Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og

feilparkerte idioter.

Prønt bor i dag parkeringsvakt Sørensen og meg

selv Vegard Nøtnæs.

Ja, du er mer feilparkert enn parkeringsvakt du

kanskje?

Ja, jeg har feilparkert parkeringsvakter.

Eller jeg har parkert parkeringsvakter heter det.

Ja, vi skal inn på noen parkeringsvakter etter

hvert, men det blir vel faktisk etter hvert.

Fordi hvis du ikke var parkeringsvakt, men heller

sjef på Nammo, da skulle du laget raketter

til Odal som skal forsvare Federlandet.

Ja, og kanskje skal sendes til Ukraina for

den sakens skyld.

Jeg vet ikke om de sender noe til

Nammo derifra.

Og så sitter du der en dag og

aner ufred og ingen fare.

Og så ringer det fra forbrukertilsynet om ikke

du kunne sendt over ekseliste over alle leverandørene

dine.

Fordi NRK har lyst til å sjekke om

de har tariffavtale.

Ja.

Og så tenker du at jeg tror kanskje

ikke det er litt sånn nasjonal sikkerhet og

dill og dal.

Jeg ser ikke sånn noen liste over mye

med innhandlet at jeg driver forsvarsindustrien.

Her er det litt sensitive ting.

Ja, og hva sier tilsynet da?

Jo, de sier bøter, bøter, bøter, og vi

ønsker velkommen til vår episode om tema.

Ja.

Så dette er jo en av Europas viktigste

forsvarsbedrifter.

Definitivt en av Norges viktigste.

Kongsberg-gruppen og Nammo og sånn.

Og så er det da, vi får kalle

det for en prinsipiell konflikt over tolkningen av

åpenhetsloven.

Den trådte i kraft 1.

juli 2022.

Pålegge større virksomheter og utføre aktsomhetsvurderinger og gi

almenheten innsyn i sine leverandørskjeder.

For å sikre menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold og

så videre.

NRK og Redd Barna har da krevd innsyn

i Nammos spesifikke underleverandører.

Noe Nammo nekter under henvisning til rikets sikkerhet

og forretningshemmelighet.

Forbrukertilsynet har konkludert med at Nammo bryter loven

og har varslet sanksjoner hvis informasjonen ikke utleveres.

Nammo på sin side er villige til å

gå rettens vei for å beskytte sine forsyningslinjer

i en ustabil geopolitisk situasjon.

Jeg skal jo ikke nekte for at jeg

føler at jeg faller ned på Nammo sin

side her.

Ja, for jeg er jo også stort sett

tilhenger av at hvis du har brukt skattepenger

så skal du jo også vise hva du

har brukt dem til og hva resultatet ble.

Her tror jeg vi må fokusere mer på

hva resultatet ble enn hvordan.

Ja.

Fordi å begynne å legge ut lister over

hele forsyningskjeden til Nammo sånn at enhver tilfeldig

russer kan lese det.

Jeg tror kanskje ikke det.

Det føles litt som...

Det blir litt for lettvilt hvis du som

russisk etterretning bare kan sende en mail og

si vi vil se alle leverandørene dine.

Dette føles litt norsk.

Ja.

Det er som det der busstoppet nede ved

Stensfjorden som heter Hemmelig NATO-anlegg.

Ja.

Eller det heter vel NATO-anlegget, men det

er da Hemmelig NATO-anlegg står det på

kartet liksom ute i skauen der.

Ja.

Var det, hva var det for noe, regjeringens

hovedkvarter i krigssituasjonen eller et eller annet sånt

nå?

Nå er det ikke det lenger, så det

er ikke noe problem.

Men ja, det er vel litt artig da.

NATO-anlegget det var jo bare sånn, alle

visste jo at det var der, så da

la vi busstopp for alle som skal til

NATO-anlegget.

Ja.

Det blir lettere å finne frem.

Det er ikke så mye greier det.

Ikke ting er hemmelig.

Men ja, dette møter jo åpenhetsstaten, sikkerhetsstaten.

Og da er spørsmålet om sånne åpenhetslover som

tar utgangspunkt i at one size fits all

er veien å gå.

Å svare på det er vel relativt åpenbart

nei, det er nok ikke kjempelurt.

Du må faktisk granulere ting litt.

Og det verste her det er at de

har, når de lagde dette lovverket, så har

de lagd et unntak for ting som bør

være hemmelig.

Det er bare at når de skal vurdere

dette, så veier dette åpenhetsgreiene tyngre enn behovet

for hemmelighold.

For brukertilsynet.

Ja.

Og jeg tror siste jeg har sjekket, ikke

det er de som skal vurdere nasjonal sikkerhet.

Nei, jeg er jo så usikker på om

det for brukertilsynet gjør spesielt mye fornuftig ellers

også.

Men det føles som en egen episode en

gang i fjern fremtid, når alle Epstein-filene er

sluppet og alt det der.

Ja, det må bli et, det er det.

Jeg mistenker jo også at det sitter noen

hos Kongsberg våpenindustri her nå og følger ned

på.

Jeg tror ikke de har lyst til å

utlevere sidene heller for å si det pent.

Nei.

Men, nei, hva skal man si?

Skal vi si litt om åpenhetsloven i seg

selv da.

For den har noen vilkår i seg.

Så hvis du er over 50 årsverk og

over 35 millioner kroner i balanse i regnskaperett,

eller over 70 millioner i salgsinntekt, da omfattes

du av denne åpenhetsloven.

Da har du tre uker på å svare

på sånne innsynskrav, og det er rundt 9000

virksomheter i Norge som er omfattet av dette.

Dette lukter jo av relativt kostbar håndtering.

Og så er det noe rart her, fordi

Nammo er jo et privatselskap, men det er

jo da eid 50-50 mellom den norske

stat og den finske patria, som er forstås

kjempen i Finland.

Og da er det jo litt rart at

den norske stat, via sitt forbrukertilsyn, begynner å

bøtelegge den norske stat.

Det er jo fint at etatere er uavhengige

og sånn, men det fremstår litt klønsel, da.

Det store spørsmålet mitt ble, hva er bøtesatsen

her?

Fordi det hender jo at man dukker opp

situasjoner der selskapet kommer frem til at det

er billigere å betale dagbøtene enn å løse

problemet.

Det kan man si.

Og så kan man da, ifølge denne loven,

også be om informasjonen anonymt.

Så du kan dritig å sende det fra

vladimirputinatgov.ru?

Skal du heller sende det fra interessertforsvarsanalytiker.com?

Hvis han har innsynsrett, hvorfor skulle han ikke

sende det fra vladimirputinatgov.ru?

Nei, det kan du si.

Jeg kjenner at det måtte jo ha vært

like greit som alt annet det.

Ja, det kan du si.

Og hvis du gjør det åpent, så er

det det du sier.

Da kan vladimirputin spørre om det han vil

av forbrukekjede og sånne ting.

Og det hadde jo vært til stor hjelp

hvis han hadde gjort det.

For det hadde jo aktualisert klokskapen i denne

loven anvendt på forsvarsindustri.

Men det er samme regler for vaskemaskiner og

angrerett som for produksjon av artillerigranater og luftvernsmissiler.

Jeg er ikke helt sikker på om det

er helt perfekt innretning.

Skal vi ta menneskene i narrativet?

Det kan vi.

Ja, for det er jo gjerne at sånn

typisk reddbarna og gjerne frontet av NRK som

intervjuer Redd Barna, så åpenhet er et ubetinget gode.

Forsvarsindustrien kan ikke operere i moralske vakuum, og

offentligheten har krav på å vite hva våre

skattepenger finansierer og leverandører som bryter menneskerettigheter og

alle slike ting.

Bedriftens samfunnsansvar, det har vi jo hørt

i politiske utspillet mange ganger.

Jeg skjønner jo at reddbarna ikke nødvendigvis er

så glad i forsvarsindustri i utgangspunktet.

Det er på en måte litt sånn en

nemesis, tror jeg.

Jeg har forståelse for at Redd Barna er mot

landminer og klasevåpen.

Ja, det er helt greit.

Jeg tror jeg er uenig med dem, fordi

forsvarer er forsvarer og alt det der.

Men vet du hva?

Her har vi en flere uenighet.

Men å begynne å dytte disse troskyldige sivile

praksisene inn i en forsvarsindustri i en usikker

geopolitisk tid Jeg synes nesten det er rart

at journalistene i NRK og disse folkene i

reddbarna ikke egentlig gjorde seg den vurderingen før

de satte i gang dette.

Jeg skjønner ikke engang den principielle verdien av

å trekke det opp.

Så fremt ikke poenget deres var, vi kan

jo ikke ha denne type åpenhet i forsvarsindustrien

nå, så derfor så ber vi om det.

Men det er jo ikke det de gjør.

De vil faktisk se listene og offentliggjøre dem.

Og det er ikke greit, må jeg si.

Jeg tenker at hvis noen vil gjøre den

undersøkelsen, så må det faktisk bare være en

slags statlig institusjon som sjekker at de følger

eventuelt de normer som skal.

Vi har Riksrevisjonen til slikt, for eksempel.

Kanskje ikke spesifikt til slikt, for jeg tror

ikke de undersøker private selskaper.

Men du kunne jo meget vel utvide et

mandat til å si at for eksempel spesifikt

for forsvarsindustri, offentlig eid og alt det der

sånn, så er det Riksrevisjonen med taushetsplikt som

kan lage en rapport.

At resultatet blir et, vet du hva, her

er det problemer, vi kan ikke si hva

det er.

Nei, altså du kan til og med si...

Dette må inn i kommittéet på Stortinget eller

et eller annet.

Man kan til og med beskrive problemet, ikke

sant?

Man kan bare ikke peke på hvem som

utgjør det.

Og så blir det fremdeles, da må dere

gjøre noe med det.

Og man kan direkte gå inn og si

at det Reddbarna og NRK er bekymret for

her sånn, det mangler tariffavtaler eller at det

er noe vanlig.

Så en ting er hvor vesentlig det er,

men den andre siden er at du kan

jo meget vel legge i mandatet en instruks

til Riksrevisjonen, og du skal spesielt sjekke at

tariffavtaler og vanlige sivilrettslige regler gjelder i hele

leverandørkjeden til Nammo, som ikke kan revideres på

vanlig måte.

Og så er spørsmålet, hvilke forutsetninger har de

for å vurdere dette, når Nammo har bestilt

varer fra...

Gud veit hvor i verden.

Tror de at verden blir bedre, at det

finnes et svært dokumentspor som starter ut i

et eller annet land, hvor de har helt

andre regler for hvordan man faktisk opptrer i

arbeidslivet?

Ja, og jeg tror jo realismen i å

kunne gå opp alle sånn kjederfullt og helt

er ganske liten.

Men ikke sant.

Hva er det man skal si?

Åpenhetsloven er åpenbart et sånn velment tiltak, hvertøy,

som du skal bruke for å sikre åpenhet

og ikke korrupsjon, og at folk følger reglene

og at du ikke har urimelig konkurransefortrinn, osv.

Supert, det er flott.

Men også må du ha med litt vurderingsevne

i tillegg.

Det hadde vært fint.

Det er ikke egentlig verre enn det.

Jeg er ikke sikker på om du egentlig...

Jeg er ikke sikker på om jeg er

så veldig tilhenger av at private selskaper skal

være underlagt omtrent offentlige regler for offentliggjøring av

ting.

Fordi det har jo med skattepenger å gjøre,

så synes jeg det er riktig.

Men når du driver for egen regning, så

tror jeg kanskje ikke...

Nei, Ola Nordmann har noen krav på å

vite alt mulig om hvordan du driver businessen

din.

Men samme av det.

Ikke bare forsvarsindustrien, hvor det blir litt absurde

utslag.

Vi har jo vært inne på statsbygg og

nytt regjeringsbygg.

Ja, tidligere.

Nå begynner det å nærme seg ferdig nå.

Fysioterapeuter og greier som skulle...

Yogainstruktører var det kanskje.

Yogainstruktører, uansett.

Yogainstruktører som skulle inn.

Og billigere var de ikke.

Treningsutstyr skal de ha.

Det skal de også ha, gitt.

Men det må de kjøpe fra Kina.

Fordi han som produserer i Hokksund, han insisterer

på at hvis han skal kjøre dit, så

bruker han dieselbil.

Det er jo veldig leit, da.

Ja, så la oss heller fylle et par

konteinere og kjøre dem på skip fra Kina.

Way better.

Det er et bra klimatiltak.

Fungerende.

Ja, og de som da vinner anbudet trekker

seg altså.

Fordi vi kan ikke kjøpe en elbil for

å kjøre dette skrotet opp til dere.

Nei.

De kunne sikkert leid eltransport, ikke sant?

Men denne fyren som driver dette, han var

en sånn type som.

Er litt lei av.

Gidder ikke bullshit, ja.

Nei.

Vet du hva?

Det er ikke jeg som har skjert meg,

det er dere.

Ja.

Og det har han jammen rett i.

Ja, og så kan jo hendene han ikke

helt skjønte at de faktisk var så gærne

at de bestilte konteinere fra Kina med det.

For da kan jo hendene han tenkte rasjonelt

at, vet du hva, min dieselbil er mindre

utslipp enn det skipet som skal gå fra

Beijing.

Det er faen meg helt vittig, vet du.

Ja, men det er jo noe med at

klima, altså det er forskjell på klimapolitikk og

klimaregnskap.

Klimaregnskap, det er jo det vi driver med,

driver all politikken etter, mens det som faktisk

har en klimaeffekt, det driver vi ikke med.

Gud forbi.

Så statsbygget styrer da under et strengt miljøprogram.

Vet at det er regjeringen selv faktisk, for

de vet jo hva de driver med.

Hovedregelen i offentlige anskaffelser er at klima-

og miljøhensyn skal vektes med minimum 30 prosent.

I dette spesifikke anbudet ble kravene tolket så

bokstavlig at leverandøren måtte dokumentere utslipp for hvert

eneste gram med stål og gummi og i

tillegg transportrutene i detalj.

Da er det jo en direktør i statsbygget

som heter Harald, han forsvarer praksisen.

De må jo følge ambisjonene som er satt

av oppdragsgiverne, nemlig regjeringen, selv når markedet sier

nei.

Dermed så må du avlyse hele anbudet og

bestille fra fien.

Jeg lurer på om de får med det

regnestykke da, men hvor mye har det kostet

og hva slags utslipp har de hatt for

å utvinne dette stålet og forme det og

gjøre alt med det i Kina?

Jeg aner jo at det regnestykke får de

ikke på veien.

Det de egentlig gjør er å si at

vi har de kravene, men kun hvis du

er norsk leverandør.

Er du kinesisk leverandør så gjelder det ikke

dette lenger, så lenge du bare bruker en

elbil fra havna opp.

Jeg tror dette er et eksempel på høye

og edle ambisjoner drevet av idioter.

Det er ikke noen måte å si det

på.

Der er det verdt å bringe opp et

poeng som Øystein selv har gjort flere ganger

når han har vært her.

Måten å gjøre disse tingene på er å

legge avgift på utslipp.

Da legger du avgift på drivstoffet eller på

hva enn det er for noe, og så

får markedet finne ut av hvor det er

verdt å bruke drivstoffet til denne høyere prisen.

Når han vil legge avgift på ting så

sier han at vi kan ikke ha det

som en særnorsk ting, vi må ha en

global avgift på dette.

Det er det som vil fungere.

Men det som overhodet ikke fungerer, det er

når du har lagt avgifter på diesel og

alt sammen.

Så kommer det at alle statlige byggherrer kommer

drastne med sitt eget miljø, klima og ambisjon.

Ja, og det legges gjerne oppå.

Så legger du det oppå, så gjør du

det helt umulig å forholde seg til kokokrav.

Ta for eksempel statens veivesen.

Statens veivesen har sin egen CO2-avgift som

de regner inn i anbud.

Og den er noe sånn som 7000 kroner

tonne.

Det er litt av en gjeng, sier han.

Ja, og resultatet av det, det er det

som du må svare på når du for

eksempel skal legge asfalt, eller alt mulig sånt.

Og gjør jo bare ting sykt mye dyrere,

det du gjør da er at du senker

utslippene dine, men du hever prisen din drastisk.

Og så er det ikke gitt at dette

her har noe klimaeffekt i det hele tatt.

Skal du flytte asfalt, så er det tomt

det.

Så hvis den bilen får med seg 12

tonn i stedet for 15,5 tonn med

asfalt på tørn, og du kanskje må ha

flere biler, så regnstykket blir litt sånn som

så.

Men det er den samme ideen som gjelder.

Dette handler om klimaregnskapsgreier, ikke en klimautslippseffekt.

Du ender opp i dokumentasjonsgravene som blir viktigere

enn produktene du skal ha.

Da er jo staten og statsbygget bare en

moralsk sakspanner som sitter der og fjaser med

sitt.

Og så må man jo i denne sammenheng

minne om den såkalte sykkelskureffekten.

Den var jo nesten Parkinsons lov om trivialitet.

Hvor sier du du satt til den komiteen

som skulle bygge pyramider?

Jævla svært prosjekt.

Skikkelig dumt å gjøre noe feil.

Du sitter der i møtet, og du holder

kjeften din.

Hvis jeg sier noe feil her, og du

bestiller feil størrelse på blokken, jeg har ikke

noe lyst til det.

Men hvis du har en sånn lite sykkelskur

ved siden av, og du begynner å diskutere

om det skal males grønt eller blått, da

kan du heve stemmen.

Dette kan du mene noe om uten å

ta store konsekvenser.

Du bygger regjeringsbygg til 13 millioner i kontorplassen,

og så driver du og soser med om

du skal brenne 18 liter diesel for å

frakte noe treningsutstyr opp dit.

Det er sånn passetullete.

Det er så jerndøtt at det er helt

forbi meg.

Hvis man i dag legger til grunn den

litt unøyaktige tanken om at kostnad tilsvarer utslipp

på et eller annet nivå, ikke nøyaktig, men

passet.

Så vi har jo siden til dette regjeringskvartalet,

det må jo være det største utslippet vi

har hatt i Norge noensinne.

Ja, og en eller annen dag så må

vi jo faktisk skjønne hvor det er pengene

renner ut.

For det er ikke yogainstruktører og langreist treningsutstyr.

13 millioner per kontorplass er altså så vanvittig.

Det er klart at hvis du lager masse

sånne tullekrav hele veien, så blir det kanskje

tusen sånne situasjoner som dette treningsutstyret.

Da begynner det å bli en sum.

Og så er det tusen sånne dumme ansettelser

av yogainstruktører i forskjellige former og farger.

Og så begynner det å bli en sum.

Jeg tror egentlig at hvis du klarer å

liksom, alle vet om dumme ting som foregår

i det offentlige, som er dyrt, kostbart og

kunne vært gjort effektivt og bedre.

Spesielt folk som jobber i det offentlige, pleier

å være veldig klare over det.

La meg rekke opp en hånd her.

Ja, men når du legger sammen alle de

småtingene som koster alt fra noen tusen ekstra

til, her bruker vi hundre tusen eller millioner

ekstra eller et eller annet sånt nå, fordi

vi gjør ting vanskelig og tungvint.

Til sammen så begynner det å utgjøre ganske

mye på makro-nivå.

Oh yes.

Og det er jo litt, å ta parallellen

til Sløseriombudsmannen Are Søberg.

Han peker på alle disse småtingene.

Men hvis du begynner å summere sammen alle

disse småhistoriene hans gjennom 15 år, så tror

jeg vi begynner å nærme oss et fullt

statsbudsjett.

Jo, du kan jo i og for seg

beskylle Are for å ha hakket på ganske

mange sykkelskur, til og med bokstavlig talt, for

han har jo faktisk hakket på sånn sykkelhotell.

Men du kan jo ikke snakke om Melkøya

og havvind hver eneste gang.

Sløseriombudsmannen er infotainment, ikke sant?

Du skal faktisk være underholdende også.

Du skal ha folk til å klikke på

ting og faktisk ha interesse av å lese

ting.

Poenget er jo å få engasjere folk.

Ja, og da er det faktisk mer greit

å dytte innom et sykkelskur i ny og

neo.

Vi gjør det jo selv.

De dummeste historiene fortjener å heves frem, selv

om det bare er noen små millioner.

Og det er jo tilfelle i dine hjemtrakter.

Ja, for jeg er jo fra de mine

hjemtrakter der jeg er født og oppvokst til

Lørenskog.

Den kommunen har jo hatt en økonomi som

ikke har vært helt god.

Hvor som passer.

Ingen kommune i Norge har mer hjelp her,

innbygger, enn Lørenskog.

Nei, men det er bra, vet du.

Så derfor så innførte de ansettelsestopp, hvis ikke

det var sånn unntak hvis det var veldig

kritiske posisjoner, men hver gang folk slutta, skulle

de ikke alle erstattes.

Nei, og det er jo lurt hvis du

har brukt opp alle pengene dine.

Ja, men det betyr også at de egentlig

innførte forbud mot å ansette folk der de

fikk penger inn også.

Jo, jo, jo.

Må ta det gode med det vonde.

Ja, for de innså jo plutselig at hm,

kanskje hvis vi ansetter noen parkeringsvakter, så får

vi litt lommepenger.

Dekker neppe med en kvart tags renter, men

likevel så er jo…

Skal dekkes det, må man si?

To parkeringsvakter går rundt og plager folk i

Lørenskog, og resultatet av det er jo at

de hadde hentet inn fem millioner og noe.

Ja, men det er jo penger.

Og det var ikke hele 2025, for de

hadde ansatt i midten av, eller lysestillingen midten

av 2025, og så har de hatt opplæring

på de, og så har de begynt å

skrive bøter.

Men det betyr jo også at det begynner…

Altså, Lørenskog er ganske grusomt å parkere der

fra før.

Så er du på et kjøpesenter, eller så

står du på et parkeringsforbudsted, hvis ikke du

står hjemme.

Men jeg bare synes det er litt sånn

morsom sak kommunen finner ut av, de vet

hva.

Vi ansetter parkeringsvakter av økonomiske hensyn, ikke fordi

det er…

Altså, vi trenger flere parkeringsvakter fordi det er

mye feilparkering.

Vi trenger mer parkeringsvakter fordi vi må få

skrevet ut flere bøter, slik at vi får

litt bedre tall på statsbudgetet vårt.

Jævla nedtur hvis disse parkeringsvakterne lykkes med å

få folk til å slutte å feilparkere, da.

Da har du bare lønnet parkeringsvakter og ingen

inntekter.

Jeg har en mistanke om at folk i

Lørenskog har sikkert vært klare over at det

har vært lite parkeringsvakter, for du får med

deg at hvis det går bra hver gang,

så begynner det å bli kjødesløst, ikke sant?

Og så går det plutselig ikke bra lenger,

fordi at nå haggler du med bøter, og

da blir sikkert det…

Det første året går det sikkert til de

grader.

Ja, det skal bli kjøy å se hvordan

det er siktet.

Men jeg mistenker at de kommer til å

sitte med parkeringsvakter på regningslista som ikke skriver

bøter når de skal forsvare sin egen lønn.

Hvis de går i minus på dette, så

tror jeg vi skal smile litt.

Ja, jeg har jo en viss tro på

at insentivet fungerer.

Så bare, jeg synes det er forunderlig at

kommunen liksom sa på parkeringsvakterne, for det betyr

jo at de ikke anså noe behov for

å drive og passe på parkeringen, og så

ansetter de det ikke for det at folk

feilparkerer, men vi trenger penger.

Det er noe artig, det er noe artig.

Men, det blir jo kanskje ikke sånn kjempelange

episode om dette her da, men det er

jo litt artig historier med mye sånne rare,

gode intensjoner og tanker om ting som treffer

hverandre her.

Og liksom sitte midt i et Europa i

krig, og liksom klare å begynne å masse

om åpenhet i forsvarsindustrien.

Ja, og så kommer du trekkende med denne,

å kjøre dieselbil fra Hokksund er så moralsk

forkastelig at du må bestille treningsutstyr fra Kina.

Men jeg lurer på hva de gjennom den

åpenhetsloven da kan vi sende det?

Nå har du vært ganske åpne med det

allerede.

For åpne vil jeg si.

Nå vil jeg ha innsikt i lønna til

alle som er i denne næringsskjeden, fra de

som jobber på containerskipet, til de som jobber

på stålverket i Kina.

Nå vil jeg veldig gjerne ha det.

De som skal frakte dette fra Kina?

Ja, det synes jeg vi må sjekke.

Kanskje vi skal sette oss ned og lese

denne åpenhetsloven, og se om dette er noe

vi kan få tak i?

Der skal jeg være enig.

Der er det ikke noen sikkerhetsperspektiv.

Nei, dette er jo bare hvor langt ned

på knærne buksene til disse bestillerne ligger dette.

Det er artig.

Det synes vi er en god plan.

Da har vi en prat med AI om

denne åpenhetsloven kan gi oss tilgang til det

eget.

Hvis de skal ha underleverandørene til Nammo, så

må de i hvert fall kunne få underleverandørene

til statsbygg.

Det kan ikke være noe problem.

Det er en artig vinkel.

Så får vi følge opp Lørenskog da, inn

i fremtiden.

Se om disse parkeringsvaktene lønner seg.

Jeg har en tro på at de blir

ulandsomme i løpet av to år.

Har du hørt den der parkeringsvakten i England?

Den der historien om et eller annet, om

det er sant eller ikke, men det er

noen sånne der YouTube-dokumentarer om han.

Det var en sånn der plass, et eller

annet sted, og en sånn gammel gard som

var parkeringsvakter satt i skuret sitt hver dag

og liksom pendlet og parkerte bilen sin for

å dra på jobb, og sånn.

Det var innom han leverte, holdt på i

20 år, ikke sant?

Og plutselig en dag så var han bare

borte.

Hvor faen er liksom John i dag?

Han kom ikke tilbake, ikke lagt inn adresse,

ingenting.

Og så var det noen som begynte å

sjekke om det liksom, er det egentlig parkeringsavgift

her?

Nei, det er det ikke.

Så det er bare en fyr som har

finnet forretningsmodellen sin.

Jeg bare setter opp parkeringsbu her, ja.

Og så begynner jeg å ta det på

eget initiativ.

Og når jeg har samlet inn det jeg

skal samle inn for å pensjonere meg, så

er alt i orden.

Da reiser jeg.

Det er ganske nydelig.

Og det er jo veldig artig i et

sånn samfunn hvor man bare tar litt sånn

omstendighetene for gitt, og så finner du det

der hullet du kan utnytte bare du ser

litt ærlig ut, så går det bra.

Kanskje vi skulle prøve det opp i Lørenskog,

vet du, før de ansatte sine egne parkeringsvakter.

Burde de ansatte våre, ja?

Ja, vi skulle bare stilte oss opp der.

Vi begynte å ta inn parkeringsavgift.

Ja.

Som kortterminal hvor folk kjører inn, og så

steller vi oss der.

Masse kjøpesenter der vi kunne stått ved.

Kanskje vi steller oss ved rådhuset.

Og vi står der og tar betalt for

alle de ansatte på rådhuset som kommer på

jobb.

Artig.

Det tror jeg er kjempe i det.

Alle politikerne som skal ha møter og sånn,

så sier vi, her, vi må betale 50

kroner til oss.

Som egenpolitikkravgift.

Ja.

Jeg tenker at det kan gå inn i

fondet for motarbeidelse av dumpolitikk.

Ja, ja, ja.

Vi får prøve å få det på beina

ganske så snart, for Guden skal vite at

det trengs.

Tror det var det for i dag.

En fortreffelig dag.

God aften.

Takk for at du hørte på Sidelinja-podcasten.

Snakk gjerne om oss.

Like, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på Sidelinja.transistor.fm