Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og frustrerte.

Og alle andre som ikke vet hvor de skal slå seg inn.

Rundt bordet i dag, Trond Sørensen og Arne Eidshagen, og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Datoen er 30. mars.

Det er sommertid.

Ja, det er sommertid. Det kan jo forvirre noen å være når man våkner opp på en dag med ny tid.

Men vi har nå kommet i gang, og da kan jeg peke på den første saken som jeg har bitt merke i.

Og det er at SV ønsker å splitte opp dagligvarer-gigantene.

De har nemlig funnet ut det at det går noen titalls med penger på å drive dagligvarekjeder i Norge.

Så i E24 er Kari Elisabeth Kaski ute.

Og jeg må jo si at Kaski er jo egentlig min favoritt SV'er, og så synes jeg jo ikke Kaski er blant de verste, egentlig.

Nei, hun får litt konkurranse fra Lalue, da.

Ja, det har hun jo fortsatt litt rett i.

Orker ingen av de.

Beklager.

Jeg synes dere setter lista for lavt.

Nå liker jeg Lysbakken også, nå som han har pensjonert seg.

Nei, jeg hører fremdeles bare liten slik unge som griner.

Men du må huske på at man må stå hjemme til hjemmeføreren, sånn som det heter i boken.

La meg si det sånn, hvis Kaski hadde uttalt seg på vegne av et eller annet liberalistene, for eksempel,

da hadde dere mislikt henne sterkt.

Det er bare at dere setter lista så lavt fordi hun er i SV.

Det er ikke fordi hun er bra, det er fordi dere setter lista alt for lavt.

Det er sånn det må være.

Du må liksom spille opp folk for det de har forutsetninger for.

Ja, det er som barneidrett, ikke sant?

Jo, nei, du snakket om forvirring, ikke sant? Vi er litt forvirra på grunn av tiden i dag.

SV er helt forvirra når det kommer til næringspolitikk.

Men i hvert fall, så Kaski vil splitte opp disse dagligvarekjedene fordi de tjener penger.

Og så sier hun at vi kunne jo hatt en mye strengere konkurranselovgivning her i Norge.

Som da formentlig betyr at konkurransetilsynet kunne sette i gang

og splitte opp selskaper som har markedsmakt.

Og på en måte så kan jeg jo sympatisere litt med hensikten her.

Du vil gjerne gi folk billig mat, eller så god mat du kan få i dagligvarebutikken.

Hvis det er målet, så ...

Det finnes jo mer effektive tiltak, for å si det sånn.

Men hvis målet hadde vært god mat, så hadde vi vel ikke sperret all den gode maten utenfor tollmurer?

Nei, og det er akkurat det som er poenget.

Hvis du tenker på SVs politikk på dette området her, så er jo det en sånn ...

Det er jo et paradoks med SV her, for de har jo egentlig ikke en politikk for fattige folk.

Også er SV kjent for å være partiet for de ordentlig snille,

Disse folk som tenker på de svake i samfunnet og alt det her.

Aller, aller, aller snilleste.

Og på et sett og vis kunne du tenkt deg at denne saken med å få en strengere konkurranselovgivning,

den kunne jo vært forsvarlig i samme sjanger,

men da må du stille akkurat det spørsmålet som Trond gjorde.

Hvorfor har du da en type politikk som lager et importvern som nettopp går ut på at maten skal være dyr?

Og selv om det er litt mer subtilt, så er det sånn at når du har alle disse rare importbegrensningene,

så lager du sånne kunstige sperrer for at det skal komme konkurranse fra utenlandske dagligvarer,

som kunne ha etablert seg i Norge.

Lidl prøvde, Lidl gap.

Og dermed så er det sånn at her er det mye enklere måter å gi folk billig mat på,

og så rett og slett gjøre livet lettere for folk som ikke har så sterk økonomi.

Så hva skal vi si, sorry Kaski, det var sikkert gode hensikter her,

men dette her er det mye bedre svar på.

La oss også minne om SVs forslag om å forby disse lavprisproduktene.

Ja, ja, ja.

First Price og sånt, det må forbys.

Jeg tok en sånn, jeg skjønte at vi skulle snakke om dette, så åpnet jeg NorgesGruppen ASA i Proff.

Hva tror dere de har prosentvis lønnsomhet?

En par prosent, egentlig, ja.

Nei, de har syv prosent i lønnsomhet.

Det er ikke syv prosent i overskudd, men syv prosent lønnsomhet.

Og vet du hva, de har skikkelig dårlig likviditet.

Ja, det var overraskende.

De er nede på rød zona, ikke tilfredsstillende,

og jeg kan ikke disse tallene her, men den er oppgitt til 0,21.

Men jeg tenker, det er klart at dagligvarer er jo, det er jo en lav margin business,

så det handler om å få store volymer og høy omløpshastighet.

