Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse, og

for de som har hatt en god helg.

Ja, Trond som har hatt god helg sitter

rundt bordet, og det gjør også jeg, Vegard

Nøtnæs.

Tror ikke du har så hatt så galt

helg heller?

Har ikke det.

Nei.

Nei, Torbjørn og Terje, de har vel hverken

hatt en god helg eller en god uke.

Nei, men jeg lurer på hvor lenge vi

kommer til å prate om dette her, tror

jeg.

Ja, det blir en stund, men jeg har

jo tenkt at dette er sikkert veldig ubehagelig

for dem.

Men så hører jeg jo at Torbjørn Jagland

er bare glad for at denne saken blir

opplyst.

Ja.

Så det er jo så fint, da er

vi alle enige.

Han har jo alltid løpt rundt og si

at jeg har ikke tid til å svare

på dette her.

Nå har han fått den tiden.

Ja, da.

Det eneste som mangler nå, det er varetektsfengsling.

Da får du veldig god tid.

Kan du svare på alt, da.

Kan du svare på alt.

Kan ikke rømme.

Så lenge du får sovet i åtte timer

og dusjet og spist i løpet av dagen,

så litt fysisk trening, burde du klare å

legge deg en 10-12 timer med svar,

da.

Ja.

Han skylder en del svaring for de siste

30-årene, for han har jo alltid bare

sagt at dette er greia jeg kan svare

på.

Masekopper.

Rød Larsen, derimot, han har...

Han har jo gyldig forfølg.

Han har gyldig forfølg, men han er syk.

Det er heldig syk.

Han må dessverre bare tursle rundt på gata

i Abu Dhabi og spise is, da.

Det er så syk er han, heldigvis.

Så er det litt sånn Abu Dhabi har

ikke noe utleveringsavtale heller.

Nei, det er jo bare tilfellig.

Men vi har laget avtalen, så hvis den

blir ratifisert, så er den gyldig.

Så det er lånt tid.

Men jeg bare tenker jo at han er

ikke sikkert vi ser igjen i Norge, altså.

We shall see.

Vi kommer til å høre mer om han,

i hvert fall.

Ja, det er jeg ganske sikker på.

Hadde ikke han drivet jo noe inntil med

han der prins, skromprins, et eller annet, til

han faren til denne fyren som drepte en

norsk jente i Storbritannia for mange år siden.

Det matcher jo et sånt MO.

Ja.

Jeg lurer på om han hadde hatt et,

at jeg synes jeg så det flagra forbi

her, uten at jeg klarte helt å fange

det og ta det opp.

Det også var liksom bare denne kontakt med

tverkene, så det kan hende at det finnes

løsninger.

Ja, men vi får nå se.

Det vi hadde tenkt å plødre om i

dag, det var jo egentlig litt denne analysen

til Terje Tvedt, å prøve å bringe det

hele litt i retning av en sånn, vet

du hva, hva er det vi må ta

oss til fremover for å unngå at dette

skrotet skjer igjen.

Nå har vi snakket grundig om Jagland, Rød

Larsen og Mona og Børge.

Ja, de vi mangler det er da utenriksminister

Støre, statsminister Stoltenberg, utenriksminister og ny høyreleder Ine

Marie Eriksen Søreide.

Og det er noe med, ikke sant?

Jeg tror jo ikke Ine har gjort noe

gærlig, skal vi si, enda.

Altså i forklaringsmodell, eller?

Det har vært litt, litt forthcoming.

Og, hva skal vi si?

Det er en sånn holdning, for vi spilte

jo av et sånn klipp der både Ine

og Anniken fremstår bittelitt arrogant over moksnes.

Bittelitt, ja.

Og den holdningen, den tror jeg kanskje du

skal spare deg for i det nærmeste.

Og så er det et par andre ting

også, for hvis du går tilbake noen år,

så var det hun i havisene som skulle

jobbe med sin bestevennine.

Så hyggelig da.

Det var Mona og Gjul.

Åh.

Men nå er den sånn, nei, kjenner den

nesten ikke.

Men det Ine sa på tallestolen i helga,

når hun da tiltrådte som høyreleder og holdt

tale.

En tale som hvis dere har fått, som

er veldig bra, har jeg hørt mange si.

Jeg har ikke kommet til å ha hørt

den selv.

Men hun hadde jo gitt uttrykk for at

vi kanskje kunne bare få lagt det tilbake

oss snart.

Ja.

Og det så jeg jo.

Der er det dårlig nyheter.

Ja.

Lykke til med det.

Lykke, lykke du til.

Nei, men Hadia Tajik var jo ute på,

var det politisk kvarter eller et eller annet

sted, og var veldig bekymret for at disse

systemskeptikerne nå fikk så mye vann på Mølla.

Og det er vel omtrent så god timing.

Det får verdt for systemskeptikere å få vann

på Mølla.

