Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de som lurer på hva venstresiden skal

mene om toll i år.

Rundt bordet i dag, tollbetjent Sørensen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, det har...

Trump er ordentlig sint.

Han er irritert.

Han har ikke hørt det alle vet, nemlig

at toll er tull.

Nei, så når Høyesterett sa at, vet du

hva, disse tollgreiene du driver med nå,

det har du ikke lov til.

Da blir han ordentlig formannet.

Ja, han har veldig...

Mer eller mindre kalt en del av disse

landsforræddere.

Ja, til og med dommerne han har utnevnt

selv, blant annet hun Amy Coney Barrett, som

var satan selv ifølge norske medier.

Hun har rett og slett tatt en prinsipiell

holdning til at det er ulike roller i

amerikansk styresett.

Jeg hørte for, det begynner å bli en

stund siden nå, en podcast hvor hun var

gjest.

Det var vel Mary Weiss som gjorde denne.

Hun er virkelig reflektert.

Ja, og hun har alt det norske medier

beskrev henne til å ikke være.

Yes.

Og det som vel blir bemerket fra Høyesterett

er at Trump har påtatt seg rollen som

både president og finansminister og kongress i ett.

Og det er ganske begrenset adgang til å

skalte og valte med tolllovgivning, uten at

du har vektige grunner for det.

Og de vektige grunnene man har, det går

på...

Ja, det er sånn krise, krig, urettferdig handelspraksis.

Et virkemiddel for presidenten for å gjøre noe

på kort sikt til kongressen får summe seg

og gjort noe på lang sikt.

Ja, og dette her har jo vært et

problem som bare har vokst og vokst og

vokst gjennom mange presidenter.

Mer og mer har blitt avgjort i executive

branch, som de så fint kaller det i

i Det hvite hus, i stedet for i lovgivende.

Og nå fant de plutselig ut at noen

tydeligvis gikk for langt, så da sa de

stopp.

Ja, det har for så vidt skjedd noen

ganger før.

Det som har vært å merke i seg,

det er at i den dommen her, så

er flertallet enige at han ikke har lov

til dette her, men flertallet er også uenige

i begrunnelsen.

Ja, det er det.

Og det er jo en stadig mer politisert

Høyesterett, så det ene mindretallet i flertallet, som

er de såkalt liberale dommerne, altså de som

er utpekt av demokrater, kritiserer flertallet for å

være litt wishy-washy på, eller sitt medflertall

i dommen mot Trump for å være litt

wishy-washy på begrunnelsen.

Det er jo flere og flere av dommerne

som skriver hver sin mening med dette, utenfor

å holde på å si i dommen, hvor

de gir sin personlige take på det.

Og sånn som Justice Elena Kagan.

Hun synes jo egentlig at i utgangspunktet burde

man jo ikke ha så mye begrensninger på

hva man kan gjøre i Det hvite hus,

men ikke dette.

Kagan er demokrat.

Hun er det vi kaller en liberal dommer,

det vil si at hun tolker loven i

sin tid.

Mens på den andre siden, blant de som

da var mindretall, de mente jo at mer

eller mindre så har kongressen avstått fra å

drive med dette, og gitt denne makten til

det hvite hus, og den har de.

Vært kritisert i generasjoner, denne maktavståelsen fra kongressen

til presidenten, men det har jo da vært

slik ved hvert valg, at den sittende presidenten

har syntes at det er veldig gøy med

makt, og det har jo gjerne det flertallet

som har fulgt med denne presidenten inne i

kongressen.

Og når det er vi demokrater som har

flertall, så er det jo ikke noe gøy

å begrense makten, og det samme viser seg

i et hvert tilfelle når republikanerne sitter med

makten.

Og dermed så blir det, hva det man

sier, det er en venstre støvel og en

høyre støvel som marsjerer taktfast fremover mot akkurat

det samme autokratiet.

Ja, men det er veldig rart å høre

på, og så skal det sies at, nå

har jeg jo sittet og hørt på Høyre

Radikal podcast, amerikansk sånn, men der er det

liksom, yes, dette var den rette dommen.

Sånn, det er helt riktig.

Her tar de dommerne jeg vanligvis liker feil.

Så dette er ikke noe sånn veldig høyre

venstre i den politiske leierne?

Nei, og hvem vet, det er jo ikke

helt til å kjenne igjen denne politiske landskapet

i USA nå.

Men det finnes en del prinsipielle tenkninger på

amerikansk høyreside, fortsatt.

Stadig mer i landflyktighet, dessverre.

Men ja, det er jo også i uttakt

med mye av resten av verden, som ikke

synes det er noe gøy å ødelegge den

globale frihandelsverdensorden som vi har hatt.

Der kan vi vel slutte oss til å

rekne at det beste hadde vært ingen toll

og frihandel, men slik er det ikke.

Så det Trump responderte med da han tapte

i Høyesterett, fordi Trump var jo ute med

disse differensierte tollsatsene for alle mulige land.

Høyesterett har nå sagt at det er ulovlig,

det kan du ikke gjøre.

Så da har han gått til et annet

juridisk grunnlag og innført en generell toll mot

alle.

Hva var det for noe?

På lørdag formiddag var det 10 prosent, og

på lørdag ettermiddag ble det plutselig 15 prosent.

Det føles som han slår litt terning.

Nei, den terningen lander ikke helt riktig.

La meg slå den på nytt.

Ja, det var 15, det er helt bra.

Det er på tvers av handelsavtaler han faktisk

har inngått med land som Argentina og Japan,

og hva det nå er for noe.

Det betyr ikke det egentlig, da begynner jo

dette å bli en sak for WTO også.

Men det er spørsmål.

Det er jo en organisasjon som ...

Det er liksom en litt kardemommeby-organisasjon, for

det er ingenting å legge bak det, det

er liksom ingen makt.

Nei, jeg tror de var litt avhengige av

at den største hvalen i dammen er med

på notene, og det er den ikke lenger.

Så den vet hvordan dette lander.

Jeg synes det er veldig rart at de

ikke kan klare å komme frem til noe

i kongressen og WTO.

Her er det mulighet for å få enighet

langt over skillelinjene, og da burde man jo

bare få det.

Man skulle tro det var mulig, men kongressen

i USA er en sånn sjelden dysfunksjonell institusjon,

altså.

Veldig rart, for du har jo både i

begge husene, så har du folk der veldig

tilhengere av frihandelen, og de utgjør langt mer

enn halvparten av de som er der.

Men man trodde Arbeiderpartiet og Høyre hadde partipisk.

I USA, der har de partipistol.

Ja, det er kostbart å gå mot sittende

administrasjon og bære for hver presidentperiode som går,

fordi ingen av partiene er villige til å

faktisk redusere presidentens makt.

Men dette fører jo til en del reaksjoner

internasjonalt.

Argentina, Kolumbia og Australia var de som hadde

kommet godt ut av første fasen av handelskrigen,

fordi de hadde fått den lave satsen på

10 %, og de får da nå 15,

så de har jo gått i tenkeboksen.

Handelsministeren i Australia, Don Farrell, gir uttrykk for

Australias tro på fri og rettferdig handel.

Slutt å snakke om rettferdig.

Så høres du så mye mer forluftig ut.

Ja, det kan du si.

Men det varsles fra Australia at nå skal

man inn og se på alle mulige virkemidler

for å få stabilisert situasjonen og muligens gjøre

mottiltak, men den kjedeeffekten som Trump har satt

i gang her er altså så kontraproduktiv, og

tåpelig at det er vanskelig å få hodet

rundt, og at dette er en nominelt høyresidepresident.

Nei, dette forteller at han sitter et eller

annet sted i ytre sentrum.

Amerikansk ytre sentrum.

Amerikansk ytre sentrum, viktig nok, men det er

ytre sentrum allikevel, også bare på en annen

målstokk.

Nei, hvem vet hvordan dette lander, men det

har jo vært gledelig å se at det

er en veldig stor andel av norsk ytre

sentrum som nå er veldig opptatt av frihandel.

Ja, det er veldig positivt.

Også finnes det jo de i Norge også

som bruker på en måte de samme argumentene

som Trump gjør for å innføre den tollen

han hadde innført.

Det er dette med handelsbalanse, for det er

jo kjempeviktig greier.

Yes.

Jeg har lyst til å poengtere at jeg

har et kjempehandelsunderskudd med både pubben jeg var

på i går, Rema 1000 og…

Swedish Match.

Ja, spesielt Swedish Match.

Jeg har et handelsunderskudd med veldig mange, også

har jeg et handelsoverskudd med min arbeidsgiver.

Og da går jeg i pluss.

Det å ha et handelsoverskudd, det er kontra

underskudd over en eller annen tilfeldig landegrense.

Det er egentlig helt uvesentlig, ikke sant?

Ja, også er USA i den privilegierte posisjonen

at de kan ha vedvarende handelsunderskudd med flere

enn de har handelsoverskudd med.

Fordi verdens etterspørsel etter sedler med påtrykt hode

av Washington er større enn…

Man får veldig mye gratis varer fra resten

av verden.

Ja, men det kan jeg på en måte

argumentere og se argumentet fra andre siden og

si at ja, men det er noe vi

vil vekk fra, for det er risiko, ikke

sant?

Den dagen folk sier at hvis du ikke

orker på USA lenger, så får du kanskje

mista deg selv.

Men det har også vært et vanvittig privilegium

i hele etterkrisen, egentlig i hele Bretton Woods

-perioden, altså fra 2.

verdenskrig.

Utfordringen er at de har misbrukt det.

Det har de.

Og dermed så har de endt opp med

en voldsom statsgjeld.

Og så er det vel egentlig, tror jeg,

i Trumps hodet, det han prøver å komme

til livs ved å begynne å kunne med

frihandelen.

Og så tror jeg det krever mental gymnastikk

som er ganske utafor og mye økonomisk teori

som ikke stemmer.

Ja, og så er det et sånt vesentlig

poeng med USA, som er at vi har

jo alltid hørt her i Norge at vi

er en liten og åpen økonomi, som betyr

at en veldig stor del av våre næringsvirksomheter

er eksportrettet, olje åpenbart, men også fisk og

mye annet.

Aluminium, ja, det er størknet energi rett og

slett, ikke sant?

Vi sender det ut, og det er handelsaktivitet

som holder kjelen i gang her.

USA er ikke sånn i det hele tatt,

en veldig relativt sett liten andel av økonomien

som er eksportrettet, de er lite avhengig av

det.

De har nytt godt av å importere store

mengder billige kinesiske produkter og sånn, men de

er et kontinent, og de er relativt selvforsynt,

har gode interne forsynningslinjer, det er billig å

transportere ting i USA.

Så de er jo i den situasjonen at

de negative effektene av å kødde med frihandelsstrukturen

i verden er nominelt sett litt mindre for

USA enn det er for mange andre land,

og det gjør jo også at du kan

gjøre dummere ting uten å merke så mye

til det, i samme grad.

Hadde vi gjort de samme tingene i Norge?

Ja, da hadde vi vært bøttføkt.

Det hadde vært å trekke av begge fotkanonene

samtidig, uten videre.

Norge innfører 5% toll på all import

til Norge, og da er Norge skutt i

filler, ikke sant?

Vi klarer å overleve med å ha masse

toll på mat, det overlever vi med, men

hvis vi begynner å sette importtoll på alt

mulig annet rart, så går det fort dårlig.

Vi får se om vi klarer å komme

til et fornuftig handelssystem som kan virke som

vi må bli ferdig med tre år til

med Trump først.

Jeg tenker at tre år til med Trump,

så kan det hende Rødt begynner å gå

på barrikadene for frikapitalisme.

Det er jo sjeldent fokuserende å ha en

en felles fiende, ikke sant?

Men så blir det mye rart med denne

felles fienden, for plutselig så sitter du der

sånn, du er grønlending, og har ant

fred og ingen fare, plutselig så er det

et svært naboland som skal erobre deg ved

militærmakt om nødvendig.

Det kommer overraskende på, for du har jo

til og med alliert med denne makten.

Det føles veldig rart.

Og etter at du liksom har vært igjennom

en runde med sånne trusler, så er den

neste truslen at de skal sende deg et

sykehusskip.

Ja, men det var jo hyggelig.

Det er sånn, jeg har ikke bedt om

det, jeg trenger det ikke, hva faen er

det du holder på med liksom?

Og det er jo egentlig så langt jeg

kan forstå, ingen andre som skjønner heller.

Men Trump skal nå sende et sykehusskip til

Grønland.

Er det et plaster på sår i unnskyld?

Nei, det er det ikke.

Jeg tror mellom linjene at det han prøver

å si, er at de er så nødstilte

der oppe på Grønland, at her kommer snille

USA og sender dem et sykehusskip, for det

er akkurat det de trenger.

Ja, det er vel kanskje det signalen han

prøver å sende på hjemmebane.

Det kan jo ikke være noen i Europa

som tenker at dette var jo jævlig bra.

Nei, og jeg så vel Mette Fredriksen svarte

på det relativt sarkastisk.

Men det var jo da en interessant situasjon

som oppstod utenfor Grønland, fordi nå er en

gang Grønland alliert med USA, og det var

en soldat på en amerikansk ubåt her forleden

dagen, som ble akutsyk, og han måtte rett

og slett ha en sånn medisinsk evakuering fra

ubåten, som var utenfor Grønland.

Det var de jævla dansker som sto for.

Han landet da på et grønlandskt sykehus, ikke

på et sykehusskip.

Jeg vet ikke hvor mye, ja, hvem vet

hvor han landet hen, men det må jo

være helsetjenester på Grønland, selv uten dette sykehusskipet,

men det er bare så rart, det er

så merkelig.

Det illustrerer problemet med politisk makt på mange

måter, for det har ikke vært så ille

som det er med Trump nå, men det

har nok vært et problem hele tiden, at

du sentrerer så mye makt i så få

hender, selv om du har demokrati og alt

det der, den amerikanske presidenten har vært et

godt eksempel på det lenge.

For mye makt, for lett utsatt for en

tvilsom personlighet, og så får du den tvilsomme

personligheten din i form av Trump, og så

får du disse rare utslagene, at du skal

erobre Grønland, og du skal velte regjeringer i

øst og vest.

Nå har jeg ikke så mye imot at

du kidnapper Maduro eller sparker disse skjeggmullene i

Iran, litt avhengig av konsekvensene av det og

sånt, men bare på tørre møkka startet en

internasjonal handelskrig, kastet alle eksisterende avtaler på båten,

og det der tullet med, han klarer å

si på et eller annet tidspunkt, at han

skal sende nedskalerte jagerfly til de nærmeste allierte

du har.

Litt sånn tonedown, kan skru av 10 prosent

av effekten, og så kan vennene våre få.

Nå er vi skikkelig interesserte i å kjøpe

flere jagerfly.

Kan vi bare sende ham en beskjed om

at det har vi allerede gjort med de

jagerflyene vi har fått?

Ja, vi gjør det selv.

Vi har funnet ut at vi kan ødelegge

den effekten vi har, vi fyller på feil

drivstoff.

Ja, det er gudden skal vite at vi

har noen fotpistoler her i landet, som vi

bruker flittig, men det fremstår nå åpenbart

at amerikansk militær eksport kommer til å bli

redusert med mange prosent i mange år, mange

ti år fremover.

Fordi du har passert så mange broer av

tillit og troverdighet, at du må ha sånn

seriøse administrasjoner i USA i mange perioder nå,

før folk tør å stole på bananrepublikken igjen.

Jeg tenker at en måte å skape den

tilliten på, det er at de klarer å

flytte makten tilbake til kongressen.

Til en viss grad.

Det hadde vært tillitsstyrkende.

Ja, kanskje.

Men jeg advarer om hvor dysfunksjonelt denne institusjonen

har opptrått.

De skal jammen.

Ja, du skal ikke undervurdere dem.

De skal klare å ødelegge ting igjen, vet

du.

Men et veldig tydelig indikator på effekten av

dette er amerikanske kontra europeiske forsvarsaksjer.

Hvis du investerte i europeiske forsvarsaksjer for et

år siden, så har du greie avkastning nå.

Fordi alt som er av europeisk forsvarsindustri er

jo opp 50, 100, 200 og 300 prosent.

Fordi det er ikke grenser for hvor mye

de får solgt fremover.

Når du både får en vanvittig opprustning, på

grunn av dette 2-5 prosent-kravet, og

det er ikke helt ubetymelig, bare for å

ha sagt det, Europa har sovet på vakt

i en generasjon i hvert fall, siden den

kalde krigen.

Men du skal både ruste opp i et

vanvittig tempo, pluss at du mister tilliten til

hovedleverandøren av avanserte våpensystemer.

Så det er greit å være Saab eller

Kongsberg eller Thales eller noe annet europeisk akkurat

nå for tiden.

Jeg sitter og lurer når det kommer til

Trump, så er det hvilke rådgiver han snakket

med sist på et eller annet nivå.

Fordi jeg føler det er så mye tilfelligheter

ute når det kommer til hvor han lander.

Men så hørte jeg han som var og

holdt tale i München.

Marco Rubio.

Og han klarte jo faktisk å få applaus

for det han sa.

Og det senket lista ganske betydelig.

Den forrige mannen som var der og holdt

tale var vicepresident Vance.

Og så skal det sies at de sier

en del av de samme tingene, men Marco

Rubio hadde en vesentlig hyggeligere tilnærming.

Pakket det inn i litt mer fløyl denne

gangen.

Ja, og så slår det meg at det

er et av to.

Enten så har de to veldig forskjellige måter

å se verden på, eller så er det

en måte for administrasjonen til å glatte litt

på ting.

Ja, og det er en annen faktor som

har endret seg, fordi samtalen i Europa er

en annen nå enn den var for et

år siden da Vance holdt sin tale.

Så det er klart at forventningene er lave,

frykten er høy, realiteten har sunket inn på

en måte som ikke har skjedd med europeiske

ledere på 50 år.

Så det er klart at når Marco Rubio

kommer og ikke sier noe verre enn Vance

gjorde for et år siden, og han til

og med gjør det på en høflig måte.

Ja, og snakker om at vi kommer fra

det samme og er det samme.

Ja.

Det hjelper på.

Ja, ikke sant?

Og snakker om sine spanske aner.

Rubio er jo en atlantisist i bunn, og

det tror jeg bare det var noe av

en lettelse for en del europeiske ledere.

Apropos atlantisister.

Merz, kansleren i Tyskland nå, har jo vært

sånn at du kunne ikke fått en mer

USA-vennlig kansler i Tyskland.

Og han bruker tiden sin på å snakke

om hvordan Europa må gjøre seg uavhengig av

USA.

Så det er jo noe med hvordan du

spiller kortene dine og bruker opp tillit veldig

fort nå.

Tillit er også en valuta.

Det er det, og den har muligens vært

feilplassert.

Det er klart, det er en lus man

har unnlatt å se gangene på i mange

år, og som ble veldig fort dratt inn

i fokus med Vance og Trump og sånn.

Og det er klart, USA har mast om

at Europa må ta mer ansvar for egen

sikkerhet, og har vært om det ene og

det andre.

Og Europa har bare holdt på med sitt

eget reguleringsbonanza og lekt med...

Og så skal det sies at den eneste

reelle trusleren som Europa står overfor er vel

egentlig Russland, sånn rent militært.

Og med mindre man skal angripe Russland, så

har russerne kjernevåpen.

De kan selvfølgelig bruke det, men i en

konvensjonell krig vil de ikke ha så veldig

mye å stille opp med mot Europa sånn

sett.

Ingenting.

Nei.

Det er ikke sammenlignbare størrelser.

Ja, det er sammenlignbare størrelser på papiret, men

selv på papiret så er det ikke det,

vet du.

Altså, hvis det hadde vært sammenlignbart, så hadde

det ikke brukt fire år på å flytte

seg noen kilometer i Ukraina, ikke sant?

Nei, og det er liksom...

Men det der å være så overlegen som

vi har vært vant til å være med

USA i ryggen, det er vel å komme

til et nivå hvor du er kanskje ikke

helt der, men at du er en betydelig

nok maktsom blokk, altså koordinert og samkjørt og

operativ.

Fordi et evig problem i Europa er jo

at ja, da du har jagerfly på papir,

og du har styrke på papir, og du

har ditt og datt på papiret, og så

har du ikke reservedeler, og så har du

ikke ammunition, og så har du ikke ting

på plass, for det er jo ikke strengt

å ha det på plass.

Og så er det 40 år gamle hjul

på bilen som man ikke tåler å kjøres

på, ikke sant?

Og mye sånt som skal rettes opp i,

ser du til land som Estland for eksempel,

hvor fort de driver og skjerper seg.

Og de har jo ikke sovet på vakt

på samme måte som resten av Europa, men

de begynner å se skriften på veggen, at

her må det graves vollgraver, og minefelt og

alt mulig rart i en helvetes fart.

De synes plutselig at landminer og klasevåpen faktisk

er en helt grei ting å bruke.

Virker som omtrent alle er på vei til

å skjønne at det er ikke noe annet

å gjøre.

Nei, det er det, og så er det

antidronesystemer.

Ja.

I Norge er vi ikke så nøye på

det enda.

Neida.

Men hva var det som kom ut nå?

Det kom ut resultatet fra en øvelse i,

det var vel i Estland, hvor NATO-styrker

hadde øvd seg mot noen utsendte droneoperatører fra

Ukraina, og tapt så det sang.

Så vet du aldri helt hva øvelsesparametrene er

og sånn.

Det ble offentliggjort nå.

Hvis jeg forstod det rett, så hadde øvelsen

funnet sted for et år siden.

Så det betyr vel at man sender ut

som en sånn liten, oi, nå må alle

skjerpe seg noe ordentlig.

Men jeg tror kanskje det har gått noen

interne beskjed først.

Nå må vi skjerpe oss noe ordentlig.

Bare ikke si det til russerne enda.

Og så går man ut med det offentlig

nå, helt sikkert med vilje, for å skape

en viss urgency i at nå må man

skjerpe seg, og så får vi tro de

har brukt det året som har gått.

Og så signaliserer man også opp med vi

er klar over problemet.

Ja.

Det hjelper å fortelle at vi er klar

over problemet, for da forstår jo alle at

noen jobber med det også.

Ja, og en forskjell på russiske og gi

og for seg kinesiske øvelser, er jo at

de er mer et maskespill, et show.

Du skal vise frem styrke og koordinasjon og

alt det der, men du øver ikke reelt.

Mens NATO-øvelser alltid har vært med i

et formål å avdekke svakheter, prøve strategier og

koordinering og logistikk og deployering og alt dette

i praksis.

Og så mislykkes, for det er billigere å

mislykkes i fredstiden enn det er i krigstiden.

Ja, nå er vel Cold Response på vei

til å stable den igjen.

Det er jo en av disse øvelsene som

man gjør oppe i nord veldig ofte.

Jeg vet ikke om det er verdt å

ha det, men ...

Nei, men med en viss frekvens i hvert

fall.

I Norge er det mange nasjoner man skal

koordinere logistikk og våpensystemer og kommunikasjonsprotokoller og alt

mulig rart, og bare se at dette fungerer

i praksis.

Her er reglene for øvelsen.

Så prøver man seg frem og så er

det kaldt og du har våt på beina

og våpene ditt klikker og bilen punkterer og

belter ramler av beltevogner og så gjør du

alle de tingene som du forventer å bli

utsatt for.

Som vi var inne på, et av de

tiltakene som gjøres er jo blant annet at

Baltiske land og Finland og sånt har trukket

seg fra mineforbudet for lenge siden og

det mot klasevåpen, og det er vel rimelig

å lese skriften på veggen at det kommer

nok flere land til å gjøre i rask

rekkefølge.

Vi vet allerede at SP kommer til å

være det partiet som stemmer imot, og resten

ser realiteten på veggen, også i Norge.

Ja, så det blir jo interessant å se.

Jeg har en teori, ja, det tar mange

år før man har igjen oppbygget den tilliten

som man en gang i tiden hadde til

USA, men jeg tror at, ok, vi har

en tendens til å leve litt og se

litt kortsiktig, fordi at ting blir så voldsomt

og med Trump så blir det jo gang

i ti, og akkurat nå føles det litt

som på Jembana, det blir gang i ti

med større også, men sånn sett er de

litt like.

Men over tid da, hvis vi gir det

om ti år, så ser vi tilbake på

dette, og så sier vi, ja, det gikk

jo bra, og jeg tror vi kommer til

å være litt der, og så har vi

kanskje forhandlet oss litt vekk fra forskjellige tollsatser

og del av valgkamp.

I Norge så kommer vi vel bedre ut

med 15 prosent enn det vi gjorde fra

før, mener du at vi skulle ha det

litt høyere?

Ja, tja, hvem vet.

Problemet er vel i stor grad den der

uforutsigbarheten da, som Trump har innført.

Du kan liksom ikke lene deg på noe,

du kan ikke planlegge med noe, fordi alt

er arbitrært og tilfeldig og dagsform, og hvilket

bein sto Trump opp med i dag, tror

jeg.

Da er spørsmålet liksom, når Trump om tre

års tid er ferdig med å gjøre ugagn,

så kan man jo håpe på at, ok,

dette taper den ene siden på USA, og

så finner man ut av at vi må

gjøre noe for å beholde vår allierte, og

dette blir litt veldig kaotisk, og så kan

det kanskje endelig finne fram til en eller

annen felles løsning, som de tenker at dette

er all right, og så kommer de og

snakker med resten av verden om det, og

så stabiliserer ting seg litt igjen, men det

kommer til å ta ti år liksom.

Jeg har jo vært nok så irritert på

Demokraten også i mange år, fordi at de

surrer roter med sine greier, så kan man

jo si at det kanskje var å foretrekke

over Trump, men jeg så bare en sånn

undersøkelse, som var en sånn der approval rating

i staten, ikke sant?

Så snakker man om at, nei, Trump har

liksom 60% disapproval, så han ligger og

hovrer på 40-38, ganske lavt for en

sittende president.

Det det ikke oversetter til, er økt støtte

til Demokraterne.

Folk har ingen tro på dem heller, og

det er jo, må jeg jo si, nesten

er en sånn gledelig trekk i dette, at

nå er det litt sånn, nå må alle

skjerpe seg.

– Tenk om du kunne adoptert det til

Norge, at når folk mistet troen på Erna,

så gikk det ikke til Jonas eller Motsatt.

Det hadde vært veldig bra, men amerikanerne har

til og med kommet hit, kanskje vi kommer

etter.

– Alle gjør opp med sine egne nomenklaturer.

– Ja, og så har jeg et spørsmål,

hvem er det neste som skal pushes frem,

hvor kommer den fra blant Demokraterne?

Er det, finner man, bruker man Kalifornias tidligere

guvernør, eller skal man gå for Mandani fra

New York?

– Mandani tror jeg ikke blir, men Newsom

er favoritt nå.

– Som utfordrer, Ocasio-Cortez, hun har veldig

lyst, og så tror jeg ikke hun er

valgbar blant amerikanerne i det hele tatt.

– Nei, hun er jo heller ikke det,

så hvem vet da i disse Trump-tider.

Men det er Vance som er frontrunner på

republikansk side, Odds favoritt her nå, altfor tydelig

til at det betyr noe, og så er

det Newsom som er den eneste som har

rukket opp hånda tydelig og er en plausibel

kandidat.

Men jeg mener, han er jo en smooth

talker, men han er jo ikke spesielt, han

er ikke en vellykket guvernør, for å si

det sånn.

– Nei, og han har jo, det er

mye du kan henge hånd på, restaurangbesøk i

Covid og alle mulige sånne enkle poenger som

du alltid drar frem i en valgkamp i

USA, for det handler om å slenge dritt.

– Ja, og Demokratenes evne til å plukke

feil kandidat av de de har tilgjengelig, som

for eksempel å komme trekkende med Kamala Harris,

etter at hun hadde gjort kardinaltabben og fortsette

med Biden.

Så jeg vil i hvert fall vokte til

meg for å undervurdere Demokratenes evne til å

ødelegge for seg selv.

– Ja, den evnen, den er veldig utviklet.

– Det er den.

– Om det bare kunne eksistert et tredje

alternativ, som kunne åpne rasjonelt, ja nei, det

hadde vært fælt.

– Ja, og det er jo utenkelig i

USA på grunn av valgsystemet, så det blir

jo en Demokrat eller Republikaner igjen.

Ross Perot var i nærheten en gang, sånn

nærmere enn noen andre tredjepartikandidater, men fortsatt er

vi langt fra, og ja, det er ikke

noen tredjeparti som har noen mulighet.

Det største av dem libertarians, som vel våre

sympatier peker mot, hvis vi måtte velge, det

er jo også blitt et ordentlig rede av

tull og tøys, halvalliert med Trump og halvveis

rabulister.

– Det har gått i oppløsning.

– Det har det, og det er så

mye tull.

– I en sånn polarisering mellom Demokrater og

Republikanere, så har også de endt opp med

å polarisere seg selv.

– Ja, og ut i kantene av det,

det er jo helt, det er jo akkurat

det de ikke skulle gjort.

– Det er det.

Men sånn er det, det er vel ikke

mye mer å si om dette, men Trumps

merkelige utspill midt i en sånn geopolitisk ferd

med å angripe Iran, har veltet Maduro i

Venezuela, så sender han et sykehusskip til Grønland,

som alle bare står som et spørsmålstegn til.

Det er altså så merkelige tider.

– Veldig rare tider.

– Det gir oss masse å snakke om

her da.

– Det er jo ting å snakke om

hele tiden.

– Vi var litt bekymret for å gå

tom for ting å snakke om, så vi

tenkte vi skulle gi ut en episode i

uka, men det går ikke tomt med det

første.

– Nei.

– Vi får kanskje si det var det

for i dag, så vi ser hva som

skjer i morgen.

En fortreffelig dag.

– God aften.

Takk for at du hørte på Sidelinja-podcasten.

Snakk gjerne om oss, lik, del og anbefale

oss i podcast-appen din, eller delta i

kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm