Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for alle de som syns veldig synd

på dere for å sultne barna de har

bruka.

Til stede i dag bistandsarbeider Trond Sørensen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Visste du, min venn Trond, at Norge er

et av landene i verden som fortsatt kritiserer

det å gi bort mer enn en prosent

av det vi tjener?

Jeg visste ikke at vi var det eneste

landet, men det er ingen overraskelse at vi

står inn på den bauta.

Nei, det skal jeg ikke påstå.

Det er et sted som norske politikere er

villige til å dø på, for å si

det sånn.

Velge seg sine bakker.

Dette godhetsmaskineriet er vel tema i dag.

Og det er jo ikke helt urelatert til

andre episoder vi har hatt i det siste,

for denne Epstein-saken avslør jo at det

fort kan bygge seg en sånn liten cottage

cottage industry rundt sånne store honningkrukker med penger.

Ja, og så har man jo gjort dette

beistandsgreiene i Norge.

Det ligger jo ikke bare et departement, eller?

Nei, det er alle steder.

Det er som beredskap.

Det er det i alt.

Man har et som på en måte fokuserer

på det, som får en del av pengene,

så tror jeg UD får mesteparten av pengene.

Tror du UD forsvinner seg greit av kaka

der?

Ja, UD vet å få ta en solid

klunke av den summen og bruke til, definert

som bistand, men jeg vet ikke om det

er, vi skal kanskje grave oss litt ned.

Bistand til Terje Rød og sånne.

Det virker nesten som det er det som

er greia.

Bistand til tenketanker og bistand til alt annet

enn det som trengs.

Men det er klart, det er jo ikke

småpenger, dette her.

Så i 2024 så brukte vi 56 milliarder

på bistand.

Det er mer enn vi bruker på politi

og rettsvesen og beredskap til sammen.

Og de pengene bruker vi på en sånn

måte at det er veldig vanskelig å vite

hva det går til, hvor det går til,

hva vi får ut av de.

Indeed.

Alle de tingene som på en måte ellers

er veldig viktige.

Vi må ha kontroll og sånn, for det

pleier disse fine stortingene å snakke pent om.

Det gjelder liksom ikke på bistand.

Nei, vi må ha kontroll på hva du

skriver på linkingen din, Trond.

Hva politikerne gjør med milliarder, det er ikke

så viktig.

Ja, men det blir mer bråk av å

råte bort penger på jernbanen i Moss, eller

alt mulig sånt, enn om du råter bort

år etter år i bistand.

Det er det som ikke.

Det er ikke store avgiftsoppslag med FAD-DS.

Vi vet ikke hvor 10 milliarder har blitt

råta bort 100.

Men det er klart, hvis du skal bruke

30 ganger mer penger enn det som er

rimelig på å bygge jernbane, så får du

det ikke til.

Da har avisene noe å skrive om, for

det er mål, måloppnåelse, ingen sammenheng mellom de

to, og pengebruken er koko.

På bistand er målene så vage, og vi

føler oss så snille når vi gir det.

Det er sånn mål i seg selv at

man skal bruke denne prosenten, og da blir

det som det blir.

Det man vel ser hint av i disse

Epstein-postene og ganske mange andre områder, er

at denne bistanden fremst står litt som en

lekegrinn for diplomater, at det er en del

personlig prestise.

Det er skalkeskjul for diplomater for å gjettsette

fredsindustrilivene sine.

Ikke for å forsvare dem, men for å

tenke sånn.

Jeg tror at disse menneskene tror at de

gjør veldig godt, og dermed bare fortjener veldig,

veldig, veldig mye.

Det er liksom det verste.

Det blir litt på nivå med Hitler, trodde

sikkert han var en god man, han også

som gjorde det beste for sitt folk.

Jeg tror det samme psykologiske effekt gjelder med

bistandsprofitørene, om vi kan kalle det det.

Du hadde ikke behov for å legge på

en sånn uten sammenligning for øvrig.

Nei, det er ikke så farlig.

Beklager, men hvis vi har publikum som ikke

skjønner uten sammenligning, at det er implicit.

Beklager, men dumt publikum gidder jeg ikke å

forholde meg til.

Så det har ikke den spillningen rolle.

Du skal aldri undervurdere ditt publikum.

Nei.

Skal jeg bare spørre, vet du hvor stor

andel av bistandsbudsjettet som går til uhjelp?

Nei, jeg har en intusjon.

Jeg vet det er feil, men jeg ville

tenkt at det burde være 80-90 prosent.

Det er litt mindre.

No shit.

Det er litt mindre.

Det er cirka 10 prosent.

Det er tøft.

Det er noe rart med Norge.

Vi har nok penger her til lands.

Bistandspolitikken er en av de som bærer litt

preg av at det hjelpes fort.

Sitter godt i de fjellapene oppe i nord?

Det var en ting jeg ikke tok med,

det er at Nansen-hjelpen til Ukraina ligger

under bistandsbudsjettet.

Da blir det nok kanskje 14 prosent.

Ja, det er vel ikke akkurat uhjelp?

Nei, fordi du tar bort en del av

nemnerne.

Jeg er med på det.

Her kan man jo diskutere hva som hører

hjemme på hvilket budsjett, og hvordan man gjør

ting.

Det er mange av oss som vil argumentere

for at støtte til Ukraina er vel så

mye forsvars- og sikkerhetspolitikk som det er

bistand og nødhjelp.

Men det vi må kikke på, 56 milliarder

kroner i 2024, og da får vi en

sånn flott fasade som verdens mest generøse land,

hvis vi ser på bare offentlige bidrag.

Det har alltid vært sånn at amerikanske private

bidrag har alltid vært høyere enn de har

vært i Europa.

Litt fordi man har god ro, og litt

fordi det er en kultur for å gi

privat, og så videre.

Det er en veldig stor forskjell på Norge

og USA i kulturen, om det kommer til

akkurat det med å gi til frivillighet på

et eller annet nivå.

Om det er til bistand, eller om det

er til hjemløse, eller superkjøkken, eller hva det

nå er.

Det er veldig utbredt i USA.

Det er noe de har holdt på i

alle år, ikke sant?

Det er jo resultat av en annen kultur,

rett og slett.

Men det som må pekes på, og det

er jo egentlig en følge av det poenget

du gjør, er at det er en ganske

lav andel som går til sultne barn i

Afrika.

Og det er en økende andel som går

til mer sånn, ja, europeiske formål, klimamål, Ukraina

for den del.

Sånn som ikke har med det mest nødstilt,

det du tenker på som uhjelpe.

Og så skal det sies at det heter

bistand, ikke uhjelp.

Men det er et større vindu, selvfølgelig innenfor

ordet bistanden og innenfor uhjelp, som er katastrofer

og hjelp til de som sulter og sånt

nå.

Men jeg tror det er rimelig å si

da, at viljen til å bruke mye penger

på bistandsbudsjettet, handler om at det bildet folk

har i huet er sultne barn i Afrika,

uhjelp, hjelp av de som ikke kan hjelpe

seg selv.

Bygge noen skoler og sånt, ikke sant?

Ja, ja, men sånn basisnødhjelp liksom.

Og så er det ikke så mye av

det.

Vi er det eneste landet i OECD som

har over 1% av, jeg sa muligens

BNP i sted, det er ikke riktig, det

er BNI, altså bruttonasjonal inntekt.

Det blir en høyere sum.

Luxemburg, vi var på 1,02%, Luxemburg var

på en blank, og deretter må vi ned

til 0,79 for å komme til Sverige,

og 0,71 for å komme til Danmark.

Da er vi jo rett og slett nesten

50% over Danmark.

Det er ikke kødd.

Det kan vi jo forklare litt av statsbudsjettet.

Og så er spørsmålet, bruker vi disse pengene

til å hjelpe folk, eller til å hjelpe

oss selv inn i posisjoner?

Ja, det kan man si.

Og så er det jo det jeg nevnte

i begynnelsen, altså politiet og rettsstaten og beredskapsbudsjettene,

de tilsammen er altså mindre enn hva vi

bruker på bistand på å sende ut av

landet.

Og liksom en sånn gjennomgang av hva disse

penger faktisk går til, det tror jeg vil

gjøre ting med viljen til å prioritere det

over og fikse ting som trenger å fikse

seg hjemme.

Det er jo et eller annet rart med

det også, fordi uansett hvor jeg snur meg

hen, når jeg finner smarte mennesker som kan

noe, som snakker om hvordan verdensøkonomisk utvikling er,

så forteller de meg at i absoluttetal så

går fattigdomen nedover og nedover og nedover.

I verden, ja.

Og så øker Norge bistandet mer og mer

og mer.

Man bruker mer og mer bistand på færre

og færre trengene.

Behovet senkes, bistanden økes.

Nå er jeg bare på i kommelsen.

Hvis jeg husker tallet rett, så tror jeg

at jeg innbygger meg at verdensfattige har vært

omtrent like mange i ganske mange år.

Du har en eller annen sånn fattigdom om

det er to dollar i dagen eller hva

det er for noe.

Det er en eller annen sånn grense.

Men befolkningen i verden har økt.

Jeg tror faktisk du tar feil.

Jeg mener å ha fått med meg at

de siste årene, det har blitt i de

absoluttetalene, det som var 1 milliard, det har

blitt 800 000.

Det har blitt 700 000 eller 700 millioner

har gått nedover og nedover.

Og det tallet stemmer veldig godt i forhold

til oljeboken til Øystein Sjølie faktisk.

Da jeg satt og hørte på Øystein Sjølie

snakke med Sunda Rosær, det var et vakker

samtale.

Da er det også FNs talsetting for hvor

mange kommer til å være fattige om så

og så mange år med og uten klimatiltak.

Da er også disse tallene drastisk ned fra

hva vi har i dag.

Ja, og så er jo alle sånne tall

litt jakt på løpende vilsvin-greie.

Hvis du ikke oppdaterer satsene, så blir jo

fattigdommen mer absolutt.

Hvis det er en dollar dagen, så er

det mindre neste år enn det var i

fjor.

Så plutselig endrer du til to dollar dagen,

og så har du økt fattigdommen, men du

har ikke endret noe på bakken.

Da er det ikke en stabil valuta lenger

heller.

Det også.

Av en eller annen rar grunn.

Det også.

Men det som jo er verdt å legge

merke til er at den norske bistanden, altså

det vi kaller for bistandsbudsjettet, og det som

vi lar kvalifisere til denne eneprosenten av BNI,

er da mer ukrainastøtte enn det er fattigdomsbekjempelse,

for eksempel.

I det stille så har vi avviklet relativt

mye av hjelp i Afrika for å finansiere,

hvis man skal være vanskelig, en krig i

vårt eget nærområde.

Ja, og så har vi ikke ennå problemer

med at man har gjort den prioriteringen som

i bønd, det synes jeg egentlig er riktig

prioritering.

Samme her.

Det er litt rart at de gjør det

i det stille.

Ja, eller at...

Hva skal vi si om?

Det kan jo være at det er for

å få SP til å holde kjeft.

Jo, og det er jo en legitim grunn

faktisk.

Det er et argument i seg selv.

Men det kan jo også hende at bare

folk er ikke så jævla opptatt av det.

Fordi man styrer seg jo av hva pressen

skriver om og hva man bruker tid på

i den offentlige samtalen.

Vi så det jo veldig tydelig med palestinakrigen

og så er det opprør i Iran og

så er det dette greiene i Sudan.

Ja.

Litt forskjellig oppmerksomhet på disse tre.

Nå vet du at Norge har brukt veldig

mye penger på Sør-Sudan.

Der har vi gjort en kjempeinsats også for

fred.

Det er vel også...

Man kan vel augmentere for at det har

ikke gått så kjempebra.

Nei.

Men vi har brukt jævlig mye penger på

det.

Vi har virkelig, virkelig gjort en skikkelig innsats

i Sør-Sudan.

Jeg lurer på om vi har sendt Terje

Rød Larsen innom der en gang også.

Han kan ikke reise nå, for han er

syk, stakkar.

Ja.

Å holde på bakken i Abu Dhabi og

spise is, sånn.

Ja, det er greit.

Men det store spørsmålet for oss er da

hvorfor vi har satt oss dette kronidiotiske målet

med å bruke 1% av DNI bare

på tørrmøkka.

For det er jo det vi har gjort.

Folk har jo gått til valg på å

gjøre det.

Vi er jo veldig opptatt av å sette

oss sånn.

Det gjør vi overalt.

Vi skal bruke x% av DNI eller

BNP eller hva de velger til forsvar.

Vi har kanskje ikke satt den sånn til

politi, men de har satt et veldig mye

rart hvor de liksom sier at vi skal

bruke så mye.

Ja, og til forsvar så er det jo

dessverre slik at vi har ikke så mye

valg i den forstanden at det er en

forventning i NATO og at det blir sånn.

Og så kan man kritisere Trump eller NATO

eller hvem som helst for å sette et

prosentmål.

Kan NATO lage seg en annen målestokk i

stedet for ...

Det kan du si.

Det man er ute etter er jo en

kapasitet.

Ja.

Du skal ha kapasitet til et eller annet.

Og jeg mener, ikke at det nødvendigvis hadde

vært det mest meningsfulle heller, men la oss

se for oss at NATO hadde en forventning

om at du kunne stille en tong brigade

per 2,5 millioner innbyggere eller et eller

annet sånt nå.

For eksempel.

Jeg er ikke sikker på om det er

meningsfullt i seg selv, for det er litt

forskjell.

Jeg hadde en enklere, den var sånn kapasitet

til å skyte stykker 40 MIG og 100

russiske tanks.

Ja, men et eller annet sånn.

Du definerer operativt hva det er du skal

få til, i stedet for å si, her

er en haug med penger, finn ut hva

du kan bruke det på.

For det er en ganske dum måte.

Forturt at det blir pizza-fart, ja.

Ja, det er litt honningkrokkeffekt av det.

Men så er jo da spørsmålet, hva er

det disse store NRK og VG og sånn

snakker om i forbindelse med dette?

Og det er jo ofte hvordan vi er

verdensmestre i bistånd.

Det klarer man å skrive om og lage

oppslag om.

Det er akkurat som det er en nasjonalist

som sitter og kjeder seg en gang eller

to i året, bare sånn, skal vi snakke

litt bistånd?

Og så fortelle hvor gode vi er på

det.

Det kommer jo aldri noe sånn spesielt interessant

ut av disse artiklene.

Det gjør ikke det.

Det er rett og slett hvor mye penger

klart vi å bruke.

Mye morsommere, det er de faktisk skriver ordentlig

bra om bistånd.

Vet du hvor det er?

Nei.

Panorama Nyheter.

Åja.

Og det er gamle biståndsnytt.

Det er topp.

Ja, det har jeg jo sett.

De er jo litt kritiske innimellom til bruken

av midler.

Ja, de kan være veldig kritiske.

De er liksom sånn, deres felt er å

skrive om bistånd og verdensbasis egentlig, fra Norge

da.

Men de skriver jo skikkelig ryddige artikler om

ting.

Dette har fungert sånn, og dette har ikke

fungert, og dette er faktisk skikkelig dårlig.

Dette er en flause.

Dette har fungert, ikke sant?

Og det er veldig rart i min verden

at ikke de store mediene har mer sånn

tilnærming.

Det er fascinerende.

Det hadde jo i det tilfellet vært noe

å lære av panorama.

Men det er jo det man ser i

alle sammenhenger.

Minner om denne Gell-Mann-amnesien.

Den ideen om at du blar i avisen,

og så kommer du til noe du kan

noe om, og så er det bare sur.

Og så blar du til neste side, og

så kan du ikke så mye om tema,

og så tenker du deg, ja, men dette

er plausibelt.

Og det blir jo litt sånn i de

store avisene, også er panorama spesialisert på dette

feltet, og da blir det litt mer tyngde

på tingene.

Og det er jo, må jeg jo si,

er en sånn ting jeg synes er rart

med de store mediene, at de ikke legger

litt sjela i å få flinke reskribenter på

spesifikke fagområder.

Det kan hende at vi tenker at det

blir for mange fagområder, jeg vet ikke.

Jo, det kan være, men tenk deg hvis

VG satte seg for at vi skal være

best på forsvaret, da rekrutterer du et par

stykker som har skrevet i forsvaretsforum, du får

med deg en tidligere vernepliktig journalist, og en

major fra krigsskolen, eller et eller annet, så

danner du deg en sånn faggruppe som faktisk

kan bidra til å ...

Hvis jeg hadde drevet VG, så hadde jeg

vært mye mer kynisk.

Jeg hadde gått til forsvaretsforum, til panorama, til

teknisk ukeblad, og så hadde jeg kjøpt artikler

av de.

Så jeg tenkte, hei, dere har noe interessant

her, den vil jeg betale for å legge

ut til våre lesere.

Og så kan man selvfølgelig forme litt inn

i det og sånt, men det er jo

kanskje legge til noe, gjøre noen flere intervjuer

og sånt, men da har du på en

måte et godt grunnlag.

Jeg har jo sett VG har gjort det

en del ganger, som heter tech.no, for

eksempel.

Litt sånn forbrukemagasinet for nerver, eller noe sånt.

Jeg har vært inne og tittet på tech.

Tech er ...

Det hender de har noe, jeg skjønner.

Men jeg mener, det er jo ...

Det fortsetter jo som sin egen publikasjon, men

VG linker til det, og det blir en

del av VG-innholdet.

Det gir jo mening, og det hadde kanskje

gitt mening å være litt mer på sånne

ulike fagområder.

Jeg merker det jo fra mitt profesjonelle område,

altså sykehus, så bemerkes det jo veldig ofte

internt, at det er så rart at det

ikke er noen store medier som har kompetanse

på sykehus, for det er jo tross alt

en ganske kostbar bit av samfunnet.

Men det er liksom ...

Det er veldig tynn kunnskap, da.

Jeg vet om en som hadde kompetanse på

det, han skrev for et sånt veldig lite

magasin.

Liberaleren.

Å, ja, ja.

Det er topp.

Han har sluttet.

Han har begynt å spille inn podcast i

søvn.

Ja, han er ...

Tvilsom type han er.

Ja, ja.

Men poenget vårt er vel egentlig.

En prosentmål er helt meningsløst, og hvis en

politiker sier det til deg, så bør du

stemme på noen andre.

Alle som oppgir en hovedstokk som et mål,

bør det gå videre fra.

De er ikke verdt å slippe tilbake.

Det er noe med det.

Så tenkte vi at det hadde gått an

å se på noen sånne konkrete ...

Hvordan ser fornuftig bistand ut, og hvordan ser

det ikke ut?

Har du hørt om Gavi?

Veldig løst.

Det skal være noe sånn vaksinegreier, tror jeg,

men jeg tror du skal få glede deg.

En vaksineallianse, som er et sånt, ja, hva

skal man si, en sånn flaggskip for hva

som fungerer.

Litt avhengig av hvilke mål du har, men

hvis målet er å få ut vaksiner til

de fattige, så har de jo en sånn

relativt pragmatisk tilnærming til det.

Og så har vi et eksempel på det

motsatte, som for eksempel ville vært innsatsen i

Afghanistan.

Jeg trodde vi i stort sett bare skjøyte

i Afghanistan.

Har vi drivt med bistand her også?

Vi skulle bygge et robust og bærekraftig vestlig

demokrati også, vet du.

Ja, det fikk vi jo hjelp til av

veldig mange andre også.

Amerikanerne ledde jo an der.

Ja da, det er mange som ikke har

fått til det de satte seg for her.

Ja.

Tror du egentlig jeg skjønner hvorfor?

Jeg tror ikke det er mulig å bygge

demokrati i et land hvor ikke de har

en grunnleggende demokratisk forståelse på et eller annet

nivå.

Nei, det er jo, det har jo, du

skal prøve å bygge moderne rettsstat i en

haug med stein, liksom.

Ja.

Der ingen har vært borti noe sånt før.

Det er sånn Kalashnikov justis, og så viser

det seg at dette fungerer ikke helt.

Og det kom jo da en sånn tykk

norsk offentlig utredning.

Kommer i fjor eller i forrige fjor, eller

noe sånt.

I fjor faktisk.

NOU 2025-9.

Så 20 års innsats i Afghanistan kostet Norge

mellom 13 og 21 milliarder.

Jeg vet ikke helt hvorfor man ikke vet

mer precis, men det er det som sies.

Det sier ikke det veldig mye i seg

selv.

Jeg er ganske sikker på at hvis jeg

fikk et budsjett til å gjøre et eller

annet, og jeg bommet med en milliard på

resultatet, så ville jeg fått spørsmål om det.

Jeg bommer det bare med 40 prosent fra

nå, så det er.

Men, ikke sant.

Den, NOU-en, den har rett og slett

den malende titelen «Nederlager».

Og da sier du altså du har brukt

13 eller 21 eller et eller annet sted

i mellom milliarder kroner.

Institusjoner man forsøkte å bygge, enten det var

rettsvesen eller politi eller skole eller noe annet,

så ble det bare, ja, ikke robust.

Svake og gjennomsyret av korrupsjon helt til de

kollapset.

Tror jeg kanskje jeg skulle klart å fortelle

de at det kom til å bli resultatet

før de begynte.

Jeg ønsker jeg trodde liksom.

Jeg tror nemlig at for å få en

rettsstat og et demokrati til å fungere, så

må du ha en grunnleggende liberal forståelse i

bunn på et eller annet nivå.

Og da snakker vi ikke sånn liberal oss

kontra liberal venstre kontra liberal SV eller høyre

eller republikanerne i USA eller Trump for den

sakens skyld.

Men du må inn i et sånt kaldet

vestlig system hvor du har en sånn vestvendt

verdenshandskel før de har mulighet til å bytte

seg.

For det er i de vestlig orienterte delene

av verdenen det fungerer.

Og det tror jeg er en grunn til.

Skal du få det til å flytte seg,

så må det spre seg naturlig fordi det

forplanter seg i kulturen.

Jeg tror jo også det.

Eller det vil si, du må i hvert

fall ha et ønske om å endre kultur

nedenifra.

Den kan ikke komme ovenifra.

Nei.

Men i kontrast til dette Afghanistan-greiene, så

er det dette GAVI.

Vaksinealliansen.

De har fått 20 milliarder fra Norge.

De har vaksinert 1,2 milliarder barn på

25 år.

Og regnestykket, nemlig det er et, jeg vet

ikke hvor godt regnestykket er, men det sies

nå at de har reddet 1,7 millioner

liv i 2024.

Og der er det nok hvor mange vaksiner

har du satt, og hva er forventningen til

redusert barnedødelighet eller et eller annet sånt.

Men det er noe.

Du får noe aldri helt robust talt på

sånne ting, og da må man jo kunne

si at det har faktisk gått til noe

bra.

Og da er jo spørsmålet, skal man gjøre

det ene eller det andre inn i fremtiden?

Skal vi gjøre vage ting med vage mål

for veldig mye penger, eller skal vi gjøre

konkrete ting med direkte mål for fortrensvis mindre

penger?

Det er jo muligheter å måle det også.

Det er vel kanskje litt sånn.

Ja, og det er jo noe med, for

bekymringen i dette er jo at når du

starter et fredssenter, som jo har vært populært

de siste 30 årene, så er det litt

vagt hva du har fått til.

Du har kanskje tilrettelagt for noen dialog, eller

du har hatt et møte, eller hva vet

jeg.

Men hvis det koster masse penger, og det

ikke er noen konkrete resultater å vise til,

enten det har gått bra eller dårlig, så

er det kanskje ikke sånn vi skal bruke

penger.

Mens hvis det du driver med er å

dele ut noe med dokumentert effekt, som for

eksempel malaria-nett, sør for Sahara liksom, ja,

så kan du telle malaria-nett, og hvor

mange har du delt ut, og da kan

du regne frem til at dette har sannsynligvis

hatt en positiv effekt, og det er til

og med ganske billig per nett.

Grav en brønn, del ut et malaria-nett,

sett en vaksine, ha med noen briller til

folk som trenger det.

Sett opp et rensandeg, hvis jeg kan få

lov til å stå der og være i

fred.

Sånn at folk må få rent vann, for

rent vann er jo egentlig en av de,

det er en kjernoppgave som de burde fokusere

veldig på, men jeg vet ikke hvor mye

de bruker på å finne rent vann.

Jeg har ikke inntrykk av at det er

høy prioritet, egentlig.

Nei, og det er hvertfall på en veldig

liten andel av biståndsprosjekter som vi har vært

inne på.

Men spørsmålet er jo da, fordi mitt inntrykk,

og mulig jeg overfortolker litt her sånn, men

mitt inntrykk er at toleransen, aksepten for at

vi bruker så mye penger på bistånd, er

fordi det er nettopp disse til, malaria-nett

og vaksiner og mat, nødhjelp, det er disse

tingene som er den moralske begrunnelsen for å

bruke så mye penger på det.

Og så bruker vi 90 prosent av pengene

på det som kan fremstå som litt tynne

saker.

Men det finnes jo heldigvis kontrollmekanismer som sjekker

at pengene har gått til noe fornuftig.

Det er jo veldig bra.

Norad motta jo sånne varsler, og i 2024

fikk de 159 sånne varsler, og 55 saker

ble avsluttet, og 13 millioner kroner ble krevet

tilbakebetalt.

Da snakker vi om 56 milliarder.

Ja.

Så det er nesten som man kan spørre

seg, hva koster det å ha kontrollorgane mer

enn du klarer å...

Ganske sikkert.

Jeg er faktisk helt sikker på det.

Fordi det ble jo da nevnt, Norge ga

utdanningsbistand til Sambia for eksempel.

Samtidig som vi betalte for skolegangen til barn,

så bestilte Sambia en privatjett til 400 millioner

kroner.

Ja.

Dette her er jo...

Mens de ikke hadde penger til å utdanne

barna sine.

Det der er jo sånn gjennomgående, og avtroppende

politikere tør jo snakke om det.

Inimellom noen politikere vi liker også, jeg vet

ikke om du hørte, han, Borten Moe, som

satt og pratet med Toye igjen.

Nei, den har jeg ikke hørt.

Jeg tror det var når han satt og

pratet med Toye, eller om det var når

han satt og snakket med Toye og Volska.

Litt usikker.

Det som forteller er at, nei, han hadde

jo ikke hatt så mye med utenrikspolitikk å

gjøre, men han hadde vært på et par

årlige eventer som han tok del i.

Det var liksom sånn, de kom ned fra

Norge, og de skulle rundt omkring, så kjørte

de buss.

Han startet en buss som de fikk med

seg alle sine folke i.

Og de som kom med privatsjåfører, og i

svære feite Mercedeser og alt sånt, hadde privatjetten

stående.

Det var konsekvent de nasjonene vi hadde gitt

mest penger til.

Det var bistandsmottakerne.

Ja, det var bistandsmottakerne, ja.

Og det er liksom sånn, det burde jo,

jeg tenker at hvis du er en norsk

stortingspolitiker, og reiser til et eller annet sted

og møter bistandsmottakerne, og ser at de driver

på sånn med sine egne midler, så burde

du gå hjem og skru av kranene, ja.

Det hadde ikke vært så dumt.

Du burde faktisk gå bortom og si det

til dem, at det er helt tydelig at

dere har fått mer enn nok, fordi dere

klarer ikke å bruke disse pengene på noe

fornuftig.

Dere bruker disse pengene på fete bilder og

kule privatjetter.

Det beklager.

Men dere får ikke noe mer av oss.

Myndighetene i Tansania har en flåte på 2700

Landcruisere, hvert 4,2 milliarder kroner.

Det er et land vi også sender massiv

bistand til.

Og det er klart, du har vel behov

for noen biler og sånn også.

2700 Landcruisere høres voldsomt ut.

Spørsmålet er hva de bruker det til.

Er det politibiler, eller er det for å

skifle rundt på en elite, eller hva er

greia?

Det jeg merker meg i det, er at

det er ting som mangler i Tansania, som

myndighetene i et annet land tenker at dette

er så viktig at vi må betale for

det.

Da hadde jeg tenkt at det burde vært

høyere på prioriteringslista til de som er myndigheter

i det landet, før de kjøper Landcruisere.

De kunne kanskje gått ned til å kjøpe

en pickup truck av et eller annet slag

til halve prisen.

Hvem vet, hvem vet.

Men her skal jo pressen ha for at

de er veldig positive til disse Gavi-resultatene,

altså denne vaksinesuksessen.

Det er jo fint.

Du snakker sant når du kan.

Men kritikken av vanskjøtsel av bistandsmidler, der det

mangler resultater, eller til og med der resultaten

ikke er klart definert, der skulle man jo

tenke seg at en fungerende fjerde statsmakt hadde

vært som en sint bikke som beiter i

leggen på de som bruker de pengene.

Men det synes jeg kanskje ikke de gjør.

Ikke i det hele tatt.

Og så er det sånn, forklaringen er at

ja, dette kunne vi ikke forutsett.

Og så er det sånn, jo, det kunne

vi faktisk.

Dere kan ikke vedta at dette kunne vi

ikke forutsett.

Da må dere faktisk legge frem argumentet og

si vet du hva, vi kunne ikke forutsett

dette fordi, og så kommer det sannsynligvis til

å ende opp med at vi tror vi

trodde, vi tenkte at, og det er på

ingen måte godt grunnlag for en analyse, av

noe.

Ikke for å liksom bruke 10, 20 og

30 milliarder i hvert fall.

Nei, det er jo helt bare tull.

Fordi, jeg husker jo den der Riksrevisjonsrapporten som

tok for seg støtte til regnskogen i Brasil.

Det hadde vi klart å bruke 20 milliarder

på.

Ja.

Og Riksrevisjonen kom tilbake i sin rapport og

så sier de det er usikkert om pengebruken

hatt noen effekt over hodet og i hvert

fall usikker på om denne effekten var positiv

eller negativ.

Ja, og så gikk man og sa at

da må vi bruke 20 til.

Det er jo helt vanvittig.

Og dette er jo egentlig poenget vi skal

fremtje her, ikke sant?

Du kan ikke holde på og sette ut

sånne honningkrukker.

Du må inn, og så må du si

at, ok, kanskje vi skal bruke noe penger

på bistand.

Det skal være tydelig mål, det skal være

måling av måleoppnåelse og det skal ikke være

en sånn her ligger det en haug med

penger kommer og forsyner dere hvis dere har

en god ide, opplegg.

Og det har vært mange fredsinstitutt og diplomatsenter

som har blitt opprettet på basis av at

det er mye penger tilgjengelig og noen må

jo få tak i dem, git.

Da har det jo vært å minne om

Goals Law.

Ideen om at komplekse systemer utvikler seg fra

enkle systemer.

At du har noe enkelt som fungerer, og

over tid så utvikler det seg til et

komplekst system.

Et godt eksempel på det er organiske og

planlagte byer.

De langt de fleste byene i verden er

organiske i den forstand at det begynte som

noe tettbygd strøk for hundrevis av år siden,

og så fortetter det og fortetter og fortetter

over tid, og så blir det litt sånne

rare gater og svingene er ikke helt på

riktig sted og sånn.

Men ting vokser frem fordi at det var

her man likte å bo, og så har

man alternative løsninger som for eksempel Brasils vedtatte

hovedstad, Brasilia, hvor man bare har Finnhjemplott midt

inne i regnskauen, og så har de begynt

å sette opp en by der, og det

er jo ingen andre enn offentlige byråkrater som

bor der, fordi de må.

Det er jo helt klassisk.

Og Kina er jo fylt opp av sånne

tomme byer som kommunistpartiet har satt opp, fordi

at vi skal ha vekst og velstånd, gutt.

Kina er en historie for seg selv.

De er jo et uland, så jeg vet

ikke om vi får de bistandene Norge, de

og kanskje?

Nei, det tror jeg det er slutt på,

gutt.

De er vel stengt at de ikke er

et uland engang.

De er definert som det.

Er de det?

Ja, de er definert som det, og det

gir litt sånne rare utslag, fordi hvis du

bestiller deg en eller annen vare fra Temi

for eksempel, så er det sånn at det

er mottaker i landet som betaler transporten fra

Kina til grensa, for eksempel Norge.

Så frem til det du lander i Norge,

så betales transporten via norske skattepenger.

Det er helt genialt, fordi de har jo

selvfølgelig ikke fått endret den definisjonen fra uland

til jylland, for det er en del ting

med å være uland som gir.

Fordi Kina er et land som utvikler seg,

men i det er det et land som

ikke utvikler seg.

Det er det de innstår for, siden man

tenker sånn.

Men jeg kom plutselig på en bra historie,

jeg er ikke sikker på hva den ligger

under bistanden, men den handler i hvert fall

om norsk pengebruk, jeg tror jeg har fortalt

den før.

Vi skal ut og gjøre gode ting i

verden, jeg husker ikke i hvilket del av

Afrika det var, men det var i hvert

fall i Afrika, hvor man fant ut at,

vet du hva, vi skal gjøre noe, vi

hadde selvfølgelig sjekket av boksen klima på søknaden

sin, dermed skulle det plantes norske trær i

en landsby i dette landet.

Fordi det er jo veldig bra for klima.

Der bodde det i utgangspunktet masse bønder, og

disse bøndene mistet av alle jordene sine, som

gjorde at de fikk produsert mat, som de

solgte inn i byen til alle de som

bodde i byen.

Så vi brukte 500 millioner på å fordrive

alle bøndene fra denne landsbyen, for å få

plantet norske trær, sånn at det skulle bli

bedre klima.

Dette er en historie som dukket opp hos

Sløseriombudsmannen.

500 millioner på dette prosjektet.

Det er nesten til og med uklart hvor

mye budsjettet går fra, ikke sant?

Jeg husker tilbake til, hva var det det

het da, Nordhavet, Nordheide, et eller annet, da

vi hadde fått til forhånd at vi skulle

sende traktorer til noen sånne bønder ned i

Afrika.

Så var det jo jordsmål, og sånn var

jo alt forsørt til at du kunne kjøre

traktor på det.

Så du ødela jo bare jordene, og ikke

hadde bensin, og ikke hadde reservedeler, og ikke

hadde, eller diesel skulle du ha hatt.

Og det ble bare tull, ikke sant?

Så ble det stående igjen masse dyre traktorer

uten reservedeler, og ødelagte jorder, og bønder som

måtte grave opp igjen i jordene sine.

Når du har for mye penger, og du

dytter det inn et eller annet sted, så

blir det altså så mye rot.

Vi har jo vært fyldig inne på Epstein-saken,

men den illustrerer jo et poeng, da, som

liksom flyter opp på det der.

Du har disse honningkrukkene som står rundt, og

så begynner Terje og Torbjørn og sånn å

forsyne seg av det, på den ene eller

andre måten, og så begynner de å veksle

innflytelse, og status, og møter, og så videre,

og gjennom den godeste Epstein.

Det virker jo som Rød Larsen har vært

litt eddekoppen, som har dratt inn både Jagland,

og Børge, og sin kone Mona.

Det begynner jeg å lure på.

Jeg har alltid tenkt at Epstein har vært

litt som eddekoppen i midten av dette.

Men jeg er ikke sikker lenger.

– Ja, men Terje har vel vært den

norske eddekoppen, da?

– Ja.

– Den som liksom har fått tak i

...

– Den norske eddekoppen som har parret seg

med, må du si.

– Ja.

Nei, og det ...

Nei, hva faen skal man si, liksom?

Men når de greiene som Terje Rød Larsen

har holdt på med, dette fredsinstituttet hans, og

det ender opp med å få penger på

den der bistandsadelkvoten, så illustrerer det jo bare

hvor gærnt det har blitt, altså.

– Så er det jo ...

Jeg holdt på å si ...

Nå mener jo vi at folk ikke skal

gå til stemmeurene.

– Ja, i hvert fall ikke med det

politiske liv vi har i Norge.

– Vi er jo der ...

Det vi mener er at det er ikke

verdt å gå dit.

Folk må gjøre hva de vil.

– Ja, og ideen er vel egentlig at

uansett hva du stemmer på, så er det

du får større stat.

Og da er det ikke så veldig aktuelt

for meg å stemme, i hvert fall.

– Men man har gjort meningsmålinger og 40

% ønsker en reduksjon i bistand.

Og så er det litt sånn at yngre

folk i byene vil øke det, mens eldre

i distriktene vil ...

Ikke gi skattelettet, men bruke det på andre

ting innriks, fordi de vil fremdeles bruke disse

pengene.

Men så kan man jo spørre seg hva

er minst skadelig.

FRP vil redusere det.

De vil ned til 0,7%.

De vil fremdeles ha et sånt arbitrært tullemål.

– Da er vi tredje, fjerde plass i

verden.

– Ja, og det fremdeles for mye, spør

du meg.