Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

For folk som befolker handlingsrommet.

Rundt bor i dag en finansmann midt i

handlingsrommet, og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Særlig finanspolitikk er vel egentlig det som er

tema.

Fordi det såkalte finanspolitikk-utvalget, det har levert

seg en årlig uttalelse.

De pleier å være tidlig ute hvert år,

så ikke 2026-uttalelsen skal bli for gammel,

eller føles for gammel veldig fort.

Hva skal man si?

Det har litt et rart navn, dette utvalget.

Det formelle navnet er Rådgivende utvalg for finanspolitiske

analyser.

Til siden av det har man et utvalg

for analyser, men det er vel ikke det

som er meningen.

Meningen er at de skal lage analyser.

Rådet ledes av Ragnar Torvik, som har ledet

det noen år, men kanskje var mest kjent

som leder i Skattekommisjonen.

En som avleverte sin rapport, som stort sett

er det politikere har puttet i skoffen.

Det er ikke noe moro å gjøre om

på ting som fungerer for politikerne.

Nei, nei, så stemmer jo det.

Og det til tross for at regjeringens større

forandret jo til og med det mandatet for

å si at de skulle fokusere på å

få inn mer penger i skatt.

Så de fortsatt ikke fornøyde.

Nei, man lurer jo av og til på

om disse utvalgene, som det jo er en

del av, om de ikke mer er legitimeringsmekanismer

for konklusjonene man allerede har nådd, enn de

er faktiske utredninger.

Jeg ser jo innimellom at man kommer frem

til ting som skaper konsensus og er fornuftige,

men i mange andre tilfeller så er konklusjonene

kjedelig forutsigbare.

Ja, det stemmer nok det.

Og jeg tror en av konklusjonene vi skal

komme til i dag er at dette er

nok en litt sånn housekeeping-type kommitté.

De skal bare passe på å holde politikeren

litt i ørene, så ikke ting sklir helt

ut.

Men altså, på mange vis, artig lesning vårets

rapport.

Det er veldig mange gjenkjennelige temaer her.

Det er sånne ting som, ja, hvordan det

sløses penger i aktiv næringspolitikk, og alle de

sære trekkene ved skattepolitikken, og hvordan du har

ulike mål med politikken, og hvordan du egentlig

ikke insentiverer folk til å jobbe, for eksempel,

ved at du skattelegger arbeid veldig hardt.

Så du skulle nesten tro at Sidelinja hadde

representasjon.

Nei.

Sidelinja av utvalget, dette.

Men den gang er det.

Så jeg tror nok at det vi kan

konkludere med er vel mer det at en

del av de problemene som eksisterer i forhold

til det å utføre finanspolitikk i Norge, de

er egentlig godt kjente.

Det er bare veldig vanskelig for politikere å

gjøre noe med dem.

Leste du Ares innlegg i Nettavisen her forleden

dag om Nysnø?

Du, jeg skommet så vidt gjennom.

Det var bare litt velskrevet, for den satte

på plasting så tydelig og klart.

Men det går inn i dette med aktiv

næringspolitikk, altså Nysnø og Siri Kalvig.

Hun har jo sett seg lei på å

bli kritisert for å pisse bort skattepenger.

Så hun retter pekefingeren mot sløse populistene.

Det slår meg hver gang hvor utrolig det

er å bo i et land der de

som vil ha ansvarlige budsjetter og spare penger,

de er sløse populister.

De er populistene.

Mens Siri Kalvig bare heller ut offentlige penger

på tull og millionløn til seg selv.

Det er helt…

Du har pekefingeren, du.

Ja, verden står på huden dagen, altså.

Det er virkelig rart.

Men siden vi ender på det, de tingene

som jeg fikk med meg av Ares innlegg,

det går jo på det at det er

veldig store forvaltingskostnader til Nysnø.

De finner ikke investeringsalternativer, så de tar masse

penger for å putte de pengene de får

av politikeren inn i andre fond.

Og så er det jo litt sånn at

det ikke alltid er så lett å finne…

Det er jo derfor de ikke investerer pengene,

for det er ikke alltid så lett å

finne investeringsmuligheter som matcher alle disse kriteriene som

de skal ha.

Nei, og bra er det, for det de

får investert, taper de jo på.

Så de har begynt med masse penger, og

så har de en god del mindre penger.

Det var det jeg fikk med meg.

Sånn er det med den saken.

Så Are gikk jo inn for å legge

det hele butikken, og det kan vi vel

egentlig bare se oss igjen i?

Ja, det var jo et retorisk grep.

Eller retorisk grep, det er jo bare sant,

fordi det er et godt argument, men Siri

Siri Kalvig hadde offa seg over at hun ble

enten hamret eller ble hamret, så skulle det

hamres da.

Fordi på den ene dagen så var hun

for konservativ, for forsiktig i investeringene, og på

den neste så hadde hun ikke tatt nok

risiko.

Og underforstått da.

Vært for forsiktig ved å putte penger i

banken, altså andre fond.

