Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Denne gang har vi en liten ekstra prat

med Nikolaj Prydz etter foredraget hans på Liberal Aften.

Rundt bordet sitter foruten Nikolaj Prydz, meg, Vegard

Nøtnæs, Arne Eidshagen, Trond Sørensen og Sjur Even Aunmo.

Da sitter vi her, Arne, Trond og Nikolaj

Prydz.

Vi har akkurat hørt foredrag med Nikolaj om

Telenors Myanmar-eventyr.

Så tenkte vi at det var en god

anledning for å snakke om politisk ansvar og

politisk ikke-ansvar, kanskje.

Det at politikere tar viktige, store beslutninger som

i tilfelle Myanmar hersker over liv og død,

og i dette tilfelle død.

Noen folk har blitt hengt for det er

ikke urimelig å si ting som Telenor har

gjort, og staten har stått i ryggen deres.

Likefullt kommer det politiske ansvaret ikke opp på

bordet.

Vi kan håpe at det gjør det, men

jeg tror vel at rundt bordet er opplevelsen

på generell basis at det er lite politiske

beslutninger som gjøres gjeldende på ansvarssiden.

Noen tanker om det opp mot Myanmar og

kanskje opp mot andre ting, Nikolaj?

Ja, vi må huske på at Telenor er

ikke et hvilket som helst selskap.

Det startet som Telegrafen i sin tid, og

det var 100% statseid.

Så ble det delprivatisert på 90-tallet, og

er fremdeles i dag majoritetseid av det norske

statet.

Så den kontrollerende eier i Telenor er det

norske stat ved næringsdepartementet Eierskapsseksjonen der, som forvalter

det eierskapet.

Så har man en selskapsmelding og en selskapslovgivning

i Norge, og det er det Stortinget som

bestemmer.

Da er det slik at i normal situasjon

skal ikke eierne blande seg inn i

bedriftene.

Så kommer det til ekstremsituasjoner som Myanmar-skandalen,

hvor Telenor ender med å dele data med

en brutal militærjunta.

Hvor man vet at å gjøre noe slik

leder til at demokratiforkjempere blir sporet,

arrestert, torturert og henrettet.

Da gjelder ikke de verken eierskapsmeldingen eller selskapslovgivningen

skal ut for en normal situasjon.

Men da gjelder egentlig kun en ting, og

det er å stanse angiveriet raskest mulig.

Ta ansvar, vise ryggerad og sette en stopper

for Telenors angiveri.

Og det gjorde ikke Jan Kristian Vestre som

næringsminister, og heller ikke statsminister Støre som begge

var informert om dette.

De visste hva som Telenor holdt på med

i Myanmar, og hvilket dilemma de sto i.

De fremfor å stanse det, så lot de

Telenor Myanmar bli solgt til et militærtilknyttet selskap

med data fra 19 millioner mennesker.

Og sanksjonert overvåkningsutstyr.

Og så trakte de seg helt ut av

landet uten å se seg tilbake.

Så de dro fra landet med alle datane

intakte i klørne på et militærtilknyttet selskap.

Og det verste av alt er at de

aldri har brydd seg om å granske konsekvensene,

kartlegge konsekvensene, sånn at man kan hjelpe offer

og etterlatte.

Og det politiske ansvaret er helt blitt borte.

Mediene har ikke fulgt opp, og det er

jo en skandale i seg selv.

Men når alt dette kommer for en dag,

så må man jo gjøre noe.

Jeg tenker litt sånn at når du lever

i den virkelige verdenen, så er ting litt

sånn blurig.

Det er ikke nødvendigvis så rett å vite

om hva som er oppe eller ned, eller

hva som er rett og galt.

Men jeg har litt en sånn test på

alvorligheten i situasjoner.

Jeg sa at noen døde, og her var

det vel noen som faktisk døde.

Og ikke bare det, men det var jo

folk som døde, ikke bare som en ulykke,

men som rett og slett at regimen tok

liv av dem.

Og jeg tenker at det er en situasjon

som forandrer bildet på en sånn ekstrem måte,

at jeg blir ristret av det.

Men er det riktig sånn?

Jeg forstår det.

Ja, det er helt riktig.

Du forstår da at demokratiforkjemper i Myanmar ble

selvfølgelig jaget av dette grusomme regimet.

At konsekvensene, hvis du ble tatt, var at

du kunne bli død.

At du ble drept, i beste fall.

Arrestert og torturert og puttet ut under jorda

i en eller annen liten celle, og der

er de fremdeles.

