Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløsning.

Tilbake til politisk frustrerte.

Folk som sender enkrypterte meldinger.

Rundt bor i dag Arne Eidshagen, Trond Sørensen

og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Du, er det noe jeg savner her i

verden, så er det at litt sånn pop

- og rockestjerner forteller meg hva jeg bør

mene om ting.

Det er alltid velkommen, når de kan sinte

fra privatheten sin og moralisere litt over at

jeg bruker for mye karbon.

Kjendiser på kjendissammenkomster som bruker talerstolen

til å moralisere over den vanlige befolkningen er

så deilig.

Og NRK kan hjelpe deg.

De gir en plattform til både Kong Salomo

og Jørgen Hattmaker.

Saken er jo at nå er Thomas Seltzer

ute med en ny serie, Det Norske Fattigdommen,

som er en slags, skal vi kalle det

en parallell til hans serie UXA, som i

snakkende stund er vel bare sluppet en episode,

tror jeg.

Jeg passer på seden.

Det er jo alltid interessant med litt sånn

sosiale historier.

Men hvis jeg skulle si det som slo

meg aller mest, det er at de svakhetene

som var til stede ved hans amerikanske serie,

de er tydeligere når de begynner å komme

hjem.

Jeg har sett at andre folk har kommentert

at det er vanskeligere for Norge å åpne

opp, men jeg lurer på om det ikke

er det som er forklaringen egentlig.

Jeg lurer på om forklaringen kanskje er mye

mer det at siden USA er et stykke

borte, så tror vi mer på denne historien,

at alt er så forfeidlig og trist, og

han blir så indignert og sint over alt

det ferdige som skjer der borte.

Som republikanere gjør.

Jeg har ikke sett denne filmen, for jeg

kjenner at jeg trenger et virkelig mannhap, for

jeg orker ikke å sitte og se på

Thomas Seltzer i noe særlig.

Thomas Seltzer i Trondhegir, kjempebra.

Thomas Seltzer i Trygdekontoret, dritgøy.

Thomas Seltzer utenom det, jeg orker den ikke.

Så jeg har ikke kommet så langt til

at jeg har sett filmen denne, men jeg

sitter med en oppfatning, og så kan dere

korrigere meg som har lidder gjennom dette, for

jeg er ganske sikker på at det er

en lidelse.

Stemmer det at dette bare er et folkkampenspill

på Arbeiderpartiet, spør jeg.

Det er veldig godt mulighet, faktisk.

For å ta den norske scenen med en

gang, eller den ene episoden som er sluppet,

så er det sånn at Thomas reiser rundt

og snakker om folk som har dårlig råd,

og så kommer han med litt sånne moralske

utblåsninger og typen, at noe har gått feil

i det norske systemet, det var ikke så

gærent før, Skal det være sånn i vårt

land at folk er fattige?

I verdens rikestland, i 2025.

Så plutselig er det sånn logisk, i verdens

likeste land har vi så mye ulikhet, som

er sånn, ja, ja, ok.

Han later gå med på at alle de

folkene han snakker med, de er ikke sånn

superfattige, men det er bare sånn at de

føler på å ha dårligere råd enn mange

andre.

Altså, de han snakker med er blant verdens

to prosent rikeste.

Jeg farer for det.

Så det er jo vanskelig å holde på

å si selge is på Nordpolen.

Det er noe med det, altså.

Og jeg skjønner godt at folk kan ha

dårlig råd, folk har dårlig råd, det skjer.

Men et av kritikkpunktene er, dette er fattigdom

i Norge som er temaet, og det han

snakker med er folk som har dårlig råd.

Ja, det stemmer.

Så min innsigelse er jo det at han

lager en voldsom dramatikk.

Det var nesten sånn, husker dere hvordan det

var med Steinfeldt?

Det var NRKs utstemte i Moskva.

Det var en fryktedramatikk.

Han skulle stå på gatehjørnet og rope og

skrike og si at det er sånn at

«Det er her det skjer nå, det er

her all dramatikken».

Og litt sånn er det med Selzer også

på den norske fattigdommen.

Han står og er indignert og sint, og

tenker på alle disse folkene som har det

så fælt, og så klarer han liksom ikke

helt å, altså så later ikke han at

det er helt sånn justert i forhold til

det at han snakker med folk som har

dårlig råd.

Det tror jeg på at de har, selvfølgelig.

Det var noen som pekte på i et

innlegg som var kritisk i samme spor som

vi er nå, at han ene karen han

snakket med sto der i en jakke til

6000 spenn.

Det som er søplende med fattigdomsjournalistikk, er at

hvis du ikke tar hensyn til private valg,

hvis du har valgt deg selv inn i

å ha dårlig råd, så er det ikke

fattigdom og det er ikke et samfunnsproblem, det

er et du-problem.

Men jeg har ikke sett selv, definerer de

fattigdom og definerer de dårlig råd?

Vet du hva, de definerer fattigdomsgrensene.

Det vil si det var litt forvirrende, fordi

han hadde en historie som med og uten,

så før og etter skatt, som var litt

sånn, som var litt øverigen, men det er

tydelig at man kan, som en familie så

kan man visst nok da kunne ha 600

000 i familieintekt og være fattig.

Jeg vet ikke hva man skal si.

Jeg vil jo ha sagt at det går

an å leve på.

Jeg har, jeg spør, jeg bare sånn, så

sjekker jeg hva jeg har på konto nå,

der har jeg 224,95 kroner, så kommer

det selvfølgelig inn i lønnen, om ikke alt

for lenge, men har jeg per nå dårlig

råd, eller har jeg per nå, er jeg

fattig?

Har du dårlig råd frem til lønnen da?

Ja.

Er jeg nå kvalifisert for å være med

oss selv?

Jeg bare spør.

Du vet jo, han snakker med folk som

til synelatende bor fint, og delvis har jobb

og sånn, sånn at det er sånn, jeg

tror du kunne prøve deg hvertfall.

Ja, altså det jeg skal litt frem til

er jo litt sånn, jeg kaller det sånn ullent begrep da, og jeg vet ikke, men jeg

er jo litt sånn, jeg kaller det sånn

ullenbegrep da, og jeg vet ikke, men jeg

tenker liksom at, det han kanskje i større

grad får egetrykka gjøre en dokumentar på, det

er at norsk økonomi går nedover, og så

kaller han det, dette er folkene som har

dårlig råd, mens det er liksom, altså vi

har en dårlig økonomisk utvikling som gjør at

folk får dårligere råd enn det de hadde

før.

Jeg har lyst til å bare trekke opp

en sånn kjenner vi, han heter Dave Ramsey.

Ja.

Han er en fyr som tar amerikanere ut

av bunneløs gjeld.

Det er liksom, hva er det det heter

på norsk?

De der forbrukere-økonomene som skal hjelpe folk.

Ja.

Det er, ja.

Han har jo ofte noen interessante perspektiver på.

Ja, men et av poengene Dave Ramsey gjør

stadig er jo den der at hvis du

tjener liksom 10 millioner i året, men du

bruker 11, så er du fattig.

Fordi at du har ikke, du har ikke

noe til overs, du er ikke rik, du

er ikke noe sånt.

Og hvis du tjener 300.000, men legger

av 25 hvert år, så har du plutselig

spillerom og er rik på en annen måte

da.

Uavhengig hvis du liksom har et forbruksmål lavere

enn inntekten din.

Og det er litt, det hadde vært et

interessant perspektiv om selseren hadde fått med seg

inn i dette dårlig råd fattigdomsproblematikken sin.

At sånn, ja fint at du ikke har

råd til brød nå, men hvilke valg tog

deg frem til det, og hvordan kunne det

vært gjort annerledes?

Og da er det liksom, da synes jeg

jo en sånn Siljes anmeldet tilnærming er en

del sunnere.

La oss gå inn og se på faktorene

i økonomien din, og se hvem vi ikke

kan få fikse dette.

Altså det, jeg tenker at hvis han hadde

lagd en dokumentar hvor han tok for seg

problemet, det kaller han levekostnadsterskel.

Altså det du på en måte nærmest mindre

må ha for å ha tak over hodet

og mat på bordet, og noe kled på

deg så du kan gå ut døra, ikke

sant?

Altså de er helt essensielle tingene.

For vi har en økonomi i Norge som

gjør at de tingene blir veldig dyrt, og

så er det veldig mye av de tingene

som vi ser på, som kanskje kan kalles

litt mer luksus, de blir billige.

Det er en sånn veldig rar greie med

Norge, men det blir veldig i den retningen.

Det synes jeg du treffer spikeren på hodet,

Trond.

Hvis jeg skal si noe som jeg synes

var bra med den første episoden av Seltzers

fattigdom i Norge, så er det jo det

at han peker jo på det at en

del ting har blitt veldig dyrt.

Som er riktig, ikke sant?

Du fører en politikk her i landet

som har lagt opp at at matvarer skal

være dyre.

Du har en politikk som skal gjøre det

lønnsomt å produsere melk i Finnmark.

Det gjør du jo bare ved å gjøre

melk så dyr at det blir lønnsomt å

produsere den i Finnmark.

Det er et aktivt valg man tar i

politikken.

Man sier at vi vil heller ha så

og så mange mennesker som sliter med økonomien,

enn å importere billig, bedre kjøtt fra Argentina.

Det er et valg.

En tilsvarende, og så er det helt parallelt,

så er det klart at vi gjør valg

for at vi skal ha en ny standard

på boliger, for eksempel, som gjør det at

boliger ikke blir billige.

Du passer på at det blir dyrt å

bygge.

Da blir det så veldig dyrt både å

kjøpe og leie boliger.

På tilsvarende måte vil du ha et arbeidsmarked

som er sånn at du skal ikke ha

noen sånne korte kontrakter eller midlertidige ansettelser.

Da blir det litt sånn enten eller.

Det kan være vanskelig for folk som har

hatt en litt halvveis tilknytning til arbeidslivet og

faktisk få innpass.

Det er veldig mye i politikken i Norge

i dag som er politikernes krig mot de

fattige.

De tingene er først og fremst selser.

Han er ikke inne på det på samme

måte som vi forteller en sånn historie.

Kan vi håpe at Alex Vanopslagh blir

det er så forferdelig at folk er fattige.

Han er jo inne på at det er

dyrt.

Hadde det vært vi som hadde lagd den

Og at Milei forblir president i Argentina til

akkurat det narrativet.

Men det synes er bare at det er

bitterlite i denne serien.

Det er jo det gamle poenget vårt.

Vi har laget en velferdsstat av for og

med middelklassen på bekostning av de fattige.

Det er faktisk en ting til som er

bra, men ikke bra samtidig.

Nok en sånn historie.

Han dukker opp hos fattighuset og står og

gjør en sånn ...

Han er der rett før jul når de

skal dele ut julegaver til barn.

Selv om han har med denne typen nok,

så er det bare tre ting som de

fattige kan ta med seg.

I fjor hadde det vært flere.

Til sverens er han med på å dele

ut matkasser i et sted i Trøndelag.

Han bor vel i Trondheim, tror jeg.

De tingene synes jeg var ...

Det som var veldig positivt med det, er

at det viser den typen initiativ som finnes

i sivilsamfunnet.

Det som er negativt med det, er at

det også viser hvor defensive folk blir når

alle synes det er statens oppgave å passe

på at det ikke skal være noen fattige.

En sånn klientifisert samfunn.

Hvorfor skal du gi penger, gi julegaver til

barn gjennom fattighuset, hvis du synes det er

statens jobb å gjøre?

Et spørsmål å stille seg i sammenhengen er

hvorfor bruker vi hvor mange milliarder, Trond, på

NRK når folk fortsatt er fattige i landet?

Litt over 7 milliarder.

Det er vel 7,5 milliarder neste års

budget.

Det hadde løst noen fattigdomssituasjoner med de pengene.

Det er ikke som vi trenger NRK.

Vi har masse som leverer både nyheter og

andakter på frivillig basis.

Noe av det som plager meg litt med

Seltzers program er at det virker litt lettvint.

Han kjenner en fyr og så drar han

snakk med ham og så er det kanskje

ikke den fyren plaget av sånne skrikene fattigdommer

akkurat.

Da blir det litt feil.

Det minner meg litt av og til så

disse amerikanske episoder det var lugget av og

til litt der.

For eksempel han hadde intervjuet en fyr som

hadde brukt med det Cato-institutt.

Seltzer skulle beskrive Cato-instituttet som en horde

av ville klimafornektere.

Han fikk det faktisk.

Det er jo de sakte tingene jeg husker.

Det er veldig mye følelsesmessig i disse scenene.

Han er jo også besøkt hos noen som

forsker på fusjonskraft.

De sa at vi skal bli demokrati i

poeng.

Og den lettvindheten synes jeg kjenner igjen i

den norske varianten.

Det du ikke tar høyde for nå, min

venn Arne, det er at hvis du mener

de riktige tingene så trenger du ikke den

utrolig kjedelige grunnigheten.

Det blir bare dårligere historier da, sant?

Man skal ikke la sannheten stå i veien

for en god historie.

Jeg tenker også at det er en litt

sånn felle vi har gått i for hva

det koster å leve i Norge.

Vi skal ha halvfabrikatt ferdig mat hele veien.

Vi skal ha en pose som vi skal

ha i gryta og tilsett kjøtt.

Vi skal ha ferdige produkter.

Vi skal ha en kyllingfilet, ikke kjøpe en

hel kylling.

Vi skal ha kyllingfileter.

Det er klart at alle de tingene der

koster brød.

Skal du ha et overlegt brød så koster

det 50 kroner.

Hvis du gidder å bake det selv så

koster det 10.

Så er det litt sånn som alle disse

tingene har på en måte...

Før bakte alle brød sitt selv.

Nå er det folk som har mye penger

som baker brød sitt selv fordi de har

lyst på godt hjembakt brød.

Men alle de kalle luksusene med å slippe

å bake brød slippe å stå og skjære

ut kyllingen selv alle de tingene der har

på en måte blitt borte og så blir

kostnaden ved å være fattig når du da

ikke lenger kan gjøre det.

De blir borte.

Den tanken blir vekk.

Jeg tenker at vi bør kanskje ta hensyn

til at det er en viss økning i

levestandard blant de fattige også på dette nivå.

Kjøper ferdig brød og vi kjøper mye ferdig

mat.

Men det er jo interessant da.

Jeg ser av og til jeg vet ikke

helt hvorfor jeg begynte å få de videoene,

men når du er på YouTube så har

du klikket på en eller annen video hvor

det er en eller annen amerikaner som sier

sånn er livet i Norge.

Så blir vi litt interessert.

Hvordan ser vi ut utenifra og alt det

der.

Så begynner det selvfølgelig å poppe opp en

million videoer med amerikaner eller franskmenn eller folk

som har flyttet til Norge og gir sitt

inntrykk.

Det som går igjen som helt konsekvent er

hvor sykt dyre dagligvarer er i Norge.

Sånn er det amerikaner som snakker om.

Det er så fint her og det er

så stille i storbyen Oslo og jeg elsker

det, men det jeg virkelig må gjøre er

å budgetere matvare innkjøpene mine for det er

helt sprøtt dyrt og butikken er ikke åpnet

og jeg må virkelig planlegge for å få

opp.

Der tror jeg vi skal være helt klinkende

klare på at det er et etter et

politisk ønske.

Politikerne har bestemt at det skal være sånn.

Ja, og det kunne jo Seltserren godt ha

bare tatt tak i og sagt at det

er vanskelig å være fattig i Norge for

de politikerne.

Vi er tilbake til det der med å

få i middelklassen også.

Så til de grader.

Det tror jeg kommer til å skje.

Noe som er litt morsomt det er at

vi sier at velferdsstaten er av for og

med middelklassen men at det er som om

deler av middelklassen den nedre delen faller lengre

og lengre ned, så blir velferdsstaten bare for

øvre middelklassen.

Av for og med øvre øverste del av

øvre middelklassen.

Nei, men la meg bare minne om fordi

jeg synes det er morsomt Agrarnasjonalistene i Senterpartiet

og likhetssosialisten i SV synes det var en

kjempeidé å forby first price varer fordi de

trekker det ut av ræva.

Det er helt sprøtt.

Du må jo være gæren.

Hvis du samtidig mener at fattigdom er et

problem men du hater rike folk så mye

at de skal ikke ha markedsmakt til å

lage billigprodukter for fattige folk Det var en

rar tankegang bak deg og uheldigvis så tror

jeg kanskje at det også viser at det

er litt markedsmakt i disse dagligvarerkjedene fordi det

som SV og SP er redde for, det

er jo det at kjeden skal lage billigmerker

som fortrenger andremerker, og der møter de konkurransen

ikke sant?

Det som er rart med det er jo

selvfølgelig at du kan ikke ha et billigmerke

uten at det er billig.

For da vil det bli gjennomslutt.

I Norge så skulle vi fått det til.

Hvis de ikke selger noe annet enn billigmerke

så er de jo på det eneste merket.

Det føler jeg jo at det faller godt

inn i russisk standard eller sovjetisk standard som

mange i Norge har hatt som forbilde de

siste 30 årene i norsk politikk eller i

40.

Hvis vi hever blikket litt da, så tenker

jeg at den her politikken som handler om

at ting skal være dyrt og vanskelig, og

sikkert for all del til fordel for middelklassen,

det gjør jo veldig vanskelig å leve et

litt annet liv.

For eksempel det gjør det veldig vanskelig å

si at jeg har ikke lyst til å

jobbe like mye som folk flest gjør.

Jeg ønsker meg i hvert fall et samfunn

hvor folk kan lage en livsplan og følge

den når de livsplanene kan være forskjellige.

Det du sier er at du ikke skal

ha samme standard, ha en eget standard hvor

du får til å jobbe et maks antall

timer som ung og som gammel for eksempel.

For eksempel sånne ting.

Når du er 20-30 år etableringsfasen, så

hadde det vært årlig at du kunne gønne

på litt og kanskje jobbe 60 timer sju

uker for å tjene en del ekstra.

Og så kanskje man kan ta livet litt

mer med ro når man har nedbetalt hus

og gjeld og fått satt litt penger til

pensjon.

Det er noe.

Tenker du for kort, Trond?

Du må huske på at det er samfunnet

som skal plukke deg opp når du er

utbrent som 35-åring.

Jeg skal ikke ha penger til å bare

skalere tilbake fra 60 til 40 timer sju

uker når jeg bikker 50 her nå.

Det er ikke greit.

Nå har jeg skalert ned godt under 50

skal sies.

Det gjorde jeg, men jeg var jo også

meget høyere.

Nei, men den der og alle systemer, alle

sånne sosiale systemer vi bygger rundt enten det

har med pensjon å gjøre eller arbeidsledighets eller

arbeidsledes forsikring med informatrykk og alt.

Alt er bygget opp rundt den ideen om

at alle skal jobbe like mye, du skal

ha x prosent stilling og 100 prosent er

definert som dette.

Om du jobber dobbelt så mye så er

det fortsatt 100 prosent.

Du får aldri bygget opp noe eller gjort

noen egne valg innenfor dette systemet.

Du får ikke spart opp til pensjon selv,

for da får du plutselig skatteulemper.

Du skal inn på togskinnene vi har lagt

for deg.

Ellers så kan det være det samme.

Det er så destruktivt og ødeleggende og meningsløst

og unødvendig.

Hadde ikke du en oppskrift på hvordan du

kan sette opp noen greier mellom forskjellige land

for å kunne gjøre dette?

Men da er du jo på skyggesiden på

et vis.

Men på et eller annet tidspunkt så er

det jo bare skyggesiden som overlever.

Ja, det er jo det.

Vi var jo inne på det at det

var vanskelig, og det var anledningen for at

vi snakket om det.

Til og med bitcoin er vanskelig å ha

i fred.

For nå må jo disse bitcoin-børsene drive

å rapportere til myndighetene hva du skal bruke

bitcoin til og har du det selv?

Ja, myndighetene er ganske interesserte i hva du

holder på med, ikke det?

De er det, vet du.

Ikke bare på det økonomiske feltet, egentlig.

Ikke bare der.

Nei, jeg holder på å si, gutta, nå

avslørte jeg at jeg hadde litt lite penger

på konto, så hvis jeg sender en melding

til deg nå, Vegard, og spør om du

kan låne meg en 500-rapp, så da

bør vel kanskje staten få lov til å

se at jeg gjør det?

Ja, hvis vi hadde gjort det i form

av bitcoin så måtte jeg rapportere til staten

at jeg oppførte deg.

Men i motsetning til kontanter som alltid er

greit for det.

Men også hvis jeg sender den meldingen via

signal så bør jo staten få lov til

å se at jeg gjør det.

I hvert fall, hvis EU får det som

de vil.

Spill it out, og så...

La meg lese en overskrift.

EU-forslag om å scanne private meldinger for

støtte i 19 land vekker kraftig personverndebatt.

La meg lese litt videre, så vi får

introen til saken her.

Et nytt EU-forslag vil kreve at apper

som WhatsApp og Signal scanner meldinger før de

krypteres.

Kritikere hatt vare mot massovervåkning og digitalt forfall.

Sjokkerende nok.

Hvem kunne tenkt noe sånn?

Jeg erklerte vel at etter at det ble

klart for oss at EUS-avtalen slett ikke

var noen handelsavtale, og i hvert fall ikke

frihandelsavtale, så er vel min siste spiker i

kistet for min motstand mot alt som har

med EU å gjøre er bare å slått

inn.

Så nå er det ikke flere spiker å

slå inn, så dette gjør meg ikke til

mer EU-motstander.

Det bare bekrefter at hva kan vi få

avlivet dette dyret snart?

Jeg er glad på det.

Jeg gleder meg å høre Peter komme og

forsvare dette.

Noen gang inviterer vi Peter tilbake.

Forsvare det uforsvarebare.

Det er også utstilles av de flere obligasjoner

for mer gjeld i EU.

Det gleder jeg meg etter å høre forsvaret

for.

Det som er interessant med dette og som

er litt teknologisk orientert synes jeg er ganske

åpenbart er at EU kan regulere dette så

mye de vil, men det er ikke noe

vanskelig å lage teknologiske løsninger rundt, og eneste

problemet for de som tilbyr de krypterte tjenestene

nå er at de er sentraliserte.

Så det eneste som skal til er at

tjenesten er desentralisert.

Det er jo ikke sant som blockchain-greier

eller hva det er for noe.

Det finnes jo allerede en hel del av

disse.

Men ta Signal da, ikke sant?

De er fortsatt sentraliserte for at det går

gjennom en server hos Signal et eller annet

sted.

Den trenger ikke å stå i EU, den

kan jo stå på Island eller i Schweiz

eller Angola for alt jeg bryr meg.

Men det neste skrittet da er jo bare

å lage en app som kommuniserer direkte.

Så det er ikke noe sentral part å

gå til så da må du gå til

Arne for å få han til å innlevere

meldingene sine før han sender dem.

Men altså hvordan er det?

Skal vi til å skjønne da så er

det en del land som blir tillatt at

myndighetene installerer trojanske virus på telefonen din for

å spionere på hva det faktisk punsjer inn.

Jeg drev å titta litt på noen forskjellige

sånne apper, da kom jeg over noe som

er TeleGuard.

De annonserte bare veldig tydelig.

Vi har altså, meldingene ligger på vår server

til den blir levert, og så slettes den

umiddelbart.

Vi har altså, meldingene ligger på vår server

Av åpenbare grunner, og de forklarer selvfølgelig hvorfor.

Og jeg klarer ikke å se for meg

at Schweiz blir med på dette her.

Selv om Norge kaster seg på, så hvordan

skal man tvinge Schweiz til å åpne?

Nei.

Ja, men igjen så er det et poeng

vi har gjort tidligere.

Når du kjøper digitale tjenester, så gjør det

i land som ikke er Norge.

Gjør det i Schweiz, gjør det i Island.

Fordi den jurisdiksjonen er underlagt, er ganske betydningsfull

for personvernet ditt.

Og så vidt jeg forstår så er Schweiz

opptatt av personvernet.

Det er en grunn til at de har

dette lovverket, og det er ikke mulig, du

får ikke å endre det.

Jeg er litt skeptisk til folkeavstemninger og alt

mulig, men i Schweiz så ser du at

de har en veldig sunn grunnholdning til ting.

Hvis vi tenker på hva dette her betyr.

I gamle dager da folk skrev brev til

hverandre så ville jo ingen akseptere at myndighetene

åpnet brevet ditt og leste det.

Hvorfor har myndigheter i alle land i hele

verden monopolisert postvesenet?

Nei, nei, det er bare tilfellene.

Det hadde jo ingen ting.

Post og pakketransport hadde ikke fungert uten staten.

Nei, myndighetene er så kompliserte.

Men, det som jeg har interesse til å

sammenligne med at hvis jeg snakker med Arne

mens vi går i skogen så er det

faktisk vår business og ikke statens.

Og hvis jeg på død og liv vil

at ingen, hvis de har avlutningsposter i trærne,

så kan jeg viske til Arne.

Og det handler jo bare om at vi

utveksler informasjon uten at det er noen andres

business.

Og så får det være akkurat hva det

er, og det er faktisk vår business hva

vi snakker om.

Du kan jo sånn teoretisk sett hvis du

skal gjøre noe som ikke er å snakke

men leverer noe, så kan du hvis han

skal ha et bilde av deg så kan

du teorien ha det bildet på en minnepinne

og gi han den i lomma.

Ja, og det er liksom denne ideen om

at det er en totalitær tanke.

Det er jo det det er, det er

definisjonen på at du skal ikke ha noe

som er ditt eget eller privat eller utenfor

staten.

Ingenting utenfor statene.

Og jeg er litt overrasket over hvor villige

disse 19 EU-landene som pusher på for

dette er da.

Ikke minst anført av det vennlige landet Danmark.

Vi lever i en illiberal tid, er det

ikke sant?

Og Danmark som kanskje tidligere fremstod som nærmest

som et fyrtårn i Europa, så det er

jo landet hvor de på en måte har

fått tilbake en slags blasfemiparagraf.

Det er jo helt sprøtt.

Kan vi håpe at Alex Mann oppslag blir

statsminister i Danmark de neste 12 år?

Vi kryser fingrene.

Ja, fordi jeg tenker at det hadde jo

vært en sunn retning for Danmark.

Og at Millet forblir president i Argentina til

han dør.

Til han kommer til Norge.

Til han kommer til Norge.

Ja, altså hvis vi kunne overtatt han så

hadde jeg ønsket for Argentina bare å seile

sin egen sjø.

Men det går i gæren retning på mye.

Det blir jo spennende å se de som

er utsatt for dette, WhatsApp, Telegram, Signal, eller

hvertfall de som nevnes.

Det blir jo interessant å se hvordan de

ulike leverandørene her reagerer på dette.

Kanskje spennende å se om EU faktisk vet

av dette, men jeg vet ikke om det

egentlig er spennende de kommer til å gjøre

det.

Fordi dette er utvidelse av statlig kontroll og

det synes jeg er kjempegøy.

Så de kommer til å innføre det, og

så er det spørsmålet hvordan, vi husker jo

en av våre tidlige episoder så snakker vi

om han Durow blir arrestert.

Fordi han var jo etterlyst i både Russland

og Frankrike og USA og alle steder.

Fordi det er ingen myndigheter noen sted som

synes det var noe gøy med at folk

skulle kunne få snakke sammen uten overvåkning.

WhatsApp er jo Facebook nå.

Der har jeg lite tro på at noe

blir der blir lite motstand, for å si

det sånn.

Jeg har ikke tro på at WhatsApp er

en sikker kanal.

Det er sikkert en formell forstand, men du

har jo alltid en motpartsrisiko med alt du

befatter deg med.

Det gjelder jo for bitcoin og alt mulig,

hvis du har en bitcoin-lommebok et eller

annet sted.

Så det er en motpartsrisiko på hvem som

sitter med den, ikke sant?

Og med WhatsApp så har du Facebook som

er en svær overvåkningsmaskin på privatbasis som får

et spørsmål fra offentlig sektor om de ikke

kan overvåke litt på deres vegne også.

Det virker ganske nærleggende, både ideologisk og praktisk

og på mange måter.

Telegram usikker.

Usikker på hvordan det drives også for tiden.

Jeg vet ikke helt hvor det ble av

Durov og hvordan det ligger an.

Signal må jeg si at så lenge jeg

har fulgt Signal, og det begynner å bli

en ti-tolv år, så har jeg aldri

sett noe som ikke har vært tillitsvekkende fra

Signal.

Skal vi ta litt gammel norsk historie om

overvåkning og totalitære stater i sammenhengen med det

gamle statlige selskapet Televerket, som da er Telenor

Telenor, det kom noen militærledere fra et autoritert

land, Myanmar er det vel?

De sa at vi skal bli demokrativ i

noe, og der beite jo Stoltenberg og Støre,

alle beite jo på.

Dere skal bli det?

Det skal vi hjelpe deg med.

Det er vi eksperter på.

Dette er vi så gode på.

Men dere trenger noen teleleverandører, så etter litt

ymsel, statlig overføring og en del sånne ting,

så ender jo Telenor opp med å bli

en av to tilbydere av mobilnett i dette

landet.

Også kjent som offentlige overvåkningstjenester.

Og så går det jo litt tid, og

så begynner disse å si, ja, men vi

har jo en del opprørere og folk som

er ...

Som prøver å ødelegge dette demokratiet vårt.

Nei, vi har bestemt oss for at vi

skal ikke være noe demokrati, faktisk.

Ja, så dumt.

Men vi har fått det vi vil av

dere.

Så de begynte da å presse Telenor og

si, ja, vi vil vite hvem som har

disse numrene.

Vi vil ikke kjenne telefonnummer og hvor de

holder til.

Og vi har tilgang på all den informasjonen

dere har, ikke sant?

Og dette ble litt vanskelig for Telenor, da.

Så de visste ikke helt hva de skulle

gjøre.

Så det de gjorde da, det var jo

å selge dette selskapet de hadde der nede

til et svartelistet selskap i et naboland som

en uke senere snudde seg rundt og solgte

dette tilbake til den militærjunta som var der

nede.

Og konsekvensene av det var jo at en

del av disse opprørerne, som de liker å

kalle dem, de døde.

God historie fra demokratisk Norge og det sunne,

flotte norske selskapet Telenor.

Det er en større og lang historie.

Det har blitt skrevet en bok om det,

uten at jeg husker helt hva den heter

nå, men det er en ganske ...

Den historien i seg selv er ganske heftig.

Skal vi pointere det åpenbare her?

EU kan stikke svære kjepper i hjulet for

Signal, fordi det er nå fortsatt sentralisert og

de kan ødelegge det.

Men teknologien kan de ikke blokkere.

Så det betyr at hvis Signal må tilpasse

seg, så gjetter jeg at Signal er trygt

også i fremtiden, men det kommer bare til

å bli desentralisert, så det ikke er noe

sentralisert punkt å ta ut.

Men den eneste måten å forholde seg til

denne typen utvidet overvåkningsstat, det er jo å

ha et bevisst forhold som forbruker.

Vi her på Sidelinja bruker Signal, og så

bruker vi i hvert fall e-posten til

Sidelinja.

Sidelinja at pm.me, altså protonmail i Schweiz.

Og det å bruke VPN så ofte du

kan, og det å faktisk ha litt bitcoin

liggende ...

Der har jeg noteret meg noe der.

Når det kommer til å bruke det her,

for det er en hel del av de

ritsene som skal du logge inn i nettbanker

for eksempel, tilater ikke at du bruker VPN.

Det enn det, blant annet, kan være trøblet

å logge inn i ...

Men hvis du bruker DNB som nettbank, så

vet du ikke hva du ...

Nei, men jeg bare bruker det som eksempel,

fordi jeg kjenner folk som har prøvd seg

på det, og har vært utenlands, og liksom

bruker VPN, for det gjør du i en

del land, som er langt mer autoritære enn

EU har rukket å bli.

Og så sier DNB at nei, du må

skru av den, så du får ikke lov

til å bruke den når du logger inn

i nettbanken din, for vi stoler ikke på

det passordet og den passordnøkkelen som vi har

delt ut til.

Hvilket jeg tenker at, vet du hva, da

er det på tide at dere gjør noe

med sikkerheten i deres egen hjemme.

Det som er problemet med DNB, bare for

å poengtere det, DNB og Nordea og en

del av disse store institutionelle bankene, de har

et så sirumpa forhold til alt som er

nytt, og vanskelig, og teknologisk, og desentralisert.

Du får jo ikke åpne konto uten å

svare på spørsmål om du har bitcoin, og

hvis du har det så vil de ikke

gi deg konto, ikke sant?

Det er ganske sprøtt, og da har S

-banken, for det ble DNB og Bulder, og

sånne banker har et litt mer dynamisk og

fremoverlendt forhold til ting.

Jeg synes det er merkelig.

Jeg skal ha en depositumkonto hos Nordea en

gang, og det var på den håret at

jeg ikke fikk opprettet den, fordi jeg svarte

ja på at jeg hadde bitcoin.

Det er veldig spesielt.

Ja, de var bekymret for at jeg skulle

sette penger inn på en sperret konto.

Det er jo ikke så jævla mange år

siden heller.

Tre ganger fysisk på et kontoret til en

bank, for å få opprettet en konto.

Det er jo helt, det er så baklengs

og nyttig, så jeg vet ikke helt hva

jeg skal gjøre av meg.

Men, den vanlige teknologianbefalingen, betal for tjenestene dine.

Ikke plukk opp en gratis VPN, for da

blir informasjonen din solgt.

Det er en gitt, det må du regne

med.

Men protonpakka, protonmail, da får du protonmail, du

får en bitcoin lommebok, du får en VPN

som du betaler for, du har disk.

Det er ikke helt hele pakka til Google,

men du er ikke så jævla langt unna

heller.

Du betaler noen kroner for det, men du

vet at det er sikkert, du vet at

alt er kryptert, du vet at du har

informasjonen din selv, og at EU ikke får

rota med det.

Jeg tror jeg betaler noen sånne som 1200

kroner per femtene måned for ExpressVPN.

Den er jo relativt rask.

Det skal ikke sies, altså den er ikke

noe for gamer når de skal game, men

til alt annet så funker det veldig fint.

Jeg har gode erfaringer med Protons VPN også.

Jeg har ikke sett lagg når du gjør

ting på VCR-skjermen din her.

Nei, og det fungerer utmerket.

Men når man nå ser disse bevegelsene som

er, altså, EU skal begynne å snupe på

de krypterte meldingene dine, fordi de har åpenbart

ikke bedre ting å gjøre.

Så dette nettet snører seg til, og nå

er det liksom, nå må du få etablert

disse kontene, og vite hva du gjør teknologisk

for å liksom kunne gå klar av det

nettet som nå kastes ut.

Og det kan skje fortere enn man regner

med, for det er mye som skjer fort

nå.

Utvikling på AI og Bitcoin, det er mye

endring fort, og det betyr også at du

kommer til å ha politikere som ligger tolv

år bak teknologisk, men som likevel har voldsmonopole

og tvangsmakten til å gjennomføre helt meningsløse tiltak,

så kommer det ut av nettet før det

snurper seg til, er min oppfattning.

– Det høres ut som, jeg tenker at

vi burde lage vår egen meldingstjeneste med peer

-to-peer og VPN-løsninger og hele pakka.

– Det tror jeg vi kan vibekode opp

på en halvtime etterpå.

Det skal vi snakke mer om.

– Det er jo slåss med noe, er

at det finnes AI som kan hjelpe deg

å utvikle dette på rekordtid, og det er

fint.

– Det er europeske politikers kamp mot vindmøller.

– Det samme gjelder vel egentlig kryptering, for

det er jo en begrensning i hvor mye

kryptering du har lov til å ha.

– Ja, men all kryptering er jo tilgjengelig,

så det er liksom ja, du kan gjøre

alt som du vil.

Du må bare vite hva du gjør.

– Det er ikke lov med mer enn

256, men det er det enge.

– Men vår oppfordring er vel egentlig hver

vindmøll som europas politikere må kjempe mot.

– Hver vindmøll som blåser litt over hendene

er faktisk den beste oppfordringen.

– Ikke bare det, men det er også

det, hva skal vi kalle det, the community

aspect her, at hvis du er blant dem

som er forsiktige, så får du et samfunn

av forsiktige nettbrukere.

– Definitivt skulle vi si det var det

for i dag.

– Ha en fortreffelig dag, folkens.

– Ha det.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcastappen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, et forslag,

spørsmål eller noe annet, så finner du all

kontaktinfo på www.Sidelinja.transistor.fm