Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

I dag er det opptak fra Liberale Aften

med Sarah Gaulin.

Regjering er ikke løsningen til våre problemer.

Regjering er problemet.

Lydene du hører kommer fra en mikrofon som

lå og tok opp tilfeldigvis midt i rommet.

På cirka 20 minutter blir det hele som

det var ment å skulle være.

Hvis toleransen er lav for horribel lydkvalitet, så

skip til 20 minutter, så får du mer

akseptabel variant derfra.

God fornøyelse.

Det er ikke den vanlige introverte gjengen her,

det er så mye stemmer.

Vanligvis sitter folk bare her og får se

på hverandre.

Velkommen til Liberale Aften igjen.

Vi har fått gleden av Sarah Gaulin til

å snakke litt i rad med oss.

Det er jo aktuelt om dagen, om vi

kan si det sånn.

Litt husets regler.

Hvis dere skal begynne å snakke midt oppi,

så blir det rotete.

Men det blir mulighet for å stille noen

spørsmål etter hvert.

Da får dere mikrofon, og når dere ikke

har mikrofon, så skal dere ikke si noe

mer.

Det jeg jo trodde avklarte, er at hvis

dere stramler under innspillingen her, så kommer dere

til å sette seg på fanget dere.

Og ingen ønsker det.

Ja, og nå kan noen gå og sette

seg på fanget til Peter.

For hadde du en mikrofon i hånda nå,

Peter?

Nei, det har jeg ikke.

Nei, ok.

Greit.

Uansett, siste antvarsel til deg, Vegard.

Jeg har sett folk prøve å prate i

munnen på hendene og prøve å snakke over

hendene før.

Det funket veldig dårlig på NRK, så jeg

tror ikke du skal prøve her i kveld

heller.

Men, vær så god.

Storstads- og fersomgangsbeholdet.

Jeg skal si litt praktisk.

Vi kommer til å holde på til ca.

halv ni.

Men vi kommer til å ha en pause

i midten.

Så det vi gjør, er at vi deler

opp i to.

Så en halvtime pluss.

Så blir det spørsmål.

To om morgenen, så plukker vi opp det.

Og så tar vi en pause for å

gå på Dolo og kjøpe en pils og

røyke opp alt folk måtte ønske.

Så det er tanken, det er bra.

Velkommen, Sara.

Tusen hjertelig takk.

Jo, tusen hjertelig takk.

Takk for at jeg fikk bli invitert hit,

da.

Veldig fint å ha deg her sånn.

Du var jo vinner av Fritt Ords Honnørpris

i fjor.

Det stemmer.

Det var en pris jeg fikk for å

engasjere meg over mange år.

Alt fra for å sørge for at det

sier jeg må lov til å gjennomføre demonstrasjoner

i alle bydelene i Oslo, til at jeg

har engasjert meg på sosial kontroll, æreskultur, ungdomskriminalitet

og organisert kriminalitet.

Du kommer liksom ikke til dette fra ytrehøyre

med en sånn her utrystlighetsagenda.

Du er faktisk bystyre eller lokalrepresentant for Vannpartiet.

Var det?

Ja, jeg var folkevalgt i åtte år i

bydelsutvalg i Søndre Nordstrand, sørøst i Oslo.

En bydel som hadde ulike utfordringer, så jeg

tenkte at jeg skulle engasjere meg og bli

folkevalgt og prøve å gjøre noe med det.

Men til slutt fikk jeg meg opp seg.

Det var veldig vanskelig å gjøre noe med

en sånn bydel som det der nede.

Var det i 2023 at det endret seg

litt for deg?

Ja, det gjorde det.

Det hadde det gjort over flere år.

Hver gang jeg var engasjert i en eller

annen sak, eller noe jeg lagde på veien,

eller var en typisk nabokjæring som brydde meg

litt for mye om noen, jeg stakk lesene

inn og prøvde å forebygge tvangsekteskap, så endte

det opp med at noen valgte å gå

etter meg for å prøve å skremme bort

offrene, og så bare at du får ikke

noe hjelp her.

Og i flere episoder så skjedde det at

folk enten sendte direkte trusler, eller sendte bilder

av ting som var truene.

Og på et tidspunkt begynte det å kaste

steiner på hodet mitt som naboen filmet, og

da skjønte jeg at nå blir det nok.

Det er ikke bare meg det går utover,

det går utover familien min, og naboen min

begynner å bli litt leise.

Så da ble det jo til at jeg

valgte å ikke ta gjenvalg, da var jeg

fysisk veldig åpen om hvorfor, og så sa

ja til å ta gjenvalg, men så

trakk jeg meg etterpå, for jeg begynte å

få litt kalde føtter, og så trakk jeg

meg ut og sa at jeg var ganske

sint.

Jeg følte ikke at det hjalp å være

folkevalgt eller engasjert i bydelen, uansett hvor mye

du engasjer deg.

Og jeg var en av de få som

folk ringte og merket bekymringer til, for de

hatt ikke tid til andre.

Og når til og med jeg gikk nok,

så ble det et stort problem.

Men nå så hjelper jeg langt flere, jeg

har mye bedre kapasitet, og så samarbeider jeg

med alle partiene av Norge for bare å

få meg til et parti.

Ja, jeg er takkeleder i en organisasjon som

heter LIM, Likestilling, Integrering og Mangfold.

Og den er jo stiftet av ikke-muslimer

og liberale muslimer, som savnet å ha en

organisasjon som representerte dem, for de opplevde at

av alle organisasjonene som finnes der ute, så

var det ikke noen som representerte deres liberale

verdier.

Og de trengte en organisasjon som kunne løfte

frem andre ting ved integreringsdebatten, ungdomskriminalitet, æreskultur.

Da var det Sylo Taraku, Varide Basir i

Banneri, og Aragre Ikkjele som var på stiftet

der, og jeg leder i dag.

Og det er en eksklusivt sekulær organisasjon?

Ja.

Så er det de som overfører en liksom

islamsk kulturpris?

Det ser ut som som meg best.

Det er stort sett folk med Midtøsten-bakgrunn,

men vi har Afrika, vi har Midtøsten, og

vi har andre generasjoner som også er opptatt

av disse problemstillingene.

Vi har etnisk-norske, vi har til og

med andre sjaver som norske minoriteter er med.

Og vi er jo veldig opptatt av å

bekjempe alle former for æreskultur, segregering, parallellsamfunn.

Vi har jo hatt en episode tidligere med

din mestreder, Almin Almir.

Ja, stendig.

Vi har prøvd for to timer nå å

ha noen boker hans, og dere har jo

visse fellestrekk med i dere teamet også, fordi

det er på en måte både Almin på

sin side og du på din.

Det er sånne drøytebiler som tar seg litt

frem og sier ifra hvor det er en,

for eksempel i Arbeiderpartiet, en viss konfliktsfokus for

hans.

Ja.

Vi har jo engasjert oss i forskjellige klorer.

Jeg har jo vært veldig engasjert i Arbeiderpartiet,

men når jeg trappet meg så var det

også litt fordi at jeg opplevde mye maktskamper,

og jeg tilhørte ikke noen av visse allianser

som kunne sanke mye stemmer.

Det var jo en av hovedgrunnen til at

jeg også merka presset på at jeg var

jo ikke en bra nok minoritetspolitiker, fordi jeg

kan ikke sanke nok stemmer.

Veldig mange kunne sanke mye stemmer fra sine

egne miljøer.

Man kan også sanke mye stemmer fra sin

trosamte moské og sånne ting.

Man dro mye på moskébesøk.

Jeg prøvde det en gang, og det var

ikke noe for meg.

Jeg ga det et forsøk i det minste.

Kan du si at du ikke er forplegd

i religiøse miljøer?

På dette tidspunktet så var jeg ikke så

ukomplisert heller, men bare den bekledningen min utenfor

moskéen var ikke bra nok for det.

Altså, den jente som var lysårhøyd, og som

hadde stått der i tidens hotellshortet, så hadde

de tydelig tenner, for hun vet ikke bedre

nesten.

Men jeg som er mørk, da syns det

jeg.

Jeg skal vite bedre.

Og det er flere grunner til at du

skal vite bedre.

For bestefordelen er du faktisk en baskist til

Ayatollah.

Ja.

Ikke bare med Ayatollah.

Han var en sharia-dommer i Teheran.

Han har vært politiker i Iran.

Religiøs politiker.

Han er fra universitetet i Qom.

Mens hun gikk der nede, så var han

jo fortsatt sharia-dommer, men så har han

kløpt det opp å bli politiker.

Og i sine siste leveår, så var han

Ayatollah i fredskap, og det er bare femti

menn som blir blokka opp.

Ikke at det er noe jeg spytter på

CV-en min, men...

Så jeg har kjent det på kroppen, alt

dette her med det fanatiske med religion, og

det verste med religion der nede.

Du var vel seks, da du forlot Iran.

Det var jo noen av dere som er

her i dag.

Og det gikk greit.

Du bestemte seg for å bli utenfor.

Og jeg vil fortelle litt om hva din

erfaring er fra Iran.

Du var jo ung, noen syv år, da

da du forlot Iran.

Seks år.

Og så står du i den spenningen mellom

en kultur som du kjenner litt på kroppen,

og fra familien din.

Og det norske samfunnet som er sånn liberal

-demokratisk, godt å smile på, alt er mye

kjempe.

Ja.

Når jeg vokser opp, for først og fremst,

så er målet mitt et resultat av tvangsekteskap.

Jeg møtte pappaen min, biologiske faren min, hos

imamens kontor, og de måtte forhandle, fordi en

i familien hadde vært en hendelse, som gjorde

at min morfar hadde jo bestemt seg for

å bestikke dommer.

Det er normalt allerede.

Og det endte jo opp med at dere

søyr og dommeren kommer på besøk.

Han oppdager etterår at det er en veldig

ung, vakker dame, det er en ukedame, en

jentongen der, som er perfekt å gifte bort

til min søn.

