Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Folk som har flott hjem.

Og for de som har legestekk.

Rundt bordet i dag demokratene Sørensen og Eidshagen,

fastlege Aunmo og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Velkommen tilbake, Sjur.

Du, vi har en utfordring i dag.

Vi har rett og slett fått en utfordring

fra en lytter.

Så gøy.

Var med en podd om stemmerett for kvinner,

og hva konsekvensene har vært.

Og så svarte jeg umiddelbart, skulle til å

spørre om du vil ha oss kanslert.

Men det i seg selv er jo en

grunn til å snakke om det.

Ja, jeg er ikke for å kanslere.

Så da må vi vel egentlig analysere hva

ligger i spørsmålet.

Det er jo lett å tenke at det

har å gjøre med noe som har vært

tema i pressen, eller ulike medier i det

siste, at det har blitt større forskjell mellom

hvilke partier kvinner og menn stemmer på.

Med andre ord, det man gjerne sier, menn

går til høyre og kvinner går til venstre.

Nettopp, og det er en veldig tydelig trend.

Og så kan vi kanskje kanalisere vår tidligere

podkastgjest, J.K. Baltzersen, som jo er en

aktivist for hevet stemmerettsalder.

Og hvis man tolker ham litt frimodig, så

kan det jo hende han vil helt tilbake

til grunnloven av 1814, der det var landeiende

menn over 25 som hadde stemmerett.

Baltzersen er konservator i Tepa.

Ja, han er det.

Jeg vet ikke om vi nå legger litt

ord i munnen på ham, men det kan

han jo komme å forsvare selv, om så

skulle være.

Men ja, slik begynte vi, og så har

det gått ut for bakke da, med disse

damene som har fått stemmerett.

Ja, de synes jo, det er lenge siden

jeg skrev til dere, jeg skrev en gang

en bok, som tok opp dette temaet her

i noen grad, i hvert fall.

Jeg var inne om det.

I USA synes det å være et intervall

som er omtrentlig fast mellom innføring av kvinnelig

stemmerett og innføring av sosiale tjenester.

Også oversetter det til mer kvinner som har

stemmerett, større stat?

Ja, det ser noe sånn ut.

Det drar i den retningen.

I vår tid virker det jo litt som

her i Norge, at damene er gifte med

staten i tillegg til de.

Men samtidig som det er forbud mot polygami.

Men det perspektivet var helt interessant.

Det minner meg jo om den her filmen

The Swedish Theory of Love, hvor man peker

på at sosserne, altså sosialdemokraterne i Sverige, de

fremlagde en gang i 70-tallet en rapport

som de kalte en sosialistisk familieøkonomi.

Og der var jo poenget at familiemedlemmer skulle

ikke være økonomisk avhengige av hverandre lenger.

Fordi det skulle finnes tjenester fra det offentlige

som gjorde at folk var frie fra hverandre.

Så det var jo selvfølgelig en slags frigjøringsprosjekt,

men samtidig så fikk du en veldig stor

stat, som alle var innlemmet i.

De var frie fra hverandre, men avhengige av

staten.

Ja, akkurat på den måten.

Det høres jo litt ut som noe til

Marx og hans ideer om hva vi skulle

ha og ikke ha.

For han har jo ikke en spesiell klei

familie.

Nei, og det er en sånn kan man

kanskje si, en sosialdemokratisk sosial videreføring av det

prinsippet som kanskje er grunnprinsippet for staten, at

man outsourcer bruk av tvangsmakt, altså i stedet for

blodhevn, så outsourcer du til en nøytral tredjepart,

som da tar seg av å gjøre opp

mellom parter, så du ikke får sånne borgerkriger

hele tiden.

Men så gjør du det på familiesiden også,

da.

Så du ender opp med at ingen har

noen andre avhengigheter enn til staten.

Og så må det knyttes til kvinnelig stemmerett,

at kvinner har kanskje et høyere fokus på,

ikke sant, det er flere kvinner i SV

enn det er menn, og det er flere

menn i FRP enn det er kvinner.

Skjønt.

Det er verre kjønnsubalanse i SV enn i

FRP, tror jeg.

Ja, det mister jeg ikke.

Altså, jeg tror særlig, jeg tror til og

med til med sånn at veldig mange av

mennene som var i SV før, de har

enten gått til, altså enten har de gått

til Arbeiderpartiet, eller så har de gått til

Rødt.

Ja, du snakker om kasket.

Nei, jeg snakker ikke om kasket, jeg snakker

om mannfolka.

Det var jo bedre å si at kasket

har buksene på.

Se på FRP og Høyre de siste årene,

så har de hatt mye større andel kvinnelige

kvinner i ledelsen sin enn Arbeiderpartiet.

De ga vel opp etter Brundtland.

Ja, man kan jo mistenke en viss form

for tokenisme i det, altså fordi at man

har liksom vært så opptatt av å markere

at her har kvinner like mye innflytelse som

menn, så da får de mer innflytelse.

Alle partiledere på Høyresiden har jo vært kvinner

i årets vis.

Minus KRF nå.

Men så på venstresiden forstår vi at Arbeiderpartiet

spesifikt, de er veldig konsekvente på å annenhver

kvinne og mann på valgseddelen.

Så der er de veldig opptatt av kjønn

som det er det Foucault skal kalle det

som markør, eller hva det skal være.

Kjønn er en big deal derfor.

Jeg kan jo forstå at det er en

litt sånn enkel løsning på bare å få

det riktig da ut fra de premissene man

opererer under.

Men grunnleggende sett så er jeg jo helt

enig i det poenget som skulle komme her,

at det har jo skjedd.

Det faller jo litt sånn sammen at staten

har blitt større samtidig som kvinner har fått

stemmerett og kanskje mer sånn kvinnesaker har blitt

politikk på en annen måte enn det var

før.

Muligens.

Jeg tenker at det er en gyllen middelvei

her som burde vært tatt før kvinner fikk

stemmerett så skulle man begrenset ved grunnlov hvor

mye politikken kunne blandes inn i ting, spesielt

økonomien.

Ja, hadde man vært så forutseende.

Den større delen av befolkningen fikk politisk innflytelse.

Man gikk fra det som tidligere var ekteskapet

da, mannen var ansvarlig for å finansiere kvinnen

og så det pengemessige forløpet fra mannen til

kvinnen.

Nå flytter vi gjennom staten som kanskje er

en større, sterkere, mer varig, stabil partner til

kvinner.

Det var vel Jordan Peterson som snakket om

at jo, menn tjener ikke nok mest, og

det er de som sitter på alle toppstillingene,

men kvinner gjør 70% av alle økonomiske

beslutninger her likevel.

Ja, det er noe med det, i hvert

fall på hjemmefronten så er det litt sånn

kvinnenes domen da, hvis man har en sånn

tradisjonell familie.

Ja, man kan se for seg at den

gamle leiren i steinalderen, der kanskje damene satt

med barna, og så var mennene ute og

løp i skogen etter forskjellige dyr å spise.

Og så er det vel et annet poeng

som Peterson gjør, og det er vel spesielt

kjent fra det der Cathy Newman-intervjuet, der

han påpeker at ja, det er flere menn

i disse toppstillingene, men hvorfor i helvete vil

dere ha dem?

Fordi det koster blod og svett og tårer

og privatliv og innsats og korte nerveender, og

det ene og det andre og det tredje,

ikke sant?

Ja, du får toppstilling, men du dør av

hjerteinfarkt når du er 52.

Og at menn er generelt gerne nok til

å gjøre det der sånn, og virkelig gå

fullt ut, og at kvinner har en tendens

til å, som gruppe i hvert fall, i

gjennomsnitt, å ønske seg noe mer balanse og

noe mer privatliv og mer tid til unger

og sånne ting, og at det muligens ikke

er så på så sekk mulig som man

kanskje tenker seg i litt sånn simplistisk-feministisk

ideologi.

Men la meg kaste en liten fakkeliden her

nå.

Fordi det er omtrentlig samme grad av folk

som møter opp for å stemme i valg,

menn og kvinner.

Hvis du blar gjennom sosiale medier og så

videre, politisk engasjement, altså nedenfor toppen av politikken,

så er det at menn veldig mye mer

engasjert i det enn det kvinner er.

Det kan fremstå sånn.

Ja.

Det er to alternativer.

Det ene er at de engasjerer seg, leser

og ser, men ikke uttaler seg.

Det andre er at de ikke er så

interesserte, men går å stemme likevel.

Det ble jo gjort en studie en gang

i tiden, jeg husker ikke akkurat når det

var, det var jo en sosiologisk studie, for

det var det det ble.

Men i hvert fall så fant det frem

til at det var kvinner interesserte seg mer

for persongaleri i politikken, men noen mer interesserte

seg for det saklige, kanskje.

Det vil jo stemme veldig godt med hvordan

man forstår kjønnsroller, ikke sant?

Altså kvinner er opptatt av mennesker, ikke sant?

Også er mange folk mer opptatt av, ja,

saker og ting.

Så det du sier er at Arbeiderpartiet beholdte

regjeringsmakten fordi Stoltenberg er en jævlig kjekk.

Ja, men altså litt sånn stygt sagt, skiller

det tre prosent, så er jo det alt

som skal til for å snu ting på

hodet.

Ja, ok.

Den sammenligningen jeg kom på nå, det er

for drøy som skal holde for meg selv.

Har du hørt hva jeg har sagt på

denne mikrofonen her som har blitt gitt ut?

Jeg har dratt den så langt at det

er ingenting du sier her som overgår det.

Ok, men...

Du kan prøve å klippe bort hvis det

blir for gærlig.

Men hvis jeg sier det, det er det

typiske sluttpunktet for en samtale, og samtalen skal

gjerne være litt lengre før man kommer til

selve sluttpunktet, fordi da kommer man ikke så

mye lengre, men jeg tar det eksempelet der.

Da gleder vi oss til en heidundrendes avslutning

på denne episoden da.

Ja, ja, sant ja.

Det er noe med å ta de store

poengene til slutt, ja.

Men altså, jeg tenker den problemstillingen som vi

har på bordet, hva skjedde etter at kvinner

fikk stemmerett?

Det har jo skjedd himmelen mye med samfunnet.

Hvis vi hadde snudd på det da, så

kunne vi stille spørsmålet som at var det

en bra ting at kvinner fikk stemmerett?

Og det...

Ja...

Du spurte.

Jeg synes jo det, det er jo sånn

at samfunnet flytter seg og sånne ordninger flytter

seg med samfunnet som sånn, men jeg synes

at det spørsmålet reiser egentlig noe som klargjør

det Trond sa for litt siden.

At det er jo egentlig to type problemstillinger

vi har her.

Også en ting er at du har en

politikk som fungerer etter regler som i noe

normal demokratisk forstand betyr i sånn måte at

du har en person, en stemme og så

stemmer man og så bestemmer flertallet og så

må man ta hensyn til mindre tall for

så vidt, blablabla, hele den sippa der.

Men så har du den andre problemstillingen som

typisk liberalister er veldig opptatt av.

Hva er den prinsipielle grensen for statens domene?

Når er det staten ikke har noe den

skulle ha sagt?

Og det er nok noen som stadig har

vært litt utfordret i de senere tiårene, parallelt

da selvfølgelig med at kvinner har fått en

mer dominerende posisjon i det politiske.

Ja, og hvis vi skal synge vår klagesang

litt da, i opposisjon til kvinner, ikke nødvendigvis

til stemmerett, men til dem som pressgruppe, så

er det jo at det tilsynelatende fører til

større stat og mer inngripende stat og mer

trygghet over frihet om du vil.

Hva enten den er økonomisk eller sosial, eller

hva den nå er for noe.

Det er liksom fra det moralske på ta

sekskjøpslov som type streng narkotikapolitikk, alt som føles

som det gjør samfunnet tryggere og mer forutsigbart

og alt det der sånn, til økonomiske støtteordninger

og sosialtrygd og sikkerhetsnett og alt det der

sånn og alle disse tingene virker som de

blir utvidet, og litt i motstrid til hva

vi kanskje ønsker da.

En mer åpent samfunn, en mer åpen tilnærming

og mer privat mer personlig ansvar.

Ja, og så skal vi forstå der på

vår sag så kan jeg kanskje si det

er veldig rett og slett ikke alle liberalister

eller narkotikapolister som er av enighet der, men

jeg ser en viss likhet mellom fordelingssamfunnet og

det å starte monogami da, for en 12

.000 år siden at det kanskje var muligens

roten til nå det vi ser i dag.

At man skulle dele likt, at alle skulle

en.

Ja, så du tenker monogamiet var et feil

steg?

Ja, det var et forsøk på fordelingssamfunn, så

før det så var det vel winner takes

it all i noen grad.

En mann kunne spre genene sine, hvis han

var den best tilpassede å få bedre neste

generasjon, men det motarbeider staten i dag aktivt.

Ja, det klarte også ja, statens politikk er

jo ikke noe sånn der, det er jo

ikke noe sånn sosialdarwinisme er ute for å

si det sånn.

Ja, her snakker vi om frivalg at menn

og kvinner som velger hverandre kanskje i riktig

steinalder at mange kvinner kunne velge en mann

fritt, og en mann kunne velge fritt og

ta imot.

Ja.

Det får meg til å tenke på at

jeg fikk en snapvideo tilsendt i, det var

på fredag det, fra en venninne, fordi det

var Chippendales, den mannlige stripperupa, de hadde jo

opptrådt i Stavanger.

Oi, oi, oi.

Og det var veldig gøy å se en

masse kvinnfolk som stod i kø for å

begynne å se på, og så stod det

på andre siden så stod det kvinner med

plakater som var imot dette.

Det var jo feminister som ikke likte mannlig

stripping.

Ja, jeg tror oppmøtet var litt dårligere

enn det pleier, det hadde nok vært mer

trøkk hvis de hadde hatt en tilsvarende med

damer på scenen, men det var jo en

artig vri.

Stavanger har jo også innført sine egne særregler,

så du får ikke, det er forbudt med

alkoholservering der det foregår stripping.

Så ja, du får ikke skjenkebevilgning hvis du

har stripping.

Det er forbudt i Stavanger og i Sandnes.

Jeg skjønner det er et rødt opplegg, det.

Ja, det lukter vel litt rødt av det.

Ja, forbud.

Det er ikke for...

I Oslo så har man ikke det, så

her flyter du over av strippeklubber, og man

har sin egen messe en gang i året

på Rockefeller, og der er det med alkoholservering.

Ok, men skal vi bevege oss til det

grunnleggende, for det ligger jo en implikasjon i

spørsmålet her, som er hadde det kanskje vært

bedre uten kvinnelig stemmerett?

Eller det kan man i hvert fall tolke

ut av problemstillingen nå.

Det er vel ikke fritt for at man

har vandret nok rundt på sosiale medier de

siste årene til å si at det er

en understrømning av folk som mener at dette

var en feiltagelse.

Ja, den gangen jeg skrev på denne boken

min, så leste jeg en bok av en

fyr som het for J.D. Unwin.

Jeg leste ikke hele boken, for det må

jeg si, for den var ganske tungt lest.

Men konklusjonen var at de 13 nasjonene som

var nevnt i denne boken, de kollapset eller

ble overkjørt.

Ja, de ble overkjørt alle sammen.

Andre nasjoner, mer maskuline nasjoner, de knuste dem.

Når, hvis vi kaller det likestillingen kom, da,

og ekteskapene gikk i oppløsning.

Fordi, jeg må jo innvende, et argument jeg

har møtt, rett som det er, er en

sånn generell frustrasjon over at velgere ikke vet

nok om politikk før de går og stemmer.

Mange, mange sier jo det.

Ja, og så hører man gjerne et sånn

litt sånn lettvint argument som sier, faen, det

burde vært en test for å få lov

til å stemme, eller du burde være gammel

nok, eller et sånn et eller annet argument

som impliserer at du må ha kunnskap nok

før du går og stemmer.

Og så har jeg pleid å svare på

det, at du vet det hva?

Staten skiller ikke på hvem den griper inn

i livet til.

Så det er helt absurd å si at

du skal fratast noen form for innflytelse over

det, for det er ikke du som har

valgt at staten skal inn, eller at staten

har gjort seg selv så kompleks, at det

er vanskelig å liksom ta en, du har

en, la meg si, gudrett til å være

med å bestemme over ditt eget liv.

Og jeg synes jo ikke det er så

veldig vanskelig å overføre det prinsippet til våre

venner med innovertis.

Nei, det stemmer det.

Jeg vil jo si at utfordringen er jo

mer generell.

Altså, jeg bruker veldig mye tid på politikk,

fordi jeg sitter her en gang i uka,

og jeg har ikke noe mer jeg skal

ha sagt enn naboen din som aldri lukker

opp avisen, som bare scroller på TikTok og

ikke engang gidder å se de politiske delene

av det, så de setter på kattevideoer og

hundevideoer og AI-videoer.

Det er jo et problem, men jeg vet

ikke om det løses ved å fjerne stemmeretten

for det.

Jeg tror kanskje at det man må gjøre

er å fjerne hva det kan stemmes over.

Det er jo en konklusjon som begynner å

forme seg i vår diskusjon her.

Det hadde jo vært fint om det var

litt klarere grenser for hva som var greit

å stemme over og ikke.

Det er jo kjennetegnet ved sånn type, det

vi kaller for vestlige liberale demokratier.

Det handler jo i veldig stor grad om

at det er visse beskyttelser for mindretallet.

De med skostørrelse 44 kan ikke bestemme at

de med skostørrelse 43 skal skattlegges dobbelt.

Jeg føler jo at det er to måter

å tenke på demokrati på.

Det er de som sier at i staten

eller i demokrati kan bestemme i prinsippet hva

som helst, bare flertallet står bak.

Og så er det de som sier at

nei, det er ganske mye som man ikke

kan bestemme politisk.

Jeg forestiller meg at vi nok er den

siste kategorien.

Trur jeg vi trygt kan ta utgangspunktet.

Litt langt ut på siden av den kategorien

faktisk.

Jeg tror jo på en måte at det

er jo egentlig det dette her ender med

å handle om.

Det er jo klart du kan jo ikke

si det at in this day and age

at kjønn definerer stemmerett, for det ville jo

bare vært det høyeste.

Men kan det å ha eiendom være en

definerende faktor?

Det er jo på en måte hver katt

du betaler for eksempel.

Det er litt annen logikk.

Det er en sånn skin in the game

-tankegang.

Hvis du vil være med og betale for

tal på festen, så skal du være med

og bestemme hvordan, eller hva som skal spises

på festbidderne.

Nå skal jeg fratale stemmeretten, Arne, for du

jobber i det offentlige, og jeg tenker at

de burde egentlig bare ha nettolønn.

Det å betale skatt av lønn du får

av skatt er egentlig bare veldig rart.

Det er rart, og så det du hinter

mot er jo at når du får en

kritisk masse som er ansatt i staten, når

det er mange nok som er avhengige nok

av staten, så vil du få en spiral

som aldri lar seg revasjere hvis det er

demokratiet som skal avgjøre.

Det kan jo være at det er noe

man vet langt ut på venstresiden også, og

jobber deretter.

Veien til kommunismen er parlamentarismen i motsetning til

hva Kaur tror.

Hun tror at veien til kommunismen er via

sosialisme.

Det er ikke det.

Det er parlamentarisme.

At man spiller det kortsiktige spillet, og nyter

friheten mens den finnes.

Men, har du fått samlet nervene så du

tør å nevne Hitler?

Det sier seg at når vi kommer til

Hitler, så er samtalen over, og Hitler, det

sier seg at han holdt seg som ungkar,

eller fremstod som ungkar, med denne damen sin

i bakgrunnen, men fikk ikke lov å komme

frem i rampelyset, for å ha nasjonskvinners oppmerksomhet

reddet mot seg.

Det må jo ha vært, altså, excuse my

French now, men det må ha vært jævlig

lav standard på tyske menn på denne tiden,

for jeg kan ikke se for meg at

Hitler fremstår så spesielt.

Kjekk!

Han overlevde jo første verdenskrig, for eksempel Oxford

i England.

Det var rundt 1915 så var det en

der som skrev at det var alle de

som kunne kriget var tatt ut og hadde

dødd under krigen, mens de som var

uduktige til krig, de var igjen.

Så det er de beste som, ja, kan

man si krig er jo virkelig statens gebet,

bare for å mene det.

Da har du den totale sosialismen, og de

beste guttene av de, ja, damer har ikke

vært med i krigen, og det er en

last som mennene bærer, og de beste mennene

dør først, i håp om å vinne krigen

fort.

– Du har kanskje ikke hørt Hillary Clinton

på dette, og det er jo forståelig, men

i tilfellet du ikke vet det, så er

krig går mest ut over kvinner.

– Ja, kanskje det gjør det.

– Nei, det gjør ikke det.

– Bare Hillary Clinton som kan falle på

den godkjennelsen.

– Nei, liksom, det er sånn der ultrafeminisme

som er så jerndødt at du liksom, ja,

nei, du blir skutt og sånt, men vi

miste jo mennene våre.

– Ja, vær åpen for å diskutere muligheten,

det kunne være det.

– Det tar jo altså motpartens helt åpning.

– Jeg skal begynne med at jeg har

tenkt en tanke noen ganger, at hvorfor sender

man alltid unge menn fra 18-20 krigen

først?

Hadde det ikke vært bedre å sende de som er

i midten av 40-årene, og bare for

at de har allerede på en måte reprodusert

seg stort sett, og...

– Sent gamlingene først, ja, der er case

for det, absolutt.

Nei, Ukraina har jo faktisk gjort det

nå.

Gjennom krigen så har de jo hatt vernepliktsalder

fra 27 og oppover.

Nå må de jo begynne å presse på

lavere grupper, men jeg tror snittalderen på fronten

har vært rundt 40 år.

Det var nettopp med den tanken.

Men jeg skal jo vedgå at jeg også

har noen år som befaler i forsvaret.

Jeg vet hvorfor du sender 18-åringene foran.

– Du gjør som du sier, kanskje?

– Ja, 39-åringer på repøvelse er ikke

så lett å få til å gjøre.

– Jeg håper at folk som når de

lander i krig tar det litt mer seriøst

enn repøvelse.

Jeg ville gjort det.

Jeg tror ikke beipereppøvelse hadde vært noen stor

suksess, men hvis noen hadde begynt å skyte

med ekte kuler, så kan det være at

jeg hadde tatt det litt mer seriøst.

– Ja da, men det er vel i

disse kommando-linjene at det er litt viktig

at man er trygg på at folk gjør

som de blir fortalt.

Da er det lettere å ha formbare 18

-åringer inn enn ferdig formede 40-åringer.

– På en måte så fødes vi alle

sammen som sosialister ved at vi suger næringen

ut av et annet menneske.

Riktig nok frivillig, men likevel.

Og så blir man voksen og lærer seg

å generere sitt og eget overskudd.

– Jeg begynner å ane nå hvorfor vi

ikke skal ha kvinnelige soldater.

De kommer jo aldri i verden til å

gjøre sånn de får beskjed om.

De kommer til å begynne å krangle og

karulere på det.

– Det blir litt som å prøve å

hyrde katter, da.

– Ja, du mistenker det.

Det var jo Israel begynte jo tidlig med

kvinnelig verneplikt og gjorde seg de første erfaringene

med.

Det gjør at du må endre doktrine og

sånt, fordi du må tilpasse deg den virkeligheten

du lever i.

Et av problemene som dukket opp er at

for mannlige soldater så var det mye vanskeligere

å se kvinnelige medsoldater i fare.

Så det betød at de hadde en tendens

til å gjøre veldig dumme redningsoperasjoner hvis en

kvinne var i fare, som de ikke ville

gjort hvis det var en mann.

Sånn at man måtte rett og slett drille

folk på at du må behandle likt eller

du må være psykologisk forberedt på at kvinner

også kan dø.

Det er kvinner og barn og beskyttelsesinstinkt og

alt det der.

Men det er jo overkommelig.

– Ja, ok.

Altså man kan med statens hjelp overkomme menneskelige

instinkter i stor grad?

– Ja, altså hele forsvaret er jo egentlig

det.

– Hjernevask?

– Ja.

– Jo, det klarte jeg.

– Det er disiplin på tvers av instinkter,

ikke sant?

Og så tenkte jeg de der gamle rekkene

med musketmenn som marsjerer fremover, og så kommer

det en annen rekke med en annen farge

på uniformen og andre veien og så vet

alle på begge siden at nå skal vi

snart stoppe og skal vi skyte på hverandre.

Så skal vi bare stå her.

Det er jo helt jernlett.

Charge of the Light Brigade, ja.

Du vet det.

Du rir rett inn i sånn trippel triangulær kanonild

og det er jo flott.

– Bare å fortsette, gutta.

Dette har gått fint.

– Kvinner har jo mer angst også.

Kanskje mer engstelig for å være i krig

og slå mer inn.

– Ja, det er i hvert fall rimelig

å si at det er systematiske psykologiske forskjeller

på kvinner og menn.

Selv om det ikke er sånn helt PK

for tiden, så tror jeg det må være

relativt åpenbart for alle som har møtt noen

av et annet kjønn.

Og så er jo typisk så er jo

individuelle forskjeller større enn gruppeforskjellene, så sånn sett

så skal man ikke dømme noen på hverken

kjønn eller ras eller alder eller noe annet.

Men det er jo en av de tingene

som jeg tenker gjør kvinner attraktivere, at de

ikke er som meg.

Både verken i utseende eller oppførsel.

Vi ville jo ikke funnet det å være

sexy i det hele tatt.

– Nei, det er jo som mange folk

har pleidet å si i gamle dager, leve

den lille forskjellen.

– Ja.

– Men om vi skal inn på hovedtemaet,

ikke sant?

Kvinners stemmerett, hvilke konsekvenser har det hatt?

– Jeg tror vi kan konkludere ganske greit

med at åpenbart har kvinner som gruppe et

annet stemmemønster enn menn.

Og i praksis så tror jeg vi kan

si litt overfladisk at det har trukket politikken

mot venstre.

– Ja, altså større stat har det nok

trukket mot.

– Ja, mot venstre forstått som.

Større stat, mer sosialt fokus i maktutøvelsen.

– Så satte du på spissen, ville vi

hatt velferdsstat i dag hvis kvinner ikke hadde

stemmerett?

– Ja, fordi vi hadde det før kvinner

fikk stemmerett.

Det var ikke like omfattende, men det var

heller ikke vanlig noensten.

Så jeg tror bevegelsene hadde gått i samme

retning, men den hadde vært sannsynligvis mindre altomfattende,

vil jeg tenke.

– Så barnetrygden kom jo etter 2.

verdenskrig, og etter at kvinner fikk stemmerett, ja.

– Ja, 1913 var stemmeretten.

Og stort sett på den tiden i alle

vestlige land, minus Schweiz, som jeg tror siste

kantone ga stemmerett til kvinner i 1980, eller

et eller annet sånt.

– Ja, og økonomien der, så går det

så du griner.

– Ja, og de har væpnet til tennene.

Så selv Hitler tenkte at det der

gidder jeg ikke.

– Nei, det var litt for et skarp

innsvinn.

– Ja, men så kommer du til det

andre spørsmålet.

Skal man gjøre noe med det?

Der er vi vel, i hvert fall så

har jeg og Arne konkludert.

– Jeg har også konkludert at vi skal

ikke ta fra de stemmerettene, vi skal bare

ta fra det de stemmer over.

– Ja, ikke sant?

Så en mer avgrensende grunnlov, kanskje, som setter

noe rammer for hva det er vi stemmer

over når vi kommer til valg, så man

ikke willy-nilly bare blir blendet av noe

goodies som en eller annen populistpolitiker lover.

Og så kunne man jo håpe, kanskje man

til og med kunne fått til en sånn

type folkbevegelse på et eller annet tidspunkt, at

nå må vi ha en grunnlov som setter

rammer for statens aktivitet.

– Ja, og så har jeg klart at

poenget med det er jo ikke egentlig at

det er forskjellige stemmemønstre blant kvinner og menn.

Det gjelder uansett hvem som hadde stemt hva,

liksom, så på sett og vis er dette

helt to forskjellige spørsmål av år.

– Ja, definitivt.

Og du kunne like gjerne satt opp hvis

du først skal definere grupper, så kan du

like godt satt opp FRPR mot rødt velgere,

og så har du kvinner og menn på

begge sider og da blir meningene fullstendig motstridende.

– I høst så kunne vi satt opp

gruppen som stemte på SV, som hører til

kjernen av Oslo, mot alle de andre også.

Men det gjelder kanskje ikke lenger.

– Nei, nei, nei.

– Det var bare valgflesk.

– Det kan du si.

Men det har åpenbart konsekvenser å gi folk

stemmerett, for da stemmer de på det de

føler for seg.

Men hva de føler for seg, det er

ikke vår business.

Så det må de bare følge.

– Og alternativet er ikke spesielt mye bedre.

– Nei, det er faktisk spesielt mye dårligere,

vil jeg argumentere for.

– Og vi står da for å redusere

det de stemmer på.

– Ja, det høres ut som riktig medisin.

Er det godkjent av fastlegen?

– Ja, absolutt.

Tvang fra statens side er ikke fastlegen noe.

Men øveriktig nok er jeg ikke fastlegen.

Jeg er fastleger, jeg har ikke hjemmel.

Det er et hjemmelsystem.

– Beklager.

Det er nødig påtvinge deg noe statsutnemt som

ikke...

– Nei, sant.

Men ja, det er jo pristen å bli

det da, for da kan jeg få resirkulert

skattepengene tilbake til meg selv.

– Det tror jeg.

– Det høres ut...

Det er jo det jeg driver med.

– Ja, ja, ja.

– Jeg resirkulerer skattepengene tilbake til meg selv.

– Ja, helt fint.

Ingen privat har råd til lei deg.

– Sånn er det.

Nei, så skal vi si at det var

så langt vi kom i denne diskusjonen.

Noen som har noe usagt?

– Nei.

Har en påtreffelig dag.

– Da får vi se om vi blir

kanslert.

– Ha det.

– Ha det bra.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss eller anbefaler

oss i podcastappen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm