Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som synes de betaler for

mye skatt.

Rundt bor i dag hobby- og samfunnsøkonom

Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, Trond.

Det er to ulike visjoner for kongeriket.

Ja, jeg ville si det er mer enn

to.

Nei, det er bare to.

Det er en offentlig samtale som har to

visjoner.

Høyre, venstre.

Og den ene er fortsatt heving av skatter

og avgifter.

Mer sosial, mer fellesskap, mer likhet.

Og vi vil vel kanskje innvende mindre vekst

og velstånd.

Og den andre er lagt frem denne uken

av en viss Martin Bech Holte som ikke klarer

å slutte å skrive bøker.

Han har lagt frem et alternativt statsbudsjett.

Det er en voksen oppgave å ta på

seg.

Ja, men det er ikke så veldig vanskelig

viser det seg, for han kom jo bare

med Sidelinja-oppskriften.

Jeg synes man bare har hørt på oss

og så har han formulert et statsbudsjett.

Kutt som faen.

Bortsett fra at jeg synes han er en

lite versjon av oss.

Fordi seriøst, han skal kutte et par hundre

milliarder.

Gi oss den kniven, eller den motorslaga, så

skulle vi klart det dobbelte.

Ja, nå skal ikke du skrute på det

nå, for jeg vil kutte et par milliarder.

Et par biljoner, mener jeg.

En tusen milliarder.

Ja, men du vil kanskje ikke gjort det

i 2026-budsjettet.

Neida, jeg vil gjort det gradvis.

Tatt over en fireårsperiode.

For jeg tror Bech Holte er ute etter

å kutte 200 milliarder over et år.

Ja, eller hva er det han sier da?

Skal vi se litt på det.

Han skrev jo denne boken som vi snakket

om før den kom.

Landene som ble forrikt.

Nå oppfølger han alternativt.

Statsbudsjett er da kanskje en mer konkret versjon.

Fordi det kommer konkrete tiltak.

Vi kan gjøre dette, da fører du til

dette, vi kan gjøre dette, da fører du

til dette.

Å kutte inntektsskatten med 200 milliarder.

Hvis jeg husker rett, så er inntektene fra

inntektsskatten på 400-500 milliarder, nå den størrelsesorden.

Så det vil jo være omtrent en halvering.

Som jeg forstod det, så vil han kutte,

ikke i toppen, men han vil kutte opp

til 75% til.

Det vil si at hvis du har 100

mennesker som tjener fra 1 kroner til 100

kroner, så hvis du var nummer 75 i

den linja, så skulle du få et 50

% skattekutt.

Men hvis du er nummer 100 med den

høyeste inntekten, så har du akkurat samme skatt

uansett.

Det var innretningen han foreslo.

Jeg er nok ikke ubetinget enig i det,

men jeg er enig i at veldig mye

bør gjøres i bond.

Det vi har snakket om tidligere, det er

kun liberalistene og Rødt blitt enige om at

vi prioriterer å heve minstefradraget.

Det er en fin ...

Det kommer alle til gode, men det treffer

de nederst på stigen mest positivt.

Så er det en ting man må gjøre

hvis man gjør et sånt kutt, så det

er å glatte ut og jevne ut stigen

over minstefradraget.

For hvis du setter minstefradraget for høyt, så

vil skatteinnslaget bli veldig brutalt over, og veldig

fort og dermed vil du nærmest få et

insentiv til å ikke jobbe når du bygger

...

Jeg må innrømme at gitt samfunnet vi har,

så mener jeg at det å justere minstefradraget

er en politisk velgebar ting på begge sider.

Så det betyr at det er gjennomførbart på

en annen måte enn det mitt foretrukne alternativ

ville være.

Hvis jeg fikk bestemme helt alene og ikke

trengte å ta hensyn til noen ...

Da hadde du ikke hatt inntektsskatt.

Men la oss si at premisset var at

du må dekke opp statens utgifter med skatteinntekter.

Helt uavhengig av hvor mye du skulle ta

inn, så ville jeg gjort det i form

av en flat skatt fra første krone, slik

at skatteøret ble helt forutsigbart på alle inntektsnivåer,

og ikke skapte noen trinneffekter, sånne uheldige insentiver,

at jeg jobber bare til jeg tjener 212

000, for da slår skatten inn, så da

tjener jeg 211 999, eller et eller annet

sånt.

Bare for å regne med rundetall, la det

på 25 prosent.

Og så sier du at hver eneste krone

du tjener, enten det er kapitalinntekt, arbeidsinntekt, eller

ditt eller datt, så er det 25 prosent

på det skattestaten, og det er på denne

kontoen.

Jeg synes kanskje du er litt grådig på

staten som regner med 25 prosent.

Men prosenten er ikke poenget.

Forutsigbarheten er poenget.

Så ville man enda opp med, hvis man

helt ideelt sett kunne putte det inn i

en sånn grunnlovesparagraf, at vi kutter ut progressiv

beskattning, vi kutter ut alle sånne ting, og

så kan du gjerne ha sosiale støtteordninger på

toppen, men du gjør skattesystemet nøytralt.

Da kunne du hatt skatteoppgjør, ferdig skatteoppgjør hver

måned.

Du fjerner så mye fradrag som mulig også,

og helst ikke ha noen igjen, slik at

en krone tjent er 25 prosent i skatt,

ferdig, eller 12 prosent, eller hva enn man

bestemmer seg for.

Men det betyr også at hver valgkamp vil

ha blitt ganske ren, fordi alt man kunne

diskutere var om det skulle bli 26 prosent

eller 24 prosent neste år.

Og så er det helt gjennomsiktig for alle

hva det er man snakker om.

Det er ikke en masse rare innretninger og

triks og omstendigheter og loopholes og rare ting

som politikere kan finne på.

Så kutter man ut sånn skjev fordeling at

man har, til gode serien, en viss industri

mer enn en annen.

Du bare lager et jevnt, flatt, greit, gjennomsiktig

og styrbart skattesystem.

Men det sagt, skal vi ta tiltakene til

Bech Holte.

Så det han sier, 200 milliarder i skattekut,

skulle da bety at en gjennomsnittlig familie med

to i arbeid vil sitte igjen med 165

000 ekstra i året.

Betydelig sum.

Det er vel det merket.

Og så vil han fjerne formueskatten fullstendig, og

det handler mest om å stoppe kapitalflukt, men

det er jo bare rasjonelt.

Og så vil han fjerne 125 milliarder i

subsidier.

Ja takk.

Det er alt for lite, føler jeg.

Men ja.

Og så vil han fjerne elbilstøtte, strømstøtte og

barnehagestøtte.

Og alle tre er jeg entusiastisk til en

graf.

Jeg også er det, samtidig.

Så jeg er litt der at hvis du

skal fjerne barnehagestøtte, så må man gjøre noe

med innretningen.

Fordi hva koster en barnehageplass for et barn

mellom ett og tre år i dag, totalt

sett?

Barnehage er så inn i helvete styrte.

Vi snakker liksom 300 000 kroner for en

full barnehageplass.

Og hvis du skal gi et insentiv til

folk til å gå på jobb i stedet

for å sitte hjemme og passe barna sitt,

så må du gjøre noe så den prisen

går ned.

Så vi har snakket så vidt om det

der med barnehage før.

Ja.

Og fordi den skjulte kostnaden er så vanvittig

stor, så har du ikke noe prismekanisme i

barnehagemarkedet.

Og det betyr at du heller ikke har

noe prispress.

Nei, og så har du veldig mye reguleringer

på hvordan jeg skal bemannes og alle mulige

sånne ting.

Det er helt sprøtt, ikke sant?

Og du har til og med klart å

gjøre det sånn at det at man har

private barnehager ikke bidrar til å senke prisene

i det helt tatt.

Fordi de private barnehagene får betalt ut fra

hva de offentlige barnehagene koster.

Og det gjør jo at du har ingen

insentiver noe sted til å ta prisen ned.

Og et sånn litt sånn banalt, men veldig

enkel mekanisme for å skape prismekanisme igjen er

å si at alle de pengene vi nå

bruker på subsidier til barnehager, jeg tar nå

drit i å gi det til barnehagene eller

kommunene direkte, gi det til foreldrene.

Så har hun unge på 1-3 år,

eller 5 år, eller hva det nå er

for noe, så får hun bare barnehagesubsidiene rett

i lomma.

Utfordringen da er at du vil jo få

betalt for å bli hjemme.

Yes, men det du også vil få er

mange småbarnsforeldre som blir kjøpesterke.

Og det du også vil få hvis du

fjerner en del regleringer i markedet er at

alternativer vil poppe opp.

Spesielt hvis du liberaliserer hva en barnehage kan

være og hvordan den kan innrettes.

Jeg hadde en veninne som jeg gikk på

fallskolen med for mange år siden, og hun

er kjempesur på Facebook her for hun driver

barnehage, men det er en sånn friluftsbarnehage.

Og det er jo fornøyde barn som driver

barnehage i sånne oljehyre, ikke sant?

Så kommer den der leftige regjeringen som da

syns at private barnehager er en uting, etter

et barnehageforlik hvor man sier at her skal

vi løfte sammen.

Og folk innretter livene sine etter det, og

så kommer disse rasshøla og bare trekker teppet

ut under beina på de de ikke avtaler

med.

Som er helt horribelt, og så kan du

meget lett tenke deg at en sånn friluftsbarnehage

ikke følger de A4-standardene til barnehage, så

da er det plutselig at det er ikke

reglementert, og hvis det regner, så må du

ha turbuss.

Det er støtsikker sand her i Krav.

Det er spesiell godkjeding for alle lekeapparater.

Så jeg stipulerer litt, at vi kan ta

bort en del hjernedøde reguleringer, men hvis du

nå plutselig fikk en kjøpesterk småbarnsforeldregruppe, og da

jeg var unge, så gikk jeg hos Dagmamma,

ikke sant?

