Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse.

Vi samarbeider med revisor.

Rundt bordet i dag: Riksrevisor-inspektør Trond Sørensen

og meg selv Vegard Nøtnæs.

Ja, jeg holdt på å si, hvis du

driver butikk, vet du, og er så omsettelig

tørt og sånn, så må du ha revisor.

Og hvis revisor ikke godkjenner regnskapet ditt, da

har du et kjempeproblem.

Det har du.

Vanligvis er ikke det et problem for det

offentlige, fordi vi har Riksrevisjonen, men det er

jo ikke sånn at de sier «Legg ned»,

og de offentlige myndighetene bruker pengene veldig tullet

og dårlig.

Men vanligvis så kritiserer vi det jo ikke

engang.

Nå har faktisk Riksrevisjonen begynt med det.

Ja, og kritikk fra Riksrevisjonen blir tatt på

stort alvor i offentlig sektor, altså.

Det er ikke kødd.

Det er to steder du ikke vil ha

kritikk.

Det er Riksrevisjonen, og så er det Stortingets

Kontroll- og Konstitusjonskommitté.

Hvis du virkelig får på bokeren fra de

to, da har du gommet.

Ja, du har det.

Og sint Riksrevisor er det du ikke vil

ha i plen.

Men det har jammen NAV fått i den

grad at sosialminister Stens Eng har gjort seg

høy og mørk og streng og sparket direktøren

i NAV.

Det er et eller annet som gjør meg

nesten litt glad over det.

Det er faktisk mulig å miste jobben sin

som sjef i Norge hvis du gjør noe

som ikke holder mål.

Ja, det er veldig ustoltenbergsk.

Ja, eller uapask.

Men jeg har jo en halv mistanke om

at ministeren selv kanskje, eller porteføljene av ministere

bakover i tid, har en del å svare

for som de slipper å svare for fordi

de sparker direktøren.

Fordi det var jo slik at han både

var vellansett og populær i sin egen organisasjon,

altså sett på som kompetent og konstruktiv og

alt det der.

Til og med fagforeningen der, sånn var liksom

dette var…

Det er et farutegn.

Hvis fagforeningen er på ditt lag som direktøren

er topp, da er det på tide å

bytte direktør.

Ja, vårt utgangspunkt kan jo ofte være der.

Ja.

Men jeg tror jo kanskje, fordi det som

ble hovedsaken var at NAV på grunn av

dårlig kontroll på egne data og sånn, hadde

endt opp med å feilinformere departementet.

Slik at departementet får misvisende informasjon om status

i prosjekter og sånne ting.

Og det kan jeg jo forstå at ikke

er akseptabelt.

Jeg er usikker på…

Man kan jo ikke sakskomplekset godt nok.

Så jeg er usikker på hvor subjektivt fortjent

det var for direktøren å miste stillingen.

Men det er noe med at hvis organisasjonen

du leder ikke fungerer, at det får konsekvenser,

så høres og føles det riktig og bra.

Det er også sånn at man kunne jo

håpet at…

Fordi Riksrevisjonen er en institusjon som på en

måte skal gå disse tingene etter i sømmene

og avsløre svakheter og alt den der.

Det er jo som om man kunne være

fristet til å håpe at du hadde journalister

som egentlig holdt på litt på egen hånd

og var sine egne små riksrevisorer på enkeltområder,

og at det ble litt flere sånne journalistisk

drevende saker med kritikk av offentlige institusjoner og

sløsing og den type ting.

Det har det vært litt lite av.

På det nivået, jeg tror helt ærlig ikke

at vi har en journalist som har kompetanse

til å gå gjennom et sånt talmateriale og

kritisere det.

Det er ikke noe du har lært på

journalisthøyskole-nivå da.

Vet du hvem andre som har fått kritikk

av Riksrevisjonen?

Nei.

Det må jo egentlig være finansministeren.

Finansministeren har fått kritikk av …

Riksrevisjonen slår nemlig alarm om at Norge står overfor

for en trippelutfordring, og det er at vi

bruker alt for mye penger.

Ja, men dette er vår kritikk.

Det er sidelinja av kritikken om statsfinansing i

Norge.

Riksrevisjonen har hørt på sidelinja og kommet frem

til at «Hmm, they got a point.» Ja,

og der er vel poenget det Arne har

foret våre lyttere med til kjedsomlighet.