80 National League for Democracy-medlemmer, altså partiet

som vant valget i 2020, sitter fremdeles i

fengslet på fjerde året, inkludert etter at Telenors

ofre, Aung San Suu Kyi, som var fredsprisvinner,

bare døde seg selv, er jo en ekstrem

skandale.

Og så har man ikke brydd seg med

å kartlegge konsekvensene, og heller ingen har tatt

ansvar i Norge for dette.

Heller ikke Telenor.

Så det vi står overfor nå er egentlig

en situasjon hvor offer og etterlatte nå begynner

å bli synlige.

De begynner å organisere seg.

Du vil få et søksmål mot norske stat

og Telenor.

De delte datene med demokratiforkjempere når de visste

at det ble begått krigsforbryttelser i landet.

Så de medvirket til å styrke denne junta,

og så ga de tilgang til alle datene

når de solgte.

Så Telenor og Norges støtte-demokrati og hjelpe

med demokratiet, de endte opp med det motsatte.

Å styrke diktaturet, det er jo ganske sykt,

er det ikke det?

Jeg blir sittende og lurer på.

Telenor er et statseid selskap, selvfølgelig med de kontakter

inni næringsdepartementet og regjeringen som det gir.

Ville dette sklid på noen som helst måte

hvis dette var et helt privat selskap, tror

du?

Et som var uten noen annen statlig tilknytning

enn de vanlige lobbyistselskapene?

Jeg tror det er de fleste som driver

næringsvirksomhet i privat sektor.

Jeg gjør jo det selv, og har jobbet

med data et helt liv.

Det er ikke i nærheten at du vil

gi godt meg på noe sånt.

Prøve å lete etter et privat selskap som

ender med å gjøre det, det er jo

de svartelistede.

Det er kanskje noen private der, det vet

jeg ikke, men private selskaper vil jo...

Vi får jo bøter hvis vi glemmer å

levere inn et eller annet skjema i tid,

så blir vi straffet.

Men å angi demokratiforkjempere så de

blir drept i Myanmar, da er det ingen

konsekvens.

Er ikke det litt rart?

Ja, det er mer enn litt rart.

Jeg må bare få lov til å spørre.

Er det noen forskjell?

Hadde til noen vært et fullstendig privat selskap,

så hadde vi akseptert at de hadde feilet

i aktiviteten deres.

Er det en forskjell når dette er et

statseid selskap og de på en måte tråkker

rett uti?

Egentlig så henger mye som står i skarp

kontrast til den politikken som myndighetene gir uttrykk

for at de følger, og som aner at

de ønsker å utvikle demokrati.

Men så i virkeligheten så ender de med

å få folk hengt?

Hvor spøtt er ikke det?

Nei, det er helt tragisk.

Det verste, mener jeg da, er at når

du trekker deg ut, så som de gjemte

meg, i skam, så skifter de styret, og

så skifter de konsernsjef for en ny en.

Den nye heter Benedikte Fassmer.

Når du kommer inn så har du et

ansvar også for det som har skjedd.

Du forvalter selskapets historie, og hvis de har

gjort noe som er ulovlig, som vi nå

vet de har, så må du vaske opp,

og du må rydde opp, og du må

betale milliarder av kroner i oppreisning til de

menneskene, antagelig mer.

Egentlig burde de betalt alt det de har,

og lagt ned hele Telenor.

Så alvorlig er det her.

Dette har ledet til alvorlige konsekvenser for mennesker

jeg kjente.

Men det er litt akkurat det jeg tenker

på også.

En ting er at folk driver næringsvirksomhet fordi

de ønsker å tjene penger, og du kan

skjønne at det kan, ja, føle galt av

sted, på en slik vis.

Men den situasjonen er litt annerledes da, fordi

det er den norske staten som er ute,

og de er ute etter å gjøre bra

ting, og så viser det seg at det

de oppnår er veldig negative og uheldige ting.

Det er ikke sånn at når de skjønner

at dette blir galt av sted, så ordner

de opp.

Det er snarere sånn at de forsøker å

toge sine hender.

De gjemmer det.

Jeg tenker at det er kjemperart, men i

mitt hode viser det seg hvor galt det

gjeldene regime i Norge egentlig er.

Når jeg studerte medisin for en del år

tilbake, så kom statsministeren, nærmest rådgiver i bistandsspørsmål,

på besøk til oss og fortalte om hva

Nora drev med.

Hun listet opp de forskjellige tiltakene de hadde

prøvd seg på.

Jeg husker ikke hva det stedet der het,

men den jeg husker best var at de

hadde delt ut vannpumper da, Nora, til noen

folk som bodde nederst i noen terrassdyrkningsfjell, eller

berg da.

Og for å utligne den sosioekonomiske forskjellen er

de fattigste, de var på bond og kjøpte

vel vann av de som var på toppen.

Men det tiltaket følte til at de på

bond solgte pompene som var på toppen, og

så ble det enda mer å støre sosioekonomisk

forskjell.

Dette var bare ett av flere eksempler.

Så spurte jeg henne om det lyktes dere

noen gang med det dere gjorde, så sa

hun bare nei.

Så spurte jeg henne om dere gjorde det

verre, og så sa hun ja.

Og det var alt hun sa.

Ja, og det er jo ofte sånn det

er med en del av disse statskontrollerte selskapene.

Ofte er det jo tidligere politiketyper som får

jobb der.

Sigve Brekka har jo bakgrunn for eksempel som

generalsekretær i AUF, når Jens Stoltenberg var leder.

Han hadde jo Trond Giske, Anniken Huitfeldt, alle

disse var jo satt i sentralstyret sammen.

Så dette er jo en ungdomsgjeng, og så

skal jo de styre statsselskapene og regjering samtidig.

Og så skal de forandre verden og gjøre

den bedre, det er liksom historien.

Og så drar de rundt i verden med

våre 50 milliarder skattepenger, og så gjør de

ikke verden så veldig mye bedre.

Kanskje på noen områder så går det bra,

sånn som når de hadde Burma kommet i

en og en del sånne organisasjoner.

Men det vi ser er at med en

gang organisasjonene blir kritiske til regjeringen, så strupes

de.

Da blir de straffet, så de tør ikke

å være kritiske til regjeringen.

Og det samme med statsselskapene på en måte,

at hvis du får en aksept fra regjeringen,

altså hvis Brekke får en aksept på at

ja, vi har ikke noe annet valg enn

å gjøre det vi gjør, har vi det?

Og så de andre sier, ikke sant, så

ender det med det verste, ikke sant, som

var jo datadelingen i Myanmar.

Hadde de hatt en veldig sterk leder som

sa at det ikke er faen om vi

skal dele en datalinje om demokratiforkjempere, men brutalt

militære unnta, det er ikke tal om, så

hadde de måttet agere annerledes.

Og det skjedde jo aldri.

Og statskapitalismen, sånn som jeg ser det, på

grunn av feigheten, på grunn av at de

har ryggerader som glassmaneter i møte med brutale

diktaturer og korrupte mennesker, så ender man med

å styrke det og ikke styrke de gode

menneskene som man ønsker å hjelpe opp og

frem.

Dette reiser jo et veldig naturlig spørsmål.

Det er en liten stund siden du har

produsert din bok, Nicolai, og siden den gangen

har jo NRK brakt dette som en slags,

hva skal vi kalle det, i alle fall

en stor sak, om ikke annet.

Og jeg tenker litt sånn at når NRK

presenterer denne historien, så er det litt mer

tannløst enn hvordan du presenterer den.

Kan du kommentere hvordan du opplever NRKs dekning

av historien?

NRK har valgt å fortelle og formidle på

en måte selskapsfakta.

De kaller for det første programmet sitt Telenors

Marit.

Dette er egentlig ikke Telenors Marit, dette er

demokratiforkjemperen i Myanmar.

Marit Telenor var medansvarlig sammen med regjeringen som

største eier i å ange demokratiforkjemper i et

omfang vi neppa sett noen gang i historien

til en brutal militærjunta.

Og tilbake igjen litt til spørsmålet ditt så

tenker jeg at jeg vet ikke, de har

i hvert fall en egen evne til å

gli unna fordi at du har redaktørstyrte medier

og særlig NRK som ønsker kanskje å beskytte,

ikke skape noe bråk politisk.

Men dette er en opplagt politisk sak og

NRK har jo sviktet der, så de omretter.

Jeg mener jo de burde klages inn til

pressens faglig utvalg og jeg mener at det

grenser til valgmanipulasjon når du unnlater å ta

opp og presentere det politiske ansvaret når du

skal fortelle denne historien så omfattende som det

de forsøker å gjøre uten å putte av

ansvaret der det hører hjemme.

Men nå blir det en granskning i Kontroll

- og konstitusjonskomiteen i Stortinget alle partiene bortsett

fra Arbeiderpartiet som har prøvd å skjule denne

saken ønsker granskning, så det blir en granskning.

Jeg tror det kommer til å bli åpen

høring.

Jeg tror NRK, nei Telenor kommer til å

bli det er som å være i en

vaskmaskin de neste årene som kommer nå de

kommer til å ha rettsaker og det er

regjeringen også de kommer til å ha dette

som sin aller største hodepinne.

En sånn vesentlig ting å peke på her

sånn er jo fordi en ting er eieransvaret

til staten som majoritetseier i Telenor men en

annen er dette samrøret når næringsdepartementet og regjeringen

går inn og ettergir statshjelp og på en

måte går god for de demokratiske verdiene eller

et eller annet som ligger til grunnen i

Telenor og så vinner man en eller annen

form for tillit hos mennesker som nok ikke

skulle ha hatt tillit til Telenor eller til

den norske staten.

Og utgangspunktet for det vi begynte å snakke

om var jo å gjøre politisk ansvar gjeldende

og det jeg lurer på er er det

formelle veier her sånn til ikke sånn sånn

i mitt hode så burde dette være riksrett

nå tror jeg ikke det er på bordet

men det er noe med at du må

kunne komme et eller annet sted ned i

gata i straffansvar for tilstrekkelig uansvarlige politiske beslutninger.

I Stortinget, eller for statsråder så har man

ansvarsloven og der kan du jo straffes for

å unnlate å handle i ekstremsituasjoner og sånn

og riksrett har det ikke vært gjort i

Norge siden 1912 det er kjempe lenge siden

det var noe sånt nå men hvis man

skal ha det så må det være i

denne saken for dette ødelegger Norges omdømme i

utlandet dette har enorme økonomiske konsekvenser og det

har ledet til, som er det aller verste

voldsomme lidelser for fryktelig mange mennesker hvor man

etterpå har forsøkt å skjule sitt eget ansvar

i dette og det er det aller verste.

Jeg har et spørsmål, og det er knyttet

til dekningen jeg er egentlig hos DDRK for

der har man fremstilt denne prøvestingen som at

man har ikke hatt noen valg i forhold

til å gi militærdiktaturen i Myanmar disse dataene

for det kunne gå ut over medarbeidernes sikkerhet

blant annet den som arbeidet i Myanmar og

det argumentet kan jo være rimelig på en

måte men på en annen side så virker

det for meg kanskje litt sånn pysser fordi

man kunne jo styrt denne prosessen kanskje fra

Norge, eller hva tror du?

Jeg vil bare korrigere litte grann fordi at

det er Telenor som forklarer at de ikke

hadde noen valg ikke NRK, de bare formiddelig

hva Telenor sier men merk, det er et

statskontrollert NRK som avslør en statskontrollert bedrift merk

også at jeg vet ikke om dere vet

det men da Democratic Voice of Burma fikk

lov å sende radiosendingene sine fra Norge så

ble det gjort via radiobølger fra NRK instruert

fra utenriksdepartementet så bondene er jo tette over

alt her og jeg vet ikke for å

si det sånn, i mitt hode jeg er

jo bare en enkel grønner på en måte

som havnet opp i dette og ble engasjert

men i mitt hode så er jo dette

Norges største næringspolitiske skandale dette burde opptatt fryktelig

mange mennesker i den geopolitiske tiden vi lever

med Russland og Kina og ny verdensorden og

de støttemilitære rundtene i Myanmar og så ender

Norge med det største digitale teknologiske på en

måte kommunikasjonsselskapet som vi eier og det ender

i drap og tortur og arrestasjoner og hengninger

folk blir hengt, folk blir torturert på de

best tenkelige måtene hvor galt kan det gå?

ja, hvor galt kan det gå?

og dette politiske ansvaret der mener jeg for

at det gravejournalisten NRK har gjort en fabelaktig

jobb de har vært kjempeflinke all ære for

det men de har unngått og dette kan

være redaktøren som har sagt at den tar

vi ikke enda når vi skal ha valg

først det tror jeg har skjedd og jeg

tror det kommer til oss å svine noe

jævlig nå og etter valget i de neste

ukene da kommer det politiske ansvaret og jeg

er sikker på at NRK kommer til å

kjøre det ganske hardt men nå er vi

jo sikret en arbeiderpartirering i fire år uansett

ja, aller først jeg er usikker på om

de er så sikre for jeg ser lett

for meg at Rødt kan slå seg skikkelig

i vrange hvis de blir pushet nok til

å si vet du hva?

men takk, men her må vi faktisk stå

for noen prinsipper for hvor uenige jeg er

med de så klarer de faktisk å stå

og tro riktig i slike saker det er

en av de tingene jeg merket meg det

var slagordet til Telenor som mobilleverandør i januar

the company you can trust og så ser

vi hvordan det går men vil du snakke

om altså det med å ha der har

du et poeng for det at demokratiforkjemperne i

Myanmar de storte jo på Telenor altså de

hadde jo gitt lederen nobels fredspris de hadde

jo hun hadde jo vi hadde jo vi

sto jo for menneskerettigheter vet du hvorfor?

min venn heter Co Jimmy Co Jimmy fordi

at Jimmy Carter altså han kaldte seg Co

Jimmy fordi at han var så fan av

Jimmy Carter for Jimmy Carter syntes han var

så gjorde så mye for menneskerettighetene og jeg

hører nå selv om det ikke har noe

med Norge å gjøre men det sier litt

om hvor de kommer fra han endte jo

i galgen han ble hengt på grunn av

antageligvis at han brukte Telenors SIM-kort la

meg si det sånn NRK har avslørt at

Co Jimmy som var en fantastisk fyr som

ble sporet i en dekkleilighet arrestert i oktober

21 dømt i døden i januar 22 og

har hengt 23.

juli norsk tid 22.

juli faktisk i 2022 snakk har begynt også

til noe om de geopolitiske tingene og så

tenker jeg litt at når man har en

regjering som har ygrad som glassmann heter i

en så enkel sak og tror riktig på

en måte som det det egentlig er det

er veldig lett å gjøre dette her det

krever det burde ikke være vanskelig nei, ikke

det hele tatt og så lever vi i

en geopolitisk verden hvor Russland turer frem hvor

Kina har sine agendaer og de må jo

også sitte i andre enden og tenke at

disse viker disse viker alltid unna og det

er kanskje ikke det sunneste geopolitiske signalet å

sende eller da?

nei, jeg er helt enig og tenk nå

du går ut da av Myanmar og du

vet du har gjort alt dette og så

vet du at kommunikasjonsutstyr det mangler demokratiforkjemperne, du vet de mangler mange ting for

du vet de mangler mange ting for

å vinne over den juntaen Telenor vasser i

penger de er superrike hvorfor har ikke de

sørget for Stalin?

hvorfor har ikke de sørget for masse hjelp

til demokratiforkjemperne i Myanmar for å

prøve å lappe litt på all den ugjerningen

de har gjort de har ikke gjort en

dritt og det er jo så skammelig de

viser seg for meg så er det selskapet

og måten dette har vært hotellet på det

er det er så uansvarlig som det går

an å bli og jeg tror også at

det er kriminellt jeg tror det er kriminellt

og derfor blir det så rart å sitte

og diskutere sånn som vi gjør for det

er et statsselskap så vi snakker liksom veldig

ordentlig men som du sier det hadde vært

veldig lett å bestemme seg hvis du har

litt ryggrad ikke tale om vi deler ikke

data det skal aldri skje delete vi tar

ansvar for å slette de dataene så vi

hadde aldri kommet til en sånn situasjon det

er litt surrealistisk når jeg har hørt podcast

hvor du forteller historien og har hørt presentasjon

så føles det litt sånn uvirkelig litt sånn

rart fordi det skal jo så gærlig skal

det på en måte ikke gå men så

gjør det det en ting som ikke føles

så uvirkelig er jo med den statsministeren vi

har som du under foredraget benemte som Juge

Jonas og så er jo det gjør jeg

egentlig ikke men jeg er henviste til Juge

Jonas nettopp men han fremstår men jeg kaller

han for Juge Jonas ja, nettopp så du

trenger ikke ta ansvar for det men grunnen

til at han er aktuell for tiden er

jo 20-årsjubileet for disse karikaturtegningene der han

kastet vebjørn Selbek under bussen den er ikke

pen nei, det er ikke pen til det

helt at ikke sant?

og det er noe om den der moralske

ryggraden som bare fremstår å ikke være til

stede fra dette utenrikspolitiske geniet som men Jonas

men Jonas Gahr Støre er avkledd etter Myanmar-skandalen han

må altså man kommer ikke utenom ansvaret hans

Jonas Gahr Støre er antageligvis for første gang

i sitt liv må stå til ansvar for

noe særdeles alvorlig altså det er sånn det

er bare noen få mennesker som har ansvar

i denne saken ordentlig, sånn politisk han er

en av dem han fikk brev fra utallige

menneskerettighetsorganisasjoner før og om dette han hadde masse

muligheter til å stanse det unnått å stanse

det unnått å instruere næringsdepartementet ta det opp

i regjering og sånne ting han har et

kjempeansvar også når avsløringene nå kommer så vet

vi at han har visst han ble advart

så han kommer seg ikke utenom det heller

han ble advart han stanset det ikke han

visste at det ble derfor mener jeg at

Jonas Gahr Støre er medvirkende til forbrytelser mot

menneskeheten i Myanmar og jeg det er nesten

sånn at man får lyst til å si

én million kroner til de som kommer med

én ting fra journalistene som gjør at ikke

han tilfredsstiller kriteriene for medvirkning til forbrytelser mot

krigs...

det er tre kriterier nummer én en krigsforbrytelse

som har skjedd det har FN fastslått at

skjer i Myanmar nummer to man må ha

medvirket vi vet hele Nord delte data og

vi vet ikke Støre stoppet det og vi

vet at han visste om det og nummer

tre er at du må vite at det

kan lede til menneskerettighetsbrud alt det har skjedd

at de styrket unntan og så overgrepp så

alt det har skjedd og det er jo

sjokkerende egentlig at ikke mediene tar mer i

tak i det Karikatursaken sto i 2005-2006

eller der omkring og det burde være åpenbart

for en vær på den tiden at dette

er ikke en mann som bør sitte med

rore i en nasjon fordi det å ikke

klare å stå opp for ytringsfriheten i en

sak der et enkelt menneske i Norge blir

utsatt for et voldelig press fra en internasjonal

mørkemanns junta og du ender opp med beklagelse

20 år etter fra blant annet Anne Holt

og ærevære henne for det Jonas Gahr Støre

har ikke unnskyldt noe som helst med ryggraten

sin og han har sannsynligvis ikke skjønt enda

at han tok ferd jeg vet da faen

hva man skal si men jeg synes det

er helt utrolig at folk har gått og

stemt på Jonas Gahr Støre i alle årene

etter Karikatursaken Valgmid, selvfølgelig er det valgmid er

du gæren jeg vil egentlig aller helst bare

ta mikrofonen for å si at akkurat i

dag så er det 20-årsjubileum for publiseringen

av Mohammed-karikaturene i Jyllandsposten og det er

jo en anledning til for det første selvfølgelig

å feire ytringsfriheten å si selvfølgelig er det

det men selvfølgelig så er det selvfølgelig også

en anledning til å si et punkt der

Jonas Gahr Støre feilet at han ikke klarte

å forstå hva ytringsfrihet betyr for folk og

når vi nå kommer opp med en annen

historie med dette med Tull Nord om i

januar så er det sånn at det vakler

jo litt på seg ting tar seg dårligere

ut og det er klart at det er

mulighet for folk som bare henger rundt og

hører på målnyhetene at det kanskje ikke er

noe big deal men av og til så

må man ta et prinsippelt standpunkt og si

at dette er for mye dette er for

galt jeg tror kanskje vi er her nå

og ikke minst holde folk til ansvar for

de tingene de gjør de er voksne mennesker,

de vet hva de gjør de burde vite

hva de gjør hvis de ikke vet hva

de gjør så burde de ha satt seg

inn i det og det er ikke akseptabelt

at folk som styrer land, som styrer store

ressurser som styrer politiske parti som har politisk

makt ikke holdes til ansvar for det det

er fullstendig uakseptabelt og det er en sånn

ting som går igjen at ansvaret pulveriseres og

i denne til nord statensaken så er det

liksom nei, men det er litt til nordskynns

skyld sier staten, og det er litt statens

skyld sier til nord og så sitter du

der i en sånn pulverisert mellomposisjon og så

er det faktiske mennesker som er faktisk hengt

i et annet land, fordi det disse folkene

har gjort fuck'em å gjøre sånne ting

for eksempel sånn at Støre solgte aksjene sine

i stendig AS etter en annen sak som

står og går, skjada saken dagen etter at

hun sannsynligvis ble drept i et barnehjem under

stendig AS med kvalt av seg selv med

en kabel for å lade mobiltelefoner og det

er veldig søkt, en sånn dødsorsak en kollega

av meg holder på med den saken her

nå Rodger Vinsrygg, han har gått hele tjenestestigen

opp til en av statsadvokaten og riksadvokaten, fikk

svar på statsadvokaten da, men usammenhengende skrikende svar

på telefonen en dame som skrek at hun

måtte ha drept seg selv dette er sånn

som ligger og koker da, bobler og ulummer

i tillegg til den saken din Kjenner ikke

så godt til disse andre sakene men jeg

tenker jo for å si det sånn da,

jeg trodde ikke på jeg trodde virkelig ikke

på det når denne teleministeren fra Aksilerregjeringen påstod

at Telenor delte data om demokratiforkjempere i Myanmar

jeg kunne ikke tro det liksom når vi

nå kjenner hele storien, hva som har skjedd

og alt det jeg har lært her, så

er det ingenting som forundrer meg mer, for

å si det sånn jeg blir ikke forundret,

jeg bare men det er jo helt sjokkerende

og etter at jeg ga ut boken min,

jeg har filmprodusenter filmmakers som vil lage internasjonale,

som kontakter meg for å lage politisk film

om denne historien et politisk trill for det

at de synes det er så spinnvilt de

har fått med seg hva som har skjedd

men det er jo ja ting kommer for

en dag til slutt kanskje i hvert fall

gjør Myanmar-saken det det vet jeg 100

% så er det jo veldig trist med

den storien, jeg har hørt litt om den

men ikke i sånn detalj og hvis det

er noe der knyttet til han vet ikke

helt hva det er men det kan du

fortelle om han solgte aksjene sine dagen etter

at jenta høyst sannsynlig ble drept i stendig

AS som han hadde aksjer i Støre hadde

aksjer i stendig AS den historien, kjenner er

det et børsnotert selskap det har jeg ikke

hørt om privatselskap er det et privatselskap børsnotert

ja alle aksjer kan selges men er det

børsnotert nei fordi hvis det er et privatselskap

så virker det jo veldig rart men hvis

det er børsnotert så kan det jeg vet

ikke det er jo trist hvis det stemmer

det var en ting som slå meg Det

var at...

...

Jeg vet ikke, vi kan jo bare ta

den fullstendig liberalistiske varianten på dette her Også,

et eller annet Alle sånne tøyshistorier som det

vi har fått høre her da Det viser

jo hvor spøtt det er liksom sånn at

at myndighetene skal jobbe med folks skattepenger på

et eller annet rart vis, ikke sant for

å gjøre verden bedre Og så ender de

sånn typisk opp med å lage krødd på

tråden, om ikke annet.

Jo, nå har jeg kommet på hva jeg

skulle si.

Altså, vi har jo noen flere store statslederselskaper.

Hvordan tenker du om Kvinn Nord, kan de

ende opp i samme situasjon?

Har de vært i noen som er i

nærheten av samme situasjon?

Jeg kan garantere deg, fordi at jeg blir

kontaktet av mange etter at jeg ga ut

min bok.

Altså folk som har sittet i styrene i

disse andre selskapene og så videre.

Som sier du vil ikke tro.

Og selvfølgelig, alle disse selskapene.

Når de skjuler med Jan Marh-skandalen, så

skjuler de jo alle andre skandaler også.

Hvis man begynner å lese, og jeg gjorde

jo det.

Jeg gjorde research på andre statsskandaler.

Jeg kunne ikke ha hatt alt i boken,

jeg har noe av det.

Men det går liksom fra vannturbiner i Laos

til, sånn som du sa, vannpumper i Huttema

hei.

Altså det er mange prosjekter skattemiljonene og milliardene

fyker ut.

I all verdens rariteter av prosjekter.

Og nå kom jo Riksrevisjonen, det fikk dere

sikkert med dere når i alt bistand.

Som ga de sterk kritikk, UD, for ikke

å ha kontroll på etterprøvingen med korrupsjon og

med alle sånne ting.

Så hvor pengene havner, hvordan de forvaltes og

alle sånne ting, det er det alt for

dårlig styring på.

Men det er vanskelig å holde styr på

det når du skal dele ut så mye

penger.

Så er det fryktelig vanskelig å forsikre seg

om at hver krone går til rett formål

og sånn.

Men det man kan tross alt styre, det

er jo at man ikke bidrar til direkte

regimer som unnuttrykker mennesker.

Det burde være veldig lett å hindre.

Jeg tenker en annen måte å hindre slike

situasjoner på er at staten ikke sitter og

eier store selskaper.

Nettopp det at staten eier til Nord, at

de eier Equinor, at de eier Brinn, at

de har sånne eierandeler, gjør at de vil

lande i sånne klemte posisjoner.

Og hvorvidt du har en statsminister eller næringsminister

med ryggrad eller ikke, når det skjer, det

er en tilfellighet.

Det er liksom ikke gitt.

En ting er hva vi har større nå,

men vi vet jo ikke hva vi har

om tolv år.

Det kan jo være noe som ikke bare

mangler ryggrad, men alt annet også.

Så det å få staten ut av sånne

selskaper, så de ikke lander i den posisjonen

hvor de på en måte må skjerme sine

egne, det tror jeg er en veldig god

start på hvordan vi slipper sånne problemer i

fremtiden.

Fordi en ting er hvor vi er nå

og hva som har skjedd, men lærdommen om

hvordan vi unngår ting fremover, det er kanskje

enda viktigere.

Du vet, både Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet og

også for så vidt ledere, alle liker å

smykke seg.

Det har blitt veldig populært, sånne ESG-begreper.

Alt skal være grønt og fint og medmenneskelighet

og sånn.

Også de tre P-ene, People, Planet, Profit.

Telenor har alltid vært opptatt av det, men

i Myanmar så ble jo det Prison, Pain

and Profit.

Hvis du tenker etter hvordan disse her statseidebedriftene

og politikerne har operert i en rekke land,

så det er en god grunn til selgeransakelsen

av Telenor-Myanmar-skandalen.

Det er en god grunn til selgeransakelsen å

vurdere hvem vi skal eie aksjeri.

Nå er Equinor ganske lukrativt å eie aksjeri,

for å si det sånn.

Telenor er nok døende.

Jeg spår Telenors død.

For det første så tror jeg på forbrukemakten.

Jeg tror at folk, når de vet at

det er et selskap som er villige til

å angi deg til en brutal junta, så

er det uttrykt å bruke Telenor som en

teleoperatør.

Og jeg vil jo advare norske borgere mot

å bruke Telenor.

Det koster jo ingenting å skifte, og du

kan få en mye bedre deal hos andre.

Skift teleoperatør, det er nummer en.

Nummer to, staten som eier 52 prosent, de

bør jo selge seg ut før det blir

umulig å selge seg ut av Telenor.

Nå kommer jo Starlink-telefonen om ikke så

alt for lenge.

Hva skal Telenor leve av til slutt?

Og det er ikke akkurat en innovativ bedrift.

De er jævlig gode til å stjerle idéer

og late som de er innovative, men de

er ikke det.

De blir konkurrert ut over tid.

Jeg har jo min gamle Telenor-bakgrunn.

Jeg jobbet innleid for eiendomsavdelingen til Telenor en

gang i tiden.

Og da løper jeg rundt i korridorene, både

ut hovedkontoret blant annet en hel del.

Og det slo meg jo at god gamle

Tormod Hermansen, han var jo ikke nødvendigvis den

rundeste mannen i gata, og kanskje ikke den

mest høflige og snille.

Men jeg ser jo sånn at han hadde

kanskje vært en fyr som hadde stått litt

bedre i dette, om ikke alt.

Skal jeg fortelle dere en syk historie apropos

Tormod Hermansen?

Fordi at da han var konsernsjef, så var

Tormod Hermansen, han bestilte da også en historiker.

Han ville ha Telenors historie.

Og Telenor het jo telegrafen før.

Og vet dere hva som skjedde under 2.

verdenskrig?

Telenor hadde jo radio som foregikk via telegrafen.

De hadde en krigsinstruks som sa at hvis

det kommer en okkupasjonsmakt, så skal alt kritisk

infrastruktur ødelegges.

Og det må ødelegges da med en gang.

Vet du hvem som holdt verdens første statskupp

på radiosendte statskupp?

Verdens første radiosendte statskupp?

Det var Vidkun Quisling.

9.

april holdt han den.

Alt utstyr og var intakt.

Og dette gjenta seg, gjenta seg.

Fikk det noen konsekvenser for noen?

Nei, aldri.

Lundkommisjonen tar et samrøre mellom politiets etterretningstjeneste,

Arbeiderpartiet og Telenor, eller Televerket da, som det

het etter det.

De avlyttet konkurrenter, altså politiske konkurrenter fra venstre

siden, som ulovlig overvåkning.

Kjempeskandal på 90-tallet.

Skjedde det noen konsekvenser?

Nei.

Så er det nå en Myanmar-skandal.

Jeg må bare si at jeg legger på

røret.

Jeg tror vi legger på røret.

Det er vel fristende å si, fordi jeg

tror NRK fikk kringkastingsmonopol på 30-tallet en

gang.

Så de var allerede i samrøre med staten,

og da var det ikke lenger et selskap

som var tilregnelig.

Du bare slo meg.

Du nevnte de tre pene som Telenor opererte

med i Burma.

Forslag til en fjerde.

Purges.

Hva da?

Purges.

Ja.

Just seems right.

At man systematisk kan jakte ned alle som

har forsøkt å jobbe for fred og frihet

i et land, og med et privat selskapshjelp,

og med den norske staten i ryggen.

Så det er pinlig hele greia.

Pinlig med NRKs journalistikk som da ikke klarer

å sette halen på grisen.

Og veldig hyggelig at vi kunne snakke om

det.

Da lurer jeg på om vi takker for

en fin samtale.

Og så snakkes vi kanskje igjen på en

podcast en gang i fremtiden.

Håper det.

Tusen takk.

Takk.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcastappen din, så er det høyt

verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm