Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse.

Folk som allerede feilte meg å slippe å

oppfå popcorn.

Og de som tenker at det har skjedd

så lite i verden denne siste tuken, at

kanskje podcasten bare skal ta fri.

Rundt bordet i dag de overarbeidede podkastverter Trond

Sørensen og Arne Eidshagen, foruten meg selv, Vegard

Nøtnæs

Har det skjedd noe siste uka, eller skal

vi bare si oss fornøyde og gå hjem

og ta en øl?

Det er ikke lett å finne på noe

hver uke, sier jeg.

Nei.

Det kommer ikke av seg selv.

Det er ikke det.

Altså, si litt om hvordan vi jobber.

Vi har noen sånne såkalt manus, og dette

er Vegards fortjeneste, hvor han jobber gjennom dette

og lager.

Så vi har liksom sak for sak.

Ja, episode for episode.

Jeg tror ikke vi har hatt så mange

manus om samme tema før.

Nei, det kan du si.

Det er jo ikke få heller, så vi

må velge litt hvilke episoder vi spiller inn.

Vi har vel funnet ut at vi tror

ikke vi skal gå over fem episoder i

uka.

Nei.

Og da blir det prioriteringer.

Så denne episoden er jo et eksempel på

en prioritering.

Vi vet ikke hva den skal hete enda,

men vi vet hva den skal handle om.

Vi har herr Rød Larsen her i.

Ja.

Han fortjener en helt egen episode, faktisk.

Han gjør jo det.

Og så er det liksom, det er jo

interessant da, å sitte der vi gjør i

dag, og hvor nå denne Epstein-biten har

kommet ut, og så ser man tilbake på

historikken og blir minnet på alt det skrotet

denne fyren har holdt på med opp igjennom.

Ja, men dette er det som er så

rart.

Fordi dette er en fyr som har drivet

på med kødd og faenskap i 40 år.

Initiativlik fyr, altså.

Og så er vi der at ...

Nei, nå blir den koblet i Epstein-dokumentene.

Nå er det nok.

Nå må vi ta og grave opp i

alt det som har vært problematisk med hvordan

han agerer og opererer i 40 år.

Nå skal vi ta tak i det.

Og heldigvis for han så kan han si,

jeg har et slags, jeg er syk, jeg

kan ikke svare.

Det tror jeg aldri har en sykdom vært

menneske mer velkommen.

Men altså, det er jo egentlig veldig lite

som er nytt med den fyren her nå,

sånn bortsett fra hans kontakt med Epstein, som

da blir mer utløst, det faktor, og på

toppen av alt det andre enn ...

Jeg tror det vi hadde en tanke om,

eller skal vi si det manuset har en

tanke om, er jo at vi skal ta

litt historikken til Rød Larsen.

Fordi spørsmålet er, kunne man på noe vis

forutsett det vi nå står opp i?

Det kunne man nok.

Jeg tror kanskje denne Epstein-historien, det fungerer

som en slags katalysator hvor alle de tingene

som du burde ha skjønt, det blir tydeligere.

Ja, og det er liksom ...

Det er en del som ikke nødvendigvis har

gjort noe gærent over for Epstein, som fortsatt

har en del å svare på.

Fordi man har dyttet frem denne nissen i

alle sammenhenger.

Og det er jo på begge sider av

gjerdet.

Det er jo ikke sånn at det bare

er Arbeiderpartiet som fortsatt har dyttet ham frem.

Det er jo Børge Brenna og Ine-Marie

Eriksens Øreide.

La oss merke også en interessant ting i

Stortinget.

Fordi nå er det jo et spørsmål om

det skal settes ned et sånt utvalggranskningskommisjon, en

eller annen sannhetskommisjon, eller whatever, ikke sant?

Så har jo ganske mange tatt i ordet

for at det er kanskje lurt om den

ikke er politisk, fordi at nå er det

politikerne som granskes.

Og så er det tre partier, som dessverre

tilsammen danner et flertall, som bestemmer seg for

at dette syns vi at vi skal granske

selv i Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskommitté.

Og sjokkerende nok så er det de tre

partiene som har sittet i utenriksdepartementet de siste

25 årene.

Det er Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet.

Alle andre vil ha uavhengig granskning.

Så, ja, nei, hva skal man si?

Det er egentlig sånn, dette med granskningen, den

kommer jo litt kjevt ut, jeg syns egentlig,

i den norske debatten, fordi de første forslagene,

jeg tror det var vel Sibylle Distauk som

var ute og ville ha en granskning av

UD.

Men jeg tror kanskje egentlig det er litt

for snevert.

Men det reiser, det spørsmålet, ikke sant, hva

slags type mandat skal en granskning ha?

Og jeg er for det første helt enig

med deg, Herre Vegard, at å sette politikeren

til å passe på seg selv, denne gangen

tror jeg kanskje ikke skal gjøre det.

Besøkelsestid kjenten.

Jeg tenker en pen blanding av Kripos, PST

og Forsvarets etterretningstjeneste, sånn hadde gjort den jobben, det

tror jeg hadde vært, men sånn på sin

plass.

Skal vi tenke halt på, for det vi

har, vi har jo noen sånne mekanismer, vi

har en sivilombudsmann, vi har et barneombud, vi

har riksrevisjonen, og så institusjoner med et fast

oppdrag og et mandat og litt sånn.

Og jeg synes jo ikke det er en

veldig fjern tanke å tenke at kanskje det

skulle vært et befolkningsombud eller politikereombud, eller kall

det hva du vil.

Stortingsombud, ja.

Ja, men en eller annen vaktbikkje som var

uavhengig.

Og for min del så kunne han gjerne

vært valgt i valg.

Du skapte en legitimitet som, den der allmakt

i denne salen, og det er Stortings som

utpekker alt som kan krype og gå av

folk som har innflytelse i samfunnet, har jeg

fått litt nok av.

Du velger en eller annen ansvarsposisjon som har

et utredningsmandat eller noe sånt.

Det blir offentlige utredninger av det man gjør,

og så velger man selv hva man gjør.

Dette sammenfaller litt med en idé jeg har

til hvordan man skulle eventuelt ha virket et

monarki og hatt en president, og hva en

presidentsoppgave skulle være.

Jeg har ikke så veldig lyst på en

president som sitter på samme nivå som i

USA, men en som er valgt separat, og

som sitter på en måte ...

Som en kontroller.

Kontrollfunksjonen som kan si, nei, dette blir det

ikke nå.

Nei, dette lar vi være.

Nei, dette er ikke greit.

Jeg har jo hatt en halv tanke om,

jeg er ikke sikker om det er veldig

funksjonelt, men en sånn Frankrike-Finland-modell, der

presidenten er utenrikspolitisk sjef og øverste representant for

landet, alt det der, og i hvert fall

i Frankrike, så er det presidenten som utpeker

den regjeringen, og så har de innenrikspolitisk ansvar.

Jeg vet ikke helt hva som funker, men

...

Den islandske versjonen er litt sånn som jeg

beskriver den, at det er en president som

...

Han er ute og snakker og lager god

stemning, holdt jeg på å si, internasjonalt, men

hovedoppgaven er faktisk mer eller mindre sånn å

holde styresmaktene i øra, og det er kanskje

sånn vi burde ha i form for ombudsmannsrollen.

Ja, men det høres ikke så dumt ut,

det.

Det er jo flere flure i en smekk.

Så vet jeg ikke helt hvem som skal

utpeke regjeringen, om vi ikke har kongehus, men

vi skal finne en løsning på det, siden

det utgår fra Stortinget likevel.

Det kan Stortingspresidenten gjøre direkte, tenker jeg.

Ja, det vil jeg tro.

Men vi skal jo snakke om vår venn

Terje, og hans historie er i hvert fall

som sånn offentlig svindler.

Ja.

Den begynner på 80-tallet.

Den starter på ...

Han var tidlig krøkest og så videre.

Ja, han var jo en voksen mann på

den tiden også, men han var veldig fremoverlent

og ambisiøs, og han er jo ...

Hva er det han er?

Sosiolog, eller noe sånt?

Statsvitter og sosiolog.

Nettopp.

Så her er det mye vyer og lite

...

Ja.

Og hans første svindel, det var jo en

sånn ...

Han var i FAFO.

Jeg synes ikke jeg har den nøyaktige beskrivelsen

av FAFO, om hva det står for.

Det var LOs forskningsinstitutt.

Ja.

Det er der han starter, og da klarer

han å sause sammen et luftslott.

Ja, for det begynner faktisk litt før det,

fordi vi er i oppetida.

Og da begynner vi i 1986.

Så er det et selskap som heter Bird,

og der har Rød Larsen fått til for

seg at han ...

Jeg skal bli rik mann.

Så han tar opp lån som kan høres

ut som et forbrukslån i dag, fordi det

er et lån med 20 prosent rente, eller

noe sånt.

Men det var jo høye rente på den

tiden, så det er ikke så sprøtt som

det høres ut.

Men det som sies nå, er at han

tar opp et lån på en million og

putter det i Bird, og så har han

en årslønn på 150 000 kroner.

Det er fremoverlent.

Ja, det er fremoverlent.

Da er du statsvitter med ...

High stakes, i hvert fall.

Ja, og så går dette til helvete.

Så det er rett og slett slik at

han trengte å få fiksa det på et

vis.

Og da er det disse kreative forslagene begynner

å dukke opp med forretningsidéer, fordi han satt

jo i denne posisjonen i FAFO, hadde kontakter,

bygde nettverk og alt det der.

Og det er han jo flink til.

Det er jo åpenbart det som har vært

hans talent opp igjennom.

Ja, talent bygger på mange vis.

Ja, bygge nettverk og tillit og alt det

der.

Og så kommer de i gang med noe

sånt der, de skal lage fiskepinner og sånt

oppe i Nord-Norge.

Ja, avansert teknologisk greie for å lage fiskepinner.

Industrieventyr, rett og slett.

Ja, dette skulle skape arbeidsplasser, og han får

selvfølgelig en masse fiskerett å kaste seg på

dette, så de putter inn mye penger opp

starten av dette.

Og så begynner du å danne en sånn

trekant rundt dette mellom FAFO og investorer i

form av Bird, er det vel?

Ja, og Norske Skjell.

Ja, noen oljevirksomhet inne i dette.

Ja.

Og her er vi inne på nettverkseffekten, at

du har innflytelse på ulike.

Og så i dette konglomeratet av ting, hvor

Rød Larsen er edderkopp, så finner han ut

på et eller annet tidspunkt at han trenger

å få utstedt noen opsjoner som liksom kan

dekke den del av dette tapet han hadde.

Og der er det vel også vist og

bevist, og det er til og med en

NRK-dokumentar på dette.

Det ligger en dokumentar fra 1980 som forklarer

hvor skittent å flekke til dette er.

Gode gamle brennpunkt.

Ja.

For brennpunkt har jeg drevet på noen år.

Men brennpunkt gjør vel denne i 1990, tror

jeg.

Ja, ok.

Jeg synes jeg husker det var 1988, men

samme.

Det er aviserartikler i 1988, det er brennpunktdokumentarer

som ikke etterlater mannen i noe godt lys

når den kommer, ikke sant?

Og da er jo en del av det

de går gjennom, det er jo liksom hvordan

disse vyene selges, og pengene kommer enda inn,

og folk rister på hodet, du får ikke

til, du må jo ha kapital, du må

ha forretningstid, du må teste til det ene,

det er masse greier som ikke er på

plass.

Men ideen er på plass.

Så kjører man på, og det er press,

press, press, press, og inklusive da press for

å liksom fikse en sånn oppsjonsavtale for Rød

Larsen selv, som skal dekke denne tapet, og

som ender opp med etter press.

Og faktisk dekken tappet hans, og et bitte

lite overskudd da.

Men jeg vil jo gjerne påpeke hvor alvorlig

dette er, dette ser jo ut som verdipapirsvinden,

sånn at de konstruerer og tilbakedaterer oppsjoner og

utbetaler dem på oppsjoner som aldri på en

måte har, som ikke egentlig ble handlet noen

gang.

Ja, altså hele aktivitet, det er det det

er.

Det han gjør er jo, altså han tvinger

gjennom den oppsjonsavtalen som de hadde snakket om,

men de hadde ikke forandret seg ferdig om

det, men han tvinger de til det via

den sjefen i Norske Skjell, for han får

de til å legge presse.

Og de som sitter på mottakerenden, altså de

selv har det pressmidlet fordi de finansierer en

del forskning, og de finansierer en del prosjekter

som disse folkene er avhengige av å få,

og de får beskjed om at enten så

redder dere ræva hans ved å gjøre den

oppsjonsavtalen, eller så stopper kranen, ikke sant?

Jeg vil være litt sånn tydelig, for det

er jo ikke en oppsjonsavtale, det bare ser

ut sånn opp en oppsjonsavtale, men det er

jo bare en svindel.

Til og med en tilbakedatert svindel, fordi når

de da sitter i den dokumentaren og blir

intervjuet om dette, så sier man jo at

nei, den eneste muligheten vi ser, fordi det

er åpenbart tilbakedatert, er at det er Terje

selv som har gjort det, for det er

den eneste som har tilgang på dokumentene.

Og det er ganske vanvittig, hele greia.

Og så er det jo dette at du

lurer med deg, i det der fiskepinneopplegget opp

i nord, så har han jo klart å

lure med seg en masse private personer, det

er jo fiskere og sånt som har satt

sparepengene inne i disse luftslottene.

Og det er jo trist i seg selv,

det er jo noen sånne intervjuer med disse

fiskerne som bare sitter og rister på huet,

det er så trist å snakke om at

jeg har ikke lyst til å snakke om

det.

Skal vi avslutte intervjuer liksom?

De har tapt alle sine penger, de har

gjerne tatt opp litt lån og sånt noen

ganger til deg, så de er kjørt.

Og så skal vi legge til det som

Emma innrømmer, at jeg synes var det sjofleste

i det hele, fordi på et eller annet

tidspunkt her sånn, så blir skattemyndighetene varslet om

at det er noe snusk i disse selskapene.

Så blir det en gjennomgang da.

Og det virker som folk har fått noen

oppsjoner og sånn som de ikke skulle hatt.

Og av folkene i dette selskapet så er

det bare en fyr som ikke blir tatt

i noen sånne skatteoppgjør.

Det er varsleren.

Det er varsleren selv.

Og hva heter han?

Han heter Terje Rødlarsen.

Det gjør han gøtt.

Altså det han gjør det er å tvinge

gjennom en oppsjonsavtale, eller tvinge til seg, på

et eller annet vis lure til seg så

han får en oppsjonsavtale.

Og deretter så går han og kjører kniven

i ryggen på de som har under tvang

gitt han denne utbetalingen.

Og så har han selv gjemt papirene sine

på en kontor i Tromsø.

Mens Bergens firma, de får da fullt bokettersyn.

Og mind you, han skattefyren som har tatt

imot informasjonen fra denne angiveren.

Som han sier, det var ikke noe hold

i det jeg fikk beskjed om derfra.

Men bokettersynet i seg selv utløste jo andre

ting.

Så det var ikke som om det var

riktig informasjon en gang.

Så bare du fikk utløst et bokettersyn, og

så var det om det var 50 stykker

i selskapet, så var det 49 som fikk

redskaps.

Hvis du får til de tingene, det er

ikke rart du tenker at du er Gud

da.

Nei, eller at du mister noen venner på

veien.

Det kan nok også hende.

Det der er ikke nettverksbygging.

Apropos nettverk.

Han hadde jo med Gudmund Hernes.

Så veldig mange maktpersoner er jo knyttet til

Terje Rød-Larsen opp, og så hele veien

gjennom.

I hele dette kompleksetet, bare siden jeg pleier

å ta tanken, kona hans Mona Juul, statsministeren,

han sier jo det at, altså Jonas, han

sier jo det at han har jo aldri

møtt Epstein, men han er jo inhabil i

alle saker som har med Mona Juul å

gjøre.

Så dette er jo noen som er veldig

sentralt plassert i hele dette Edderkopp-nettverket som

utgjør Arbeiderpartiet.

Ja, det er virkelig opplegg altså.

Og med dette som bakteppet, så det er

både det der jokse i Børd, og det

der luftslottet oppe i Finnmark, som da kollapser

og tar med seg sparepengene til en helme.

Og som henger litt sammen.

Så kommer vi inn på 90-tallet, og

da er det jo jagget sånn at det

er noen som skal bygge hus.

La oss ikke gå helt, fordi helt på

slutten av 80-tallet, så gifter han seg

med Mona Juul.

Og hvis man tenker at det vi har

fortalt nå, det var et stykke greier, og

det var litt kriminelt.

Nå kommer han i posisjonen.

Herifra ut, så blir det cash og penger

og damer, og alt du måtte drømme om.

Ja, hun var jo en sånn ung og

veldregn aspirant.

Hun er tolv år yngre, tror jeg.

Ja.

De gifter seg i 1989.

Det er hyggelig.

Ja, det er hyggelig.

Man under alle den gleden.

Ja, men hun starter jo sin karriere i

UD.

Det er på en måte der hun begynner

sitt yrke og sin jobb tilbake på 80

-tallet, helt på slutten av 80-tallet.

De treffer vel hverandre, og så ender de

opp med dette midtøsten-eventyret sitt.

Det er vel egentlig det som er ...

Det er vel her vi er på vei

inn nå, tenker jeg.

Ja.

Ja, han Salje Jaglan skal bygge hus, et

norsk hus, og det er jo gøy.

Da trenger du snekker.

Det er klart.

Her ble det vel faktisk litt pushback også

for vår venn Terje.

Med andre ord, han satt jo ikke så

fryktelig ...

Det var ikke noe lang karriere.

Det var en måned og litt.

Planleggingsminister, du.

Ja, det var sånn superminister som det skulle

være, ikke sant?

Ja, ja.

Jeg tror det kom en Tore Tønne inn

i bildet her etter hvert som tok over

noe sånn type rolle.

Ja, sånn superministernes tid, dette.

Vi hadde en til som skulle bygge det

norske hus.

Jeg husker ikke hva han heter, men det

var også en sånn ordentlig smarting han som

måtte ...

Han forsvant ut.

Men han forsvant ikke ut på dette nivået,

da.

Nei.

Han forsvant ut for han hadde ikke gjort

det gæren nok.

Ja, og her er jo selvfølgelig ...

Du har jo helt rett, det var ikke

noe dokumentar på 80-tallet.

Det var i 1996 den dokumentaren kom, for

det var den som gjorde at han måtte

gå.

Ja.

Så denne svindleren fra FAFO, blir da avslørt

av Arbeiderpartiets rikskringkasting av alle ting.

La oss spole litt tilbake for det opp

igjennom 90-tallet, og jeg er litt uspånn

på om vi har fått noe mer her.

Men opp igjennom 90-tallet så er han

jo sterkt isolert i Midtøsten og har forhandlinger

mellom Israel og Palestina.

Det gjør han jo sammen med en venn

av Juul, og de driver hemmelige forhandlinger og

det.

Altså utgangspunktet så høres jo det helt innenfor

ut.

Men så kommer det jo frem at ...

Jeg har kommet frem i etterkant at ...

Altså han fløy jo bare med et gullkort

og brukte fryktelig mye penger på å tekkes

masse mennesker.

Og en av de han tekket, det var

kona til P.

Loos, tidligere leder.

Hun hadde jo ...

for hun hadde en stiftelse, og det er

vel en av sjefene i Norsk Hydro som

forteller at han ...

Terje Ospensen, tror jeg.

Ja, han ble liksom invitert her, kunne det

være mulighet for å gjøre noe business og

greier.

Og han måtte møte denne kona.

Og dette er ikke noe ...

Altså denne klanen som man kan si det

er, de er gode for den gangen for

18 milliarder eller noe norske kroner, så dette

er ikke noe tull.

Og det første han får beskjed om når

han kommer inn på dette møtet, og dette

er tidlig ...

Terje Rød-Larsen, helt klart over, det er

at hun sier at ja, vi skal ha

5 prosent av dette skal vi ha inni

vår lille stiftelse.

5 prosent av investeringer, 5 prosent av bidrag,

5 prosent av ditt og datt, forventet at

går i stiftelsen min.

Ja.

Og dette er også noe Terje Rød-Larsen

falselykterer.

Ja, og det mener som han sier, han

Ospensen, det er liksom Terje Rød-Larsen ba

meg komme, så jeg antok at dette var

greit.

Og så er det første jeg blir møtt

med er et korrupsjonskrav.

Og da har Terje gått ut av rommet.

Ja, ikke sant?

Og det er sånn ...

Ja ...

Nei, du kan så si, for meg.

Og dette er tydeligvis også sånn han har

drevet på, han har skaffet seg mye gode

kontakter, for han fikk jo en fredspris også,

det er han ender fra etter hvert.

Ja, gud, gjorde han ikke det?

Ja.

Flaks, vet du.

Den fredsprisen minner veldig om FIFA's fredspris, delt

ut under trekningen.

Og det var Simon Peres fredspris eller noe

sånt, var det det?

Ja.

Men det var noe penger da.

Ja da.

Det regnet med han oppkatt i skattemyndighetene.

Det gjorde han ikke.

Å, nei.

Uflaks da.

Mona Juul, som også han delte denne prisen

med, hun landet litt i klistret, så hun

måtte faktisk tilbakebetale disse pengene, mens han kom

seg fint unna med å ikke gjøre noen

ting.

Så han puttet bare de pengene i lomma,

og begynte å gikk videre.

Ja.

Og mye tydeligere på at han har hatt

en del kickback-avtaler, hvor han skaffer ...

Og dette er vel egentlig det han har

levd av lenge.

Han skaffer finansiering fra Norskudde til noe som

betaler han tilbake igjen etterpå.

Det er en helt genial løsning for å

få penger.

Ja.

Nei, og ...

Dette er 90-tallet.

Han blir stor stjerne.

Han er sånn utendrikspolitisk superhelt.

Oslo-prosessen og Oslo-avtalen, og det er

liksom fjær i ...

Mange fjær i alle hatter.

Han og Mona får vel til og med

en egen musical på Broadway, gjør de ikke

det?

Jo, det er filmer, og det er liksom

...

Hva var den filmen hette?

Oslo eller noe sånt?

Ja, veldig stilig.

Du flyr rundt og er veldig fremoverlent og

bare foran deg, foran deg, foran deg.

Tredje midtøsten.

Så kan vi gå.

Det ble ikke helt tredje midtøsten.

I Jango ble det ikke tredje midtøsten.

Nei, det ble ikke det.

Men det ble mye penger.

Og vår venn Terje, han blir da superminister

i en måned, og så kommer denne Brennpunkt

-dokumentaren som avslører fanskapet hans fra 80-tallet,

og han må gå, hvor han akkompanierer sin

egen avgang med en suttrette dette har jeg

ikke fortjent, som vel ble ganske kjent.

Han hadde jo en pressekonferanse i forkant der,

hvor han lovte å svare på alle spørsmål.

Ja.

Men det var bare det at han lovte

å svare på det, men han svarte ikke

på alt.

Nei.

Det var en del ting han bare passet

på å ikke svare på.

Og som den nettverksbyggeren og influenseren han var,

så satt han jo, og det er litt

fascinerende å se på, folk som er så

arrogante, at de sitter og spiser mens de

svarer på spørsmålene.

Jeg kunne ikke brydde meg mindre.

Det er et signal jeg sender.

Jeg kunne virkelig ikke brydde meg mindre.

Og så skal jeg svare på alle spørsmålene.

Selvfølgelig, altid, og altid sier jeg riktig, selvfølgelig

skal man ikke opptre, sånn som noen antyder

at, men jeg kan svare på alle spørsmål.

Og så svarer du ikke på alle spørsmål.

Og så må du gå da, i all

den urettferdighet det er.

Det hadde han ikke fortjent.

Da var han sitt i halvannen måned.

Ja, 36 dager, noe sånt.

Og når du er ferdig, så viser det

seg at økokrim etterforsker dette, og da vettar

du ja, men boten derfra er gitt.

På 50 000 kroner.

For å ha gitt uriktige opplysninger i selvanngivelsen.

Men det betyr for dere at han er

100 000 i pluss fra denne oppsjonssignalen.

Og det er noe renteffekt og mye greier.

Ja, for han hadde 150 000 nettovertjeneste på

denne oppsjonsavtalen etter å ha betalt i elden

sin.

Du må bruke det pegget for å tjene

det pegget.

Det er noe det.

Men dette, mine venner, det leder oss til

noe så sjeldent som et lydklipp.

Og vi skal til en nyhetssending i år

2002, tror jeg.

Terje Rød Larsen bestyrer FN-kontoret i Gaza.

Hvor mange penger Norge har gitt i årenes

løp til Rød Larsens kontor, vil Kontrollkomiteen i

Stortinget nå ha rede på.

Formanen i Fremskrittspartiet har på egne vegne spurt

UD om pengestrømmet i Midtøsten.

Nå har han fått svar.

Det blir veldig mange spørsmålstegn knyttet til penger

og pengeoverføringer til de samme mennesker.

Og det er da, når vi senere vet

om hvorledes han måtte gå av som statsråd,

at en del bjelder ringer, og som gjør

det nødvendig, synes jeg, av kontrollhensyn, også å

vurdere hvordan UD har oppført seg når de

deler sin egen kontroll og hvilke krav de

har stilt til regnskap og revisjon og til

at pengene skal brukes på en forsvarlig måte.

Hagen reagerer blant annet på at i 1995

ble bevilget to store beløp til Ønsko.

725.000 dollar i september.

En måned senere 750.000 dollar.

Riktig nok er det usikkert om hele beløpet

ble utbetalt samme år.

De første pengene skulle rett og slett være

med på å opprette kontoret.

Det var ingenting der.

Det tok lang tid før byråkratien i hovedkvarteret

kunne komme med de store pengene som gikk

til drift av denne virksomheten.

Leder for Kontrollkomiteen SV så godt Valle og

de ni andre i komiteen gjennom utenriksdepartementen frist

på en uke til å svare på spørsmålene.

Først når svarene foreligger, tar komiteen stilling til

om Stortinget bør gå videre med saken.

Komiteen vil nå ha oversikt over alle norske

bevilgninger til PR-senteret, betingelser knyttet til disse

og hvilken kontroll er vært med at pengene

er brukt etter forutsetningene.

Komiteen vil også vite hvilke andre organisasjoner og

stiftelser som har mottatt støtte til fredsarbeid i

Midtøsten og kriteriene for å få slik støtte.

Komiteen ber også om å få vite hva

som skjedde da Mona Juul ble ansatt som

ambassadør i Israel.

Karli Hagen sier til det siste at det

er viktig å få vite om ansettelsen skjedde

etter normale prosedyrer eller om det er grunn

til å se nærmere på tidligere utenriksminister Torben

Jaglands rolle.

Ågut Valle er nå opptatt av at det

skal være et formelt korrekt forhold mellom Stortinget

og utenriksdepartementet i saken.

Men jeg synes det er fryktelig viktig at

vi får ha ryddighet for det rundt særlig

bevilgninger som har gjort at alle kan ha

tillit til at pengene går til det den

skal gå til.

Kjell Engebretsen sier det er uproblematisk også for

Arbeiderpartiet å stille seg bak spørsmålene til UD.

Vi vet ikke om det er grunnlag for

kritikk der derfor vi sender dette brevet for

å få saken uttypt slik at vi får

et grep om hva som egentlig har skjedd.

Dette minnet nesten om dagene og sånt med

nåtiden.

Ja, den kunne like godt gått i dag.

Men dette var altså i 2002.

Og da er jo spørsmålet la meg innlede

det med en tweet jeg så fra en

av disse økonom-Andreassen brødrene, Jan Ludvig i

dette tilfellet, som jeg for øvrig synes har

vært veldig sånn poengtert og på ballen og

litt sånn ikke mainstream loyal liksom sjokkert mann

som bare, hva i helvete er det som

skjer her?

Og så sier han i en tweet her

har ikke pressen vært på ballen i det

hele tatt.

Det er nes og podcaster og press utenifra

og liksom, hvor faen er pressen?

Og så kommer det et svar nedenfra, og

dette er sånn NPC-opplegg i mitt hode.

Hæ?

Pressen er jo super på ballen, de er

jo der hele tiden liksom.

Så tenker jeg hvilken planet bor du på?

Hvordan går han å si noe sånt?

Fordi disse tingene, dette er fra 2002 og

da er vi 10 år etter vi er

15 år etter, første gang han svindler offentlig.

Han er en banditt.

Og det er helt åpenbart ikke sant?

Og så kommer vi da til et punkt,

fordi det vi merker oss er, mannen er

en charmerende nettverksbygger, han er åpenbart flink til

det.

Men Peter-prinsippet peker jo også imot at

man forfremmes til sitt inkompetanse- nivå.

Så den flinke nettverksbyggeren som alle legger merke

til, blir da dyttet opp i en fremskutt

-posisjon og så er det bare det at

mannen er korrupt.

Og så får du det du ber om

da.

I 96, i 2002, hele veien videre.

Så kommer du til de greiene vi har

i dag.

Jeg har jo merket det forresten i dette

klippet at Jagland ble nevnt og den mannen

er jo nå under etterforskning på grunn av

korrupsjon, så det er litt en gjeng altså.

Ja, og nå må vi jo være forsiktige

med hva vi antyder med Jagland, for ingen

har dømt henne da, men et eller annet

sted mellom korrupsjon og spionasje.

Jeg har litt lyst, siden du var inne

på Andreassen, som da faktisk tar rollen og

sier at det her er noe tull.

For å bare bli litt ut på et

sidespor, det er noen som gjør det nå.

Og de som gjør det, det er de

som ikke har noen ting å tjene på

å gjøre det, men som har ressurser og

som er folk som bare har det som

trengs, og som har ryggrad og moral nok

til å gjøre det, selv om de ikke

tjener noe.

Gammels menneske, som det heter.

Ja, det er Andreassen, det er Erik Furuseth,

som har gått et par runder på podcast

og han har vært siden av.

Eller Fly Forbanna, som jeg skrev i omtalen

at han virket ikke opprakt, han virket Fly

Forbanna.

Og da svarte han, ja, det er jeg.

Og så linket han et aviseledd i nettavisen,

hvor han skriver at han er Fly Forbanna.

Fordi mannen sitter jo i rister.

Min holding er at det er godt at

vi har en redaktørstyrte medie som vi ikke

kan ha opp i.

La oss ta med et par stykker til,

for vi har Nikolai Pritz, egen regning, egen

morals dryggrad, bærer og fremmer og forskytter.

Og så har vi Stian Rustad.

Stian Rustad var ute og fortalte at det

begynte å bli litt tungt.

Han har vært nødt til å ansette en

tidligere PST-livvakt, som er nødt til å

følge seg rundt på hele tiden nå.

Og det er fordi han har involvert seg

mye i denne mya mausaken, og nå sitter

han og ser på hva som foregår med

dette UD-greiene i tillegg.

Men dette er altså folk som har null

gevinst på å gjøre dette her.

Bare personlig belastning.

Ja, men de går inn, de velger å

gjøre det likevel, fordi det er det rett

å gjøre.

Dette synes jeg kanskje noen på venstre siden

skal få lov til å svare litt for,

for dette er de onde kapitalistene.

Skal vi være litt precise, fordi når vi

sier venstre siden, og det gir seg greit,

men det er en sånn den der utenrikspolitisk...

Hva er det han her i trett kaller

det?

Humanitærpolitisk kompleks.

Ja, ikke sant?

Nok en terje forresten.

Ja, en bedre terje.

Ja, det er definitivt en bedre terje.

Men det begrepet synes jeg var veldig treffende,

og så de humanitærpolitiske kompleksene, for dette er

jo et veldig nettverksorientert greie, hvor det renner

mye penger gjennom, hvor det ikke er noe

sånn helt klart, det er ikke så helt

klart mandat, og det er ikke så lett

å måle effekten av de tingene som alle

de folkene holder på med, så det er

klart at det er magnetosnisk.

Ja, visst faen, og for å bringe inn

gamle freedmen også, altså den verste måten å

bruke penger på er å bruke andres penger

på andre.

Og hvis vi i tillegg har et vagt

oppdrag, så er det klart at da er

det fort gjort å skjære litt krem av

kaka.

Jeg hørte litt på Ness i går mens

jeg vasket kjøkken og lagde mat, og der

har han jo sin eminente redaktør og Robert

Mood på besøk, og så sier han godeste

Lurås.

Lurås, ja, men han er ikke så minneverdig

for meg til vanlig.

Han sier at en av grunnene til at

det gjøres sånn, det er at man putter

pengene og får private entiteter til å gjøre

en del oppgaver, fordi det er sånn man

klarer å få ting gjort.

Fordi hvis det skal gjøres gjennom det offensielle

byråkratiet hele veien, så går det ikke.

Da får man det ikke til.

Det er et sykdomstein for seg selv.

Problemet er at hvis man lager systemet sånn

da, man må gjøre dette her, så lager

man takhøyden høy for, og lager alle insentivene

som skal til for at det skal bli

mye snusk på veien også.

Ja, visst, faen.

Og her rakker vel Lurås opp på seg

selv, så jeg har også vært del av

dette komplekset som sånn utenrikspolitisk størrelse.

Sånn jeg ikke er fri for synd type

ting, og jammen var han mild i kritikken.

Han var vesentlig mildere enn det er grunnlag

for, vil jeg påstå.

Det kan jo være at det er fordi

at han er presset, og det var noen

som sa at det er veldig deilig å

være presset opp i dette her.

Du har ikke lyst til å bite UD

i hånda, fordi at de tar deg med

på de feteste turene, ikke sant?

Du trenger ikke å møte opp på fabrikssal

oppe i Folgefondet eller hvor pokkeren er.

Du blir med å fly til varme strøk

og kule steder og fete middager.

Det er masse sånne ting hvis du bare

har de rette kontaktene i UD.

Du har ikke lyst til å tråkke de

på tæra.

Men vi har jo en hale som svever

i luften her, og grisen den heter Yttre

sentrum.

Det er Høyre og Arbeiderpartiet og tilstøtende partier

som sitter med og i makt og har

ventet seg til dette konglomeratet der man kan

få fete stillinger etterpå, enten du heter Jagdland

eller Brende eller Rød Larsen eller Stoltenberg eller

Støre, eller hvem du er for du feite

jobber der.

Gro?

Jeg merker at hun ikke har dukket opp

i noen filer.

Hun er for gammel.

Jeg har spilt et spørsmål om hvor kommer

Gro, men hun er for gammel.

Men spørsmålet her er jo, ikke sant, en

jeg har aldri egentlig hatt stor tillit til

Jagdlands vurderingsevne, for han virker jo sånn helt

koko, men han var noen statsminister på et

tidspunkt og på det tidspunktet så velger han

altså å hente inn Terje Rød Larsen som

superstatsråd som Jagdland utvilsomt kjente godt.

Han må ha visst.

Likefullt så trekker han denne fyren inn og

det er jo på basis av glorien fra

Oslo-prosessen.

Men da er spørsmålet da dette Yttre sentrum

-konglomeratet er da en sånn boble hvor det

virker som man opplever seg helt usårbar for

kritikk og kan skalte og valte som man

vil og ta med kompiser inn og sende

dem til kursy posisjoner i Midtøsten eller New

York eller hva det er for noe.

Hva i helvete foregår i huet til Jagdland

på dette tidspunktet?

Og hva i helvete foregår i huet på

alle de andre i dette Yttre sentrum-

konglomeratet gjennom de påfølgende 30 år som gjør

at de fortsetter å utnevne disse korrupte menneskene

til alt mulig rart av prestisetunge posisjoner og

makt og inflytelser av nettverk.

Dette er jo et premiereksempel på failing upwards.

Ja, virkelig.

Du feiler til det tørre nivået hver gang

du feiler og det er jo det er

sånt du kan gjøre i politikken da.

Det er ikke så mange andre steder det

fungerer men du kan gjøre det i det

offentlige.

Men jeg holdt på å si at vi

har vel mer på Rød-Larsen nå da?

Har vi ikke det?

Nå er vi 20 år unna dagens begivenheter.

Og vi er 40 minutter inne i episoden.

Dette kan bli en lang en.

Fordi det vår venn Rød-Larsen gjør det

er jo å opprette IPI International Peace Institute.

Det ble jo bra.

Hvem kan mistenke en slik mann?

Og da begynner Norge å støtte det.

Å fytte penger i det.

Noen som har lyst til å høre hvem

som jobbet i UD og var ansvarlig for

å flytte de pengene ditt.

Var det under jagdlandstid?

Nei.

Vi er litt sædere.

Større og barten.

Ja, men UD har sine egne budsjetter som

de flytter penger på.

Mona Juul.

Nei, har Mona vært involvert i det?

Ja.

Hun har sendt penger til mamma sin og

dette etter å ha gjort en habilitetsvurdering hvor

de fant ut at nei, det var ikke

et problem.

Nei, men ikke sant?

Han hadde jo vært gift før altså, så

det klarte ikke han med habilitets.

Dette sklir gjennom dette systemet uten noen reagerer,

ikke sant?

Det er bra at disse politikerne tenker at

de skal granske seg selv da.

Ja, det er veldig.

Ta med et par byråkrater på jobben, så

blir det bra.

Dette må jo være en vekker for folk

i Norge.

Jeg tror nordmenn går rundt og tror at

korrupsjon, det har vi ikke i Norge.

Det er sånn.

Jeg skal poengtere noe med det etterpå.

For å ikke avbryte, så skal jeg ta

det seilere.