Det er i denne stortingsperioden at vi går

over kneika, der inntektene går fra å bli

større og mer omslige hvert år, til at

faste forpliktelser begynner å spise opp overskuddet mer

og mer, slik at for hvert år som

går må politikere prioritere hardere og hardere.

Hvilket de ikke har forberedt seg på i

det hele tatt.

Overordentlig ikke, de har bare brukt som fulle

sjømenn.

Så langt remmer og tøy holdt, og så

kommer du til det punktet nå om to,

tre, fire år.

Og unnskyld til eventuelle sjømenn som lytter på

oss nå.

Vi vet det er en urettferdig sammenligning.

Det er ikke greit å sammenligne med politikere.

Dere har ikke drukket opp et statsbudsjett.

Nei.

I hvert fall ikke en modernhet.

Nei, det er faen.

Det er veldig spesielt.

Det har aldri skjedd før at Riksrevisjonen går

inn og kritiserer mengde offentlig pengebruk i størrelse.

Så det er jo nytt, litt interessant.

Vedum burde vel kjenne litt på den kritikken,

og si at dette har vært en del

av.

Men også Siv Jensen, Høyre, Erna og alle

de andre.

Ja, og det er jo som å høre

på Sidelinja.

Ja, den tilgjengelige inntekten er 3 prosent av

oljefondet.

Dette er en vilkårlig og enorm sum som

er fullstendig frakoblet realøkonomien.

Hvilken den er.

Og som en vær som kan lese.

Skjønner?

Og alle våre litt faste lyttere har fått

med seg for lenge siden.

Det er vel ikke lenge til Cosmo kommer

ut og agiterer for en alternativ handlingsregel.

Der vi begrenser statens vekst i stedet for

forbruket fra oljefondet.

Vi har en egen episode, kan noen si

noe om den.

Det høres nesten ut som om han har

hørt den allerede.

Jeg vil si at nå har vi funnet

to positive saker.

Fordi om begge innebærer noe så spennende som

en riksrevisjon.

Jeg er veldig glad i riksrevisjonen.

Ja, det er ikke en håpesinstitusjon.

Blinde hønser og kornet og alt det der.

Selv staten får ting riktig inn i mellom.

Det og stortingskontroll og konstitusjonskommitté, det er gode

institusjoner som faktisk gjør jobben sin.

Den jobber litt på tvers av alle partier

og alt sånt.

Det er ikke så lett å lage partipolitisk

spinn på det som kommer ut fra disse

to.

Det er jo veldig bra.

Da trenger vi noen andre saker som ikke

folk tror det går rett vei her nå.

La oss ta turen til Lom.

Lom er en koselig plass jeg har kjørt

gjennom her før.

Ja, det er det og de har en

koselig videregående skole som politikerne har lagt ned

til stor, altså fylkeskommunen har lagt det ned

til fylkespolitikerne.

Da ble det vel fakkeltåg da?

Ja, det kunne man nesten tro, for det

er jo det som er handlingsmønstret og virkemiddelet

man har her i verden.

Men nei da, lokalsamfunnet, de har spredt på

150 bedrifter og privatpersoner, samlet inn 70 millioner

kroner for å starte privatskole i stedet for

den offentlige skolen som politikerne legger ned.

Det skulle man jo tro var en glad

historie der det kom et problem.

Vi løste det.

Og det kostet ikke en skattekrone.

Ja, det ville jo gjort da, for privatskolet

får jo 85% av, men det ville

spart 15% da, om ikke annet.

Men så kom staten på mannen og sa

at dere får ikke tillatelse til å starte

privatskole.

Så fuck you.

Og den naturlige årsaken til det er at

dersom den gjenstående offentlige videregående skolen får konkurranse,

så taper den, og dermed blir det litt

dyrt.

Det blir ikke nok elever til den offentlige

skolen ditt.

Nei, det kan hende at den faktiske løsningen

da ville vært å lagt ned den også.

Ja, kunne startet flere privatskole.

Ja, kunne lagt ned to til, og så

startet en privatskole, så det hadde vært vinn-vinn.

Vet du hva vi også kunne lagt ned?

Utdanningsdirektoratet.

Ja.

Fuckings idioter altså.

Det er jo helt sprøtt.

Men det blir liksom ikke, av en eller

annen grunn så blir ikke folk sinte nok

over ting som dette.

