Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og folk som tok sjansen på brennvin fra

Normandyr om julet.

Rundt bordet i dag, langprater Peter Hagen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Nå begynner jeg virkelig å bli sliten i

stemmebåndet her.

Men jeg tror vi greier å få til

litt til.

Men vi var jo på vei inn i

politiske akser.

Det med høyre og venstre siden.

La oss snakke om hvordan det forstås i

dag.

La oss være inne på hva skjer i

USA nå med sterk handelspolitikk fra høyre siden,

appropriasjon av land fra høyre siden, sterk identitetspolitikk

fra høyre siden.

Dagens USA er en veldig aktiv stat som

engasjerer seg i veldig mange samfunnsområder.

For meg så passer jo det veldig dårlig

inn i bildet med tradisjonell høyre politikk.

Ja, og til nazihilsen Ilons forsvar, så var

jo det tidspunktet da de røk uklar, var

da Trump gikk tilbake på å kutte statens

pengebruk.

Da ble det noffelkranger.

Og det høres jo ikke veldig fascistisk ut,

må jeg si.

Egentlig ikke.

Og så kan man diskutere om det der

Doge var vellyka eller ikke vellyka.

Jeg vet ikke om du har sett de

der Epstein dokumentene som renner uten omdangen?

Følgts om.

Overlandisk med, ja.

Og så er de redacted, ikke sant, så

det er masse sånne svarte striper over.

Og så er det jo selvfølgelig, det tok

jo tolv og et halvt sekund for noen

på internett, fant ut at jeg kan jo

bare laste ned pdf-en, og så kan

jeg kopiere teksten under de svarte, og limme

inn, og så kan jeg se hvem som,

alt som står der.

Ikke sant, fordi de som hadde ansvaret for

å sladde de dokumentene, hadde jo trent samme

kunnskap i Word som en femteklassing.

Ja, eller i Adobe Reader, som de da

har brukt.

Og vet du hvem som er skyldig i

dette, Peter?

Nei, absolutt ikke.

Det er Elon Musk.

Jaha?

Fordi Doge kutta i...

Så, fordi en av tingene han fant ut

var at man drev å betalte for sånne

der Adobe-full-lisenser, Adobe-full-lisenser, hvor

masse statsansatte som aldri brukte noe annet enn,

skulle ikke gjøre noe annet enn å lese

pdf-er.

Nettopp.

Så det ble tvangsoppsagt.

Og så er det ikke tilgang til å

redacte med sånn fullt i gratisversjonen av Adobe

Reader.

Så igjen, så er det faktisk Elons skyld

at noe har gått galt.

Men, for slik at vi var inne på

med Musk og Doge, og dette med at

høyre- og venstresiden til syvende og sist

er det samme, det er jo ikke bare

det at høyre- og venstresiden nødvendigvis har

lyst til å bruke staten på de samme

områdene.

De har også lyst til å fjerne deler

av staten.

Og hvor sint den generelle publiken blir, det

er jo avhengig av hvem som gjør det.

Dette er oppviselig.

Nå har jeg ikke i bakhode hvor mye

som ble kuttet av under Musk og Doge.

Men, det er jo ikke det største i

vår levetid.

Fordi på 90-tallet, ledet av godeste Al

Gore, som mange sikkert tenker at er et

venstreside-ikon med klima og ubehagelig sannhet og

alt det der, under Clinton, han ledet jo

det såkalte NPR.

National Partnership for Reinventing Government.

Og det gikk ganske mye lenger enn Doge.

Slagordet deres, eller målet deres, var jo da

«Work better, cost less, and get results Americans

care about».

Og i løpet av de årene det vedvarte,

så kutta de i over 100 offentlige programmer,

sa opp over 250 000, altså en kvart

million føderale stillinger, og slo sammen over 800

byråer og kontorer og agencies.

Det de ikke klarte, det var å legge

ned Department of Education.

Du kan ikke lykkes med alt.

Men det morsomme her er da, for godt

og vel bare en generasjonssiden, så drev jo

demokraterne med det samme som Doge, men i

et større og mer aggressivt omfang.

Men det er bare tydelikor når den såkalte

høyresiden gjør disse tingene.

Og det er veldig fascinerende å se sånne

gamle klipp med George Bush junior, som nå

fremstår som en statsmann, for han var jo

en sånn dum koboy.

Og det var ikke en måte på hvor

mye han skulle latterliggjøres.

Og så hører du han snakke om tendenser,

og jeg skal ikke si at han gjorde

alt optimalt rundt å love Ukraina en atomgjennomskap,

utløste et par uheldige ting i ettertid, men

analysen hans var ikke så gæren.

Det er litt sånn morsomt når man sitter

her med litt tid mellom seg og det

som skjedde.

Man begynner å se det store bildet.

Fankeren han var kanskje inne på noe underfornøyftig.

Ja, du ser sånne gamle klipp, for man

høres ut som han har tenkt på et

par ting, og faktisk har litt kunnskap og

sånne ting.

Og alle vet jo i dag at Reagan

hadde litt mer å fare med enn å

være en dum koboy, fordi alle republikanere er

dumme koboyer, bortsett fra Trump, som bare er

renskåret ondskap.

Som bare er dum.

Og det kan jo være verdt å minne

om innimellom, jeg tror ikke noen som har

vært rundt dette bordet egentlig ville funnet på

å stemme Trump.

Nei, egentlig ikke.

Men så er jo dette her med, vi

er jo libertarians, og jeg personlig var en

stor fan av Joe Jorgensen i sin tid.

Åja, det var ikke jeg.

Nei?

Nei, hun var en sell-out, altså.

Nei, nei, nei.

Hvis vi legger ideologien til side, så var

vel hun framtiden det som kunne vært den

mest fungerende og mest realistiske, liberalistiske politikken i

USA i sin tid.

De gjorde det dessverre ganske dårlig, altså, halvparten

av stemmene fra Gary Johnson-valget før.

Men, nei, Trump sitter langt inne.

Ja, ja, altså, Joe-Joe over noen president,

amerikansk eller annet, siden Jefferson, jeg sier.

I dag, egentlig?

Hæ?

Ja, hvilken som helst dag.

Kanskje med litt konkurranse fra Milei i dag,

det må sies.

Men jeg hadde jo foretrukket faktisk Gary Johnson

over Joe-Joe.

Ja, nå begynner det å bli ganske lenge

siden jeg har snakket om politikken til de

forskjellige kandidatene.

Og årsaken til det.

Hvis man er på, kanskje, det er jo

ikke mye å forvente at man skal huske

libertarianske valgdueller.

Kanskje ikke i våre kretser, da.

Men uansett, Gary Johnson og Bill Weld, to

tidligere republikanske guvernører som stiller som president og

vicepresidentkandidat på The Libertarian Ticket.

Og jeg mener, de er ikke ideologisk rene

libertarianere på noen vis.

I hvert fall ikke Bill Weld.

Gary Johnson kan nok mistenke.

Men mer sånn pragmatisk, la oss få effektivt

kostnadskutt, lavere skatter, sånn bread and butter, høyre

side politikk.

Det jeg oppfattet som forskjellen, var at han

var ikke en perfekt kandidat, men han var

et nyttig kompromiss.

JoJo oppfattet jeg som ikke en spesielt sterk

kandidat og ikke et spesielt nyttig kompromiss.

Fordi det hun kompromisset på, var ofte prinsipper

med en eller annen slageside til de våk

venstre greiene.

Det er ting med Jorgensen, da.

Nå har vi faktisk sittet og skrevet noen

valgprogrammer sammen, Vegard.

Vi har jo begge to vært i den

litt pragmatiske leieren, som mener at det er

bedre å ha en politikk som er gjennomførbar.

For det er jo ikke noe vits å

skrive en politikk hvis man kommer i en

posisjon i en mindre tallstilling, som du aldri

ville fått gjennomslag for, ikke engang hatt en

saklig debatt om.

Så jeg mener at all god politikk, og

politikk da i kontrast til teori, ideologi, lange

avhandlinger på obskure nettaviser, noe man bare skriver

til sitt eget publikum, bør ha en kjernerealisme.

Og da er vi tilbake på at det

er så lenge siden jeg snakket om Jorgensen,

at det er vanskelig for å kysse noe

konkret.

Men da jeg leste gjennom hele hennes personlige

valgplattform, ikke Libertarian Party, men hennes plattform, så

slo det meg at hun ikke frontet en

eneste ting som ikke ville vært mulig å

fått gjennomslag for i løpet av en fireårsperiode.

Og for meg så var det en first.

Det hadde jeg ikke sett før fra en

presidentkandidat til Libertarian Party.

Det tror jeg du hadde fra Jorgensen også.

Ikke helt, han var en pragmatiker, men jevnt

over litt mer ideologisk reivendt, også helt på

siden her, og uten relevanse i politikken så

synes han også fremstå som en tosk.

Ja, den Aleppo-situasjonen var ikke optimal, det

skal han ha for.

Men det jeg husker fra Jojo, det var

jo i Black Lives Matter-tida, hun liksom

erklærte på vegne av Libertarian Party, og du

kan tolke det i beste mening eller verste

mening, men det var en sånn bydende, det

er ikke nok å ikke være rasist, du

må være aktiv antirasist.

Ja, den greit, den skal jeg gå med

på, den byr meg faktisk litt imot.

Og det er noe med at når du

går inn på de greiene der, så har

du gjort et knefall for krefter som du

kan drite i å samarbeide med.

Uavhengig av det, uavhengig av hvem, for det

burde på en måte være litt løsrevet, hvem

andre som mener det samme som deg er

ikke så viktig.

Men poenget her er jo, dette har vi

snakket om i dag også, en ting er

jo at det er en bra ting å

prøve å bryte ned noe negativt, men det

å være passiv, det at du ikke gjør

noe galt selv, gjør deg ikke skyldig i

det andre mennesker gjør.