Og jeg tror egentlig, også folk liker å forbanne disse kjedene,

og kanskje det er grunner til det, men samtidig så skal man jo være klar over

hvor ineffektiv distribusjonen av dagligvarer var i Norge i gamle dager.

Ja, den er ineffektiv i dag også.

Jeg tror det ligger mye i reguleringer og krav som gjør at det blir sånn,

fordi den billigste måten å gjøre det på blir dyr når du har regulert det.

Ja, akkurat det. Akkurat det, ikke sant?

Sånn som Kaski og SV kommer frem her med å regulere ytterligere,

det tror jeg bare er feil medisin.

Skal jeg fortelle deg en god vits?

Gjør det.

Strengere konkurranseregler.

Ikke sant?

Du skal være litt stykket ut på høyresida før du skjønner, men...

Du vet hvordan det er i SV-verden, så gir det deg mening tross alt.

Det er jo en sånn...

Kritikken av konkurranselovgivning har alltid vært at det høres bra ut i teorien,

og det er ganske mange markedsorienterte som er positive til konkurranselovgivning,

for å sikre et fungerende marked og alt det der.

Så har jeg, siden min ungdom, hatt et spørsmål hver gang jeg kommer ut for det.

Kan du vise til, i stedet for konkurranselovgivning,

kan du vise til ett eneste tilfelle hvor det er sånn hevet overtvil

at konkurranselovgivning var nødvendig,

og samtidig frykten for monopoler, eller monopol- eller oligopoltilstander.

Og så begynner man ufravikelig å vise til ulike monopoler.

Flymonopol, andre ting som selvfølgelig bare har vært statsregulert hver gang.

Det var av alle Jimmy Carter som løste opp flyindustrien i statene.

Staten drev SAS, og det var nesten umulig å konkurrere med dem,

og du har staten i ryggen, så du er en ganske formidabel konkurrent.

Flysektoren viser jo verdiene av konkurranse.

I gamle dager kostet det en formue å fly,

mens nå kan du jo plukke opp, du kan i hvert fall komme deg dit du vil.

Nå kan man selge de fattige fly, så da må vi gjøre noe med det.

Skal vi snakke på en annen måte?

Alle skjønner at med mindre man avgiftsbelegger flybilletten herfra til helvete,

så kommer aldri noen til å ta tog mellom Oslo og Tromsø,

eller i hvert fall veldig få.

Nei, i hvert fall hvis det er noe markedspris på seg.

Nei.

Det er helt sikkert.

Så har du noe annet interessant med konkurranselovgivning,

for det er jo brakt opp noen sånne eksempler på.

Det er vel dere som sier at næringslivsfolk,

hvis de får muligheten, så møtes de i et mørkt rom,

og så avtaler de prisene seg imellom.

Prissamarbeid er ikke lov.

Det er en av de tingene som konkurranselovgivning angriper.

Men prisdumping er også noe som konkurranselovgivning angriper.

For det kan jo være et virkemiddel hvis du er en stor aktør,

og så dumper du prisen i hele markedet for å kvæle de mindre.

Å øke priser kan også være et konkurranseproblem.

Hvis du ser bare på indikatorene, og du er konkurranselovgiver,

så kan vi arrestere Arne uansett.

Det kan være noe feil bestand, ja.

Ja, du er alltid kriminell i konkurranselovgivningens øyne.

Det er de vi prøver å bygge saken nå som sier at

butikkdetektivene som går rundt og sjekker prisen hos konkurrentene,

at det er brudd på konkurranselovgivningen.

Det må de ha slutt på, for det er konkurransevridende,

eller presser prisen opp, eller noe sånt.

Ja, for det er nesten sånn barnehagedømt.

Forventningen virker å være at butikkene helt i blinde

skal sette en rettferdig pris.

Ja, akkurat det er veldig rart at du ikke skal kunne vite hvor markedet er.

Ja, ikke sant?

Det henger i greip.

I en rasjonell verden hadde du da siden at du skulle forholde deg

til et regelverk der du ikke hadde lov å dumpe priser,

eller ikke hadde lov å prissamarbeide.

Men jeg mener det at Rema 1000 og NorgesGruppen samarbeider,

her er vårt prisregister, her er deres,

så har vi det som en sånn mal.

Det er rammet av konkurranselovgivningen, så det kan de ikke gjøre.

Du må da ansette noen for å fly rundt og hente inn disse priserne manuelt.

Nei, det er heller ikke greit.

Ja, men hvordan faen skal vi, vi må jo konkurrere med disse folkene.

Ja, nei, da, ikke sant?

Poenget er at det er ikke logisk.

Sånn jeg ser formatet, hvis de formetter sånn jeg ser formatet det blir,

så blir det ut til at de tar hver sine segmenter i matbutikken,

som de på en måte er ledende på, og så setter de høyere priser på alt annet.

Ja, og hva var det Kiwi gjorde?

De sa at vi kutter momsen på frukt og grønt,

som selvfølgelig er tøys, ikke sant,

for du kutter ikke momsen, du har bare gitt en rabatt som ligner på

den halve momsen på frukt og grønt.

Det ble jo også angrepet, for det var jo ikke sant.

Nei, netto.

Ikke sant, så myndighetene var litt sånn,

nei, vi har ikke kuttet momsen, vi har jo fortsatt moms på dette.

Fy.

Da la de om til å si vi kutter tilsvarende momsen,

og så var det den samme greia da.

Ja, ikke sant.

Men jeg kan jo se den, for jeg kjøper jo at

et eller annet menneske rundt i Norge tror at

det er butikkernes frie valg å legge på moms.

Det blir jo ikke ganske bra.

Du kan jo umiddelbart også få inntrykk av at

faen, har KIWI noe sånn samarbeid med myndighetene, du tror?

Det er jo ikke de som bestemmer denne momsen,

har myndighetene gitt dem momsfritak?

Hva faen?

Det hadde vært mange muligheter der.

Men i en verden der det åpenbare tiltaket er

å ta ned tollmurer, så sitter man altså og diskuterer

innenfor i den der kaffekoppen man seiler rundt i.

Jeg ser for meg et litt sånn kulturproblem her,

fordi man lager et konkurransetilsyn,

og konkurransetilsynene de er ikke lovgiver,

så de går ikke rundt og skal lage nye lover,

de skal bare jobbe innenfor det lovverket som er,

og da må de fokusere på de aktørene som eksisterer.

Da blir det jobben verdt å prøve å finne noe,

prøve å ta disse folkene, ikke sant?

Nærmest blir det litt sånn politi som skal ta kriminelle,

og det er, mildt sagt, en dårlig holdning.

Så det blir veldig lett for politikerne

å bare dytte ting over på konkurransetilsynet,

mens det å se på det store bildet,

som faktisk må tas i politisk samling,

det skjer i veldig liten grad.

Det er jo, nå hørte du sist,

endringer i konkurranseloven i Norge,

eller noen som sa at nå kjører vi noen dereguleringer her

for å øke konkurranseevennene til små aktører.

Det er en lyd som aldri har kommet fra Stortingets talerstol,

det kan du sikkert si.

Og så er jo poenget det du sier på sin egen rimelighet, Trond,

for de oppretter jo dette dagligvaretilsynet.

Ja, de har jo jobbet.

De har jobbet en saker.

Men de har fått litt mer penger å jobbe med hvert år.

Det er fint.

I tilfelle det skulle komme en sak.

Så er det jo fin distriktspolitikk

å opprette et tilsyn og plassere dem rundt i landet.

Så jeg kan tenke meg at jeg gjetter på at dette ble opprettet

da Senterpartiet var i regjering,

for å si det sånn.

Det ligger i parskene, ikke det?

Jo, og så tror jeg det ble opprettet i 2021.

Nei, jeg tror kanskje at det faktisk kommer fra...

Kommer fra Erna OK?

Ja.

Det var jo...

Erna OK, det er jo da skommelk.

There's only one thing I hate more than lying.

Skimmelk.

Which is water that's lying about being milk.

Det er flott at du har klart å pisse litt på høyre i denne episoden.

Akkurat det føler jeg er en oppgave som blir lettere og lettere

for hverdagen som går.

Ja, ja.

Men...

Dette synet på hvordan reguleringer legges

og regulatoriske myndigheter oppfører seg,

det kommer ut i andre enden,

i form av kontrollører og folk som flyr rundt

og skal gjøre jobben, da tror jeg.

Ja, det gjør jo det.

Også en liten henvisning til avisen i Oslo.

Jeg hadde en sak fra...

Saken for...

Jeg tror det var på fredag.

En liten utelivsbaron med sitt eget lille utested.

Dere vet jo hva slags mennesker som har det.

Det er jo forferdelige mennesker, selvfølgelig.

Ja, klart det.

Men han heter så mye som Fredrik Andreas Larsen,

og han er da daglig leder på restauranten Konnoji.

Han tok til Instagram for å dele sin frustrasjon,

og det forstår jeg jo for så vidt,

fordi han hadde hatt skjenkekontrollen på besøk.

Bare for å være helt precis, ikke sant?

Dette er en del av...

Vi snakker fortsatt om dagligvarer.

Ja...

For denne potten i hvert fall.

Ja, det er selvfølgelig riktig.

Men han hadde jo da...

Nei, de fant ikke noen overstadig berusede.

De fant ikke narkotikaomsetning,

de fant ikke mindreårige.

Alt var på en måte i orden.

Ja, men da sa du vel,

tusen takk for tippene.

Så gikk de bak baren, og så begynte de å lete,

og så fant de da...

For det første så likte de ikke at det er krav om

at skjenkeloven, alkoholloven,

den skal være lett tilgjengelig,

den skal være ved baren,

for det er selvfølgelig noe bartenderne trenger å slå opp

for å sjekke støtt og stadig mens de er på jobb.

Alle servitører vet jo at det du gjør

til en gang eller annen,

det er jo å sjekke og lese det lovverket.

Det er litt viktig.

Men for det første så likte de ikke at det stod i en perm

sammen med andre ting,

selv om det var klart og tydelig med kapittelinndeling

og skilleark og sånn,

det var vel...

Så var det heller ikke siste versjon

som var skrevet ut.

Det var ikke at loven hadde blitt endret,

det hadde kommet noen oppdateringer,

de har ikke beskjed om at de gir,

men man må bare sitte og være på nett hver dag

og sjekke at det har kommet oppdateringer,

om det har kommet noe.

Så det var det de hang seg opp i,

men det hadde vel vært greie

at de hadde latt det gå med en advarsel,

for egentlig kunne de,

ifølge Næringsmiddeletaten,

eller hva det nå kalles,

så kunne de gitt to prikker for dette.

12 prikker, så mister du skjenkebevillingen.

Så tenker jeg at dette er et kulturproblem,

fordi hvis du sender ut...

Det er to måter å kontrollere på.

Du kan gå ut og kontrollere om ting er i orden,

og liksom si at du har ting i orden,

det er greit.

Ellers kan du sende kontrollører inn

som føler at de veldig gjerne

skulle vært litt politi,

og de er kun ute etter å finne et eller annet som er feil,

for de skal finne noe å ta deg på.

Skjenkekontrollen, det er jo ganske klart,

den opererer på den måten.

Det er litt sånn,

vi skal ut og finne noe å ta deg på.

Det går jeg gjennom i veldig mange etater,

at man jager ut kontrollører

som på en måte blir hauset opp,

så de tror at de skal ut og fange kriminellen,

og de skal ut og sjekke

og se om ting er i orden.

Så sjekker de ikke om ting er i orden,

de ser om de klarer å finne noe feil.

Det har jo vært noen historier i pressen

hvor kontrollører har klaget på alkoholreklame,

for eksempel på grunn av kunsten i lokalene,

eller at flasker har vært brukt som lysestaker.

Det trenger ikke å være en vinflaske engang,

du kan bare minne om en vinflaske,

så er dette faktisk alkoholreklame.

Eller hvis det er glass utstilt,

det er veldig forbudt.

Men dette kommer jo fra et sted, ikke sant?

Det er en kultur for å prøve å ta folk,

og vi skal være skikkelig strunge folk

og ta de som ikke gjør det ordentlig.

Ja, klart det.

Nå skal vi arrangere et Big Bang Party,

og i den anledningen har vi vært innom

et sted som heter Josefines her i Oslo.

Jeg vet ikke om vi tør å si det du er på vei til å si nå,

eller at vi ikke får det til å være på Josefines,

så er det ikke så mye land som kommer og stenger det.

Jeg håper ikke det.

Men det var noe som var hemmelig morsomt der,

det var at de hadde sånne historiske ølreklamer,

men de hadde måttet teipe over ordet øl.

Ja, det jeg vet er helt fantastisk,

det verste er at jeg tror at en dag kommer

en eller annen dust av en kontrollør innom

og sier at dette går ikke.

De kommer til å gi deg 7,5 prikk for dette.

Åh, gjør meg.

Men litt tilbake til dette med kultur for kontrollører.

Jeg har jo hatt min del av sammenstøtten med kontrollører rundt omkring,

for jeg har jo kjørt land og strand rundt,

og så har Statens vegvesen kontrollstasjoner,

og alle som har kjørt langt og frem og tilbake

og vært innom forskjellige kontrollstasjoner,

vet følgende.

Det er to typer av de.

Du har de kontrollstasjonene,

hvor de ser etter om du har ting i orden,

og så har du de som for enhver pris skal lete for å finne feil.

Og alle vet hvilke stasjoner som fungerer på hvilke måter,

så det er liksom sånn, prøve den.

Kjører du forbi der, så er det greit.

Det har derimot ingen sammenheng med hvem som er flinkest

til å ta de som virkelig bryter og gjør noe galt.

Fordi sånn som det ligger en kontrollstasjon i Lærdal,

og jeg vet jo hvem han som på en måte har vært sjef der i mange år, slagkultur.

Kjempeflink fyr, ikke sant?

Han har alltid jobbet etter...

Han sier rett ut, vi sjekker om ting er i orden.

Ikke om vi klarer å finne en feil.

Han har alltid sagt det rett ut,

men han er flink til å plukke de som det er noe galt med.

Sånn ordentlig galt med.

Gjerne de som på en måte gjør noe annet, og jukser,

og prøver å skylde.

Der er han flink i det.

Derimot så er det, hvis du er på vei ned mot Skien,

så treffer du en kontrollstasjon hvor de skal ta deg for enhver pris.

Jeg har aldri hørt om noen av de som virkelig jukser,

som har blitt tatt for noe der.

Og jeg tenker at det der er litt sånn statlig kulturproblem.

Enten så kommer det fra sentralt,

eller så kommer det fra mer,

lager det seg kulturer i hvert av disse kontorene.

Det er jo interessant med det,

fordi en sånn kontrolløroppgave,

så du lever ikke direkte av det du gjør.

Sånn inntektskilden din er ikke det du driver med.

Det er en eller annen lønnslipp,

og et direktiv om at du har ansvar for dette området.

Og så har du litt leeway til å definere

om det er rasshølekontrollør,

eller konstruktivkontrollør.

Jeg vet ikke hvordan man kunne snudde på det,

hva som kunne vært en fornuftig ordning

med riktigere insentivstrukturer.

Det som ofte pekes på er jo at

en form for forsikringsordning har en tendens

til å fungere riktigere insentivmessig,

fordi at du har en økonomisk aktør på andre siden,

i form av forsikringsselskapet,

som har en direkte interesse av at du skal opptre

innenfor rimelige rammer for å ikke koste dem penger.

Jeg vet ikke hvor realistisk det er,

men det forekommer å være noen alternative mekanismer

som kunne fungert bedre.

Jeg tror det er mange alternativer her.

En av de tingene som du aldri finner på en sånn kontrollstasjon,

det er noen som har drept med transport.

På noen slag.

De har en ingeniørutdannelse,

og så er de veldig gode på å lese papirer,

men de har ingen bransjeforståelse.

Den er det veldig lite av.

Skjenkekontrolløren har vel,

i den grad de har erfaring fra utelivsbransjen,

så er det fordi de har vært på fylla, ikke sant?

Når vi snakker om,

når vi er inn tilbake på sjenkekontrollører,

jeg kan betrygge alle at dette foregår overalt.

For eksempel så var jeg på åpningen av utstillingen

Nordic Gothic på Nasjonalmuseet.

Det var den som var åpnet av kulturministeriet,

Lubna Jaffery?

Lubna Jaffery, ja.

Og der kan jeg fortelle deg at selv der har jeg sjekket i

alders-ID-en på en gang,

før de delte ut gratisvin på statens regning.

Har du sett?

Åh, den vin smakte godt faktisk.

Den smakte kjempebra.

Og så er det obligatorisk spørsmål

når Lubna Jaffery har vært på et eller annet?

Nei, hun viste ikke puppen.

Kjedelig.

Nei, takk.

Takk, gjestene sier takk.

Jeg tror faktisk den der grunn til at de og Josefines

har disse ølgreiene rundt,

det tror jeg rett og slett,

det er litt sånn historisk gamle bilder,

så jeg tror kanskje det finnes et smutthull i regelverket

for akkurat det,

derfor så kan de ha en del av disse reklamene,

selv om de har teipet på noe.

Var det ikke det vi kom frem til,

at hvis det på en måte var gått ut av produksjon,

så kunne det stå øl?

Det virket sånn merker som ikke finnes lenger.

Ja, veldig gamle,

så det har en historisk kontekst.

Hvis du har friden din,

og du har en gammel reklame,

kan det ikke stå øl.

Det går ikke an.

Har de malt over Lucky Strike-reklamen på Majorstua?

Jeg tror de har gjort det.

Jeg vet ikke.

Ja, den tror jeg er borte.

Ja.

Den mener jeg,

jeg husker det var noen som kom frem,

nå må den vekk,

den kan ikke være der lenger.

Ok, så den må ikke være der?

Nei, den var nok verneverdig,

men jeg tror politikken overstyrte den,

fordi det gjorde så vondt i sjela til noen politikere,

at det stod Lucky Strike oppe på veggen der.

Det hadde vært veldig artig med stand-off

med byantikvar og helsemyndigheter.

Det kan hende at de har satt inn

en skikkelig antirøyker til byantikvar,

da går det.

Ja, det gjør nok det.

Ellers så er det jo,

man har jo en sånn greie med

at det er mange dårlige ledere rundt,

ikke sant?

Også har du det der Peter-prinsippet,

at du dyttes opp til litt inkompetanse nivå.

Og at det er litt sånn vitenskapelig sett

en grunn til at du får relativt sett

høy andel med ledere,

fordi at du har en tendens til

å bli promotert oppover,

men du blir ikke sparket ned igjen like lett.

Fading upwards.

Ja, ikke sant?

Jo, det er det, ikke sant?

Også det poenget som gjøres,

er jo ofte at hvis du,

det som er en veldig intuitive policy,

det er jo å si at vi forfremmer

liksom de flinkeste.

Så hvis du er en ingeniørbedrift,

og du har den flinkeste ingeniøren,

så er det han som bør være lederen

til de andre ingeniørene.

Men det betyr jo at nå dytter du frem

noen som er veldig teknisk orientert

og flinke på jobben sin,

og flink til å løse ingeniørproblemer,

til å bli en sånn people person

som skal jobbe med mennesker,

ikke sant?

Og det er jo også ganske intuitivt

at det ofte ikke vil fungere like godt,

og dermed så har man liksom funnet ut at,

og det er vel sånn,

disse konsulenthusene har jo en sånn der

opp eller ut strategi, ikke sant?

At du har en forventet progresjon,

og så blir du dyttet oppover til,

i retning partner,

og så har du en sånn utløype hele veien.

At hvis du liksom ikke,

hvis du er under,

eller hvis du ikke har progresjon,

eller et eller annet,

så er du forventet å forsvinne ut.

Og det er en løsning på det der

Peter-prinsipp-greiene,

at enten så lykkes du hele veien,

eller så sparkes du ut.

Og så er det noen som fant ut at,

ok, i noen sånne simuleringer da,

av hvordan bedrifter og ulike strategier

kunne fungere,

vet du hva som var den mest vellykkede

strategien for å få frem med folk?

Nei.

Det var faktisk at du,

så ideen er,

du tar et tilfeldig utvalg av ansatte

for å få frem med dem, ikke sant?

Men du tar et tilfeldig utvalg

av de beste og de dårligste ansatte.

De som er i midten,

skal du ikke gjøre noe med.

De blir aldri få frem med.

Men hvis du er dårligst eller best,

så skal du randomisert få frem med så oppover.

Men hva er logikken i akkurat dette?

Logikken i det er,

når du tar de gode,

så har du,

sånn som i det der ingeniøreksemplet,

så er greia at du hadde en god ingeniør,

og manglet en leder.

Nå risikerer du å få en dårlig leder

og miste en god ingeniør, ikke sant?

Så for de gode, så er det en greie.

For de dårlige,

så er det du mister en dårlig ansatt,

som kan fungere som leder,

fordi du er annerledes innrettet enn,

ikke sant?

Men så har du fortsatt talent

og sånn blant de gode,

så det var ikke noe lurt

å ignorere de gode,

men du burde randomisere det,

og da får du faktisk bedre resultater ut i andre enden

enn hvis du har en sånn,

jeg kaller det en sånn veldig streng,

meritokratisk holdning.

Men det bare slo meg at det ligner litt

et strand på inspektørproblemet vårt her,

fordi jeg husker jeg,

da jeg gikk på befalsskolen,

ufrivillig,

så det som slo meg var at

det var liksom,

en eller annen vanvittig prosentandel

av de som gikk der sånn,

var folk som hadde lyst til å bli politi,

men ikke hadde kommet inn på politihøyskolen,

og så gikk til befalsskolen i stedet.

Så det var folk som gira på å komme

i en eller annen sånn autoritetsposisjon.

En ting var,

det var ganske slitsomt å gå der,

ikke sant?

For at folk er så jævla alfa,

og så får du jo det der stereotypiske skrikebefallet

når du kommer ut i andre enden.

Så på ettervis så var det litt takknemlig

å være den eneste anarkisten

som var motbærende i alle øvelsene.

Du ble litt annerledes enn de andre.

Men det andre er,

hvis du har en jobb som parkeringsvakt,

eller inspektør av et eller annet slag,

eller politi,

eller dommer,

hvem vet, ikke sant?

Eller leder,

så er det en sånn fjøslykt

på mellomtrent,

at de folkene som er gira på

alle aspekter av den jobben,

har en tendens til å trekke mot det.

Jeg mistenker at,

hva skal jeg si,

noe av det verste,

du kan ha en kombinasjon av

en autoritetsstilling,

men fortsatt ha lav status.

For da tror jeg liksom sånn,

tenk der liksom sånn,

tenk parkeringsvakter,

ikke for disse parkeringsvakter,

men liksom sånn.

Jo, la oss gjøre det.

La oss ikke ligge mellom her.

Da vil du tøye den respekten

du kan få ut av autoriteten

så langt du kan.

Jeg tenker også,

når det kommer til skjenkekontrollen,

så er det nok et problem til.

De som utfører kontroll,

det er jo på anbud.

Så det er jo,

nå var det sikkerhetsselskaper,

alla sekuritasler, et eller annet sånt.

Jeg er ganske sikker på at,

når de gjør opp status,

så er en av de måtene de gjør det på,

det er å fortelle hvor mange kontroller

de har utført,

og se hvor flinke vi er.

Vi har tatt så mange

for å gjøre så mye galt.

Det blir jo et insentiv.

Et perverst insentiv.

I stedet for,

og jeg tror ikke det er noe tilsvarende,

hvor de kommer tilbake og sier,

nå har vi funnet ut at stedet er veldig bra,

og vi har veiledet de til noe bedre,

på enkelte punkter,

men stedet er jo veldig godt.

Jeg tror ikke det gir like mye,

det ser ikke like bra ut i rapporten.

Se her,

i løpet av seks måneder nå

så har vi delt ut 274 prikker.

Men du forstår jo den åpenbare konklusjonen her, Trond.

Det vi nå snakker oss frem til er selvfølgelig at

Vi legger det.

Nei, nå må du.

Det er helt useriøst, Trond.

Det vi trenger er å rekruttere

de som ikke ønsker å bli inspektører

til å bli inspektører, ikke sant?

God poeng.

Og hva har du erfaring med?

Du har kjørt lastebil og blitt inspisert.

Du har kjørt for fort og blitt satt i fengsel.

Og du drekker masse.

Alle disse områdene vi har snakket om,

inklusive trafikkpolitikk,

det er Sørensen.

Jeg tittet på kvalifikasjonen en gang til

til å bli sånn inspektør hos Statens vegvesen.

Jeg kan jo ikke sjans.

Jeg har ingen bakgrunn som tilsier det.

Men jeg kan alle 20 triks her i boka.

Jeg vet hva jeg skal se etter for å si det sånn.

Det er jeg usikker på om de gjør.

Jo, men ok.

Så det du sier er at du trenger noe høyere utdannelse?

Jeg må ha, for å komme meg dit

som det kvalifiseres etter,

så må jeg på en måte ha en ingeniør-bakgrunn.

Kan du ikke gå for den der?

God til alle.

Nei, den er ikke relevant.

Du må nesten lese hva det står.

Nå kan du ta doktorgrad i klimakrisesang.

Oi, det var ikke verst.

Det er ikke dårlig.

Det hører nesten bedre enn min nabo,

den doktor luftgitarren.

Ja, det er ikke bare moro.

Det er også samfunnsdestruktivt.

For å legge til grunn vårt prinsipp om neutralitet.

Hvem vet, kanskje man trenger folk som har

ordentlig greie på klimasang.

Klimaskriking, ja.

Det er hvertfall et område jeg kan litt om.

De kan jo se hvor lett det er å få en jobb etterpå.

Ja, nettopp.

Vi trenger noen inspektører også,

av den klimasangen.

Det var et godt poeng.

Det kan hende at de typen ender opp som inspektører

av ymseslag.

Jeg tenkte på dette med prinsipper som du var inne på her.

Det finnes mange prinsipper,

så kommer jeg ikke nå på navnet,

men det er et prinsipp som sier at byråkratier vokser

fordi alle oppgaver vokser slik at det fyller

arbeidsdagen til alle byråkratene.

Denne loven, jeg husker ikke navnet på den,

men det er noe annet.

Det er ikke bare byråkrat.

Du mangler en begrensende makt.

Finansieringen for å gjøre ting.

Det vil si at hvis du ansetter et menneske

med 20 prosent jobb,

så vil det menneske utvikle den jobben sin til det er 100 prosent.

Mer enn det, til slutt har de utviklet den så mye

at de må ansette noen under seg.

Det skjer hvis du ikke har,

altså i et privat næringsliv.

Du kan selvfølgelig gjøre det der også,

men da må du på en måte følge med inntekter.

Det trenger du ikke i byråkratiet.

Du mangler den begrensningen som gjør at man holder igjen

på veksten i arbeidsmengden kontra inntekt.

Dermed gjør man kun den delen av jobben som er rasjonelt.

Man lager seg ikke oppgaver som ikke har noe for seg.

Det er jo slik at det kan oppstå private byråkratier også.

Men der har du i siste instans

den kreative destruksjonsmekanismen etterhvert.

Hvis du blir for gærent, så går jo hele den butikken i gunk.

–Jeg har opplevd det i praksis.

–Å ja? Hvorfor det?

–Veldig interessant faktisk,

for det er så sant det du sier nå.

Jeg jobbet og skulle studere i Bergen.

Da jeg var der og ikke gikk på NHH

sånn som du gjorde og fikk deg en grad,

så gikk jeg ut og fikk meg en strø i å bygge en liten heisskjappe.

Det var satt opp på Velichold Heiser.

Det er det mest ineffektive private selskapet

jeg har vært i noen gang.

Det var fire i administrasjonen,

og åtte som var ute og gjorde ting.

Det de levde av var å underby konkurrentene,

så de var veldig upopulære.

De underbøy jo da på en sånn måte

at de tappte penger på det.

Så det var jo en superkonkurskandidat.

Da jeg kom inn der så var leverandøringen blitt så høy,

hovedleverandøringen som var nede i Spania,

at jeg kom inn som som skulle bare føre litt regnskap

som sånn manpower-vikar,

og så var hovedleverandøringen

hadde da kjøpt alle aksjene for en krone

for å få kontroll med ting,

og sparket selvfølgelig ut alle som hadde vært der før,

bortsett fra han de ikke visste noe om som var meg.

Så jeg ble sittet igjen som i praksis

daglig leder for dette selskapet,

som var litt overraskende for både meg og alle andre.

Men jeg var notert et år.

Det var jo kjempeinteressant å se

hvordan man hadde drevet den skjappa,

for jeg ble jo sittende sammen med revisorer,

og det skulle jo være konkursoppgjør og alt mulig rart.

Hvor mye man hadde satsa på

å få vinne markedsandeler,

bare på å underby og leve på kredit.

Så går det selvfølgelig til helvete,

og det var jo alt for mye administrasjon,

og for mange selgere og for lite gjørere.

Så ender jo det opp med, selvfølgelig som det alltid gjør,

at ok, det er ikke liv laget,

men det er jo en verdifull portefølje.

Du har en serviceportefølje som har vært litt,

og du har noen nye prosjekter som noen må ta.

Så var det et annet selskap i Bergen som begynte å ringe meg,

og det var litt interessert i den porteføljen,

og så ender jo jeg opp med at jeg blir med over på Lasse

til dette andre selskapet.

De er da drevet av en heismontør,

en kjempeflink fyr,

som senere ble leder for et av de største selskapene i Norge,

med god grunn.

Men det var han og kona som drev dette,

og en sånn kontordame og to ingeniører,

og jeg tror de var over 50 heismontører.

De hadde samme administrasjon som det der tullefirmaet mitt,

de ansatte,

men de var liksom 60 stykker totalt,

og de tjente jo penger som gress.

Det var drevet rasjonelt hele veien,

og de tok jo selvfølgelig over vår portefølje,

og det er jo til beste for kundene våre,

til beste for ryet til bransjen,

alle ting var positive,

og det var kreativ destruksjon i praksis.

Det er jo vakkert, det er det.

Jeg spurte Grok om de kunne finne navnet på den der ...

I mellomtiden kan man jo si det at

jeg tror det er den mekanismen som skaper bullshit jobs rundt omkring,

at bare ting har en tendens til å vokse,

og det fører til at du ender opp med masse jobber

som egentlig ikke er produktive,

selv om de kan ha fin avlønning,

og kanskje status,

og fin titel til en ansatt og hele greia.

Jeg skal bare si en ting da.

Vi har snakket litt om AI,

og vi husker ikke navnet på denne loven,

så jeg spør Grok,

hva heter prinsippet der oppgaver vokser til tilgjengelig tid?

Prinsippet du refererer til heter Parkinsons lov.

På norsk.

Oppgaver utvider seg til å fylle den tiden

som er tilgjengelig for å utføre dem.

Dette ble først beskrevet av Cyril Northcote Parkinson

i en humoristisk artikkel i The Economist i 1955.

Parkinsons lov.

Jeg kjente loven,

men jeg prøvde å komme på navnet på den loven,

og ikke funnet til det, så takk.

Fordi jeg har henvist til den,

eller beskrevet den i noen diskusjoner,

til stor frustrasjon for det jeg har diskutert med.

Nei, dette her høres bare tull ut, er svaret,

men jeg vet det er en realitet da,

selv om det er skrevet litt humoristisk.

Fordi man har vel ettergått den i etterkant

og funnet til at det er greit å ha skrevet

i et humoristisk tilsnitt, men det stemmer nok.

Ja, det stemmer så intuitivt for mange.

Jeg har jobbet i offentlig sektor i mange år,

så jeg skal si at det kan ikke tenke meg at den ikke er sant.

Nei, jeg har vanskeligheter med det også.

Ok, skal vi si at det var kanskje det for i dag?

Ja, så la oss si at det var det.

Så får dere ha en fin kveld, eller morgen, eller ettermiddag,

eller hva det nå er, når tiden er der du er.

Si god dag igjen.

Hepp, hepp.

Ha det.

Takk for at du hørte på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis du snakker om oss,

deler oss, eller anbefaler oss i podcastappen din,

så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i form av rys eller ros,

kritikk, forslag, spørsmål, eller noe annet,

så finner du all kontaktinfo på sidelinja.transistor.fm