Jeg vet ikke om du så den debatten

om kommune-Norge og økonomien, fordi det er

en sånn balansering som de hele tiden må

gjøre i forhold til hvor mye penger de

får av staten, i forhold til hvor mange

unge og hvor mange gamle de har, ikke

sant?

Og han, konsulenten som kom fra noe sånn

kommunesentralforbunden eller noe sånt noe, han hadde også

hørt på Sidelinja.

Skulle han gjøre det av med generalist-kommunene?

Nei, han var ikke helt der.

Men han kunne økonomi og kunne peke på

hva som var de, altså hvorfor dette ble

som det ble, fordi hver gang man tror

at man har legget ned skole, så ble

det fakkeltog, og hver gang de gamle ikke

fikk skiftet bleie på, så var folk bare

litt leise.

Derfor endrer kommunene hele tiden opp med å

kutte der pengene trengs og bruke de der

de ikke trengs, fordi at de får færre

og færre elever, men skal ha mer og

mer penger.

Dette er jo denne loven om KPI-er

og at målestokken blir målet.

Målestokken er, vi må ha færre fakkeltog.

Da blir det mye lidelse hos eldre som

trenger bleierskift og som ikke kan gå i

fakkeltog.

Jeg anbefaler, det er ikke ofte jeg gidder

å se debatten, men akkurat den episoden der

var faktisk veldig interessant, fordi han som presenterte

veldig harde fakta, dette er sånn det er,

han var meget tydelig.

Ja, det er jo bra.

Også på en rikskringkaster.

Ja, ja.

Det var statlig opphav, litt mindre.

Og så hadde man jo representanter fra forskjellige

kommuner, og så kom de jo fram gang

etter gang.

Ja, og så hadde de bygd glassheis i

Harndal, og forskjellige sånne prydemonumenter til mange, mange,

mange millioner.

Ja, og et kulturhus her, og et middelsalder

her, og et svømmebasseng.

Og gjett hva det fører til.

Rentemæren gjelder.

Og dette var et problem, fordi hvis du

og jeg, eller vi finner ut at vi

skal gå ut og kjøpe en bolig, så

begynner banken å se på hvor mye vi

kan betale i lån.

Og da må vi tåle en renteøkning på

3%, det er liksom bankens krav.

Ingen kommuner har operert med å tåle, at

de kanskje må tåle en renteøkning noen gang.

Så derfor har disse kommunene, de sliter litt

da.

Men da var det plutselig sånn, de viste

frem bygder, vet du, og det var sånn,

ja, men denne skolen går det 20 elever

på, denne går det 16 elever på, denne

går det 9 elever på.

Men nei, vi skal ikke legge ned noen

lokalskoler her, nei.

Nei, og når de gjør det, og innbyggerne

finner løsninger selv, så får ikke de lov

til det heller.

Nei.

Det er ganske fascinerende.

Det er det, vet du.

Du, en annen ting som er fascinerende, det

er jo disse batterifabrikerne.

Og de lager så mye gøy selv, etter

at de er borte.

Ja, for de blir jo ikke helt sånn

fysisk borte da.

Lokalene står jo der.

Ja, så Freyr har bygd en sånn svært

moderne fabrikklokale oppe i Mo i Rana.

Ja, pluss et litt mindre, kanskje gedigent lokale

på 13 000 kvm.

Det skulle være en sånn pilotfabrik der, for

de hadde jo svære ambisjoner disse folkene.

Og så flytta de til USA, og så

sitter de igjen med noen bygningsmasse oppe i

Mo i Rana.

Som de prøver å få solgt.

Men ingen vil ha de.

Shockingly.

Det vil si, det er mange som vil

ha de.

Men de vil gjerne ha strøm også.

Ja, og det finnes ikke.

Det er fristende å si at kanskje de

kunne gått på batterier, men da ble det

ikke produsert noen batterier der.

Jeg må innrømme at jeg tenker sånn, og

det er ti år til staten har tenkt

å gjøre noe med strømlinjene gjennom Helgeland-systemet.

Ja, i planverket sitt.

Fordi det er jo ikke noe sånn at

de kan tilpasse noen markets, at det er

etterspørsel og sånne ting.

For det er jo tross alt en monopolbedrift

som har lagt sine planer.

Om ti år kan Joni Hestanger ha et

sånt kjerneskraftverk stående oppe der og drifte det

bygget der an.

