Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som drømmer om en millionlønn.

Rundt bordet i dag millionlønnsmottager Trond Sørensen og meg

selv, Fattilhus Vegard Nøppes.

Nesten millionlønnsmottager.

Jeg jobber hardt for å komme dit.

Fair enough.

Du, det var en sak for en ukes

tid siden som vi har vært innom flere

ganger.

Meteorologisk institutt som har fått til for seg

at når ABC Nyheter tar kontakt med dem

og har lyst til å skrive en sak

om sydenturer og hvor vær er bra og

hvor man kan reise hen, så har meteorologisk

institutt sin egen ideologiske agenda om at folk

bør fly mindre og de vil derfor ikke

bidra til saken.

Du er jo sikker på hvordan vet de

at folk ikke tar tog?

Det tror jeg er en vær som kan

regne.

Hvis de skal basere det på ideologiske grunner

så må det jo anta at folk hos

deg ideologisk kan anta til å ta tog.

Ja, eller laste sykkel, hvem vet.

Men problemet her som langt de fleste voksne

mennesker ser er at en offentlig institusjon basert

på offentlige midler som alle betaler for, klimafornekter

eller ei, for å få en fornuftig værmelding,

har fått til for seg at de skal

legge tunga på vektskålen med hva folk skal

mene om ting og hva de skal få

av informasjon.

Det må liksom passe deres ideologiske agenda.

Altså, i hodet mitt så er Metrologisk institutt

til for å lage værmeldinger.

Ja, og hvis de ikke vil publisere de

så har vi ingen bruk for Metrologisk institutt.

Nettopp.

Og de har på egen kjøl gitt seg

selv et ekstra oppdrag, som er å oppdra

befolkningen i rett ideologi.

Og det er jo da en direktør et

eller annet sted i systemet der som ikke

skjønner dette.

Og så er det en styreleder og stort

sett resten av samfunnet som skjønner dette.

Og denne styrelederen kunne ikke ligge flott nok.

Dette er ikke, ikke sånn vi driver.

Det må ha vært noen interessante samtaler over

lunchbordet på Metrologisk institutt når det viser seg

at du har en direktør i systemet som

er gjerne død.

Det må ha ført et eller annet krisebøte,

det der.

Og innkalling på teppet, og spørsmålet bør være

hva faen er det du driver med?

Jeg vet ikke hvordan disse folk har fått

jobb.

Fordi apropos direktører som ikke vet hva de

driver med, den der Askehaus-saken nylig, de

som har sendt sånn falske samlivsspørsmål til Aftenposten

og VG.

Ja.

Så du den der Trine Eilertsen og den

der neke av en forlagskommunikasjonsdirektør, eller hva det

var for noe?

Nei, altså jeg noterte meg saken sånn halvveis

bak øret, men jeg skal ikke vekte for

at jeg gikk og lo litt når jeg

leste den.

Men prinsippet er sånn at aviserne har et

oppdrag om å være samferdige, og de holder

seg selv til en eller annen standard i

hvert fall at de ikke skal videreformidle direkte

feilinformasjon.

Ja.

Og det er et tillitsforhold mellom leser og

redaksjon og whatever.

Ikke at vi stoler så veldig på disse

redaksjonene, men jeg mener de prøver nå å

opprettholde en viss standard.

Og så kommer Askehau med en markedsføringsgippo for

sin egen bok og bare sender inn falske

innlegg til disse avispaltene.

Spørre psykologen, eller spørre...

Ja, psykologen er tuen, heter han.

Ja, nei, det er litt det samme hva

det er.

Poenget er at det er svindel.

Og så blir det dagsnyttaten, eller politisk kvarter,

eller hva det er for noe.

En litt sånn stram Trine Eilertsen, som er

redaktør i Aftenposten, kommer inn, og hun synes

ikke dette er noe morsomt i det hele

tatt, fordi hun for andre eller tredje gang

i sin karriere må avpublisere noe.

Hun har publisert, og så er det sikkert

sånn, det er sikkert tilgivelig å feilvurdere og

bare si, faen, vi har dritt oss ut,

skjønner at dette ble gærent, vi beklager, beklager,

beklager, beklager.

Neida, det de sender er en direktør i

Store Gåsetein, fordi dette er et menneske som

ikke skulle hatt en jobb med ansvar, åpenbart,

som sitter der og ler det bort, og

har en sånn arrogant og nedlatende tone gjennom

hele samtalen, som liksom skal ta lufta ut

av denne ballongen.

De synes jo dette var litt morsomt og

kreativt og sånn.

Ja, har dere sendt det til flere?

Ja, nei, det har vi ikke helt oversikt

over.

Ja, altså, det er ikke alle som har

fått …

Nei, men det har jeg ikke helt oversikt

over, men det er de eneste som har

antatt det.

Det er så svak vurderingsevn, og du lever

i din egen boble i en sånn grad,

og dette er noe med disse direktørrollene.

Folk får dem av en eller annen grunn

som jeg ikke forstår, og så sitter de

der og viser hvor inkompetente og til kort

kommende de er for en rolle som skal

lede og forstå og bevare overblikk.

Du er så langt nedi i grøten og

inni din egen boble at du skjønner ingenting

av samfunnshensyn og sånn.

Det er jo helt tydelig at Trine Eilertsen

i denne samtalen var klar for å ta

en beklagelse og si at «Dette får være

greit, men ikke gjør det igjen».

Men du hører jo i løpet av samtalen

hvor den der kronidiotdirektøren sitter og bare graver

høl dypere og dypere og dypere, for du

har ikke skjønt i det hele tatt hva

som er problemet her.

Og så skal du si at samtidig blir

Eilertsen strammere og strammere og strammere.

– Jeg fant det veldig avslørende i forhold

til denne samlivsspalten.

Han er et tullstue nærmelandet.

Han er psykolog, samlivsekspert, og så er det

en tullstue økolog og samlivsekspert, og så får

du tilsett en konstruert historie, eller flere konstruerte

historier, og du antar alle.

Du klarer ikke å avsløre at dette er

bullshit.

Jeg har lest noen av tullstuenes samlivsspalter og

tenkt at dette er et menneske som ikke

lever i virkeligheten, og det var veldig avslørende

det også.

– Jo, ok, kanskje.

Men det er jo noe med anonymiteten i

det, for her har forlangen utgitt seg for

å være et ekte menneske som sender inn

en historie, og jeg skjønner at det er

litt vanskelig å sitte på andre siden og

si at jeg ikke tror på denne historien

som beskrives.

En av historiene som ble brakt opp var

en eller annen kvinne som hadde kommet i

overgangsalderen, men alltid hadde sett bra ut og

aldri hatt noen problemer med det, og så

mister du oppmerksomhet, og du får helseproblemer og

masse greier, og problematikken rundt det.

Den fiktive innesenderen var hennes mann som så

dette på avstand og ville gjøre noe for

henne, eller noe sånt.

Det er jo litt som i sjakk, hvor

du kan oppkonstruere en interessant posisjon på brettet

for å gi det som en sjakknøtt.

Det føles litt som det samme.

Du har oppkonstruert en interessant problemstilling som ingen

egentlig har sendt inn, men som kanskje er

interessant.

Det kan godt være at det kunne vært

interessant, men man kunne gjort det under rent

flagg, men samme av det.

Dette var ikke tema, men det som er

poenget å komme til her sånn, er at

en del statlige etater, organisasjoner, hva enten det

er meteorologisk institutt, eller jernbaneverk, eller sykehus, eller

hva det er for noe, har begynt å

gi seg selv en del sånne meta-oppgaver.

De har en primæroppgave.

Så er du et sykehus, så skal du

levere gode helsetjenester, gode og trygge helsetjenester, til

befolkningen som har betalt for det.

Det er jo fryktelig vanskelig.

Nei, det er greit nok.

Men ikke sant?

En ting er å svikte i primæroppdraget.

En annen ting er å gjøre det som

et meteorologisk institutt, og bare definere at nå

er vi klimaaktivister, vi.

Ikke verme eller det.

Ja.

Nei, men da så.

Og det er noe med det.

Det som går igjen, og det som er

indikatoren på at dette er på vei, godt

ut i skauen, er at det er altså

så mye kommunikasjonsmennesker som sitter i alle disse

offentlige etatene, enten det er jernbaneverket, eller sykehusene,

eller politiet, eller hva det er for noe.

Det er kommunikasjonsmennesker, fordi det å kommunisere, eller

veilede, eller ofte villede befolkningen, er viktigere enn

å løse primæroppgaven din.

Ja.

Og man ser jo veldig ofte at disse

institusjonene blir politiske aktører.

De møter opp på Arndals i uka, de

skal være med å påvirke prosesser, og de

kommer inn med sitt eget syn på hvordan

samfunn og samfunnsretningen skal gå.

Så de er ikke et verktøy i politikernes

hender, de er en institusjon i sine egne

hender som er med å påvirke politikken.

Påvirke politikken, igjen sier de.

Og det på offentlige penger, det er dine

og mine skattepenger, som går til å lønne

en haug med kommunikasjonsrådgivere, som da etter hvert

får i oppdrag å bidra til den politiske

linja som en offentlig institusjon skal holde.

Og det er problematisk.

Og i den der meteorologiske institutsaken så ble

det veldig tydelig, og det ble tatt opp

veldig klart i den offentlige samtalen.

Så det er stort sett bare en direktør

i meteorologisk institutt som ikke har gangsyn her.

Og det er betryggende også å se.

Men det som ikke er betryggende er disse

stadige sakene om nye kommunikasjonsdirektører og kommunikasjonsmedarbeidere og

kommunikasjonsstaber som popper opp og blir flere og

flere og flere og flere og flere.

Jeg har så mye tydelig på at det

begynner å bli veldig vanskelig å kommunisere på

vegne av disse statlige institusjonene som kanskje ikke

klarer å løse sine primære oppgaver nødvendigvis så

godt.

Nå skal jeg ikke si at det gjelder

meteorologisk institutt, for de har vel stort sett

gjort en ganske bra jobb med å analysere

det de skal gjøre.

Ja, det tror jeg.

Men, eller, vermelingen er ikke nødvendigvis korrekt, men

det kalles også spårværelse.

Men vi for eksempel da, 48 kommunikasjonsdirektører, ikke

sant?

Det er jo, og hva har de jobbet

med?

Jo, de skal finne ut hvordan de skal

bortforklare og få folk til å ikke få

med seg at det er forsinket.

Det er den viktigste tingen, i stedet for

å løse primære oppgaven og få togene til

å gå når de skal.

Og jernbaneverket og Banenord og alle disse rare

selskapene som Høyre har opprettet for å liksom

drive marked innenfor ikke-markedssegmentet tog.

Der har du faen meg kommunikasjonsdirektører og kommunikasjonsmedarbeider

og kommunikasjonsstaber i hue og ræva.

Og alt de driver med er å villede

og misinformere og skjule.

Altså, det er sånn, de akkurat ikke lyver.

De bare forteller ikke det som er sant,

og de passer på å si ting som

egentlig ikke er relevant.

Fordi at det, for å skjerme de som

driver og løser primære oppgaven, ikke får til

det.

Jeg skal lese en liten innledning for Banenord

her.

Mens Banenord aktivt forsøker å pynte på virkeligheten

med å skjule informasjon om forsinkelser for å

redusere støy, ser vi de reelle konsekvensene av

offentlig vannstyre i Trøndelag.

Der står byggingen av ny E6 i stampe

på ubestemt tid etter at nye veier trakk

seg.

To sider av samme sak.

En stat som er mer opptatt av image

enn infrastruktur.

Og offentlige etater skal på en måte ha

tillit og kredibilitet i befolkningen, ikke sant?

Du skal ha tillit.

Og det impliserer på et vis de skal

være kjedelige og bakoverlent og fokusert på primære

oppgaver og får de kritikk, så skal de

sitte stille og holde kjeften sin.

Svare ut kritikken.

Ja, det er det de skal gjøre.

Og de skal ikke markedsføre at de er

et produkt eller at de er noe som

helst.

De skal sitte og holde kjeften sin, svare

saklig på spørsmål og si vi skal prøve

å forbedre oss.

Vi beklager at vi har misbrukt skattepengene deres.

Så langt?

Vi anbefaler ikke Rik A eller B eller

C.

Bare sånn for å avklare det.

Jeg synes, når først offentlig bygger veier, så

synes jeg nye veier har generelt gjort en

ok jobb.

De har jo tatt ned kostnadene ganske mye.

De har tatt ned kostnadene og de kan

på en måte lage sine egne forslag som

de legger frem og sier dette er et

alternativ vi har for å løse denne floken

eller denne trafikkutfordringen eller hva det nå enn

er som skal løses.

De har et mandat til det og det

har de gjort greit.

Jeg får veldig sjelden eller egentlig aldri oppreklame

for nye veier.

Sånn burde det være helt selvsagt.

Men jeg får veldig mye reklame for statens

veivesen fordi som yrkeschauffør og det synes jeg

selvfølgelig i min sosiale medieprofil på Facebook og

dermed så er jeg et mål for statens

veivesen.

Så jeg får stadig reklamer for statens veivesen

der de kommer med.

Hva er det de reklamerer for da?

De kjører gjerne sånn her bygger statens veivesen

ny vei fordi kommunikasjon og nye veier er

viktig og en del av infrastrukturen, nødvendig infrastruktur

og bla bla bla.

Så kommer de også med noen bilbeltekampanjer og

forskjellige sånne ting.

Det er greit, det er sikkert innenfor samfunnsoppdrag

eller mandat eller noe annet.

Men det er der det startet og så

kommer vi dit hvor de begynner å snakke

om hvor viktig den jobben de gjør er,

ikke sant?

Det trenger du ikke å fortelle meg i

en annonse på Facebook, det får dere vise

ut i virkeligheten.

Og så kan vi ta en samfunnsdebatt om

akkurat det.

Men dere skal ikke være part i den

samfunnsdebatten, dere skal ta imot instruksene som kommer

ut av den når vi er ferdig med

å diskutere det.

Bane Nord har fra 1.

mai 2025 implementert en ny strategi for å

redusere mengden trafikkmeldinger som deles offentlig.

Interne dokumenter som VG har fått innsynning av

avslører at det eksplusivte målet var å redusere

offentlig støy i forbindelse med avvik og skape

en forståelse for at punktligheten på norsk jernbane

faktisk er ganske god.

Og det er jo interessant at man må

markedsføre inn et inntrykk av ting i stedet

for bare å la togdriften tale for seg

selv.

Bare sånn, fremdeles så er ukrainsk jernbane mer

punktlig enn det norsk jernbane er.

Ikke i Ukraina er det krig.

Til offentlig jernbaneselskapers forsvar så er det vel

formentlig etter offentlig jernbaneselskap i Ukraina også.

For så langt jeg vet så lønner ikke

jernbanen seg noen sted.

Nei, altså.

Jeg tror ikke noen driver på kommersielle vilkår.

Narvik.

Ja, det er greit.

Jeg tror nok det finnes steder hvor jernbane

mest på gods kan fungere.

Men det er jo ikke i Norge.

Det er ikke i Sverige.

Det er ikke i Finland.

Det er ikke i Danmark.

Jeg så en gang en statistikk på det.

Det som er et problem er passasjertrafikk på

jernbane.

Godstrafikk er ofte lønnsomt.

I USA og Kanada så er det noen

svære to dekkere som går med gods over

flate vidder.

Ja, det er lønnsomt.

Men for passasjertrafikk så tror jeg i USA

så er det to strekninger som bærer seg

selv.

Den ene av dem er den der Biden

var kjent for å ta.

Som var Delaware til Washington oppover østkysten.

Oppå nedøstkysten.

Og i Europa så tror jeg det er

fem eller seks strekk mellom store byer som

lønner seg, altså som går i positiv balanse

på driften.

Men det er veldig, veldig, veldig mange flere

passasjerstrekninger som går.

Og alt er ulønnsomt og det blir da

subsidiert av godstransporten.

Og det kludrer jo til bildet.

Men problemet her sånn er da det å

drive markedsføring når du er et monopol er

helt hjernedødt.

Det er å pisse penger ut av vinduet.

Og når du da liksom går til det

skritt å manipulere informasjonsflyten fordi som borger i

Norge så har jeg en forventning av at

jeg skal kunne finne ut hva som helst

om banen Nordstrift for å kritisere det og

være slemme for den del.

Og de har å levere det ut.

Så sitter de på bakrommet så tenker de

at det er best at Vegard ikke får

det for det reflekterer så dårlig på oss.

Det er ikke det som er det.

Vi er vår egen lille politiske aktør i

dette.

Og det er noe med man har jo

noe som heter innsynsrett.

Når du offentlig driver med et land så

har man en rett til innsyn, ikke sant?

Jeg føler at en av grunnlagene for at

man skal kunne kreve innsyn er at man

vet at det er noe å kreve innsyn

i, noe å se på.

Noe som krever offentlighetens lys og så videre,

ikke sant?

Og det disse kommunikasjonsdirektørene og konsulentene i Banen

Nord eller Jernbaneverket eller hva det nå kalles

egentlig driver med nå, det er å prøve

å sjule sporene etter forsinkelser sånn at pressen

ikke skal være oppmerksom på at her er

det noe å spørre om.

Her er det noe vi har innsyn i

å stille spørsmål, ikke sant?

Det føles litt som det er litt imot,

kan vi kalle det demokratiske prinsipper for hvordan

det offentlig skal drive på.

Skal vi anføre at konserndirektør Frisli i Banen

Nord sier at de deler samme informasjon som

før og at det kun er informasjon uten

verdi for passasjerne som nå er tatt bort,

altså godstog som står fast på et sidespor

eller et eller annet sånt nå.

Det er jo greit nå.

Det er helt tydelig ikke det de snakket

om på bakrommet.

Så jeg skjønner at du...

Jeg synes det er litt vesentlig at den

norske befolkningen faktisk får greie på hvor ofte

det står fast godstog på et sidespor som

ikke kommer frem der det skal når det

skal.

Vet du hva målet for punktlighet er?

Det er ikke en høy standard som settes

der.

Nei, 90%.

Det som ikke er en veldig imponerende standard,

må jeg si.

Hvis du satser på at jeg går ut

fra det antallet, at 9 av 10 ting

skal gå på tid.

Så klarer de 87 og en halv prosent

de siste 12 månedene.

Men, vi er jo inne på Guddharts lov

inni mellom.

Det gjennom at det du måler blir det

du sikter mot.

Og i et sånt samfunnsperspektiv så er det

du skulle levert var robuste tjenester og punktlige

tog.

Men nå virker det som du er på

vei til å prøve å levere et inntrykk

av at togene er punktlige.

Ja, jeg vet ikke.

Jeg hadde satt pris på om de var

kjedeligere og mer opptatt av kjerneoppgave og holdt

kjeften sin hvis noen kritiserte bruken av det

utover for å forsvare saklig.

Kommunikasjonsmedarbeidere og markedsførere kan helle seg ut av

dette systemet.

Og da kan de jo sikkert få jobb

i helsevesenet i stedet.

Det er jo et sted som trenger flere

kommunikasjonsrådgiver og direktører.

Og som, hvis nok, er veldig overbetalte.

Disse kommunikasjonsdirektørene.

Ja, hvertfall i helsevesenet.

De får voldsomt mye lønn, fikk jeg høre.

Det har jo vært overskriftene i det siste.

Mens vanlige folk sliter med økte kostnader, belønner

det offentlig seg selv med generøse ordninger.

I Helse Nord ansetter man ny kommunikasjonsdirektør med

lønn på 1,85 millioner pluss gratis bolig

og reise.

Samtidig får en tidligere statsråd Emilie Enger Mehl

over 300 000 i etterlønn fra Stortinget, mens

hun deltar i skalvidanse.

Dette er ikke enkeltilfeller, men symptomer på en

politisk og byråkratisk elite som har koblet seg

fra resten av samfunnet.

Er 1,85 millioner i dag en elite

lønn?

Jeg må nok innrømme at jeg ikke helt

skjønner opphenget i delens nivå.

Nei, jeg klarer ikke det selv.

Det er relativt vanlig å børse millionen nå,

og det handler jo litt om at millionlønn

for 15 år siden var noe helt annet

enn millionlønn i dag.

Millionlønn i dag, det er en sykepleier.

Ja, en sykepleier litt oversnitt, men ikke så

mye.

Ja, men hvis vi sier at vi har

sykepleier som tjener et eller annet sted mellom

750 og 1,4 millioner i Norge, noe

sånt.

Noe rundt der.

Det er liksom, og så er det sånn,

jeg vil jo tro at du skal være

kommunikasjonsdirektør og rådgiver for en offentlig instans som

fuck sitt opp til enhver tid, og jobben

din er å kommunisere dette på en, og

jobben din er å markedsføre dette som om

dette går bra.

Da har du en krevende oppgave.

Det er ikke mange som kan løse, det

er ikke tretten på tusinen av de som

kan løse den oppgaven.

Og da er det ikke 1,85 millioner

voldsomt mye.

Det er jo nettopp antallet mennesker som kan

løse en oppgave som avgjør, og hvor viktig

oppgaven er, som avgjør hvor mye den er

betalt.

Så det er det ene, og det andre

var denne etterlønnen til Emilie Enger Mehl, og

der er jo Stortinget innrettet slik, og det

er jo på en måte forståelig, fordi du

har jobb i fire år, og så er

det helt usikkert om du kan fortsette, og

det er en del logistikk som skal på

plass.

Så du har en etterlønnsordning som jeg tror

varer i et år, og litt som på

egen initiativ, at hvis du ser at du

trenger det, så får du det.

Og så tenker jeg at etterlønnen i et

år er lenge, men at oppstilelsestid 3-6

måneder er jo normalt, og det er jo

kanskje det du burde få.

Men det er i stillinger der du ikke

risikerer å miste jobben etter valget.

Ja, jeg syns faktisk ikke at disse politikkelønningene

er så gære.

Jeg tror du tjener 1,2 millioner eller

noe sånt på Stortinget.

De har veldig mye goder som kommer med

sine, og sånn.

Jo, reiser og en del sånne ting.

Men samtidig så er det ganske forståelig, fordi

at du skal faktisk drive valgkamp, og opprettholde,

og snakke med velgere, og holde foredrag, og

mye greier.

Valgkamp og sånt det er en ting som

du må gjøre, i partiresyn faktisk.

Jo, jo, jo.

Det er greit, men du skal faktisk være

tillitsperson, fordi du har valgt innfor.

Ja, men for å ta dette litt ned

da, hvis du sier at 1,2 millioner

og som stortingsrepresentant så har du, altså du

har arbeidstid fra sånn 8-9 om morgenen,

og du er på jobb i en eller

annen form frem til leggetid nærmest, og hvis

det brenner på dass, så...

Du er på jobb hele døgnet, ikke sant?

Det er en fulltids hele døgnet greie å

være stortingsrepresentant.

Skjer det noe spesielt, så kan du risikere

å måtte stille på kort varsel.

Ja, også er det selvfølgelig slik at du

har stor diskresjon selv til å ta deg

fri og ferig, og ikke møte opp i

kommentarer og gjøre akkurat som du vil, og

det kan misbrukes.

Og det misbrukes.

Ja da, men samtidig så tror jeg langt

de fleste stortingsrepresentanter er ganske samvittighetsfulle.

Vær oppmerksom på at de har et viktig

verv, at de...

Det jeg har gjort et par ganger, det

er å ta min egen lønn, ikke sant,

per time, og så si at, hva hadde

jeg tjent hvis jeg hadde sånne arbeidsdager som

det de hadde, med overtidstillegg og sånt noe?

Da hadde jeg tjent langt mer enn de.

Og, altså, orders of magnitude.

Hvis jeg skulle hatt arbeidstid fra 8-9

av morgenen med telefoner og møter og dill

og dal.

Og det kan vi jo tilføye at også

gjelder for disse direktørsstillingene, ikke sant?

Så 1,85 millioner for å være kommunikasjonsdirektør,

så har du en...

Da hvis noen ringer klokka 11 på kvelden

og sier at noe kommer i debatten i

morgen og at ting må avklares, så er

det du som må fikse det, og det

må du gjøre her på nettet, og det

er ikke som du får noe overtidsbetalt eller

noe sånt.

Du har lønn av det, og du har

ansvaret for dette området.

Vær så god.

Politisk kvarter starter klokken 8 i morgen tidlig.

Ja.

Det er en sak, og den må vi

finne ut hva vi skal svare klokka 8,

da.

Eller om det er 9 eller 8 i...

Da er det du som sitter med skjeggen

henne på postkassa til saken er løst.

Og det er forskjellen, ikke sant?

Og det er ikke som det er for

en sykepleier Nei.

Da kommer du på jobb, og så går

takstametere, og så drar du igjen fra jobb,

og så er det noen andres takstametere som

går.

Og så sier de at han får gratis

bolig.

Ja.

Men det gjør en sykepleier i vikarstilling som

gjennom vikarbyrået også har, får denket bolig der

de velger å reise for å jobbe, når

ikke de jobber der de bor.

Ja, eller der de blir sendt eventuelt.

Og i dette tilfellet så er det vel

en pendling fra Oslo som har greia, da.

Eller til Oslo.

Ja, for han spesifikke kommunikasjonsdirektøren på sykehusinngående.

Men det er noe med at man, det

er jo et kjent fenomen da med inflasjon,

altså monetær inflasjon.

Jeg husker jo lønnsnivået jeg hadde da jeg

var 18 og 19, ikke sant?

Ja.

Og da hadde jeg, da fikk jeg på

et tidspunkt 360 000 i Grunnland.

Det er jo helt sinnssykt bra.

Ja, da trette du ordentlig fett.

Ja, som 19-åring liksom.

I dag er det fattigdomsbevielse.

Det er nesten på fattigdomsbevielse.

Jeg tror den er 320 000.

Det er så vidt du kraper over.

Ja, men ikke sant?

Poenget mitt er bare å si at begrepet

millionlønn dukte opp i mitt hodet på den

tiden.

Og da var millionlønn tre ganger så mye

som meg når jeg til Jente gått.

Og for hver gang inflasjonen har gjort at

lønnen går opp, den dagen noen år etterpå,

at jeg fikk 400 000 i Grunnland.

Helt vanvittig, ikke sant?

Dette er voksne penger.

Og så går tida, og så føler du

liksom at du tjener jævlig godt.

Fordi tallet er stort.

Men det er bare at prisene løper fra

det med god margin.

Jeg blir ikke klok på dette her.

Ta den andre bransjen som det har vært

veldig mye snakk om, og der var det

plutselig så ropt til sosial dumping.

Det var busstaffer som kjørte rutebuss.

Og det var mye de med rette kunne

klage på.

For de hadde håpløse turnesordninger med masse såkalte

splitskift, hvor du jobber fire timer på morgenen

og har fire timer fri, og så skal

du jobbe fire eller fem timer på ettermiddagen.

Det er en helt ubrukelig greie.

Jeg skjønner poenget at det er kjipt.

Det har vi ikke lyst til å jobbe.

All means.

Det bør nok kompenseres på et eller annet

vis hvis du har et sånt arbeidstid.

Men så kommer det fram at de hadde

drøy, og dette er noen år siden, halv

millioner i Grunnland, og så har de masse

tillegg opp av det fra alle mulige tidligskift,

skjermskift, nattskift.

Det haggler du på, ikke sant?

Så var det sånn, samtidig som disse menneskene

ble påbrudt av at disse har utsatt for

sosial dumping på en lønn hvor de sannsynligvis

tjente 600 000 denne gangen, så rop man

millionlønn, og da var du overbetalt.

Og det betyr jo at vi har et

inntektsgap hvor sosialt akseptabelt lønn ligger på et

eller annet sted fra 700 000 til 950

000.

Og det passer sikkert veldig bra inni et

likhetsideale som enkelte burser.

Men jeg har ingen tro på at noen

vil bli kirurg for 950 000 i året,

men jeg tror det er mange som vil

kjøre buss for 700 000, ikke sant?

Ja, ja.

Og det er noe med å ta inn

over seg at en ting er at inflasjonen

og ting har blitt dyrere, og tiden har

gått, og årene har gått, og lønnen har

blitt høyere, ikke sant?

Snittlønn har jo gått fra, jeg husker et

sånt tall, jeg pleier å ha tall i

hodet, sånn cirka, jeg husker godt for noen

få år siden at det passerte 500 000

i snittlønn i Norge.

Ja.

Nå er det jo nesten 700.

Eller medianlønn, er det egentlig jeg mener å

si.

Men det som er litt greia med akkurat

denne inflasjonen er at det er vanskelig for

hodet å henge med i hvordan det påvirker.

Du har en ankereffekt, og min ankereffekt er

jo 25 år gammel, ikke sant?

Ja, og det er vel sånn jeg har

forstått det fra de som syns inflasjonen er

bra, at dette er en bra ting.

Fordi det gjør det mulig å ta ned

lønnsnivået.

Moderate lønnsoppgjør, ja.

Du kan få moderate lønnsoppgjør, og spesielt for

eksempel heismontører, ikke sant, hadde jo helt sinnssykt

betalt en gang i tiden.

Og så har det blitt mer moderat lønn.

Men de har jo hatt lønnsvekst hele tiden,

det er bare at den lønnsveksten har vært

lavere enn inflasjonen, da.

Og så har man fått de ned på

et mer normalt nivå, ikke sant?

Selv om de fremdeles tjener godt og er

jævlig rått å streike.

Og det samme har du med folk som

jobbet i oljebransjen, ikke sant?

Jobbet på plattform.

Altså dette var jo Refnex og Driller og

sånt, ikke sant?

Som tjente helt sykt bra.

Og de har jo tjent over en million

de siste...

De har tjent en million i 20 år,

det.

Og så er det bare at da har

vi faktisk halvert lønnet deres i forhold til

resten av samfunnet i løpet av 20 år.

Men greier det at du får de menneskene

som har sånne stillinger til å på en

måte akseptere det?

Fordi at de føler at de har en

lønnsvekst der likevel?

Jeg husker bare som en anekdote, jeg nevnte

at det å liksom få 400 000 blank

i lønn var skritt.

Og det fikk jeg i da jeg var

daglig leder for et lite heisselskap av alle

ting.

Og da fikk jeg jo litt innsikt i

lønnsstrukturen til heismontører og heisfolka.

Men det jeg merket meg mest var fagforeningskontigenten

deres.

Fordi dette året da jeg tjente 400 000

i grunnlønn det var i 2001 kanskje?

Det var godt betalt i 2001 altså.

Ja, men jeg vet ikke, jeg jobbet døgnet

rundt da så det var ikke veldig godt

timbetalt for det var 400 000 punktum.

Så fair enough.

Jeg tror jeg persa på å være på

kontoret i fire døgn i strekk.

For dette var konkursgreier.

Men samme det, det året da 400 000

var en god lønn vet du hva disse

gutta pleide å betale i fagforeningskontigent i løpet

av et år?

Jeg tipper at vi snakker noen tusen her,

ja.

Over 20 000.

Så at de har hatt råd til å

streike, det skal jeg love deg.

Du har råd til å streike litt hvis

du har en sånn kasse som finnes på

20 000 i året.

Du har jo hørt om sosial dumping.

Også har du hørt om sånn gratispassasjerer og

streikebrytere og mye sånn fæle ting.

Når, på den tiden i hvert fall, heismontørene

gikk ut i streik vet du hva de

gjorde da?

De jobbet for et annet heisselskap.

Da var det ja, gud, et lite selskap

som, hva heter det, norsk heisservice eller noe

sånt som poppet opp fra ingen sted send

og midlertidig ansatte alle heismontørene som var tatt

ut i streik fordi fagforeninga ville jo ikke

at dette skulle gå ut av for kundene.

Nei.

Så de fakturerte selv.

Så jo lenger de streiket, jo større ble

streikekassa.

Ja.

Det er helt vanvittig at det faktisk var

lov.

Det er norsk.

Heismontør er jo et norsk fenomen.

Alle andre steder heter det elektriker.

Det heter elektriker og automatiker og mekaniker.

Det er tre yrkesgrupper som typisk er involvert

og gjør hver sin del.

I Norge så var det bare integrert inn

i en monopolgruppe som du ikke får komme

inn i hvis ikke fagforeningen er heismontør.

I hvert fall så var det sånn.

De begynte jo å skulle løsne på dette

for noen år siden og da ble det

streik.

Selv sagt.

Og jo mer det er streik, jo mer

kan de streike.

Ja.

Det er helt utrolig.

Jeg nevnte jo at jeg hadde satt som

daglig leder av dette selskapet.

Det betyr jo at du skal prioritere litt

prosjekter og sånt.

Som svært ung mann så plutselig så begynner

jeg å bli oppringt av lederen i fagforeningen

på daglig basis.

Lurer på hvordan driften går, hvordan jeg har

tenkt å prioritere prosjekten og sånt.

Fagforeningen hadde en del synspunkt på hva man

skulle prioritere og hva man ikke skulle prioritere.

Hvilket fagforening?

Ikke har det noe med å gjøre, for

det har jeg bedrett om.

En ung Nøtnæs som er prinsipielt orientert var

ganske tydelig på hva som var greit og

ikke.

Men det var bare fascinerende å bli utsatt

for dette på daglig basis.

Jeg hadde årlige samtaler med han lederen her,

så det ble greit.

Fra Montora?

Fra Montora, på hemmelig telefonnummer og AKPS og

Select.

Det er veldig artig.

Men en av de rare tingene jeg var

utsatt for, var jeg fikk den der daglige

samtalen en dag, så sier han, hei, det

er Rune her.

Du, han håndtlangeren deres, han stig.

Han tjener ikke tarifflønn.

Nei, men han er ikke medlem av fagforeningen

heller da.

Det var noe sånn, jeg tror tarifflønnen var

165 kroner, han hadde 161 50 eller et

eller annet sånt.

Det var bare pris, ikke sant?

Nei, men ikke alle skal ha tarifflønn.

Og så sier han, ja, men ok.

Jeg fikser det med en gang.

Og så går Stig eller Kåre, eller hva

faen han heter, opp til 165 kroner i

timen da.

Who cares, ikke sant?

Det skulle sikkert vært sånn, for alt jeg

vet.

Og så går det en uke, og så

får jeg en telefon fra fagforeningslederen igjen.

Vet du hva han har å fortelle da?

At det er en fyr som er gratispassasjer?

Helt riktig.

Han, Stig, hos dere, han er ikke medlem

av fagforeningen.

Det er ikke greit.

Han er gratispassasjer.

Han har jo tarifflønn, ikke sant?

Ja.

Litt fordi du sa han skulle ha det.

Ja, men det er ikke, alle må være

medlem av fagforeningen.

Og så er jeg prinsipiell nok til at

jeg avviser det fullt og helt, og det

kan du bare glemme, det er organisasjonsfrihet i

Norge.

Og så får jeg en telefon fra en

av montørene våre, noen dager etterpå.

Du, jeg er på dette prosjektet.

Jeg satt i Bergen, han var i Oslo.

Dette er et eller annet sted i Oslo.

Jeg får ikke fortsatt her sånn, dessverre.

Å, hvorfor det?

Det er litt viktig at vi blir ferdige

med det, for ells så bruker vi mye

greier her.

Ja, men du skjønner, montørene er her.

Montørene er der?

Hva mener du?

Ja, så fagforeninga er her.

Ja, vel, de får bare være der de,

da.

Vi må jo bare gjøre av ferdig jobben

vår.

Nei, men du skjønner, de står utafor, det

er en hel diger gjeng.

De står der med plakatter og greier.

Ja, men det må du jo bare gjøre.

Nei, jeg kan ikke, fordi saken er, hvis

jeg fortsetter å jobbe, fordi det de sier

er at hvis du er medlem av foreninga,

så får ikke du lov til å jobbe

sammen med uorganiserte, nemlig.

Og hvis du gjør det likevel, så blir

du ekskludert.

Og da får du ikke jobbe som heismontør

noen sted.

Så for han fyren som var ansatt hos

oss, var det jo helt umulig å fortsette,

fordi at og det var jo samme stig,

som nå hadde 165 kroner i timen.

Så løser jo problemet seg, fordi han stig

drit jo i dette, så melder han deg

dyst til fagforeninga, da.

Og så er det greit, og så kan

de fortsette.

Det minner meg om, jeg har en gammel

bekjent som fortalte en historie en gang, han

jobbet som tømrer.

Og som tømrer, så hadde de, altså på

byggeplass i det firmaet, så fikk de ansatte

lov til å velge bas.

Og de valgte selvfølgelig da den basen som

var han som var mest egnet til det,

han var god til å forhandle, for de

har jo gjerne ikke bare en flat timelen,

de har jo en akkord oppå, ikke sant?

Så dermed så velger de han som er

god til å forhandle, god til å få

gjennomført, sånn at de får tjene gode penger

på, fordi at han gjør de effektive, og

så tjener de bra, ikke sant?

Det er jo helt alert.

Og så velger, de velger enstemmig den samme

fyl til bas på prosjektet, fordi han er

bare dritflink til å organisere byggeplass, og det

gjør at de jobber fortere, og dermed så

får de bedre akkord, og tjener mer penger

på de samme timene, fint og flott.

Men så er jo over halvparten, akkurat over

halvparten er da medlem i fagforeninga, så fagforeninga

kommer og sier at vi kan ikke akseptere

at basen ikke er fagforeningsmedlem.

Det går ikke, og her har vi rett

til å kreve det, fordi mer enn halvparten

av de ansatte her er fagforeningsmedlemmer.

Og det var sånn typ, med to personers

overvekt.

Og alle er bare sånn, ja men for

pokkeren liksom, og de møter selvfølgelig opp på

byggeplassen og sier, sånn skal det være.

Og da er det sånn, ja men, for

pokkeren vi alle vil ha han, det spiller

ingen rolle om vi er organiserte, ikke alle

vil ha han til dette.

Nei, det kan vi ikke akseptere.

Og vi har rett til å stoppe dette,

fordi vi har et flertall på byggeplassen.

Hvilket fører til at min gamle bekjente tar

med seg lærergutten, og går rett opp på