Og det er en kjempe stor forskjell på

å si at «live and let live», kontra

«ta en aktiv holdning», fordi da er vi

med på å legitimere og rettferdiggjøre merestat, og

da har vi politisert tingen, og det er

en ting jeg misliker.

Merestat, og det er noe totalitært i det,

i bunnen, fordi du er ute etter å

være sånn tankepoliti, for hva folk mener i

sine hjerter.

Noe av det vanskeligste du kan be noen

om her i verden, er faktisk å la

deg være i fred.

Og den går jo da begge veier her.

Fordi jeg er sikker på at veldig mange

av de som historisk sett har blitt utsatt

for rasisme og overgrep, de vil jo bare

være i fred.

Og det samme gjelder jo da de av

oss som ikke er knyttet til noe av

dette her, og bare har lyst til å

leve livene våre uten å bry oss om

politikken rundt det hele, vi får jo heller

ikke lov til å være i fred.

Men jeg tenker jo at som liberalist, mye

av grunntanken min, er jo egentlig at jeg

bare har lyst til å være i fred.

Jeg har ikke lyst til å plage noen,

jeg har lyst til å omgås de jeg

har lyst til å omgås, og jeg har

litt kardemommelov i hverdagen.

– Verken plage eller plages.

– Helt perfekt.

Og det er jo en veldig provoserende

holdning å ha.

Jeg har jo opplevd det mange ganger, jeg

har fått regelrett kjeft for å mene sånne

ting.

– Så interessant tankespørsmål det er da.

Om din handling inaktivitet er moralsk feil eller

ikke?

La oss ta en hvor du er aktiv

overgreper i en situasjon.

La oss si at du ikke eksisterte, så

ville heller ikke den negative situasjonen eksistert.

Hvis du bare er inaktiv, og du ikke

eksisterte, så er resultatet det samme.

Det å ikke engasjere seg, du kan ikke

ilegge det å bare være nøytral, det å

være i fred, en moralsk verdi, hverken negativ

eller positiv.

– Så du har selvfølgelig vært inne om

den diskusjonen om et eller annet menneske du

ikke liker er i en eller annen livstruende

situasjon som det er veldig lett for deg

å fikse.

De er fulle og har snublet og landet

med trynet ned i en sølepytt.

– Stemmer.

– Du kan liksom rulle dem ut av

det, men du kan også velge å forholde

deg passiv.

Og så er spørsmålet da, ja, nei, det

er så og så som ligger der, de

liker du ikke, så du går forbi.

Kan du straffefølles for det?

– Jeg vil jo si at det er

forskjell på hva som er foretrukket atferd, og

hva som burde vært mulig å straffe noen

for i det tilfellet her.

Men jeg mener jo at man ikke burde

kunne straffefølles fordi skyld krever en aktiv handling.

Nå må jeg si at i det tankeeksperimentet

det er en stor forskjell på, hvis du

ikke eksisterte, ikke sant?

I det scenarioet der, ingen forskjell.

Hvis du dro til noen, forskjell på at

du ikke eksisterte og ikke er negativ hadde

ikke skjedd uten deg.

Og kan du faktisk da straffes for at

noe skjer når resultatet ville vært det samme

som om du aldri ble født?

Det er en litt rar tanke.

Det er jo her vi er evig langt

Det er jo her vi er evig langt

utenfor alle Overton-vinduer.

må kunne straffefølles for å etterlate noen til

å dø.

Moralsk sett så tror jeg kanskje vi også

mener det, at det er skjert der liksom.

Men juridisk sett så er det en distinsjon

der.

Men ja, det ble jo et sært sidespor.

Ja, vi begynte å komme ganske langt unna

denne høyre-venstre-aksen som vi begynte på

da.

Men det sære sidesporet illustrerer jo noe om

når du setter individ og individets rettigheter først

kontra kollektivets behov og ønsker, så får det

noen utslag som både...

Ikke sant?

Både høres fornuftig ut og av og til

høres litt rare ut, men det er jo

en konsekvent og prinsipielle holdning til at individet

eier seg selv og egentlig ikke bærer noen

ansvar over for noe annet enn egne handlinger

og eget liv.

Så jeg må skytte inn der, Rona.

Hvis vi skal ta den ideen med at

du har inaktivitet, medfører ansvar, så har du

konseptet for økonomien som er alternativ kostnad.

For hver ting du foretar deg, så er

det en alternativ kostnad i at noe annet

ikke blir realisert.

Og en del utilitaristiske filosofer har jo sett

på at nettopp dette her må hjelpe en

mann fra Drukne kontra å oversette den tiden

det vil ta deg til timelønnen din og

bruke de samme pengene på å hjelpe noen

i den tredje verden.

Og til det meste sannsynlig kan det hjelpe

langt flere ved å sende penger til å

bekjempe smittsomme sykdommer eller sult i den tredje

verden.

Og hvis man tenker rent rasjonelt på det,

så er det jo bedre å hjelpe ti

mennesker i et sultram et eller annet enn

noen som holder på i Drukne.

Men da er det det interessante her da.

Hvis du det ene konkrete direkte eksempelet, bare

fordi du tilfeldigvis er i nærheten av det,

skal få et straffansvar basert på inaktivitet, burde

du ikke da altså ha et konstant straffansvar

på grunn av inaktivitet overfor alle mennesker i

hele verden til enhver tid?

Og det er jo en søkt tanke.

Det er jo det, og det illustrerer jo

hvorfor kanskje du og jeg lander på at

inaktivitet ikke er straffbart.

Ikke sant?

Du må skyld henge sammen med en aktiv

handling.

Og så er jo heldigvis i praktisk politikk

og hva vi driver med i Norge, så

er jo disse avveiningene betydelig enklere.

Fordi man trenger ikke å være i de

diskusjonene hele tiden.

Vi har jo politikk som lærer drukne menn

å fiske liksom.

Altså det er sånn helt hjertelig.

Sånn Havvind og Nord-Norgebanen og dobbeltspor i

Moss.

Det er det ene, det andre og det

tredje.

Hverken hjelper noen eller oppfyller de formålene man

har satt seg for å oppfylle, enten det

er klima- eller næringsutvikling eller hva det

er for noe.

Det er liksom bare tull.

Så sånn sett er det jo enkelt å

være oss.

Ja, men også hvis du er på venstre

siden, bare for å ha en litt usakelig

sammenligning med den innledende nasjonalsosialismen her.

Fordi venstre siden har jo veldig lyst til

å skattelegge det rike.

Å, den der ene prosenten vi snakker om,

den er skikkelig skummel, ikke sant?

Hvor de som tjener over 50 millioner i

år i Norge, de må skattelegge sært.

Men i et globalt perspektiv, så er jo

bortimot enhver person som bor i Norge en

del av the global one percent.

Men det er ubeleilig.

Og da er det jo utrolig greit at

det der kollektive ansvaret, det stopper egentlig ved

landegrensa.

Også kan vi drive litt avlatshandel.

Hender det deg?

Ja, så kan vi drive litt avlatshandel ved

å stemme på de folkene som har lyst

til å sende bittelittegrannet ned til sultra mannråder

på våre vegne?

Det prinsipielle med denne døende personen i sølepytten

som du går forbi, og det der med

ansvar utenfor egne landegrenser, at det er litt

sånn arbitrært, hvor man sier at her har

man et moralsk ansvar, og her har man

ikke, eller i hvert fall ikke noe formelt

ansvar, er jo en sånn, hva kan vi

kalle det, en blindzone.

Blindzone?

Ja, altså ...

Hva tenker du på da?

Nei, i den forstanden at jeg tror langt

de fleste vil være uenige med oss i

Sørlepytt-eksempelet, i utgangspunktet.

Og langt de fleste ser poenget når vi

snakker om sultene barn i Afrika, men du

har ikke noen formell forpliktelse overfor dem.

Nei, ikke sant.

Du kan ikke straffes for å ikke hjelpe

sultene barn i Afrika, men du kan straffes

for å ikke hjelpe en rik hvit mann

som du ikke liker i sølepytten etter julebordet.

Nettopp, men i begge tilfeller så er det

jo en inaktivitet som fører til noe negativt,

og eneste forskjellen er rett og slett avstand.

Spørsmål om grenser på et eller annet tidspunkt,

så vil de fleste mene at det er

for langt unna, for obskurt, for mange kausaler

mellom din handling og utfallet til at det

lenger har noe å si.

Ja, en just basert på avstand.

Ja, just basert på forskelligheter.

Og det er veldig lite universalistisk, men det

er jo noen ideologier og tanker og tankesett

som er universalistiske, og så er det andre

som er mer lokale.

Og typisk så vil man finne universalisme på

venstre siden, altså man er opptatt av nasjonalrettferdighet,

men også internasjonal rettferdighet.

Man er opptatt av rettigheter, og jeg mener

den sånn institusjonsbaserte internasjonale orden etter 2.

verdenskrig.

Det er et kroneksempel på forsøksvis universalisme.

Det var et interessant perspektiv, fordi fokuset på

rettigheter, hvordan du tenker rettigheter utenfor egne landegrenser.

Det ene er jo, venstre siden, internasjonal solidaritet,

og den solidariteten er jo gjerne med grupper.

Grupper eksisterer på tvers av landegrenser, uavhengig av

land, mens en typisk høyresidetilnærming, kanskje ikke disse

dager med Trump og sånn, som tror på

intervensjoner, men veldig mye av den politiske høyresiden

har jo gjerne dratt ting litt i retning

av vestfalisk suverenitet.

Sympatien med internasjonalsympati der ligger jo egentlig med

andre stater, ikke sant?

Det var inne på innledningsvis, men hvor er

fascistene?

Jo, det er staten eller det er folket

sin kamp.

Og hvor burde sympatien på høyresiden ligge da?

Jo, egentlig fra en stat til en annen.

Vi sympatiserer med din rett til å gjøre

hva pokker du vil med din egen befolkning,

så lenge du aksepterer internasjonalspillregler.

Begge sider har jo en form for internasjonalsympati

her inne, men på veldig ulike måter da.

Nå tenker jeg bare høyt, for det er

en morsom tilnærming, ikke sant?

Ja, vi hadde en episode hvor vi snakket

om retten til å løserive seg.

Ja, ja, ja.

Og jeg har egentlig alltid ment at hvis

du, enten du er et enkelt menneske eller

en liten gruppe, eller en mellomstor gruppe, eller

en kjempestor gruppe, og om det heter kurdere

eller transnistere.

Eller sør-Sudan, eller meg selv som friborger.

Ja, eller Darfur, eller den der morsomme, bitte

lille regionen inne i Darfur igjen, som bor

rundt en vulkan, som ingen har klart å

erobre på 700 år.

Vet du hva?

En verden av bystater høres flott ut.

Ikke en dårlig idé overhodet.

Det er jo veldig mot konseptet da, med

vestfalisk suverenitet, som egentlig er hvordan vi regulerer

forholdet mellom land i dag.

Det er vel her jeg og høyresiden ryker

uklar.

Jeg har også litt problemer med den der.

Men det tegner jo opp en annen akse

i politikken, for vi var på den der

storstat-litenstat-biten, som en motsetning til aksept

for hierarkier eller motstand mot hierarkier.

Så er det selvfølgelig en individualisme-kollektivisme-akse.

Den implikasjonen for vår del er jo at

individet har en suverenitet.

At det er den som er den viktige,

ikke nasjonens, eller statens, eller gruppens, eller noen

annens suverenitet.

Det er jo en ganske klar akse i

en mange-akset politisk kompass, eller kall det

hva du vil.

Eller er det det?

Er det egentlig kanskje bare så enkelt som

at den politiske aksen burde gå fra større?

Gå fra individ til gruppe?

Nå snakker du om internasjonal solidaritet da.

Bare for å nok en gang dra frem

denne høyre, hvordan forskjellig gruppedynamikken er på høyre

og venstre siden.

Internasjonal solidaritet på venstre siden, det er jo

diverse grupper.

Det er minoriteter i delene, minoriteter i delene,

undertrykt gruppe i delene.

Høyre siden er gjerne stater.

Går gjerne på stater.

Forskjellen på om du står på utsiden og

agerer på vegne av en gruppe, eller som

er overført.

Hvis du tror på at du er en

sterk stat, så støtter du en annen sterk

stat.

Du agerer egentlig på vegne av din inngruppe.

Men uavhengig av hvilken tilnærming du tar, så

står jo vi liberalister, vi individualister, vi står

igjen på plattformen, og lurer på hva faen

er det dere snakker om.

Altså har du ikke noe å si om

du er borger av den staten, eller om

du tilhører den gruppen innenfor det området der.

Du er et individ.

Kom gjerne til Norge, ikke sant?

Dra gjerne til et annet land.

Prøv å starte en bedrift.

Identifisere deg med hvem du vil.

Identifisere deg som hva du vil.

Og ta gjerne ansvar for eget liv mens

du gjør det.

Kjempeflott, ikke sant?

Da kan man jo begynne å tenke på

at kanskje høyre og venstre aksen burde handle

om individ kontra gruppe, uavhengig om den gruppen

er en minoritet eller en statsmakt.

Hva er det som er viktigst for deg

i ditt politiske syn?

Er det individet og samhandlingen med individet?

Eller er det en stadig kollektivisering rundt en

gruppe?

Og nå er det jo vår utfordring å

samle denne litt sånn mangeslungene samtalen og prøve

å late som at det var en rød

tråd hele tiden, og at vi skal lande

på noe.

Det var jo en rød tråd hele tiden.

Og en av de røde trådene, for vi

begynte med forskjellene mellom og likhetene mellom, skal

vi si kommunisme og fascisme.

Det koker jo ned til hvordan du ser

disse aksene egentlig.

Fordi hvis du ser det langs en kollektiv

-individ-akse, så er de påfallende like.

Ser du det langs en hierarki-anti-hierarki

-akse, så er de påfallende ulike.

Det må du utdype litt, for det tror

jeg kanskje er uenig.

Ja, og jeg er også uenig det, for

det verder.

Men hvis man står på venstre siden, så

vil man si at ja, nei, kommunismen feilet.

Men intensjonen var å skape likhet.

Intensjonen var å skape lykkelige statsbønder som jobbet

på kollektivbruket og som hadde gratis leilighet og

mat på bordet og lønnen i posa.

Mens fascismen og nazismen spesielt var veldig tydelig

hierarkisk.

Vi er inngruppen, vi er best.

Dere er utgruppen, dere kan til nød for

å bo et annet sted enn der vi

bor.

Og kommunismen har ikke den ideologiske overbygningen at

det er en sånn iboende forskjell.

De har klassekampen.

Men man må jo si at målet må

jo være å på et vis rekruttere alle

til arbeiderklassen.

Ja, så er det jo en annen ting,

som er innenfor sosialistisk tankegods.

Du har jo en retning som er tydelig

hierarkisk og det er jo syndikalismen.

Hvor man skal organisere ting på grassroots-nivå

i små lokale syndikater som i sin tur

svarer til regionale syndikater og så bygger det

seg et hierarki.

Så enhver form for syndikalisme er hierarkisk.

Og den mest kjente kommunistiske staten heter jo

Sovjet.

Og en Sovjet var jo en form for

et syndikat, for det var en stat bygget

opp av syndikater.

Og en annen ting er jo at greit

nok Marx mente jo at kommunisme var, eller

staten var et steg på veien til proletariatets

diktatur, den utopiske staten.

Men i realiteten så var det jo en

erkekonservativ stat, hvis du ser på hvordan staten

var bygget opp.

Og den var strengt hierarkisk.

Ja, bare for å være precis, proletariatets diktatur

var et verktøy på veien til statsløse samfunn.

Stemmer.

Du har jo strengt hierarkiske stater på begge

sider.

Og du har strengt hatt hierarkiske ideologier på

begge sider.

Ja, ja.

Og så kan man, hvis man leser Marx

med den største velvilje, så kan man si

at intensjonen var å komme forbi hierarkiet og

til at alle danser rundt i like lendekleder

og med blomster i håret.

Du mener vel at alle sitter med samme

utstrakte hånd og håper å få bitte litt

mat i en verden preget av påtvunget middelmådighet?

Ja.

Jeg vil faktisk si at en ting som

rart å merke seg i skal begynne

å snakke om Marx og ideologiske forskjeller.

Høyresiden, for eksempel amerikansk høyreside, får jo mye

kritikk for å ignorere de fattige.

Mens Marx snakket jo om lumpenproletariatet, filleproletariatet, fattige,

misbrukere, prostituerte, alle som var på utsiden, som

ble sett på som for uverdig og for

langt nede på samfunnets faktiske hierarki til å

få lov til å være en del av

klassekampen.

Bare for å trykke inn hierarki og det

at opprinnelig kommunisme faktisk hadde en pariakaste.

Så du mener faktisk at Marx ikke var

helt ren og pur og edel og full

av gode intensjoner?

Nei, jeg mener jo det her at der

foreningen Liberalisme for eksempel bidrott til å sende

noen foredragsholdere til en sekskjøpskonferanse på Island med

fokus på å forbedre vilkårene for kvinner.

Skal vi kalle den konferansen for en seksarbeiderkonferanse

og ikke en sekskjøpskonferanse?

Seksarbeiderkonferanse er veldig riktig.

Men poenget mitt er jo da ...

Det er jo noen som vil beskylle deg

for en Freudian slip her.

Ikke sant?

Men poenget er jo da at innenfor kommunismen

som skulle være så ren og pur og

ta vare på alle, så fantes det en

pariakaste, lumpenproletariatet, som rett og slett ikke fikk

lov å være med på klassekampen og den

nye virkeligheten som skulle bygges.

Jeg synes det er ganske hierarkisk.

Og der er vi litt inne på dette

med aktiv kontra passiv.

Kanskje det finnes noen kvasi-kapitalister som i

USA som ignorerer de fattige.

Marx ville aktivt holde dem utenfor.

Og det illustrerer vel ...

Jeg tror jo for oss så er den

sentrale aksen er forholdet mellom individ og kollektiv.

Så vår intuitive høyre-venstre-akse ligger der.

Hvis du er individualist og du snakker for

individets rettigheter, så mappes du litt automatisk til

en form for høyreside i midthodet.

Jeg støtter jo veldig den aksen som et

mentalt verktøy i hvert fall for å forstå

forskjellen på høyre og venstre.

Det er jo bare det det er.

Beklageligvis er jeg også enig med hvilket inntrykk

det kan gi.

Jeg tror veldig mange individualister faktisk blir plassert

frivillig eller ufrivillig på høyresiden.

Ja, og det er jo ikke noe gudegitt

eller statsvitenskapelig eller noe som helst over det.

Det er jo bare konvensjoner om hvor du

plasserer ting.

Men du har selvfølgelig sett den political compass

som forsøker å gjøre om høyre-venstre-aksen

til en toakset så det er en høyre

-venstre på økonomisk politikk, altså mer marked på

høyresiden og mer stat på venstresiden.

Og så er det viljen til å bruke

makt, altså autoritær-antiautoritær på opp-ned-aksen

og så får du et koordinatsystem som plasserer

både Hitler og Stalin høyt mens det ville

plassere deg og meg lavt.

Ganske lavt og til høyre.

Ja, ikke sant?

Og hvis det er marked som styrer høyre

-venstre-aksen så vil vi være helt til

høyre og helt nederst.

Og hvis som den der political compass som

faktisk eksisterer, så ser jeg jo hver gang

jeg tar den testen, så er jeg jo

ganske i sentrum på økonomiske spørsmål.

Ja, riktig.

Og det er jo fordi at jeg tolker

deres tolkning av høyresiden og vere korporatisme mer

enn markedsøkonomi.

Men det kan man jo diskutere og det

er jo et innretningsspørsmål og så videre.

Men en tanke jeg har lekt med, og

det kunne jo være en greie for podden

på et tidspunkt.

Ja, nå er den i skjerri.

Nå er jeg spent.

Hvert valg så får vi jo noen sånne

valgomater som med mer eller mindre vellykket gjør

det.

Men NRK og VG, mener jeg, er de

som har utmerket seg med å ha gjort

det ganske bra.

Min erfaring med å faktisk svare ut en

del sånne valgomater med tanke på at jeg

har stått på lister, er VG.

Det VG gjorde, som er grunnen til at

jeg mener det var den beste, var jo

at de aggregerte svarene fra alle listekandidatene som

fyllte ut og bransjerte folk, altså de som

tok valgomaten svar, basert på faktiske svar i

stedet for ei-tolkning av et partiprogram eller

et tiltaksplan.

Så du kunne risikere, hvis du var velger

i Oslo, så kunne du fylle ut valgomaten

til VG et år, og så kunne du

få opp en liste med enkeltkandidater på ulike

lister.

Denne fyrenskjær MDG er mest enig med deg,

men denne fyrenskjær FRP er nest mest enig

med deg.

Og så fikk du, ikke sant?

Og det var et fint konsept, fordi det

anerkjente at det er faktisk enkeltmennesker du velger

inn til posisjoner.

Og det var i forbindelse med, det var

vel egentlig et kommunevalg, tror jeg.

Ja, det var kommunevalget.

Hvem år var det?

Ja, et par valg siden.

Jeg tror det var forrige.

Ja.

Og så var jeg oppriktig imponert over NRK,

fordi de laget valgomat et år, der de

hadde satt seg for at de skulle kontakte

alle partier.

Også oss i Liberalistene.

Og det var jeg som svarte ut for

oss.

Og da fikk vi et sånt, ja, sett

med spørsmål, ikke sant?

Og så svarer noen fra partiet ut offisielt

for partiet.

Det var greit.

Det var litt frem og tilbake.

Og da var det en fysisk journalist som

satt på andre siden, og liksom, ja ok,

det er deg jeg skal ha kontakt med.

Men her er spørsmålet.

Og så sender jeg inn svarene på vegne

av Liberalistene.

Så får jeg en melding tilbake at journalisten

er uenig i svarene våre.

Journalisten er uenig?

Ja.

Og han var ikke uenig på egne vegne,

han var uenig på våre vegne.

Så han vil ha en begrunnelse for hvorfor

vi svarte sånn på det spørsmålet.

Fordi sånn som han tolker vårt partiprogram, så

burde svaret vært dette.

Og så svarer jeg på, du vet hva,

det handler om dette og ikke dette.

Så det er, ikke sant?

Ja ok, det er i mening.

Greit.

Ok, greit.

Det er en positiv ting.

Det er virkelig å ta det på alvor.

For det første har jo fyren satt seg

inn i hva partiet stod for.

Han er oppsøkende og tar seg bry med

å få forklaring i det.

Og åpenbart intellektuelt ærlig, fordi når han får

en forklaring, så aksepterer han det.

Det krever håndøde.

Jeg mener dette bare positivt, for det var

virkelig å ta på alvor.

At, og jeg mener, du spør en eller

annen enkeltperson i et parti, eller en utskremt

da, så er det klart at du kan

få litt rare svar og personlige meninger og

sånt.

Og det var ikke det jeg skulle ikke

slippe gjennom.

Når vi skulle ha riktig svar fra partiet,

hva er det partiet står for?

Og det var liksom, du vet hva, dette

var bra.

Uansett, ideen min, for noe som disse AI

-verktøyene er så gode, så burde det jo

være ganske næringen å kunne få det til.

Men vi snakker om den political compass.

To akser.

Det er åpenbart for lite, men vi har

allerede vært inne på at hvis du skiller

mellom marked og stat på den ene siden,

og autoritær, antiautoritær på den andre, så får

du for eksempel mist et individ kollektiv, selv

om individ kanskje er implisert med marked, og

kollektiv implisert med stat, men det er ikke

helt eksakt.

Du mister by og land, og du mister

Gud og ikke-Gud, og du mister mange

elementer i ...

Ganske mange mulige motsetninger, da.

Nettopp.

Og det finnes et konkurrerende nettsted til the

political compass som heter 8-axis.

Den tror jeg faktisk ikke jeg har vært

inne om.

Nei.

Men jeg bare ser på ansiktet ditt nå

at dette her appellerer til deg som en

kjent forkjemper av Myers-Briggs, som vi hadde

mange diskusjoner om, som vi ikke skal gå

inn på nå.

Nei, det skal vi prøve å unngå akkurat

nå.

Men 8-axis er jo da bare at

han prøver å ta inn flere dimensjoner, og

så låner jo et sånt system seg til

å si, og her kommer jo den der

grasrot neden ifra og opp tankegangen som vi

har.

Hva hvis vi satt opp et nettsted som

lot folk definere ulike sånne hot button issues,

ulike slag, og også definere akser?

Ja, riktig.

Så du kan si her er et godt

spørsmål, her er en akse som dette spørsmålet

gjelder for.

Og så kan du som bruker av en

sånn test, for tanken min er at det

må gå an å lage en bedre Valgo

-mat.

Og da kan du gå inn som bruker,

og så kan du si at dette er

en dustet akse, eller dette er et dårlig

spørsmål.

Så du kan gi en eller annen form

for tilbakemelding, eller ELO rating, eller et eller

annet, som kvalitetssikrer koblingen mellom akse og spørsmål,

og kvaliteten på begge deler i separat sett.

Men ideen med det er at hvis alle

har frihet til å gjøre akkurat som de

vil med dette, enten svare på spørsmål som

alle andre har lagt inn, og knytte til

akser, og svare på om du syns det

hører til den aksen, eller ikke, eller om

du gir et godt uttrykk for det, så

vil jo mer og mindre populære, eller eventuelt

relevante akser, vil jo boble opp og vinne

større popularitet, mens urelevante akser vil forsvinne ut.

Og da vil jo ennå …

Du ser jo på en måte nå en

kartlegging av verdier, eller kanskje ikke verdier, det

ble feil ord, men fokusområder.

Ja, men ja.

Og ideen måtte jo være da at du

som bruker av valgomaten kunne gå inn og

si at disse tingene er viktige for meg.

Og så vil et parti kunne gå inn

og si at dette er hva vi mener

om disse tingene, som plasserer oss sånn og

sånn på disse, jeg vet ikke, 35 ulike

aksene.

Og who cares hvor mange det er, ikke

sant?

Poenget er å ikke lage en kunstig begrensning.

Så problemet med Political Compass med to akser,

eller Eight Axes med åtte, er at det

er forhåndsdefinert, og det er plassert inne i

en eller annen papirpose som ikke alltid passer,

ikke sant?

Men hvis du kan definere ganske fritt og

si at her er det …

Og så blir det en sånn forhandlingsprosess frem

mot hva som er riktige akser, og hva

som passer inn og ikke passer inn og

sånt, så vil du jo kunne få et

ganske mangeslunget bilde av hvor du står i

et landskap, hvor partiene står i et landskap,

og du trenger ikke engang å spørre partiene.

Du kan jo spørre hver enkelt som er

inne og svare på spørsmål.

Hva stemte du sist valg?

Og så vil du si at SV-ere

har et kløster rundt visse akser og visse

spørsmål, og FRP-ere har et kløster med

outliers og alt mulig rart rundt et og

annet.

Og så kan du ta din egen test

og få ditt punkt i ulike kløster og

se hvor mye overlapp er det med ditt,

hvor mye overlapp er det med DAT.

Ja, jeg kan se på om det faktisk

kan fungere.

Ja, da har du et mye mer sånn

fleksibelt og åpent system for å …

Tankene går faktisk litt tilbake til, ikke fokusområdet,

men verdier likevel, for dette her kan jo

ligne litt på hvordan en del psykologiske studier

er utarbeidet for å kartlegge verdier.

Hva er det man velger å vektlegge når

man tar valg her i livet?

Og ingen studie jeg har lest av den

typen der begrenser seg til for eksempel fire

verdier, ikke sant, to akser.

Men det er faktisk noe som er verdt

å sondere litt i grannet og se litt

nærmere på.

Den eneste fallgruven jeg kan se, Vegard, er

at hvis vi gir et 100 prosent frislipp

på å definere de ulike aksene, så blir

det jo litt sånn som i metallmusikkens verden,

at det er jo like mange sjanger som

det er band.

Ja, ja, ja.

Det er helt sant.

Og så vil jo, ikke sant, sånn som

jeg ser for meg et grensesnitt på dette,

er at det er vanskelig å uttrykke noe

særlig mer enn to dimensjoner.

Kanskje du får til tre i et bilde,

men på en to-dimensional flate så er

det vanskelig å uttrykke, ikke sant.

Så det du gjør er jo at du

får et grensesnitt som sier, jeg er opptatt

av det og det og det.

Plunk, og så får du opp disse heat

-mappene over hvor du er og hvor velgere

i ulike partier er, og hvor du kanskje

hører hjemme, ikke sant.

Men hvis man skal lage noe sånt, så

er jo ingenting, ingenting er jo populært før

det er laget.

Så du må jo lage et utgangspunkt.

Så det betyr at du må bestemme deg

for noe, og det vil jo være naturlig

å lene seg på political compass og 8