Velkommen til Sidelinja, podkassen for politisk hjemløse og

for de som liker ting som glittrer.

Rundt bor i dag diamantentusiast Trond Sørensen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Du Vegard.

Du Trond.

Har du sett en film som heter Blood

Diamonds?

Jeg har ikke det.

Nei, skam deg.

Skammeserved.

Fordi det er en vanvittig bra film.

Det er en spillefilm, og det er jo

en oppkonstruert historie, men som også tar for

seg veldig mye av problemene rundt diamanter, angola,

etc.

Som også peker på en del av problemene

i dette markedet.

Fordi der har det vært mye krigshandel og

slaver og det som er, også har man

smugglet diamanter mellom forskjellige land for å få

dem renvasket, sånn at de kan selges, sånn

at man kan kjøpe en flott diamantring og

sette på sin bedre halvdelsfinger for å få

gifte seg med henne.

Men diamanter har jo blitt mye billigere.

Ja, jeg har jo plukket opp, så en

ting er at man har hørt at diamantmarkedet

er et konstruert marked, De Beers og sånn

som bare har sånne store velv som de

lager diamanter i for å holde tilgang på

diamanter nede, slik at prisen blir høy.

Fordi at de betaler jo ingenting for de

diamantene der de kommer fra.

Når du handler fra et land som er

shithole countries, for å bruke en amerikansk idiots

begrep på det, og de bruker slaver for

å få funnet disse diamantene, så ender man

jo opp med å holde prisen oppe.

Og den har jo vært kunstig høy i

mange, mange, mange år.

Ja, og så har man jo kommet dit

fordi en ting er at du bruker det

til å pønte deg med, men du bruker

det også i industrien.

Ja, ja, og industridiamanter, de trenger ikke være

like pene, men de må jo være tette

og skarpe.

Ja, de er til å kutte ting.

Men jeg har jo fått med meg at

man har i mange år kunnet lage kunstige

diamanter, som er umulig å skille fra ekte

diamanter, fordi det er den samme kjemiske strukturen

som er det samme.

Ja, men man har blitt bedre på det.

For å få laget sånne skinnende diamanter, som

ser veldig flott ut, så klarte man ikke

å reprodusere det på samme måte.

Og du måtte liksom ha denne karbonsammensetningen under

veldig høyt trykk, og det måtte skje over

veldig høyt trykk, og det måtte skje over

en sånn, som du kunne pusse og polere.

Og vet du hva du bruker forresten for

å slipe diamanter?

Nei, vann?

Papir.

Papir?

Ja, akkurat.

Papir har en evne til det.

Altså, du sliter jo mye papir.

Det finnes noen papirgreier som faktisk gjør noe

bra.

Ja, det er å ta diamanter, det gjør

noe bra.

Så må det sikkert vaskes i vann for

å bli blank og sånt.

Men nå har man jo plutselig funnet ut

hvordan man skal lage diamanter som ser helt

autentiske ut, og som er laget av det

samme, bare at de produseres industrielt, i stedet

for å måtte graves ut fra miner.

Da er det jo synd på De Beers,

da.

Ja, det er nok det.

Det er for neste businessen sin.

De sitter jo da med et svært velv

av diamanter som faller drastisk i verdi.

Og det er ikke like gøy å selge

diamanter til en million.

Det er lett å selge en diamant til

100 000 kroner, hvis du kan få kjøpt

en som ser helt lik ut og inneholder

den samme kjemiske sammensetning til en tusen opp.

Ja, og man må jo kunne kalle det

litt av en forretningsidé å selge karbon til

overpris.

Fordi det jo alltid er ren karbon.

Diamonds are forever har vært veldig lykket som

markedsføring, vært gjennom depresjoner og kriger, og det

som er, men nå har kineserne altså både

klart å utvikle disse kunstige diamantene som ser

helt fine ut.

Og så er det jo egentlig ikke kunstige.

Nei, det er samme grunnstoff ferdig.

Men det har jo vært en ting til

oppi dette her, og det er jo at

det har vært masse reguleringer på dette her.

Fordi man skulle jo ikke, og de ble

strammet inn veldig for noen år siden, for

at man skulle unngå ...

Ja, man skulle unngå bloddiamantgreier.

Ja, bloddiamanter fra Angola og forskjellige sånne.

Så derfor strammet man veldig inn på dette

her.

Og det har jo vært med å holde

prisen oppe.

Det har jo egentlig vært en kjempefordel for

de store, store diamantsentralene.

Fordi man tenkte at dette problemet kan vi

regulere vekk.

Men realiteten er jo at det er mye

bedre om vi får senket prisen på diamanter

så mye at det ikke er verdt å

drive mer slaveri for å få hentet ut

disse fra krigsherrer i disse områdene.

Det er jo en mye bedre løsning.