Passet ikke inn i barnehagen, ble jeg bare

vrang og vanskelig.

Jeg passet ikke inn hos Dagmamma, hun var

kjempesynt på meg.

Jeg tror Muttan prøvde en 4-5 stykker

av de også.

Men hun måtte jo jobbe, fordi det var

ikke noe annet enn å jobbe, så da

edda opp hos Kari Stensrud, som bodde to

uker bortfor.

Så det du hadde skapt, var et marked

for innovasjon og nytenkning på dette området.

Her tenker jeg på innovasjon og nytenkning på

dette området.

Dagmamma, en onkel som er hjemmeværende på Trygde

eller et eller annet, men som kan gjøre

seg en ekstra inntekt på passet nedover.

Alle mulige varianter, ikke sant?

Du begynner å få utnyttet en eller annen

form for sosialkapasitet i samfunnet til meningsfull aktivitet

hvis foreldrene vil jobbe, hvis du vil være

hjemme med unge, som heller ikke er noe

å forakte.

Det kan jo være kjempefint.

Men da betaler du forhørs selv i godsetegn,

da har du en eller annen subsidi fra

det offentlige.

Nå mener jeg ikke at det er en

veldig god idé i utgangspunktet, men en bedre

idé enn den barnehagesubsidieringen vi driver med i

dag, hvor du da faktisk får reelle valgmuligheter.

Dette ligner jo på kontantstøtten til TRUF.

Ja, altså bare sånn 300 000 i år,

ikke sant?

Sånn røffelig i subsidier et til tre år.

Per år.

To be fair er vel det kostnaden, men

det er ikke så langt unna subsidienivå.

Ja, jeg tenker at det er veldig nære

hverandre.

Også er det en veldig stor forskjell på

små barn og litt større barn.

Men hvis, altså jeg kom til å tenke

på en mer jobbetsamme før, han hadde jo

enebolig, han hadde utleieenhet i kjelleren.

Men han leide ut den utleieenheten til en

dame som drev familiebarnehage.

Så hadde hun et menneske til der, og

så tror jeg det var fem-seks barn.

Og klart, hvis du har seks barn innom

til den prisen, så har du 1,8

millioner.

Ja, det er helt absolutt.

Regnestykkene er helt skru.

Og det du trenger, det er assistanse noen

få timer om dagen som du kanskje har

hatt med et menneske til.

Dette her er ...

Så når man klarer å gjøre dette så

kostbart, så er det noe som har gått

skikkelig galt et sted.

Ja, og jeg kan fortelle deg hva det

er også.

Det er prismekanismen.

Du har rett og slett bare ødelagt den,

som politikerne gjør med alle prismekanismer.

Hvis de kan ødelegge den, så ødelegger de

den.

Og det gjør at du får ikke prispress

på å drifte barnehage.

Og det betyr at det er nesten så

det ville være lønnsomt å betale et enkelt

menneske for å passe et enkelt barn på

en fornuftig måte, i stedet for at det

gjøres i en barnepassefabrik som en barnehage, eller

hva som helst.

Det er klart at hvis du har et

eget barn, og så kan du ta til

deg to barn til, så har du jo

en million for å gå hjem med ditt

eget barn og passe på to andre barn

på dagtid.

Jeg gjorde et regnestykke på dette for 5

-6 år siden.

Da var barnehagekostnaden 15.500 i måneden i

snitt.

Det er mye høyere i dag.

Det er da inklusive foreldrebetaling og sånt, og

det var et eller annet beløp den gangen.

Men det betyr at kostnaden, sett fra en

foreldres perspektiv, er da, ikke sant, barnehageplassen kostet

den gangen 2700 kroner i måneden eller noe

sånt, mye mindre nå på foreldreandelen.

Og så var resten subsidier.

Kostnaden er 15.500. Det betyr at hvis

du hadde fått subsidien i lomma, så er

valget ditt, kan jeg bruke 15.500 på

å ha ungen min her en måned, eller

kan jeg finne en annen løsning?

Og jeg mener et enkelt regnestykke er, alle

mødre møtes i sånne barselsgrupper, så du møter

andre foreldre med unger som er født omtrent

på akkurat samme tid.

Hvis du da sitter med en nettokostnad per

unge på 15.500, så er det jo

ikke mye tenking du skal gjøre i den

foreldregruppa før fem av dere slår seg sammen

og vi avspasser en dag i uka hver

oss og passer ungene til alle de andre,

så tar vi en 15.500 ganger fem

i måneden.

Det er ikke noe vanskelig å få det

regnestykket å gå opp.

Det går opp.

Og det bare sier hvor absurd systemet er.

Men grunnen til at man fordyper seg litt

ned i akkurat det ene punktet, jeg tror

det er veldig typisk for veldig mange steder.

Det er mulig å gjøre ting drastisk mye

mer effektivt og rimeligere og så mye bedre.