Det er vel systemet vi skal være skeptiske

til nå.

Det er jo det.

Og det er noe med besøkelsestid, og når

du sier hva, du kan legge god vilja

til å skjønne hva hun mener, at nå

må vi ikke gå helt overbord liksom.

Men man kan også tolke det som krampetrekkningene

til en etablissemangselite som synes at det er

veldig trist hvis alt det moro de holder

på med skal bare ta slutt over natta.

Fordi folk er opptatt av hvordan slattepengene deres

pisses bort.

Jeg synes det fremstår for meg som et

forsøk på å feie det litt til det

teppe og si at ja, men dette er

jo ikke så alvorlig.

Dette er jo bare noen sånne småryske maskiner,

kanskje de som fungerer kjempebra.

Og for å sitere større, så må vi

også huske på at dette er jo enkeltpersoner

som har trått feil og løyet og forbrudt

seg da.

Enkeltpersoner som veldig stor grad er tilgjengelige for

Arbeiderpartiet.

Ja, det er en ting.

Og det er jo veldig synd hvis dette

skulle ramme Arbeiderpartiet på noe vis.

Ja, det hadde vært trist.

Og så er det jo selvfølgelig også slik

at hvis alle de som har gjort noe

galt hele tiden får ræva full av penger

i stiftelsene sine eller organisasjonene sine eller styreverv

eller hva det nå er for noe, der

de jobber og der de gjør disse forbrytelsene

sine, så ville jeg jo tenkt at da

må jo kanskje de som sender penger også

i hvert fall svare for ting.

Så litt sånn dagslys inn på hvordan prosessene

fungerer.

Er det sånn at du og jeg i

Trond, hvis vi, la oss si vi var

enda bedre kvalifiserte sånne utenrikspolitiske kommentatorer enn vi

er da, hvis vi liksom møtte opp i

utenriksdepartementet og sa at vi har en kjempeplan

for et fredsinstitutt som vi skal sette opp

på et sted vi godt kunne tenke oss

å bo, det kunne vært Milano eller noe

sånt.

Fredsinstitutt i Milano.

Det høres veldig bra ut.

Ja, det ville jeg tenkt.

Det har vi lagt her.

Og kanskje Roma og det, men det er

jævlig varmt da.

Ja, off.

Det er varmt begge steder egentlig.

Ja, du liker kanskje ikke det?

Nei, men sånn kanarieøyene, det er jo sånn

litt sånn stabil temperatur året gjennom, så da

blir du akklimatisert, og så får du fokusert

på fredsarbeid.

Det høres ut som en bra plan.

Ok, så fredsinstituttet vårt på kanarieøyene, hvis vi

på en måte har samme mulighet som Terje

Rød-Larsen da, sånn etter en vurdering av

kvalifikasjoner og hva vi kan få til og

sånn, så er jo, da begynner du å

ligne på noe.

Men hvis man skal rette et litt mistenksomt

øye mot disse prosessene, så kan det nesten

virke som det lønner seg å være på

innsiden av denne etablerte eliten.

Det kan det, og så slår det meg,

jeg føler at de ser ikke selv hvordan

dette her ikke er helt greit.

Jeg synes et veldig, veldig godt eksempel på

det, det er denne slags fredsinstitutt-greiene som

ligger nedi, var det Østerrike, som Ine da

har?

Det er Sveits, tror jeg.

Hun har hvertfall et styrverve i denne der.

Nei, det har hun ikke, for det har

hun ikke oppgitt nemlig.

Nei, men hun har glemt å oppgive det.

Hun har glemt, ja.

Og det var egentlig den lille saken i

dette her, fordi det jeg reagerer på, og

det er å komme frem til at dette

er sånn at dette styrvervet dytter vi frem

og tilbake mellom de som sitter i opposisjon

i Arbeiderpartiet og de som sitter i opposisjon

i Høyre avhengig av hvem som har regningsmakten.

Fordi da hadde vi kontroll med alle pengene

vi puttet ned dit.

Men dette er ikke noe politisk vedtatt, altså

dette er bare en sånn avtale oss imellom

som vi gjør helt utenfor alle konstitusjonelle systemer.

Det er gøy.

Det går jo så mye kjappere når man

gjør det på den måten.

Det er så mye som er så omstendelig

dette med vedtatting.

Ja, men samtidig som de liksom har denne

ideen til nå, så bruker de argumentet at

ja, men det er for at vi skal

få masse av hva pengene går til fra

overvegene.

Så det er sånn, ja, men det er

politisk, men nei, men dette er ikke en

del av politikken.

Men det er for å passe på politikken.

Nå må dere bestemme dere liksom.

Men det var jo bare en milliard de

hadde fått da.

Ja, men det sier noe om at når

de ikke forstår hvorfor dette er problematisk.

Ja, for det kunne jo tenkes at i

et land med 5,5 millioner innbyggere så

var det noen andre også som var kvalifisert,

ikke bare politikere i Høyre Arbeiderpartiet.

Ja, men hvem vet liksom.

Det er jo lite sannsynlig selvsagt, for det

er jo de beste folka våre.

Men jeg må jo innrømme at jeg minner

meg om en liten, det er jo en

helt sånn et sidespår, men det minner meg

om noe.

Husker du da vi var i vårt parti

og så skulle vi prøve å delta i

sånne skoledebatter?

Ja, da var det litt sånn, dere kan

er bedre forhold til å ha valgstav, men

dere får ikke lov til å delta i

debatten.

Ja, så det er som med hver borger

i samfunnet så kan du få lov til

å stå utenfor.

Ja, veldig ofte svarer jeg på skoler rundt

omkring.

Og det er jo en sånn, vi har

snakket mye om store og små sperregrenser og

sånn, og dette er jo enda en sånn

liten sperregrense, ikke sant?

At de etablerte partiene er veldig opptatt av

at det skal ikke være for mange inne

i debatten, for da blir jo de stakkarselevene

så forvirra.

Akkurat som det ikke må være for mange

valgsedler.

Og det som også var greia var at

ja, men hvis vi bare står i reserve

da, hvis noen av de andre ikke møter

opp, så er det jo liksom fire av

sju partier møter ikke opp, ikke sant?

Nå er det liksom bare tre eller fire

stykker inne og debatterer, kan vi få være

med da?

For nå er det ikke dårlig plass lenger.

Nei, jeg kan fortsatt ikke få være med.

Så det er den ene siden av det.

Men den andre, og dette ligner mer da,

i Oslo.

Hvis du skal være med på skoledebatter i

Oslo, vet du hvem du må gå med

lua i hånden til for å få ...

Er ikke det en sånn der samling av

Høyre Arbeiderpartiet-greier?

Nettopp, det er AUF og Unge Høyre som

organiserer det.

Så når vi liberalistene sender e-post til

dem for liksom å spørre opp hvem som

vi kan få lov å være med og

debattere, så er det faktisk ganske utfordrende å

i det hele tatt få svar.

Og da er det som et registrert parti

som ...

Så det er liksom ...

De har ordnet seg ganske godt på mange

måter.

Og hvem vet?

Kanskje den kulturen fra skoledebattene i Oslo har

blitt med opp i utenriksdepartementet og at man

tenker, nei, men skulle vi bare fordelt dette

mellom oss?

Ja, det er liksom ...

Det ser ut som det er en sånn

tanke som er gjennomgangene.

Det er litt artig.

Og det bringer oss jo over på ...

Den godeste Terje Tvedt-professor.

Anbefaling.

Han har vært en tur hos Wolfgang nå

og prøv å si det, de har pratet

i to og en halv time.

Det er veldig verdt å høre.

Det var sånn de hadde planlagt en times

tid, det ble to og en halv.

Og da blir det verdt å høre.

Bedre å høre Terje Tvedt på Wolfgang V enn

det er å høre ham på NRK.

Ja, her får vi ham.

Fordi NRK har altså bare sånne roteprogrammer hvor

du skal ha sånne der red team, alle

skal være sint på hverandre, korte replikker.

Alt er ...

Jeg vet ikke.

Det er en sånn ...

Du dommer ned hele politikken ganske mye.

Men uansett.

Terje Tvedts idé om det humanitær-politiske kompleks.

Veldig lenge siden han kom av det uttrykket.

Ja, det har han snakket om en god

stund.

Nå skjønner alle hva han heter.

Ja, og det han snakker om er jo

et lukkasystem som preges av en form for

elitesirkulasjon og innsidihjelp.

Der de samme personene veksler mellom roller i

utenriksdepartementet, i bistandsorganisasjoner, også kjent som NGO-er,

altså Non-Governmental Organizations, som jo er et

litt missvisende navn på det som egentlig bare

er Government Organizations, fordi det er jo finansiert

av skattepenger av dine tron.

Også er internasjonale tankesmier og politiske verv.

Og her sånn sirkulerer de rundt, da.

Utenriksminister det ene året, så er du styreleder

det neste, også er du på Fredsinstituttet det

tredje året, og så kommer du tilbake og

får en ministerpost, og så er det ...

Jeg har egentlig nesten litt lyst til å

spille et lite videoklipp av en fyr, som

jeg normalt ikke gidder å bry meg katta

om snakker.

Ok.

Og det er Vedum.

Nei, men la oss gjøre det.

Kan det være sånn at internasjonale organisasjoner og

stiftelser synes det kunne være gunstig å få

inn tidligere toppolitikere fra da Høyre Arbeiderpartiet, som

har hatt utenriksministeren, i organer som for eksempel

IPI, Internasjonalt fredssenter, og ha en sentral person der.

Eller i World Economic Forum.

Eller i Henry Dunant-senteret.

Fordi at da er det større mulighet for

å få midler fra den norske statskassa.

At det kan bli en egen motivasjon fra

en del typer stiftelser, sentere rundt omkring i

verden, og nettopp rekruttere enkelpersoner.

Ikke for at de er spesielt dyktige, men

for at de har tilgang til norske statsbudsjetter

og større muligheter til å få penger ut

av det.

Er det en bekymring som Espen Barth Eide deler,

og ser man at det kan være en

utfordring når Norge er en så rik land,

at det kan også bli en egen motivasjon

å rekruttere tidligere sentrale utenrikspolitikere inn i ulike

organer?

Jeg synes jo det som er aller morsomst

med å høre det der, det er at

det høres jo ikke ut som dette er

en tanke han tenkte for en måned siden.

Da tror jeg ikke dette var på hans

radar.

Det var ikke det for 14 dager siden.

Nå har det plutselig gått litt opp, kanskje

dette er et problem.

Nei, men det er et høyst betimelig spørsmål

til utenriksministeren.

Jeg tok at det var fra Stortingets tallerstol.

Det var det.

Og det er noe med at vi hadde

henne, hva heter hun?

Jette Kristensen også.

Hun hadde noe av samme budskapet som vi

nevnte om vi hadde en teaterstyrke-trevling i

en uke eller to siden.

Den her bekymringen for at nå får konstbyfolkene

vann på mellom, ikke sant?

Og så bare, nei, vet du hva?

Nå har konstbyfolkene fått rett i litt mer

enn det er komfortabelt at de har fått

rett i.

Så la oss finne ut hvor det har

gått gærent.

La oss finne ut hvor dere har trått

feil.

Nå er det ikke fokus på konstbyfolkene som

har sagt noe gærent, for nå har de

sagt noe riktig.

Nå er det dere som er i søkelse.

Det er ikke bare å gå på NRK

og prøve å se seg ned der borte.

Men alt dette som vi snakker om nå,

det kommer da av disse Eppestein-filene og

alle vet hvem Eppestein er, og har vært

mye omtalt og bla, bla, bla.

Skal vi nå gå rundt og tenke at

nei, det er nok bare han som er

en sånn filantropa som driver og fikser og

ordner et rikssesjon, og så var han et

svin ved siden av?

Eller skal vi anta at dette her, altså

sånn nettverksbygging og sånne edderkopper i midten, de

er det flere av da.

Klart det er det.

Det er jo det, og det er ikke

sikkert at de har akkurat de samme folkene

på sine lister, men hvis vi da tenker

at det er veldig attraktivt å få tak

i nordmenn, for de har styresmakter som er

veldig glade å kaste penger på ting.

Ja, de har mer penger enn de vet

hva de skal bruke.

Ja, mer penger enn nett, kalles det veldig

ekkelt.

Ja, og det var vel det som ble

sagt, jeg husker ikke hvem som sa det,

men at utryksels- eller bistandsbudgetet, det var

så mye penger at det var rett og

slett vanskelig å bli kvittet.

Og da kan du jo gjette hvilke mekanismer

du får på plass da, etter at det

har vært i et kvarter.

Da er det jo, jeg ser for meg

en sånn vitstegning, karikatur, et eller annet, med

Brende og Rød Larsen og Mona og Juul

og alle sammen med en hånd i håndenkrokka,

også en ute i verden som tar imot

fordeler og status og artige fester og stilige

posisjoner og hva det måtte være.

Og problemet her er jo den håndenkrokka.

Og det vi må ende opp med er

jo å få debatten i retning av hvorfor

i helvete har vi satt ut den håndenkrokken.

Det er jo det som er grunnleggende problemet

her, det er jo en grunnleggende systemfeil.

Det er at man har laget en slags

trygangsmekanisme for alle mulige andre, altså folk ute

i verden som på en måte har en

eller annen posisjon.

Og hvis man skal svare ut bare en

sånn liten greie som kanskje enkelte vil få

opp i hodet, for det vil ligne litt

på den reaksjonen til Hadia Tadjik og Jette

Christensen.

Ja, nå må vi ikke overdrive her.

Det er noen rottende epler, men la oss

fokusere på det, og så får vi en

rettsbehandling, og det blir gjort etter boka, og

så fortsetter vi med den robuste tillitssamfunnet vi

har hatt hele tiden.

Men problemet her er da åpenbart for enhver

som gidder å tenke seg det.

Vi snakket om de der maskene som skulle

sendes til Ukraina.

Det er jo alltid samme mekanismen.

Gassmasker til, hva faen, 3-4 tusen kroner

stykke som knuses av biltemmemasker til 30 kroner,

ikke sant?

Og dette er direkte resultatet av at du

har satt opp den der enansenhjelpen.

75 milliarder som vi må finne et eller

annet å bruke på.

Og så er det masse norske selskapere som

rekker opp han og sier, vi kan selge

dere noe kjempedyrt.

Vi kan det.

Og så kommer det, og dette er til

mennesker i operativ krig, at du har i

ferd med å sende ned gassmasker som ikke

fungerer til 100-gangeren av Vettug-pris.

Det er jo helt vanvittig.

Og det er så åpenbart at disse tingene

kommer til å skje.

Så det å være politikere som disponerer penger,

det må altså settes under et så mye

sterkere søkelys.

Problemet er jo at de faktisk kan disponere

på denne måten.

Det som mangler, det er det mekanisme som

begrenser hva de kan bruke av penger på

hva.

Og det krever at det ligger et prinsipp

i bunnen.

Et eller annet begrensende prinsipp som sier at

vi kan bruke penger dit, men ikke lenger,

og ikke mer enn det.

Du må først ha et mål å oppnå

før du får penger til å betale for

det.

Hvis du får pengene til å betale for

det først, så vil målene komme av seg

selv.

De gjør det.

Og det er jo problemet med det andre

idiotiet vi holder på med.

Og det skal jo sies at det er

ikke Norge alene om det, for nå har

vi jo disse kravene til 2%, 3%

og 5% av BNP, og det er

jo ikke noe.

Men når du setter målestokken i en andel

av BNP, så er det klart at du

kommer til å få en helt vanvittig sløsing.

Det er jo helt gitt, nesten mekanisk.

Når du bare sier at nå er det

bare en haug med penger her, som ikke

har hatt noe adress i går, nå må

vi finne adressen til disse penger.

Og så er det veldig rart, vi har

jo snakket om at disse pengene som går

via bistandsbudget, det er helt galskapet, vi må

kutte siden.

Og da har vi vært gjerne litt utenfor,

vi har ikke vært innenfor Overton, vi må

si at det må kuttes litt her.

Så sitter jeg og hører noen andre nestleder

i høyre, og så snakker de i sin

tone om det, at vi kanskje må se

litt på det.

Det beveger seg jo, det går jo opp

for noen her.

Ja, og jeg mener problemet med bistandsbudgetet er

jo at du har hatt en del partier

som KRF og SV som har vært kjempegira

på at vi skal bruke en prosent av,

hva er det for noe, BNI eller BNP,

eller hva det er for noe.

Vi må, for å være anstendige, gode, moralske

mennesker, så må vi bruke en prosent på

bistand.

KRF vil ha to.

Ja, ja, men det er bare, det er

altså det mest dustete du kan gjøre, ikke

sant?

For da får du, som hva er det,

det der selskapet som driver å skimme myndighetene

nede i Somalia nå, liksom tjent 120 millioner

på å råde imot korrupsjon, eller hva faen

det er de har holdt på med.

Ja.

Det er jo ektemannen til en eller annen

statsråd nå.

Ja, han har jo gjort dette her på

et mål.

Ja, det er lov å lykkes, og det

er lov å få til ting og alt

det der, men jeg mener, dette her er

jo helt astroturf.

Dette funker fordi at Norge har så jævlig

mye penger at vi ikke vet hva vi

skal gjøre med det.

Derfor du ender opp med 120 millioner i

den potten der, og det samme med den

korrupte stiftelsen, det er Larsen.

Og så er spørsmålet, hvis det er 120

millioner å gi til en fyr for at

han skal passe på litt og hjelpe dem

med det, hvor mye får de egentlig da,

liksom?

Jeg regner med at han ikke, altså jeg

regner med at han, du kan si at

han får fem prosent, eller det er kostnadene

hans liksom, da begynner det å bli ganske

mye penger.

Ja, og jeg oppfattet vel at de 120

millionene ikke var omsetning, at det var overskudd,

men ok, jeg vet i hvert fall.

Ja, altså det er penger som går til

han, men han får jo sine penger fra

dette, han får ikke de pengene fra den

norske statskassa direkte, de går en tur ned

til Afrika, og så kommer de opp igjen.

Ja, ja.

Nei, hvem faen vet altså.

Men vi var jo inne på Terje Tvedt,

kommer fra, altså vi snakket om at begrepet

var gammelt, kommer fra en bok som heter

Utenrikspolitikk, Utviklingshjelp og makt fra 2003, hvor han

snakker om det der humanitære politiske komplekset som

en sånn stat i staten, og det var

et inntrykk som kanskje bekreftes litt i disse

dager.

Ja, det var, det kan være lurt å

lytte litt til Terje Tvedt, for det viser

seg at han har rett veldig mye lenger

før han andre.

Ja, og så kaller han det for sånn

innsidihjelp, altså tilsvarende insider trading, der det er

sånne teite nettverk som fordeler ressurser og stillinger

og goder og status og hva den er

for noe, seg mellom, uten at du lyser

det ut, eller at det er noen reell

konkurranse, eller at en tron har noen muligheter

å rekke opp hånda og si at jeg

kunne gjemme en tekn og jobbe med disse

greiene.

Og det er jo, alle andre steder i

offentlig virksomhet, så er det jo sånn at

du må faktisk ha åpne prosesser, for at,

vet du hva, alt finansieres av skattepenger, og

da er det slik at alle skattebetalere må

ha i hvert fall en rettferdig mulighet til

å komme seg inn i systemet.

Og det virker ikke som er tilfellig, disse

tingene.

Og så er det et tilleggsproblem i dette,

fordi en ting er nettverk og venner og

familiære forbindelser og ekte menn og ekte damer

og onkler og tanter og fint å kjenne

hverandre, for det er jo ganske mange i

dette komplekset som på et eller annet vis,

direkte eller indirekte, er i familie med hverandre.

Men så følger det jo med penger også,

ikke sant?

Og det følger jo med penger så er

det denne helt vanvittig svære håndingkrokka som Norge

har satt ut og latt alle disse UD

-tilknuttete menneskene putte hånda si opp i.

Norge finansierer da over 40 ulike tankesmidler i

USA, og det går milliarder til sånt som

Clinton Foundation, HD-senteret, det er vel der

Ine var styremedlem.

Clinton Foundation, tror ikke det går så mye

penger til det nå, for de stoppet veldig

mye overfinger der etter at Hillary tapte valget.

Da var det ikke så spennende å gi

pengene dit lenger, så da reduserte man det

ganske drastisk.

Men det er jo stoppet til IP også,

men det er bare at det har gått

116 millioner dit, det har gått en milliard

til Clinton Foundation, det har gått bort mot

en milliard til dette HD-senteret i Sveits,

det er Ine Søreide og Espen Barth Eide og

videre helgesene som driver å bytte på å

ha styrevalg, og det er jo kunne vi

spart oss for.

Nei, og problemet med disse tingene er jo

at du har liksom hatt, en ting er

politikerne selv, det er denne utenrikspolitiske eliten, som

suberønt syns dette er fryktelig gøy, og sikkert

veldig viktig, og det vet jeg faen om

de syns de får til ting, eller ikke,

men det gjør de sikkert.

Og så er det litt vanskeligere for oss

andre å se at de faktisk får til

noe, i hvert fall for de pengene de

pisser bort.

Men mainstream-narrativet, liksom vinklingen fra media, har

jo i evig mange år vært denne enorme

stoltheten over bistand og fredsdiplomati, en sånn flott

idealistisk øvelse.

Og vi kjenner jo igjen måten de gjør

dette på, ikke sant?

Media er ute og finner en eller annen

enkeltsjevne, som har blitt reddet av noen vakre

saviors fra Vestgrønland.

Veldig patostyrte greier.

Ja, og så er det liksom premissrammet som

Judy gir, at du liksom må holde noen

ting hemmelig, og det er ikke alt som

er like åpne, men se på de flotte

resultatene vi har, og så har du en

enkelt historie.

Og så koster det altså liksom milliarder å

ha inne som styrermedlem i det.

Og da er det jo veldig mye det

er fristende å putte i panna på.

Du kan jo på en side kalle det

korporativisme, fordi disse NGO-ene, som ikke er

NGO-er, men GO-er, det er jo

bare en sånn evig bytt av penger og

posisjoner mellom ting.

Vi har pleidet å snakke om det som

kompiskapitalisme, når du får det begrepet cronykapitalisme, ikke

sant?

Jeg vil gjerne snakke om det som korrupsjonen

over bordet.

Ja, ikke sant?

Det er egentlig det.

Dette er legit, dette er lovlig, sånn system

er satt opp, men det er fremdeles betaling

over bordet for å flytte folk, mennesker og

penger sånn som man har lyst til det,

og så er det et slags lukket politisk

system som ingen egentlig har noen kontroll med

som står for det, da.

Ja, amatører som tar penger under bordet, proffene

tar over bordet.

Ja.

Og det er jo stilig.

Men da er jo de som høster frukten

av dette, er jo disse diplomatentreprenørene.

Hvis du freser rundt med sånn der jetset

diplomatiet ditt, Jagland eller Rød Larsen eller hva

det er for noe, du får en skryttehistorie

på NRK nå og da, så liksom alle

husker at du er en skikkelig imponerende og

fin fyr, så renner penger inn, da.

Og da begynner man jo å minnes ganske

kraftig om disse såkalte institusjonenes hjernelov.

Ideen om at de som kontrollerer institusjoner først

og fremst bryr seg om sin egen makt

internt i institusjonen.

Ikke institusjonenes resultater eller makt eller innflytelse eller

posisjon i seg selv.

Og det er en sånn, det tror jeg

faktisk er et vesentlig prinsipp å ta med

seg inn i vurderingen av dette her, for

når du altså har hatt fem-seks utenriksminister

på rad, som har syntes det har vært

greit å sende penger til det der IP

-skrotet til Røde Larsen, eller ti ganger så

mye til Nette Schweiz, og ti ganger så

mye til Clinton Foundation.

Og det er liksom, det ene spørsmålet er,

hva er det vi holder på med når

du bruker monopoliseringen av tvangsmakt, staten, til å

drive og dele ut milde gaver til folk

over hele verden kontinuerlig?

Det skal jeg love å gjøre opp for,

da.

Men jeg skal snakke litt pent om Ine

Marie Eriksen Søreide, da.

Fordi hun hadde faktisk vett på å stoppe

de overføringene i 2018.

19, men ja.

Ja, 19.

Hun stoppet altså overføringene.

Men hun fikk varsle i 19, og så

stoppet hun overføringene, var det ikke sånn?

Ja, jeg lurer på det.

Littisom om hun stoppet overføringene før eller etter.

Jeg tror de ble stoppet etter varsle, for

jeg tror varsle var utløsende for dette.

Men!

Nå får det bare nått.

Når det skjer, da, og man ser dette

her, hvorfor får vi ikke opp dette som

en samfunnsdebatt?

Når det skjer, når man innser det, hvorfor

blir dette her på en måte bare under

bordet?

Dette snakker vi ikke om, ikke sant?

Åh, jeg vet svaret.

Du vet det?

Ja, fordi det er den stortingsdebatten vi spilte

av, for det var forsøk på å få

en debatt om det.

Moksnes prøvde.

Det var i 2021.

Det var et år etterpå, ja.

Jeg tenker at hvis du er, altså hvis

man kommer i den situasjonen, som utenriksminister, da

er det nesten noe du kaller inn til.

Det er en pressekonferanse.

Så sier du at, vet du hva, jeg

har oppdaget et problem, der altså har vi

stoppet alle overføringer, og så legg de korta

på bordet med en gang, i stedet for

å prøve å gjemme de, og late som

alt er OK, da.

Frem til den bobla sprekker.

Altså, tenk deg hvis du, altså hvis Ine

stod på talerstolen til høyre, og takket for

å ha blitt valgt til leder, og tårevått

og alt noe sånt, hvis hun kunne sagt,

kunne liksom helt på at, vet du hva,

jeg tok det onde ved roten, når det

kom, hvor mye mer populær hadde ikke hun

vært som leder, i høyre, og hvor mye

bedre hadde det ikke vært for høyre.

Det hadde definitivt vært mer troverdelig, men jeg

er jo helt enig med deg, at hun

er den eneste man ser noen spor av,

at har prøvd å gjøre noe som helst.

Skal vi mene at det er for lite

eller for mye?

Nei, ikke sant?

Men sånn, jeg må jo si at jeg

har ikke sett noe så langt, annet enn

at jeg ikke satte så veldig pris på

den der opptreden på Stortingets talerstol, og moraliseringen

av Moxnes og Legander.

Jeg mener at hun burde gjort flere grep

den gangen, når varslet kom, altså at de,

da burde Mona Hjul blitt parkert på sidelinja,

og bare sånn, nå er du hermetett.

Her vil vi det, ja.

Nei, hun kan bo hvor han vil, for

min vei.

Men hun var ikke sendet til sidelinja.

Ja, hun var sendet ut i...

Nei, altså, det hadde vært veldig gøy å

hatt henne sittende på en stole her og

svare oss.

Det tror jeg kunne vært fryktelig gøy, faktisk.

Det er ikke mennesker som jeg føler at

jeg har noe å snakke om, men hvis

jeg kunne få lov til å utføre et

tredjegradsforhør, ikke med våver som tur, men bare

med politisk ukorrekte uttalser og spørsmål.

Men det er en sånn...

Jeg var inne på det nettopp.

Dette med hva faen er det staten skal

drive med, ikke sant?

Det virker jo som staten har jævlig mye

penger, så den må finne nye ting å

drive med, i stedet for at staten har

noe oppdraget den skal løse.

Og når vi er i mål med det,

så slutter vi jo bare å bruke mer

penger.

Og det hadde jo vært fint hvis man

hadde kommet til et punkt hvor flere mente

som oss at kanskje vi skulle prøve å

ta ned skåpet til staten.

Og det der med å drive og sende

bistandspenger for å si syvende og sist.

Kan det virke sånn da, og sørge for

at norske diplomater og utenriksorienterte politikere skal få

seg noen sånne kurs i retrettsposisjoner?

Det var jo helt åpenbart det som skjedde

med Jagland i sin tid.

Han var jo et problem i Norge for

Arbeiderpartiet, og så fikk du sendt den til

en akkurat tøff nok stilling i utlandet til

at han var happy med å dra, og

så hadde man løst noen problemer.

Det var jo kjempekonflikt mellom Stoltenberg og Jagland,

ikke sant?

Gnisseaffært.

Det hadde vært fint om vi kunne sluttet

med.

Det slår meg altså, og en ting er

måten de agerer på utenlands, men altså denne

kalde diplomateliten, de opererer jo også til deles

innenlands, så de har jo ikke akkurat vært

ryddig der heller.

Bare kom på hun Hilde Henriksen Våge.

Båge, ja.

Hun fortalte jo at hun hadde jo blitt

tævvegd på kontoret til Mona og Juul og

fått en overhandling for hun hadde skrevet feil

historisk rapport, ikke sant?

Ja, hun hadde bedrevet sånn uavhengig forskning som

ikke måned og derger styrer.

Det kan godt hende at hennes måte å

se dette på er feil.

Det er jeg veldig åpen for.

Jeg er ikke ensiktig om jeg er store

på henne.

Rolleforståelsen til Mona og Juul er i hvert

fall ikke riktig.

Det er ikke sånn vi løser det.

Hvis det er noe som er feil, så

kritiserer man det, får noen andre til å

forske på det, får noen andre til å

se på det, kommer med korrekser, korrigeringer, andre

vinkler og så videre.

Du kaller ikke inn folk og prøver å

sette bind på dem og si at du

får ikke lov til å si noe mer.

Men det var jo egentlig mellom kortene det

Mona og Juul gjorde et forsøk på.

Skal vi bevege oss?

Dette her er jo noen år siden.

Dette burde sett av hver eneste varselbjelle i

de som faktisk ansetter og er ansvarlige for

det Mona og Juul gjør i sitt daglige

virke.

Her burde kanskje noen si at du, hva

pokker er det du driver med?

Hvis du gjør sånt, så kan vi ikke

bruke deg til noe.

Nå er du ute.

Skal vi nevne først, for vi har jo

snakket grundig om både Jagland og Rød Larsen

og Mona og Juul og burgers.

Nå er altså Mona og Juul, Terje Rød

Larsen, Torbjørn Jagland i hvert fall, er sikta.

Det stemmer der, ikke sant?

Siktelse.

Du skal ha i bakholdet at når man

tar ut en siktelse, så er det også

litt fordi det gir de som er mistenkt

rettigheter.

Veldig ofte er det sånn, jeg har tatt

ut siktelse, men hvis det er en etterforskning,

hvor du er en del av etterforskningen, hvor

du kan være mistenkt, så er det veldig

fint å bli siktet, fordi når du er

siktet, så får du rettigheter.

Før du er siktet, så har du ikke

de rettighetene.

Men når man begynner å se at politiet

går og gjør razzia hos Jagland, da tenker

jeg at nå har jeg veldig lyst til

å ...

Det er jo bra, han er glad saken

blir belyst.

De gjorde razzia både i leilighetene hans i

Oslo, og et eller annet sommerhus, eller hva

det er han har i Riser.

Også er det jo, jeg holdt på å

si, han selv skrev litt sånn flåset det

her, han visste at dette her kommer så

lenge nå.

Han hadde jo immunitet fra Europa-rådet, så

man kunne jo ikke røre ham, men så

fjernet jo hele ...

Europa-rådet gjorde det rett der, de tok

vekk hans immunitet, og sa den har ikke

du lenger nå.

Men den burde han jo se komme, selv

om han burde se den komme.

Og det var vel løst hans sjølystpoeng, at

hvis det er litt snugg gjennom noe bevis

der nå, så bør han sette seg inn

for idioti.

Da ble han faktisk fengselsforidioti, for det er

så tjukke huer det ikke er lov å

være.

Du bør ha fått hjernebevisen ryddet og at

det duker på deg, liksom.

Men du var inne på disse arkivskapene som

Hilde Henriksen Våge var ute etter da hun

skulle skrive en sånn forskningsrapport på Oslo-prosessen.

Det finnes ikke de.

Nei, og de verken finnes eller er savnet.

For Støre mener at det ikke er savnet

eller borte eller noe i det hele tatt.

Når han blir spurt om noe, så kan

han si han husker ikke noe av det.

Nei, nå har han glemt det.

Men da, da man ikke helt visste hvor

mye som kom til å komme ut om

dette, da var det ingenting som manglet.

Men det som ikke manglet, det har jo

begynt å tyte ut av noen skoffere i

Israel.

Fordi de holder ikke ting hemmelige like lenge,

i hvert fall ikke alt.

Det de holder mest hemmelige, det er vel

kanskje atomvåpenprogrammet sitt som de ikke har, men

som de sier at de vil bruke hvis

det trengs.

Ja, der er det jo folk som er

fengslet for å ha avslørt det som ikke

finnes og som fortsatt ikke finnes.