Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

I dag bringer vi et opptak fra Liberal Aften,

27.

januar 2025.

Tema er energipolitikk og holdes av FRP's Marius

Aron Nilsen.

Til tross for at det er veldig hyggelig

å se så mye introverte mennesker snakke så

mye, eller høre, er kanskje rett ordet, så

er det tid for foredrag.

Og den snilleste her, Nilsen, kommer rett fra

Stortinget, bare for å belære oss i FRP

-politikk og energipolitikk.

Det tror jeg faktisk samfaller litt med hva

vi tenker fra før av her, fordi der

føler jeg at dere begynner å nærme dere

treffe noe.

Så hvis du bare ikke sender inn maktspris

nå, så tror jeg det blir god stemning.

Men, vær så god!

Takk skal du ha.

Mitt navn er da Marius Nilsen.

Jeg representerer Sørlandet, som dere hører.

Klimaflykting, så jeg er jo begge eneste.

Men det er 20 år jeg bor nå

på Sørlandet, så etter og til har jeg

faktisk bodd lengre på Sørlandet enn i Bergen.

Men som dere hører, jeg har ingen planer

om å bytte dialekt, og om noe så

skal jeg heller spre den fine dialekten utover

resten av landet.

Til og med i Vikler.

Dette er meg.

Jeg var energipolitisk talsperson forrige året.

Hvis du ser på energiprogrammet vårt før forrige

valg, eller ikke det valget nå, men før

det som var i 2021, og så ser

du nå som det var i 2025, så

er det endret ganske betraktelig.

Så jeg har jobbet målrettet i fire år

med å endre den energipolitikken til fornuftig energipolitikk,

etter min mening.

Så kan det sikkert bli en diskusjon gjennom

dette foredraget, om dere er enige eller uenige

med meg.

Men det var å spille på de styrkene

som landet vårt er bygget på.

Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft.

Mangkraft.

Vi har et innslag av vindkraft også.

Det kommer på neste slag i disse forskjellige

talene og størrelsesordenene.

Og så er det det å bruke kraften

fornuftig.

Det er jo egentlig det som er den

største diskusjonen nå.

Man skal ha mer kraft, mer nett, mer

enøkk.

Og så skal man pøse det ut igjen

på statsstøtte eller kraftsluk, som krever subsidier fra

bygget til grav.

Og det er for folk som er markedsliberalister,

og som mener at man skal ha en

forretningsidee som kan stå på egne bein, så

er jo dette dårlig politikk.

Så av utdannelse er jeg energi- og

elkraftingeniør og indøk master.

Og så på videregående sier jeg elektro-

og elektronikk- og romteknologi.

Det var litt morsomt.

Jeg var i Tyskland hele forrige uke.

Vi var i Berlin og i München på

Grunewald, altså matmessen, og var innom forskjellige aktører.

Berlin, der var det mye svar da.

Vi møtte tyske industriforbundet, altså BDI, som jeg

hadde forventet skulle være ganske kritisk til en

del av den politikken som finner sted i

Europa.

For de viste grav, de viste utvikling i

hele Europa, spesielt av Tyskland, og alt pekte

rødt.

Og svaret var at vi må gjøre det

fortere.

Vi må gjøre mer av det som ikke

har virket.

Og det er det som er problemet.

Det var akkurat det samme.

Jeg var i Tyskland for fire år siden,

og var i Bundestag, og møtte toppbyråkraten i

klima- og næringsdepartementet.

Vi fikk en glansbilde om energivendet 1 og

snarlig energivendet 2.0, og hvor bra dette

kom til å bli.

Og så ble det åpnet for spørsmål, og

så tenkte jeg, ok, vi skal ikke ødelegge

stemningen med en gang.

Nå skal noen andre få lov til å

stille noen hyggelige spørsmål, og gi de en

liten klapper på ryggen på hvor bra dette

var.

Og så var det ingen store ord, og

så tenkte jeg, ja, nå får vi komme

i gang med en gang.

Og så stilte jeg spørsmålet, så hvor samstemt

er man på dette?

Hvor fornuftig er man på denne planen her?

Og da spesielt ingeniørene.

Nei, politikeren var kjempeenig.

Veldig bra, veldig bra.

Men de er ganske irrelevant egentlig, fordi de

har som oftest ikke peiling.

De har ikke systemforståelsen.

Det er ingeniørene og de som bygger og

drifter kraftnettet som faktisk betyr noe her.

Og da måtte denne toppbyråkraten innrømme at det

var ganske store uenigheter, og de var ikke

helt solgt på denne ideen om at eneste

feil med energivendet er 1.0, altså sol,

vind i hopetall.

80 prosent fornybar energi i strømproduksjonen innen 2030

var målet.

De skal legge ned gasskraften innen 2030, var

målet opprinnelig.

Og kullkraften i 2038, nå har de justert

litt og endret på litt.

Og kun uregulerbar, uforutsigbar kraft, altså donkelfløte, er

jo blitt et ord vi som nordmenn måtte

lære oss under tysk energipolitikk.

Men ingeniørene mente jo ikke overraskende nok at

dette ikke var en kjempegod ide.

Så det er litt sånn forurorende at jeg

kommer nå fra en uke i Tyskland, og

man ser alle pilene peka feil vei, alle

farene, og så fortsetter man ufortrødent videre i

den retningen man går.

Jeg skal gi litt kontekst på energipolitikken og

strømproduksjonen.

Det pleier å variere mellom 145-155 terawattimme.

Hvis vi setter ny kraftproduksjonsrekord og eksportrekord i

fjor, så er det ny rekord med 161

,8 terawattimme.

Av det var det 145 terawatt med vannkraft,

så det er så å si alt vannkraft,

altså 90 prosent.

Og så var det 13,9 med vindkraft.

Så har vi litt termisk, fjernvarme og lignende,

og så har vi ett lite gasskraftverk på

en halv terawattimme.

De to mobile gasskraftverkene vi hadde i midt

-Norge under strømkrisen i 2010, de solgte vi

midt under energikrisen nå i 2022-2023.

De ble solgt til Honduras og andre steder.

Krafteksporten var i fjor på 22,8 terawattimme.

Det er en ny rekord, så ropen om

mer kraft, mer nett og mer er noe.

Vi må ha mer vindkraft nå, ellers har

vi ikke nok kraft, og vi går mot

et kraftunderskudd.

Det kan jo diskuteres.

Når jeg ble stortingsrepresentant i 2021, så spådde

statene et at det skulle bli underskudd i

2026.

Og vi har et overskudd på 22,8

terawattimer.

Kanskje mer, vi kommer inn på magasinfyllingsgraden etterpå.

Det som er litt rart med denne energidiskusjonen,

den foregår på litt rare premisser.

Den foregår ofte på premisser som ikke helt

tar inn over seg fysikkens realiteter og nettkunnskap.

Det er ikke bare å bygge sol, det

er bare å bygge vind.

Du kan bygge det ute i griskrente strøk

på lavspentnetter eller på distribusjonsnetter.

Folk har som oftest veldig lite peiling på

energipolitikk og på systemet, og foreslår veldig ofte

politikk som ikke helt henger sammen.

Det som ikke henger sammen er de som

vil legge ned olje- og gassnæringen.

Det er 2600 terawattimer med årlig produksjon.

Når vi ser at vi eksporterte 22,8

terawattimer med strøm.

Oslo bruker 10 terawattimer.

Store Oslo bruker 10 terawattimer.

Alle norske husholdninger bruker 35 terawattimer.

Det står på snedig vil.

Det kommer påstående om at vi som boliger

må gjøre så mye.

Det er en sannhet med modifikasjoner.

Det blir stadig flere husholdninger.

Strømforbruket ligger ganske stabilt på 35, for det

er forbedret.

Det er energieffektive boliger.

Dette blir jo småsumma i forhold til olje

- og gasseksporten.

Det er 7 terawattimer om dagen.

Tre dager med norsk olje- og gasseksport,

så har du hele årlige strømeksporten vår.

Det var jo Større Stortinget i 2022-2023.

Han ville ikke være bekjent av å være

statsminister i et land som drev å redusere

og begrense krafteksporten.

Vi skulle ha både sympati og...

Det er ikke det ordet jeg leter etter.

Solidarisk.

Solidarisk, takk.

Solidarisk med Tyskland og Europa.

Tyskland la ned sine siste seks kjernekraftverk, som

hadde en årlig kraftproduksjon på rundt 30 terawattimer

i den samme perioden.

Man kan jo stille seg et spørsmål om

hvor solidarisk det er å legge ned regulerbar,

forutsigbar og stabil kraftproduksjon midt under energikrisen.

I så fall, tyskerne som er de fremmedes

hele tiden som ledestjern i energidebatten, også i

Norge.

Og det er veldig spesielt, for de har

brukt snart et halvt oljefond.

De har mer installert effekt enn de hadde

før, men de produserer mindre energi i løpet

av et år enn det de gjorde før.

Og energisystemet deres er skakkkjørt.

Du har massive utfordringer i tysk industri.

Det kommer jeg tilbake til senere.

Det slår inn på omkringliggende land, og det

slår også inn i norske strømpriser, systemkostnader.

Og ikke minst konkurransekraften for hele kontinenten, hele

verdensdelen er under press, rett og slett.

Men i så fall, de som skal legge

ned norsk olje og gass, de har ganske

mye energi de skal erstatte.

Altså tre dager med olje og gass, tilsvaret

et års forbruk, krafteksport med strøm.

Og du ser av energiforbruket EU 27 land,

så det tålte 13 000 terawattimer.

Hvorav 8 000 terawattimer var fossilt.

Og alle 63 vindkraftparkene vi har i Norge

produserte i fjor 13,9 terawattimer med strøm.

Så kan du bare tenke deg hvor mye

du må gange dette opp med for å

få denne kraften.

Plus at dette produserer jo ikke hele tiden.

En vindturbin på land har en gjennomsnittlig produksjon

på 2,5-3,5 000 timer i

året av årets 8 760 timer.

En vindturbin offshore, da legger du på et

par av 500 000 timer ekstra i forhold

til årlig produksjon.

Så det er uforutsigbart, og det er masse

utfordringer, og det diskuteres i alt for liten

grad.

Ja, så er det jo også verdens energiforbruk

i 160 000 terawattimer.

Hvorav 84 % er fossilt.

De siste 30 årene har verdens energiforbruk økt

ca.

60 %, og fossilanddelen har holdt seg ganske

litt.

Om noe så er det...

ja, den er vel ca.

fra 86 til 84, kanskje?

Ja.

Så selv om vi har brukt enorme summer

på fornybar energi, så er det på stede

vil.

Magasinføringsgraden, den er meg forklaret, for den er

flere år.

Jeg tok å lå inn det blå her

nederst, det er 2022.

Altså, strømpris, eller energikrisen i Europa, strømpriskrisen startet

jo høsten da.

Og så er det invasjonen i februar 2022.

Og så har du det som blir...

Åh, må jeg tenke litt her?

Jeg har lagt inn en ekstra som jeg

ikke skulle ha.

Ok, den går opp her.

Jeg er litt usikker på om jeg har

klart å legge inn 2021 i tillegg, det

var litt irriterende.

Men den røde der skal være...

Nei, det har vi.

Ja, sorry.

Ok, da må vi inn og dobbeltsjekke etterpå,

for da får jeg...

Det var ikke så enkelt å holde stille.

Dette er i hvert fall hele, vi har

jo fem zoner.

Jeg har klart å legge inn en for

mye.

Etter å ha for mye så gjorde meg

litt forvirret ennå om det er det grønne

eller det røde som er 2025.

Det skal vi frem til.

Jeg tok hele Norge nå.

NO2 er jo eksportregionen først og fremst.

Det er der vi produserer mest kraftig.

NO2 går fra sør i Drammen til sør

i Bjørnefjorden.

Så det er ganske stort til Rogaland, sør

i Hordaland og helt til sør i Drammen.

Der går det en kille.

Så da har du en produksjonskapasitet på rundt

45 terawattimer.

Vi har jo nå 17 kabler til utlandet.

Vi kan eksportere ca.

70 terawattimer til utlandet.

Det er rundt 50%, litt i underkant av

50% av all kraften vi produserer i

løpet av et år.

Og det er jo det som gjør at

vi har fått en enorm prismittet inn.

Det du ser her er jo når strømprisen

startet, fullt energikrisen i Europa.

Så eksporterte vi det i remmer og tøyk

underholde.

Og vi kom helt ned her og opplevde

strømpriser på 12-13 kroner kWh på det

absolutt verste.

Så fikk vi fylt opp litt igjen.

Det ble litt begrensninger, litt restriksjoner.

Det kom LNG fra Europa, fikk inn disse

skipene sine med LNG.

Og det fremmeviser jo også.

Det er litt paradoks da, men LNG.

Det at Europa klarte å hive seg rundt

og få inn LNG såpass kjapt som de

gjorde, det fremmeviser jo seg en veldig suksesshistorie

for EU og for Europa.

Og for Europa isolert så er det jo

strengt at det er.

Man klarte å agere kjapt, man klarte å

kjarte inn høye skip og andre skip, og

fikk da flytende LNG-terminaler.

Problemet er jo at dette var flytende naturgass

som skulle ut til fattigere deler av verden,

som snudde og kjørte tilbake til Europa fordi

at europeerne overbød alle disse fattige landene.

Så i stor grad, det man gjorde i

2022, var å overføre energikrisen fra Europa til

fattigere deler av verden.

Som vi har kommet inn på senere, så

er denne her kuldforbrukene økt de tre siste

årene, satt ny rekord hvert år de tre

siste årene.

Man har begynt å gå tilbake til biobrenser,

ved og kumøkk og alt mulig annet.

Så i disse fattige deler av verden, så

har energisituasjonen blitt vesentlig mye verre på grunn

av det som skjedde i Europa.

Nå utelater jeg at det er Russland som

stoppet kranen, men det er jo hovedårsaken til

dette.

Men kombinerer du det med en ukritisk og

kortrengt energipolitikk, så har man den komplette krisen

som kommer der.

Og så legger du på nedstengte kjernekraftverk som

man fortsatt stenger ned midt i energikrisen.

Så ser man litt av regnestykket for hvorfor

vi har litt utfordringer i Europa nå.

Hvis jeg sender den til dere, så skal

jeg rydde opp og fjerne det ene året

som ikke gjelder.

Men det er jeg ikke i skuff.

Den røde?

Jo, det er rød, ja.

Da er jeg med, da er jeg med.

Der ja, nå er han helt rett.

Det er her jeg skal fram.

Men du ser ikke så godt.

Rundt her så satte vi en ny fyllingsrekord

i år.

Og i enda to år så satte man

en ny fyllingsrekord.

Og så har man satt en ny krafteksportrekord.

Så i løpet av noen få uker på

vår part der, så eksporterer man det remmeret

vi kan holde og kommer under median og

går ned mot ganske lavt på disse fyllingsnivåene.

Men ikke helt ned i bunnen.

Men man har eksportert helt uavhengig av hvor

mye snø det var i fjellet.

For det var jo enorme mengder snø.

Nei, det var ingen snø i fjellet.

Nei, nei, nei.

Det ble litt før jeg.

Og det er jo det som er litt

problematisk med dette.

Nå kommer jeg litt inn på sånn FRP

-politikk og lignende.

Vi har jo tatt ordet for å begrense

og regulere krafteksporten.

Og ikke det at vi ikke vil drive

utveksling med Europa, for det ser vi oss

kjent med.

Men problemet er jo det at all den

tid du alltid har det alternative markedet i

Europa, som er da utømmelig, som jeg viste

dere i sted, de skal ha 12-13

000 teravattimer med energi i løpet av et

år.

Her snakker vi om et par tiotals teravattimer.

Så det er Europa som setter prisen hele

tiden.

Dere kjenner til prissetting på strøm i Europa,

altså marginalprissettingen.

Det er alltid det sist innmeldte energiformen som

behøves som setter prisen for alt.

Så selv vindkraft og solkraft og alt sammen

får jo prisbetalt tilsvarende.

Det er typisk gasskraft og kullkraftverk som selger

strømmen for, hvis den produksjonen behøves for å

møte et par spørsmål.

Hvis det var forklaret til det.

Men i så fall, det gjør at vannkraften

vår prissetter seg på europeisk kull og gass

med CO2-komponent på toppen.

CO2-avgiften er jo der, den kunne man

suspendert under energikrisen også, men den fortsetter man.

Her har du kull 2023, setter man ny

rekord.

2024 setter man ny rekord.

Det følger jo ikke de prognoserne som var

her for noen år siden.

Hvis dere har vært på konferanser og rundt

omkring på debatter, og den politiske diskusjonen generelt

er jo endret seg en del de siste

årene.

Jeg var på NHOs første årsmøte i 2021

eller 2022, og da stod Ole Erik Almli

på scenen, og så sa han at det

å fortsette med norsk olje og gass, det

var ved mot europeiske klimamål, og det kunne

vi ikke gjøre.

Og siden har jeg ikke giddet å gå

på NHOs årskonferanse, for hvis det er listen

de legger det på, så er det jo

ganske meningsløst.

Men det er forskjell på ønsketenkning, og det

er forskjell på verdens realiteter.

Og så type ryster også, sant.

Det var bare å legge ned olje og

gass, for det er sol og vind, og

vi kommer til å konkurrere ut alt annet,

og alle kommer til å bygge kabler her

og der, og det er ingen problemer.

Det har vært så vanvittig mye forutsetninger som

ikke holder vann i det hele tatt, som

har gjort at hele energidiskusjonen har vært veldig

merksnodig.

Så har vi riktig noe.

Norge har et kjempebra system.

Vi har et stort overskudd, som jeg viste.

Vi har vannkraft som vi har bygget de

siste 100 årene.

Det er regulerbart, det er forutsigbart, og vi

har våre nordiske naboer.

Da har du kjernekraftverk i Sverige, du har

vindkraft i Nordsverige, du har vannkraft, du har

kjernekraft i Finland, og du har gode systemer

som gjør at dette er komplementært og hjelper

hverandre.

Så det er vår svenske kraftnett her, altså

svenske statnett, for et år, to-tre år

siden.

Så spurte jeg da, ok, vær helt ærlig

med meg, svar meg nå.

Er det nordiske systemet bedre eller dårligere nå

etter tilknyttningen til Europa?

Altså, av ingeniørmessig perspektiv så har vi gått

til et mye dårligere system.

Og det er ikke fremme i diskusjonen.

Alt det vi snakker om nå, som er

fornybar, uregulerbar, uforutsigbar kraft, gjør systemet dårligere.

Det forbedrer ikke systemet sånn rent teknisk.

Det gjør det mer komplekst.

Det er vesentlig mye vanskeligere når du har

uregulerbar, variabel kraft som kan komme og gå

opp, og som har store svingninger, som fører

til store utfordringer i styringen enn etter.

Og det kommer jeg inn på etterpå i

forhold til systemkostnader.

Kan dere se hvor vittig de er gått.

2025 setter man etter en ny rekord.

Så estimerer man nå igjen at man skal

begynne å flate ut, så vitt det er.

Det blir jo interessant å se.

Men det er en ny kørekord i 2025.

Jeg har tatt, det er sikkert ikke enkelt

for dere der bak å se, men globale

totale utslipp er 37,5 milliarder tonn 2021.

Av dette så står Kina for 12,5.

USA står for 4,7.

Alle EUs 27 land står for 2,7

milliarder tonn.

Allikevel er det kun EU som holder på

med klimapolitikk, verd og nevn, eller som har

det som førende for en eller annen politikk.

Klimapolitikk kommer før energipolitikk.

Selv i dag.

Og det er urovekkende.

All den tid.

Det eneste, typen tysk industri som flagget ut

grunn av høye strømpriser, de flytter jo til

kullfyrte land der de får rimelige energipriser.

Det bidrar absolutt ingenting til klima, og det

strekker vår egen konkurransekraft og forsyningssikkerhet.

Så jeg har hentet ut bilder.

Jo grønnere du er, jo mer ren strøm

har du.

Så her ser du Norge, Sverige, Finland, Island,

og så er det vel logg nedi i

Spanien.

Nei, det blir Frankrike her nå.

Takk takk.

Frankrike.

Polen er her 5-700 gram CO2, og

Tyskland er 250-400.

Dette er 2024.

Så tok jeg et snipp her i sted,

som viste at Tyskland har faktisk gått opp,

siden jeg sjekket sist i 2024.

Så Tyskland var nå på 431 gram CO2

per kWh.

Frankrike er på 47.

Frankrike har jo gått kjernekraftveien.

Ja, det tviler jeg ikke på.

Ja, ja, ja.

Du ser, den natten, hvis du ser, jeg

gikk inn og sjekket, de har ikke med

noe.

Men dagen før de stenger ned kjernekraftverkene, så

er de på rett rundt 400, og dagen

etterpå er de på 60 eller 94.

Så du ser umiddelbar økning i CO2-utslipp

i det de stenger ned de siste kjernekraftverkene.

Island er det eneste landet som har en

bedre energimiks enn oss med den geotermiske energien

de har der.

Og det er geotermi også noe som er

et stort potensial i Norge.

Ifølge departementet har vi et potensial på rundt

45 terawattimer med energi vi kan utnytte fra

det i Norge, som vi i aldri for

liten grad bruker.

Her er det en som sitter i salen

og skrever, men det godeste Bård Eide sa

jo her for en stund siden, at det

eneste som kan ødelegge like mye som klimakrisen,

er en fullskallet atomkrig.

Hvis man har følt med i debatten i

det siste, jeg har stilt et spørsmål til

klimaministeren på noe utsagn han hadde på en

debatt der du var med på, og der

han da sa det at vi kommer til

å ha vesentlig lavere BNP i fremover, av

grunn av at hvis vi ikke...

Altså, de kommer med en del påstander at

det er mye dyrere å ikke gjøre klimagrep

enn å gjøre det.

Så når man da spør, ok, hva koster

det å gjøre det?

Hva skal dere gjøre?

Hva koster det å ikke gjøre dette?

Og så kommer man over med en påstand

om at BNP i 2100, år 2100, kommer

til å være lavere enn i dag.

Det er det ikke noe som helst, hverken

IPCC eller noen som helst andre sier det,

men det de sier er at det kommer

til å være 3% lavere BNP enn

i dag hvis vi ikke når...

Hva er det?

Halvannen eller to grader?

Ja.

Så vidt fattig er den i dag.

Så premisset som ligger der om at jorden

går under hvis vi ikke når klimamålene, det

støttes jo ikke opp under av internasjonale klimapaneler.

Og når man også ser...

Jeg tror det er nesten...

Ok, da skal jeg hoppe to snøyds, et

par snøyds frem, så kommer jeg tilbake.

Ok, var det sånn?

Ok, der.

Hvis man ser prognosen frem mot 2050, så

må oljeforbruket reduseres 75% fra i dag

og gasset 55%.

Men de som da ønsker...

Altså det betyr jo da at det er

25% igjen med oljeforbruk og 45%

igjen hvis denne prognosen står til.

Og de som da mener at det er

en god ide at Norge, som er kjempegod

på sikkerhet, vi har ren og trygg produksjon

og vi er en demokratisk leverandører energi.

Det er vi sammen med USA og Kanada.

Ellers er det bandittstater man ikke ønsker å

være avhengig av.

Det har man sett nå med Ukraina-krigen,

det å være energiavhengig av en diktatorstat.

Det er veldig uklokt.

Så hele diskusjonen som går opp med at

ja, la oss stenge ned norsk olje og

gass så fort som mulig og komme med

en omstillingskommisjon og...

Ja, all grens.

Den er ikke veldig gjennomtenkt.

For dette selv...

Hvis vi nå har landgradersmålet, så er dette

energibehovet...

Altså det kommer bare til å vokse og

olje og gass kommer til å være vesentlig

til stede da.

Og hvis du ser på de nyeste prognoserne,

så er nok den andelen enda høyere.

For dette var når man fremdeles trodde at

sol og vind kom til å utkonkurrere og

absolutt alt annet i løpet av kort, kort

tid.

Jeg tenkte som så at vi kjører et

stykke, men hvis dere har en del spørsmål

denne veien, så kan vi ta noen.

Da må jeg bare gi litt beskjed, for

da må vi ha mikrofon og sånt rundt

for å ta opp også.

Og hvis det ikke, så sparer vi eventuelt

til slutten og så tar vi en god

runde da.

Og så skal jeg dele denne prestasjonen sin

her.

Det som også er litt interessant, det er

jo...

Altså Trump er jo ikke kjent for å

bry seg om klima.

Definitivt ikke.

Men her har man millioner tonn CO2-ekvevalenter

under Obama, som hadde fokus på klima.

Og så har man da under Trump.

Og fallet her er jo grunnet økt olje

- og gassaktivitet, som fortrenger kull, og som

gjør...

Det absolutt beste klimatiltaket i Norge kan gjøre,

det er å øke olje- og gassproduksjon.

Vi sender 10 milliarder standard kubikkmeter med gass

til Polen via Baltic Pipe.

Det fortrenger kull i Polen, og det reduserer

CO2-utslippene i Polen med 70 millioner tonn

i året.

Det er mer enn Norges 45 millioner tonn

vi slipper ut i året.

Det er det eneste som faktisk vil måne

av klimatiltak, av de tingene vi gjør.

Pluss at det øker velstanden, gir rimelig energi,

og sikrer energiforsyning.

Et annet problem er jo det faktum at

det krever ganske mye innsatsfaktorer, dette grunnskiftet.

Når du ser Nazi-link som går til

England, det er 10.900 tonn med kobber

i den kabelen, fra Sørlandet til England.

1400 megawatts-kabel.

Kobbergruven som man drev på, eller kobberutvinningen man

drev på i Olavsgruva i 41 år, hentet

ut 11.000 tonn med kobber.

Så det er nok til å bygge én

kabel.

19 av 20 kjellene i jordarter og mineraler

kontrolleres av Kina.

Russene og kinesene har til og med full

kontroll på alt vi trenger for vår moderne

verden.

Hvis du går til Afrika og ser seg,

det er jo ikke en militær kolonisering, eller

kolonisering, men det er en økonomisk.

Kinesene har ekstrem kontroll over kontinentene, over ressursene,

så det blir særlig interessant i tiden framover.

En ting er, ting som er godt å

ha, men ting som er veldig viktige å

ha, er at moderne elektronikk og forsvarsmateriel har

enorme mengder kjellene i jordarter og metaller i

seg også.

I Norge tar det rundt 20 år å

få tilatelse, eller å få en prosess for

å åpne en gruve.

Når du først kommer dit, er det ikke

sikkert at du har fått lov engang.

Hvis du har fått tilatelse, kan du banne

på at det blir protestering, og demonstrasjoner, og

stoppet produksjon generelt.

Det virker ikke å ha tatt innom vår

alvor her.

Vi så jo også noe i forhold til

den handelskrigen som startet mellom USA og Kina

her nå i fjor.

At kineserne begynte å innføre eksportrestriksjoner på grafitt

og på andre mineraler og metaller.

Og da har vi ingen andre leverandører i

noe særlig mån på dette.

Og det går ekstremt tregt å åpne det

i Europa.

Og ikke minst også mengden som trengs.

Så her ser du også, det skraverte her

kinesernes andel av produksjonen på kjellige åretter og

metaller.

Her har vi resten.

Det forsvinner liten andel som ikke kontrolleres av

kineserne.

EU må skifte fokus.

Dette stod Ursula von der Leyen og sa

noe, at hvis ikke EU fokuserte på konkurransekraft,

så kom EU til å gå under.

Og det er jo, for 15 års tid

siden, så var amerikanske økonomien og EU-økonomien

cirka like stor.

Nå er jo amerikanene nesten 60% større

økonomi enn EU.

Og EU har på samme tid innført rundt

6 ganger mer regulering og direktiver enn EU.

Så denne litt forenklede oppsummeringen med at amerikanene

innoverer, kineserne kopierer og EU regulerer, den stemmer

dessverre til det fulle.

Og det er et kjempeproblem.

Bare bærekraftsrapporteringen som kom i 2023 eller 2024,

det går litt sur med årene, der var

det kun FRP som i det hele tatt

tok ord i debatten og sa at dette

er jo galskap.

Her vet vi med pennestrøk at det skal

innføres rapporteringskrav for 3 milliarder kroner for norsk

næringsliv for å bare tilfredsstille noen EU-byråkrater

hva skal disse brukes til.

Det eneste vi oppnår med dette er å

redusere konkurransekraften.

Og en av de tingene som kom med

at de skulle styrke konkurransekraften var at de

slashet 80% av den bærekraftsrapporteringen.

Så til og med EU hadde endelig begynt

å innse galskapen i det.

Men bare det å komme med det, som

jeg viste dere i sted, vi står for

2,2 milliarder, 37,5 milliarder tonn CO2.

Og vi har en falende konkurransekraft som er

urovekkende.

Norge har jo vettet at det er høyere

klimamål nå enn Europa.

Det er 70-75% innen 2035 er

målet nå i Norge.

Mens EU har jo kommet...

Man evret sånn med å dunke dette gjennom

før sommeren.

Man hadde ikke tid til å vente på

EU.

Når EU kom med målet sitt her i

oktober-november så hadde jo de lavere mål

enn Norge.

Så selv om vi som land som har...

Som jeg viste i sted, kun Island har

en bedre energimiks enn oss, så har vi

nå verdens neste høyeste klimamål som regjeringen av

en eller annen grunn går rundt og skryter

av.

Og det kommer til å koste noe helt

ekstremt summer.

Hva det koster, det er det ingen som

vet, for det er helt umulig å få

ut tal på det.

Regjeringen aner ikke selv, men vi snakker for

det.

Folkelig hundre milliarder, kanskje tusenvis av milliarder, det

er en stor send.

Dette nevnte jeg her i sted.

Veksten er jo kjempe lav også, så det

er en kjempe stor utfordring.

Spørsmål der.

Passer bra, for da får jeg...

Er det sant?

Når du er inne på at EU og

Europa går dårlig, og mye av det, og

du sier det tar lang tid å få

gjort noe, fordi det er ekstremt mye reguleringer,

sammenlignet med i hvert fall USA, og for

så vidt Kina sikkert også.

Norge som EUS-medlem, vi innfører det aller

fleste direktiv og retningslinjer som EU vet ikke.

Det jeg lurte på og prøvde å finne

ut, som er forferdelig vanskelig å finne ut,

det er å prøve å få en oversikt

over hvor mange årsverk, hvor mange tusen eller

tiotusen årsverk som går med i Norge hvert

år bare til å administrere EU-regelverket.

Det vil si ved likehold av datasystem, ved

likehold av prosesser, oppfylling av prosesser, kontroll og

så videre.

Jeg jobbet seks år i et offentlig direktorat

selv.

Jeg har sett på en nærtall hvor mye

av tiden vår som går utlukkende med ting

som er med ulike former for EU-integrasjon

og samordning og styrer seg, pluss andre ting

vi må gjøre, som en direktefølge av EU

-direktiv som vi vet ikke var innført i

Norge.

Jeg vet at du ikke hører tale på

stående fot, for det er ingen som vet

i hele Norge, men hvis FRP kunne prøvd

å gjøre en innsats for å avdekke hvor

mange årsverk, jeg snakker om flere tusen, sannsynligvis

mer enn tiotusen, det er skjult i alt

mulig, i all slags offentlig administrasjon, både i

departement, i direktorat og kommunalt, så hadde jeg

vært kjempeinteressert i det.

Det er oppfordring.

Ja, det er et veldig godt poeng.

Vi innførte jo nå, banket jo gjennom 141

EU-direktiver nå for noen uker siden, hastebehandlet,

eller hastebehandlet, jeg har vært gjennom Europautvalg og

alt dette, og EUS-komiteen og alt det,

men regjeringen, svaret på fra regjeringen da denne

ferrelegeringstallet kom, så var jo svaret til regjeringen

å dønne igjennom 151 direktiver, og så stoppet

Stortinget 10 av dem, grunnet kadmiumnivå i løk,

jeg vet ikke om dere fikk med dere

det, men EU har jo også kommet med

et krav til kadmiumnivå i løken, at den

skal være enten var det 5 eller 10

milligram per, det var i så fall en

terskelverdi på 5 eller 10 milligram, det kan

være mikrogram for alt jeg husker, men i

så fall, det betyr jo at stor del

av norsk løkproduksjon stod i fare for å

måtte stenge ned.

Det bøtteviser, vi har satt 30.000 kroner

på løk.

Ja, ja, som jeg nevnte i sted.

Men ingen vet det, og så videre.

Ja, vi må ha mikrofon i forhold til

folk.

Som jeg nevnte i sted, det er helt

absurde nivåer, og jeg stilte spørsmål akkurat med

disse 141, så spørte jeg hvor mange ekstra

årsvekk vil dette innebære, hvor mye ekstra kroner

vil dette medføre, og jeg fikk jo ikke

noe fornuftige svar, og så ba jeg om

å få gjennomgang av alle disse 141, hva

betyr det i suveritetsavståelse, og så hva inngrep

har det?

Men du får det type uldne svaret at

det har liten eller ingen betydning, og mange

små avgivelser har jo lite å si.

Det er totalt, mange små bekker gjør til

slutt den store.

Så det er jo det som er utfordringen

og problemet.

Også, alle fylkeskommuner har jo en egen Bryssel

-representant som driver utenrikspolitikk og sender folk ned

der på skattebetalernes regning.

Når jeg har vært nede i Bryssel og

møtt norske aktører, altså norske regjerings Bryssel-representanter

som er nede og jobber mot Europaparlamentet, Europarlamentet

og alle andre aktører der, pluss også statene

til andre aktører, altså når jeg har vært

i møte med de, så pleier jeg å

gå der for å tenke, undre på om

de er lønnet av Norge eller EU.

For det er de først og fremst opptatt

av, er hvordan Norge skal innføre EU-direktivet

først fortest mulig.

Og hadde det vært fornuftig alt det de

kom med, så hadde det ikke vært et

problem.

Men problemet er det vi, jeg har vist

dere så langt, altså det har ført til

industridød, det har ført til en, altså det

er ingen regioner i verden som har lavere

vekst enn EU de siste ti år.

Det er ingen.

Det går feil vei, og likevel så fortsetter

vi ufortrødent videre.

Og det er det som gjorde meg så

bekymret egentlig før jeg kom nå fra Tyskland.

Eneste høydepunkten, vi var i München, og var

inne om, vi hadde møtet med den norske

forsvarsattasjen til ambassaden i Berlin, og vi var

med til München, så møtte vi tysk forsvarsindustri

sammen med Kongsberg.

Tyskerne har satt seg virkelig på forsvar nå,

og har store planer og ambisjoner i forhold

til romteknologi og generell forsvarsindustri, og har planer

om å få europeiske leveranser.

Da snakker vi bare på romtek, så vi

tok nylig 35 milliarder euro som skulle brukes

veldig kjapt, og vi snakker om hundrevis av

milliarder euro på anskaffelser.

Og det skal ikke være sånn type tysk

anskaffelser og byråkratis som det har vært før.

Nå skal det gå kjapt.

Så det er store muligheter for.

Men når de samtidig skal levere på klimamålet,

når de, også ved Fandelheim, sier at nå

er det økonomisk bærekraft og konkurransekraftsettingen, samtidig som

vi leverer på alle klimamålene våre, så ligger

jo hele problemet der.

At man har gått den veien som er,

man kan diskutere, er det virkelig, altså det

å gå veien om sol og vind, og

legge ned all forutsigbar regulerbar kraft, er det

virkelig, kan man opprettholde en industri, et industriland

med den politikken der.

Og det er det vi ser nå utspillet

seg i Europa, og i Tyskland i særdeles

sett, og sammen med England.

Så det er svært, svært bekymringsfullt, spør det

meg.

Men det ser ut som de har våknet

på forsvarssiden, og så bare må vi få

dem til å våkne på energisiden.

Men igjen, mange av diskusjonene i Norge går

jo på at vi skal kopiere det som

tyskerne holder på med.

Og det er jo, synes jeg, særdeles spesielt.

Jeg spør et spørsmål.

Ja, det du forteller minner meg om selvoffring,

og det fikk meg til å tenke på

religion.

Ser du noe likhet mellom klimaets stilling i

samfunnet og religion?

Vi er jo glad i selvpisking i vesten,

vi har ingen tvil om det.

Problemet er jo bare det at, sier at

man er helt enige at klimakrisen er eksistensiell,

sier at det er et faktum, og vi

må gjøre alt vi kan for å kutte

utslippene, ellers går kloden under, sånn som enkelte

tror.

Da er det utrolig underlig at det meste

de forestår er jo symbolpolitikk, som i stor

grad flytter og ikke kutter utslipp.

Hadde de jo vært så, altså hvis de

er så bekymret, så vil jeg ante at

de hadde gått for kjøpe mer olje og

gass egentlig, som hadde fortrengt kull, som jeg

viste dere, ny rekord i kullforbruk for tre

år på rad.

Og det er ingen energiformer som tar mer

liv enn kullkraft.

Det er partikkelforurensing, det er smog, det er

bare negativt egentlig.

Vi har jo ikke noe gjort for det,

vi har jo stengt ned kullgruvene på Svalbard.

Problemet var bare at det var metallurgisk kull

som gikk til europeisk stålindustri, altså som reduksjonsmiddel.

Nå må jo europeerne nå skaffe kull fra

Colombia, fra Australia, fra andre steder, så klimautslippene

er gått opp under at vi har lagt

ned og ikke sender fra Norge mer, pluss

at de har mistet enda en demokratisk stemme.

Det er jo det som er problemet med

hele denne klimadiskusjonen her, det finnes ikke, selv

om de tror at verden går under, så

henger de ikke på grep til det de

foreslår.

Og det som er enda mer spesielt er

jo, nå stopper vi med olje og gass

da, problemet er da at da har vi

ikke kunstgjørtser.

Da kan vi få under halvparten av verdens

befolkning.

Så da er jo spørsmålet, hvem skal ikke

få mat?

Så det er en del etiske spørsmål her,

hvis man hadde fulgt denne politikken til punkt

og prikke.

Veldig interessant.

For å fortsette litt på det der, har

du følelsen av at det er selvpisking som

er målet?

For det har jeg begynt å lure litt

på.

For hvis det var klima som var målet,

så ville man jo innført sanksjoner mot Kina,

men man ville vært veldig ure på at

det skulle være det billigste tiltaket av hele

tiden.

Høye avgifter, at det gikk noe mer krustrafikk,

men det er jo ikke sånt.

I Norge så er jo all oppmerksomheten rettet

mot å stenge norsk sokkel, og det er

jo det dyreste vi kan gjøre.