Det er ikke et problem.

Jo, det er det.

For da kommer staten inn og sier det

for å ikke lov til.

Ja, nå vet jeg hvordan vi kan si

det.

Kom ikke inn og løs problemer vi har

skapt.

Nei, det ville vært fint.

De skal vi løse selv.

Om lenge.

Jeg tenker jo så stort næringslokalet, eller to

så store næringslokaler, og det er fremdeles folk

som står i kø for å få strøm

der oppe, for å starte næring.

Problemet er at de får ikke energien dit,

fordi energien i Norge er produsert helt andre

steder.

Det er ikke distriktspolitikk hvis det ikke er

subsidier.

Det at folk bare skal klare seg selv

distriktene bare med vanlig infrastruktur og sånt, det

er ikke greit.

Hør nå, Vedum.

Vedum, veldig god distriktspolitikk er å tillate kjernekraft.

Det gjør det mulig å bygge opp sånne

små industriplasser i Norge, for da får de

nemlig energien produsert der de trenger den.

Disse bedriftene trenger ikke engang å kables til

det vanlige nettet.

De kan bare kobles til det kjernekraftverket de

har, og så kan de eventuelt levere restvarme

til alle andre rundt seg.

Det er et ganske god forretningsmodell som noen

har, og det betyr også at det blir

litt mindre statlig styring av energibruken, og det

ville jo vært jævla greit.

Ja, det ville vært uff av meg.

Uff av meg.

Men mekanismen her er jo da at Statnett

har en prioriteringsordning, så Freyr hadde booket seg

for å bli koblet til strømnettet, og så

gikk det jo selvfølgelig og helt forutsigbart kunk,

for det var ikke noen forretningside der.

De flytta til USA, de.

Jo, jo, men det var jo fordi at

det ikke var lønnsomt, ikke sant?

Det var ikke mulig å tjene penger på

skrotet de hadde kommet opp med, og fått

milliarder i statsstøtte for.

Og da mister de plassen i køen, rett

og slett.

Og når de da skal selge lokaler der

det ikke er strøm, så er det jo

da ny plass bakerst i køen.

Og da er det ti år.

Det er et flott system.

Det er et flott system, altså.

Hvis bare noen kunne klart å komme på

at dette kunne bli et problem på et

eller annet tidspunkt, for de hadde sett at

det hadde skjedd mange steder før, det ville

vært, nei, uff.

Nå driver jeg og fantaserer om ting som

er helt umulig.

Ja, nei, og det er liksom, og det

er jo samme mekanismen, fordi, ja, fylkeskommunen legger

ned den lokale skolen, folk mobiliserer, samler inn

penger som skal til for å starte en

privatskole, og så kommer staten og sier det

får du ikke lov til.

Da ødelegger du for de andre offentlige skolene

våre.

Flott.

Og så kommer staten og tar skattepengene av

dine lommer for å pumpe inn i en

helt forutsigbart ulønnsom batterifabrikk i Mo i Rana,

som, mot alle odds, da blir bygd og

satt opp, og som klarer å gå og

kunk før de får koblet til strøm, og

så får du ikke engang solgt bygningsmasten, fordi

man ikke klarer å prioritere å få strøm

inn i det, eller klarer å ha en

nettleverandør som har kapasitet til å levere strøm

dit det trengs, eller hva det er.

Hvis staten er mer opptatt av å bygge

nett, der tjener de mer enn penger på

det.

Hvis du hadde hatt statlige matbutikker, sånn som

han var en mandami i New York ville

ha, hvis du hadde hatt det, så hadde

argumentet mot det vært hvem faen skal selge

mat til distriktene da, for det er ikke

lønnsomt.

Dette finnes det en veldig god tale om

fra 1989, tror jeg.

Ja, Vara og Skotalen.

Ja, den anbefales på det sterkeste for de

som ikke har hørt den.

Jeg tror vi skal putte den ned i

show notes.

Så, det er jo artig da.

Ok, skal vi hoppe over til en annen

morosak?

Det går ikke tomme for de.

Neida.

La oss ta en liten innledning her.

Offentlige ordninger skaper ofte perverse insentiver.

Denne uken så vi at staten har delt

ut gratis snøkrabbekvoter, som nå selges for over

100 millioner kroner av folk som aldri har

fisket.

Samtidig innrømmer en 60-åring åpent til NRK

at han tar opp studielån for å investere

i aksjer og kaller det sløsing av skattepenger.

Det er jo et greit nivå av selvinsikt.

Altså, her er det to sider av det,

for jeg tenker at det å ta opp

studielån og investere det i stedet for å

bruke det opp, det er en veldig rasjonell

beslutning hvis du kan gjøre det.

Ja, ja, ja.

Det er veldig rasjonelt for han å gjøre

det.

Det er ingen kritikk whatsoever til den som

gjør det.

Jeg gikk jo noen år på Hansøskolen, og

det var ganske mange av de økonomibeviste medstudentene

som gjorde den kloke investeringen og kjøpte leilighet

i stedet for å leie og kom ut

av det med et pengevinst da skoletida var

over.

Jeg var aldri så lur.

Verken fullførte studiene eller investerte i leilighet, sånn

er det.

Men det er dette, hva skal man kalle

det da?

Det er en finansifisering av samfunnet drevet av

staten, hvor du lager omsettbare kvoter som staten

har et eller annet monopol på, men jeg

skjønner ikke riktig mekanismene eller hva som er

formålet her heller.

Du er jo inne på dette Cobra-effekten,

og det har du kanskje fått med siden

vi er inne på den.

Det er andre steder også den Cobra-effekten

har dukket opp.

Jeg har jo et miljøtiltak i Norge, sånn

at vi kjører på brukt frityreolje fra Kina.

Problemet er at det er begrenset hvor mye

frityreolje det er til overs.

Så hva skjer da?

Det er masse kinesere som produserer brukt frityreolje.

Nei, de har bare eksportert palmolie til Norge

som brukt frityreolje.

Problemet med det da, det er jo at

palmolie, det var sånn som du skulle få

ut av Marie-kjeksen her for noen år

siden, var det ikke det?

Ja, og nå skal vi kjøre med den

på dieselbilen vår.

Men her er moroen.

Dette her gjør jo da ikke utslag på

at man saksøker kineserne, men på at Norges

klimakutt har ikke gått som det skulle.

Vi må regne om klimakuttene våre, fordi dette

tiltaket har ført til at vi har brukt

noe som er veldig lite klimavennlig.

Man skulle jo i utgangspunktet tro at hvis

du ble valgt inn i en nasjonalforsamling som

lovgiver, og regjeringen utgår seg av det, at

det faktisk var voksne mennesker i den.

At de klarer å se at det blir

ikke så mye brukt frityreolje her i verden,

at vi kan basere oss på det.

Men to be fair, så er ikke det

noen hindring for Stoltenbergs forfyrperiode med dieselgate-greiene

i Norge, hvor alle fra en uke til

en annen landbruksjord skulle legge seg om til

å produsere biodiesel, og alt skulle kjøre på

biodiesel.

Så var det banale regnestykke i det, at

du bruker mer diesel på traktoren som skal.

Fløye i hodet enn du får diesel ut

av.

Dette er alftageren.

Dette er den løsningen man kommer med når

man ikke fant ut at det ikke lettet

seg.

Da fant man ut at hvis vi bruker

brukt frityreolje, for det er jo så mange

gatekjøkken i Kina som bruker frityreolje, det går

jo bra.

Men de bruker ikke så mange hundre, altså

mange millioner liter med frityreolje i året, at

det er nok til å fylle på 20

% av tanken til en norsk dieselbil.

Det går ikke.

Så da ble det palmolje som ble solgt

som frityreolje.

Skulle ikke overrasket ingen andre enn de som

sitter og regner på disse klimatiltakene og tenker

at dette var en god idé.

De ble nok overrasket.

Åh, hjelp oss.

Det er litt sprøtt, altså.

Og så er jo det der studielånsgreiene.

Hvem som skal meldes opp som student, hvis

du har studiekompetanse eller whatever.

Da kan du jo være evig student.

Du blir 60 og 100 og alt du

vil, i dette tilfellet.

Så da er det altså bare å, jøss,

dette er jo en gunstig og billig lånordning

som jeg kan sitte og trade i aksjemarkedet

for.

Så da gjør jeg det.

Betaler en studentavgift, og så får du billig

lån.

Og det gamle er jo at du ikke

går på et smell i aksjemarkedet.

Jo, jo, åpenbart.

Men så er du kanskje 60, han har

noen år igjen.