Å få prisen ned til et nivå der

folk ikke gidder å holde seg med slaver,

for det koster det også.

Så vi har litt data på utviklingen her.

Så den ene biten av det er en

prisgjennomsnitt fra 2019 til 2024, sammenlignet med pris

ved årsskiftet 25-26.

Hvis du skulle ha deg en labdiamant i

de fem årene forut for nå, så hadde

den kostet seg 4-5.000 dollar for

en karat.

Og nå ved årsskiftet så får du den

samme for 600-1400 dollar.

Det er 80-90% prisfall.

Ja, det er fint.

En naturlig diamant, som da var litt dyrere

enn labdiamanten, 5-6.000 dollar.

I denne perioden før.

Prisen har da blitt presset ned til 4

-6.000 dollar.

Ikke så mye fall, men det er jo

fordi det sannsynligvis er en markedspreferanse for naturlig

diamanter fortsatt.

Men den står da for fall.

Spesielt hvis du får såkalt kunstige diamanter til

85% rabatt sammenlignet med naturlig.

De begynner jo å kjenne litt på dette

økonomisk.

Da skal vi passe oss for å synes

synd på de.

Hvis det enn så kan vi si at

dette er en kreativ destruksjon på sitt beste.

Noen har funnet noe like bra, som de

kan levere mye billigere og i mye større

kvanter.

Dermed så dekker man opp og slipper å

bruke så store ressurser på diamanter i den

graden man tenker bruker kanskje ikke så stort

behov til å ha på ringfingeren.

Men til industri og så videre blir dette

en helt annen verden.

Jeg har hatt inntrykk av at industrien bruker

kunstige diamanter nesten uansett.

Fordi de driter i verkomstendighetene og hvordan det

ser ut og sånn.

Men De Beers tror jeg ikke driter i

dette.

Fordi de har gått med overskudd i alle

år.

Stabilt høyt overskudd.

Første kvartal, 25, så er de altså ned

44% fra resultatene i 24.

Ja, og det er omsetningen.

Resultatet er gått fra pluss til minus.

Ikke bare litt heller.

De har et tap på 189 millioner dollar.

Første halvdel av 25, så taper de det.

De har altså en omsetning på 520 millioner

i et kvartal som er vant til å

være en milliarder.

Hvis du taper nesten 200 millioner av en

milliard i omsetning, da lever du ikke lenge.

Nei, da er du ikke long for this

world.

Skal det sies at De Beers har vel

vært, det har vel ryktes at de har

vært involvert i en del sånne bloddiamanthandler opp

igjennom historien også.

Jeg føler ikke at de, det er ikke

synd på disse på noe som helst måte.

Selv ikke de som sitter på toppene som

nå taper pengene sine.

Det er jo sånn et marked skal fungere.

Da finner vi alternativer.

Dere har låst markedet inn i et hjørne,

og da begynner folk bare å drite i

deg, og så kjøper de labdiamanter i stedet.

Spesielt hvis du kan få det til en

tiendel av prisen.

Bare for å ta det, markedsandelen i USA,

for labdiamanter var 10%.

Under 10%, ja.

Nå er den 56,8%.

Det er vel også første halvdelen av 2025.

Da går det fort.

Ja, det er vel egentlig tilstanden som omtrent

ved årsskiftet nå, tror jeg.

Under 10% var perioden 19-24, men

ja, det kunne ikke vært mer naturlig.

Snart blir det, så diamanter er så billig

at jeg ikke vil vurdere å gifte meg.

Med diamant, ja.

Ja, med diamanter.

Jeg har ingen kandidater, og jeg har ingen

test av noen kandidater, men nå har jeg

hvertfall prisen på et nivå.

Prisen er riktig, nå trenger du bare dama.

Nei, jeg orker ikke.

Jeg har sett opp prisen på diamanten igjen,

så jeg kan ikke gå på norsk marked

her nå.

Det er deilig å kunne si, jeg vet

hva jeg har akkurat i ryggen.

Det er noe med det.

Men jeg kan ikke forstå annet enn at

dette er vare av det gode.

Det er kanskje dumt for, skal vi si,

et sånt næringspotensialet i disse landene som har

vært offre for denne bloddiamanthandelen.

Man kunne jo se for seg, at hvis

man fikk rydda opp i styresett og menneskerettigheter

og en del sånt, at man faktisk kunne

gjøre en del penger på det som et

fattig land.

Men det er veldig teoretisk, fordi realiteten er

at disse landene har jo tapt masse penger.

Altså, disse samfunnene har tapt seg på å

ha disse diamantene, fordi at det har ført

til så mye destruksjon.

Ja, og du kan argumentere for at de

er på en måte holdt nede og holdt

som fanger i dette systemet.

Også fordi at du er så avhengig av

den industrien, for det er det som gir

deg seriøs cash.

Men det forutsetter at du må fortsette med

en undertrykkelse og utbytting.

For å sitere denne ene, en av disse

skuespillerne i Blood Diamonds, karakteren der han uttaler

noe sånn som at dere vet hvorfor sanden

i Afrika er rød.

Og det er i forbindelse med diamanthandelen, at

de har slåss og kriget så mye om

dette her, at det er bare blodsutgytelse.

Jeg tenker at disse nasjonene, når de ikke

har diamanter og krangler om, så tror jeg

det blir bedre.

Men la oss gjøre et lite poeng, fordi

en sånn diskusjon vi liberalister ofte kommer opp

i, er diskusjonen om monopoler, og regulering av

monopoler og monopolvirksomhet.

Og der er det et skille internt i

vår bevegelse, hvor det er en gjeng som

mener at monopollovgivning er riktig og viktig og

nødvendig.

Og en annen, som jeg kan rekke opp

hånda og si at jeg hører til, de

har ingen tro på regulering av monopoler overhodet.

Og årsaken til det er at monopollovgivning i

all hovedsak ikke fungerer, og at de som

pålegger denne lovgivningen gjerne holder seg med monopoler

selv.

Det er ikke så veldig troverdig.

Nei.

Men når det kommer til dette diamantmarkedet, så

skulle man jo tro at hvis det var

mening i monopollovgivning og monopolknusing, så burde

jo De Beers være jevnet med jorden for

lenge siden.

Det har de ikke blitt gitt.

Nei.

Det som derimot utkonkurrerer dem er alternative produkter

og teknologiutvikling og vitenskap.

Så det er ikke knapphet og monopolisering som

blir gått i rette med av disse styresmaktene

som skal stramme inn monopolene.

Så den knappheten der, den har bare blitt

endret til at nå er det produksjonskapasiteten som

styrer, eventuelt energiinsatsen.

Og når den med energiinsatsen som kreves, at

du kan senke prisen med 85 prosent, og

det er til og med i en tidlig

fase, så jeg går ut fra at du

ikke har kjempe mye stordriftssynergier og sånt enda,

så da lander du vel sikkert på enda

mye mer rabatt på dette.

Og hva skulle du med monopollovgivningen da, tror

du?

Forresten, jeg har møtt noen som har snakket

om i forbindelse med gullstandard på økonomien, så

jeg må jo ikke ha edelstener.

Nei.

Dette er grunnen til hvorfor.

Ja, og jeg mener, det jeg har en

viss sympati for, nå er jeg ikke helt

overbevist om at sånn råvarebasert valuta egentlig er

en vei å gå.

Men, la oss si det var det, men

det å binde seg til en råvare virker

mer sårbart enn å binde seg til en

kurve av det.

Og det som virker enda mindre sårbart enn

å binde seg til noe spesifikt, er jo

å si at, vet du hva, vi burde

bare ha markedsvalutaer, og så kan den ene

banken holde seg med en kurve av valutaer,

og den andre med en gullstandard, og den

tredje med en fiatstandard.

Og så får de nå bare konkurrere da,

i et marked av valutaer.

Og så bruker vi som brukere av valuta

den valutaen vi finner mest troverdig eller mest

nyttig der vi er.

Så ville jeg jo tenkt at en verden

som opererte sånn, ville sannsynligvis ha hundrevis av

ulike valutaer, men ville konvergere rundt et par

3-4-5 store.

Og så bygger du opp systemer og institusjoner

og rutiner og troverdigheter rundt de over tid,

og da vil jeg jo gjette at en

eller annen sveitsisk bank med liksom 350 års

ansvarlig drift, kunne være utsteder av en valuta,

som banken i Siena var i sin tid.

Og så er det kanskje en eller annen,

jeg vet ikke, et stort industrikonglomerat eller noen

med stor, sterk økonomisk ryggrad, som utsteder en

annen valuta, og så etablerer den seg sånn,

og så får man bare se, og så

løser markedet hva som er troverdig og ikke.

Kanskje hvis jeg skulle knytte til noe som

helst, så ville jeg knytte det til energi,

faktisk.

Men da måtte du, Trond, funnet en løsning

på det, hvordan skal du liksom gjøre valutaen

din vekselbar i energi?

For det er jo underliggende.

Kanskje det er mulig, kanskje det ikke er

mulig.

Men det er en forretningsidé for å drifte

en valuta.

Er ikke det egentlig krypto?

Jo, egentlig så er det jo det, så

lenge du holder på med den der proof

of work-greiene.

Og så er det jo alternativer til det,

og så at du kan gjøre krypto med

mindre energi-intensivt, ved å kreve proof of

stake i stedet.

Hvertfall den etablerte mekanismen som går bort fra

energibruk da.

Dette her skal ikke jeg legge meg mer

opp igjen.

Jeg tenker at dette her er ting som

går på nett, er det godt å kreve

energi?

Der stopper min kunnskap.

Åja, ja, ja, jo.

Men på det nivået så krever det energi

på samme måte som Instagram eller Facebook eller

TikTok liksom.

Men det er jo bare energien for å

levere innholdet og det er minimal energi per

bruker, men det er bare at i sum

så blir det ganske mye fordi det er

mange brukere.

Men krypto er jo fundamentalt annerledes.

Krypto er jo innrettet eksplusivt for å bruke

mye energi.

Altså, bitcoin er laget for å bruke mye

energi.

Og grunnen til det er at hvis det

krever mye energi å drifte nettverket, så blir

det vanskelig å kuppe det, fordi det vil

kreve så mye energi å komme inn og

ta over og forfalske nettverket.

Så det har liksom vært en sånn iboende

garanti at det vil være så dyrt å

prøve å kuppe det at du gidder ikke

å prøve en gang, fordi kostnaden er enorm

uansett, men risikoen for å mislykkes må være

nesten null før du gidder å gjøre det.

Og så er det selvfølgelig, problemet da er

at det er jo i tillegg self-defeating,

for hvis du lykkes så mister du tilliten

til bitcoin.

Og da har du ingen verdier igjen på

andre siden.

Så det er liksom alle mulige måter du

går inn for å svindle dette nettverket på

systematisk ødelegger seg selv.

Og så er det selvfølgelig sånn du kan

jo alltid svindle folk, så hvis du lurer

meg til å gi deg passordet mitt bitcoinkontoen

som jeg ikke har skattemyndigheter så du kan

jo alltid lure meg, eller en enkel person,

eller en sånn wallet provider, eller et eller

annet sånt.

Jeg har sett vennskap gå i oppløsning som

følger av kranger om sikkerheten til bitcoin.

Fordi den ene fikk sin lommebok tømt mens

den andre ikke fikk den.

Åja, var det i den der?

Nei, dette er ikke i forbindelse med noe.

Det var nok bare klønete håndtering.

Ja, og det er jo svakheten, og styrken

til bitcoin er at transaksjoner er endelige, du

får ikke gjort om på det, det er

ikke noe myndighet over som kan reversere noe

som helst.

Så det er jo virkelig definisjonen på frihet

under ansvar.

Du må sjekke hvilken konto du overfører til

1, 2 og 3 ganger før du gjør

det.

Jeg tror det var mangel på gode passorderskyttelser

som var problemet, så det ble noen som

hacket seg inn.

Siden de andre hadde advert mot deg, og

hadde sørget for at siden det var trygg,

så falt mistanken.

Du kunne jo gjøre det, for du vet

at jeg har, du visste hvordan oppsett jeg

hadde, så da kan du jo ha vært

deg.

Ja.

Jeg skal ikke legge meg opp i det,

men flott at De Beers mister sitt naturlige

eller unaturlige monopol på diamanthandel.

Så får vi se om de klarer å

tilpasse seg og overleve, eller om de rett

og slett er historie.

Men jeg må jo si at det er

veldig artig, for du har hatt sånne NGO

'er, sånne idealistiske organisasjoner, som har, som har

jobbet utrettelig og hardt for å stoppe handelen

i konfliktdiamanter.

Og da skal det være, ikke sant, sånne

sertifikatordninger og holdningskampanjer.

Mer og mindre vellykka, mer og mindre byråkratisk

paralyse, mer og mindre lekkasje fra disse systemene.

Som jeg snakket med Shirley om, sånne karbonlekkasje,

når du liksom lager sånne ordninger som du

legger på toppen av, som egentlig ikke fungerer,

ikke sant.

Men man har forsøkt i ti år, etter

ti år, å liksom få disse bloddiamantene verdiløse,

altså at ingen vil kjøpe dem, da det

er jo holdningskampanjen siden av det.

Og så ender du egentlig opp med at

markedet bare gjør sin egen greie på siden

av dette, og så finner du ut at

vi kan faktisk produsere dette, og vi kan

gjøre det til en tiendel av prisen.

Og så bare gjør du hele opplegget irrelevant.

– En så lenge så er det ikke

så mange som gjør denne oppgasjen, men hva

tror du skjer når det finnes fire, i

stedet for en, sånn produsent av kunstige diamanter,

å ta på seg på dette nivået?

– Ja, og det finnes vel egentlig flere,

for det bers også.

Vi prøver jo å produsere kunstige diamanter nå,

for de må jo overleve på et eller

annet vis, og det er dette de driver

med.

– Ja.

Det kommer jo til å bli et konkurransemarked,

slik at man presser prisene på dette drastisk

med, åpenbart.

Kanskje diamanthover på spiker er en vanlig ting

om ti år.

– Det hadde vært interessant.

– Det er så billig.

– Vi får se hvordan det bærer, men

nok en liten seier for et fritt marked,

da.

Som faktisk løser problemer uten at noen driver

og styrer det, til en løsning.

Det er bare ok, det er urimelig prisnivå

på de bæsje diamantene.

– Mye penger å tjene her.

– Ja, det er det egentlig.

– Det er veldig mye her.

– Og så er det jagget noen som

gjør, og så løser problemet seg.

Forhåpentligvis.

Men det kan se sånn ut.

Man kunne jo spurt seg om andre knappe

goder kunne være gjenstand for det samme.

Diamanter er jo en litt spesiell posisjon, for

det er jo ikke noe sjelden til seg

selv, det er bare karbon.

Så der er det jo omstendighetene, trykk og

press og tid, som har laget diamant av

karbonet, i stedet for grafitt.

Men kunne man jo spekulere i om gull

eller et eller annet verdifullt kunne være gjenstand

for det samme?

– Mange har jo prøvd seg på å

lage gull.

Det har vært mange.

– Problemet er at gull er et grunnstoff.

– Ja, og det er et sjeldent grunnstoff.

Hvis jeg har fortsatt den muligheten å ta

feil i fysikken her, men jeg tror ikke

du får gull ut.

Hvis du tar en stjerne som sola, så

har du såkalt main sequence star.

Det begynner med hydrogen og helium, og så

fuser du det til tyngre og tyngre grunnstoffer.

Helt til du kommer til det stabile punktet,

som er jern.

Så blir det mer og mer jern i

denne stjerna, og så er det ikke mer

drivstoff igjen, og så bare slutter prosessene.

Det går ikke forbi jern.

Gull er tyngre enn jern, så det blir

altså ikke produsert gull i en stjerne som

sola.

Men stjerne som sola er den absolutt vanligste

typisk stjerne.

Så langt de fleste stjerner produserer ikke noe

mer enn jern.

Så der gull og tyngre stoffer produseres, er

i supernova eksplosjoner, hvis jeg har forstått det

rett.

Og det er en relativt sjelden hendelse.

Det er vel ikke noe sånn at vi

trenger å vente på neste, for da får

vi mer gull, det synes vi, men det

er dårlig betalt.

Ja, og sola kommer aldri til å produsere

gull.

Det betyr at det gullet som er her

nå er resultat av en eller annen supernova

eksplosjon for milliarder av år siden, og det

er en konstant mengde.

Antakelig så må det være at det vil

kreve så vanvittig mye energi å produsere gull

at det vil ikke være regningsvarende for.

Så jeg går ut ifra at det fortsatt

er et tilfelle, og så kan man finne

ut noe etter hvert at det er en

annen måte å gjøre det på, men jeg

har aldri hørt om at det er mulig,

i hvert fall.

Vi har så mye energi at vi er

nødt til å bruke den opp for å

bli kvitten.

Da kan vi begynne å se på det.

Ja, men jeg tror faktisk ikke man får

det til om man hadde hatt, altså hvis

du bare for prinsippens skyld skulle lage ett

gram med gull av jern, så jeg tror

ikke du har noe teknikk eller mekanisme som

du får det til gjennom heller, for du

klarer ikke å lage det trygt å tro

igjen.

Men hva vet jeg om disse tingene?

Men det har vært en alkemist eller to

som har prøvd seg før.

Ja, de har feilet.

De har det.

Enda så lenge så innbiller jeg meg at

gull er trygt, i hvert fall.

Men du tror?

Ja.

Fra en diamant til en annen.

Ja.

Vi har ikke snakket om Milei på lenge.

Veldig lenge siden.

Og i en verden som virker mer og

mer gal, så er det veldig godt å

kunne se litt ned til en ledestjerne, et

lys på himmelen som genuint bare får det

til.

Det er en riktig vei.

Det er litt stilig.

Ja.

Vi var jo inne på Trump ga jo

ut en sånn der valutaswap-garantiavtale.

Vi kjøper pesos for å beskytte valutaen i

Argentina.

Sånn 20 milliarder dollar og alt noe?

Ja, jeg lurer på om det endte opp

på 40 etter hvert.

Men ikke sant?

Det var noen seriøse penger.

Det ble masse kritikk og det ble kalt

for en ren subsidie til en politisk kompis.

Hva er status der, Trond?

Som jeg har fått med meg, så har

de nå gjort opp hele swapen.

Ja, de har betalt.

Så det var rett og slett ikke et

subsidie eller en bailout allikevel.

Nei, men USA tjener penger på dette, er

det ikke det?

Ja, for det er bare for å si

konkret hva de har gjort.

Det USA har gjort er å støtte kjøpet

pesos.

Ja.

Og det koster en eller annen.

Så byttet de, sendt dollar inn og fått pesos

ut.

Så sitter du på de pesosene en stund,

og så selger du dem igjen.

Og så selvfølgelig selger du dem med gevinst

eller tap.

USA har solgt dem med gevinst.

Ja.

Så har de fått tilbake flere dollar for

de pesosene enn de betalte for.

Og det oppgjør fiktiv fra Argentina.

Om jeg kan forstå det, så har Argentina

selv kjøpt denne valutaen tilbake.

Ja, ja, ja.

Men de har kjøpt det på den kursen

som ligger i markedet da, ikke sant?

Så det er jo, jeg tror vi sa

det på det tidspunktet dette kom ut.

Så USA har ikke tapt så mye penger

på disse greiene før.

De har aldri tapt penger på dette før.

Og det er ikke en subsidie.

Ja, det er en risiko eller et eller

annet, men også oppside med risiko.

Og ja, gud, har man ikke da klart

å stabilisere det man mente å stabilisere.

Og så kommer man seg ut igjen med

gevinst.

Det er forunderlig hvordan denne motorsagmannen har, altså,

han er jo en underlig skrue og som

veldig spesiell tillærming til politikk og væremåte.

Han er ikke det vi ville kalle «presidential»

i sin væremåte, han eller?

Nei, hverken han eller Trump er veldig «presidential»

i min bok.

Jeg liker jo min leies måte å være

ikke «presidential» på mye bedre.

For han er bare litt lite selvhøytidlig.

Ja, det er sjeldent du ser fyren i

dress.

Det er liksom skinnjakke som gjelder.

Ja, og en fyr som egentlig bare sier

sånn røffelig hva han mener.

Og jeg tror selv de som ikke liker

han, tror på at han sier det han

mener.

Jeg har tenkt å stramme inn Livreima.

Vi skal ha betalende gjeld av vår, vi

skal ha økonomisk vekst, vi skal ha ned

med skattene, vi skal ha frihandel.

Og så bare gjør han det.

Ja, for det er en annen ting Argentina

har begynt med.

Det er jo å betale statsgjeld.

Å opprettholde sine forpliktelser og alt sånt noe,

noe de generelt har vært veldig dårlig på

i tidligere år.

Nå klarer de å følge sine betalingsforpliktelser og

det går bra.

Ja, så hvis du har satt pengene dine

i argentinske stats obligasjoner som du ikke på

noe tidspunkt burde gjøre tidligere, så har du

rett og slett tjent penger.

Ja.

Kreditrulleringen til landet er styrket.

De har overskudd på statsbudsjettet som de da

betaler ned i gjeld med.

De har et mindre lammende byråkrati enn de

hadde, selv om det er mye gærnt igjen

som bør fikses.

Så jeg synes jo det er vanskelig å

si at vi har tatt feil på Milei

i hvert fall.

Det er sikkert ting man kan være uenig

med fyrene om, ikke sant?

For eksempel i abortspørsmål så står han et

annet sted enn det du og jeg gjør.

Ja, og han hevder seg i hvert fall

å ha en usynlig venn også.

Som jeg har problemer med, men han får

jo bare ha det.

Men den usynlige vennen er ikke så veldig

med han i politikken.

Det blir lite stats...

Ja, lite regler og lover ut av hans

forhold til den katolske Gud.

Det kan vi på en måte...

Altså, du må gjerne ha den i vennen

som en privat venn, og tenk deg at

dette er han jeg skal møte etter døden,

men ikke la det styre hvordan du styrer

nasjoner mens du lever.

Det er en fin greie.

Det ser jeg veldig lite av.

Nei, og det helt konsekvente signalet Argentina sender

til alle som gidder å lytte er da

at nå er det open for business her.

Kom, invester.

Og som en ekstra bonus så skal vi

ikke stjele og nasjonalisere alt du setter i.

Nei, de har laget egne lover mot det

faktisk.

Ja, så det er ikke mer som skal

tilgitt for å snu et skip, men Gud

hjelpe som motstanden mot å gjøre de riktige

tingene har vært konsekvent og persistent.

Disse peronistene er skikkelig giret på å gå

tilbake til slik det var.

Det er veldig, veldig rart.

Det er helt utrolig.

Når man begynner å se på tall og

statistikk for Argentina nå, hvor det er altså

altså en ting er liksom at økonomien der

tredjer økonomien, altså i industrien den der sliter

enda.

Men, se på alle de andre parametrene for

hvordan de har økonomisk vekst, hvordan de har

hvordan fattigdomsutviklingen der er da.

Fordi den er jo den har vært drastisk

fallende.

Det er liksom ikke sånn det går litt

og litt bedre, og det er flere som

har mer enn en dollar om dagen å

leve for.

Det er alle fattigdomstallene har liksom stupt med

nærmere 30 prosent på et år, ikke sant?

Tror du kanskje ikke vi skal forvente mer

enn det?

Nei, jeg har lite å utsette på resultatene.

Du kan ikke forvente at alt snur seg

på et år eller en presidentperiode, men du

kan håpe at Argentina er snudd på en

generasjon.

Hvis du skal gjøre det, så må du

begynne sånn som Milei har gjort, og forhåpentligvis

få fortsette med en periode til om to

år.

Men, ja, det som er litt gøy, jeg

ser, han har jo en eller annen sånn

kutt-og-det regleringsminister.

Jeg ser til og med norske snakkeklasse, litt

upopulære snakkeklasse, henvise til hvor flink han er

til å gjøre den jobben han gjør.

Jeg har til og med hørt han forfatter

en av landene som ble forgikt.

De Colte har snakket om denne fyren og

bare sånn, han gjør bare en så formidabel

jobb med å kutte rød teip og kutte

reguleringer og fjerne byråkrati, at det er helt

fenomenalt.

Men han er jo ikke det navnet du

hører ut av, for ut av det hører

du bare Milei, ikke sant?

Men han har jo også med seg et

lag av folk som er dritflinke.

Så tenker jeg noe sånt, jeg tror ikke

Milei har noe problem med å vinne gjenvalg

med neste valg, så tror jeg nok han

sikter en periode til.

– Håper jo det, og enn så lenge

så er skal vi si popularitetsratingen hans er

fortsatt av de fremste i verden hos statsledere,

men den er mildt fallende da, dessverre.

– Ja, men altså, det er noen år

til neste valg, jeg tror han blir sittende,

og hvis folk ikke har alt for dårlig

politisk kommelse, det har de jo dessverre da.

Det har vi jo sett i Norge, at

folk har veldig, de har fire års kommelse

på politiske beslutninger, eller maksimalt, for jeg husker

ikke hvordan det var den siste gang de

folkene de stemmer på nå styrte.

Men jeg har jo et håp om at

denne kuttministeren er han som trer frem og

blir alternativet i post-Milei en gang vi

er ferdige, og så kan de få 16

år med fornuftig styresett, og da har jeg

troen på at da er Argentina på vei

til å bli et rikt land igjen.

– Ja, for 16 år med Milei-reformer,

så tror jeg mye er gjort.

– Det er ikke så mye stat igjen.

– Men vi får nyte de første fire

og håpe at det blir 80 i hvert

fall.

– Ja.

– Du, det er jo en gammel latent

konflikt mellom Argentina og Storbritannia.

– Ja.

– Som blant annet forkludrer litt sånn militær

utstyrskjøp og annet.

– Det er på tide de bare legger

den konflikten dø nå.

– Det kan du si.

Falklandskrigen 1982. Argentina er giret av Falklandsøyene,

men det er bare britter som bor der,

og Storbritannia har sendt et hangarskip og sparket

rumpe da militærjunterne under Galtieri invaderte.

Det ble dyrt for begge sider, faktisk.

Storbritannia tapte en del skip og sånn, men

det ble enda mye dyrere, både absolutt og

relativt, for Argentina, og prestisjenederlaget var enormt.

Men det er jo en annen liten sak.

Vi har snakket om det før.

Det er en gammel observasjonsplattform fra 2.

verdenskrig som ligger utenfor Storbritannia.

– Ja.

– Sealand.

En eller annen gærning som fløtta ut der

og erklærte selvstendighet i 1967.

– Ja.

Det er jo en lang og morsom historie.

– Roy Bates.

Erklært som suverenstat, og ja, vi har jo

fortalt den historien om disse noen sånne tyske

forretningsmenn som prøvde å okkupere Sealand.

Paddy Roy, han var forberedt, så han tok

dem som krigsfanger.

Og Tyskland sendte diplomater for å få dem

frihet.

Hvilket implicit er en sånn anerkjennelse av «Sender

et annet etablert land diplomater til deg», så

er det jo en motpart som kan snakke

på et diplomatisk nivå, så det er en

sånn implicit anerkjennelse i hvert fall.

– Da er du en nasjon.

– Ok, og så nå er det jo,

ikke sant, sånn ingen tror at det blir

krig mellom Argentina og Storbritannia om falklandsøynene, men

det er fortsatt en sånn nasjonalt nasjonal klø

på ryggen, da.

– Ja.

– Og så kunne man jo tenke seg

at hvis Argentina, og dette er jo Mileis

tanke til, hvis han går ut og anerkjenner

Sealand, som ligger liksom 4,1 kilometer utenfor

Storbritannia, så da er det jo en presidens

som gjør det litt klønete med falklandsøynene, eller

det skaper i hvert fall litt sånn mismatch,

for Sealand oppfyller på en måte mye sånne

formalkrav til å være en stat, fast bosetning,

altså folk som bor der hele tiden, de...

– Har hatt besøk av tyske diplomater.

– Ja, og det hvis nå Milei skulle

gå loco, han er jo El

Loco, er jo kallenavnet hans, og argumentere

for selvbestemmelsen til beboerne i Sealand, fordi de

oppfyller en masse sånne formalkriterier, og så er

det bare spørsmål om de blir anerkjent utenifra.

For dette er jo argumentet Storbritannia har brukt

på vegne av sine innbyggere på folklandsøynene hele

tiden.

– Ja.

– Retten til selvbestemmelse for de som bor

der.

Og det er jo en artig spagat som

hvis de ville legge seg ut med Storbritannia,

så kunne de jo skape den hodepinnen, da.

– Fordi da må plutselig britene argumentere mot

selvbestemmelsen.

– Ja, og det er klart, det har

jo noen sånne...

La oss si at det er en del

sånne prosjekter rundt Sealand, og du har denne

lille holmen ute i Donau.

Og litt ulike sånne kalde mer og mindre

libertarianske frihets- orienterte prosjekter.

Hvis du nå fikk Sealand eller noe annet

anerkjent som en selvstendig stat, så begynner du

å få mulighet til å flagge handelsflott og

sånt med Sealands flagg.

– Ja.

– Det er klart, da begynner du jo

å ligne på en alternativ frihandelszone.

Du kan flagge skipet ditt på Sealand og

så kan du seile rundt og være under

jurisdiksjonen til Sealand.

Alle steder i internasjonalt farevann.

Har du et vennlig land, du kan klappe

til kai, som jeg vil gjette at Argentina

ville vært under Milei.

Det gir noen muligheter.

– La oss bare håpe at ikke Trump

forfår seg at Falklandsøyene må bli amerikansk.

– Nei, det kan du si.

Best å ikke snakke om noe som helst

lenger, så i tilfellet Trump hører om det.

– Ja, det må passe på å si

det på norsk og vær så snill ikke

å oversette dette til engelsk og få dårlig

idé.

– Neida, og det er jo også spørsmålet

om basert på den argumentasjonen til Trump, så

skjønner jeg jo ikke hvorfor han ikke vil

ha Svalbard.

– Nei.

– Det må jo gi mye mer mening.

Og Island.

– Men Svalbard, der er de jo allerede

rusere.

Det er jo...

– Jo, men den der Svalbard-traktaten gikk,

noen militarisering og argumentene mot Trumps side der,

sånn vil det være at Norge i hvert

fall ikke tar ansvar for Svalbard.

– Nei.

– Siden du per traktat ikke har lov

til å ha militære styrker på Svalbard.

– Nei, hvem vet?

– Vi er jo bare ett år inne

i Trumps første, eller jeg tror det er

Trumps andre presidentperiode, så hvis du har tre

år igjen å lage krøll på...

– Dette kan bli tre tunge år, altså.

Kjedder jeg.

Men det er altså et spørsmål her, når

vi først er inne på det temaet, hvor

mye ugang han kan lage i løpet av

tre år, det er jo...

Men i et 25-årsperspektiv, hvordan ser verden

ut i 2040 i forhold til USA?

Fordi det er egentlig de lange linjene mer

interessant enn dette kortvarige tantrumet hans.

– Jeg tar for gitt at Trump ikke

er president etter at tre år har passert

nå.

– Nei, det...

– Også tror jeg jo...

Det er litt farlig å si at jeg

håper J.D. Vance ikke er det heller.

– Men vi håper virkelig at J.D.

Vance ikke er det heller.

– Ja, men implikasjonen må jo være at

det er en demokrat i stedet, fordi Vance

er liksom...

– Jeg kan jo håpe at han blir

sjovkult, at republikanerne stiller meg et rasjonelt menneske

som ikke er...

ikke har gått i barndommen og fått alle

sine sinnebruddene som en toåring pleier å ha.

– Men problemet er jo bare at er

det noe som er sikkert som banken, så

er det at demokraterne kommer til å stille

meg en så dårlig kandidat de klarer å

finne.

– Ja.

– For det gjør de hver jævla gang.

– Vi prøver...

Nå er det vel...

Jeg vet ikke hvem som er...

Nysum er vel den fremste kandidaten som jeg

forstår det nå.

– Men det er folk i det demokratiske

parti som fortsatt mener at vi burde kjøre

kamera en gang til.

– Ja.

– Så det er jo...

– Det må dere ikke fynne på å

gjøre.

– Og jeg mener, Gavin Nysum er også

skikkelig ræv.

Men jeg mener...

– Jeg kom en annen time inn i

en samtale mellom han og menn Shapiro her.

Det ene...

Altså, den første delen er veldig hyggelig.

Da sitter de og snakker om oppveksten og