Velkommen til Sidelinja, podcasten for de politisk hjemløse.

Og alle de andre som kanskje trenger litt påfyll.

Og friske innspill.

Innspillingsdatum er 13. mars, og rundt bordet sitter Trond Sørensen, Arne Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Han fikk sagt det, han, Ronald Reagan.

Fin fyr, han.

Dom cowboy fra Amerika.

Ja.

Som vi kallte han hjemme.

Ja, exakt.

Du, Arne?

Ja?

Du som er litt sånn, kan økonomia og tall og sånt.

Jeg må prøve seg.

Hvor mye økte statsbudsjettet med, sånn, prosentvis fra 2023 til 2024?

Det økte ganske mye, for at handlingsreglene tilholdt ganske mye vekst, da.

Har du sjekket tallet?

Ja, det er sånn, cirka syv prosent.

Ja, det kan stemme, ja.

Hvor mye tror du da NAV-budsjettet økte med?

Vet du hva, det har jeg forberedt meg på. Det var 8,8 prosent, så det var litt mye.

Men altså, vet du hva, akkurat det der er faktisk veldig interessant.

Det er en sånn effekt som jeg har vært inne på flere ganger her.

Og det er jo det at en del kostnader over statsbudsjettet, så her under NAV-utbetalinger,

de øker jo ikke med pristilling, de øker jo på en måte mer med lønnsnivå.

Og det som er da, når vi snakker 8,8 prosent av økning for NAV, så er det liksom sånn,

det er snakk om 635 milliarder kroner i året, som er mer enn oljepengebruken.

Det er ganske god tjønkepenger til oljepengebruken, det er ikke 5 prosent av statsbudsjettet.

Så her er det sånn kjapt hovedoverslag.

Det er i hvert fall 30 prosent av statsbudsjettet som går over NAV-budsjettet.

Og for orden skyld da, i NAV-budsjettet så er det jo da tryggere,

og alle ytelsene som folk får, og de lønnsjusteres også, ikke sant?

Ja, det stemmer.

Men dette må forsvares litt da, sendingen.

For jeg hørte på en podcast med Brenna, og da sa hun at,

ja, men altså, det er jo ingen som jobber i NAV som ikke gjør en bra jobb.

Oi, nei, det var en offensiv påstand.

Ja, det var det også, men jeg vet ikke om det var bra,

men de gjør en god innsats, tror jeg var hennes...

Ja, og det tror jeg er en tryggere påstand, faktisk.

Fordi jeg tror jo jevnt over, og det er jo min opplevelse fra byråkratiet også,

at folk gjør jo sånn, de får oppleve selv at de gjør en oppriktig og ærlig,

og et forsøk på å gjøre det bra og riktig og alt det der,

og så er det litt at det er systemet som fanger deg, ikke sant?

Du jobber hardt for feil sak, eller noe sånt.

Skal sies, vi kan jo ta med,

jeg har en koblitering som jobbet på et NAV-kontor i fire måneder,

og han kom inn med drask og bram og hadde drømt om å gjøre tingen bedre.

Ja, eksakt.

Og han var så upopulær etter tre måneder at han leverte opp siggelsen.

Fordi du skulle ikke prøve å gjøre noe der, nei.

Nei, det er ikke sant.

Det kunne du dritt i.

Jeg kan fikke meg det.

Du husker, det var en serie, jeg lurte på noen kontorer,

han heter Matt Landhosen, og han mente at det var en mild underdrivelse.

Nei, ikke sant.

Etaten, etaten var det.

Det har jo også vært en nyhetssak utenfor Nettavisen,

som nevnte det at alle i NAV-ledelsen,

de tjener mer enn 1,5 millioner kroner,

som er overdobbelt av snittlønnen i Norge,

som antyder kanskje det at man vet å ordne seg i det offentlige også.

Man gjør det, og så kan man jo diskutere,

fordi du kommer jo jevnt over bedre ut av det i det private,

som nominell lønnmessig.

Så det finnes jo et argument her som sier at,

ja, hvis du skal ha flinke folk til offentlig sektor,

så må du faktisk betale markedspris,

eller noe i nærheten av, eller i hvert fall nåde opp til knea.

Og det er jo, gjennomfør noen batterifabrikker som vi skal inn på senere,

så er det jo enklere i privat sektor med statsløtte,

og får godt betalt, enn det er i NAV.

Ja, men samtidig så er det ikke sånn at det er noe nemneveidig,

på en sånn medianlønnsnivå, medianjobb,

så er det ikke noen særlig forskjell å snakke om

mellom privat og offentlig lenger.

Og så er jo problemet at i det private så ligger det en betydelig høyere risiko,

enn det det gjør i det offentlige, hvor du ...

Ja, du kan miste jobben din, ikke sant?

Du kan miste jobben din i det private, og du kan bli permittert.

Det er ikke noe som heter permittering av offentlige ansatte.

Nei, og det er ikke bare jobbsikkerheten,

det er også pensjonsrettighetene du bygger opp i offentlig,

som er tidels ganske mye bedre enn det offentlige er,

på private siden.

Ja, og de er jo subsidiert.

Det puttes jo statlige penger, eller skattepenger,

inn i en ekstra pensjon til offentlige ansatte,

og det er jo ikke en ...

Og det har jo vært et problem i mange år.

Nå er det ikke sånn lenger, tror jeg,

fordi statens pensjonskasse har jo sin egen lov, ikke sant?

Men i gamle dager var jo ikke SPK handlert i det hele tatt.

Da var det jo bare, ta det inn på statskassa,

og så får du det ut av statskassa,

så det var jo bare en post på statsburs etter det.

Siden 2012 er det faktisk fondert,

så du har begynt å gjøre en ordentlig pensjonskasse ut av det.

Men jeg synes det er litt sånn tilbake til der vi begynte,

for det var jo noen mer tall på dette her.

Når man begynte å ta vekk prisvekst og sånne ting i det offentlige,

så sier man at budsjettet økte med 58 milliarder,

men hvis man tok vekk prisveksten,

så var det fremdeles 22 milliarder ekstra,

og det var bare omtrent til ...

Det var mer utbetalinger til flere arbeidsledige,

flere på arbeidsavklæringspenger,

flere på drygd, litt mer på pensjoner.

Nå har jeg lyst til å ta dette her veldig seriøst og grunnleggende.

Riktig langt sitter vi jo her på en podd,

hvor noen av hver og oss kanskje synes

man skal være forsiktig med offentlig pengebruk.

Derfor føler jeg behov for å peke på debatten på NRK

for et par episode-skivene,

som nettopp påpekte det at fremover kommer

de offentlige utgiftene til å øke mye mer

enn de offentlige inntektene,

som betyr at det kommer til å være budsjettkrav

i fremtiden som politikere nå har blitt ikke vant til å følge.

Det er rett og slett litt sånn at

hvis du skal ha litt vei i vellingen,

så er du nødt til å rett og slett spare inn der

hvor det er noe å hente.

Den aller største posten på statsbudsjettet

er folkeutrygden.

Der er det at pensjonene kommer,

sykelønnen og alle ting kommer.

Det vi ser for oss,

og det er egentlig bare å forberede seg på det,

at det må en eller annen type reform til

innenfor folkeutrygden av systemet,

som gjør at Norge er rustet for fremtiden.

Jeg tenker at en naturlig måte å gjøre det på

er kanskje å gjøre ytelsene fra NAV like for folk.

Som andre ord, du kan si at

alle får det samme på NAV.

Hvis du vil ha sykeforsikring,

pensjonsforsikring, whatever,

så må du fikse det på egenhånd i det private markedet.

Da er vi tilbake på den diskusjonen vi har hatt mange ganger,

om at velferdsstaten er en innretning av

med og for middelklassen.

Hvis du tjente 900.000 da du var ytelsaktiv,

så skal du ha 750.000 i pensjon.

Hvis du tjente 450.000 da du var ytelsaktiv,

så skal du ha 312.000 i pensjon,

for det passer middelklassen skikkelig bra.

Da setter du jo et segment av befolkningen

i stand til å ikke ta ansvar for eget liv,

som kun har tatt ansvar for eget liv,

mens du gjør veldig lite for å løfte de som

faktisk kunne trengt litt hjelp.

Spørsmålet var, gjelder ikke denne 6G-regelen

når det kommer til pensjon?

Jo.

Det var det jeg lurte på,

men nå husker jeg ikke hva grunnbelepet er lenger nå.

Jeg tror det er en 12G-regel.

12G, ja. Da er vi oppe i 1,3 millioner.

1G er vel fort, 110, 12, 14.000.

Ja, jeg tror faktisk den har blitt enda mer også.

Det kan gå til.

Men det er en sånn,

så minstepensjon er styrt av G,

og så tror jeg at du har et tak på pensjonssparing

og den type ting.

Jeg ser det jo på sykehuset der jeg jobber,

for nå har man jo pålagt en sånn

lederlønnrapportering,

og direktør på et sykehus med 30.000 ansatte,

så tjener du en del mer enn de grensene.

Du ser jo den der cut-offen ganske tydelig

på pensjonsutgivelser.

Men det understreker jo bare poenget jeg gjør,

at av for og med middelklassen.

Alle skal være i middelklassen til slutt.

Bortsett fra hvis du var litt for fattig,

for da skal du ikke være det.

Nei, velklart.

Da skal du fortsette å slite til den dagen

noen gravler ned for dine oppspart midler.

Hvis vi får det til, så skal vi gjerne beskatte det også.

Gravferdsskatta er jo helt utrolig.

Det er ingenting som er mer nedre enn gravferdsskatta.

Det er så skammelig.

Det er så drøyt.

Vet dere hva?

Jeg måtte sjekke grunnbeløpet.

Nå er det 124.028 kroner,

og det gikk opp 15. mars nå.

Når vi nå er inne på statsbudsjett,

så er statsbudsjettsprosessen faktisk i gang.

Mens vi sitter her, så er regjeringen i konferanse.

Den foregår i tiden til 4. og 14. mars.

Jeg har fått med meg at Finansdepartementets

anslag for norsk økonomi er ganske vennlig,

siden de sier at neste år skal man ha

et konsumvekst på 2,8 prosent,

så BNP skal øke 2 prosent,

altså fastlandsmarkedet skal øke litt mer på totalen.

De er kanskje det mest vennlige siden,

og det er ikke i år, men neste år.

Da venter de at boliginvesteringene skal

øke mer enn 20 prosent.

Det som jeg lurer på,

en ting er selvfølgelig, hvor har de det fra?

Det kan jo se ut som om rentenivået ikke

kommer ned ved det tempo som folk har trodd.

Når det er ute, så er det ikke noe rentekut i år.

Her er det verdt å spille inn,

at en veldig stor del av fundamentet

for Vedums finansministergjerning

var basert på råd fra Departementet.

Byrået der du jobber,

hadde jo helt andre anslag enn Departementet.

Det var en ganske absurd avvik også.

Jeg tror Vedum hadde fått beskjed om at

boliginvesteringene skulle opp med 10-20 prosent,

og SSB mente at det skulle ned 10 prosent.

Det er klart at hvis policy legges basert på

det ene rådet og ikke det andre,

så får du ganske store utslag i virkeligheten.

Jeg tror det interessante er at vi lever

i en litt mer spennende verden

enn det vi har vært vant til.

Da tenker jeg mer i retning av

en mulig handelskrig for eksempel,

og en type reversering av globaliseringen.

Disse tingene vil jo trekke i retning av

svakere økonomisk vekst enn det man ellers ville hatt.

Men ikke bare det.

Det er mulig at den politikken som føres i USA

om dagen, som i hvert fall i mine øyne

kan virke mest som selskading,

kan finne på å knekke finansmarkedene.

Som vi alle vet er oljefondene investert i

finansmarkedene.

Der har jeg noe spørsmål til deg,

for jeg sendte deg en link og ba deg

kan du høre på dette her?

Så kom du med en forklaring,

og jeg tenkte at dette er det vi må ta live.

Ja, ikke sant.

Siden du var inne på tema.

Jeg kan godt dra og dra ned den kommentaren.

Det var en link til en podcast,

og det jeg lurer på,

det var sånne gamle finance bros,

de hørtes litt sånn ut.

Det var Reason Roundtable som har den.

Er det Reason du spør?

Ja, det er topp, ikke sant.

Men i hvert fall, så er det sånn at ...

Utgangspunktet, veldig enkelt,

var at det var en teori om at Trump ønsker

å bytte aksjemarkeder mot de kallte bondyields.

Ja, ikke sant.

Teorien var ok, aksjemarkedet kan falle litt

mot at bondyields går opp.

Så var det sånn, ok, hva er bondyields?

Det var det første jeg stilte meg en spørsmål til.

Jeg er så god på engelsk, ikke jeg.

Du, nå skal jeg høre.

Jeg kan godt igjenfortelle den historien

som de karene fortalte.

Den er veldig fin,

og jeg forstår at den stemmer veldig godt

overens med de bevegelsene vi har sett

i finansmarkedene.

Det de sier, de tar utgangspunkt

i amerikansk politikk,

og så gjør jo amerikanere det.

Så sier de at den her Imaga-bevegelsen,

det er jo ikke folk som har store formuer

og høy inntekt og sånne ting.

Sånn at en ting som Trump kan gjøre,

han kan godt offre aksjeverdier,

eller for den slags skyld,

verdier i bordemarkedet,

og det kommer ikke til å gå ut over oppstøttingene hans.

Men så er spørsmålet, hvorfor skulle han gjøre det?

Og det ga de typen et veldig enkelt svar på.

Det er fordi at hvis du dreper aksjeverdier,

eller noen andre aktiver for den slags skyld,

så vil det være veldig deflaterende,

og det vil være deflaterende for økonomien,

fordi du får en formueseffekt.

Altså folk som er rike nå,

de er litt mindre rike i morgen,

hvis aksjemarkedet tanker.

Det er som sånn, ikke noe bra ting.

Men noen av følgende kan være bra.

Det neste markedet som kommer til å bli påvirket,

det er rentemarkedet,

nærmere bestemt obligasjonsmarkedet,

og nærmere bestemt markedet for treasuries,

altså amerikanske statsobligasjoner,

det som utgjør det amerikanske statsgjeld.

Så du kan se for deg,

at hvis aksjemarkedet tanker,

så kommer folk til å etterspørre statsobligasjoner,

så betyr at kursen på dem går opp.

Og siden dette er fastrentepapirer,

så betyr det at lange renter går ned,

som gjør det bedre for USA på den måten

at de kan refinansiere jelen sin billigere.

Tidligere har vi vært inne på,

hvor mye var det i USA?

Hvor mye var det i USA statsgjeld vert?

Det var sånn fem millioner...

Ja, ni dollar per innbygger per dag i renter.

Ja, og tilsvarende en verdi av statsgjelden

på fem millioner olympiske svømmebasseng

fylt med øl til norsk butikkpiste.

Ja, en biljon dollar ish.

Mange biljoner, egentlig.

Ja, i renter.

I renter, ja, selvfølgelig.

Men jelen er selvfølgelig tilsvarende mye større.

Så det betyr at Trump kan på en måte

snikke seg rundt det der problemet

med at USA har så himla stor statsgjeld

hvis han bare klarer å refinansiere jelen sin

til lave renter.

Det er nice.

Og ikke nok med det.

Men det er klart, hvis du får lave renter i USA,

så vil det også svekke dollaren.

Og det vil jo øke konkurransekraften

for amerikansk næringsstil.

Og så tenker Trump at

jeg tar heller det.

Jeg vil heller ha refinansier jelen billig.

Jeg har konkurransekraft.

Jeg vil eksportere.

Jeg importerer mindre.

Og så aksepterer jeg at de rikingene

som sikkert stemper demokraterne nå i alle fall,

de får en trøtt på formen sin.

Det er greit nok.

Det var et element der som pekte på at

et formhusfall ville være deflatorisk.

Og deflatorisk, hvis du har jel,

det kan jo være litt skummelt.

Det er jo sant.

Jeg har et poeng til.

Cirka halvparten av alle amerikanere

har en såkalt 401k,

eller en Roth IRA,

eller en kombinasjon.

Det er pensjonsparingen deres,

og den står på børs.

Og det betyr jo at halvparten

av alle amerikanere begynner

å tape pensjonen sin på dette senteret.

Det er klart det.

Men dere har jo fått med det

at Trump sier at det kan nok gå til.

Det kommer en resesjon nå.

Det skal siges at det er ikke...

Han gjør det han kan for å lage den, i hvert fall.

Ja, han gjør det.

Og så er det en greie.

Jeg hørte om på en podcast med han,

Andreassen, eller det han heter.

Ja, han er.

Jan-Dudik Andreassen.

Og han sier at det var en tvilsom oppstap

tidlig i 70-tall.

En teori.

Amerikansk økonomi har en utflating

hvert femte år.

Om ikke han går nedover,

så flater det hvertfall veldig ut.

Det varer mellom en og fire kvartaler

før den stiger igjen.

Og så stemmer jo det, ikke sant?

Her nå, i utgangspunktet.

Så litt dårlig politikk,

så blir det fort at det blir en negativ tall.

Åja.

Men jeg har lyst til å skifte fokus.

En ting er hva som foregår i statene.

Men jeg har lyst til å ta med det som bakteppet.

Jeg har lyst til å knytte til den praten

vi hadde om budsjettprosessen i Norge,

som nå er i gang med Regens høst-mars-konferanse

som mer eller mindre starter budsjettprosessen

i første statsprosjektet i Norge.

Vi har alle fått med oss at verdien av oljefondet i kroner

har økt veldig mye de siste årene.

Mye av det har skyltes en svekkelse av kronen.

Det er ikke det hvorom borti 25% nå?

Jo, det spørsmålet er hva du sammenligner med det.

Men jeg tenkte som så.

Sånn som der oljefondet sluttet i 2024,

så kan man si at så grovt sett

kan man innenfor handlingsreglene

bruke 600 milliarder kroner av oljepengene

på statsbudsjettet.

Det er ganske mye penger.

Ikke like mye som NAV-budsjettet,

men det bidrar lignende ganske mye.

Ja, det merker jeg.

Det er min privatøkonomi i hvert fall.

Ikke sant?

Det er det vi snakker om.

Men hvis vi nå forestiller oss

at det er Trump eller noe annet,

og hvis vi tenker oss at de internasjonale finansmerkene tanker,

da kan vi si at verdien på oljefondet

går tilbake til 1919-nivå,

som betyr det om andre år brukende 2020.

Og den var på 300 milliarder kroner,

altså bare halvparten egentlig.

Så fondene har faktisk doblet seg på fem år,

som er utrolig.

Men hvis du vinkler det litt negativt,

så betyr egentlig at skulle det skje,

og du følger handlingsreglene,

og har selvfølgelig litt handlingsrommene,

men hvis du skulle gjøre det,

så betyr det at politikerne er nødt til å spare inn på statsforskjettet

hele oljepengebruken fra 2020.

Og det kommer til å bli jævlig spennende.

Jeg har et røft forslag,

i hvert fall et kutt forslag,

og det gjelder at vi endrer den grensen

som vi har i dag for ledighetstrykket og arbeidsavklaringspenger,

og sier at for oss er det ikke 6G, det er 5G.

Det betyr at du må klare deg på 400 000

i stedet for 500 000 før skatt.

Det er ikke middeltalassens store måte å drømme om dette,

men jeg tenker at den middeltalassen som på en måte treffer 6G og oppover i inntekt,

de har faktisk råd til å tegne seg en liten forsikring privat.

La oss gjenta det vi har foreslått tidligere,

som er sånn anti-middelklasse greie.

Retorikken er veldig ofte at vi må ha en velferdsstat,

for vi skal ta vare på de fattigste.

De som faller mellom stolene, de som ikke klarer seg selv.

Resultatet når du ser det i praksis,

er at den velferdsstaten vi har,

er en velferdsstat av og for middelklassen.

Det er mye gunstigere å være middelklasse enn å være fattig,

eller vanskelig stilt,

eller lav IQ, eller hva det nå er for noe.

Den rimelige modellen hadde jo vært at velferdsstaten var et sikkerhetsnett,

som er også et argument som Gauter Scherve i AUF ville brukt.

At vi må ha et sikkerhetsnett.

La oss finne ut hva et eksistensminimum i Norge er,

kanskje til og med i ulike byer og ulike steder.

Hvis du har 23 000 utbetalt i Oslo,

så har du et eksistensminimum.

Da får du betalt for en leilighet, du får kjøpt deg mat,

og du sulter ikke gjerne i krøfta.

Da er det det som er greia.

Hvis du går ut og sykkemelder deg, eller du blir arbeidsledig,

så er det det som kommer fra staten,

og det er en forventning til andre innbyggere

at du skal kunne klare deg på X eller Y eller Z.

Hvis du vil sikre deg bedre,

så må du gjøre akkurat det som Trond sier.

Da må du være ansvarlig med ditt eget liv

og med din egen inntekt,

og spare litt for den regnvarsdagen som kommer.

En måte å sikre seg på er å tegne en forsikring.

Forsikring, eller spare penger på konto,

eller du kan gjøre akkurat hva du vil.

Du kan spare penger i huset ditt

og ta opp rammelån den dagen du faktisk trenger

og ikke kan jobbe i et år.

Skulle du ha rammelån, så kan du ikke ha

lånt til pipa på bolig,

og det er jo et problem allerede.

I hvert fall etter at man gjorde endringer

i låneforskjellene.

Også påpeker det at det er

politikerskapte problem.

Ja, det er det uten tvil.

Jeg har lyst til å peke på at det er et annet problem,

og det er mye i knyttet til at

den gjeldende handlingsregelen ikke er så effektiv.

For eksempel sier den jo det at

politikerne får bruke mer penger

bare hvis kronene svekler seg,

og jo mer penger de bruker,

så jo mer svekler kronene seg.

Ja, så det er jo en utendannelig runddans her.

Veldig selvforsterkende effekt.

En annen ting er hva om nå

Trump kødder etter litt til,

og så mister folk tilliten til dollar,

så dollar faller.

Men den norske oljefonden er dollar,

så da vil man jo få plutselig

mye fall i oljefondene.

Man kan risikere at hele veksten i oljefondene

spises opp i løpet av et år

på fallende dollar, ikke sant?

For presisjonens del

så er halvparten av investeringene,

aksjeinvesteringene i oljefondene,

er i USA, så de vil rammes.

At det er denominert i dollar

betyr jo ikke noe for

europeiske investeringer i seg selv,

for de vil jo da bare gå opp i dollarpris.

Ja, det er jo for så vidt sant.

Men prinsippet gjør seg riktig,

og vi er sterkt eksponert

for amerikansk økonomi uansett.

Så jeg har egentlig bare lyst til

å gjenta et forslag som vi har kommet med

på denne podden tidligere,

som sier at vi trenger en ny handlingsregel,

og det er den handlingsregelen som sier at

veksten i offentlig pengebruk

er langsommere enn den økonomiske veksten

i fastlandslaget.

Og det som er,

hvis man tar det veldig avvålet,

så er det faktisk en

litt sånn langsom revolusjon,

ikke sant?

Det er sånn at

staten kommer til å krympe

i en sånn langsom tempo,

jeg ser liksom for meg en sånn isbrenn

som langsomt renner ned i havet.

Og det er jo litt interessant,

fordi vi har jo snakket litt om

hvordan vi kan,

altså hvordan liberalister kan

fremstå som radikale på noen måter,

men kanskje litt sånn i kontrast til

venstre radikale som kan finne på

litt sånn rare ting, for eksempel.

Ja, ja, man må hake kors på testa,

eller hva det skal være.

Noe av det meste radikale jeg har hørt

den siste uka, vet du hva det var?

Det var tidligere i dag hvor jeg hørte

litt mye om Marstall,

og de måtte lage en skikkelig

mannemann, men han måtte være

på venstre siden.

Fordi problemet var at mannemenn

var på høyre siden,

og det var et problem.

Den har jeg ikke hørt enda,

men den er på lista mi.

Jeg skal gi deg bare at jeg tror ikke

de fant noe falsett,

men de fant eksempler på mannemenn

og de var på høyre siden.

Det fant de.

Er det radikalt de skal konstruere

en ny mann? Det er radikalt det.

Jeg må innrømme, Arne, når du sier

den der isbreen og

staten som krømper og sånn,

jeg ser for meg en drue som blir til

en rosin.

Ja, ja, helt klart sånn.

Bare sånne der time-capture kamera

som ser den skrumpe inn.

Gjør det.

Men jeg tenker jo litt på deg,

sånn at vi har jo av og til,

så vi fremstiller oss ofte som

radikale, som anarkister,

noen av oss.

Ikke Trond som er kommunist.

Det finnes rasjonelle mennesker.

Det finnes rasjonelle mennesker også.

Til alle lytterdele av året.

Men det som sto meg,

jeg er jo gammel nok til å huske

den gangen da

Rote Armeefraktion var i aktivitet

og over hele Tyskland så hang det

som RAF.

Ja, så hang det sånne plakater der med

sorte, anarkistiske givelteter.

Så jeg liksom formet en plakat

med bilder av oss på det.

Men jeg vet ikke,

jeg vet ikke det om å,

hva skal jeg si,

det om å sakte krympe staten

om det er nødvendigvis helt nåropp.

Ikke helt sånn Rote Armeefraksjon-ting.

Jeg er redd for det.

Jeg har et spørsmål da.

Dette blir bare et tankeeksperiment.

Når man ser hvordan

norske økonomier har utviklet seg

gjennom 50 år.

Var egentlig Carli Hagens idé

om å selge dette foliefondet

for 5000 millioner

helt idiotisk?

Eller hadde vi hatt

en mer fornuftig økonomisk utvikling

dersom det faktisk hadde skjedd?

Som sånn så var det vel ikke så smart,

men det er så de etterpåklokskapene

sier selvfølgelig.

Jeg går ut fra poenget ditt her

at vi hadde vært mer avhengig

av å skape et levedyktig næringsliv

hvis ikke, ikke sant?

Ja, det er det jeg tenker.

Så spørsmålet er alternative

historieskrivning her.

Ja, og så hvis vi sier at

vi hadde solgt rettighetene,

men da hadde de betalt vanlig

kapitalbeskatting i Norge,

så hadde jo det utgjort

en betydelig søvn hvert år,

men de måtte forholde seg til det,

og så liker de det med alle andre næringer.

De kunne ikke bruke det som en krykke,

eller rullestol,

eller båre,

eller hva det nå er

det foliefondet fungerer som.

Jeg blir nemlig mer og mer overbevist

om at Carli Hagen hadde rett.

Selv om Carli Hagen,

er ikke jeg overbevist om det lenger.

Fordi spørsmålet er alltid,

ikke sant?

Du vet at hvis nederlandsk psyke,

så lønte det seg ikke.

Men hvis vi kan unngå nederlandsk psyke,

eller ikke lage en norsk psyke,

så good.

Og så er det spørsmålet,

og det var det vi har snakket om

mange ganger, Arne,

er at det ser veldig ut som en norsk psyke.

Så det offentlige forbruket eksploderer.

Vi har dobbelt forbruk per innbygger

i forhold til Sverige og Finland.

Ish.

Kanskje det er 30%.

Det er ikke helt samlingbart,

men ja.

Du vet også,

det er mulig noen å tenke på

fremstillingen fra støsseriet om Spanien,

som handlet om hvor sykehusene går,

men det er faktisk så ille.

Alt går jo over statsbrosjettet til sidste.

Og da ender du opp i en økonomi

som er så rik på offentlige sider,

som er så velstående og kekse,

at du fordriver privat verdiskapning.

Og verdiskapning er det du lever av i fremtiden,

ikke sant?

Men det du lever av akkurat nå,

er det du tjente i går.

Og fordi vi tjente oljepenger i går,

så er det det vi bruker i dag.

Og når du bruker det så uansvarlig

som norske politikere gjør,

inklusive Erna og Jonas,

og la oss bare gjenta at de er

de største populistpartiene.

Spesielt Erna og Jonas.

Ja, superpopulistene da.

Så spiller du bort.

Du hadde et S,

men du spiller det ned til en firur.

Det var jo sånn jeg endte opp i liberalistning.

En dag gikk det bare opp for meg at

de politikere kommer til å sløse bort

den her oljefølgeren,

så ingen kom egentlig ut

for å få noen glede av den.

Jeg vil sitere deg på det,

for jeg husker hva du sa

første gang jeg hørte deg uttale deg om det.

Ja, ja, klart.

Å fy ti katta, dette har gått gært!

Ok, det sitter en fyr på SSB,

som kan disse tallene,

men hans respons er

Å fy ti, ok, greit,

dette har gått faktisk gært.

Ingenting har skrønt deg mer, Erna,

enn når du sa det.

Vet du hva?

Det må jeg bare legge til med god grunn.

Det er noe med det.

La oss bare ta en historie fra virkeligheten

i småpartiverdenen,

som mange ikke kjenner.

Det å være et småparti er jo

å være den fjøslykta som

Anders Lange's parti snakket om på 70-tallet.

Ja, det er som å sette en fjøslykt ut på jordet

på Vemmjøsa,

da kommer det mye rart flyvende.

Og det er helt sant,

det er akkurat sånn det er.

Det kommer konspirasjonsteoretikere,

og vaksineskeptikere,

og barnevernsaktivister,

og det ene og det andre og det fjerde.

Og ingenting vondt sagt om noen av dem,

egentlig.

Men du får en veldig eklektisk gjeng

av folk som er veldig engasjert i en sak

eller en annen sak,

eller to av de ni sakene,

eller hva det nå er for noe.

Og jeg husker veldig godt

at Arne dukket opp på et årsmøte

hos oss i Oslo,

fordi det var litt uvant

å få inn noen som bare var en sånn

veldavrundet type,

som bare hadde regnet på ting,

og så at dette regnstykket går faktisk ikke opp.

Så jeg har lest partiprogram,

og det var hit jeg skulle.

Ja, og det var veldig hyggelig,

og det var virkelig en sånn vitaminin-sprøytning.

Og så tror jeg jo kanskje

de store partiene fulgte med på dette,

at nå har eidshagen dukket opp

hos liberalistene,

så nå må vi få lagt ned dette

farlige partiet,

eller sende dem i gulag.