Så en del av forhandlingene går jo til

at ja, du skal betale litt penger til

meg, og litt penger til en familie som

er militærfamilie, så skal vi ordne opp dette

her, men da må datteren din gifte seg

med sønnen min, og så er det nesten

som en, ikke et kastesystem, men en sånn

system der man vil at den som kommer

fra den familien, skal gifte seg med den

familien, for å oppnå visse ting med Gud

og samfunnsnormer.

Så det de gjorde var at de planla

og arrangerte et ekteskap som mamma ikke kjente

til, og hun fikk jo valget, det kunne

enda opp med at broren hennes hadde penger,

eller at hun kunne si nei og broren

hadde penger, eller at hun gifte seg med

en mann som mange trodde var en veldig

god person, og det er nesten ikke negativt

av barnen, det har ikke så mye med

han å gjøre, men det var jo et

dårlig match mellom de to, det var et

12 års aldersforskjell, han kommer fra en veldig

konservativ og religiøs familie, moren min kommer fra

en litt mer liberal familie i Iran, så

det var jo en veldig kulturkrasj mellom de

to, og egentlig med familiene våre også.

Hjemme hos min fars familie så var det

jo, du var overfolket hele tiden, du var

ikke trygg i din egen bolig, du bodde

i en sånn stort hus, som Anna hadde

leirer på sine, vi bodde veldig andre eller

tredje etasje, og da husker jeg at folk

sjekket, og når du dro og kom, du

hadde ikke noe rett til å bare dra

et eller annet sted uten å bli overfolk

av festen.

Men mamma og pappa bestemte seg en periode

for å reise til festen, og brogerpappa har

studert utdannet, og da var det hennes vei

ut til å se om det er en

bedre fremtid der ute.

Og i Iran så kan ikke en dame

bare ta med seg datteren sin og reise

ut, du må ha godkjenning fra mannen, eller

far, at du kan reise ut av landet

og passe deg litt an i stedet for.

Så det mamma og pappa gjør er at

de drar, de skal studere, men da mamma

ser den tviligheten i Europa, og ser at,

ikke bare hun, jeg så jo også dette,

for vi kom jo til den fine senteren

i Gøteborg, og jeg ser at folk som

kysser hverandre, går hånd i hånd, de blir

ikke stoppet av politiet.

Det var jeg helt vant til, mamma og

pappa som var gifte, hadde meg med seg

på parken, ble jo stoppet av politiet, og

sjekket om de var gifte eller ikke, mens

i Sverige så kan politiet bare smile og

si ha en fin dag.

Så det var en stor kultursjokk for oss.

Og så kom vi jo senere til Norge,

fordi papirene var, vi hadde jo ikke sjekket,

papirene var sendt til Norge og ut i

Sverige, så vi hadde ikke noe Dublin-avtalen gjennom

det på den tiden.

Vi ble sendt til Norge og ut i

Sverige, og da valgte jo mamma å gi

meg en bedre fremtid, siden faren min synes

jo festen var ikke det beste alternativet i

Sverige.

Og så ble vi her da.

Og da er det jo litt ironisk, og

du er jo ikke voksen, så lever du

i en samfunn der, liksom, hvor mye av

veggene dine som har dekkes av vinduesplater, når

du bygger et nytt hus, det skal reguleres

i detalj.

Men når du blir oppsatt for trusler og

vold, og vanlige, og må gi deg som

politiker, så er det en veldig spak ventlested

som står der.

Ja, jeg bodde i et rekkehus, og det

var et ganske moderne rekkehus, med vinduer fra

gulv til tak, så vi kunne få nesten

innsyn inn i stua vår, og det kunne

være ganske sikkert.

Mange visste hvor jeg bodde, fordi det her

var en tid under pandemien da det verste

skjer.

Jeg må hjelpe enkeltungdommer mot nikah-seremonier, som

er forlovelse-seremonier, før man skal ta ansiktet

de.

Og da har jo folk observert at folk

har kommet og bodd hos meg en midlertidig

periode, før de først oppsøkte krisesentre og sånne

ting.

Jeg fikk jo veldig mye god hjelp av

politiet, det skal ikke være å si noe

om, og jeg opplevde at det mange hjelpapparater

gjorde, men det må forelige noe mer, eller

konkrete trusler, for at det skal være veldig

alvorlig.

Jeg opplevde at på den tiden hadde jeg

ikke fjernet adressen min fra nettet, jeg prøvde

ikke å leve så veldig skjermet, og når

du bor på bakkeplan, så er du mer

utsatt og sårbar.

Man skal ikke ha det sånn i Norge,

men dessverre er det sånn.

Jeg husker en sommer, så drev jeg og

mamma min og malte hagemøbler.

Jeg satt der i en shorts og en

sportsbh, ikke noe mer lettgledende, men en av

de mennene som var i familie med noen

religiøse på en moské litt lenger der i

gata, syntes at dette var veldig problematisk å

gå forbi, så han måtte kommentere og kalle

meg det ene og det andre.

De tingene her har jeg ikke opplevd andre

steder, enn når jeg bodde på Prinsen, det

var da det begynte å bli verre.

Det er jo ...

Debatten har gått i Norge, og i ukene,

om det skal bli den ene eller den

andre gangen.

Jeg legger merke til at det er en

veldig klar forskjellig holdning, synes jeg det ser

ut som, mellom største delen av det eksiliranske

miljøet, og de som vanligvis er veldig opptatt

av at alle ofre skal dra.

Det er feiringer, du ser disse bildene fra

Iran, når en israelsk bombe treffer et land,

og folk som er i verden feirer på

det.

Og så ser man demonstrasjoner i Oslo, med

ofte mye på venstre siden, men du ser

her en hesteskogleie, at kommer du langt nok

ut til høyre, så er det det samme.

Veldig skeptisk til ifrøyd, veldig skeptisk til intervensjon,

uten at man sier det eksplosivt, så blir

det jo et liten set-up til et

ayatollah-regime.

Hva tenker du om det?

Hvordan opplever du å være ...

Det er en ny spagat, ja, for mitt

tilfelle.

Ja, det er noe rart, men det har

blitt mer og mer normalisert, og det er

til og med egne pro-regime-arrangementer nå

i Oslo.

De har hatt arrangementer utenfor iranske ambassaden, og

det blir jo arrangert av to eller tre

shia imamer, som man har søkt å reklamerte

for disse demonstrasjonene.

Og en av de siste demonstrasjonene som jeg

fikk sett noen videoer av, så er det

til og med bilder av en missil, eller

en drone, noe sånt nå, med bilder av

flagget til Israel og USA.

Og det har ikke vært så normalt før.

Vanligvis når vi, de og Sporen, har flagget

over regimen, så har de bare ignorert oss,

mens nå har de begynt å mobilisere.

De driver å ha demonstrasjoner, og de bruker

bare regimesitt flagg, mens vi andre, vi bruker

jo våre egne flagg fra før revulsjonen.

Så har de begynt å bruke bare flaggene

til...

Nei, neida, Sporen-flagget.

De har palestinske flagget, og de har den

stanske regimesitt flagg.

Og det gjør meg litt urolig, fordi det

er noe som har vokst mye mer på

den siste tiden.

Veldig mange har blitt aktive, og de bruker

også religiøse sentre, eller moskéer, til å mobilisere.

Og sosiale medier selvfølgelig også.

Og da blir jeg litt sånn...

Her har vi kanskje sovet litt i timen.

Vi har jo vært litt bekymret over for

det ene og det andre med radikalisering i

Norge.

Og PST er helt klare og tydelige på

at dette her er noe som kan øke

terrortruslen mot Norge.

Vi vet jo at den første og eneste

terrorangrepet mot amerikansker og sånt har skjedd her

i Norge.

Ja, det er ikke så lenge siden.

Og dette skjer i KSSL eller noe sånt

nå, det er noe som regimen gir an

påvirker i sin forlengende arm via kriminelle nettverk

og proxy...

Ja.

Det vi så her om dagen er at

det er en av de norske LED-studentene

som setter sin posisjon på det overstyrte sykehuset

i Norge.

Og så er det truselig at de har

fulgt fortjent det.

Og dette har jeg jo hørt før, at

det er rene agenter for det norske regimen

som faktisk beveger seg rundt, beveger seg fritt,

driver sin aktivitet i Norge.

Og at det er så mye, skal man

si, formaliteter og andre ting pakket rundt, at

det er lite å få gjort med.

Så her i Norge fokuserer vi veldig på

de der i vindustruttene, at de ikke skal

være for små til et nybygg, eller at

det skal være mange aktivbegåndsværdigheter.

Veldig strengt på det.

Men det virkelig ikke er like strengt på

bare å drive en undersøkelse og overvakning av

eksilmiljøer, for eksempel.

Ja, når det kommer til den der iranske

legen, så har faktisk det jo, som jeg

forstod det, så har det gått tilbakekant på

statsborgerskapet sitt i Sverige.

Noen har drømmet og løyet om sin grunn

til å prøve å komme ut av Iran.

Det finnes veldig mange som han, og det

som bekymrer meg veldig er at i Norge

så tror man jo at hvis man bor

lenge nok i Norge, og gjør det bra

på høyere utdanning, betaler skatten inn og har

en god inntekt, så er du godt integrert.

Men du er godt integrert på papiret.

Du kan fortsatt være veldig lojal mot kulturen

din, kulturen din.

Du er mer lojal mot, hvis den må

være lojal mot grunnloven og norske loven, så

er du mer lojal mot religionen din, det

patriarkalske samfunnet du tilhører, og lager din egen

parallellsamfunn.

Og det bekymrer meg veldig, for jeg har

sett veldig mange av disse miljøene, både i

denne iranske diaspora, vi har tatt så mange

av dem, men det begynner å dykke opp

veldig mange av dem.

Jeg er også litt bekymret for at iranske

myndigheter bruker oss, og vår familie der nede,

som alle iranere har mistet sikkerhetsklareringen i Norge.

Og veldig mange IT-jobber, som iranere er

godt utdannet til og har kompetanse til å

jobbe med, det får vi ikke lenger nå,

og det handler ikke om sikkerhetsklarering, det handler

om at norske myndigheter har gitt råd til

IT-selskaper om at iranere kan veie ut

ved sin situasjon, så de kan ha dårlig

dømmekraft i enkelte ting.

Så vi mister mye jobbmuligheter, og det er

veldig viktig at vi kan gjøre det, for

grunn av det regimen, vi er ikke så

suke på myndigheter i Norge, og jeg ser

ikke på dette som en diskrimineringsakt, men jeg

blir irritert på at vi er så naive

med å ikke fordømme dette regimen, eller ta

tak i det som er problemet med dette

regimen, men heller til at det vi i

Norge kan på en måte diskriminere en helt

stor gruppe med iranske akademikere på grunn av

dette regimen.

Og så er det veldig viktig at det

gjelder jo stort sett Nå russere, kinesere og

iranere, men vi har andre minoritetsgrupper som har

bodd her i mange generasjoner.

Og jeg har sett dem jobbe i institusjonene

i Norge.

Og de er veldig opptatt av å prøve

å endre Norge.

Mye av grunnen til at jeg ble aktiv

i Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand var jo fordi

at jeg begynte å se dette her voldsomme

begrensninger.

At jeg har ingen sansen for siden i

det hele tatt.

Jeg har ikke noen sympati for dem.

Jeg synes bokbrenning er helt unødvendig.

Men jeg vil ikke nekte dem å ha

demonstrasjoner i min tidligere bydel.

Men jeg begynte å oppleve at enkelte naboer

mente at vi må ha begrensninger hvor siden

har lov til å være og ikke være.

Da skaper du ikke trygge zoner for siden.

Du skaper utrygge zoner for sånne som meg,

egentlig.

Og det synes jeg at Norge har vært

litt naive og tatt litt for mye hensyn

til.

Eller foreslår om å få plass for mye

lov i Norge.

Jeg tror vi har rom for en liten

applaus for det, for jeg tror denne treffer

godt her.

Har du noen følelse på hvor stor...

For min følelse på det eksiliranske miljøet, det

jeg ser av det, det er at det

er veldig sånn massiv oppslutning om, eller motstand

mot, regime.

Og så er det litt mer spredning på

hvor lurt det er å gå til krig

og alt det der sånn.

Men røffelig så er de på samme side,

ser det ut som for meg.

Men hvordan er din følelse på det?

Hvem treffer du?

Hvor mange er det som man liksom...

Er det 30-70 og sånn regime-tro,

ikke-regime-tro?

Er det 10% mot 90?

Hvordan ser det ut i ditt hod da?

Jeg tror det er cirka nærmere mellom 70

-80% som er imot regime.

Og en ting da, når jeg har fortalt

om disse demonstrasjonene som er pro-regime.

To av imamene er pakistanere, han ene er

fra Libanon, og den siste var vel iraner

-irakere.

Så de er ikke egentlig iranere de som

arrangerer disse demonstrasjonene og er veldig pro-regime

på disse arrangementene.

De aller fleste som er fra Iran, og

til og med minoritetsmiljøene i Iran, vil jo

ha bort dette regime.

Vi er bare veldig uenige om hva vi

vil ha som løsning, men det er jo

ikke rart.

Norge er jo et land med 5 millioner

mennesker, og vi har 9 partier på Stortinget.

Det skulle jo vært veldig rart at 90

millioner iranere skulle vært helt enige med hverandre

om at dette er løsningen vi vil ha.

Men de aller fleste folk i Iran, som

jeg tolker og ser det, har jo vært

veldig positive til kronprinsen Reza Pahlavi.

Det er jo den største gruppa, vil jeg

si, og han har jo mobilisert både inne

i Iran og utenfor.

Vi ser jo at når Iran slår av

internettet, så mister han antall seere på sosiale

medier.

Så han har mesteparten av seerne sine nede

i Iran.

Så har du enkelte andre, jeg vet ikke,

det er jo, og så kurderne har jo

sine organisasjoner og sine opposisjonelle.

Dem finnes.

Så har du noen andre som er aktivister.

Og så er det det som jeg møtte

på debatten på NRK, som jeg var veldig

skeptisk til å debattere med, fordi de har

jo vært så veldig anti-iranere, egentlig.

Fokus må kjøre i din haug, som er

en marxistisk, islamistisk bevegelse.

Lederen der bruker jo hijab.

Jeg sa det jo på debatten at jeg

vil ikke bytte en mulla med turban med

en mulla med hijab, for hun er helt

lik Ayatollahs presteskapet vårt, egentlig.

Og så sier hun at vi vil ha

likestilling.

Nei, de kontrollerer, altså den organisasjonen blir jo

sett som en sekt, og de kontrollerer hvem

du har lov til å gifte deg med,

om du har lov til å møte barna

dine.

Mange av dem tvinger sine medlemmer til å

gi bort barna sine til å bli adoptert

i andre land for å spre organisasjonen videre.

Det finnes jo en sånn jente i Sverige

som har stått frem og fortalt hvordan det

er å være et barn av den Mujahideen

-gruppa.

Så de har ikke så mye støtte inne

i Iran.

De har kanskje en liten gruppe i Europa,

fordi de har klart å rømme derifra, og

det bidro jo til at mange iranere ble

drept under Irak-Iran-krigen, som hun jenta

på debatten, mente at nei, dette har ikke

skjedd.

Alle som har tilgang til nyhetsartikler kan jo

lese det og finne den informasjonen, det stemmer.

De hjalp jo Saddam Hussein, for de trodde

at hvis de klarte å få Saddam til

å fjerne mullaene, så skulle hun lederen der,

Maryam Rajavi, komme og styre Iran.

Det skjedde heldigvis ikke, men hun vil vi

heller ikke ha nede i Iran.

Alle som har prøvd å henge opp plakaten

hennes inni Iran, de blir revet opp før

sola har stått opp.

Så lite populære er de.

Men nå er det jo konflikt der nede.

Vi har jo vært så heldige i Norge

at vi har hatt en fyr med eget

fredsinstitutt som har bodd nede i området der,

så hun kanskje kan bidra.

Hva tenker du om den norske løsningen med

at bare alle møtes rundt et bord og

spiser litt kaffe og vafler?

At det, da blir det bra.

Vi så jo hvordan det gikk når Taliban

kom til Norge.

Til tross for at det bodde flotte hoteller,

Sony og Mora og alt dette her, så

blir det ikke de.

Dialog funker ikke.

En morsom ting, jeg snakker jo til tross

for at jeg er ikke så veldig godt

likt blant norske imamer, så har jeg av

og til kaffe med noen av de imamene.

Og han ene, han pleier av og til

å si at dialog er ikke ment for

sånne som oss.

Vi må liksom gå til rett på sak.

Og det tror jeg er den eneste grunnen

til at de skjønner alvoret nå og er

redde for Trump, er jo fordi at de

vet at han er ikke interessert i dialog

eller diplomati.

Han prøver seg litt for ham, og så

går han rett på sak.

Og han har jo, ikke at jeg er

veldig pro-Trump-supporter, men hvis man ser

hva han sa i valgkampen, så har han

jo levert på nesten alt det han sa.

Hvis ikke Iran gjør det de sier at

de skal gjøre, så kommer vi til å

bombe skitten ut av dem.

Det var det han sa i flere av

valgkampmøtene sine, og det er det som skjer

der nede nå.

Han er ikke interessert i å...

Og det som har skjedd også er jo

at iranske regime har alltid klart å liksom

si at ja, men hvis vi bare snakker

sammen, vi kan prøve å hjelpe litt med

menneskerettigheter, eller det er feil informasjon, det mediene

i Vesten sier.

Men mediene i Vesten siterer folk inne i

Iran.

Og de har klart å manipulere veldig mange,

de har beriket seg selv.

USA har fjernet veldig mange sanksjoner, uten at

det lønner seg for folk i Iran i

det hele tatt.

Det er regime som har beriket seg selv,

og ikke minst finansiert terror over hele regionen.

For et par år siden så ble det

brokk i Iran.

Denne kvinnelivfrihetsbevegelsen.

Da Masha Amini ble drept fordi hun hadde

brukt lua si feil.

Det er dette med sånn voldsmaktsmonopol og religiøse

gærninger som er skikkelig farlige.

Og vi nærmer oss en pause nå.

Men vi tenkte vi skulle ta noen spørsmål,

hvis noen har noen.

Så løper Trond rundt lydig med mikrofonen og

lar folk slippe til.

Jeg har en veldig rask spørsmål her.

Jeg har allerede sluttet med å komme av

dine bekjente som møtte opp.

Men du nevnte Pahlavi.

Og jeg er bare litt nysgjerrig på, innenfor

opposisjonen mot dagens regime.

Hvorfor velger man å samle seg rundt en

fyrste, i stedet for å for eksempel se

tilbake til dagene med Mossadeg og en statsmann

av den gamle skolen?

Du tenker på det med faren hans og

sånt nå?

Nei, jeg hørte ikke det siste.

Når opposisjonen skal samle seg mot det sittende

regime, hvorfor velger man en fyrste i stedet

for en statsmann som for eksempel Mossadeg?

Mossadeg...

Ja, og ja.

Ja.

Altså, vi har jo hatt veldig mange som

har prøvd å bli en opposisjonell.

Vi har til og med hatt de som

var reformister inne i Iran, som tenkte at

vi kan reformere regimet.

Et par av presidentkandidatene har kalt seg selv

for den grønne bevegelsen, og tenkte at vi

kan få til demokrati med å reformere det

islamske regimet.

Det har jo ikke gått.

Og så har vi hatt andre som har

prøvd å være opposisjonelle.

Det har heller ikke gått.

Men Pahlavi har opplevd at han får mye

støtte.

Både i eksil, men også inne i Iran.

Han har jo hatt noen konkrete løsninger.

Han har jo opplevd hvordan det er å

leve i en sekulær stat, oppleve demokrati og

alle disse tingene her.

Og så når han begynte å engasjere seg

og tenkte at ok, nå skal jeg faktisk

nå høre at navnet mitt blir ropt, jeg

har lyst til å ta på meg dette

oppdraget, så gjorde han ikke dette til en

one-man-show.

Han har jo gått sammen med en forskningsinstitusjon,

en NGO, og skrevet en plattform som vi

kommer tilbake til litt senere, der han har

samlet statsvitere, forskere, jurister og økonomer.

Nå har han til og med samlet et

par av de.

Hun tidligere fredsprisvinner Shirin Ebadi, som er tidligere

advokat i Iran, hun var veldig skeptisk til

han og egentlig familien hans, men hun har

sagt ja til å lede en kommisjon for

å straffe forfølge.

Og da tenker jeg sånn, når til og

med de som har vært veldig mot han,

og vært litt sånn skeptiske til han, begynner

å si at vet du hva, dette her

er den beste løsningen for oss, så tror

jeg at han, vi får se hva folk

i Iran velger, men akkurat nå så er

dette her det beste alternativet, og det er

det folk roper på i Iran.

Man er jo vant til å gi alle

en ny sjanse i Norge, så da synes

jeg man skal også gi han en sjanse,

for han har jo ikke gjort noe galt

han selv.

Så man samler seg om det her og

samler seg om rett og slett, fra hverandre

så er det det man går for.

Alternativet er jo regime, så dessverre...

Avslutende spørsmål før pausen, er det sånn at,

har du inntrykk av at de fleste eksiliranere,

innenfor din fløyade, støtter Pahlavi som en sånn

pragmatisk løsning, eller er det splittelse på det

også?

Veldig stor del støtter det, og det som

er morsomt er at den bevegelsen som jeg

går i demonstrasjoner med, nesten hver eneste lørdag,

der har vi jo kommunister, sosialister, folk som

er egentlig veldig anti-monarkister, men likevel så

kommer de dit og sier at, vet du

hva, det her er det iranske folk roper,

så jeg skal selvfølgelig gå i demonstrasjon for

han.

Og vi har jo fått mangfoldet, vi har

balochere, vi har kurdere, vi har azeri folk,

vi har mange av nasjonale minoriteter, til og

med religiøse minoritetene i Iran, har samlet seg,

og de har vært også litt skeptiske til

han, men nå har de samlet seg rundt

han, og synes han er et godt alternativ.

Så det er mye mer mangfold, hvis man

skal se på mangfold og sånne ting, så

finner man alle, fra langt ut på venstre

siden, til langt til høyre siden, i Pahlavi

-bevegelsen.

Og det gjør man ikke i de andre

opposisjonelle miljøene, de er jo litt mer politisk

aktive i sine egne fløyer.

Da tror jeg vi strekker oss mot pause,

og så flytter vi oss til litt mer

geopolitikk og internasjonalt etter pausen.

Men da ser vi for oss at vi

starter opp igjen cirka ti på.

Ti på åtte.

Så ta en pils, gå på do, ta

en røyk, hva dere måtte ønske dere.

Da begynner vi på igjen.

Vi satser på litt mer internasjonalt geopolitisk fokus,

dette segmentet.

Og det første spørsmålet jeg har til deg,

og det er en sånn liten gimmick vi

har på vår egen podd, dette forholdet til

folkeretten.

Vi pleier å kalle det for regimeretten, fordi

det er et juridisk rammeverk som gir stater

og makthavere immunitet, og ikke har noen ting

å si om de folka de undertrykker.

Så vi pleier å kalle det regimeretten.

Har du noen tanker om det?

Et synspunkt på det?

For oss så ser det ut som ikke

akkurat det man ønsker i denne situasjonen.

Ja, jeg er enig, jeg er på linje

med dere med at dette er en regimerett,

fordi dette her belønner og går til fordel

for iranske regimer enn det gjør for folket

i Iran.

Men jeg forstår litt, hvis man skal se

på Norge og Europa, så er man litt

redd for å si at dette ikke er

brutt på folkeretten, for da vet man at

Russland er vår nærmeste naboland, vi vet jo

hva som har skjedd med Ukraina, så jeg

tror mye av grunnen til at norske myndigheter

ikke tør å si så mye klart ifra,

handler jo om det som har skjedd de

siste årene i våre naboland, og at vi

er litt sårbare selv.

I Norge har man hatt entydig tone på

dette her, men jeg så jo en debatt

i Frankrike, ikke at jeg kan fransk, jeg

måtte sitte og lese på engelsk teksting som

ikke var heller så bra, men der var

jo de veldig usikre, med tanke på at

Iran har brutt atomavtaler, atomavtalen gikk ut, man

hadde ikke klart å forhandle det, så da

var det smutthull som gjorde at det er

ikke brutt på folkeretten, og Pentagon hadde aldri,

med så mange jurister som det er i

Pentagon, så hadde de aldri sagt at go,

dere kan gjøre dette her, hvis ikke de

visste om den smutthullen kan redde dem.

Jeg må innrømme at jeg er litt sånn,

jeg er ikke så veldig interessert i smutthull,

jeg er interessert i regimer som heiser folk

opp i heisekraner veldig sakte.

De er kriminelle, de er banditter, Ron Paul

i gamle dager snakket om det som kalles

for letters of mark and reprisal, som et

alternativ til intervensjon.

Og ideen med det er at du setter

rett og slett en dusør på folk.

Hvis du er kriminell, så er det en

dusør på deg, og hvem som helst kan

bare prøve seg på å inkassere den.

Og jeg har tenkt ofte at enten det

var Saddam, eller det er Ayatollahen i Iran,

eller det er Maduro-Nissen i Venezuela, så

jeg vet ikke, han har ikke noen rettsbeskyttelse

i min verden.

De er kriminelle.

Der er jeg enig, men da må man

også kunne bevise at den personen er ordentlig

kriminell, og ikke bare sette en prislapp på

dem.

Men akkurat når det gjelder mullaene i Iran,

så er det ikke noe tvil på at

de er kriminelle, heller ikke Maduro heller.

Og Saddam vet jo hva han har gjort,

så der er jeg ikke så bekymret.

Men det morsomme er jo at man har

nå i USA utlovet dusør på flere av

regimes folk, men Israel har jo bomba dem,

eller truffet dem ut, en etter en, uten

så ene pressekonferansen.

Da sa han at ja, vi vet at

det er 10 millioner på hodet hans, men

vi gjorde det gratis for amerikanerne.

Det kunne jo vært en inntektskilde for Israel,

det der, for det går ganske rart i.

Ja, de hadde tjent godt på dette, hvis

de hadde krevd inn pengene.

Jeg ser at det er en som har

tegnet seg her.

Så, Vegard, kan du bare komme meg inn

i en kommentar til Folkeretten, som er en

mindre alvorlig utdatert prinsipp, som kommer tilbake til

vestfalisk suverenitet, og europeisk 1600-tallsmentalitet, som vi

må holde oss til.

Men, og her er det store menne, fra

høsten 1945 og over til våren 1946, så

var det noen rettsoppgjør etter Nazi-Tyskland, og

der ble Nürnberg-forsvaret etablert, og Nürnberg-forsvaret

er jeg fulgte bare ordre, og det internasjonale

samfunnet siden våren 1945, nei, 1946, har sagt

det er ikke tydelig forsvar.

Men Folkeretten, bare en kommentar til hvorfor jeg

er enig, Folkeretten har sagt at hvis du

er en statsleder som har jeg fulgte ikke

ordre, jeg ga ordre, da har du immunitet,

og det er grunnleggende feil.

Kan jeg bare legge til en ting til

også?

Når Norge og andre land gikk inn i

Kosovo-Jugoslavia-krigen, hvis man skal se fra

dagens bilde, så brøt vi på en måte

Folkeretten, men da gjorde vi da humanitære grunner,

og det er egentlig ganske lik det som

skjer nå.

Humanitære situasjoner i Iran er helt krise.

Det iranske regime utrydder ikke bare folket der

nede og henretter mange mennesker og skyter dem

ned i gatene fordi de demonstrerer.

De har utryddet flere dyrearter fordi klima og

miljø i Iran er helt forferdelig.

Nå skjønner jeg at jeg ikke snakker for

en forsamling som er veldig glad i klima

og miljø, men...

Nå antar du mye.

Vi har lov til å ha noen fordommer.

Neida.

Men regime i Iran har utryddet, det er

tørketid, det er forurensninger overalt og sånt nå

som har trua dyreliv, menneskeliv.

Mange i Iran kan ikke bo der fordi

vannet er helt forferdelig forurenset, luftkvaliteten der er

forferdelig.

Det er da jeg blir sånn forbauset når

MDG-politikere ikke tør å være så kritiske

eller er nesten sånn der ja, vi må

se på folkeretten og sånt nå.

Da tenker jeg sånn du som er så

opptatt av klima og miljø, du burde faktisk

sette deg litt inn i hva som skjer

i Iran og ikke bare tenke på det

som er stakkars liv med regime.

Jeg kan være pragmatisk, men at man skal

være sint på regime i Iran for av

miljøhensyn, det må jeg innrømme at den har

jeg ikke tenkt på enda.

Nei, det er ikke bare miljøhensyn, men det

er et poeng med at de har ikke

bare utryddet mennesker eller prøvd å gå etter

minoriteter, de har faktisk gått utryddet av dyrearterne.

Det er en sånn ting som veldig mange

glemmer.

Man er så opptatt av å snakke om

bilfrie zoner i Europa, hva hjelper det når

Iran forurenser ti til hundre ganger mer enn

resten av Europa?

Yes.

Spørsmål?

Jeg tenkte bare å åpne en parentese i