Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Aviseleserne.

Og de som er veldig opptatt av det

moralsk korrekte som kommer i media.

Rundt bordet i dag avisleserne Sørensen, Eidshagen og

Olsnes.

Foruten meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, når vi fanger en fyre på venstre

siden, så holder vi den fast litt.

Ja, han slipper ikke unna med det første.

Nei.

Det er jeg helt sikkert.

Velkommen tilbake.

Takk for hverandre.

Du, vi skal snakke litt mediekritikk.

Og det er vel denne Nettavisen, Jagland, selvmord,

Redaktørforening, Mainstream Press, Ytre Sentrum.

Og med litt politisk innblanding.

Det er definitivt.

Det begynte å boble litt her selv.

Selv om det kanskje har blitt oversigget litt

av denne Iran-situasjonen, så har den liksom

ikke helt forsvunnet.

Det er liksom ikke plass i media om

dagen til alt som skjer.

Det er en utfordring.

Vi har tenkt at fem episoder i uka

for en hobbypodcast er litt mye.

Men den er det nok å snakke om.

Skal vi bare ta saken?

Det som skjedde, det var vel det at

Nettavisen hadde en overskrift, og det vi sa,

det at Jagland var innlagt etter et selvmordsforsøk.

Alle var ikke så glad for det.

Spesielt ikke Jaglands advokat.

Nei.

Og så er det vel egentlig litt sånn

at Jaglands advokat har vel egentlig kanskje fylt

litt opp under akkurat.

Han avviste seg å være kilden for dette.

Det var litt vart det.

Men det som er historien fra Nettavisens side,

fordi resten av pressen er jo full av

fordømmelse overfor Nettavisen, fordi resten av pressen har

jo holdt seg for god for å rapportere

på dette, for det var en hyggelig bønn

fra advokaten om at «Du, Jagland er på

sykehus.

Vær så snill å ikke skrive om det».

Greit nok.

Og der er jeg jo så langt så

er jeg nesten enig med den ordinære pressen,

at det er helt greit å ta menneskelig

hensyn, og det er fint å være litt

voksen i det og vurdere hva som er

viktig og hva som ikke er viktig.

Og så er spørsmålet hva som er riktig

og hva som ikke er riktig.

Og i begynnelsen av denne diskusjonen så var

det jo sånn «Nei, det var ikke noe

selvmordsforsøk.

Det var ikke selvmordstanker en gang.

Han er på sykehus.

Det er det eneste som er riktig».

Så Nettavisen, ikke bare er de uetiske i

at de publiserer ting de ikke skal publisere,

men det er også feil.

Og så kommer du til et punkt hvor

Nettavisen begynner å slippe mer og mer av

informasjonen og kilde grunnlaget sitt.

Og da viser det, eller i hvert fall

ifølge, la oss si narrativet til Jarl Aabø

da, som er Nettavisen-mannen på saken her sånn.

Så er det slik at advokaten først sier

selvmordsforsøk, og så går han tilbake på det,

og så sier han at det er selvmordstanker,

og så går han tilbake på det, og

så sier han at det er sykehusinnleggelse, men

trygt for å påtage innleggelse, og hvem vet,

ikke sant?

Og på et eller annet tidspunkt i denne

kommunikasjonen med denne advokaten, så blir han veldig

forskrekket når Jarl Aabø sier at han skal

publisere dette.

«Nei, det kan du ikke, for vi har

en avtal om at du ikke skal publisere».

«Avtal?

Vi har ikke noe avtal med noen».

«Å nei, la meg sende deg brevet som

vi har sendt til utvalgte norske redaktører».

Den er åpenbart ikke Nettavisen.

Så kommer det et brev, og da kommer

denne konspirasjonen om at pressen har inngått en

hemmelig avtale med Jaglands advokat for å beskytte

de rike og mektige mot folkeopplysning og alt

dette.

Og så er bøtteballetten i gang.

Fordi er det noe hovedstrømsmedia liker å hakke

på, så er det jo sånne utfordrere som

Nettavisen.

Så redaktørforeningen selv ved sin generalsekretær og visegeneralsekretær

går ut og skriver en kronikk i Aftenposten

eller et eller annet sted, hvor de sier

«Bloggen Nettavisen har publisert blablabla, vi har selvfølgelig

ingen avtale, og det er presseetisk prudd og

blablabla».

Men jeg legger merke til, skal vi si,

språkføringen i det.

De gjør et nummer av å kalle Nettavisen

for en blogg.

Greit nok det, men det er jo ikke

særlig respektfullt.

Og det er litt sånn tåpelig fordi du

slår litt beina under din egen seriøsitet når

du gjør det.

Det er klart.

Og så går diskusjonen videre, og så er

det noen som begynner å stille spørsmål ved

den nyutdelte pressestøtten til Nettavisen.

Skal vi virkelig pressestøtte noen som …?

Det er jo en klassisk godtur.

Det er hver gang det kommer noe i

en eller annen liten avis som ingen liker,

så for å presstøtte, så begynner man å

snakke om presstøtten, og kanskje det er akkurat

disse som ikke bør få presstøtte.

Kanskje man skal skrue om reglene bittelitt, sånn

at bare de som man vil skal få

presstøtte.

At de lydige mediene får presstøtte, mens ikke

de ulydige.

Vi minner litt om valgloven, men det har

sikkert gått dit.

Nei, det har sikkert gått dit.

Det har vi vært før.

For interesserte lyttere så ligger det et eller

annet mellom 25 og 50 personer på tema.

Vi er sluttet å telle det.

Vi har faktisk en egen spilleliste på det,

som ligger på YouTube-kanalen vår, hvis det

skulle noen være interessert.

Veldig interessert, da, hvis du gir det 25.

Ja, men jeg tror jo det vi med

interesse kan diskutere i dag, det er jo

denne koblingen mellom innenfor og utenfor.

Fordi språkføringen blir ganske annerledes når mainstream angriper

noen som er utenfor.

Så er den politiske debatten litt ulik.

Når MDG da kommer og trekkner med, nei,

men kanskje vi skulle droppe den der presstøtten

til, og så er vel forslaget som ligger

i det trånt.

Det er vel alt om han skulle bare

gi presstøtte til de som er medlem av

redaktørforeningen.

Nettopp, en privat klubb.

Ja, som selv velger sine medlemmer.

Med en nek som leder.

Det er jo så helt helt vanskelig.

Og bare sånn faktisk faktablysting, Lurås har søkt

to ganger om å få lov til å

komme inn og har blitt avvist.

Og her er jeg kritisk mot Lurås, for

hvorfor prøver du å melde deg inn i

en klubb som ikke vil ha deg?

Slutt, det er så uverdig.

Jeg tror det er for å få det

fine presstøttet og sånt.

Jeg blir helt sprø av det.

Er det Groucho Marx som sier det,

at hadde de ikke vært medlemmer av en

klubb som vil ha han som medlem?

Nettopp, nettopp.

Men det interessante her er jo hvordan skal

vi si dette Ytre Sentrum-konglomeratet faktisk fungerer.

Og mønstret her er jo så åpenbart at

det nesten er litt sånn banalt å si

det høyt, men det må jo sies, for

det er åpenbart mange som svømmer i dette

vannet som ikke ser vannet.

Altså, noen sier noe som resten av pressen

ikke er enig i.

Og så har du disse maktmidlene på statlige

hender.

Pressestøtte, adgangskort via redaktørforening, presselosje på Stortinget, det

er det ene, det andre og det tredje.

Og så begynner du å se hvordan, å

faen, sitter hele pressen og er inne med

de politiske makthaverne, sånn at de får tilgang,

støtte.

Og det er det mest naturlige verden å

mistenke, for det går altså 440 millioner i

støtte til avisene.

Altså, la meg si det sånn, du har

dette avisenes to eminente politiske reporterer, Gylbrandt og

Suvatne.

De er i egne signalgrupper, hvor de får

ting fra forskjellige departementer og sånt.

Det bruker de signalgruppa til.

Mens de som sitter hos Nettavisen, de har

ikke den tilgangen.

De får ikke lov til å sitte i

signalgruppechatter og få invitasjoner til ting og så

videre.

Fordi de er ikke en del av dette

konglomeratet.

Jeg tror egentlig psykologiene der er lett å

forstå.

Hvis du på en måte er en innsider

i et sånt system, så tenker du at

det er vi som er på innsiden som

vet hvordan det er.

Det er vi som er ansvarlige.

Det er vi som vet hvordan ting fungerer.

Men de som, som mener du, hva er

annet enn de som er på utsiden?

Det er idioter og ytre høyre eller ytre

venstre eller klimafornekter eller hva vet jeg.

Ja, og ikke minst så representerer vi på

innsiden det rene og vakre og lyse og

gode.

Godheten, ja.

Ja, og det er klart, hvis du representerer

noe annet enn det, så er det jo

nødvendigvis noe mørkt, vanskelig ondt, kranglete.

Og trenger vi egentlig det?

Nei, vi trenger i hvert fall å bli

røska litt i av og til.

Det kunne kanskje pro-kulturen tenke litt på,

og det å slippe til alternative stemmer hadde

vært litt ok.

Det er veldig rart at denne pressen kritiserer

konsekvensene av sine egne handlinger, tenker jeg.

Nettavisen oppstår ikke ut av ingenting, Dokument oppstår

ikke ut av ingenting, Resett oppstår ikke ut

av ingenting, Steigan oppstår ikke ut av ingenting.

De oppstår fordi at pressen ikke dekker disse

vinklingene.

Når du ikke dekker ting, så vil det

oppstå alternativer, og dette kunne de fleste markedsteoretikere

forklart det ganske enkelt.

Men de virker veldig sjokkert over det, selv

om de slåss og markedsandel skjer mellom.

Jeg vet ikke om dere har lagt merke

til det, men det er også veldig ytre

sentrum, selvfokuserende mekanismer.

Hvis dere hører for eksempel at de snakker

om hvem som får taletid på debatten på

NRK, så er det fordelt etter hvor stor

representasjonen til de ulike partiene er på Stortinget,

for eksempel.

Eller noe av det, hvis du har representanter

som ikke er i politiske partier.

La oss anføre at fordelingen på Stortinget i

veldig stor grad er styrt av valgloven.

Og i sin helhet representerer ytre sentrum.

For øvrig mener vi Kartago bør jevnes med

Jorden.

Sånn er det.

Men tilbake til saken, da kan vi kanskje

gi litt på viddene her.

Det kan vi si.

La oss stille det grunnleggende spørsmålet.

Er det greit å skrive at en kar

som har vært statsminister og sjef i Europarådet

og er etterforsket for grå korrupsjon, er det

greit å skrive at han har forsøkt å

ta livet sitt?

Jeg tenker at det finnes en mellomting mellom

ikke si noen ting og det å si

alt.

Det går an å si at han er

innlagt fordi belastningen har blitt for stor, uten

å utdype det.

Det skrikkes voldsomt mye om det, men du

skal ikke bla langt bakover på nettavisen eller

i Dagblad eller VG før du ser at

de utleverer mennesker i vanskelige situasjoner.

På et nivå er det tilfeldigheter som gjør

om de blir innlagt eller ikke.

Det er mye som dukker opp i den

Borg-Høyby-saken nå, for eksempel.

Det er ganske personlige ting som trekkes ut

og blåses opp i mediet.

Jeg har ikke inntrykk av at man er

overvettes opptatt av å beskytte ham mot for

mye press.

Det har aldri vært et problem med selvmord

i kongefamilier.

I hvert fall ikke det norske.

Lille Marius beskriver da hvordan han ligger under

et teppe bak i bilen til fengselsjefen eller

hva faen det var for noe, eller for

å komme inn til avhøret i det hele

tatt, for det sto 900 journalister utafor med

med blitslyset sitt.

Og han er medisinert.

Ja.

Og pressene har omtalt at han er medisinert.

Det var noen i kommentarfeltet vårt på YouTube

som påpekte at kan du egentlig ha en

rettferdig rettssak når du er tungt medisinert?

Ja, det kunne du si.

Det er en manglende problematisering av hva pressen

gjør i en sak kontra en annen.

Og så virker det sånn når du bare

får fiendebilder riktig.

Marius Borg-Høyby faller inn i en mal.

Folkefiende nummer en, ikke sant?

Mannsjovinist, konebanker.

Og jeg tror alt det stemmer.

Jeg tror han er en crappy fyr.

Sikkert.

Men jeg går til press til å gjøre

en sånn vurdering.

Han er en crappy fyr, derfor kan vi.

Men på sitt vis er kanskje Jagland også

en crappy fyr?

Ja, det vil jeg jo.

Han har vært en del av veldig innerste

sirkel av ytre og sentrum.

Jeg skal spare på mitt eget retoriske spørsmål.

Det bryter ikke med ytringsfriheten å skrive noe

sånn.

Det føler jeg meg trygg på.

Men det er ikke dermed sagt at det

er så hyggelig å skrive om det.

Eller skrive om det så direkte eller på

den måten.

Det kan nok hende at det kunne vært

uttrykt litt mer forsiktig.

Ja, men det er jo et moralsk spørsmål.

Og man kan argumentere den ene eller den

andre veien.

Men det kan jo ikke være andre tatt

ord for at de som velger da å

skrive om det skal miste pressestøtten.

Det er åpenbart.

Ja, og det problematiske i mekanismen der sånn

er jo virkelig sånn.

Det er helt utrolig at de ikke ser

det selv.

Det kan ha en avkjølende effekt på da

medier på utsiden.

Også i andre saker.

Og det kan man noen ganger mistenke er

litt poengig da.

Vi advarte jo deg på forhånd om at

vår konklusjon er at pressestøtten er problemet her.

Altså, du burde ikke ha en pressestøtte.

Fordi alle sånne maktmidler blir til syvende og

sist brukt.

Ja, dette er et godt eksempel.

Jeg tolket deg nesten som om du var

enig med oss på ytre og høyre her.

Nei, men jeg har fått sympati i den

retningen etter at jeg ser hvor dårlig for

eksempel NRK, men også andre medier har forvalgt

all denne statsstøtten.

Jeg tror jo, mitt inntrykk i hvert fall,

jeg vet ikke hvordan du ser det fra

din kikkert inn i samfunnsdebatten, men jeg tror

veldig mange våknet opp litt under covid-tida.

Fordi det var riktig eller galt det som

ble sagt fra offisielt hold, så skulle du

i hvert fall ikke si noe annet.

Det ble veldig tydelig for mange at å,

faen, jeg kan faktisk ikke snakke fritt her.

Det har konsekvenser for jobb, karriere, anseelse, tilgang,

plattform.

Det føltes litt klamt for mange.

Jeg var ikke på sånn super-vaksineskeptisk side

i det hele tatt, men jeg kjenner jo

en og annen, hvem skulle tro det i

et kontraktmiljø, at det er en og annen

vaksineskeptiker i omløp som opplevde denne perioden som

rett og slett ganske tung.

Så har du det, så har du mitt

gamle eksempel er den der Covington Kids.

Jeg snakket om det mange ganger, men det

der å sitte og se pressedekningen av en

16-åring i USA som bare har på

seg feil lue og har dratt til trynnet

sitt.

Vet ikke om du har sett den?

Da synes jeg faktisk du skal hjelpe.

Jeg skal fortelle den rast igjen.

Det som får alle på riktig spor er

guttunge med dratt til trynnet og Trump-lue.

Det var det bildet av han som sto

face to face med en sånn indianer på

Washington Square.

Det var i 2019.

Og så har du en kampanje, samlet kampanje,

med alt som er av medier, offentlige mennesker.

Det var drapstrusler mot en 16-åring på

skoletur i Washington.

Dekningen er jo bare at de drev å

kødde med og mobbe den verdige gamle indianeren

som bare var der med tromma si og

ville ha fred og fordragelighet.

Så er jo historien ikke det i det

hele tatt.

Disse gutta er på skoletur og de er

på Washington Square og ser på bautene og

sånt.

Og så er det en sånn gjeng med

svarte predikanter.

Men de er litt som Westboro Baptist Church.

De er ufinne, ikke sant?

De kaster ukvemsord etter disse gutta unga.

Crackers og future school shooters og sånn.

Voksne svarte menn i gruppe som står og

kaster dritt til noen 16-åringer som bare

er på skoletur og ikke er helt klare

å gjøre redde for seg.

Så finner de gutta ut at ok, hva

er det vi kan gjøre her sånn?

Jo, vi har en sånn heiarope på skolen

for laget vårt.

De blir stående midt på plassen der og

overdøver dem med å stå og rope heiarope

til liksom Go Kaos!

Eller et eller annet sånt.

Og så står de der og hopper og

danser.

Og så er det denne indianeren som er

yrkesaktivist, ikke sant?

Så kommer han med tromma si og marsjerer

inn i disse gutta.

De er jo ikke snakkamenn eller noe som

helst.

Og så ender det opp i dette ikoniske

bildet av drittungen og den verdige gamle indianeren

som står ansikt til ansikt og han ser

trist ut og guttungen ser frekk ut.

Det bildet går ut og narrativet er ufordragelige

guttunger med trømpelue som går og hakker på

en indianer.

Dette kan vi ikke stå for, ikke sant?

Og så er det i gang.

Det er drapstrusler her det ene og det

andre.

Og det dekkes i Norge.

Og så den samme kvelden så sitter jeg

og ser en overvåkningsvideo fra Washington Square, så

du ser hele hendelsesforløpet.

Altså det er den samme kvelden så sitter

jeg i en stue i Norge og ser

at det er ingenting her som stemmer.

Og så ser du pressedekningen rundt Hva faen

er det de driver med liksom?

Har de ikke sjekket noen ting?

Og du får det på, det er podcaster

i VG og det er forsider og baksider

og alle steder.

Og det går jo uker før de retter

opp, ikke sant?

Og han guttungen han blir jo tilkjent veldig

erstatninger og mye rart i ettertid.

Men det er jo lenge etter at stormen

har lagt seg og det er jo ingenting

som blir rettet opp, så hans ry er

jo hans liv er definert av den hendelsen

som han ikke hadde noen skyld i, og

han er 16 år.

Og så var det litt artig, akkurat det

året så var det veldig mange som var

sinte på voksne menn som drev å hakke

av på Greta Thunberg som også var 16

år.

For det skulle man ikke ha nå, hun

var autist også måtte vi dra, og dobbelt

moralen i dette er så fantastisk.

Og så kan du lure på, ikke sant,

hvilken makt har media?

Og vi har jo stått en del på

Karl Johan for et parti du ikke har

stemt på.

Det burde jeg ha stemt på.

Burde jeg ha stemt på, burde jeg ha

stemt på.

Det var jo før, forr var det en

ting også vet du.

Ja, jeg har aldri vært i den leiren

helt.

Men jeg ender jo opp med hver gang

man kommer inn på, velgere kommer inn om

Boden og skal snakke om et eller annet

og kommer du inn på mediekritikk, så var

dette go-to-saken min.

At jeg kunne nevne den historien, og det

var veldig lett for folk å huske hva

det var, for det var bare å si

guttunge med drattutrynne med sånn Maga Lue og

indianer.

Og folk var, å faen, jeg hater den

fyren.

Og det er fem år etterpå.

Ikke sant?

I Norge, civilister som bare sånn halvleser nyhetene,

har et aktivt hatforhold til en amerikansk 16

-åring som ikke har gjort noe gærent.

Og det er bare noe med hvor gærent

det går når media ikke har standarder for

hva de dekker, hvordan de dekker det, hvem

de dekker, på hvilken måte, hvor mye, hvor

lenge og hvordan de korrigerer seg selv.

Og det der at disse folka nå skal

sitte og hovere over Nettavisen, stryker meg altså

så mot hårs.

Og så er jeg faktisk ikke helt enig

med Nettavisen i at det var riktig.

Ikke sant?

Jeg ville nok gjort en annen vurdering av

hvorvidt du offentlig gjør et selvmordsforsøk på når

du får en eksplosivt forespørsel om kan du

drit i å gjøre det offentlig, så ville

jeg tenkt at, nei, vet du hva, det

er faktisk ikke nødvendig i denne saken.

Så der er jeg uenig i den etiske

vurderingen til Nettavisen.

Men når det så kommer til kritikken, så

er det jo et spørsmål, hadde dere gode

nok kilder?

Var det, er det sant eller er det

ikke sant?

Ikke sant?

Etiske vurdering til side, sant eller ikke sant?

Det er et vesentlig skille for meg.

Og når Nettavisen gjør rede for kilderekka si

på dette, så skjønner jeg jo hvordan de

i hvert fall trodde det var sant, eller

kunne misforstå, eller at advokaten hadde i hvert

fall ikke gjort en god jobb med å

informere presist.

Og da syns jeg jo mye av kritikken

fra mainstream faller på sin egen urimelighet, fordi

den bytter analysenivå hele tiden, fordi den sier

på den ene siden at det er feil,

på den andre siden at du skulle ikke

ha sagt det.

Og så kommer du med disse billige hersketeknikkene

som du bare kan bruke når du er

et bona fide medlem av Ytre Sentrum, hvor

du kanskje mer har med deg bare en

blogg.

Ja vel, ok, men du holder en blogg

til samme etiske standarder som dere selv.

Ikke sant?

Det er ikke så gjennomtenkt retorikk.

Og da ja, og så kommer de trekkende

med pressestøtte, og la oss inndra den, og

la oss se hvilke virker med hvilke skruer

har vi å skru på her, sånn som

kan sørge for at vi får kontroll på

den informasjonen folk får.

Og det, ja, det er vel det vesentlige

i diskusjonen våre her i dag, tror jeg.

Har du oppspørt hele problemstillingen på tre minutter

nå?

Ja, eller to og tjue, jeg.

Vi får jo spørre vår kjære gjest, finner

du noe du er uenig her så langt?

Nei, dessverre.

Jeg må skuffe, men jeg har allerede tatt

så mye plass på forrige podcast, så.

Ja, det er, vi tar, vi har samlet

sett så mye plass at et par episoder

hvor du er forendret spiller ingen rolle.

Ja da, vi har, vi har Nei, jeg

er jo helt enig, og jeg syns spesielt

poenget om og egentlig det skamlige at MDG

forestår å kutte pressestøtte, det tenker jeg er

viktig å få fram.

Det er jo litt offensivt, MDG, om dagen

er ikke virket. Ja, og Toje ut av

Nobelkomiteen på den også.

Ja, det også er en sånn der Endelig

nå er jeg enig med deg, ja.

Toje har snakket med feil fyr, han er

ute og forsker på geopolitikk.

Han må snakke med alle, og jeg syns

det var interessant, Hellestveit gjorde det poenget, altså

hvordan ligger jeg nå?

Jeg driver og snakker med folk fra, alle

mulige fra Hamas, Hezbollah, altså jeg snakker jo

med veldig mye, veldig er jeg på vei

ut av noe nå, liksom.

Jeg kan i og for seg være enig

med deg, jeg er i hvert fall personlig

ikke sånn kjempefan av Toje.

Også mener jeg egentlig det er litt irrelevant

for hvordan han har blitt behandlet til offentligheten

i det siste.

Fordi det er veldig tydelig for meg at

han er et yndet hatobjekt i Ytre Sentrum.

For han er en fyr, han er utenfor,

han sier feil ting, og han sier det

til mange nok, og oppvisende nok til at

det er et problem.

Og så kommer disse Epstein-filene, da NRK

putter bildet hans opp som det største.

Hvis du er en casual viewer av NRK,

så kan du få inntrykk av at den

den største forbryteren her er Asle Toje.

Asle Toje tatt på fersken på Epstein Island.

Ja, men det kunne se sånn ut, ikke

sant?

Sånn helt åpenbart overtramp, og helt åpenbart drevet

av et sånt systemisk bias mot utenforskap fra

Ytre Sentrum.

Og så kommer det jo en beklagelse ganske

fort, fordi kritikken blir massiv mot å gjøre

det der sånn.

Men det var veldig tydelig at man prøvde

å klistre Toje til Epstein.

Og Toje har aldri snakket med fyren, ikke

sant?

Så langt vi vet i hvert fall.

Det eneste som har kommet ut er at

navnet hans er nevnt i en ransakingsordre.

Og så ser du målskiva flytter seg.

Eller måler flytter seg.

Å, faen.

Ja, nei, selvfølgelig han har jo ikke snakket

med Epstein.

Men han har snakket med han der jævla

Steve Bannon.

Og det, han kan du ikke snakke med.

Skal vi prøve oss på det?

Og så kommer han der Jonas Bals, og

så ramler det inn.

Å, faen.

Ta det, ikke sant?

Det er ikke lov å snakke med Steve

Bannon, men vi har invitert Steve Bannon til

Norske pressedager.

Ja, og den der absurditeten i at det

er at folk blir untouchable hvis de er

uenige med deg er altså en sånn det

er et vesentlig problem vil jeg mene.

Men så funker ikke det heller helt, ikke

sant?

Det betyr ikke helt, for det er mange

nok som ser gjennom.

Og så flytter det seg til at de

har funnet noe gammelt.

Det er noe inkonsistens i hva han gjorde

for 20 år siden da han hadde kontakt

med han der Irving, han der Holocaust fornekter

-fyren.

Og hvem vet?

Å kalle Toje upresis er jo århundrets understatement.

Det er jo det han har gjort i

30 år, ikke sant?

Men ikke noe med det.

Han ble beskyldt for at han hadde ikke

skrevet teksten selv og AI-generert, kunne en

eller annen professor fortelle.

Han hadde drevet med tolking av AI-tekster

i 20 år, da.

Lenge før AI kom, så hadde han forsket

på det.

Og liksom er du kjukk i hulen liksom?

Du kan si så mye dumt hvis du

bare er innenfor den der den der bobla.

Du har en eller annen forventning om å

slippe unna med det med troverdigheten i behold.

Det er egentlig ikke et forsvar for Toje,

det er et angrep på hvordan man angriper

ham, for det er helt legitime ting å

angripe Toje for.

Det kunne jo vært interessant.

Jeg er jo helt enig at han ble

fremstilt på en uredelig måte, men det kunne

jo vært interessant å visst mer om det

møtet Toje ifølge Signe skulle arrangere.

Jeg husker jeg kunne jakte innholdet i den

meldingen, men det var jo snakk om at

Toje kunne arrangere et møte med en tredje

person.

Det er jo interessant.

Det er ikke en meldingsutveksling.

Det er ikke en meldingsutveksling hvor Toje har

evolvert.

Det virker jo som Toje har da kunnet

tilby noe.

Jeg har hørt Tojes forklaring.

Det er jo mistenkeliggjørende.

Jeg har hørt Tojes forklaring på dette.

Han kommer jo på et punkt hvor han

sier at han orker ikke å prøve å

forsvare meg via norsk presse.

Det går ikke.

Han ringte Wolfgang Wee og sa kan vi

lage en krisepodkast og få den ut, for

nå trenger jeg å få det jeg har

gjort og prøvet ut.

Så forteller han at nei, han hadde hatt

en samtale med Steve Bannon.

De hadde møtt hverandre på et eller annet

sted for de hadde blitt sånn å prate.

De hadde snakket for det meste så hadde

de snakket om utenrikspolitikk og Kina.

Og så hadde Bannon vel sagt noe sånn

som at det hadde vært interessant å få

til et møte med Siv Jensen.

Sylvi Listhaug?

Nei, Siv Jensen.

Åja.

Og så forklarer han Siv Jensen er sannsynligvis

på vei ut til å bli ny leder,

og det er Sylvi Listhaug.

Ja, det hadde vært fint å få til

et eller annet møte med henne.

Så lærte han seg sikkert å gjøre, og

så blir ikke det det er liksom en

sånn litt sånn høflighetsfrase fra hans del.

Vi gjør aldri noe mer ut av det,

og ingen kommer med noen spørsmål, så det

var liksom greit.

Men når dette blir omtalt av Bannon i

mail til Epstein, så blir det gjengitt at

han har kontakt med henne, og vi kan

få etablert en kontakt her, ikke sant?

Og det er liksom sånn, kall det salgspiket

til Bannon til Epstein, og så er det

omtalt i mailene der, og så er det

en tolkning Bannon gjør av det Toje sier.

Jeg synes Toje er en veldig interessant person.

Jeg har også hørt på han på Wolfgang

Wee en god del, jeg har hørt mye

på Wolfgang Wee for sjovt.

Jeg vet ikke, men det er et eller

annet som for å si det på nydnorsk,

striker meg feil vei med han.

Nå har jeg jo allerede yttret at jeg

var imot den tildelingen til en venezueladame, så

har vi gått nærmere inn i det, men

jeg vet at Toje har vært i Venezuela

da, og jeg synes jo hans vinkling der

er litt usmaklig med tanke på at han

da må si ja, jeg er jo ikke

enig i det narrativet som han fremstiller derfra,

men det er jo en uenighet, så det

er lett å være kanskje uenig med Toje.

Jeg synes han er veldig underholdende, og åpenbart

intelligent, og den siste klinikken han, synes jeg

var noen ganger interessant, men jeg bare, jeg

klarer ikke alt å stole helt på han,

det er det som jeg sier.

Og det er vel en helt, men det

er litt sånn sånn, jeg liker ikke filmen,

jeg er uenig med han, og det er

på en måte at det kommer folk i

forskjellige posisjoner som er uenige med meg, og

jeg ikke liker.

Det føler jeg ikke er et grunnlag for

å kaste de ut av noe da.

Jeg er uenig med Toje i mye, men

det er ikke det samme som at jeg

nødvendigvis tenker at da passer han ikke i

den.

–Jeg hadde et godt motargument angående tildelingen til

hun Machado, at hennes godkjenning av amerikanske intervensjoner

hadde kommet etter at tildelingen var avgjort.

Men det er kanskje det jeg må gå

litt i meg selv, jeg har fått en

korrigering i dag som jeg må forløye litt.

–Jeg vet ikke om du skal ta den,

men jeg tror hun har, jeg er ikke

helt sikker på tidslinja, men det ble sagt

på det tidspunktet Nobelprisen ble tildelt, at fordi

den er tilbakeskuende, så kan du ikke helt

se på de siste uttalelsene som var veldig

kritisert på det tidspunktet, skal vi si fra

din leiere da.

Jeg synes det er mye bra om Toje,

men min angst er at han kan ha

blitt brukt av USA i den vennsynlige –Det

er jo i og for seg et fair

ståsted, det.

Problemet mitt med Toje er at det han

bør skyldes for er å liksom røre rundt

i sånn brunt vann –Ja, for det synes

jeg er noe tøv, ikke sant?

Ja, og problemet mitt med Toje er egentlig

at jeg synes han er sånn vulstig og

upresis og åkete.

Jeg synes ikke det er så gode tekster

alltid, fordi de er så halvsentimentale, halvhumpøse greier.

Det treffer meg dårlig da.

Også er jeg politisk uenig i Bonn, han

er konservativ, jeg er ikke konservativ, og så

treffer ikke det helt heller.

Men at han har et helt ordreit medlem

av en snakkende offentlighet, som en representant for

et, vi kan godt kalle det et marginalt

syn, men er nå tross alt et gyldig

syn og deles av mange nok, siden at

det er meningsfullt.

Jeg synes jo det er påtagelig og problematisk,

og litt skremmende hvor lite du skal være

utenfor den der Ytre Sentrum-bobla før du

blir forsøkt kanselert.

Og da ikke kanselert i en sånn der

dramatisk, du skal få inndratt pressekortet ditt og

husarrest og sånn, men sånn avplattformer, mysteri, kritiseres

ubønhørlig.

Og det er derfor jeg drar opp den

linja med at man flytter målet hele tiden.

Først så var han i Epstein-filene og

så var det bullshit.

Ja, men han har jo snakket med Bannon,

og så er det liksom heller ikke noe

forbrytelse.

Ja, men han snakker med den der Holocaust

-fornekteren også.

Og så virker det som om man har

liksom sittet på en drittbakke, og så driver

du og mater den ut.

Og sett utenfra så ser det veldig ut

som en koordinert aksjon.

Det kan nok være helt reelt.

Og det har jeg opplevd med ganske mange

at sånne koordinerte drittpakker virker å være en

reell greie.

Og så kan man jo tolke de som

en sånn utslag av at systemet er som

det er.

Alle dekker det som er aktuelt, og da

ser det litt massivt og koordinert ut, men

at det egentlig bare er, det er nyheten

i dag, og derfor så blir det sånn.

Men at det er særlig bevissthet rundt hvordan

dette fremstår, sett fra utsiden av den bobla,

den er i hvert fall ganske lav.

Og jeg henviser igjen til den Covington-saken,

til Black Lives Matter, til dekningen av 6.

januar, til dekningen av den der Trump-talen

som de hadde krossklippet.

Og det er jo ikke den eneste gangen,

og alle som har fulgt med har visst

dette hele tiden, men det er bare, det

er ingen som har vært interessert i å

høre.

Og den der very fine people on both

sides greia i Charlottesville, som også var bullshit,

for den var jo helt eksplisitt for det,

men det dekker man selvsagt ikke hvis man

er NRK, til covid-greiene.

Du kunne ikke snakke om lab leak før

Jon Stewart sa at det var greit å

snakke om lab leak, og da er det

plutselig greit å snakke om.

Det er litt patetisk.

Den der mainstream konglomeratet er ikke så imponerende

som informasjonsplattform.

– 100 prosent.

Jeg er ikke sånn kjempefan her, så jeg

tar igjen meg nesten det beste vi har,

for det er så få stemmer som kommer

til utenfor den bobla du snakker om, som

er enda mindre imponerende.

– Ja, og det er liksom jeg vet

ikke, det virker som man holder seg med

noen sånne, skal vi si, sånn sturent utenforskap.

– Jeg har et bilde der, jeg tror

sånn som det er i mainstream, så er

det sånn at det deler å gå på

idealtid, altså man må liksom treffe akkurat midt

i konsensus.

– Ok.

– En offentlighet på idealtid, ja.

– Ja.

– Treffende bilde, vil jeg si.

Ok.

Så er spørsmålet da, hvordan skal vi tolke

den mediehverdagen vi står i nå?

Og en sånn ting som, det kan se

veldig ut som, for nå har du dette

massivert slipp av Epstein-filer, og det er

vel ikke noe urimelig fortolkning å si at

det avslør noe systemisk.

Det ser ut som det er nyttig og

viktig og populært å komme inn i kretser

der du får tilgang, får møter, får fordeler

av ulike slag.

Ikke dumt å ha en amerikansk milliardærvenn som

kan fikse ferier og sånne ting.

Og så ser du pressedekningen av det, og

den er utrolig personfokusert.

Du ser sånn Barth Eide og Støre og Hadia

og Jette og sånn som er på politiske

kvarterer og er ute og brannslukker, og nå

må vi jammen ikke, nå blir det for

mye vann på møllet for disse antistatelige holdningene.

Så nå må vi huske på, her er

det enkeltpersoner som har gjort feil, og så

må vi de få sine konsekvenser, og så

må vi for all del la systemet være

i fred.

Det vil jeg fra meg vite.

Og det er litt sånn, jeg vet ikke

hvor langt ut i bobla vi er, eller

ute av bobla vi er alle sammen, men

det ser jo, igjen, det kan se litt

koordinert ut.

Og så handler jo det om at når

man er i ytre sentrum så har man

samme operativsystem alle sammen, og så sier man

kanskje ting som kommer fra samme sted, og

så kan det se mer koordinert ut enn

det egentlig er, og det er helt sikkert

viktig.

Men nå er det noen gang sånn da

at ta eksempelet med sånn skal vi si

innflytelseskorrupsjon.

Du kan på den ene siden si at

hvis en fyr fikk en jobb fordi han

hadde kontakter, og ikke skulle hatt noe sånn,

så er det fint.

Eller problematisk.

Men på den andre siden så kan du

også få en sånn effekt av systemet som

er mindre konspiratorisk, men like fullt, like reell,

og har de samme resultatene.

Nemlig at hvis du har en posisjon, så

er det veldig fort gjort at folk som

mener ting som passer inn i den posisjonen,

eller de konglomerata meninger, er de som dobler

opp til de posisjonene.

Altså det er på to måter akkurat det

samme utfallet kan komme på da.

Det føles litt sånn med hele Ytre Sentrum

greia, og da mener jeg egentlig både de

etablerte partiene og pressen, å samrøre dem imellom,

og informasjons pr-byråer.

Det er svingdører, folk beveger seg mellom, og

så blir du formann i den ene ideelle

stiftelsen, og så får du være i Røde

Kors, og så får Jagland må reise til

Europa for han har et problem for Arbeiderpartiet.

Han er ikke kvalifisert i det hele tatt,

han kan ikke snakke engelsk, men la oss

se en av meg, han går sammen med

Børge Brende, han som knapt kan stuttere på

trøndersk, og så sender du ned millioner.

Den fyren tjener 20 millioner i året.

Du vet at det ikke er organiske markedsmekanismer

som har gjort at han har tatt den

jobben, for å si det sånn.

Og det systemiske i det er det som

blir litt borte når VG og Dagblad og

Dagsavisen og alle skal dekke dette her sånn.

Det er systematisk fokus over på enkeltpersonene, og

så trår Nettavisen feil, sånn som det ser

ut, og så går alt fokus over på

Nettavisen, men bare ikke se bak forhenget der

systemet bor.

Hvor bevisst er det egentlig?

Det er jo, som Chomsky sa, han snakket

med en mainstream-journalist, og journalisten spurte han,

ja, tror du jeg sitter her og ljuger?

Nei, sa Chomsky, men jeg tror noen andre

ville hatt din jobb hvis ikke du sa

de tingene du gjør.

Jeg har stor forståelse for at journalister slenger

seg på de dagsaktuelle sakene, og man har

noe konkret.

Nå er saken rundt Jaglands selvmord, det er

noe konkret man kan skrive om, mens Epstein

-filene har ikke kommet fram, har fått seg

noen nye ting derfra.

Over halvparten fremstår sensurert, men vi aner ikke

hva som står der, du kan ikke skrive

så mye mer om det.

Jeg har forståelse også for journalister som skal

skrive noe dagsaktuelt, og det er jobben deres.

Men vi kan jo legge til da, for

å legge litt mer vekt på mitt klageskrift.

Bare for å fullføre den.

Effekten blir jo at det blir fokus på

Jagland, og ikke på det systemiske.

Det er nesten effekten av markedsmekanismen kanskje, pluss

effekten av at vi har ikke rett på

fylt innsiden i Epstein-filene.