Men studiegjeld er jo den typen gjeld som

ikke går i arv.

Så det er klart at hvis du kjører

på med dette, og du er student i

ganske mange år, sånn at ikke denne gjelden

kommer til forfall, så er det klart at

det er bare å dø fra den til

slutt, og så blir den borte.

Jeg hadde en god idé.

Da får du på aksjene, og de hjelpes.

Så snakk om sosialisering av risiko og privatisering

av gevinst.

Ja.

Men dette er jo en middelklassmekanisme som passer

og rimer godt med den velferdsstaten vi har.

Av, for og med middelklassen.

Ja, det er det vi driver med.

Du, vi har jo snakket om at vi

skal bidra til neste års Nanny State Index.

Ja, tips mot oss.

Tips mot oss med takk, men vi har

selvfølgelig noen eksempler.

Det skal ikke overraske meg om vi kan

få komme av mange faktisk, men vi kan

da ha noen nå da.

Så det er, ja, vi har skrevet en

liten innledning her.

Mens staten sløser milliarder, er byråkratiet travelt opptatt

med å detaljstyre hverdagen til få.

En Rema-kjøpmann får ikke lov å sponsere

julegran-tenninger med gratis gotteposer.

Samtidig øker uføre-krisen, og 13 kommuner har

nå over 20 prosent av befolkningen på uføretrygg.

Så denne Rema-kjøpmannen, han får ikke lov

til å dele denne gotteposen, for han har

ikke lov til å markedsføre.

Usunn mat, må vite.

Nei.

Ikke søndagsåpne butikker, og ikke et øl etter

klokka seks.

Så det er liksom, det er en sånn

der helt konglomerat av, og vi har jo

vært inne på denne alkoholreklamen, og vindflasker, og

stærre innlysholder, og alt dette tidligere.

Det er liksom, det er en sånn der

byråkratisk intensitet på dette området, som er helt

absurd.

Så det er jo, det er jo gøy.

Og så har du da handel og kontor,

fagforeningen.

Og vi har fortsatt i kjøpmannsbransjen.

Ja.

De krever nå at Stortinget lovfester når butikkene

må stenge, fordi disse butikkåpningstidene har da est

ut.

Fordi dette er kunstig for kunder, og det

er de man lever av.

Så det må lovfestes at ikke bare skal

ølsalget stenge tidlig, eller ikke være på søndag

med salget av noe som helst, hvis du

ikke har en particularly liten butikk.

Eller.

Som Brustabu.

Eller hvis du ligger i en kommune, hvor

kommunen definerer at det området du er i,

det er et turiststed.

Og jeg antar det er selvfølgelig greit.

Så det var veldig gøy når jeg jobbet

oppe i Nummedalen, fordi da var jeg på

Rødberg, og der var Kiwi oppe til klokka

11 på søndag.

Hele butikken.

Fordi jeg er turiststed, det tror jeg du.

Det var den eneste matbutikken de hadde, den

gikk jo så dundre av dem.

Det er helt nok så absurd, altså.

Og så er det denne statistikken på uføre.

Altså over halvparten av kommunene i Norge har

en økning i uføre.

Og 13 kommuner i Norge har altså over

20 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder på

uføretrygg.

Og det er jo den totalitære tendensen på

helt meningsløse detaljer om godteposer og åpningstider og

sånn.

Så det er staten kjempeopptatt av.

Men bærekraften i at antallet ufører bare eser

ut på samme måte som butikkenes åpningstider, det

klarer man ikke å få bukt med, og

ikke fokuserer man særlig på det heller.

Nei.

Vi er mest opptatt av å få skjult

i statistikken, så det ser ut som vi

har lav arbeidsledighet.

Ja, altså, vi snakker bare om ledighetstallene våre,

så skal vi ikke snakke om arbeidsdeltagelse, fordi

det passer så dårlig.

Ja, ja.

Perverse inisentiver foran og bak, det er det

vi skal leve i fremtiden, tenker jeg.

Å ja.

Nei, skal vi si at det var ...

Lurer på om det var dagens, ja.

Ja, han fortreffte det da, folkens.

Hepp, hepp!

Takk for at du hørte på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne nå bredere ut, så hvis du

snakker om oss, deler oss, eller anbefaler oss

i podcasthappen din, så er det høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på sidelinja.transistor.fm