Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse og

for, kanskje for kristne, konservative og liberalister i

et.

Rundt bor i dag Eivind Tredal Beundrer, Trond

Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Så stygg kallname har du aldri gitt meg

før.

Jeg beklager, men av og til, Trond, så

slipper ikke du meg engang.

Nei, vi snakker så mye om Eivind Tredal

som du gjør.

Det er nesten like ille som å kalle

meg bestevennen til Epstein.

Nesten, men det er jo incidentelig det Eivind

driver med om dagen.

Det hadde vært mer forståelig faktisk å være

bestevennen til Epstein enn å være bestevennen til

Tredal.

Ja, men den som er bestevennen til Epstein,

det er åpenbart Asle Tøye ifølge Eivind Tredal

og en veldig stor del av pressen.

Ja, det var veldig rart når disse Epstein

-filene kom, så var det Mette Marit, Mette

Marit, Mette Marit, og så var det Tøye.

Og det er altså helt utrolig, for den

der som kan lese, skjønner jo at dette

er jo nothing burger.

Ja, men det er altså denne motiverte misstanken

som de kommer trekkende med.

Dette er virkelig venstresiden i et nøtteskall, altså.

De er opptatt av hvem du er, ikke

hva du har gjort.

Jeg tenker at de har satt en slags

rekordig stygt spill når de gjorde dette.

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det

isenesatt, eller om de bare hermer etter hverandre.

Jeg begynner å tro de er så tjukke

hudet.

Ja, fordi dette ble bare stygt og styggere

og styggere, og så var det stygt fra

før, på mange måter.

Fordi Tøye har gått et par kardinalsynder.

Den første han gjorde, som jeg tipper at

de egentlig ble skikkelig sinte for, men som

fremdeles ikke smittet av på ham, det var

når han som leder i Nobelkomiteen, som nestleder

er han, var med å dele ut fredspris

til feil vinner.

Nemlig en demokrati, for eksempel i Venezuela, der

det jo er en leftig diktator som ikke

vil ha så mye dårlig presse rundt.

Nei, så det var hans første synd.

Og så skrev han en artikkel, eller en

lang kronikk i Aftenposten.

Skal vi fortelle noe morsomt om den kronikken

først?

Ja.

Han sendte egentlig den kronikken til E24, Torbjørn

Rød Isaksen.

Skal jeg da?

Og Torbjørn Rød Isaksen avviste den, for han

sa at dette her blir så rundt og

sosialt, at dette er det ingen som bryr

seg om.

Haha, well.

Og jeg er for øvrig enig i Rød

Isaksens analyse av det, for jeg synes ikke

det var noe bra tekst.

Jeg synes det er alt for fluffy og

sånn.

Ja, ja, altså, Tøye er fluffy.

Det er mye jeg kan kritisere Tøye for,

men det han mente var at det var

ikke noe grunnlag for noen diskusjon, for det

var ikke noe som sto i den teksten

som ville kalle det provocere noen, da.

Nei, hvis du ikke da leser med den

vondest mulige vilja, som selvfølgelig alle gjorde.

Den teksten han skrev heter «Vil Norge overleve

det som kommer?», og dette var jo

faktisk heller ikke hans første intellektuelle synd i

skriftlig format.

Gjennom høsten 25 og forvinteren 26 har det

jo da vært en sånn omfattende debatt som

egentlig handler om tøyes samfunnsdiagnose og språkbruk.

Men hans språkbruk har vært en debatt, for

hans måte å snakke på er …

Det er vagt og intellektualisert og sentimentalt, og

det er mye greier som «rubs me the

wrong way», men …

Jeg skal si at det er ikke noen

kjempeproblemer med han, men jeg synes han er

veldig svulstig, og det er sånn …

Han er alt jeg forbinder med en skikkelig

vestkantsnobb, med akkurat den dressen han går med,

med den hatten han går med, og med

de brillene han går på, ikke sant?

Rute to tweed og hele pakka.

I hodet mitt er det bare sånn …

Han er gjennomført i det han er, og

så …

Greit.

Og det er litt sånn …

La oss kalle det litt hjørlete, da.

Både i det å markere seg med klestil

og måte å snakke på, og formen på

det du sier, og formen på det du

skriver, det er litt opplåst, men det er

greit.

Det er et stilvalg, og det er …

Men det som har vært å nevne er

at dette var egentlig ikke den første artiklen

som skapte debatt.

Han har nemlig vært i en sånn duell

med Hilde Sandvik.

Ja, det har hun vært nå i flere

runder etter den artiklen som kom ca.

juletider.

Nei, så i Vagant, ikke i Aftenposten, men

noen måneder før i Vagant, så legger Tøye

frem sitt kalde samfunnssyn, og hun, Sandvik, svarer,

og det var frem og tilbake, og frem

og tilbake, og frem og tilbake, 10, 12,

14 artikler.

Ja, og Vagant er, for de som skulle

lure, det er Hilde Sandvik sitt kalde tidsskrift.

Er det hun som driver det?

Ja, det er hun som har startet Vagant.

Det var jeg ikke klar over.

Hun leverer podcast som går både i Norge,

Sverige og Danmark, fordi det er et nordisk.

Det er norsken, svensken og dansken, ikke sant?

Ja, og det var noe hun gikk fra

Bergens tider og dit for å gjøre, for

hun hadde veldig lyst til å gjøre noe

som på en måte ble nordisk.

Ja, for å si det sånn, hun gjør

det bedre enn oss.

Ja, hun har drivt på lenge da.

Du har ikke gjort det bra når du

lander i NRK, det er failure hvis du

er sånn.

Det er failing upwards.

Ja, det er så kjedelig liksom.

Vi vet at du kommer ikke til å

si noen ting galt når du er forlatt

til å bli publisert der.

Nei, det kan du si.

Det er middle of the social democracy.

Ja, men det som kanskje er spørsmålet her,

la oss være litt bildelige da, er Norge

et sånt boretslag med felles regler, eller er

vi en kropp med en sjel som holder

på å visne bort?

Tøye er nok på lag to der.

Ja.

Vi er i ferd med å miste oss

selv, er problemet.

Hva skal skje når ungdommen mister lojaliteten til

systemet, til nasjonen, hvor man ikke lenger føler

noe tilknytning til eller ikke kjenner seg igjen

i det?

Og hans frykt er jo at samfunnslime går

i oppløsning, fordi man er så fragmentert og

det er så mye nye impulser som kommer

inn, og folk kjenner seg ikke igjen i

sitt eget land lenger da.

Jeg tenker at jeg synes at det er

en helt gyldig bekymring å legge frem.

I mitt hodet er det helt greit.

Han gjør det på en måte at det

er ingen ungdommer som kommer til å gå

til fronten for å dø for Europa eller

for EU, og det har han sikkert helt

rett i, ikke sant?

Og så tenker jeg at han er nok

litt vel redd for at vi skal lande

i krig.

Jeg har ikke noe tro på at Russland

har lyst til å prøve seg på noe

mer krig på veldig mange år, men han

har en tendens til å tenke litt sånn

i krise, hvor det er litt krise-maksimert,

hvor han ser for seg denne krigen med

Russland og den verden som bare går i

oppløsning, ikke sant?

Fordi spillereglene er ikke det de var.

Den FN-styrte verdensorden er liksom ikke det

den engang var lenger, og det beskriver han

veldig godt, og det er han helt rett

i.

Men jeg mener, det er mye som er

interessant med Tøyes analyse.

Jeg er fundamentalt uenig med Tøye i et

par ting, blant annet hans konservative grunnholdning, men

det er på en måte en fair uenighet.

Det som slår meg med debatten, og jeg

mener, jeg har lest tekster av konservative tenkere,

og vi nevnte Thorbjørn Rød Isaksen.

Han synes jeg skriver godt og skriver poentert,

og det er verdt å lese, selv om

jeg ikke er fullt ut enig med Thorbjørn

i alt.

Tøye synes jeg er svulstig og vag i

mye større grad enn nødvendig.

Det virker som han er mer opptatt av

hvordan teksten ser ut enn inneholdet.

Eller i hvert fall presist inneholdet.

Han har vel innrømmet det at han er

et mareritt å være redaktør for, fordi han

sender 19 endringer etter at de har sagt

ja, og det er bare sånne språksteger hele

tiden.

Men ikke sant, jeg sier dette for å

legge utgangspunktet, at jeg ikke er spesielt imponert

over teksten eller budskapet i den.

Det treffer meg ikke helt, jeg synes ikke

det er så imponerende, og det er litt

skjev tenkning til hvor jeg kommer fra.

Men det som er helt slående med debatten

er hvor fyrt opp alle mulige andre blir.

Spesielt sånne lefter som har et eller annet

konsensus samfunn.

Folk kommer jo med diverse insinuasjoner mot Tøye

i dette.

Han blir jo praktisk talt for nazist.

Ja, og han blir faktisk mellom linjene kalt

det.

Sandvik gjør faktisk det forsøket å male han

bort mot en eller annen fasistisk verdensorden, og

prøver liksom å si at du holder med

fasistene, gjør du ikke det?

Du er jo egentlig der du er.

Men han sier jeg er ikke fasist, jeg

er konservativ.

Det siste jeg sjekket var det innenfor ordene

om om du er konservativ i Norge, men

da er det lenge siden du sjekket.

Ja, det er kanskje det, fordi plutselig så

er du konservativ.

Altså, jeg tror det er litt sånn importert

fra USA, for da man er konservativ og

så har man prøvd å male fasismestemplet på

konservativ i USA.

Man holder på noe så gærlig.

Men det som har slått meg, og jeg

har lest alle svarene som har kommet til

Aftenposten, det er altså så dårlig.

Ikke sant?

Og jeg synes Tøyes tekst i utgangspunktet er,

la oss kalle det middelmådig for å være

greie, men det er liksom, det er upresise

tanker, det er upresist språk, det er litt

svulstig, og det er litt sånn fluffy.

Og så kommer svarene som da klarer å

la seg provosere noe helt voldsomt av denne

vage teksten.

Og det er rene personangrepp, det er rene

insinuasjoner, å lese mellom linjene i teksten og

gjøre en til en nazist, eller fremmedfintlig, eller

det ene eller det andre, eller det tredje.

Det er så sjofult.

Ja, altså, disse menneskene takler ikke å være

uenige.

De takler ikke uenighet, ikke sant?

Det betyr jo på at de takler jo

ikke debatt.

Nei, de vil ikke ha debatt.

De vil ha, altså, hva skal vi kalle

det for noe?

Hedfallelse, altså alle skal bare komme til de.

Og deres, jeg tror kanskje deres svar på

Tøyes bekymring er at, ja, hvis bare alle

tenker å er som oss, så går det

bra.

Et eller annet.

Ja, og når han nå ikke tenker som

de, så truer han jo på en måte

det fellesskapet som de liker å late som

de er en del av da.

Og det er, men det kom altså, Hilde

Hilde Sandvik skrev jo flere svar til Tøye, og

Tøye svarte henne, og Sandvik svarte, og Tøye

svarte, og Sandvik svarte igjen, og Tøye ga

opp å svare for han sa, hun forholder

seg jo ikke til artiklene mine.

Det skriver.

Nei, han skrev vel det faktisk i sitt

sist innlegg, at det er veldig vanskelig å

svare på når du beskyller meg for ting

jeg ikke har skrevet, og sånn.

Ja.

Og det er jo litt gjennomgangstonen i alt

det jeg leste fra dette, at det er

upresist, det legger masse subjektiv tolkning til grunn,

og det er virkelig tolkning i verste mening.

Og det synes jeg er ganske lite ræust

over for folk som tross alt står med

rak rygg, litt utenfor det overtonn-vinduet som

alle disse NPC'ene nyter godt av.

Og det er ikke så himmelen langt utenfor.

Nei, det er ikke langt utenfor, ikke sant?

Men du ser hvor lav toleransen er for

å bare bevege seg i utkanten av det.

Han er Aftenposten og E24 innenfor, liksom.

Ja, nei, ja, kall det hva du vil,

da.

Men det man kommer med er at disse

tankene til Tøye er farlige.

Han er en provokatør.

Han lefler med illiberale krefter, og det er

Orbán og Bolsonaro, og i verste fall Hitler,

ikke sant?

Og så er det så mye sånn dårlig

retorikk, eller falsk, eller sjofull retorikk.

Det er tokelegging.

Det er å tillegge meninger som du veldig

vanskelig kan lese ut av teksten til Tøye,

og så banke ned de stråmennene du har

funnet på selv.

Det er så lavt nivå.

Det skal jo sies at man må få

for å ha engasjert, fordi jeg lurer på

om han har fått noen sånn 20 svar

i Aftenposten.

Så påpekker han noe, fordi til slutt ender

han jo, han endte jo opp med en

krisebesøk hos Wolfgang, hvor det kom frem at

han hadde ringt Wolfgang og sagt, du, kan

vi spille inn en podd og få gitt

ut for Fortschulbeff, for jeg trenger å forsvare

meg, men jeg trenger å forsvare meg på

en arena som ikke er av Aftenposten.

Og det er helt fair, og bra av

Wolfgang å finte at de plattformene finnes og

sånn, men Gud hjelpe, så pompøst Tøye klarer

å være i det også.

Ja, men jeg virker helt ærlig.

Ja, pompøst kanskje, men jeg synes han virket

mer sår.

Jo, nei, det er greit.

Og at nå gjorde det faktisk vondt.

Ja, nei, og det har jeg forståelse for.

Men la oss, for nå, we're jumping the

gun her.

Det jeg skulle til, det var Aftenposten.

Fordi det han sier er at det har

ikke kommet en eneste artikkel som på en

måte støtter opp om noe av det jeg

sier, eller som støtter min side av det.

Det har vel vært en eller to, tror

jeg.

Men i betydelig mindre tall.

Mens det bare hamret inn med helt sånn

grunnløse greier.

Den ene fyren hadde skrevet at «Jeg har

drevet og tolket AI-tekster i 20 år,

og dette er en AI-tekst».

Da har du jo meldt deg ut av

det gode selskapet.

Hvis du har tolket AI-tekster i 20

år, er du tjukk i hodet.

Hvis du klarer å si det, så er

du…

Og du har så lite språkforståelse, for da

har du ikke lest Tøye før.

Han skriver akkurat som han pleier.

«Slapp av.

Dette er ikke AI-tekst.

Teksten er helt lik.

Det er som i gulvøkkespillet».

Jeg mener, det er så lavt.

Det er så lavt nivå.

Og hvor kommer trekkene med alt mulig rart

av skrot?

Alt kastes på veggen fordi «Nå skal vi

ta et øye».

Det lukter jo litt at Aftenposten er med

på det, for når de velger å publisere

noe sånt nå…

Du har fått avvist noen der i Aftenposten.

Jeg og Arne og alle vi er enige.

La meg bare fortelle den historien jeg har

fortalt den før.

Da denne jævla nye valgloven kom, så ble

det litt relevant for oss i mikropartier å

snakke om demokratiets kår i Norge.

For det var ingen, null mennesker snakket om

det.

Jeg kan skrive.

Arne kan skrive.

Peter kan skrive.

Vi sendte alle kronikker til Aftenposten for å

bringe opp temaen ny valglov.

Jeg tror Arne ble avvist fem ganger.

Jeg sendte én gang og ble avvist, og

da har jeg bestemt meg for at jeg

ikke skal sende noe til Aftenposten igjen så

lenge jeg lever i sånn idioter.

Fordi jeg vet jo hva Aftenposten driver med.

Så jeg har ikke noen forventning om at

jeg kommer på trykk i Aftenposten.

Men jeg skriver høflig i begynnelsen av E

-posten at dette er litt tidssensitivt.

Nå er vi i medie-syklusen.

Så hvis dere ikke vil anta denne artiklen,

så vær så snill og svare meg med

en gang, så jeg kan sende det et

annet sted.

For jeg sender det ikke før dere har

sagt nei.

Og så får du den vanlige mailen tilbake.

Det tar tre arbeidsdager å få svar fra

oss.

Den har jeg svart på allerede i innledning.

Kan dere være så snill og gi meg

beskjed ganske raskt.

Og de venter fulle tre dager.

72 timer tar det.

Og får svar om at det dessverre ikke

er plass.

Det er når du er i den medie

-syklusen som snakker om dette.

Og Aftenposten bruker tre dager på å si

nei.

Det er så dårlig gjort.

Og det betyr at jeg skal ikke sende

til dem igjen.

Fordi det er en rasørlig oppførsel.

Så sender du til Aftenbladet.

Og så får jeg tilbake den meldingen fra

Aftenposten.

Og så tenker jeg, ok, faktisk, er jeg

litt tilfeldig, så sender jeg til Dagsavisen som

neste.

Jeg får svaret av dem i løpet av

én time.

Og de sier, artiklen din er publisert på

nett.

Kommer i avisen i morgen.

Ferdig.

Dagsavisen er ikke vår greie.

Ikke den største plattformen.

Men da fikk man det ut i hvert

fall.

Men poengen til Dagsavisen for ryddighet og ...

Vi snakker om publisering på nett her.

Du vet om du har plass til den

artiklen i løpet av to timer?

La meg også bare beskrive hva Aftenposten brukte

to hele sider på den dagen jeg ikke

fikk en diskusjon om demokratiets kår som ingen

snakket om på trykk.

Det var to hele sider om hvor dårlig

smak Per Sandberg har i intervjuervalgene sine.

Fordi han hadde en fin annons ute i

...

Takk skal dere faen meg ha.

Tull-avis.

Men samme av det.

Men dette er den avisen som velger å

publisere en påstand om at dette er en

AI-tekst.

Bare for å publisere et eller annet, liksom.

Hamreløs.

Hva har vi ...

Det står og lukter litt sånn ...

Hva har vi å skrive mot høye i

dag?

Har noen sendt inn noe vi kan bruke

på den?

Ja, for det er vel dit vi kommer

nå, min venn Trond.

Fordi når disse Epstein-filene treffer Vifta, og

Mette Marit er prygelknabe i tre dager til

henne, så er nummer to, det er Asle

Tøye, som aldri har snakket med Epstein.

Nei, han har ikke snakket med ham, han

har ikke møtt ham, han har ikke hatt

noe med ham å gjøre på noen nivå.

Noen har nevnt ham i en e-post

i forbindelse med at Epstein skulle ha kontakt

med, eller Steve Bannon skulle ha kontakt med

Sylvi Listhaug, kanskje Asle Tøye kunne fasilitere.

Diskuterer man uten å involvere Asle Tøye?

Dette er helt vilt, fordi han hadde møtt

Bannon, og de hadde stått og snakket, ifølge

Tøye selv, om utenrikspolitikk og egentlig Kina.

Jobben til Tøye, han er forsker, og han

forsker på geopolitikk.

Det er ganske naturlig å snakke med Bannon.

Bannon er en inflytelsesrik fyr i USA som

tette bånd til USAs president.

Så hammer man løs på ham, fordi 1.

du har nevnt deg i Epstein-filene, og

2.

du har snakket med Bannon.

Den som hang seg på dette aller først

som jeg så, og som gikk helt apeshit

tre dager til ende, kan du klare å

gjette hvem det var?

Det er jo ikke Eivind Trædal, han er

bare oppsatt av trær og klima.

Nei, han var også veldig opptatt av dette,

vi må huske på at han er jo...

Han har jo sånne vurderingsevner i mannen.

Ja, han er jo en del av dette

MAGA-overvåkningsgreiene.

Oi, oi, oi, mete opp.

Sånn faktisk NO for venstre siden, fordi faktisk

å tenne opp var ikke lefty nok.

Nei, det var liksom...

Og denne kokomannen, tre dager til ende, er

helt vill.

Fordi han har snakket med Bannon, og fordi

det har vært noe snakk om at Bannon

ville snakke med Sylvi Listhaug, for hun nærmet

seg å bli påtroppende leder for FRP.

Det er ikke sant?

Og han går helt bananas med det.

Og så er det sånn...

Og akkurat så på dette er det en

bombe.

Det som er litt morsomt, det er at

Tøye har skrevet i avisen om sitt møte med

Bannon i etterkant.

Sjokk og vantråd.

Ja, Trædal var veldig opptatt av at folk

måtte lære seg Google, så de kunne finne

Wikipedien til Eppestein.

Han har tydeligvis ikke klart å bruke Google

for å finne leserinnlegg i norske aviser med

spesifikke artikkelforfattere.

Det var visst vanskelig.

Jeg må innrømme at jeg er helt utrolig

lei av å snakke om Eivind Trædal.

Og bare for å ha sagt det, norske

pressedager har invitert Bannon.

Fordi de også vil gjerne snakke med og

få noe ut av han.

De ble kritisert for det, men jeg mener

heller det er helt legitimt å invitere folk

du er uenig med.

Det er jo faktisk ikke så dumt å

gjøre.

En ting er å invitere folk du er

uenig med, men som presse så skal du

drive...

Altså, du skal finne informasjon, få tak i

informasjonen, publisere den informasjonen, ikke sant?

Og så bruker man kanskje mer tid på

å tolke enn å publisere informasjonen i dag,

men det er litt jobben som presse.

Da er det kanskje lurt å snakke med

Bannon.

Kanskje han vet noe, har noen vinklinger på

ting som gjør at du får forståelse for

hva som foregår i amerikansk politikk.

Men det er klart, det burde vi kanskje

vært allergiske mot og vi burde ikke forstå

amerikansk politikk hvis den er gal.

Er det det som er greia?

Åpenbart nei.

Men det er et eller annet sitat om

å kikke inn i galskap og kokovenstres prioriteringer

av hva som er viktig og uviktig.

Det er virkelig det.

Det er et helt arbitrært landskap hvor du

bare...

Og vi må pointere hva som ikke var

viktig her.

Fordi Terje Rød Larsen var ikke viktig.

Mona Juul var ikke viktig.

Jagdland var ikke viktig.

Nei, det er...

Trafficking var ikke viktig.

Hvem du er, ikke hva du har gjort.

Men!

Feil leir.

La oss bevege oss inn i heksejakten her.

Fordi du nevnte monologen på Wolfgang W.

Den kom jo som et resultat av denne

heksejakten.

Fordi nasjonale riksdekende medier i Norge fant ut

at «Nei, men Tøye er neste mann vi

skal fileriste for dette».

Ja.

Og disse folka, journalistene, må jo finne kilder.

Og de vet jo hva som er sagt

og hva som ikke er sagt.

Så det er helt utrolig.

Og det er liksom første gang du leser

så blir du «Hæ?

Er det noe mer jeg ikke vet om

her?» «Nei, det er bare det jeg

vet om».

Men like fort så er det spaltemeter om

Tøye.

Og det er Aftenposten.

Det er NRK med 7 milliarder i statsstøtte.

Det er TV2 med lisens fra oss alle

for å drive rikskringkasting.

Og bare sånn.

NRK visste om alle disse andre som var

impliserte med Epstein.

Det er jeg helt uten tvil om.

De hadde bildet alle disse menneskene på forsiden

i artiklen sin.

De satte Tøye foran i et større bilde

enn de andre.

Ja, altså det er så billig.

Det er så sjofult.

Det er så uredelig.

Og det slår så beina under troverdigheten din.

Fordi de journalistene du har som har tatt

disse redaksjonelle valgene.

Du må jo slutte å være journalist da.

Når du ikke klarer å skille mellom hva

du personlig synes er gøy og hva som

er nyhetsverdig.

På Dagsrevyen liksom.

Det var et menneske som har gått ut

og virkelig lagt seg flate beit og munnskyring

for å ha kastet seg på det toget.

Det var Guri Milby.

Hun måtte faktisk...

Det har jeg ikke sett engang.

Hun gikk høyt ut og dro med seg

Tøye inn i Eppestein.

Ååå, Eppestein-fyr.

Og så fikk hun selvfølgelig et kommentarfelt etter

seg.

Fordi hun går som dommer veldig fortjent.

Men når du da går ut og sier

det er jeg lei for, så vet du

hva?

Da er det faktisk greit.

Men refleksen er fryktelig dårlig da.

Den er det.

NRK har også gått ut og lagt seg

nok så flate.

De måtte gjøre slett.

Det er den artiklen for å si sånn.

De fjernet nyhetssendingen.

Den ligger ikke ut lenger.

Nei.

Eller gjør den det?

Nei, den er fjernet.

Alt de publiserte av det der, det er

fjernet.

Men det er liksom...

Ja, det bringer jo tankene til den der

videreformidlingen av disse falskneriene om Trump.

Det føles som det er akkurat den samme

impulsen.

At dette er en fyr vi ikke liker,

så vi kan ta oss friheter med fakta

og...

Vi trenger ikke å gjøre jobben vår og

undersøke ting og gjøre en ordentlig jobb i

bunn.

Nei.

Jeg mener for alle oss som kritiserte NRK

for ukritisk og videreformidlet, hva BBC hadde sagt

og hva amerikansk press hadde sagt, og som

ble beskyldt for NRK tror feil en gang,

blablabla.

Bullshit.

Det tok noen måneder, og så er de

på kjøret igjen.

Det er akkurat det samme med dette tøyegreiene.

Det er bare at de blir tatt på

det med en gang.

Det har ofte en mye bedre læringseffekt enn

at du blir tatt på ting fem og

ti år etterpå.

Ja, det er noe med det.

Men jeg mener, det er noen ...

Jeg kjenner at vi skal lage en episode

en gang om den der Nick Sandman-saken.

Ja, for det minner litt om den.

Ja, det er den første artiklen jeg skrev

på Liberalaren tilbake i 2019.

Men det der å faktisk fortelle den historien

og ha den liggende som en sånn påminner

om hvor lite du kan stole på media.

Men i hvert fall, årsaken til tøyes monolog

på Wolfgang W.

ble jo utløst av dette mediekjøret som kom

mot han.

Og det forstår jeg jo, at det er

ganske tungt når en hel nasjon på helt

sviktende grunnlag reiser seg mot deg, ikke sant?

Det er hvertfall sånn det føles.

Jeg tror ikke det er noen hel nasjon

som reiser seg mot deg.

Nei, nei, det bare føles sånn fordi det

er de store presseelitene.

Det er en sånn medieelite som på en

måte går etter deg.

Og den medieeliten, det er på en måte

litt den verden du kjenner fra hans ståsted.

Så det føles som hele verden, ikke sant?

Og når disse Eppstein-greiene kommer, så forteller

han i en måte, han var ute og

reiste selvfølgelig, og lander på en flyplass et

eller annet sted i verden, og så ringer

datteren på 11 og spørmer til meg, pappa,

vil du fly med Eppstein?

Og det var hvis ikke datteren på 11...

Det er en sånn passe.

Da er begeret fullt, og det skjønner jeg

for så vidt, at da tror jeg begeret

mitt hadde brent over også.

Som vi har sagt under hele, eller som

mange har sagt under hele MeToo-striden, så

er det viktig at man tror på offrene.

Ja.

Og her tror jeg bare vi må tro

på Tøye, at dette har vært en betydelig

belastning.

Han snakker om det som det verste personangrepet

han har opplevd, og det er ikke første

gang han har blitt personangrepet, for å si

det sånn.

Nei, og jeg skal innrømme, nå har jeg

ikke sett podcasten med Tøye, men jeg har

hørt den, og han høres jo nesten litt

sånn på enkelte tidspunkt ut som han, han

begynner nesten litt grokkalt, så det...

Ja, men vet du hva?

Det er den svikten mot samfunnsoppdraget som NRK

TV 2 Aftenposten har begått, og det er

liksom, det er bare sånn, vi vet at

de vet, vi vet at de vet hvor

svak koblingen var, og vi vet at de

er mot...

eller sånn, du må være tjukk i hodet

for ikke å skjønne at motivasjonen er at

vi liker ikke Tøye, og så gjør det

det likevel.

Men vi vet jo også hva konsekvensen er

da.

Det er flere som ser Wolfgang V, enn

som ser på NRK, ikke sant?

Ja, ja, og du må slutte, du må

slutte å se på NRK, du må slutte

å lese Aftenposten, du må slutte å forholde

deg til VG og Dagblad og TV 2.

Men når skal disse merke...

Du får ikke å være feilinformert om alt

mulig rart.

Men når skal disse mediehusene, når skal de

lære at, vet du hva, når de gjør

sånne ting nå, dette har vi sett i

USA før, ikke sant?

Joe Rogan vs CNN.

Hvor CNN giver løs på Rogan, og Rogan

sier bare, er dere dumme?

Jeg har 10 ganger så stor rekkevidde som

dere, på en dårlig dag.

Jeg kan forsvare meg herifra, jeg trenger ikke

å komme på deres show.

Jeg kan bare publisere det her, og alle

vil få det med seg.

Og jeg dekker hele verden, og folk som

ser dere, det er stort sett på flyplasser,

ikke sant?

Dette er det vi er på vei til

i Norge også.

Media som ikke skjønner at, vet du hva,

hvis dere ikke opptrer etterrettelig og ordentlig i

det dere gjør, så kommer det noe annet.

Og det er ikke sikkert at dere liker

det som kommer, men det kommer.

Og jeg tenker, Wolfgang, det er bare det

siste som kommer, det har blitt det mest

etablerte og mest vellykka.

Men det første vi egentlig har sett av

dette her, det er sånn reset.

Ikke en avis, men hverken du eller jeg

var spesielt begeistret for, men den kommer i

et vakuum.

Dokument.no kommer i et vakuum, fordi man

har en ensrettet presse som ikke klarer å

forholde seg ærlig til ting.

Da søker folk nye ting, det blir et

rom for å starte noe annet, ikke sant?

Og man kan jo stille seg spørsmål.

Nå skal jeg ikke bruke Dagblad som eksempel,

fordi jeg bare forakter hele avisen, så det

blir litt...

Men tenk deg, hva hadde vært et større

tap å miste av dokument og innigheter, som

er liksom de etablerte sånn, kall det sånn

høyresida, alternativ media, whatever.

Vi får nok pressestøtte begge to da, så

det er jo innafor på en vis enda,

enn så lenge.

Men samme vei, ikke sant?

Hva hadde gjort mer negativt for det norske

medielandskapet om du mistet Aftenposten, eller de to?

Det er ikke du som tviler.

Det er de to.

Vi trenger jo ikke Aftenposten.

Det er jo ingen som trenger Aftenposten, de

sier jo ikke noe originalt, eller nyttig, eller

informativt.

Det er jo bare oppgulp av det samme

alle de andre skriver om.

Vi trenger ikke Skipsted, er svaret.

Nei, og jeg mener, hvis du skulle beholde

en avis, da er det sannsynligvis VG, bare

fordi de er størst, og har mest journalister

og ressurser, men jeg mener...

Det var en avisen vi faktisk kanskje bør

ta med subjekt.

Ja, ta med subjekt i pakka.

Også selv om vi har vår beef med

subjekt.

Ja, subjekt har jo spilt en svært konstruktiv

rolle i mye.

Det er bare å komme trekkende med Amrit

Kaur etter det der greiene.

Jeg tror de bare bruker det på prisutdelinger

da.

Jeg leser jo ikke subjekt lenger, fordi jeg

gidder ikke forholde meg til Kaur, så da

får du...

Vi får holde på med det sitt.

Men jeg vil si at det er viktigere

å ha subjekt og innigheter og dokument, som

de tre alternative avisene.

De har faktisk veldig forskjellige vinkleringer skje i

mellom.

Det er ikke tre utgaver av samme avis

det.

Men jeg mener, de tre får den del

ta med Minerva da, selv om de er

ganske sirompa.

Men jeg mener, ta de fire da, da

begynner du å få en ganske god spredning

på alle sammen hører til på en eller

annen utvidet høyreside, som de fleste vil anerkjente

som, i hvert fall.

Minerva bortimot ytre sentrum.

Jeg hørte Minerva på det tidligere i dag.

Altså vanligvis er det jo sånn at når

Nils August Andreassen snakker med han Nissen i

Maastral, så er han liksom «Unnskyld at jeg

er på høyresiden».

Men nå var han på, både han og

han, hva heter han da?

Han som er sjefsredaktør der.

Jeg husker ikke hva han heter akkurat nå.

I Minerva?

Ja, det er Nils August.

Han har en vanlig redaktør til.

Aksel eller sånn noe.

Ja, ok, samme.

Uansett, veldig gøy å sitte og høre på

de snakke om høyre.

Nei, det er ingen problemer innen det høyre,

er jo teksten.

Og null analyser ut av det.

Dette går bra.

Ingen som gleder blir fitt.

Ja, ok.

Jeg skal innrømme at jeg har lest en

del i Minerva som er mer kritisk til

høyre også.

Ja.

De er ikke helt sånn organforpartiet høyre.

Bare luktet at de var veldig sånn preget

av det mainstream.

Altså, de har langt sin spinn på VG

Dagblad Aftenposten 1898 da.

Ja, men når du nevner det, du nevner

Maastral og den der manifestmedia da, egentlig.

Ja.

La oss ta med dem i samme regnestykke.

For jeg mener, jeg forrakter dem.

Fordi Maastral.

Ja.

Og det er virkelig som entusiastisk lytter av

Mimer og Maastral i et par år.

Ja.

Når vi kom til den der Charlie Kirk

-saken.

Og de virkelig, nå Maastral begynte å vise

hvem han var.

Ferdig med dem.

Jeg klarer ikke å høre på mannen.

Jeg er helt ferdig med han.

Det er ikke noe han kan si som

får meg interessert i hva han mener om

noe lenger.

Han satt seg og begynte å snakke om

Tøyesaken også med Nils August Andreassen.

Jeg klarte et kvart der av det.

Og så ble han sånn, fy faen, nå

har jeg lyst til å gi deg en

rett høyre, liksom.

Jeg er ikke en spesielt voldig fyr, men

hvis noen gir deg en rett høyre, så

skjønner jeg hvor den kommer fra.

Fordi, fy faen så uspiselig.

Ordentlig, bare sånn ekkel drittsekk som egentlig bare

sier, problemet til Tøye er at han den

veik pinger deg, ikke sant?

Han tåler jo ikke noe.

Han sutter etter.

Jeg kjenner at jeg har litt lyst til

å se Maastral etter tre måneder med frontalangrep

i norske medier på daglig basis.

Så jeg er ganske sikker på at det

blir stille fra han nå.

Det du vet er at det kommer aldri

til å ramme en fyr som Maastral.

Selv Kaur slapp ganske billig unna.

Det hun sa var virkelig drøyt.

Greit, du er 20 år og tjukk i

huet og sånn, men du sto på ditt

ganske lenge og det er mangling på hva

du slipper unna med på venstre siden å

kunne si.

Og hva du ikke slipper unna med hvis

du er Rasmus Tøye.

Det var et sånt kosintervju en av de

andre avisene i forbindelse med denne subjektprisen.

De gjorde det sånn lite video.

Kan du ta noen ord med oss, Kaur?

Da hadde hun jo meldt seg inn i

dette kommunistiske forbundet.

Du tenker at politikk er ikke veien.

Nei, hva tenker du da?

Nei, da er det jo revolusjon da.

Så koselig da.

Kos deg i kveld da.

Hadde jeg stelt mat der og sagt at

nei, jeg tror ikke på politikken.

Jeg tror ikke det er løsningen.

Hva tenker du da?

Heil Hitler!

Så tror jeg kanskje det hadde blitt litt

mer medieoppslang.

Jeg tror ikke det hadde sklidd, for å

si det sånn.

Det er liksom hva pressen driver med.

Fordi det de påberoper seg selv er å

være disse nyttige, filtrende portvåkterne for den offentlige

samtalen.

Det er så fascinerende hva de slipper gjennom

porten og hva de ikke slipper gjennom.

Jeg har mer tro på algoritmer som blir

skudd riktig enn jeg har på disse portvåkterne.

Fordi de er altså så fulle av sin

egen bobletenkning og sin egen eminens og viktige

rolle og alt det der.

Er det noe journalister gjør, så er det

å overvurdere seg selv.

Forferdelige Fredrik Gressvik flyr rundt.

Han har jo en selvtillit som løper i

ring rundt evnene.

Det er veldig, veldig spesielt å se han

utholde seg.

Han snakker jo som om han vet noe

om noe som helst.

Siden du dro opp Gressvik, så må jeg

bare nevne at jeg så et klipp av

han som er på besøk og snakket med

Silje.

Jeg ser på de klippene som Silje legger

ut inn i, men jeg klarer ikke.

Jeg orker ikke å høre podcasten hennes, men

jeg ser disse klippene.

Så sitter hun der og snakker med han,

og så ser du hun stiller spørsmålet.

Mens hun stiller spørsmålet, så forstår hun hva

svaret er.

Hun kan ikke tro at hun stiller spørsmålet

eller at svaret er hva det er.

Og spørsmålet er, mener du at Kamala Harris

var en god kandidat?

Du ser hele ansiktet hennes etter hvert som

hun stiller spørsmålet og han skal begynne å