Men det ble ikke gulag,

de la oss ned.

De gjorde det, de gjorde det.

Men dere, altså da vi er inne på sløsing,

dere har fått med at Norsevoldt er kunk, hva?

Ja, vi har fått med det.

Jeg vil veldig gjerne snakke om Norsevoldt,

og jeg har noen tall i bakhodet,

men jeg må si en ting

på forrige tema først.

Fordi, altså,

og dette tror jeg vi,

det lager vi sikkert en annen episode om,

men siden du begynte å minne om

når Arne kom inn døra,

altså mine ti år fartstid,

altså de startet jo egentlig

før partiet ble etablert,

og det var jo,

Libertinus eksisterte jo,

og jeg hentet opp noen kranglå

og diskuterte litt med

Ymse Libertinus-tilhengere på Facebook

den gangen,

og så skulle det synes, blant annet,

at en av de jeg diskuterte med,

det var jo partilederen,

Arne Lundefleks, da.

Men han arresterte meg

på en del av de,

kaller det litt sånn breiside

debattteknikken jeg brukte,

men på en ryddig måte.

Sånn, ja men,

nå går du på,

nå legger du breisiden til mot meg,

ikke mot det jeg sier,

og litt sånn,

jeg må si det,

at jeg hentet opp med

å melde meg inn etter hvert,

etter å ha tenkt,

ok, jeg taper diskusjonene,

og det de sier,

ok, det make sense.

Men gudene skal vite,

jeg har lært mye,

og mye,

i løpet av ti år der.

Altså,

jeg lærer mye rundt bordet her,

det tror kanskje det er der

jeg har lært aller mest

de siste ti årene,

det er liksom seks måneder

rundt bådbordet,

men i løpet av ti år,

så har jeg liksom plukket opp,

og plukker opp litt her,

plukker opp litt der,

plukker opp veldig mye om ting

jeg ikke før har tenkt på da.

Og veldig mye om tall og økonomi,

og hvordan fungerer egentlig statsfinansier,

ikke sant?

Og det er egentlig

det største tape,

sånn sett,

når man legger,

må legge ned det.

Og skal det si,

vi skal ha en god erstatning,

det er all den kunnskapen

fra relativt skarpe mennesker,

som har kommet inn.

Og så må jeg jo si,

vi har jo en dynamikk på denne podcasten,

fordi vi er litt ulike

i utgangspunktet alle mann.

Ditt utgangspunkt for podcasten

var jo,

du skulle liksom,

du skulle markedsføre deg selv

som idioten,

som skulle snakke med eksperten.

Almenhetens idiot,

ikke sant?

Han som alle,

på en måte,

altså,

som alle kan identifisere seg med,

som er sånn midt på tre da.

Det var liksom,

jo, du skulle liksom være folkets mann,

og alt det der,

og det opplever jeg at du veldig ofte fungerer som,

ikke sant?

Fordi at du tar en del vinkler,

som,

jeg tror jeg og Arne,

ikke alltid er like godt forberedt på.

Men så er liksom problemet,

at du gjør det jo

også med ganske mye kunnskap

og bakgrunn og refleksjon.

Og så,

ikke sant,

hvis målet var å ha,

hva skal man si,

den ikke-akademiske tilnærmingen,

så feiler du litt.

Ja, altså,

jeg kan leve med det,

men da får Lib bare få æren for det,

fordi jeg tror det er der jeg har lært veldig mye av det.

Det er godt.

Skal vi starte,

kanskje vi kunne starte det,

som en undersake av

Foreningen Liberalistene?

Det kan vi gjøre.

Sånn slags universitet,

alla dette,

Kallestjen,

dette amerikanske,

kristen konservative greiene.

La oss ikke gjøre akkurat det.

Nei, men vi kan vel lage en sånn ting,

nå ligner det bare mer rasjonelt,

og uten usynlige venner.

Men, ja, jeg har et forslag.

Vi begynte å snakke om Northvolt.

Skal vi legge det som en teaser?

Det blir neste episode.

Jeg lurer på om Northvolt faktisk blir det.

Så da må dere vente til i morgen.

Ja, ok.

Ok, da skal vi gjøre det.

Ha en god aften.

God aften.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut,

så hvis du snakker om oss,

deler oss,

eller anbefaler oss i podcast-appen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss,

i form av rys eller ros,

kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm