da mye bedre om

jeg kan sitte og dele av min kunnskap

for noen millioner av mennesker

enn at jeg skal skrive en oppgave,

et papir som

30 mennesker på verdensbasis leser.

Det har ingenting for seg.

Man kan ikke snakke med sånne folk.

Det gjenspeiles også i den

forrakten for

Jordan Peterson, som

jeg ikke er noe kjempestore fan av,

men det skal jo ikke stikkes under

en stole at han har hatt

en del viktige poenger og

ikke minst en del veldig gode

debatter som er verdt å få med seg

fordi det avslør en del av disse.

Man går liksom i en sånn der

boble

og aksepterer

en del sånne vedtatte

sannheter som er der

helt til noen formulerer og

krystalliserer hva som er feil med dem

og så lukker du plutselig opp

den boksen. Det er en ganske viktig funksjon.

Jeg har merket meg følgende.

Giske, siterte

Jordan Peterson hos Nes, da

tatte jeg faktisk nesten gjennom bilsetta

fordi det var som ikke

jeg så ikke for meg at dette er noe han

men dette har han nytt til.

Men jeg tror det er så typisk for det skiftet

du har sett i Arbeiderpartiets retorikk

og så de skal

ta de konservative

velgerne, de skal ta den konservative

arbeiderklassen. De velgerne skal

de ha tilbake.

Så Arbeiderpartiet

er ikke til å kjenne igjen.

Det er ytterkant

Arbeiderpartiet for det er ikke

nestleder og leder

du finner.

Kanskje ikke Hadia Tajik som hadde satt i gang

å sitere Jordan Peterson.

Nei, men hvis Arbeiderpartiet

skulle gjøre seg selv en tjeneste

så hvis de klarte å

frastøte seg sin egen

partiledelse og vinne

tilbake de velgerne de egentlig levde av

så tror jeg jo partiet hadde gjort det

betydelig bedre enn de gjør det nå.

Fordi det er ganske trangt

i det rommet der de skal konkurrere med MDG

og Venstre om Brysseljobber.

Det stemmer jo det. Men jeg

trodde ikke AP-folk siktet

etter Brysseljobber. Jeg trodde de siktet

etter toppjobber i FN når de var ferdige.

Det er jo åpenbart

hvor Barton skal.

Ja, på

Søpledinga.

Et annet navn for FN er det du sier?

Når du sier det

så kan det være synonymer,

men jeg klarer ikke

å si at Barton

kommer til å få noen posisjoner

når han er ferdig, for han har jo på en måte gått på

tvers alle mulige vestlige land over

så mange måneder og

hele hans periode nå at jeg tror

han blir bare så

når noen greier at han er ferdig

til å møte snuser.

Det er litt uforberedt å kommentere,

men det jeg har fått med meg så er jo

at norsk utenrikspolitikk har jo egentlig

antatt ut nye former

og så har man fått ut nye gode

venner.

Vi er veldig på linje med Russland

og Iran og

Nordkorea.

Det er et sånt ting.

Det er liksom

det kom blant annet

nå er vi jo nede på Israel og Midtøsten

og så har man lagt seg på linje med disse landene

framfor noe som helst

annet vestlig land, og visst nok så

har det blitt noe til å lure, for noen fortalte

at hvis Norge

hvis betydningsfulle

Norge la seg på linje

og for eksempel kom en våpen

og ville ha våpenembargo for Israel

da ville Frankrike følge etter.

Der tok de fryktelig feil.

Men det er en sånn

de har helt klart lagt

om norsk utenrikspolitikk og det er et

brudd med hva man tidligere har

sagt og erklært og

proklamert at det er norsk utenrikspolitikk

for eksempel det å

anerkjenne en stat

er en anerkjennelse

av faktum.

Det er ikke ønsketenkning om at det skal bli en

stat eller et eller annet sånt, og så har man bare

kastet det på båten og sagt, oi, nå anerkjenner

vi Palestina. Fordi

du skal ikke ha mye vragnevilje

for å tolke at det som skulle til

for å bli anerkjent som egen stat

var at de gjennomførte terrorangreppet

7. oktober. – Nei, det er veien.

– Og det er liksom,

det fremstår så

ugjennomtenkt. – Det er,

altså, nei,

som sagt utenrikspolitikk

på,

når man holder parallellen til

ganske totalitære

stater, det burde du vel klare å styre

unna. – Og så er det det der,

ikke sant, jeg har hatt,

jeg skal ikke si at jeg identifiserer

meg med Norge sånn med hud og

hår, men av og til blir du

pinlig berørt over ting

norske politikere gjør på verdensscenen,

ikke sant, som nordmann. – Det

følger meg. – Og jeg kan,

jeg kommer på

4-5 saker.

En var

Jaglands kryping for Obama da de

delte ut fredsprisen til Obama,

etter at han hadde sittet i

en halv dag som president.

– Og Børge Brende da. – Og Børge Brende

som kryper for Kina. Å fy ti

helvete.

Og Jonas Gahr Støre

som utenriksminister under karikaturstriden.

– Det var pokkerpinlig altså.

– Fæle greier. Og dette

greien som partiet holder på med nå

med å anerkjenne Hamas

nesten. – Ja, altså.

– Det er jo ikke det han gjør,

men for alle praktiske følgmål så er det...

– Men henger det ikke egentlig på greip? Vi hadde

en annen minister som fløy Taliban

til Norge for å holde samtaler med

det. For Taliban-terrorister,

de kommer, de flyr

vi på privatfly til Norge, mens vi skal

arrestere Netanyahu.

– Anniken Høytfelt.

– Det er bare naiviteten

når du ser til å snakke sånn.

– Jeg fikk litt lyst til å finne et lydklipp av

god gamle Berntsen

om Høytfelt, men vi skal kanskje la det her.

– Ja, ja.

Det var ikke nødvendigvis rimelig av Berntsen

heller, så det var en ting jeg kanskje ikke

vil legge mye vekt på.

Men...

– Det er puss og skille da.

Også hvordan man,

hvor man, la oss si fra

Arbeiderpartiets side,

i innerrikspolitikken er man godt tydelig

til høyre, men i utenrikspolitikken

har det skjedd noe. Man har

mye mer radikal...

– Er man redd for å miste velgere til SV

og Rødt eller noe sånt nå?

– Jeg tror de må være redde. Jeg tror det er full

panikk der. De vil prøve å ta tilbake

velgere både

til høyre og til venstre,

og i øst og vest.

Men de er så

naive på et vis.

Fordi man kunne jo tenke seg

at hvis du var en veldig pragmatisk

politiker, så tenker du at

kanskje jeg ikke skal bruke opp kapitalen min på

utenrikspolitikken nå, når jeg sliter sånn

innerrikspolitisk. Jeg sier ikke at det er riktig ting

å gjøre, men

hvis de hadde vært mer strategiske,

det hadde kanskje vært dritig å gjøre kontroversielle ting

utenriks, og så hadde de

fokusert på, jeg vet ikke hva, strømstøtt

og...

Jeg tror at ideen

er at dette er flertallet

av våre potensielle velgere enige.

Rett og slett.

Jeg tror

hele det partiet, det er det

preget av panikk og mangler den ledelseomdagen.

Størrelseposisjonen er så

svekket at han klarer på en måte ikke å holde

i øynene rett og slett.

Måtte han sitte i 100 år.

Der var vi på skål!

Skål!

Arbeiderpartiet,

norsk partipolitikks

måke.

Skål! Skål! Skål!

Skål!

Det var en gammel låt av Ole Paus,

det er en jeg glemte.

Det var Ole Børhusen.

Og Børhusen og Måkene.

Det var jo bare Børhusen som...

Uansett så er den...

Jeg hater måker.

Kanskje de begynner å spille

av den i stedet for

internasjonalen når de åpner

Arbeiderpartiets landsmøte?

Nei, altså...

La oss håpe at det ikke tar mange år

før det ikke er noen musikk ved åpningen av landsmøtet.

At de bare... Hvordan faen

skal vi overleve som parti når vi nå sliter

med den lille sperregrensen som vi innførte?

Men seriøst,

hvis vi tenker tilbake

da Stoltenberg satt der,

på en måte så var han

også en sånn privilegiert fyr

som Støre det er.

På en måte så kunne det være argumentert for at han var

like målplassert som leder i Arbeiderpartiet,

men han hadde

både litt ågnerekken og han hadde

troverdighet i politikken sin.

Ja, og

til forskjell fra Støre så var han en kompetent

fyr. Jeg mener sånn,

Støre er åpenbart

intelligent, men han

forstår ikke hvordan han skal

drifte et land

og lede et lag og alle disse greiene

er sånn. Bare vil seg

ikke. Det jeg ikke skjønner

med Støre, hans første

inntredning i regjeringen, da var han helseminister,

ikke sant?

Han begynte vel som utenriksminister og så tok

han helseposten senere, tror jeg.

Han kom inn,

når han begynte i sin første post,

så var han litt sånn

untouchable, for han ville ikke

ha stålkontroll på det han dreier med.

Det var liksom, du skjønte

at gud, pressen kan ikke

prøve å kritisere.

Han for han visste hva han dreier med.

Og så

var vel det at han byttet post

til å bli helseminister, og derifra

mannen bare kollapset

i alle roller, var fullstendig

utenfor.

Nå vet jeg ikke om han...

Før var han konsistent

i meninger, og det

var en tråd i tingene, og jeg er uenig med han,

men det var en tråd

og den hang sammen.

Nå er Jonas Gaard og Støre, det er jo

tre personer pluss alle deres

skygger, altså det er jo ingen

som helst

sammenhører med noen ting.

Han var jo super Jonas da han var utenriksminister,

fordi han var virkelig

internasjonalt utdannet ved eliteuniversiteter

i Frankrike, og

bare visste alt, ikke sant?

Og så kommer den der karikaturstriden,

som han fremstår

helt super klønt i,

i motsetning til hvordan Danmark

reagerte, for eksempel.

Som bare var en kort, i Danmark

har vi ytringsfrihet, punktum.

Et annet tidspunkt hvor han

fremstod veldig, det var jo når han

på og etter TV-intervju ble spurt

om han hadde hatt samtaler

med Hamas.

Når

journalisten da liksom, han svarer nei,

og journalisten følger opp med å si

i følge, og så invester han til lederen

leder i Hamas, så har dere snakket sammen

og så ber han liksom, kan vi

starte intervjuet på nytt? Bare

klipp det da, begynner liksom å kommandere

journalisten til å fjerne

klipp, fordi at han kommer så dårlig ut

fordi han akkurat har sittet så løyt.

Det er døvvittig akkurat det klippet, altså.

Ja, det er døvvittig, men for meg

så var det sånn, det forteller meg alt om din karakter.

Ja, og det er en sånn

maktaruganse i det, fordi den offisielle

versjonen er jo at vi ikke har snakket med dem, så det er

egentlig sant nok, det er forbermen.

Ja. Men det er bare det at

det er bermen som bestemmer hvem du skal snakke med, for du er

utenriksminister for bermen, sorry.

Og når du da gjør det

likevel, så må du faktisk

stå foran for dem. Dere vet jo hva Machiavelli sier.

Han sier at for bermen,

eller pøbelen, vil alltid la seg bedre av

skinnet, og i hele verden finnes det

ikke annet enn pøbel.

Nei, altså, det jeg tenker da,

det han burde svart

var at, ja,

det stemmer at vi har hatt

noen samtaler per telefon.

Vi har prøvd å holde det

på litt lavt nivå, og derfor

så hadde jeg heller ikke ville si noe om det.

Så hadde det på, men hvis

nå han bekrefter det, så

stemmer det. Og så hadde han

hvertfall innrømmet at jeg er løy, men jeg har

fortalt hvorfor jeg har kommet med

en, jeg gjorde det av en grunn.

Dette er noe jeg ikke ville.

For åpen mikrofon skal du si at

jeg kom til å si det på galt måte.

Ikke sånn til å si at jeg mente å si noe annet.

Men når du i stedet sier, ta klipp vekk det der, gutta.

Så kan jeg bare fremstå litt bedre.

Og så kan vi vel også poengtere

at denne organisasjonen han

hadde samtale med var de som gjennomførte

7. oktober noen år senere.

Så vurderingsevnen

står til stryk.

Men det er jo en sånn gjennomgående for

utenrikspolitisk vurderingsevne hos Arbeiderpartiet.

I en henvisning til hvitfelt.

Og Føyre, der krypingen

for Kina er altså helt

horribel.

Hva skal

kineserne gjøre da?

Hvis vi hadde sagt, screw you,

så mye fisk sender vi ikke til Kina.

Og på et eller annet tidspunkt

så hadde kineserne sagt, vet du hva, vi vil gjerne ha mat.

Jeg tenker det er så enkelt.

Ja, men ikke sant?

Det er ikke et pragmatisk spørsmål.

Det er om du skal kaste

Taiwan og Ugurne

under bussen fordi at

kommunistpartiet i Kina har stor etær.

Ja, har du i prinsipper, eller har du ikke?

Ja, og det er så enkelt.

Og så har du en utenriksminister som bruker

hele sin periode på å krype på

kinesiske tepper. Det er

altså så flaut.

Det er hans virke som utenriksminister

å holde på med det svineriet der.

Og fremdeles kryper

enda alle

norske utenriksboliger, et Kina ja,

et Kina ja.

Kjøper dere et set med baller,

så går dere ned og sier, vet du hva, nå anerkjenner vi

Taiwan som en egen stat.

Hva resten av dere velger å gjøre i FN

det har ikke vi tenkt å blanse opp i, men vet du hva,

Taiwan er en egen land.

Hadde det vært opp til meg, så synes jeg jo

at vår venn Milais

tilærming er

egentlig helt ok.

Jeg snakker ikke med kommunister.

Og så gjør han det likevel,

men han setter i hvert fall en ganske tydelig

standard for hva som er akseptabelt

å forholde seg til, og hva som ikke er det.

Taiwan er akseptabelt å forholde seg til.

Kommunistpartiet i Kina er det ikke.

Ferdig.

Og så er det kanskje ikke et veldig praktisk

ståsted, men faen heller,

vi må som internasjonalt samfunn

begynne å sette ned foten for disse

rasshøla. Ja, men her er greia.

Milais gjør det.

Han gjør akkurat det som vi

tenker at det er rett å gjøre.

Tror dere at argentinske

økonomi og samfunn kommer til å

lide noe synlig tap av det?

Jeg tviler sterkt.

Jeg tror

skyldet egentlig går på politikken

i det.

Det er jo tydelig nå at Milais har lagt opp

den greia at han sier at det er som å gjøre business

i Kina, altså om argentinske

næringsliv gjør det.

Sett i gang, men vil han ha noe med

de drittsektorer? Nei.

Det er en fer greie.

Og det er vanskelig

fra vårt ståsted å argumentere for

handelsboykotter og den type ting, for det er ikke

et politisk spørsmål for oss

i hvert fall. Men

det der å rulle

ut en rød løpern for

diktatorer fra kommunistpartiet

i Kina, som

pinlig nok

stortingspresidenten gjorde

for en del år siden og sendte

Dalai Lama inn bakveien i stedet.

Og han var jo til og med

formand av Tibet-kommiteen på Stortinget.

Ja, altså at man har

en egen Tibet-kommitee er jo sånn

jo, men jeg mener

dette er Ole Mick Thomasen.

Mannen som var ansvarlig

for den der fordømte stortingsgarasjen.

Og så bor jo gode venner

i Høyre, ja.

Litt blå.

Jeg vet ikke om han

er ute av Stortinget nå, eller hva som er greia,

men av

mange Høyre-folk som ikke

fortjener lagt ansvar eller

respekt.

Sånn jeg i hvert fall, og jeg tror ikke han sitter der nå,

eller jeg tror ikke han måtte på en måte

forlate hele skipet etter

den garasjeskandalen.

Jeg vet ikke om de er ferdige med å bygge den garasjen enda.

Nei, jeg vet ikke.

Jeg skrev en artikkel om det på

Liberalerne

flere år siden, og da fikk jeg faktisk

påpakning fra

Stortingets administrasjon om at han skrev

et eller annet feil om at det var

ikke bare garasje, det var også et stort

underjordisk anlegg, og det var mye mer enn en garasje.

Det stemmer, det blir ofte fremstilt

som en slags

dårlig skjult hemmelighet, at det er ikke

bare en garasje, men det er også en slags fluktrute

hvor stortingsrepresentantene

kan løpe i en underjordisk gang og komme ut

fra korsets festning.

Men det er jo som når

nordmenn hører om utlendinger som har snakket

om oss. Jeg ble veldig stolt

og glad da Stortinget tok kontakt og sa at artiklen

inneholder en feil.

Det er rett i toppen.

Takk skal dere ha for at dere, men

kunne dere være så snille og gjøre dette i all

offentlighet.

Twitte gjerne fra Stortingets egen Twitter-konto.

Ja, men det blir ikke noe å utenpå det her

før det begynner

å bli litt knapphet,

sånn som det er nå.

Detter det å stave

penger inn på oljefondene, så politikerne

har et litt større budsjett

hvert eneste år.

Et hvert problem virker litt

mindre hvis du kaster

penger på det.

Tilleggende til oljefondet,

de blir mindre etter hvert

og lønnskostene kommer til å

øke i offentlig sektor.

Om få år kan budsjettbalansen

komme til å være en god del

tøffere enn hva den er nå,

og da tror jeg på en måte at denne debatten

om prioriteringen kommer til

å komme på bordet.

Det er jo veldig tydelig at

de med, ja, man kan jo kalle det

på den ene siden rasjonelle evner,

på den andre

populistisk teft.

Men Ola Borten Moe

og Trond Giske snakker jo begge

om det helt absurde

regjeringsbygget,

om disse megalomane prosjektene som

politikerne setter i gang, hvor ansvaret

pulveriseres, og vi kan

ikke holde på sånn.

Dette her gjorde jo VDM også helt i starten av

sin posisjon som

finansminister, så var han jo en tur innom

og så snakket han om at

dette måtte gjøre noe med.

Hvis man skal snakke om pinlige

tilbaketrekninger, så må jo VDMs

posisjon i regjeringskvartalssaken

være

noe av det pinligste vi har sett.

Kanskje

slutt opp fem.

Men det har jo fortsatt det gode

å manifestere seg i oppslutningen

til Senterpartiet, for 3,8%

er alt for høyt for det partiet.

Det er det.

Vi kjører jo

kampanjen mot Høyre.

Det kan

se ut med tanke på at

Arbeiderpartiet har 14,

og Senterpartiet har 3,8%.

Når vi snakker

om ikke stemme Høyre, så betyr ikke

det gå til Arbeiderpartiet og

Senterpartiet, folkens. Det kan se litt sånn

ut med så høy oppslutning som de har nå.

Her følte jeg at det var

bare i rettesett å være lyttre.

Det er bedre å sitte hjemme enn å stemme på Høyre.

Det er verre

å stemme Arbeiderpartiet

eller å stemme på noen av

Stortingspartiene, egentlig. Dropp det.

Send det signalet om at disse

folka, deres tid er forbi.

Sier vi at det ikke var tydelig?

Tilbake til

ting som er litt pinlig.

Nå hadde jeg tatt sjekk ut av

Rikspolitikken, men på vei ut

så passet hun på å si at

vi må passe på å ikke bruke

for mye oljepiller.

Jeg så dette.

Det kom hun på nå.

Herregud.

Det er så sprøtt.

Det er så skamløst.

Alle politikere

er veldig gode til å fortelle og si

sånne ting etter at de har på en måte forlatt

hele skuta. Men hun gjør

det på vei ut døra.

Skammen på dem.

Det er så

skammelig. Dette er som å krabbe

ut fra puben fordi du er så full at du ikke kan

stå på beina og så roper du inn

Ikke drikk for mye da, folkens.

Barregninger, han blir for stor.

Pinlig.

Og så er det selvfølgelig den der ironien i hele situasjonen

at hadde jeg

Trønderske vennene er på vei ut.

Stør er åpenbart på vei ut.

Dessverre alt for tidlig.

Vi vil jo gjerne ha dem i 100 år.

Men

Trønderske vennene

er på vei inn.

Vi hadde jo

en liten spådom, men for noen episode

siden har vi modifisert svinn på det.

Blir Giske statsminister

eller ikke?

Jeg tror fortsatt han blir det.

Jeg tror ikke det står på Giske

men det står på Arbeiderpartiet.

De ser jo ikke ut til å kunne produsere en statsminister

lenger.

Arbeiderpartiet under 10% kan nok finne på

og lure på om ikke Giske kunne bli det.

Partileder kanskje?

Hvis jeg skal være litt kynisk, så skal jeg si at

jeg tror Giske.

Jeg har akkurat gjort

et dobbelt C-moment

for å redde min politiske karriere.

Jeg har gjort det veldig bra.

Vil du da kaste hele den karrieren

på bålet ved å overta et parti

som kanskje ikke har

mer enn 9-10%

oppslutning på målingene

rett før et valg?

Da må han faktisk bære ansvar

for et dårlig valgresultat.

Og det...

Men du vet jo, kanskje det

kommer til å spille seg greit ut for Giske

for Støre han har jo ikke lyst til å gå nå

for da er han presset ut.

Så de må liksom kjøre

et sånt scenario hvor de sier at

ja, ok, det gikk dårlig til valget

kanskje vi skal prøve med nye krefter

og sånn, og så går Støre

av med egne i påhold

og så klapper alle, og så ligger

veien kanskje litt mer åpnet for Giske litt sånn etterpå.

Mine 5 cent er at

Tonje Brønna tar over som

partileder, så er hun partileder

og så kommer da Giske inn

som nestleder.

Hun lemper jo til da.

Og så når valget er over

så har jo ikke Arbeiderpartiet

noen statsminister lenger, det skal vel mye til

at de er det største

ledende partiet etter neste valg.

Det er jo ikke siden Bonevik at et sånt

ensifra parti har

hatt statsminister. Nei, og

der tror jeg mange

lærte av Bonevik, spesielt de

i Høyre.

Du tror det er helt sikkert.

Men ikke sant, sånn leser man Støres

personlighet

så langt, så tror jeg ikke han kommer til å gå av

før han blir gått av.

Og det

tror jeg kanskje kan finne på å være

helt frem til valget.

Jeg tror han går etter valget.

Jeg tror Støre skal

ha tapet etter valget med

8,4 prosent for Arbeiderpartiet.

Og så skal tilfeldigvis

SV være litt større enn Arbeiderpartiet.

Her har jeg et ønske.

Et dypt og inni

ønske om at de lager en sesong

til av partiet