Velkommen til Sidelinja-podcasten denne gang av året og med folk med overlevende interesse for det amerikanske valget.

Government is not the solution to our problem. Government is the problem.

I dag med meg, Vegard Nøtnæs, Trond Sørensen og Nicolai Buzatu.

I en mediehverdag der man kan få inntrykk av at vi bør prise oss lykkelig over at gamle Harris har erstattet gamlemann Biden,

eller hvor ille Trump er som kandidat, så føler jeg og Trond at vi må ta en prat der vi går litt gjennom nedsiden hos gamle Osso.

Til å hjelpe oss har vi fått med oss Nicolai Buzatu. Velkommen.

Det er veldig hyggelig å få delta.

Du har jo snakket om og skrevet om sånt før, har du ikke det?

Ja, jeg har skrevet en del om amerikansk politikk. Ja, siden studiene egentlig.

Jeg har også studert et amerikansk politikk faktisk, blant annet i Washington D.C.

Hadde et internship der og bodde litt i USA på videregående, så jeg har liksom alltid vært litt fascinert av USA.

Da tror jeg vi utroper deg til dyktig ekspert i norsk målestokk.

Vi deler fast nasjonen, ikke formaliene, så vi andre har liksom ingenting annet enn lang interesse for tema,

så da får du være den som drar oss inn når det går til skreven.

Jeg kan prøve mitt beste.

Nå står jo valget da mellom Kamala Harris og Donald Trump.

Tanker om hvor racet står, hvem tror dere kommer til å vinne til slutt?

Jeg vet noen som taper, og det er USA og resten av verden, og det er uansett.

Det slutter jeg med til fullt og helt.

Jeg mener det er to ellendige kandidater, om du er enig, Nicolai.

Jo, selvfølgelig er jeg helt enig i det.

Per nå så er det mulig å spå utfallet.

Av en eller annen grunn så har jeg en liten knapp på Kamala Harris.

Meningsmålingen til det siste har vært ganske bra, i hvert fall i de viktigste statene,

Georgia, Arizona, og en del av de statene i Midtvesten, Michigan og sånt der, er det bra.

Det ser ut som hun kommer til å dra deg i land.

Hun kommer i hvert fall til å få flertall av stemmene, så spørsmålet er om hun vinner da

Electoral College eller ikke.

Per nå så tror jeg kanskje det er noen prosent mer sannsynlig enn at Trump vinner,

men han har fortsatt muligheter.

Der har du med deg bettingmarkedene også.

På Predicted akkurat nå så koster det deg 56 cent å satse på Harris.

Hvis du skal ha inn en dollar, og det koster deg 47 cent for Trump,

så det betyr jo at de tror på Harris.

Ja, det hørte seg som decent odds det da.

Men det er ganske jevne odds, så jeg vil jo si at selv ikke bettingmarkedene tør

å fastslå noe her veldig enda.

De er ikke like sikre som norske aviser i hvert fall, for det er jo sånn Kamala-feber

på alle forsider, og det er jo litt sånn nesten panegyrisk da,

at nå har frelseren kommet og blitt kvitt gamlemann Biden,

og så er Kamala inne.

Jeg har jo en mistanke om at, fordi prosessen har vært så utradisjonell,

gjenstår det litt å bevise for Kamalas del da.

Forrige gang hun stilte i valg så gjorde hun det særdeles dårlig.

Hun var rett og slett ikke en god kandidat.

Mer profil enn innhold, og hun ble avslørt ganske fort

og kom seg ikke til første avstemning engang.

Sånn sett er det veldig interessant,

alt å si den rebrandingen av hennes bilde i offentligheten da,

den har vært veldig betydelig og noe som jeg ikke har sett tidligere.

Entusiasmen blant demokraterne har vært veldig lav,

siden Obama hvor den var ekstremt høy.

Du kan si det nådde å gjøre et slags bunnpunkt etter debatten

mellom Trump og Biden.

Da var det ganske håpløst på demokratisk side.

Jeg tror mange var litt sånn skeptiske til å overlate

skeptiske til å overlate stafettpinnen til Kamala.

Bare over noen dager så var bildet ganske snudd.

Det sier litt om hvordan informasjonsflyten

og hvordan de mer overfladiske trekkene bidrar til

å virkelig endre folks synspunkter og holdninger.

Men er ikke det også et spørsmål om

i hvilken grad man har pressen på lag eller ikke?

Fordi jeg tenker at med en presse i USA

som hadde vært veldig kritisk og langt å få svar på spørsmål

og som hadde gravd litt i dybden på begge sider,

så er jeg ikke heldig i overbevisst måte

hun hadde kommet like godt ut av en rebranding.

Det er jo pressen jeg mener som egentlig er ansvarlig

for den rebrandingen her.

Hun har definitivt de store mediehusene på laget.

Det er også det bildet vi får presentert i Norge.

Norske medier er jo, og Vesteuropeske medier generelt,

skal ikke gå så langt til å si at det er copy-paste av amerikanske medier,

men det er ikke så langt unna, i hvert fall kanskje dekningen i USA.

Så det positive bildet som blir presentert i Norge av Kamala Harris

blir også presentert i amerikanske medier.

Så det er jo imponerende å se den propaganda jobben pressen har gjort

i å ta en, jeg vil påstå i hvert fall,

en ganske ukarismatisk og ikke en spesielt intelligent person

til å bli på en måte redningen av USA.

Litt sånn veldig mange ser på det nå.

Entusiasmen er stor blant demokraterne,

og også en del uavhengig av Moderate,

som kanskje lente litt mot Trump,

i hvert fall etter debatten med Biden,

ser ut til å kanskje ha varmet seg veldig for Kamala.

Jeg var jo svært skeptisk da Biden utpekte henne til vicepresident,

fordi det var jo allerede en del drit på henne fra hennes periode som statsadvokat,

som jeg skal love at vi kommer tilbake til etter hvert her sånn.

Det som i hvert fall har fungert er, som du sier,

pressens bidrag til å heve profilen hennes,

og det å male henne som en sånn kult ante eller morsfigur,

eller hva nå er de forsøket på, en sånn omsorgsfull, klok dame.

Men det var jo ikke det hun fremstod som forrige valgkamp.

Da var hun jo en sånn høyprofilert kandidat,

som kom inn med mye forventninger,

og viste seg å ha svært lite innhold.

Hun falt jo gjennom såpass at hun ikke kom seg forbi

den første avstemningen i Iowa i 2020.

Sånn jeg oppfattet det den gangen,

så var det litt sånn, hun var den store hypen,

det var henne alle liksom,

dette er hun som skal vinne,

dette er hun som kommer til å bli kandidat,

og så var det bare tidens crashlanding,

altså hvor det var bare,

det var ingen ting av det man på en måte prøvde å signalisere

og si at, som gikk gjennom da.

Det var henne de ville ha, det var ikke Biden.

Det er klart, hun er jo en kandidat som passer

en del av de maktspillerne i det demokratiske partiet godt.

Hun har jo en forhånd som er ganske opportunistisk,

hun startet vel i San Francisco,

som er der hvor det er på en måte,

det er maktsenteret til det demokratiske partiet.

Kalifornien er staten hvor de kontrollerer komplett,

republikanerne kan ikke vinne noen valg lenger der,

og det er der pengene i det demokratiske partiet

i stor grad kommer fra.

Det er ikke Nordøst eller New York,

eller det er i San Francisco,

de store pengene til det demokratiske partiet kommer.

Hun har vært meg bekjent,

en person som i stor grad følger chain of command,

og følger litt av de instruksjonene hun får,

men jeg tror ikke hun utelukkende er opportunistisk.

Jeg tror hun har en overbevisning

som passer venstresiden i det demokratiske partiet godt,

og den spiller hun veldig mye på nå

for å skape den entusiasmen som hun ikke klarte sist.

Ja, men samtidig som statsadvokat

så var hun jo ikke det de forventer og forandrer i dag.

Hun var ganske hardhendt i forhold til kriminalpolitikken,

og var ganske hardt på med

å skulle ha folk hos henne hardt og lenge.

Det skyldes også at det har vært en stor endring

i det demokratiske partiet,

og ikke minst i det demokratiske partiet i Kalifornien.

Det var et litt mer arbeiderklasseparti,

og litt mer moderat på de sosiale,

kulturelle spørsmålene tidligere,

og det har endret seg veldig på kort tid,

og Kamala Harris følger også etter der.

Men jeg tror ikke det utelukkende er

å bare snu kappen etter vinden.

Jeg tror virkelig at det har vært

også en ideologisk endring blant demokratene.

Jeg ser det for mange, ikke sant?

Bernie Sanders startet ut som en litt sånn

old school marxist,

og han har også endt opp mer, som du sa,

veldig alliert med den der social justice-vingen

i det demokratiske partiet.

De har jo vært i denne prosessen lenge,

litt mer og mer tilbøyelig,

til å endre politikken sin,

i hvert fall kulturelt, mot venstre.

Det er på en måte der sympatien har ligget hele veien,

så jeg tror det er en blanding av ideologisk overbevisning

og litt sånn klassisk opportunisme.

Jeg vil jo tro det er en kjerne av ideologisk overbevisning.

Det som kom opp siste valgkamp

var jo at hun forsøkte å iscenesette seg selv

som en sånn kandidat

som var på de svakeste partiene,

og var den som tydeligst markerte seg

som en støttespiller for Black Lives Matter

og den sosiale bevegelsen der.

Og det var jo egentlig det mest ikoniske øyeblikket

fra den valgkampen,

da Tulsi Gabbard tok opp hennes record

som statsadvokat,

der hun på eget initiativ har både tatt initiativ

til å bure inn ganske mange mennesker

for å ha røykt marihuana,

eller hva det er for noe.

Hun har holdt folk i fengsel lenger enn de skulle,

fordi det var billig arbeidskraft.

Det er til og med sagt offentlig.

Da det kom et initiativ i Kalifornien

for å redusere fengselsbefolkningen,

så går hun som statsadvokat inn og sier at

«Vet du hva, dette er faktisk billig arbeidskraft

for delstaten, så la oss ikke gjøre det.

Det har store konsekvenser».

Og så kjente hun at hun holdt en fyr i fengsel,

selv om det var åpenbart bevist

at han var uskyldig, fordi han hadde

levert noen papirer for seg.

Det er flere og flere sånne saker som

jeg vil tro kommer til å dukke opp

i løpet av valgkampen.

Der det i hvert fall ikke er noe vanskelig

å sette det i en vinkel der

Kamala Harris kan fremstå som et menneske

som har forsøkt å spille karriere

på bekostning av tidligere svake grupper.

Jeg tror ikke det er noen motsetning

mellom det og å si at du er veldig

for de svake og de marginaliserte grupperne

i samfunnet, å være på en måte

giret på makt og egentlig ikke så

opptatt av de svake.

Jeg tror ikke det er så lett at du bare

fremstiller deg selv som en godhetens rytter.

Og så er det det per definisjon, selv om

mange ser ut til å tenke det.

Jeg tror ikke hun nødvendigvis har så mye

sympati med marginaliserte grupper,

selv om det er litt det kampanjen hennes

kjører på med nå.

Det er jo litt poenget mitt.

Det glansbildet som viser seg henne i pressen

nå, og det man merkesfører seg på,

er så lite sant at

jeg tror kanskje det kommer til å møte dem

i døra før valgdagen er her.

Ja, for jeg tror jo at man glemmer

at når man lager et sånt definert

fellesskap som består av minoriteter

og andre med ulike seksuelle legninger

og så videre, som er det demokraterne

har blitt redusert til, så handler det

jo ikke bare om å beskytte disse grupperne.

Det handler også om å angripe

andre grupper.

Du har et fellesskap som faller utenfor der.

Det er jo dette her med the basket of

deplorables, som Hillary Clinton

omtalte Trump-supporterne som.

Det er et USA som de forsøker

å bekjempe, så man glemmer litt

at det også er motivert av

motstand mot verdier

som de ikke liker, like mye

som det er en beskyttelse av andres rettigheter.

Det har jo slått meg

med at denne valgkampen inneholder

i hvert fall for hennes sted, veldig lite

politikk. Den seneste dagen hun har tittet

på valgkampen på siden hennes, det fremdeles ikke

det er ikke noe plan eller noe program der.

Det er bare sånn, alt er gøy, alt er bra,

alt er koselig, og vi skal ha det

så bra, og vi skal, det er fint,

flott, og så er det liksom, ja, men

politisk da, hva er det du står for?

Det virker å mangle enda.

Så jeg skjønner at hun kanskje fikk litt dårlig

tid til å skrive program, for det kommer kanskje litt

bråere enn planlagt,

men likevel,

det er noe litt rart med det.

Antakelsen er jo at hun vil videreføre

Biden-administrasjonens politikk,

det var det hun satt som vicepresident

på, og default er at hun

fortsetter den linjen. Og så er jo problemet

at hun gir ikke

dybde intervjuer,

hun gir ikke noe annet enn en sånn

standardtale, så det er litt vanskelig å liksom

få grepe på hva det er som avviker.

Den ene lille tingen som har kommet ut

er jo at hun, fordi

inflasjonen

har gjort at prisene på brød blir høye,

så hun har foreslått at det skal være

pristak på brød.

Det er økonomisk analfabetisme

på høyt nivå.

Og det vittner om en

kandidat med litt dårlig

instinkter.

Faren hennes var jo en

marxistisk professor på Stanford,

tror jeg det var han

tror jeg det var han underviste, og så den

Harris er jo åpenbart

ikke kommunist eller sosialist

engang, men hun har jo en bakgrunn

hvor hun sannsynligvis har blitt litt påvirket

der. Det er jo selvfølgelig

litt trist på USAs vegne

at man har kommet dit, at en kamp

vi allerede trodde vi vant

på 1970-tallet da

Richard Nixon innførte priskontrollen, jeg tror det

var på energi, eller jeg vet ikke helt

detaljene der, men hvor

Milton Friedman virkelig

stod i front for å fjerne

disse her, og det er liksom en av de

seierne den liberale

økonomiske fløyene har hatt, og

apropos programmet til Kamala Harris

er det jo det som er litt interessant, for hun stiller

på en måte som en outsider nå,

samtidig som at politikken hennes er veldig

like Biden, eventuelt litt

mer til venstre på økonomiske

og sosiale spørsmål.

Så John Stossel, som

journalist for Stossel TV,

som liksom er sånn på brukerprogrammet i USA,

og Libertarianer. Så sist valg så

gjorde han det dreiene stykket på hva de

ulike kandidatene

kunne komme til å koste et

svært gjeldstynget Amerika.

De har en utenlandsgjeld som er helt

sprø etterhvert, og da

var det jo disse standardkandidatene

da, Trump og Biden,

som lå noe under

300 milliarder dollar. Også har

hun kokokandidatene som

Elizabeth Warren og

Bernie Sanders, som da hver seg hadde

lovet bort rett

under 4000 milliarder

dollar. Også er det

Kamala Harris til slutt, som da har lovet

godt over 4000 milliarder.

Det er jo også litt interessant dette her med at

man prøver å, apropos det

bildet som er skapt i mediene, så prøver man

å fremstille henne som en moderat kandidat,

men hun tilhører definitivt venstre

siden av Demokratiske Partiet.

Hun har også vært en av de som har alliert

seg mest med

hun der

AOC, hva var det du skulle si?

Ocasio-Cortez.

Ja, og liksom

hele den fløyen der da,

hun har vært støttespiller til The Green New Deal

og alle mulige

federale programmer. Hun er jo også de venstre

for å si Obama når det kommer til helsevesen.

Ikke sant? Hun ønsker seg jo egentlig

et

statlig styrt helsevesen.

Så det er en del av det som har

kommet frem, så er hun

jo betydelig til venstre

i Demokratiske Partiet da,

til tross for at man i pressen prøver

å fremstille det veldig annerledes der.

Jeg kan jo betrygge deg med at hun har gått

tilbake på det nå, for det var ikke noe populært.

Helsevesen-standpunktet hennes?

Nei, for det var jo i en amerikansk

kontekst, og de som har sett litt på det, så er det

jo at, ja, det er klart at det er store

problemer i helsevesenet der, men å bare

tro at du kan

ta en magisk penn og så

skape et

europeisk helsevesen helt uten videre,

det er helt urealistisk.

Og det vittner jeg også om

at hun er en kandidat

som er

lettvektig intellektuelt, altså

hun skylder på

grådige kapitalister for

inflasjon for eksempel. Folk som har litt penger

på økonomi vet jo at det er andre faktorer da,

spesielt kostnivå og økningen i

pengemengden som er årsaken til

inflasjonen, ikke sant? Så det er veldig lettvinte

retoriske poeng.

J.D. Vance, da er Trumps

vicepresidentkandidat, han holdt

jo en tale når de hadde sin

samling for en månedstid siden,

og han brukte akkurat

den samme retorikken hvor

han skyldte på de store selskapene

og børsene og alt

mulig. Han hørte

nesten ut som Bernie Sanders, der

han klaget på amerikansk økonomi og

hvem sin skylde var at ting hadde gått galt,

men selvfølgelig han skyldte også på

politikere da.

Nesten som man skulle tro at politikken

var en sånn, hva kaller det?

Hestesko?

Hestesko-teorien

den kan, den bekreftes,

oftere den avkreftes, den gjør det.

Det er jo ingenting å gjøre med at også det republikanske

partiet har, de har på en måte på noen områder

gått litt til høyere, sånne ting som

innvandring og sånne ting,

og så har de

på andre områder betydelig

mindre liberalistiske, og spesielt

siden liksom

2012-2014 hvor liksom

den Tea Party-bevegelsen hvor

partiet var veldig opptatt av

skattekutt, utgiftskutt

og

redusere liksom statens

innblanding i samfunnslivet.

Den har forsvunnet

ganske mye blant republikanerne

da.

Jeg må jo kanskje ha nevnt

da, bare så det er sagt, at

jeg mener jo Trump er

en helt horribel kandidat også, at

liksom det som skjedde

rundt 6. januar, og

hans

manglende vilje til å gripe inn da han

satt som president, og de stormet kongressen

i mitt hodet er diskvalifiserende

i seg selv. Eneste grunn til at

i hvert fall ikke jeg bruker mye tid på å snakke om det, er at

det er så godt dekket

i pressen allerede, at liksom alle

hakker på Trump for juging og for

uansvarlighet og for manglende

sånn moralsk ryggrad.

Men implikasjonen av det

er jo ikke at Kamala Harris er

et anstendig menneske eller en kapabel

politiker, og det er jo det som er litt problemet

mitt her sånn, at man

skryter henne opp i skyene

nå, og så tror jeg

kanskje det kommer en kaldurs i løpet av noen måneder

nå. Det er definitivt en stor

fallgruve her, det er det ingen tvil om.

Det er vel litt av en klassisk

eksempel på at vi

heier på vårt eget lag, og da ser vi

vi ser ingen feil

med våre egne. Da er

alt er bra med våre egne, og

alt er galt med

motkandidaten, og så egentlig fremstiller

pressene da. Da kan man jo si at det

kanskje ikke betyr det på den verdens beste

presse, hverken i Norge eller i USA.

Her og nå så har jo strategien til

Kamala Harris fungert veldig bra, nemlig

å være veldig anonym.

Du kan si hun var jo,

jeg vet ikke om dere husker det, 60 Minutes

var det vel, intervjuet

hvor hun snakket om

krisen på grensen, lovlig

migrasjon og sånne type ting

som ble totalt bortforklart,

og da satte jo hele

på den tiden Bidens folk

henne helt på hold,

satt i nødbremsen.

Hun har vært ekstremt anonym vicepresident.

Nå er ikke de nødvendigvis de mest profilerte,

uansett, men hun har virkelig vært

ganske fraværende i

den rollen, og det har jeg alltid tenkt

at var for å beskytte

Biden og hans sjanser

videre. Og så

kan du si at det presidentkandidaturet

har vært upopulært. Et flertall

er ikke fornøyd, og det er jo ikke så rart,

fordi økonomien har ikke vært så

veldig bra for folk flest.

Det er litt interessant at

det her har vært til hennes fordel,

for nå kan hun komme litt mer inn som den

outsideren. Men, apropos det vi snakket om

i stedet med at det er en fallgruve der,

strategien må ikke

delta i noen dybdeintervjuer, ha få

presskonferanser, den type ting.

Det har jo

fungert til en viss grad til nå,

og grunnen til det er jo at hun har,

som vi var inne på tidligere, endret standpunkt

på en del områder, og hun har

på en måte nå, etter hun lanserte

sin kampanje, fokusert

veldig mye på å gjøre den

demokratiske basen

entusiastiske, med å nettopp

profilere disse vensterorienterte

standpunktene. Så vet vi også

at hun går litt frem og tilbake på disse standpunktene.

Hun har også nått til å nå moderate

velgere, så den fine

balansen der, den kommer til å bli vrien

når hun først setter seg ned

og blir konfrontert

på en annen måte enn det hun har gjort til nå.

Fordi det er litt å prøve

å opprettholde den entusiasmen,

hvertfall i veldig bestemte

temaer nå da. Klima- og energipolitikk,

er hun imot eller for fracking?

Det ser ut som hun har vært litt på begge deler.

Er hun for eller imot

ulovlig innvandring, holdt jeg på å si det.

Det ser ut som hun har også hoppet litt frem

og tilbake der. Helse, vesen, økonomi,

andre type temaer som er

bestemte, ikke minst Israel-konflikten,

hvor står hun? Og det kommer

til å bli en veldig vrien øvelse det,

hvertfall med tanke på at du har

fått økt oppdelser

blant venstre siden i det demokratiske partiet

også, og det er liksom noe med å prøve å

ikke skyve borti

de som på en måte er årsaken til den entusiasmen,

men samtidig ikke fremstå helt

kokk for mer sånn

ordinære folk som oss da.

Det jeg jo tror at det kan

koke ned til, fordi hvis du

finner ut på et eller annet tidspunkt

at begge kandidatene har

vesentlig en svakhet der ved seg,

det ser jo ikke sånn ut i pressen nå når det kommer til Kamala,

jeg mistenker at på grunn av historikken

hennes så tror jeg man kommer til å komme til

et punkt der hun heller ikke

ser ut som det glansbildet hun gjør nå,

og da er du jo tilbake på de der bread and butter

litt sånn hverdagslige

amerikanske innrikspolitiske sakene,

fordi amerikanske velgere har en tendens

til å ikke bry seg veldig tungt

om utenrikspolitikk og

de store linjene

sett fra Norge da,

ikke sant? Og da er det, da er det

det der med ulovlig innvandring der Kamala

ikke har gjort noen gode figurer

som sånn grensesheriff

for Biden. Det er jo

en rolle som hun har prøvd å løpe

fra, og nå later man jo som om hun aldri

har hatt noe med det å gjøre, det er jo

en veldig merkelig øvelse som

virker fungerer da, men

jeg skal videre med at jeg begynner

å miste troen på de amerikanske folk

som virker å ha fryktelig dårlig hukommelse.

Også, ja, ikke sant?

Også er det de

sakene som

de sånn ideologisk

sett står fra hverandre på.

Trump og Harris er jo at Trump vil

sette ned skatten, og hun vil sette den opp.

Han vil ha færre reguleringer, hun vil ha flere.

Og så videre.

Og hvis det er på disse hverdagstemene, så føler

jeg jo at en

leser av norske aviser er

ganske moderat informert

hvis det er all informasjonen man tar inn.

Da kan det komme ganske overraskende

på når vi plutselig sitter med en ny

president Trump

over dammen.

Ironisk nok så er det at Trump vil ha mindre reguleringer

og mer toll.

Mens Harris da

vil ha mindre toll og mer

regulering.

Så det som er litt av problemet mitt da, fordi

det er ingen tvil om at Trump lyder.

Han ljuger så det ender.

Det er så mange av de

linene som bare virker

som sånn fiskehistorie liksom.

Det er ikke alt som

betyr så mye fra eller til, og når du

kommer til å komme med toll

og en del av disse tingene han truer med,

så kan det jo, i hvert fall hvis du følger

en sånn der madman-teori

av utenrikspolitikk,

så kan det like gjerne bare være

trusler eller ting som skal få

en sak til å bevege seg for å

forhandle frem en annen handelsavtale.

Det er veldig mange Trump-tilhengere som

i hvert fall har en tendens til å tolke ham i den retningen.

Han sier det bare for å skape

en reaksjon, men det er på

litt sånn tulletemer.

Og så kommer du til de løgnene

som demokraterne

da kommer med, for de ljuger også.

Og det demokraterne har

ljuget om, sånn

med høyest profil i det siste, er

president Bidens helsetilstand.

Og det å gå gjennom, i hvert fall

de siste to årene, og insistere

på at Biden er i sitt livs form,

og vi mener det er

en god idé at en mann

som fyller 82 i 14 dager etter valget

skal fortsette å sitte med atomknappen

i fire år. Det er litt

vanskelig å ta demokraterne på alvor

hvis de nå kommer og sier at

dette er et viktig valg.

For all del.

Jeg er den formeningen at jo,

alle politikere lyver,

og det er det de lever av, så det gjør de.

Og så er det måten de lyver på.

Trumps underløgene er

sånne banale

greier som veldig ofte,

de har egentlig ingen poeng.

Det er liksom ikke noe avgjørende

for noen ting, men han bare klarte ikke

å fortelle en historie sånn.

Uansett, han må liksom pynte på den

eller gjøre om på den, og male seg selv

i et veldig godt lys, og det er jo, det stemmer

vel med de personer, hvis det ikke han har.

Men når det kommer til de litt bedre,

kan vi kalle det alvorlige løgnene,

så tenker jeg at der er det ikke så veldig

mye bedre på noen av sidene.

Jeg synes jo ikke det. Det er helt umulig

for meg å tilgi Trump for 6. januar

å valgfuske påstanden

og den der, at du liksom skal,

hvis det ikke går din vei, så skal du

velte hele spillet.

Det fremstår for meg som både barnslig og uansvarlig,

og det er virkelig

en stor løgn, men

det demokraterne driver med er jo en sånn,

du får en sånn følelse av at du har ikke

lov til å menne noe annet enn dem.

Det er en sånn der gaslighting-kampanje,

og det var det med Bidens helse.

Og der kommer han jo liksom

og påstår at, ja, folk på

innsida ser jo Biden i det daglige,

og han er en sånn dynamisk fremover,

en type som liksom holder alle i ånde.

Og så kommer den første debatten,

og så viser det seg at de har jo bare

løyet om det hele veien, og håpet at

det skulle gå bra, men det gjorde det jo ikke.

Og så har de løyet om den der

lab leak-greia. Det var jo

veldig sånn, det var en veldig demokratisk

løgn, om du vil. At vi

vet at dette ikke er en lab leak.

Vi vet det. Sånn det er

helt idiotisk med noe annet.

Og så viser det seg at det er en helt plausible

teori likevel, selv om ingen vet frem eller tilbake.

Men de har liksom så

de har så dype røtter,

de leilene de kommer med.

Og de maser den der laptopen

til Hunter Biden, det var en russisk

desinformasjonskampanje, og de hadde jo alle

avisene med seg på det. Nå skal vi få et sånt

sannhetsministerium i Norge også,

hvis jeg husker rett. Ja, det kom

vel, pressen har vel vært ute

et par dager siden og sa at de skulle ha sitt

eget sannhetsministerium.

Det skal jo bli et interessant prosjekt.

Jeg har ikke stor tro på at det

er bra på sikt, men

det blir jo dessverre litt sånn at midlene

målet helliger

midlene, og helt fra

starten av så har det vært mye

løgnere om Trump, men det er fordi han er

en så gæren person

og en så usmakelig type

for mange, til

de som er selv inkludert, så har på en måte man sett

litt mellom fingrene på det.

Koblingen av nivålig maniore med

Russland, det var ikke måte på

hvordan pressen videreformidlet

informasjon som var direkte usann.

Det har vært tape i Russland

hvor Trump hadde vært med

russiske prostituerte, og vi har alltid

ventet på den store eksplosjonen

om hvor korrupt

Trump er. Så har den aldri kommet,

så har det alltid kommet til noe nytt, ikke sant?

Og det har gjort hvertfall at

høyresiden i USA har blitt samstemte

i en slags sånn

som har, det har følt seg rett og slett en tillitskrise

mot de etablerte mediene.

Det er jo også, på en måte

så vittner jeg også om hvor delt landet

er slik mange på

høyresiden i USA ser på det, så er det

de hovedmediene

spesielt siden en

Washington Post og New York Times

en slags forlengelse av

det demokratiske partiet som potensielt

kan medføre en

forlengelse av ettpartistaten,

ikke sant? Hvor våre

løgner er mer akseptert enn

deres løgner. Og det synes jeg

er overraskende lite

fokus på i Norge

og så kan man si at det er en gæren

konspirasjonsteori

dette med etpartistat.

Men faktum er jo at

hvis etparti, hvilket det måtte være,

får mye makt, så pleier de også

spesielt i USA å

inndele valgdistrikter og så videre

på en måte som gjør at det er veldig vanskelig

for motstanderne å vinne valg.

Ikke for eksempel bare kontrollen

demokraten har i Kalifornien for eksempel,

men du ser det også i andre stater som i Minnesota

hvor Tim Walz er

guvernør. Det er jo

nesten umulig for

republikanerne å vinne

valg der. Og så kan man

også se på dette med en etpartistat.

Er det så irrealistisk

at det vil på sikt

utvikle seg i

USA? Demografien,

altså de unge er mye mer

vensterorientert enn de gamle. På sikt

så ser det veldig vanskelig ut

for høyresiden. Med mindre tid

det selvfølgelig endrer seg veldig, men endrer

seg til hva er jo spørsmålet, ikke sant? Hvis man bare

ser til Vesteuropa og til Norge

så kan man jo også påstå at vi lever

allerede i en etpartistat.

Er det egentlig noe særlig forskjell mellom høyre

og venstresiden i Norge? Man så jo det på Arendalsuka

i uka. Man prøvde å finne et

annet tema hvor man kunne ha en betent debatt

og jo, da fant man formueskatten.

Det er ikke det folk flest bryr seg om, men jo da

der har vi et eller annet som er skillet litt.

Men diskuterte høyre og venstresiden også

med Høyre Arbeiderpartiet.

Hvorvidt de var for eller mot

formueskatten i det minste. Kanskje man kunne se litt skille

der? Neida, man diskuterte hvorvidt den

skulle justeres litt.

Og det er på en måte nivået av

demokratisk uenighet, mens

folk som faktisk forsøker i det

minste å tilby et alternativ

da, hvorvidt det er bra eller dårlig,

det er automatisk en

demokratisk trussel.

Og det så man i Polen frem til

de bytte ut regjeringen, og det ser man i Ungarn

nå. Jeg støtter ikke den nasjonalkonservative

linjen. Jeg skjønner at man må ta

visse grep mot det, men

jeg bare tenker dette her med at man skal

påberope seg for å være

demokratiets, på en måte,

voktere, og vi ønsker bare helt frie

og åpne valg hvor alle blir hørt.

Den tiden, det ser folk forbi.

Det er ikke regjeringen i realiteten.

Jeg har litt lyst

å dra dette litt tilbake på

pressen. Fordi, altså,

er årsaken til at

partifloraen i USA,

eller for så vert i Norge også, men vi kan

jo holde oss til USA i dag, at den blir

sånn som den blir, fordi folk

vil ha det sånn? Eller er det

fordi man får en veldig

lydig presse etterhvert, som blir

på en måte en del av etablissementet,

og som da hele tiden

på en måte maler

et smalere og smalere bilde

som du kan være inne for, da?

I mitt hånd er jo

pressen alt for lydig, ja.

Og at det blir sånn

nesten alle steder.

Vi har vært inne på tidligere at

NRK i Norge har en veldig

slagside mot mainstream.

At man er veldig entusiastisk

til det etablerte,

sånn i gjennomsnitt i hvert fall.

Og det er jo definitivt sånn i USA også,

at det er et Overton-vindu,

som er definert

av et eller annet konglomerat av

politikk og medier, og de riktige

meningene og hva det måtte være.

Og så har jo

kanskje demokraterne en tendens til

å bo litt mer midt i det vinduet,

og så har republikanerne en tendens til

å utfordre det litt, eller ha sitt eget

Overton-vindu som er litt på siden av det.

Men jeg synes jo

det er spesielt tydelig i

det at det er så lite

kritisk journalistikk

rundt demokraterne

og Kamala Harris. Vi var inne på

laptopen til henne til Biden i stad,

som bare ble

skjult for offentligheten.

Det ble lattelig gjort.

Nå foreligger det jo

sånn skriftlig tilsvar fra

Mark Zuckerberg til kongressen,

hvor han gir uttrykk for at han har angret på

at han på oppfordring fra

Biden-administrasjonen hadde undertrykt

alle poster om

den historien. Det var bare

New York Post, som ikke var sånn

på ytterste høyre side,

som skrev om det. Og det visste seg jo at

de hadde rett, men ifølge alle andre

så var dette russisk misinformasjon.

Den ene

reputable

pressinstitusjonen som har

forsøkt å skrive kritiske ting om

Kamala Harris spesifikt er

Reason Magazine, som i utgangspunktet er libertarian,

har ikke noe stor kjærlighet

for Trump heller. Men de har

gått gjennom

ganske grunnig en sak om

et nettsted som heter

Backpage.com.

Det er liksom Craigslist,

bare en konkurrent. Så det er

annonser på internett, rett og slett.

Drevet av to

gamle karer i

Kalifornien. Og der

var Kamala Harris statsadvokat

på den tiden. Og det som skjedde

med disse internett-annonsene, det var

jo at de ble brukt

av alle mulige ulike

brukere. Enten du skulle selge narkotika, eller

seksuelle tjenester, eller hva det var du var

ute etter. Og så er spørsmålet da

hvor godt modereres det? Tar man ned

ulovlige annonser og så videre?

Og Backpage var liksom

verstingen i klassen på dette.

Og så blir det en stor mediesake

i USA for 10-12 år siden.

Hvor liksom folk i Washington

og store kanoner

begynner å kreve

at noen må gjøre noe med

Backpage. Og Kamala Harris er statsadvokat

i det distriktet som kan ta det.

Så hun tar den saken.

Og så kommer det frem veldig fort

at i det hun

skal til å etterforske dette

så ringer FBI

og så sier de at du vet du hva, kan du ikke ro

ned dette litt? Fordi

disse gutta samarbeider med oss.

De har vært svært behjelpelige med å

gi oss tilgang på baksiden.

Vi bruker mange av annonsene som står oppe i

vår pågående etterforskning,

som selvfølgelig ikke er offentlig. Fordi vi prøver

å ta bakmenn. Vi forsøker

å få stoppet dette.

Men dette er et godt hjelpemiddel for oss.

Det er rett og slett en gullgruve for oss

å kunne bruke Backpage.

Og de samarbeider fullt ut med oss.

Det er til og med mange av de tingene de nå potensielt

tiltales for, som vi har

bedt dem la bli oppe.

Og det var også klart at

de hadde fått henvendelser

fra disse gutta bak Backpage

om at

du vet du hva, vi har funnet en annons her

som vi kanskje tror

vi bør ta ned. Hva tenker dere?

Så liksom henvendelse, å komme på eget initiativ

og prøve å ta det bort.

Dette blir Kamala Harris

informert om som statsadvokat.

Men fordi informasjonen ikke er offentlig, så er jo det

lite karrierefremmende.

Så det hun gjør i stedet er at en måned

før hun skal

stå til valg som senator,

så tar hun ut denne tiltalen

og gjør det på,

etter mitt syn, verste vis.

Hun kjører hele denne greia med en sånn perp walk

hvor du tar folk i håndjern over

trappetrinnene til rettslokalet

for å få publisitet på det.

Og på toppen av det

så har hun klart å innrede rettssalen

på samme måte som

Putin gjør det, med sånn der bur

inni rettssalen. Disse gamle gutta blir jo sittende

da inne i et sånt bur i håndjern

og fangedrakt etter at Kamala Harris da har

tatt affære og gjort

de moralsk aktverdige tingene.

Men det er klart,

de ble jo opprinnelig

frikjent fordi tiltalen var ulovlig

og hun visste det. Altså det var ikke

mulig å få, bare på ytringsfrihets-

grunnlag, så var det ikke mulig å få domfelt noen på det.

Men da hun da kjørte en sånn lang rettsprosess

på dette, og det har Reason

gått opp i detalj, og det er ganske

rett og slett kvalmende lesning.

Kamala Harris fremstår som

så karrierorientert, og så

villig til å gå over lik. Her bokstavlig

talt, fordi en av disse gutta har

tatt liv av seg i mellomtida. Fordi disse

rettsprosessen tar jo aldri slutt, ikke sant? For det er

tiltale på tiltale på tiltale på tiltale.

Og det ser jeg nok for meg at hun

skal måtte svare for på et eller annet

tidspunkt, hvis pressen er

villig til å ta i det. Men

vi har jo sett hvor lenge man har holdt på

de løgne man har gått hardt nok inn for.

Enten det er laptopen til Hunter Biden

eller Lab leak, eller

Steele dossier, eller hva det nå er for noe.

Så, vi får se.

Da håper jeg du ikke holder pusten,

fordi jeg klarte ikke

å se for meg at den

etablerte gamle pressen

på noen tidspunkt nå kommer til

å klare å snu seg

og se seg selv i speglet og si at

her må vi faktisk

gjøre en rydderig jobb.

Vi må være kritiske i alle retninger.

Slik journalistikk

var en gang i tiden. Og spørsmålet er