Men den neste dagen vært for aggressiv.

Men altså, som Are påpekker, du har ikke

vært for aggressiv, du bare taper penger.

Du kan ikke jobbe med dem.

Du kan snu på det og si, nei

nei nei, det er helt riktig kritikk begge

deler.

Fordi du har alt for mye penger å

forvalte som du ikke klarer å forvalte, og

i den grad du gjør noe med det,

så taper vi.

Og det er jo veldig dumt.

Men skal vi se, tilbake til finanspolitikkutvalget.

Jeg tror de har forsøkt å være litt

pedagogiske denne gangen, og ha et par generelle

poenger som de forsøker å oppdra politikerne med.

Og det ene er at de mener jo

at det er jo fint med sånn handlingsregel

for oljepengerbruk og sånne ting.

Det er en ordning som gjør at ikke

ting sklir helt ut.

Men de påpekker jo at politikerne er veldig

flinke til å finne penger som ikke har

vært brukt opp i tidligere år.

Og da skal de selvfølgelig bruke dem opp

med en gang.

Og dette, jeg vet ikke om du husker,

men det minner meg jo om, vi lo

jo litt av FRP's alternative statsbudgetter vi så

på det sist.

For der var de veldig flinke til å

finne sånne penger.

Ja, joksemonopolpenger.

Hent ut av folkeutrygget fond og selvfølgelig middelbart

bruke dem opp og si at dette er

oljepenger, dette er noe annet.

Som om ikke en krone er en kroner,

liksom.

Ja, og Ernas forhold til denne streken.

Denne streken, ja.

Går du under den, så er alt greit.

Sånn som de eksemplene som ble trukket fram

denne gangen, det er at det ble jo

en sånn ny helikopteravtale hvor staten sparte noen

penger.

Du husker kanskje dette med helikopterne, men det

ble jo konsulert, denne avtalen som jeg husker,

og da har ikke brukt så mye penger.

Hvilke helikoptre?

Forsvaret skulle jo kjøpe helikoptre.

Jeg tror storyen var den at det ble

så mye skreddersøm at alt liksom bare kokte

ut borti kål og så har man endt

med å si at det går ikke lenger.

Men de pengene er jo tilgjengelig umiddelbart.

Og en annen sak er det såkalt XFIN,

som er en sånn eksportfinansieringsordning, der hadde det

vært noen tapsavsettinger og så hadde det ikke

vært så store tap.

Og da har vi mer penger vi kan

bruke.

Nå kan vi lage fest.

Det er små ting for all del, men

poenget er allikevel ganske tydelig og det at

det er tenensen som politikere har til å

jukse med handlingsreglene, det er en uting.

Og særlig hvis du finner ut at det

ble ikke brukt noe penger i tidligere år,

og da kan vi bruke det på årets

budsjett.

Det er en sånn ting som ikke er

noe ok.

Er det ikke sånn at Torvik kommer inn

på noen alternativ handlingsregler?

For det hadde jo vært fint om det

begynte å komme i noen utvalg og sånn

at man begynte å skape det der momentumet

for å tenke litt annerledes rundt det.

For nå er det jo en ganske sprø

regel egentlig.

Ja, det stemmer det.

Jeg har en viss mistanke om at mandatet

for dette utvalget det er nok så spesifikt,

så det har ikke dukket opp denne gangen.

Nei.

Og det er jo klart, det er en

stor greie.

Vi kan jo gjenta for litt av hva

det handler om.

Vi prøver å si det at når fonden

har blitt for stort, kanskje du skal heller

relatere det til å sette en grense på

andel av bruten nasjonalprodukt fastlandsnarked, heller enn å

bare la pengenbruket vokse inn i himmelen.

Det er selvfølgelig en litt annen tenkemåte.

Det blir jo overføringer mellom generasjoner som dagens

ordning er bygget av den logikken at du

skal dele ut disse penger over ulike generasjoner

så alle får sin andel og sånn.

Men det er jo ikke gitt at det

er den eneste fornuftige måten å tenke på

dette på.

Nei, og veldig konkret så er det den

som han kviksta gikk i bresjen for et

par år siden.

Ja, så er det.

Der man sier at det er drit i

å knytte pengebruken til oljefondets størrelse knyttet til

statens størrelse.

Si at vi har rett og slett ikke

lov til å la staten vokse raskere enn

økonomien.

Og hvis du gjør det så er det

ikke noen rom for å bruke mer penger.

Da må du enten sette ned skatten og

bruke mer oljepenger eller ta inn de skattene

du skal og ikke bruke oljepenger.

Det kan du velge.

Men poenget er ikke å bruke mer penger

enn dette på offentlig hånd.

Eller så kan du overlate hele budsjettet til

SV og der blir jo pengerne fullt bort.

Det blir jo billigere på lang sikt og

det blir ikke noen penger igjen.

Nei, det er sant det.

Men det listes opp helt konkrete ting og

det er litt påfallende for det er jo

gjenkjennelige temaer.

Strømstøtteordninger, det tror jeg jeg nevnte den før.

CO2 kompensasjon, absolutt.

Batterisatsing har jo kanskje nesten vært en favoritt

på Sidelinja.

Hadde det bare vært en podcast som hadde

sagt dette hele tiden så hadde vi slippet

å ha sånn utfag.

Og så er det en ting som jeg

ikke tror vi har snakket om, men vi

trekker frem det at staten plager opp noen

milliarder for å subsidiere norske sjøfolk på skuter.

Men hvis det er sånn at de rederiene

ikke har betalingsvillighet, da betaler de en lønn

her.

Skal vi da skattebetalere betale det?

Det skal jeg jo innrømme at som barn

plukket jeg opp at det jeg skulle bli

da jeg var stor var skipsreder.

Implicitt så var det vel egentlig bare at

jeg skulle bli rik, tror jeg.

Ja, ja, ikke sant.

Skipsreder lød jo bra.

Skipsreder, ja, det var måten å bli rik

på.

Det var Reksten og de forsuddene med milliardene.

Ja, det var nok noen Donald-greier, Onkel

Skrua, han har vært skipsreder i et eller

annet.

Men inntrykket mitt som barn, og det er

jo ikke noen år siden, men det er

ikke så mange år siden, var at det

var en del penger i den bransjen.

Det er jo helt utrolig at vi har

lagt oss til et sånt subsidiet konglomerat rundt

det.

Det er veldig rart, liksom.

Du kan alltid forstå det med bønner hvis

du liksom har bestemt deg for noe sånt

der nasjonal råderett og selvforsyning og greier og

det ikke lønner seg overhovedet, liksom.

Så, ja, ok, da må vi betale for

det, da.

Men du vet, jeg mister ikke også at

hvis jeg skal forestille meg hvilke motargumenter som

trekkes opp av hatten i våre dager, så

er det jo sikkert beredskap for det er

klart at vi må ha norske sjøfolk og

ikke russere på skutene, for det er jo

beredskapshensyn.

Det er litt på samme måte som at

man må ha teaterforestillinger i hele landet for

å ha beredskapshensyn.

Og noen i Afrika.

Ja, noen i Afrika, snakker vi om det.

Og man må liksom ha spente folkninger og

liksom holde liv i sånne små grendeskoler og

beredskapshensyn, ikke sant?

Sånn at, ja, man har alltid en grunn

hvis man skal ha et sted, så suger

jeg det inn i sannskassen.

Men det er jo artig at du tar

at det er det.

Og der er vi tilbake til det som

ble nevnt i innledningen her, og det er

handlingsrommet.

For nok en gang så forsøker dette utvalget

å være litt pedagogiske og prøve å si

til politikerne at det er ikke sikkert at

hvis du vil prøve å oppnå at det

å bruke mer rål i penger er løsningen,

kan hende at løsningen er å omprioritere.

Ja, slutt å gjøre dommeting.

Hellere luding.

Hva med å prøve det?

Hva kan du si til dette?

Dette er å pisse i motvind.

Denne typen radikal tenkning.

Vi får vel bare si at den typen

radikal tenkning vi får håpe at det blir

modern.

Uansvarlig.

Det er som en ferdig grei.

Populisme.

Sløse populisme.

Rett og slett, eller?

Men i hvert fall et par 40 milliarder

i år, jeg tror jeg ikke klarer disse

karene å komme opp med det de syns

er tøysete pengebruk.

Ja, slutt å fylle lomboka til Siri Kalvig

med skattepenger.

Ja, men så kan du også, ikke bare,

hva skal vi si, du kan jo også

selge ut på noe som også har vært

populært her på bodden, og det er nasjonaltransportplan,

eller rett og slett samferdselsinvesteringer.

Å, den får litt grann hjuling.

Skal vi også bli lønnsomme nå?

Ja, det var det da.

Det var det da.

Nei, for å være helt ærlig, Torvik, han

er faktisk ikke så ambisiøs.

Han forefører å ta den konklusjonen med en

gang.

Han sier at hvis vi bare gjør litt

mindre av de dumme tingene, så har vi

mer penger å bruke til fornuftige ting.

Det er jo litt av et land, altså.

Jeg vet dette er kontroversielt, men skal vi

gjøre litt mindre av de dumme og litt

mer av de fornuftige tingene?

Så rynker vi på nesene.

Ja, det er jo litt artig.

Han mottar jo rapporten han igjen, Stoltenberg, og

alle er som umiddelbart klare på at en

del av de tingene her skal vi ikke

gjøre.

Stoltenberg er i hvert fall der at han

kan si sånne ting med litt glimt i

øyet.

Han sier, jeg vet jo at vi ikke

kommer til å gjøre disse tingene, så tusen

takk skal du ha.

For da skjedde noe i Norge, er historien

her.

Her viser en liten graf som viser hvor

stor andel av bruttenasjonalproduktet som går til samferdsskiltsprosjekter,

vei og bane og skippstunneler og alle sånne

ting.

Så viser det seg fra 2005, da man

begynte å få litt dårlige inntekter, så skjøt

det der i været.

Det kan jo være noen fysiske grunner til,

altså mye berg og folk bor langt fra

hverandre og plutselig satt noen rå og sånn.

Kanskje det er noe med det vi gjør.

Men det som er, det er jo noen

som faktisk sitter og planlegger disse veiene og

jernbanene og skippstunnelene.

Det skulle man ikke tro når du ser

hva de kommer opp med, denne skippstunnellgreiene, er

jo helt vanvittig.

Ja, visst er det.

Jeg tror på en måte det blir symbolet

på en æra.

Jeg tror faktisk at dette har noen som

skjønte at et sted går gjennom den grensen

og skippstunnelen var akkurat over den grensen.

Det der kan man ikke se igjen.

Men det er jo på samme vis, eller

samme tid, bittelitt forutsigbart, fordi et av premissene

for handlingsregelen som jo ikke nødvendigvis etterleves i

så stor grad lenger, og money is fungible,

men det var jo at merforbruket som fulgte

av oljepenge-ingangen skulle kanaliseres dels til skatteletter,

altså dels til folk, og dels til verdiskapende,

altså infrastrukturprosjekter.

Det kan jo virke som man, i hvert

fall i en fase, har tenkt at ja,

men da pisser vi på penger på ulønnsomme.

Ja, for det er klart, og her er

det nok et spørsmål om hvordan politikken er

skrudd sammen.

Stortinget har jo sånne fylkesbenker, og det er

klart det er en konkurranse om å få

offentlige bevikninger til sitt distrikt.

Og da er det jo lett å si

ja til sånne rare prosjekter.

Vi har jo nevnt skippstunnelen.

Nord-Norgebanen har man jo faktisk ikke klart

å si nei til, for det blir selv

om.

Det er som med EU, det er en

livslang jobb å si nei til det.

Det er fordi det står noen der med

ja-knappene sine.

Men også sånn, men så er det noe,

en ting som er sprøtt, og det har

vi snakket om tidligere, at nasjonaltransportplanen gjøres opp

med negativ samfunns- og økonomisk nytte.

Altså med andre ord, infrastrukturprosjekter i Norge er

ulønnsomme, altså de ødelegger verdier.

For det er jo noen som faktisk betaler

for det.

Og det er faktisk sånn at 80%

av de prosjektene som omtales i planen, de

er ulønnsomme.

Og så har det vært sånn at i

gamle dager, da man brukte litt mindre penger

på disse tingene, da gikk det nogelundig balanse.

Altså det var sånn, det var sånn, ja,

lønnsomt eller ikke, da var det sånn 50

-50.

Og da kan du jo tenke deg at

det balanserte litt igjen de her særinteressene av

folk som ville ha prosjektene til seg, og

i det hele tatt.

Men det som har skjedd da, etterhvert som

pengebruken har økt, det er jo det at

lønnsomheten har falt ganske mye, så vi nærmer

oss liksom sånn 40% tap i snitt.

Og det er bare på planleggingsstadiet.

Og det er klart at dette her er

jo opp i dagen, og det er jo

ikke noen hemmeligheter engang, det er jo ikke

noe sånn at man avslør en stor skandal,

for alle i anførselssystemet vet jo dette.

De vet at politikerne sløser bort pengene våre.

Og ja, så Torvik han er da ute

og sier kanskje hvis vi gjør bare litt

mindre dumme ting, så kan vi gjøre noen

lure ting.

Og ja ja, ikke noe å si på

det i og for seg.

Nei, altså smart politikk forenter seg jo ganske

mye.

Men det er klart, det er jo dessverre

slik at effekten er litt mer langsiktig enn

valgsyklusene.

Så du ser liksom ikke fordelen av det

før det har gått litt tid.

Og det er jo det man er litt

stolt av i Norge, det er som er

denne handlingsreglene og oljefondene, at man liksom har

gjort det på den måten, i stedet for

bare å pisse det bort med en gang.

Og det tror jeg jo alle andre kjenner,

at sånn langsiktig så er det jo en

guds lykke at man gjorde det på den

måten, og ikke sånn rett i nederlandsk syke.

Men så er det en sånn andre ordenseffekt

av det, som er at du får den

norske syken som er «Oi faen, vi har

kjempe stort oljefond, skal vi slås bort det

?» Og det er jo trist.

Ja, altså den syken syns jeg du ser

best i SV-forslagene, som at du skal

lage en sånn miljøfond og sosiale fond av

dem og sånn.

Og vi har noen argumentasjon på at du

egentlig ikke trenger de pengene i fremtiden, ja.

Det er veldig sprøtt, for SV pleier jo

ikke å bruke penger på budsjettene, men når

de da sier at penger er noe man

ikke trenger, så er det noe inkonsistent her

og sånn.

Er det noen som påpeker at SV nærmer

seg å spærre grensen nå?

Det hadde vært en fryd vel?

Ja, det får de si.

Da skulle det bare blitt kvitt de folka

der.

Ja, ja, ja.

Da skulle det jo blitt øl tilbake på

siden dine, tror jeg.

Ja, vi har jo øl.

Vi har vel det.

Og jeg sier ikke det, takk.

Det var nostalgiske greier, var det ikke det?

Brå pause.

Ja, der kom en.

Nå vet du.

Skål, Vegard.

Skål.

Ja, og så er det skattesystemet, og det

himler mye om skattesystemet.

Selvfølgelig er det ikke sånn, for når man

er i et land som Norge som har

et veldig høyt skattetrykk, så blir det jo

litt så aldri, så jeg tror vi må

bare trekke ut et par ting, av ting

som omtales her.

Og det ene er, et fenomen er jo

at du får ulike typer uthulinger i skattesystemet,

som igjen er sånn typisk særinteresse, eller begrunnet,

eller noe som er drevet av de ulike

målene man har i politikken, som av og

til gnisser litt mot hverandre.

Målene i og for seg kan jo være

greie nok.

Jeg har nesten lyst til å begynne i

den enden hvor, du sa jo det at,

til å begynne med, så var det noe

av poenget med oljefonden, at man skulle ha,

at man kunne gi litt skatter etter.

Så litt penger skulle brukes til ting som

var, jeg ga vekst, og så, ja typisk

infrastruktur, men da forteste vi sikkert sånn tullet

det, og så gikk det sløsende infrastruktur.

Men, så gir det utvalg her, at de

siste årene så har 1 tredjedel av økt

oljepengebruk, det blir jo bare litt komplisert, men

1 tredjedel økt oljepengebruk, har gått til skatterettelser,

men halvparten av det har gått til å

kutte momsen på elbiler.

Og det er jo en sånn, det er

en sånn litt sånn vriende, for å si

det sånn skatterettet, så fungerer det jo ikke

sånn kjempebra.

Av ulike grunner, for det første, så gir

du da skatterettet til folk, som faktisk kan

kjøpe seg en ny bil.

Ikke sant?

Og for det andre, så blir det en

sånn implicit, og så, dette blir sånn Jens

Stoltenberg argument da, riktig nok, med at det

er en skattesubsidiering.

Men du får jo litt sånn, litt flere

biler som kjører på veien, og som er

litt tunge, og som krever jo nettopp de

infrastrukturinvesteringene, som man da kanskje ellers ikke ville

hatt.

Så det er liksom, så spørsmålet er jo

på en måte, det er mange spørsmål.

Kanskje det viktigste spørsmålet er, hvilken type skatterettet

hadde vært den viktigste å få?

Ja, og hvis man tror at svaret på

det er å gi skatterettet på en ny

bil, i denne velferdsstaten av, for og med,

middelklassen, så er man jo mer oppsatt til

å vinne valg, enn å gjøre økonomisk fornuftige

ting da.

Det er sånn man må forstå hva målet

er.

Ja, og så må jeg jo si at

hvis jeg tok for meg partiboka i Arbeiderpartiet,

og skulle forsvare, la oss si, uvettig pengebruk

da, så ville jeg jo påpekke noe sånn

som at, ja men du, Arne, når vi

bruker så mye penger som vi gjør, hvis

vi ikke hadde brukt oljepenger, så måtte vi

jo skattelagt deg mer.

Så dermed så er du en implicit skatteletter

i oljepengebruken i seg selv, vet du.

Fordi at uten den, så hadde jo du

hatt 70% skatte.

Ja, det er sant.

Men tenk på det.

Politikerne i Norge, de har lagt seg på

et sånt utgiftsnivå, som hadde du vært i

et annet land, så hadde du kanskje hatt

70% skatt, for å finansiere den typen

pengebruk.

Ja, jeg vil si da hadde du ikke

hatt de samme politikerne, for da hadde denne

middelklassen fått nok.

Ja, ikke sant.

Men det er jo en annen stor utgiftspost,

som dette utvalget peker på.

Det er sykelønnsordninger.

Ja, det er sant.

Der synes jeg de har et veldig fint

narrativ.

Det er nok litt forsiktig, men det de

sier er jo at, som har vært omtalt

i perspektivmeldingen, som vi har gitt en del

oppmerksomhet her på podden, og der påpekkes det

jo det at det vil være et betydelig

behov for arbeidskraft i Norge i fremtiden.

Det har jo å gjøre med at folk

blir eldre, så det blir etterspørsel etter helse

- og omslagstjenester, og de er jo arbeidsintensive.

Og dermed så er det en fin ting

om folk deltar i arbeidsmarkedet.

Ja, her skal jeg jo innrømme at fremtidsoptimisten

i meg kommer ut, og kanskje sånn tech

-bro-greia, men jeg ser jo for meg

at omsorgsroboter blir en bra ting.

Det høres kanskje litt kaldt ut, men Gud

hjelpe så uverdig det er av og til,

når du liksom blir gammel og grå, og

ikke kan gå på dorsel og sånt, og

ha andre mennesker til å være inne i

det veldig private der.

Ja.

Hvis du begynte å få til noe robotisering

som kunne ordne det, så tror jeg faktisk

du øker kvaliteten på tilværelsen for den som

kan tenke at ok, det er bare en

robot, så her kan vi…

Ja, og det er klart at hvis vi

abstraherer tilbake til sånn finanspolitikk, så har jo

ofte fra en del, hva skal vi kalle

det, UIO-type økonomer, vært å hevde at

det er veldig vanskelig å få til produktivitetsgevinster

i helsesektoren.

Og hvis det er sånn at du ikke

har, altså hvis du har produktivitetsvekst i industrien,

men ikke i helsesektoren, så vil det være

sånn at lønninger følger hverandre, sånn at det

blir veldig dyrt å skape helsetjenester.

Men jeg tror jo faktisk at du har

helt rett her, Vegard, at det er et

betydelig potensial for å effektivisere helsesektoren.

Og dermed så er ikke disse problemene som

folk som skur inn i fremtiden ser for

seg, de er nok ikke av den dimensjonen

da, som kanskje en del ser for seg.

Nei, og man kan jo håpe at det

også skjer en del utvikling på medisinfronten, altså

enten det er nye farmaceutiske legemidler, eller det

er teknikker, eller oppdagelser om kreft, eller hva

det er for noe, som kan bidra til

å forhåpentligvis øke livskvaliteten, gjøre livene lengre og

øke livskvaliteten mens de varer.

Men tilbake til selve det finanspolitiske ved det.

Her er jo faktisk utvalget ganske eksplisitt på

en måte som vi har nødt til å

applaudere.

De sier at hvis du har fått å

jobbe med, da får du jo skattelegget jobb

og arbeid mindre.

Det virker jo som et ganske opplagt…

– Vi bidrar med applaus herfra, vi.

– Ja, ikke sant?

Det er så opplagt at man føler seg

litt dum når man sier at ja, det

var fint tenkt.

– Vi må ta de smulene vi får.

– Ja, sånn var det.

Og så snakker de litt om sykelønna, de

gjør det.

Og det gjør de veldig forsiktig.

De sier at ja, det kan hende at

det må være et visst incitament for å

jobbe.

Det har blitt flert å si i hevde

nå, har jeg lagt merke til, at man

må gi et større ansvar til arbeidsgiver.

Så vidt jeg har skjønt, så er det

sånn at etter dag 16 så er det

staten som betaler sykelønnen.

Og da har ikke arbeidsgiver egentlig noen økonomisk

incitament til å prøve å ordne opp.

Og det kan jo gå å tønne, selv

om jeg har litt mer tro på de

karenseordningene for min del.

– Ja, her har vi flere som rekker

opp hånda på det.

Men det er klart du har gitt den

staten vi har og de reglene vi har,

så har du tross alt en ganske sterk

insentivordning etter 16 eller etter arbeidsgiverperioden også.

Bare fordi risikoen og kostnaden ved å ha

folk om seg ansatt er ganske betydelig.

For eksempel at hvis du har en meningsfull

jobb, så må du sannsynligvis erstatte seg av

en vikar i denne perioden du er borte.

Og de har du ikke lov til å

ha så lenge, for akkurat når du er

vikariat så har du litt større rom.

Men det er opplæringskostnader og det er det

ene og det andre, og du har ikke

lov til å kvitte deg med den som

ikke er der.

Og det er jo en viss absurditet i,

altså jeg ville jo tenkt, hadde vi sittet

i dette utvalget, så hadde vi vel også

pekt på en oppmykning av reglene i arbeidslivet.

Altså for eksempel det at, vet du hva,

det må være lov å sparke folk opp,

bare fordi at de ikke fungerer.

Ja, absolutt.

Og igjen litt på under overskriften at utvalget

legger til grunn litt sånn forsiktig tankegjeng, så

sier de at det er ikke egentlig bra

for folk, altså hvis du går lenger på

sykemelding, så havner du ofte på å få

noen sånn arbeidsavklaringspenger, og da har du gått

det en stund, så blir du gjerne ufødertrygget,

og det er ikke sikkert at det egentlig

er så bra for deg, kanskje litt sånn

sånn, hvis noen hadde skremt deg tilbake på

jobb til å begynne med, så er det

i hvert fall en gruppe av folk som

hadde hatt bedre av det.

Og det er jo verdt å peke på

det.

Ikke sant, alle helseundersøkelser sier at vi har

en av de friskeste befolkningene i verden.

Alle sykefraværsundersøkelser sier at vi har den sykeste

befolkningen i verden.

Og vi har ganske mange genetiske likheter med

svenskene, som har halvparten av vårt sykefravær.

Og det er jo et sånt, det er

et problem som står og glaner deg i

ansiktet, og som du må være sosialdemokrat for

ikke å se.

Men det tror jeg nok vi så veldig

tydelig da denne rapporten ble overlevert, for det

var et av eksemplene som Jens Stoltenberg, takk

for hjelmen, sa at Arbeiderpartiet kommer aldri til

å gå inn for noen svekkelse av sykelovsavdelingen.

Det er jo fint at man kan velge

mellom Arbeiderpartiet og Høyre, for Høyre kommer heller

aldri til å gjøre det.

Det har de helt rett i.

Og det er jo helt absurd, ikke sant?

Du har et politisk liv i Norge som

er så enige at det er pinlig.

Det er bare Venstre som kanskje har noe

mikroskopisk, en liten osteflak.

Inmellom, i et øyeblikk, og så trekker de

seg på det.

Men det er jo noe penger som svinger

rundt her.

Budsjettet i 2025 la opp til 71,3

milliarder i sykepenger.

Da er det jo ganske mange tusenlapper per

innbygger, og enda flere per arbeidende innbygger.

Så det er ikke tullepenger, liksom.

Og hvis halvparten av det er bare mer

fravær i sammenligning med Sverige, så er det

jo veldig rart at man er så skeptisk

til å prøve en karensdag.

Og veldig mange av disse karensforslagene handler jo

om å bare legge en pitteliten smerte helt

i begynnelsen.

Ikke redusere langsiktig, ikke la det gå ut

over kronisk syke eller noe som helst, men

bare putte 80 prosent til den første dag.

Jeg vitser med at man kunne innføre et

karenskvarter av avasjonen mot å tape penger.

Det er så betydelig hos mange.

Det tror jeg du er helt rett i.

Jeg tror psykologien er sånn at folk responderer

på ganske små insentiver som en bittelite tape,

så går de på jobben ennå.

Hadde du lagt inn som en sånn for

hver sykedag, så hadde du redusert årslån av

dem med 32 øre for resten av livet.

Da hadde folk passet seg.

Men skattesystemet?

Vi kan faktisk bare gjenta det poenget.

Utvalget er faktisk helt tydelig på at skal

du ha mer jobbing, så må du skattelegge

jobbingen lavere.

Det er litt alternativt å innføre en IA

-utvalg.

Det er ikke sant.

Vi har en interessant graf i rapporten som

sammenligner yrkesdeltagelsen i ulike alderskohorter i Norge og

en del sammenligner landene Sverige, Schweiz, Danmark og

Finland.

Det som er tydelig er at fra folk

som er 45-50, så detter nok yrkesdeltagelsen

mer i Norge enn den gjør i andre

land.

Det er jo ikke så veldig kjernelig det.

Det er den problemstingen som vi snakker om.

Det har jeg faktisk ikke sett statistikk på.

Men man kjenner jo fra en del andre

land at du har sånn absolutt lave pensjonsalder.

Ja, vet du hva?

Ja, men det jeg tenkte ikke å nevne,

for det var mer enn en anekdote.

Men i Norge så har vi veldig mye

høyere andel av folk i siden av 60

-årene som arbeider.

Og det er selvfølgelig fordi at pensjonsalderen i

andre land er lavere.

Jeg har merket at Torviken nevnte forresten at

han trodde det var pensjonsreformen som hadde skapt

denne effekten, men det tror jeg bare er

tull.

Ja, men den pensjonsreformen er jo i hvert

fall la oss si fra et litt absurd

utgangspunkt er det en forbedring.

Jeg var inne og sjekket her om dagen,

og det er liksom nå for meg da

som er det magiske året er det 1963

eller noe sånt.

At du liksom kommer, er helt over på

nyordning, eller er det 65?

Jeg tror det er folk som er født

i 1963 som er det første kull som

er helt på nyordning.

Ja, stemmer.

Født mellom 1954 og 1963 så har du

en overgangsgreie, og fra årskull 1963 så er

du på nyordning.

Bare var inne og sjekket min egen greie

her om dagen, altså bare sånn pensjonsopptjening og

sånn kalkulator for å se hva du ender

opp med, og nå er jo insentivmodellen ganske

ren da.

Står du lenger i jobb så går pensjonen

opp.

Livslang, pensjonen går opp.

Så er det vel fortsatt regnestykke at du

har tatt ut så tidlig du kan, og

så får du hele P3 i banken.

Ja, stemmer.

Altså det er noen avveininger i det regnestykket,

men man kan godt gjerne argumentere for det,

å ta ut pensjonen så tidlig du kan.

Ja, ikke sant.

Det har en sånn effekt nå er jo

disse pensjonskalkulatorene satt opp med at du kan

stå i jobb til du er 75.

Så det er jo litt andre forventninger enn

hadde jeg gjort det, så hadde jeg gått

opp i lønn.

I dagens lønn.

Til og med gått opp med 10 prosent

eller sånn.

Og til en sånn ja, på brutto litt

under halv lønn da, hvis du tar fra

første dag.

Og det er jo et regnestykke å forholde

seg til.

Og så er det spørsmålet om du tar

når du er 62 og sparer til du

er 67, så kan det hende at det

er bedre å ta ut tidlig, og heller

putte det i indexfond.

Eller hva som heller gjort.

Og her som på andre felthus er det

skatten som kan komme og køle til de

regnestykkene ditt da.

Ja.

Men la oss holde oss til skatt.

La oss ikke ta akkurat det, men vi

tar en litt sånn annen, eller vi tar

kapitalbedskattning.

Det er omtalt i og her synes jeg

kanskje at utvalget viser seg mer som sosialdemokrater.

Og det er, så vi kjenner jo til

det der at det er et litt annerledes

skattesystem i Norge på kapitalbedskattning sammenlignet med andre

sånne typiske sammenlignbare land.

For det første så har vi jo ikke

noen arveskatt.

Så populært kalt dødsskatten i gamle dager var

veldig upopulær.

Men så har vi da en direkte formøye

-skatt.

vi har jo vært inne på det tidligere

at det er jo problematisk når du skatter

ting som ikke har kontantstrøm, eller som har

usikker verdi.

Så det er en del som har sagt,

eller som hva skal vi si, i den

politiske debatten i Norge så er det jo

en del som vil ha ned eller bort

formøye-skatten og så er ikke den dødsskatten

så populær heller, så den kommer ikke.

Og så er det et eller annet med

nordmenn og boliger.

Så eiendomsskatt det er man også, det er

litt så pisse det er.

I Norge så tror vi at alle nordmenn

de bare tror på likhet, ikke sant?

Og så aksepterer vi masse skatter, men akkurat

når det kommer til dette feltet her, sånne

arve og bolig og sånne ting, da er

nordmenn skeptiske til skatt.

Ja, og hvem skulle tro at middelklassen, som

er sin helt egne velferdsstat, er oppsatt av

de skattene som hovedsaklig rammer middelklassen?

Hvem skulle tro?

Men så kommer vi tilbake til det som

egentlig var poenget mitt, at her er det

nok enten utvalget som er litt på den

sosialdemokratiske siden, eller det rett og slett gjenspeiler

det mandatet som de har fått av politikerne.

For det er klart, dette er jo ikke

folk som tenker i fridressur, ikke sant?

De har fått et oppdrag å beskrive et

eller annet.

Ja, som sagt, ikke sant?

Så Støre fikk jo forandre dette mandatet til

at de skulle tenke på hvordan man kunne

få inn mer skatt, for eksempel.

Men det de sier da, er at hvis

man angriper formelskatten i Norge, som en del

gjør, så kan det hende at Norge blir

et annerledes land i forhold til kapitalbeskattning.

Så tenker jeg litt sånn at når det

er problemer, Norge er jo et annerledes land.

Det er jo i hvert fall en fjerde

del av statsbudsjettet som er oljepenger.

Hvorfor skal ikke det kunne gjenspeiles i lavere

skatteuttrykk, for eksempel?

Jeg må si at jeg er mer og

mer på denne individuelle utdeling av oljeformuen.

La folk få penger først, og så får

politikerne heller ta den skatten de mener de

skal ta inn.

Og så får folk bli sintet på det

skattenivået som kommer, og bruken av penger.

Men det der å ha gitt politikerne det

handlingsrommet som de har gitt seg selv, gjennom

handlingsreglene, var virkelig et feilskjær.

Ja, det er virkelig smart å begynne med,

men så vakket jo ting på seg.

Det som var smart for 20-30 år

siden er kanskje ikke like smart i dag.

Ellers er det verdt å legge merke til

at land som Tyskland og Sverige de har

jo lavere kapitalbeskattning i form av totalt skatteuttrykk.

Så det er jo ikke det at Norge

er noe slags annerledes land enn i dag.

Og igjen, hvor er problemet?

Nei, og det er, jeg vet ikke, vår

opplevelse av verden er vel at ting vi

mente for 10-15 år siden blir sånn

satt, trenger seg inn i mainstream.

Og det er jo en interessant prosess å

se på, at det er litt rart at

man ikke bare kunne regne riktig med en

gang.

Nei, altså, det stemmer jo det.

Men jeg har litt lyst til å heller

litt kaldt vann i blod her, fordi at,

innledningsvis så sa vi jo det at med

de temaene som de tar opp i utvalget

og i rapporten her, så skulle man tro

at syvdiene var representerte i utvalget.

Det er jo riktig det at veldig mange

av disse tingene her har vi snakket om,

og de tingene som utvalget synes er problematiske,

de synes vi også er problematiske, og so

far so good, ikke sant?

Men det du ikke har her, det du

ikke har her er en type litt radikal

holdning, hvor du sier at kanskje det er

et problem med det samlede skattetrykket i Norge.

Kanskje alle disse bortforklaringene med særinteresse som skal

med fløten, eller alle særinteressen som skal ha

penger til seg, eller effektiviteten av den offentlige

sektoren, kanskje de tingene, de kan ikke stille

de alvorlige spørsmålene ved disse mekanismerne, og det