Velkommen til Sidelinja, podcasten for politiske hjemløse.

For folk som elsker seg og elsker å

blåse skum av en duggfisk igjen.

Og de som kunne tenkt seg en liten

hotelltur til de sveitske Alper.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Rundt bor i dag Alpefarerne, Sørensen og Eidshagen

og Micelle Garnetnes.

Og i dag er det tirsdag trond.

Så nå skal vi minne om hva?

Da er det liberale aften.

I aften.

I aften.

Her er klokken, ja, kom klokken seks og

så begynner vi å få foredrag og kaffe

i Amsterdam i Oslo.

Ja, klokken syv begynner det og da blir

det god stemning.

Både før, under og etter.

Helt nyfilt bar med alt du kunne tenke

deg og hundresorter øl og mat.

Rare nederlandske matretter.

God stemning og litt kunnskap og lærdom.

Marius Arion Nilsen fra finanskomiteen skal snakke om

energipolitikk.

Ja, det er det vi store mest behandler.

Fordi det kan man faktisk, det forstår han.

Han forstår ikke bare politikk, han forstår hvordan

systemet henger sammen og det hjelper jo litt

når du skal lage politikk.

Det er fornuftig å kunne det da.

Og han har jo i sitt parti fått

nyinhyra vår podcast-kompis Øystein Sjølie som rådgiver

for å lage den energipolitikken.

Det er, der må vi applaudere.

Frupp.

Det er enkelte ting som jeg føler frupp

begynner å skjønne tegningen på nå.

Det ene er energi og klimapolitikk.

Der føler jeg at de begynner å skjønne

hvordan verden henger sammen.

Hvis det bare hadde vært et parti for

ti år siden som hadde skjønt dette, så

hadde vi jo vært i en mye bedre

posisjon i dag.

Men der har vi fått søket for å

sende de ut av valgsystemet rett og slett.

Ja, men da er det hyggelig at...

Faktisk FRP som har gjort det.

Ja, FRP gjorde det, og så skjønte de

at da må jo vi ta denne rollen

selv.

Så nå må vi begynne å snakke ansvarlig

om noe hvertfall.

Selv om vi er totalt uansvarlig på veldig

mye annet, så kan vi være ansvarlig på

dette.

Vi skal vel ikke sutre kjempe mye over

valgloven i dag, men hensikten var å minne

om Liberal Aften, og så skal vi sikkert få

sagt noe om valgloven til den godeste Aron

Nilsen som etter fortraget over en pils.

Ja, vi satser på det.

Det kan hende at...

Jeg har sett på antallet, sett på de

som har sagt de skal komme, og der

ser jeg at det kan hende det kommer

flere FRP'ere.

Ja, da skal vi få så å høre

av flagger.

Ja, på en hyggelig måte.

På en hyggelig og hyggelig måte.

Ja, vi setter Vegard til å gjøre det,

for det er ingen som kan fortelle deg

hvor slem du er på en høfligere måte

enn Vegard, og hvor gal du er.

Jeg tror Arne kan konkurrere her.

Han er en høflig type.

Jeg blir satt på et annet bord, ikke

sant?

Du blir plassert for ansvaret.

Du kan være dørvakt.

Du kan være han som går og henter

ødelig barn.

Men apropos høflige folk.

Trump er en høflig type.

Når han skriver tekstmelding, så innleder han med

«Dear Jonas».

Ja.

Dear Jonas, jeg er ikke så opptatt av

fred lenger, for du ga meg ikke fredsprisen,

og dermed vil jeg ikke ha fred lenger.

Det er liksom...

Av og til så må du nok lese

sånne tekstmeldinger to ganger.

Jeg vet ikke om dere har sett det

der meme-videoen som har gått den siste

uka.

Det er helt fantastisk.

Det er en baby som gråter, og så

prøver å ta på grønnen og får en

nei.

Nei?

Ilsint.

Men det er jo patetisk på et nivå

som er vanskelig å få hud rundt.

Det jeg er usikker på.

Dette var en tekstmelding som gikk til Jonas.

Og Jonas sa tydeligvis bare «Vet du hva?

Denne skal jeg dele med verden».

Så, ja, ok, men det er to historier

om den er sånn, fordi det er et

sånn narrativ, en vinkel der ute som sier

at Trump er sur på Jonas fordi han

delte meldingen, for det ble skikkelig flaut.

Den andre er at Trump selv sendte meldingen

i kopi til alle europeiske ledere.

Ja, og jeg har mer tro på det

siste egentlig.

Jeg har også tro på at han er

så dum at han tenkte det er en

god idé.

Ja, men Gud vet da om det er

det ene eller det andre, så må selv

Trump forstå at når du sender en tekstmelding

til en statsminister så er det et offentlig

dokument, så det går uansett.

Så det er ikke Jonas som sitter og

deler eller ikke, nødvendigvis, eller det bør jo

i hvert fall ikke være sånn, det er

i hvert fall ikke sånn ifølge offentlighetsloven i

Norge.

Så da skal det inn i et offentlig

register, statsministeren har fått tekstmelding fra presidenten i

USA, det sa det hvis det ikke er

noen statsanmeldetere eller et eller annet dill.

Men ok, det aller lureste hadde jo vært

å ikke sende suttrette tekstmeldinger om dine egne

følelser når du er leder for verdens mest

største atommakt og desidert mest mektige land, men

slik er det nå.

En annen ting som hadde vært lurt var

å ikke prøve å annektere land fra allierte.

Det kan det bli jævla dårlig stemning, ja.

Ja, og det har det jævlig blitt.

Og det ble så dårlig stemning at det

begynte å se ut som om det europeske

politikere hadde rygggrad.

Og da er det dårlig stemning, altså.

Uff, ja.

Men det later jo til det at en

del politikere nå har skjønt at du kan

ikke drive og spiske hele tiden, enten må

du si fra deg selv for å ignorere

hele fylen.

Og det er jo det som jeg tror

jeg vil komme litt tilbake til i disse

ulike talene og uttalesene og mottaler og trusler

og ikke-trusler og tilbake-tog og annet

som har skjedd i Davos.

Jeg vil ikke kunne si noe om hvem

som satte skapet mest på plass der.

Jo, det er jeg faktisk tvil om det.

Jeg synes liksom Carney overskygget Zelenskyj.

Mark Carney, da han holdt sin tale så

var han definitivt den som hadde satt skapet

mest på plass.

Og så kom Zelenskyj.

Ja, jeg skal inn med at jeg har

ikke hørt Zelenskyjs tale.

Nei, men vi skal inn på den nå.

Men veldig interessant for to ulike vinkler, mye

av samme tematikk.

Og alle sier på sitt vis at Europa

må skjerpe seg.

Det er vel i og for seg ikke

helt uriktig?

Nei, det er ikke litt uriktig en gang.

Vi er et lite land.

En kork som flyter i en stor sjø.

Vi kontrollerer ikke bølgene, vi kontrollerer ikke vind

og alt vi har kontroll på er delvis

vår egen kork som sitter der og dupper

opp og ned.

Hvordan skal en småstat som Norge respondere når

en stormakt bevisst ignorerer skille mellom for eksempel

Nobelkomiteen og staten Norge eller vanlige antatt grenser

for adferd og overskrivelser av dem, språkbruk, trusler,

tit for tatt forventninger om privat bidrag til

Trump og hans business.

Det er en fin smøring for å forbedre

tollsatser og andre ting.

Når fredsrådet kommer ramlende skal du få inngangsbilett

for fast sete i Trumps sikkerhetsråd som koster

en milliard dollar.

Fredsrådet må jo sånn være en periodi på

seg selv.

Ja, ikke sant?

Men hva faen skal vi gjøre som en

nasjon med fem millioner innbyggere?

Det var en ting som jeg følte var

veldig avslørende i forhold til hvordan Trump tenker.

Han hadde blitt forklart hvordan dette skiller mellom

Nobelkomiteen og politikerne og statsministeren var, og så

var det sånn, ja, det tror jeg ikke

noe på.

Det forteller noe om hvordan han ser på

maktbruk, ikke sant?

Fordi han bare sånn, ja, men hvis du

er statsminister så kan du bare gjøre som

du vil med en komitee som er utpekt

fra politikere.

Da kan du gjøre hva du vil med

den.

Han skal si hvordan det skal bli.

Skal si seg at han ikke er den

første statslederen i verden som har antatt det

forholdet mellom regjering og Nobelkomiteet.

Det kan faktisk hende at vi burde laget

et eller annet skille til, så det blir

en eller annen sak til mellom Stortinget og

Nobelkomiteen, bare for å gjøre det veldig tydelig.

Problemet der er Nobelstestamentet.

Man sier at det er det norske stortinget

som skal utpeke komiteen.

Men hvis du skal respektere testamentet og opprettholde

det, så kunne du jo anmodet politikerne på

Stortinget om ikke å peke på sine egne

hver jævla gang.

Ja.

For eksempel at du fikk inn mer anerkjente

fageeksperter eller et eller annet sånt nå, i

stedet for avdankede politikere og partikaniner av ulike

slag.

Nå er det vel tre tillit til Stortingets

politikere, og så er det to som ikke

er det.

Ja, men Toya har en veldig klar binding

til FrP, ikke sant?

Ja.

Kristian Klemmert har en veldig klar binding til

Høyre.

Statsråd for Høyre og alt sånt.

Lederen har en binding til Arbeiderpartiet, ikke sant?

Jeg er litt usikker.

De har bindinger, men jeg er usikker på

...

De har ikke hatt verb, så vidt jeg

kan se.

Men uansett hvordan du snur og vender på,

så hadde det ikke vært noe vanskelig for

Stortinget hvis de satt seg for å gjøre

Nobelkomiteen så uavhengig av norsk politikk som mulig.

Det hadde vært fint.

Ved å si at, ikke sant, en sånn

...

Jeg vet ikke om det er riktig valg,

men ta en figur som Cecilie Hellestveit, som

ikke knyttet seg til noen parti eller noe

som helst på noen tidspunkt, tydelig uavhengig, ured,

modig stemme på egen kjøl, ikke sant?

Ja vel, det hadde vært et mer nøytralt

valg.

Eller andre.

Det må vel sies at å være folkeretsekspert

i og for seg er relevant i sammenhengen?

Relevant, og hun har jo også et sånn

...

Jeg vet ikke om vi overfortolker henne, men

jeg synes hun snakker om folkeretten litt på

samme måte som vi gjør det.

Det er ikke noe sånn menneskerettserklæring.

Det er en litt sånn pragmatisk forhold, regulerer

forhold mellom stater, og det er det.

Men i spørsmålet om hvordan Norge bør agere,

så kunne jo det vært et lite tiltak

som når vi får smekk for den Nobelprisen

for andre gang på 10-12 år, så

kan det hende at kanskje vi skal få

Stortinget til ikke å plukke sine egne kaniner

til å sitte i komiteen.

Det kunne være en klok ting av Stortinget

for å være litt sånn langsiktig og opptatt

av nasjonalt ved og vel.

Du kunne til og med økt troveidigheten til

prisen, fordi den over tid ville blitt oppfattet

mindre politisk og mer humanistisk.

Men en annen ting som har kommet opp

i forbindelse med denne Grønlands støyen, og i

og for seg all støyen rundt Trump, det

er kan vi lenger stole på de spillereglene

vi trodde var til stede?

Og kan vi, fordi en ting er nasjonale

grenser og territorium og alle de der sånn

som vi ikke har tenkt på siden 2.

verdenskrig ting.

Noe annet er sånne eiendomsrett finansielle spilleregler.

Kan man stole på at man eier det

man tror man eier?

Da er vi over på oljefondet og investeringer

i USA og statsgjeld i USA og sånne

ting.

Og oljefondet som har en idé om å

være en sånn indeks av alt som er

verdipapirer rundt omkring og litt eiendom og litt

ditt og datt, har jo et veldig stort

geopolitisk risikoavtrykk.

Ja, det er klart.

Og det gjør vi jo på litt forskjellige

måter.

Hvis vi tar det litt på det laveste

nivået, så ser vi at sanksjonene mot Russland

er utestengt fra disse interbank oppgjørende.

Du kunne jo tenkt deg at et fond

som oljefondet ville være veldig følsomt for en

slik type sanksjon.

Det skulle jo være ganske plausibelt.

At noen kunne finne...

La oss sette haret på grisen.

En fyr som Donald Trump kunne finne på

et eller annet høys.

Hvis han ble forbannet på Jonas, eller hva

det nå skulle være.

Skal vi ta han på ordet, så er

han forbannet på Jonas nå.

Fordi han har delt ut fredsprisen til feil,

dum dame ned i Venezuela.

Ja, ikke sant.

Han har overlevert fredsprisen til den velfortjenende Trumperen

selv.

Ja, der har vi jo noen uheldige historiske

paralleller.

Men det er jo riktig.

Til tross for at Trump i og for

seg ikke var så veldig negativ til Machado,

så ville han jo helst ta prisene selv,

selvfølgelig.

Ja, det er klart.

Men nå har han jo tre fredspriser, litt

mindre hvis jeg forstod det rett.

Ja, han har jo FIFA, vet jeg.

Det var en til, det var noen som

sa nå hadde det treble.

Men jeg lurer på om det var Saudiarabia

fredspriser, et eller annet.

Det finnes et par hundre fredspriser rundt i

verden, så det er noen muligheter her.

Nå har han fått en jevestå, da.

Men snakka noen om dette med regelstyrt verden

og sånn?

Ja, en regelstyrt verdensorden.

Den har vi applaudert i mange år.

Ja, og så er vi på vei, du

sier vi er på vei bort fra den.

Da fikk jeg lyst til å gå gjennom

et sitat fra Olav Buxerud.

Ja.

Fordi han hadde en litt annen vinkling på

det enn den der vi er på vei

vekk ifra.

Det sies for tiden at vi går bort

fra en regelbasert verdensorden.

Det mener jeg er å fremstille det hele

feil.

Det kan sies enklere.

Det vi hadde trodd var en regelbasert verdensorden,

var ikke annet enn at vår kulturkrets gjennom

USA tvang gjennom de reglene som vi ønsket

skulle gjelde.

På grunn av vår ekstreme makt og at

andre makter i perioden var svake, så fikk

vi gjennomført det.

Det betyr ikke at det var noen regelbasert

verdensorden, det betyr bare at det var vi

som kunne lage regelboka.

Den regelboka inneholdt alt vi liker, for eksempel

menneskerettigheter, som overhovedet ikke er den universelle.

Det er en illusjon.

Vel, og nå er den tiden forbi.

Vi er svakere, andre er sterkere.

Vi er derfor nødt til å se på

at andre skriver regelboka om igjen med andre

regler.

Det er noe i det.

Samtidig så er det klart at jeg kjødder

på betydelig friksjon.

Her er det vi to som friksjonerer litt.

Men jeg synes det er hvertfall, så tenker

han litt annerledes enn alle andre.

Det er litt sånn fritenkende.

Det er noe her.

Hvis du legger en vennlig tolkning til grunn

for analysen av det han sier, så er

jeg i og for seg enig.

Fordi denne regelbaserte verdensorden var i stor til

noen grad en illusjon.

Fordi som Mark Carney sa i sin tale,

det var en bekvem illusjon.

Vi så mellom fingrene på det, når stormaktene

gjorde som de ville likevel.

Men vi lot som at det var greit,

at vi ikke helt så det som skjedde.

For 80 prosenten av ting, så har vi

disse reglene, og så er det bedre enn

å ha det på null prosent.

Det er vel det jeg føler at Ola

mister litt i.

Det er litt for basant på at det

ikke var noen ting.

Vi tenkte litt sånn at det med at

vi eller USA skrev regelboka, det er jo

noe i.

Vi hadde en amerikansk hegemonrolle, hvor USA hadde

en viktig rolle i internasjonale institusjoner som FN

og Verdensbanken og den slags.

Der er vi på en måte litt, det

synes jeg var i og for seg, der

er det positivt riktig i den fremstillingen.

Jo, selvfølgelig, vi eller USA, eller hva vi

skal kalle det, skrev i stor grad regelboka.

Men der det begynner å skurre, det er

selvfølgelig når vi kommer inn til å snakke

om hva som er menneskerettigheter.

Jeg vil jo si at det er jo,

menneskerettigheter er universelle.

Du kan ikke skrive det på noen måte.

Nei, men det er et spørsmål om hvem

som har formulert det juridisk.

For juridiske menneskerettigheter og filosofiske menneskerettigheter, det vet

vi er veldig stor forskjell.

Vi vil jo si at det er en

menneskerett å ikke bli tvunget av staten som

betaler masse skatt.

Det er jo en menneskerett i vår verden,

er det ikke det?

Sånn er det.

For å skille på noe veldig åpenbart, som

positive og negative rettigheter, så kan en menneskerettighet

være alle barn har rett til utdannelse, og

det er jo fint og edelt, og det

burde sikkert skje, men da må også noen

betale for det, og da begynner du å

bringe tvangsmakt inn, og sånn.

Mens negative rettigheter er en sånn, du kan

ikke arbitrært gå bort og skyte hua folk,

fordi alle har rett i sitt eget liv,

og det koster ingen noe å opprettholde, du

bare har ikke lov til å gjøre det.

Og det at de såkalte menneskerettighetene har blitt

fylt opp med veldig mye positive rettigheter, rettigheter

med forpliktelser på andre, er jo en sånn

iboende svakhet i det, spesielt når disse såkalt

universelle rettighetene gjelder i land som ikke har

noe evne til å levere dem, men det

er ingen utenfor landet som har noe ansvar

for å levere, ikke sant?

Det føles litt hult, da.

Men det er jo verdt å minne om

hvordan denne institusjonsbaserte verdensordenen kom til rett i

utgangspunktet.

Første verdenskrig, katastrofe, ikke sant?

Mellomkrigstid, støy, børskrakk, og alt det der, nød

og død og fordervelse, og så kommer faen

meg andre verdenskrig, og så er det liksom

generalen i andre verdenskrig kjempet i frontlinja i

første verdenskrig, og tenkte, nå er vi kanskje

litt lei av dette greiene her, så skal

vi putte opp noen institusjoner og rammeverk og

regler, altså kjøreregler rett og slett, og så

får man opp NATO, FN, verdenshandelsorganisasjoner, alt mulig

rart av sånne rammeverksorganisasjoner med gode intensjoner, og

fra dårlig til middels til halvgod gjennomføring.

Jeg tror ikke det er noen som påstår

at FN fungerer godt.

Men det fungerer litt.

Men der tror jeg som jeg begynner på

hvordan det både er riktig og uriktig, det

er klart at det er laget en slags

regelbok, men det har ikke nødvendigvis fungert så

kjempebra.

Det er jo ikke sikkert at det er

noen andre som er i en posisjon til

å skrive en annen regelbok.

Hvem skulle det vært?

Skulle det være disse hva kaller de seg?

Den gruppen Russland og Sørafrika og Briksland.

Skulle det være dem som skrev en ny

regelbok?

Vi kommer tilbake til Trumps fredsråd, men la

oss bare begynne med spoil the headline.

Det er ikke nødvendigvis et helt legitimt fredsråd,

men det er jo da en del land

som har sagt nei til det, og et

eller annet som har sagt nei til invitasjonen

til å bli med.

Kanada har ikke sagt nei fordi de blir

Kanada har ikke sagt nei fordi de blir avinvitert etter talen til Carney.

Men Kina har takket høflig nei til dette,

fordi de mener egentlig at FN er sted

å gjøre sånne ting, og det er jo

smått ironisk at Kina er de som forsvarer

institusjonen i USA bygget opp, men nå river

den ned.

Men det kan jo hende at de rett

og slett skjønner at dette er tøys.

Jeg vet ikke om det er noen som

egentlig føler at det ikke er tøys.

Men det kan jo hende at Kina ser

en svært gyllene mulighet til å bedre sitt

eget internasjonale ry, og samarbeidspotensiale med Europa.

Det er ikke mange som snakker om å

boykotte Kina akkurat nå.

Stemmer det.

Jeg har jo veldig tro på Kina, på

godt og vondt egentlig.

Jeg tror jo det er tøyseregime der borte

i Kina.

Men jeg tror på en måte at det

er oppnåd av Kina er også en gammel

kulturnasjon, og de har opplevd ganske mye økonomisk

vekst, og de får en utdannet befolkning.

Jeg tror Kina på en måte har en

slags positiv retning, tross alt.

Det er selvfølgelig lett å peke på at

håper de ikke finner på noe gærent der

borte på Taiwan.

Men jeg tror jo at Kina har en

rolle å spille i fremtiden.

Selvfølgelig har det det.

Men at den kan være mer positiv enn

hvis du ser for deg han granningen Mao

i Mao-dressen sin som sto med alle

de røde fanene i gamle dager, så kan

jo kanskje Kina ha en annerledes positiv rolle

å spille i fremtiden.

Tilbake til det spørsmålet, hva kan Norge gjøre?

Det er jo mer hva kan Europa gjøre?

Og du som er økonomerne, hvis Europa sitter

på 3,6 millioner dollar i amerikansk statskjeld

og begynner å selge den.

Ja, men det er klart da har du

det er jo en del, det er veldig

store verdier men hvis du begynner å selge

den, da ja, da blir det jo tøffere

for amerikanerne å refinansiere gjelden sin, så det

er vet du hva?

Det er også tøffere for europeerne å få

igjen pengene sine Ja, det er noe med

det, for det er klart man skal være

klar over at dette er jo ikke monopolpenger,

ikke sant?

Så typisk så skal jo disse obligasjonene som

gjelden er uttrykt i det skal jo betale

for pensjoner og den slags ting, ikke sant?

Så begge parter har et problem Det er

den gamle historien med har du en lån

på en million i banken, så har du

et problem men har du en milliard i

lån, så er det bankene et problem og

sånn er det jo litt her også og

det gjelder jo også Norge og særlig oljefondene

oljefondene har jo enorme beholdninger av amerikansk statsgjeld

så hvis du ikke har 150 millioner dollar

da tror jeg vi har Nei, det må

være mye Jeg tror det må være mer

men altså et stort tal og greier men

det er jo selvfølgelig det er flere sider

ved det, ikke sant?

Det er, vi har nå skjønt at det

er politisk risk knyttet til USA og den

politiske risken kan jo det kan jo manifestere

seg på ulike måter.

En ting vi har inne på det at

amerikanerne kan finne på å, ja, skrive om

reglene da siden det er det vi snakker

om her så kan de si at, nei,

vi har ikke lyst til å betale tilbake

vi.

Så dere må akseptere å bytte inn de

obligasjonene dere har i et eller annet som

ikke betaler og renter og bla bla bla

en annen sak er at de kan jo

bare selvfølgelig, rett og slett, inflatere seg ut

av gjeldsproblemet sitt Men altså, alt det der

er jo en risiko for det jeg sitter

med, jo da, det er noen europeiske politikere

som har vist at de har littere grader

likevel, og snakket litt hardt imot og sånn,

men jeg ser for meg at markedet vil

prøve å begynne å absorbere risikoen ved å

si at det er litt ustabilt.

Kanskje ikke så kanskje vi skal prøve å

selge oss ned litt, altså, i ren investeringsstrategi

og at det skaper et press mot amerikanske

myndigheter, fordi at det vil jo gjøre vondt

for amerikanere også, de har jo, altså, de

er jo avhengig av å låne mye mer

penger senere og det er jo ikke gitt

at de får lånt en krone, eller noe

som helst, hvis de har de første tråkka

vippa den bryteren over og sagt at vi

skal ikke betale, vi gjør det for oss,

så er det jo ikke en krone igjen

og da får de ikke noe av noen.

Det kjente uttrykket Bond Vigilantis.

Og det er nok det Bond Vigilantis her

ute, ikke sant, som sier at nå ser

det ikke bra ut, nå selger vi de

der pressene og det, vet du hva, akkurat

det tror jeg han er skikkelig redd for.

Det er en sånn greie som hvor, altså,

det er et mykt punkt for Donald Trump

at han skjønner at hvis markedet sier at

det her kan du ikke holde på med,

da er, da blir det talk over Trump,

ikke sant, da blir det chicken out, ikke

sant, listpress blir jo dumpet som statsminister Streng

den bare på grunn av markedsreaksjonen, ikke sant,

for de skjønte at det som er i

budsjetten er bare vart, ikke sant.

Nei, altså, greia det jeg spør, fordi svenske

og danske pensjonsfond har solgt seg ut av

amerikanske threshers.

Og så har det vært litt bomling om

det.

Og så synes jeg samtidig, selv om Trump

var tøff i Trynet i Davos, så var

han også mer sånn, ja, men vi har

Europa er viktig for oss, han begynte liksom

å snakke, vi skal selvfølgelig ikke angripe Grønland

militært, da han ble veldig tydelig på enkelte

sånne ting, da, som faktisk har vært på

en måte de store problemene, ikke sant, hvor

han på en måte begynte å kjøre litt

taco.

Hodet mitt, altså, var det sånn, når dette

signalet kommer, så er det markedet som faktisk

får sette den på plass, ikke politikerne, på

mange måter, fordi han er jo litt opptatt

av å være populær hjemme, og hvis du

får en inflatert dollar, eller, ja.

– Du kan tenke deg at amerikanere, de

blir ikke noe glad når pensjonssparingen deres blir

mindre verdt.

– Nei, da blir det dårlig stemning på

hjemmene, og det kommer et mellomvalg nå, og

han er vel avhengig av ikke å tape

alt så mye i det valget.

– Og så er det klart, USA er

jo i en veldig sårbar situasjon, på grunn

av den veldig store statsgjelden, og ikke minst

voksende statsgjelden, ikke sant, de har jo egentlig

ikke kontroll på statsfinansene i statene, og så

har selvfølgelig USA, som en kredit, har jo

hatt en veldig tiltro fra investerer, så investerere

har jo sagt at, ja, det er greit

at det har masse gjeld i forhold til

størrelsen på økonomien og sånt, for det er

jo USA, de har liksom aldri mista alt

gjelden deres.

– De har alltid vokset seg ut av

problemet ditt.

– Vi tror på dere, men det er

klart det er jo grenser for det også.

– Alle vet jo at en gang er

den første, ikke sant?

Men det er jo fristende å minne om

vår oppskrift på den geopolitiske risikoen som oljefondet

representerer.

– Det er sant.

– Nemlig en individualisering av det hele, som

plutselig ikke er heftet ved hoften til statens

gjøren og laden og utenrikspolitiske beslutninger og popularitet

og manglende popularitet hos gale eller mindre gale

statsledere andre steder.

Hvis det faktisk bare står navnet til Arne,

eller andre i landet, på en eller annen

sumpenge som er på en konto som du

nominelt eller reelt forvalter selv, så er det

litt vanskeligere å ramme oss via den vektoren.

– Det er jo en ganske ekte pragmatisk

løsning som har mange sider.

For det første er det jo fornuftig å

ta det her fondet ut av politikerne senere,

for det er jo gøy å vite hva

de finner på å gjøre etterhvert.

Selvfølgelig kan du ikke sløse bort hele fondet.

Så det vil være bedre å la folk

opparbeide seg pensjonsrettigheter i den forstanden at du

får en pensjonskonto.

Kan du investere?

Kan du ta den investeringsprofilen du vil på

den?

Det er dine penger.

Du kan ikke bruke dem før du blir

pensjonist.

– Jeg kjenner at jeg hadde droppet statsgjeld

faktisk.

– Du kan ha all mulighetspreferanser inne der.

Hvis du er opptatt av...

Nå var det mye snakk om dette med

Gaza og Israel og sånn.

Er du opptatt av det, så kjøp investeringstjenester

fra noen som ikke har israeliske selskaper.

– Ja, alle S- og MDG-erne

kan kjøpe sånn treklemmetjenester fra Serbien Trædals firma.

– Sånn som det lever konsekvensen.

– I MDG så skal det investeres i

nysnø.

– Ja, det kan det.

Men så investerer du i nysnø, ikke sant?

– Da tar vi investeringsmiddelene derfra og putter

dem inn på alle pensjonskontoene og så kan

alle MDG-erne reinvestere inn i nysnø da.

– Dette er en plan jeg liker.

– Kjempeløsning.

– Vi har løsningen talt.

– Jeg har en snodig følelse av at

medlemmer ikke kommer til å være sivere på

å investere i nysnø med sine egne penger.

– Nei, det kommer det.

– Jeg tror ikke nysnø får noen penger

tilbake.

– Men det er jo så veldig noe

av det som er drivkraften i denne ideen,

ikke sant?

Når det er dine penger, da tenker du

det kanskje om to ganger.

– Ja.

– Skal vi bevege oss videre til det

fryktede og sangomsuste toppmøte i Davos?

World Economic Forum.

Der kommer folk og snakker.

Med hverandre og til hverandre og på vegne

av andre og for seg selv.

– For å se det skjedde.

– Ja.

Dette synes jeg er litt gøy.

Fordi nå raster jo Trump over dit for

å snakke.

Og så er det mindre av alle disse

folkene som har vært der før som ikke

kommer litt lenger.

Så jeg tenker liksom at nå er alle

de som er anti-globalister de er nå

heia veff.

– Veldig gøy.

– Mens jeg forventer til tilsvarende fra ytre

kokovenstre og Marsdal og Co.

at det nå er veldig viktig å hegne

om.

– Nei, vi kommer til å kalle dette

Davos-møtet for et fasistmøte.

– Det er dit vi er på vei

nå.

– Skal vi ta ja hva skal man

kalle det?

Den der vi var inne på Board of

Peace.

Fredsrådet til Trump.

Og han har jo blitt beskyldt for å

liksom skulle lage sitt eget lille FN.

Nominelt så er overskriften at dette er en

sånn fredsråd som liksom skal være et styre

for freden på Gaza eller et eller annet

sånt.

Men det har tydeligvis litt vireambisjoner.

Tilfeldigvis så er det en mann som får

livsvarig plass på dette rådet.

Han heter Trump.

Selv om han forsvinner ut av presidentskapet så

er han fortsatt formann for dette fredsrådet hvis

han vil.

Så det er jo det ringer en liten

alarmklokke der, men det kan jo enda gått

med ent.

Hvem vet?

Jeg er ikke imot å starte en alternativ

konkurrerende organisasjon til FN.

Nei, men å klare kunststyrk og gjøre det

til et dårligere konsept, det er faktisk ganske

det krever faktisk spesielt innsats.

Ja, da skal du ha spesialkompetanse.

Ja, det.

Men ja, så det er det.

Og så er da hvem som er invitert

til å være med.

Jonas var invitert.

Kina var invitert.

Hvite Russland.

Eller Belarus heter de vel nå.

Og Russland.

Og alt som kan krype og gå.

Millet har takket ja.

Det kan man jo forstå.

Han er litt opptatt av å være inne

med USA.

Ja, men han har gjort opp sloppen sin.

Han har hva for noe?

Han har gjort opp sloppen sin, så han

er ikke så i klem.

Neida, men jeg tror han ser fordelen med

å være på godsida til Trump.

Jeg har forståelse for at land som ikke

har så mye spillerom, driter i å bruke

kapitalen sin på å...

Det er klart jobben til statsleder må jo

være å gi varetatt av befolkningens interesser.

Det tror jeg Millet gjør her, selv om

det er i og for seg for oss

å rynke på nesa.

Ja.

Og så er det sånn, vi har ikke

i Norge noe spesielt til å vinne på

å delta i det fredsrådet, annet enn eventuelt

at man får snakke litt med Trump på

møter.

Mens Argentina, jeg tror de er mer avhengig

av et godt forhold til noen bransjemann enn

det vi er.

Så Jonas, takk et høflig nei til dette.

Jeg skulle i hvert fall tenke på det.

Men du kunne jo få et permanent sete

i dette i Trumps sikkerhetsrådet hvis du betalt

en milliard dollar.

Ja, og den milliarden skulle gå inn i

det amerikanske statskassa, eller?

Skulle det gå til Trump Enterprises?

Det fremstiller seg som at det skulle være

en smøring til Trump, men det går ut

fra at det er statskassa som er tilfelle.

Jeg er ikke helt sikker.

Skutt fra hofta, da.

Det eneste som gir mening må vel være

at det skal ha den føndedriften av fredsrådet,

men man vet jo ikke hvor i dag.

Det kunne man jo skjønne når man ser

hvordan FN er føndet bare i dag, har

vært det i mange år, hvor det er

amerikanerne som har føndet alt for mye av

det, og jeg skjønner jo amerikanerne som sier

at vi har litt for lite å si

i dette rådet siden vi er i denne

organisasjonen, siden vi faktisk er de som holster

den og betaler for mesteparten, og det er

jo en dum ting.

Man bør jo ha en litt mer jævnere

fordeling av steaks inn i utgangspunktet.

Det er ikke like mye penger å hente

fra Bolivia eller Moldova som det er fra

USA i sånn totalsett, men Nei, altså det

er virksomhet mareritt å skulle drive en annen

internasjonal organisasjon av land for masse folk som

bare er mer eller mindre interesserte.

Så er jo da spørsmålet, fordi dette fra

vårt ståsted, fra et norsk-europeisk ståsted fra

den internasjonal-regelbaserte verdensordens ståsted, så fremst er

jo dette bare en sånn korrupt, rar, merkelig

konstruksjon som bare er i Trumps og USAs

egen interesse.

Og så er det da spørsmålet, er det

slik at dette fredsrådet og andre tilsvarende tiltak

rot med verdensorden?

Er noe som river ned verdensorden, eller er

det bare en manifestering og befestelse av at

den har egentlig ikke vært der på en

stund?

Ja, altså det er jo selvfølgelig et element

at den ikke har vært der i en

stund.

Også er det jo litt sånn i denne

historien at det er jo et amerikansk forsøk

bare på å skrive om regelboka.

Men altså hva dette er, det har vi

vel ikke egentlig noe sånn særlig innblikk i

lenger.

Jeg frykter jo at dette er noen sånne

orwellsk greier, at det kalles et fredsråd, men

det blir et krigsråd.

Jeg synes jo moralsk sett at hvis du

drasser Russland inn i et fredsråd, så har

du allerede slått beina under en veitroverdelen, så

det er liksom ikke så mye å diskutere.

Da er det bare et spørsmål om hvor

man får lov til å skyte når man

prøver å skape fred, i mitt hodet.

Ja, hvem vet hva de skal bruke det

til?

Men spørsmålet er miljarden hvis vi legger Trond's

tolkning til grunn, at USA har båret den

tyngste byrden i FN lenge, og at de

bare begynner nå på, skal vi si, riktig

fotsett fra deres ståsted, få inn kronasjene først,

så det ikke er vi som må ta

regning av, så prøver vi å bygge opp

et eller annet.

Ikke tillitsvekkende at Trump er formann på livstid,

men hvis man virkelig skal legge godvilja til

her sånn.

Så er han der ved løpet av to

-tre år?

Nei, men hvis man skal prøve å forstå

det med godvilje, da, det tenker jeg, det

er litt vanskelig.

Jeg prøvde tappert.

Det er jo litt sånn om dagen at

folk slår til å sitte og bare vente

på at dette her skal gå over, og

si at det bare har gått ett år,

det er jo sånn tre-tre år igjen.

Det er noe med det at det har

liksom bare gått ett år, det er så

mye sinnssykdom etterpå ett år.

Jeg tror vi bare skal forberede oss på,

vi snakker om disse lovene og heuristikkene våre,

Musk's razor, den de kommer til å bruke

mest.

Det mest underholdende og ironiske resultatet er mest

sannsynlige.

Men jeg syns jo det er et interessant

spørsmål å stille, selv om det er tidlig,

hvordan kommer det republikanske partiet å se ut

etter Trump?

Det er brandtomt, mer eller mindre.

Sånn trend som det ser ut i dag?

Jeg er usikker, fordi det er noe med

at nå kommer de, jeg tror de kommer

til å miste så mye setter i mellomvalget

at på et eller annet, nå får de

på en måte kongressen mot seg, og så

vet de også at Trump skal ikke bli

i en valg, han skal ut, og de

neste to årene da, så kommer de til

å være mye mer villige til å gå

imot han, og kritisere han, og redde partiet

fremfor å stå bak presidenten sin.

Det er noe man har sett litt i

blant andre, altså i amerikanske valg tidligere også,

at etter mellomvalget siste periode, da kan de

gjøre litt mer motstand, og det, jeg tror

kanskje det er det de kommer til å

gjøre, og så kommer jo selvfølgelig både republikanerne

og demokratene til å se ut som en

brandtomt på et eller annet tidspunkt, fordi det

er rett og slett ikke, det er to

brandtomter det.

Altså, demokraterne prøvde altså å kjøre en senil

82-åring som presidentkandidat, lenge etter at alle

så at dette ikke funket.

Plutselig måtte de rørse ennå plan B, da.

Ja, og det var ikke sånn at de

hadde en god reserveplan.

De klarte å få en dårligere plan, som

plan B.

Altså, hva har de demokratene som fortid er

der?

Alt kunne, det var liksom alt annet enn

henne ville vært bedre, hadde de kjørt, altså

om så hadde kjørt Newsom fra Kalifornia, så

hadde det hatt en sjans.

Ja, normalt intelligent fyr i hvert fall, selv

om han er en elendig guvernør og sånn.

Forresten, noen av dere som hørte uttalsene hans

i forhold til Trump og europeiske politikere, der

synes jeg han var, der var han på

ballen, og der må jeg si at jeg

klappet på skuddra og sa «Nå har du

skjønt deg en gang».

Fordi det han var frustrert over, for det

var ikke Trump.

Det var europeiske politikere som virket som de

alle sammen trengte kneputer for det.

De skulle bare stå på knærne for Trump

hele tiden.

De reiste ikke opp og viste ryggraden, og

ballen drar til helvete.

Og det var hans oppfordring.

«Hei, ryggrad, vis at dere står for noe

her».

Ok, men det bringer oss jo over til

skal vi si, det blir fort episodens hovedperson

om dette, vår kanadisk-europeske venn Mark Carney,

som begikk en tale i Davos som fikk

stående applaus, ble hyldet i alle medier, og

igjen så har vi det problemet at vi

er fort igjen med det Aftenposten skriver, og