Så det er klart at når Bech Holte sier

kutt i barnehagesstøtte, så bør det, for jeg

mistenker jo at hvis foreldre hører kutt i

det, så skrur de av med en gang.

Men du må presentere at det betyr ikke

at du nå skal ut med 300.000

i året i regning.

Nei, nå var jo elementet over.

Jeg tror vi har 165.000 mer på

basis av skattelettet.

Men det dekker jo ikke en barnehageplass eller

to med dagens kostnadsnivå.

Så her vet jeg faktisk ikke hvilken innretning

Bech Holte har lagt seg på.

Men det må jo også sies at den

løsningen jeg ersiserer med bare masse penger i

lomma, vil jo ha en del uheldige sosiale

konsekvenser.

Mange er for eksempel bekymret over mangling av

integrering for innvandrefamilier.

Dette er jo bare direkte innspill, et insentiv

til å isolere seg og ikke lære språk.

Så du får en del problemer på kjøpet

her.

Men jeg må jo bare si at fra

mitt ståsted, den der barnehagestøtten i lomma i

stedet for til barnehagen, der er jo noe

av tanken at når det markedet skapes, så

kommer du også til å få et prispress

i det markedet.

Fordi foreldre som nå disponerer de pengene selv,

vil jo ikke, selv om de har fått

de pengene gratis, så er de ikke interessert

i å bruke mer enn de må.

Så det betyr jo at barnehagen må begynne

å bli konkurranseduktig, og at du må finne

løsninger, eller dagmammaer, eller onkler og tanter, eller

hva det nå er for noen løsninger man

finner.

Men det betyr bare at man får et

prisbevisst forhold til den tjenesten barnehagen er.

Jeg tenker at man må innrette det på

en sånn måte at det ikke gir alt

for stor insentiv til å bli hjemme over

alt for lang tid og bare sørge for

å ha barn som betaler eller gir deg

utbetaling.

Hvis plutselig insentivet er å få sju unger,

det kan jo hende at noen syns at

det er veldig bra.

Ja, det hadde jo ikke vært det dummeste

for reproduksjonsraten her i landet.

Nei, men det er da 21 år med

hjemmeværende mor, som ikke går ut og produserer

noen ting, og som, altså insentiv, så er

kanskje ikke det så bra.

Nei, men har jo sju unger da, som

produserer ganske mye når de...

Ja, men de skal jo også gå hjemme,

må ta det samme.

En gang trygge da, alltid trygge da.

Ja, ja.

Vi vil si halvparten av dem, for det

blir vel tre og et halvt barn som

skal gjøre det samme øvelsen på et eller

annet tidspunkt.

Ja, ja.

Skal vi fortsette på lista til Bech Holte?

Ja.

Så det han vil gjøre, som kanskje ikke

er så poppis, fordi nå har du plutselig

ta inn igjen penger, en statlig eiendomsskatt, og

at staten skal være en form for passiv

eier i alle mulige startups og sånn?

Nei, takk.

Jeg er ikke så interessert i det.

Jeg synes at det er feil vei å

gå.

Det jeg kunne sagt var et alternativ, det

er at man kan gjøre opp formueskatten sin

med en statlig eierandel, inntil en viss prosent,

sier...

Ja, det er jo det han der Oda

Grinderen kom trekkende med, at hvis man tilrettelag

for at man kunne betales formueskatten av urealiserte

aksjer i aksjer, så er det en likviditetsproblem.

På et eller annet tidspunkt, når du taker

på 5 prosent av aksjene, tilfaller staten, og

så kan du eventuelt betale de ut ved

å betale også.

Det er ikke en løsning jeg liker, men

jeg skjønner at den er rasjonell, og det

var egentlig et interessant forslag i den forstand.

Men det Bech Holte sier er statlig eiendomsskatt, og

det tror jeg...

Ja, nå har vi jo ikke gleden av

å ha med oss Arne for tiden, for

han er veldig busy, busy, busy.

Men det betyr at vi må leke økonomer

på egen hand.

Det betyr at vi savner deg Arne.

Det gjør det.

Men, økonom Arne, og sikkert mange andre økonomer,

vil ha sagt at eiendomsskatt er en veldig

fornuftig form for beskattning, fordi den skaper en

forutsigbarhet som mange andre skatteformer ikke gjør.

Og den har ofte færre direkte vridende effekter.

Helt åpenbart vridende effekter, men det er mindre

ille enn inntektsskatt eller moms eller andre ting.

Og sånn sett så er det nok...

Skal du først ta en skatt, så gjør

du det via eiendomsskatt eller grunnrenteskatt eller den

type skatteordninger i stedet for skatt på produktivitet,

arbeidsgiveravgift og den type ting.

Og så er selvfølgelig, hvis du er Martin

Bech Holte og utgir bok, så kan du ikke

unngå rundhåndet kritikk fra samfunnsøkonomer av Oslo skolen.

Litt morsomt, det var til og med at

det var en av disse økonomene som sa

at han var uenig i hans analyse av

hvordan situasjonen er, men han likte medisin.

Ja, det var vel Harald Magnus Andreassen, tror

jeg.

Ja, det var veldig spesielt, synes jeg da.

Ja, men jeg er ikke helt uenig.

Påstanden til Bech Holte er blant annet at produktiviteten

i fastlands-Norge har falt hvert år siden

2013.

Jeg har så langt ikke sett så mange

andre økonomer som sier at det er et

bilde de kjenner seg igjen i.

Inklusive vår venn Øystein Sjølie.

La oss skille produktiviteten kontra produktivitetsveksten, for det

er produktivitetsveksten har falt.

Ja, ja, men Bech Holte sier produktiviteten.

Ja, og han mener rett og slett at

vi produserer mindre per enhet av økonomi hvis

vi bytter inn, da.

La oss ta argumentet til Bech Holte.

Det han sier er at produktiviteten faller i

en slik grad at oljepengebruken i praksis er

verdt null.

Anslaget hans er, for nå bruker vi hva

er det for noe, 400-500 milliarder i

oljepenger.

Tapet som følge av reduksert produksjon tilsvarer det.

Det betyr at vi bruker penger på ingenting.

Vi produserer det samme som vi ville gjort

med økonomiene, hvis vi ikke hadde hatt den

oljedopa økonomien, er hans påstand.

Og det tror jeg nok, ser jeg ikke

mange andre som går god for i hvert

fall.

Inklusive Sjølie.

Nei, og igjen, vi savner deg Arne, for

det hadde vært gøy at du kunne gjort

en vurdering av dette.

Vi får la Arne spenne buen i sitt

fravær, og så kommer han nok tilbake og

tar et oppgjør med all dess informasjonen vi

sprer mens han er borte.

Men, om nå ikke tesen om nå-situasjonen

og historikken er 100 prosent precis og riktig,

så er det jo ikke vanskelig å være

sympatisk innstilt, vennlig innstilt til mange av tiltakene.

Og det å få redusert statens størrelse og

omfang er, tror jeg for min del, helt

første prioritet.

Fordi det skaper så mye problemer at staten

er så stor, at staten har fingrene sine

inni så mye av næringsliv og industri i

form av både at de setter skjeve rammeverk

og subsidier og fordeler den ene industrien og

ikke den andre.

De lager forskjellige avskrivningsregler for forskjellige bransjer, for

eksempel.

Vi gjør alt mulig, Arne, og så kommer

Nysnø og Innovasjon Norge og masse sånn offentlige

penger og så blir liksom all verdiskapning plutselig

avhengig av offentlige penger.

I den andre eller tredje måten deler alle

tre i alle sammenhenger hele tiden, og da

får du en systematisk feil allokering av ressurser

som fører til en systematisk reduksjon av velstand

og velferd over tid, som er nøyaktig det

samme som disse nolldusen andre politikere har ambisjoner

om at de skal fordele i fremtiden og

de skal fordele en stadig større andel av

det.

Så la oss nå få Guds skyld for

å stoppe det der sånn, og jeg må

si at jeg heier ganske hardt på Martin

Bech Holte, fordi han klarer i hvert fall

å bringe til overflaten og til dagsorden ideen

om at nå må vi begynne å kutte,

begynne å se på en mer rasjonell innretning

av staten.

Vi må gjøre noe.

Nå må vi gjøre stiltak, og gjør de

nå, så slipper de å gjøre så vondt.

Gjør de om ti år, så gjør de

skikkelig, skikkelig, skikkelig ondt.

Det er vel egentlig litt av greia.

Gjøre ting tidsnok.

Politikere har en tendens til å gjøre det

motsatt.

De venter til det er krise, så blir

det gærent.

Så jeg verdsetter at Bech Holte dytter på

dette Overton-vinduet bort fra SV og mer

mot oss.

Det settes stor pris på.

Så ære og honnør til han.

Og så skal det sies at hvis han

trenger noe innspill til å kutte hardere og

mer på alle kanter, så er det bare

å komme en tur innom, så skal vi

være et inspirasjon.

27-budsjettet kan bli mye kult, mye bedre.

Nå er det nok ikke Bech Holte som

styrer Norge.

Nei.

Den er derimot regjeringens større.

Og da blir det.

De har funnet ut at verdens høyeste drivstoffavgifter

er ikke høye nok.

Nei, spesielt ikke drivstoffavgiftene på det de drev

og promoterte for bare 15 år siden, nemlig

diesel.

Nå drømmer de om å sette opp dieselprisen

med 6 kroner literen innrøpet de neste fire

årene.

Ja, og hvorfor ikke liksom?

Hva skal folk med diesel?

Nei, altså jeg tenker jo at de tror

at dette kommer til å gi utslaget at

da blir det dieselforbruk i borte.

De tenker at nå blir det elektrisk transport

fra Oslo til Bergen.

Ja.

Og for de av oss som har prøvd

elektrisk transport av gods fra Oslo til Bergen,

så vet vi at det ikke er spesielt

lurt.

Jeg kan jo minne om at vi fortsatt

venter på det elektriske flyet til høyre, ned

til Kristiansand.

Hva er din idé nå, tenker jeg?

Jeg tenker at det er omtrent like nære

som 50 tons vogntog til Bergen.

Jeg vet ikke hva jeg fortalte deg, at

jeg kjørte til Bergen og tilbake igjen med

elektrisk lastebil.

Ja, du hadde en liten avhandling om det.

Da var det jo relativt fine temperaturer ute,

og jeg hadde ikke noe last.

Nå som det begynner å bli kaldt, så

så jeg strømforbruket.

Det gikk så mye raskere at nå er

jeg usikker på om jeg hadde klart å

komme opp på fjellet før jeg var tung

på å strømme med den bilen.

Man kan jo ikke bare kjøre vare på

sommeren.

Du har jo litt problemer og ting, Trond.

Ikke rolig.

Batteribåt fra Oslo til Bergen.

Kanskje vi kan få skipstunnel fra Oslo til

Bergen?

Ja, skipstunnel.

Nå er du inne på en god idé

her.

Du sparer mye mer tid på det enn

på dystete stattgreier.

Denne ideen er jo allerede påbygnt, for i

Bergen var det for noen år siden ikke

så himla mange år siden heller, et eller

annet menneske som hadde en idé om å

lage en kanal sånn at man kunne bruke

båt opp til Åsane.

Fordi der var det så mye industri, så

det hadde vært fint å få disse fraktebåtene

som kunne gå opp til Åsane.

Og du er politiker, og jeg tror du

tilhører det, og det tror jeg forklarer det

meste.

Jeg har bodd i Bergen, og det har

ikke falt meg inn at man skulle lage

kanal opp dit.

Nei, ikke meg heller.

Det lukter kostbart, og det er relativt mye

nedoverbakke før du har vært fra Åsane og

med.

Ja, Åsane ligger da høyere enn...

Ja, ganske mye.

Det er stigning.

Du kjører opp til Åsane på ti minutter,

og det er oppoverbakke absolutt hele veien.

Jeg er bare rotende.

At det ligger Åsane ved havet, liksom?

Nei.

Jeg lukker av politikere i Bergen som hadde

disse fantastiske ideene.

Jeg tror ikke de hadde noe...

Ingen økonomisk forståelse av hva kostnadene ble her.

Men hvis vi bare fortsetter den kanalen hele

veien inn, så kan det jo sikkert lande

ut, komme ut til Hønefoss.

Ja, der på barn var det en sånn

dustete vits, sånn der pappa-humor.

Det var da svensken som hadde fått vannskitt

i hjul, men fortsatt lett etter en bakke

med vann i.

Men SV, altså.

Jeg kan ikke bespike det at det var

SV.

Det kan ha vært en MDG eller noe

sånt nå også.

Det er vel det samme hul, er det

ikke det?

Jo.

Seks kroner økning i dieselavgift i Norge, fordi

da blir det så miljøvennlig og fin industri

og transport og alt mulig i Norge.

Men...

Ja, og så kjører vi på med sånne

ikke kvotepliktige utslipp, 2000 kroner tonne, og så

kutter Sverige.

Ja, det betyr jo at det blir god

butikk å kjøre til Sverige for å fylle

diesel.

Nei, det er ingen som kommer til å

gjøre det, vet du.

Og det blir også en veldig god klimapolitikk,

for da er det svenskene som får de

utslippene, ikke vi.

Ja, og så kjører vi mer bil for

å få kjørt dit det går an å

forfylle tanken med noen konkurs.

Dette er en bra klimaekonomipolitikk, fordi at hvis

vi får handelsløkassen til Sverige, hvis vi først

selger diesel til Sverige, sender den med tankpåter

dit, og så fyller vi opp for å

kjøre hjem igjen, da får svenskene alle utslippene,

så får vi brukt all energien.

Ja, og vi får til og med brukt

litt ekstra.

Ja, det er logisk.

Og dette er helt rasjonelt.

Vi må gjøre diesel i Norge så dyrt

at det lønner seg å kjøre fra Bergen

til Sverige for å fylle det.

Men bare for å ta det, svenskene kuttet

jo med 1,64 kroner på bensin og

43 øre på diesel, fordi at de ville

ha ned drivstoffprisene.

Det er noe med å skulle ta hensyn

til befolkningen hele tiden.

Ja.

Provoserende.

Men dette er litt rart, fordi i Sverige

så bor jo folk mer i klinger, mens

i Norge så bor vi jo spredt på

alle mulige holmer og skjær, hvor det er,

det er et eget TV-program i Norge

som ikke finnes en kopi av i Sverige,

der ingen kunne tro at noen kunne bo.

Ja, i Sverige så heter det programmet bare

Der ingen bor.

Ja, for der bor det ingen.

Men jeg tenker også at hvis du øker

drivstoffkostnadene der med 6 kroner, der er det

ingen som kjører elbil altså.

Nei, men du kan jo bare subsidiere dem

med 8 kroner i andre enden, så blir

jo dette fint.

Ja, med litt landbruksoverføringer og litt ...

Nei, det var bare deprimerende å snakke om.

Skal vi snakke om noe hyggelig i stedet?

Hva er det?

Sivil indragning, tror du?

Jeg leste så vidt det var om det.

Nei, uhyggelig vil jeg si at det er.

Jeg får litt sånn følelsen av en regjering

som ikke forstår rettsstatens prinsipper.

Her har man vel latt seg inspirere av

USA, tenker jeg.

Der er det jo sånn businessmodell nesten for

lokale lensmannskontorer.

De får jo lov til å beslaglegge ting

de mistenker at har med noe narkotika-trafficking

å gjøre.

Så hvis de liksom åpner et ...

Du har en trafikkstopp, og du kjørte 62

miles i 55-som.

Har de drukket?

Kan jeg få se førekortet?

Kan jeg sjekke bagasjerommet ditt?

Da finner en bunke med sedler der sånn.

Skal vi si at dette ser ut som

narkotikapenger for meg.

Da tar vi det rett inn på budsjettet

til servicekontoret.

Ja, det er fint.

Og regjeringen, vår alldeles kjære, fremmer da forslag

om sivil inndragning som vil gi politi og

myndigheter til å ta verdier fra folk uten

at det foreligger en straffedom.

Beviskravet senkes fra utoverrimelig tvil til sannsynlighetsovervekt.

Det er ...

Greia er at jeg skjønner hva de tenker

og hvor de skal møte deg, for dette

her er et verktøy for å bekjempe gjengkriminalitet.

Jeg forstår målet, og jeg forstår at de

trenger på en måte å gjøre tiltak mot

den gjengkriminaliteten, og det må de gjøre.

Men de kunne kanskje drite i de dummeste

og feil tiltak.

Fordi dette her, det står ikke i dette

forslaget deres, skal kun brukes mot gjengkriminelle.

Dette er en generell sak, og vi vet

hvordan det er med generell lovgivning.

Det at generell lovgivning blir brukt generelt, det

vil si at plutselig kan man si at

det er en sannsynlighetsovervekt, for så kan man

beslaglegge nær sagt hva som helst, fordi bevisbyrden

blir senket til de grader, og det er

en sivilrettslig sak.

Ja, og for å undskylde, så er mekanismen

de bruker til det å flytte disse sakene

til sivilrettslig behandling i stedet for strafferettelig behandling.

Det betyr at du går til sannsynlighetsovervekt i

stedet for et strafferettelig overvegnet sannsynlig.

Skal vi ta et veldig enkelt eksempel på

hvordan den forskjellen er?

Vi hadde jo Baneheia, nei, ikke Baneheia, Tengs-saken,

hvor denne fetter ble frikjent i strafferetten, men

så ble han i sivilretten da idømt og

betalt erstatning, fordi det var bevisbyrden lavere.

Dette forteller forskjellen, ikke sant?

Som du var inne på, at det ikke

er noen forbehold i regelen om at det

kan bare brukes innenfor gjengkriminalitet.

Det er jo sant at det ikke er,

men det er også utenkelig, siden du ikke

krever noen straffedom, så vil du heller ikke

kunne vite at det er gjeng.

Det betyr at det kan jo like gjerne

være deg eller meg, eller hvem som helst,

her i samfunnet.

Putt dette 10 år frem i tid, og

så har man hatt litt kulturelle endringer, litt

politiske endringer, og plutselig står politiet på døra

i Torshov-fabrikken og sier at «Dette podcastutstyret,

det mistenker vi brukes til å fremme noe

kriminellt, så da tar vi det».

Du åpner så mange sluser for misbruk ved

å gjøre sånne ting.

Det er liksom ikke sånn at sånne ting

over tid ikke blir prøvd å strekkes så

langt som overhodet mulig.

Det kommer alltid til å gjøre det, og

så kan man jo håpe, fordi den amerikanske

modellen er jo helt koko, for da har

den enkelte tjenesteman direkte egeninteresse av å beslaglegge

ting.

Det går til sitt eget kontor, og da

blir det mer overtidskroner og tøffere utstyr og

sånn.

Kjenner jeg norsk kultur og forvaltningspraksis rett, så

kommer alt som blir beslaglagt til å gå

til statskassen.

Det gjør i hvert fall at du tar

bort de mest perverse insentivene i det.

Du vet at bøter er et eget punkt

på statsbudsjettet.

Det er bare et spørsmål om hvor perversiteten

lander.

Jo, men er det ikke sant bedre at

politiet er dusørjegere for statskassa enn at de

er dusørjegere for sitt eget lensmannskontor?

Ja, jeg er ikke uenig med deg.

Og så er det fortsatt gærent alt sammen.

Det verste her er selvfølgelig at du bare

bryter med hele rettsstatsprinsippet.

Du er jo skyldig til du ikke er

det, og da skal det bevises ordentlig av

en påtalemakt som står til ansvar for det

de påstår.

Men i bekvemmelighetens navn skal politikerne løse et

problem, og da kan de gå over lyk.

Det er det som gjerne blir brukt.

Dette er retorikken.

Vi skal ta statussymbolene, det som klokker og

biler og indre utbytt.

Det høres jo veldig fint ut i retorikk.

Men det betyr jo bare at hvis noen

har en fin klokke, så kan du ta

den.

Hvis du klarer å lage en sak, og

siden dette er sivilrettslig, så er det en

annen ting som faller inn.

Du må finansiere advokaten din selv, for du

har veldig lav inntekt, så har du ikke

rett på en fri rettshjelp, og du har

ikke rett på advokat i sivilretten.

Det er noe du har rett på kun

i strafferett.

Da må staten stille med en advokat til

deg.

Du senker bevisterskelen, ja, men du gjør også

noe med saksbehandlingen i andre enden.

Avvokater til 2,5 000 kroner, så skal

du ikke ha så himla mange timer med

advokat før du begynner å se at lommeboka

di går nedover.

Nei, og så er det selvfølgelig dette evige

presset på at alt skal ut av kontantøkonomien,

ikke sant?

Altså denne anonymiteten som man kan nytte av

med kontanter skal bort, fordi staten liker det

ikke.

Så det betyr jo at alle som opererer

i noen form for kontantøkonomi, blir da automatisk

mistenkeliggjort.

Noe av det absurde nå.

Hadde du sagt dette til en nordman for

30 år siden, at staten legger begrensninger på

at du kan ta ut din egen lønn

i kontanter?

Det ville jo steilet.

Ja, det ville vært helt utenkelig, absolutt, ikke

sant?

Men nå er det noe mistenkeliggjort.

Hvis du tar ut noen få tusenlapper, så

er det jo noe.

Det går noen alarmklokker hos banken, de melder

fra til staten, og staten har alt mulig

rart, og alt er gærent.

Jeg fikk en kompisen av meg som fikk

trouble med dette her.

En ting er at han liker å ha

litt kontanter, men han har vært ute og

reist.

Så da har han tatt ut kontanter i

utlandet, i landet hvor det er kontantøkonomi, og

så begynner det å komme sånne ordentlig mistenkelig,

sinte meldinger, ikke sant?

Han har ikke helt fått med seg det,

for den varslinga i Nettbanken var ikke helt

100%, så det sto liksom ikke at det

var uåpnet post.

Plutselig så ringer telefonen, skal vi stenge kontoen

din?

For du driver og tar ut kontanter.

Hva skjer nå?

Og så kan du kaste deg rundt.

Du sier jeg tar ut kontanter, altså mine

egne penger fra min egen konto?

Ja.

Det er veldig ...

Hvorfor står konstanten her?

Da måtte han virkelig forklare seg.

Hva er det du bruker disse pengene på?

Og så har han i tillegg sendt noen

penger ut av landet i tillegg, og det

var helt legitimt, ikke noe tull med det,

men hva er dette?

Dette kan vi ikke nødvendigvis akseptere, ikke sant?

Så er det det siste problemet her, altså

du skylder til det motsatt er bevist, men

det er også at du skyver på bevisbyrden.

Det blir en omvendt bevisbyrde, at du må

på en måte bevise at du er skyldig

i stedet for at staten må bevise at

du er skyldig.

Fordi du må legitimere at pengene er rene

i stedet for at staten må legitimere at

de er skittene.

Og da begynner vi å gå i retning

av et samfunn der det ikke er slik

at på lov skal landet bygges.

Det er på politiets skjønn og politikernes bekvemmelighet

og statens inndragningsvilje.

Og det fungerer ikke.

Så jeg har lyst til å holde det

der lovverket der litt opp mot et annet

lovforslag som kom.

Jeg føler det er litt i samme gata

som denne sivilbeskyttelsesloven.

Det er litt samme greia at man kaster

rettsprinsipper over bordet og kaster demokratiske prinsipper over

bordet for å nå noen mål som man

har satt seg uten å på noen måte

prøve å heve blikket og se hva er

det vi gjør i det store bildet her

nå?

Og uten å se fremover og hva kan

dette risikere å bli brukt til om noen

år, ikke sant?

Vi kan selvfølgelig lage et jøderegister i Norge

for det er ingen som skal ta jødene

i Norge nå.

Men det kan hende at vi ikke bør

ha et eget jøderegister.

Det kan hende.

Og det her føler jeg er litt i

samme.

Ja, før Nederland.

Nederland under krigen for øvrig som helt med

gode intensjoner hadde samlet inn dette og det

var jo veldig hendig for nazistene da de

kom.

Det gjorde velden veldig lettvinn for de da.

Det var ikke så mange jødere igjen etter

krigen.

Jeg minner jo om denne Campbells-lov.

Ideen om at kvantitative indikatorer korrumperer prosessen.