Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og de som synes dette er litt kaldt.

Prynt bor i dag av viking herkomst, Trond

Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, et sted det er kaldt.

Det er grønn da.

Kaldt og ikke grønt.

Der føler jeg at det er kaldt i

flere format, både temperaturmessig og...

Geopolitisk kjølig og rent fysisk kjølig.

Eller geopolitisk, kanskje litt hott faktisk.

Jeg har hatt litt moro av de siste

dagene, for nå skal man jo begrunne ulike

posisjoner.

Jeg ser jo en del litt sånn best

-servicer skandinaver, som kan komme inn og belære

en del amerikanere om hvem som var der

først, for det var nemlig nordmennene.

Ja.

For de greide seilene over, og vi eide

Grønland.

Og hvis det er noen som rett og

slett er i Grønland, så er det oss.

Ja.

Så bada bada.

Fordi amerikanere har tendens til å si at

de der kolonistene fra Danmark, de er ikke

særlig seriøse.

Dette er jo i vår bakgård, hvorfor i

helvete er det noen dansker som driver og

styrer dette?

Og så er det noen inuiter som sier,

nei, men det er vi som eier dette.

Og så bada bada.

Så jeg måtte jo slå opp det da,

og sjekke litt.

Så vi kjenner jo den historien som reflekterer

best på vår historie.

Ja.

Det var jo at det var nordmenn som

seilte dit, landsforvist og fredløse, og slo seg

ned på Grønland.

Det var Eirik Raude.

Og så reiste og oppdaget Vinland og allting.

Det var rundt 900.

Ja.

Og rundt 1400 så forsvant vi igjen.

Og vi ble helt borte, det var ikke

som det var noe rest igjen.

900 til 1400, borte.

Vi reiste dit, så du kan egentlig si

at vi oppdaget Amerika i form av Grønland

i år 900 og et eller annet.

Ja, eller oppdaget faktisk Amerika i form av

Newfoundland.

Ja, og så sendte vi en mann videre

for å oppdage resten av Amerika.

Ja.

Men det er klart, vikingene var hverken de

første eller siste som kom til Grønland.

Nei, sjokkerende nok så var det folk der

fra før.

Og da vikingene forsvant i 1400, så hadde

allerede inuitene kommet, for de kom rundt 1200.

Så det er jo Tule-befolkningen.

Ja.

Og de er der fortsatt.

Ikke spør meg hvorfor, for jeg må innrømme

at Grønland ser ikke, jeg har jo sett

mye dokumentarekspedisjonsvideoer og sånt fra Grønland.

Det er ikke et plass jeg vil være.

Nei, og det er ikke folk overalt, det

skal sies.

Men Tule-folket, inuitene, kom 1200, er der

fortsatt.

Det er de vi kjenner som Eskimoer, eller

kall det hva du vil.

De kommer jo da fra Alaska.

Ja, det er litt strid om hvem som

er hva, og hvor de kommer fra, men

ja, de må jo ha kommet over Kanada

og et eller annet sånt.

Og så var det danskene, de kom rundt

1700.

Og det var jo fordi at man følte

et eller annet eierskap, fordi Norge hadde hatt

det, og Danmark, Norge, danskene eide nå Norge,

så de følte at de eide litt Grønland,

og sendte noen misjonærer dit rundt 1700, for

å få skikk på den der inuitbefolkningen.

Men det var jo ren kolonisme, uten tvil.

Så det har man helt rett i, og

det er jo på samme måte som, jeg

Boerne i Sør-Afrika, eller et

eller annet, har vært der i mange hundre

år.

Men ja, de kom på et imperialistisk, kolonistisk

grunnlag, hvite mann som skal ut og tale

verden.

Det man kanskje kan ha en tendens til

å glemme i mange sånne sammenhenger, er at

de du ser på som urbefolkning, er også

kolonister, for de kommer andre steder fra.

Enten det er Sør-Afrika, eller det er

Grønland, eller det er hvor som helst.

Og før vikingene, så er det altså tre

separate befolkninger som har holdt til på Grønland,

kommet og forsvunnet.

Altså, jeg skjønner jo ikke hvorfor de kommer,

men jeg skjønner hvorfor de faller.

Jeg har jo en jævlig dårlig prioritering.

Altså, jeg har ikke bedre å stramme på

den lille øya du kommer til først, Island.

Men jeg vil jo ikke slå på meg

med bær heller, føler jeg.

Nei, det kan du sikkert, mest dyrkbare jorda.

Men det er godt å vandre, da.

Ja, men da skal vi ta en bitte

liten historie, da.

Du har noe som heter Sakak.

Befolkningen kom fra Sibir rundt 2500 før Kristus,

og forsvant igjen 1700 før Kristus.

Så en liten gjeng holdt på, fant ut

at dette var ikke noe moro, og forsvant

igjen.

Så kom det en ny gjeng, noe som

er kjent som Independence I, det er en

sånn arkeologisk utgravning.

Kom også rundt 2500 før Kristus, men det

er et annet sted.

Jeg tror det er nord og øst, og

nord og vest, disse to.

Altså, denne øya er ikke veldig liten.

Grønland er et ganske stort område.

Det tar litt tid å gå over Grønland,

for å si det sånn.

Ja, det er det.

Men det er også cirka samme tidsperiode, sånn

2500 før Kristus til 1600-1700 før Kristus.

Men du har da noe som heter Independence

II, som også er overlappende med noe som

kalles for Dorset-bostetningen, som kommer rundt 700

før Kristus, og de blir værende til 1300

etter.

Ja, så de har jo overlapp med inuitene,

og da er jo spørsmålet om de kanskje

er noen sånne proto-inuiter, eller noe sånt.

Ikke helt sikkert, men det man har funnet

er noen håthuster i isen, som viser at

de der Sakak-folkene som kom først, de

er av sibirsk avstemning.

Så de har kommet langt, og kommer herfra

og derfra, og drar igjen, og ingen vet

hvor det ble av dem.

Så er det egentlig bare to folkegrupper som

er der fortsatt, og som har kommet på

et tidspunkt.

De er da disse tule inuitene, 1200, og

er der fortsatt, og danskene som kom 1700,

og er der fortsatt.

Merkelig nok ikke så mange amerikanere.

Nei, ja, det er jo...

Hvor fristen er det å reise til Grønland

hvis du er feit og svettet?

Nei, en godt spekklag kan være lurt, da.

Ja, jo, det er forståelig sant.

Ok, men det er jo ikke noe annet

blande inn gammel eiendomsrettsteori og sånne ting, når

liksom ikke den der kolonisthistorien.

Den må du i tilfelle anvende på inuitene

også, hvis det var det.

Og så er det spørsmålet om, når man

tar et hjørne av den øya, har man

rett på hele?

Eller er det sånn at når du slår

deg til over 7 kvadratmeter i et hjørne,

at da er det de 7 kvadratmeteren i

hele isblokka som dominerer landskapet?

Nei, og der kan man jo begynne å

blande inn gammel eiendomsrettsteori og sånne ting, når

noe sånn verden har fungert, da.

Og amerikanerne har jo på sin side hatt

dette konseptet sitt med Manifest Destiny, denne ideen

om at ja, da, vi er 13 kolonier

på østkysten, men det er gudgitt at vi

skal kontrollere hele Amerika.

Ja, så derfor så marsjerer vi vestover helt

uavhengig av hvem som bodde der fra før.

Nå er dette amerikansk gratulerer.

Men Trump er jo da den første amerikaneren

som har lyst til å kolonisere og ta

Grønland.

Nei, det har han ikke hatt lyst til

lenge.

Nei, det har han ikke hatt lyst til

lenge.

Han er den første som burde gjøre det.

Han er litt mer offensiv i tilnærmingen.

Ja, for det å si at han er

den første, det er en ren løgn.

Det er sånn du kan risikere å høre

på NRK, rett og slett.

Men la oss ta litt mer historie da,

fordi Grønland har da vært kontrollert av Danmark

siden 1700.

Ja.

Så kommer 2.

verdenskrig, Danmark blir okkupert på et kvarter, det

vil si ikke hele Danmark, for Grønland blir

ikke okkupert.

Nei.

Og så er det da en driftig ambassadør

fra Danmark, som helt uten lov, rett og

orden eller godkjenting hjemmefra, marsjerer over til sine

motparter i Washington og sier «Du har dere

lyst til å ta over Grønland?» Og

så sier amerikanene «Ja, det kan vi godt

gjøre».

Eller i hvert fall en sånn tydelig forsvarsavtale,

de får lov å bygge det som var

kjent som Tulebasen.

Og det er på autoritet fra denne ambassadøren,

som ikke hadde autoritet til å avsi dette

i det hele tatt.

Men amerikanene sier «Ja, tusen takk, det tar

vi ansvar for sikkerheten på Grønland».

Flott, sier han, og så er det noen

i Danmark som sier at «Du har nå

sparken, du er også landsviker, og fuck you».

Og dette er ikke en gyldig avtale, amerikanene.

Ikke gyldig, ikke gyldig, ikke gyldig.

Men amerikanene bygger base, og de forsvarer og

forsvarer, har ikke så mye konkurranse om Grønland,

men de bevåkner da Grønland gjennom denne perioden.

Så viser det seg etter krigen at dette

var ikke så jævla dumt likevel, for det

var ikke som om egentlig Danmark hadde så

mye lyst til å passe på Grønland, eller

mye evne til det heller.

Det er jo stremt ressurskrevende å skulle passe

på en øye som ligger i en annen

verden i sted.

Og etter krigen finner man ut at man

retroaktivt sanksjonerer den avtalen som denne diplomaten hadde

gjort på rent privat grunnlag.

Og muligvis han får et diplom eller noe

sånt.

Så det er noe greit, og sånn har

det vært etter krigstiden.

USA har fulgt tilgang til Grønland for å

bygge varslingsstasjoner og militær base og sånt igjen.

Og det er en grunn til at vi

ville det, ikke sant?

Fordi Grønland er strategisk veldig viktig byggenhet i

forhold til en øst-vest, USA-Russland setting.

Det store argumentet er at hvis du ser

på jordkloden ovenifra, så er det veldig tydelig

hvor eventuelle russiske missiler må gå over.

Og det er liksom halvparten av eksponeringsfronten mot

Russland er over Grønland.

Så hvis du skal ta ut ting tidlig,

så er det Grønland som er stedet å

gjøre det, og noen biter av Nord-Kanada

og Alaska.

Så det gir jo mening på sitt vis.

Og så er den andre biten av det

at der russiske atom-ubåter må bevege seg

for å komme i posisjon til å fyre

av på USA, det er gjennom Nordsjøen.

Og det er jo renna mellom Island og

Grønland, og Storbritannia og Island, og Norge og

alle disse.

Så hele dette havområdet er av strategisk interesse

for USA.

Og det er en ting for atom-ubåter

og militær trafikk og sånn.

En annen er jo spekulasjonen om at det

vil være mye handelsruter som åpner seg ettersom

isen trekker seg tilbake, både på kanadisk side

og på russisk side.

Og dette er jo igjen interessant for, selvsagt

for Russland, men det er også svært interessant

for Kina, fordi de har mye greier de

skal sende til både Europa og andre steder.

Så rent kommersielt er det også interessant.

Og interessant å kunne kontrollere russerutene der handlene

beveger seg.

Men jeg tror jo kanskje hovedprioriteten er det

militære og strategiske.

Så det ene er en form for missilforsvar.

Og frykten er jo da fra USA ståsted,

at fordi Danmark har liten evne til å

håndheve suverenitet på Grønland, dersom noe skulle treffe

vifta, så er de i hvert fall ikke

interessert i at Russland eller Kina skal få

noen kontroll over Grønland.

Og så tenker jeg, det er et veldig

rart argument når de allerede har militærbaser der,

for da er det veldig liten sjanse for

at Russland og Kina skal få kontroll over

Grønland.

Og det er ikke sånn at de ikke

kan forlå til å sende mer menneskelighet og

utvide basen sin.

Nei, fordi den var mye større før.

Og la oss også understreke at et av

de mer plausible argumentene Trump bruker er at

Danmark har ikke noen evne til å forsvare

Grønland, så dermed blir dette veldig farlig, og

viser til danske prioriteringer hvor liten styrke Danmark

har på Grønland, og hvor liten vilje de

har vist til å prioritere forsvaret av Grønland.

Og så er det selvfølgelig noen som har

pekt på at, ja, men du Trump, dere

har denne, den heter noe annet nå, men

jeg husker den bare som Tulebasen oppe i

nordvest av Grønland.

Der har dere 150 mann, dere pleier å

ha 10 000.

Har dere prioritert dette, eller?

Er det så viktig for dere?

Åpenbart ikke, ikke sant?

Fordi dere er ikke villige til å putte

ressurser i det, annet enn det som formerer

kulør av et imperialistisk prosjekt for Trump nå.

Og vi må vel kanskje si med en

gang at jeg tror det er vanskelig å

si at Trump har et eneste bein å

stå på her.

Han har ikke det.

Og det som ikke kommer så godt fram

i norske mindre, det er at han heller

ikke har noe støtte i kongressen for å

gjøre dette her.

Og dette her er ikke sånt du kan

gjøre på presidentordret.

Skal du inn og annektere land på denne

måten, fra alle hjerte, med folkelig legitimitet, da

må du ha kongressen med deg.

Og her er det mange republikanere som sier,

nei, nei, nei, dette driver vi ikke med.

Og jeg tror hvis man skal gjøre en

sånn realistisk vurdering av ting, så vil min

klare forventning i hvert fall være at det

vil bli opprør i kongressen.

Dette er ikke akseptabelt, du kan ikke kødde

med alle hjerte på denne måten, og det

er helt meningsløst.

Så er den ene siden av det.

Hvis du går til en eller annen form

for militær aksjon mot Grønland, vi så det

allerede med Venezuela, hvor der, la oss si,

det er i hvert fall på kamp med

folkeretten, og så kan man legge vekt på

den eller ikke, og jeg er ikke sikker

på om man skal legge all verdens vekt

på den, for jeg anser ikke diktaturer å

ha rettigheter, men det er så sin sak.

Men allerede der var det amerikanske generaler som

sa opp stillingene sine, for dette vil de

ikke være med på.

Dette var ulovlige ordrer i deres bok, og

ha det.

Hvis du begynner å gå mot Grønland, så

tror jeg du får løytnanter og kapteiner som

sier «Jeg hopper av dette toget, jeg skal

ikke være med på det».

Nei, en ting er å utføre, det er

veldig vesten til forslag også, utføre en militær

aksjon, altså hvor man går inn, og så

tar man Maduro, og tar han med tilbake

og sier «Nå skal du i fengsel», kontra

det å sende styrker til å si «Nå

skal vi ta dette landet, nå skal vi

okkupere det, vi skal gjøre dette bort».

Fordi det krever et helt annet politisk beslutningsgrunnlag

i USA også, ikke nødvendigvis internasjonalt, men i

USA så vil det utløse helt andre graver.

Du kan i teorien, dette var jo sånn

som for eksempel krigen mot Irak, den var

ikke spikere til kongressen når Bush sendte Gorefolk

dit, men kongressen kan gå inn og si

«Nei» i løpet av 60 dager.

Ja, og så er det, jeg tror kanskje

at den var bedre forankret, hvis du husker

fra presidentvalgkampen i 2016, så var jo et

av momentene som Hillary fikk i trynnet, var

at hun hadde stemt for Irakkrigen.

Ja, men det blir stemt etter at man

faktisk begynner, sånn i...

Jeg husker ikke akkurat tidslinjen, men...

Det er et eller annet med, det er

forskjellige regler i forhold til hva du skal

faktisk inn og gjøre.

Det er derfor man kan for eksempel bombe

atomanlegger i Iran, fordi det er noe man

gjør i to dager, men man kan ikke...

Ja, politiaksjoner, du kan kalle det hva du

vil.

Mye rart, og jeg mener USA, hvis jeg

husker rødt, så har ikke de erklært krig

mot noen siden 2.

verdenskrig.

Nei.

Så Vietnamkrigen, Koreakrigen, begge Irakkrigene og alle militære

intervensjoner i Øst og Vest.

Ingenting av det har vært formelt erklært som

krig, så hvis du er veldig sånn grundlovstro

og presis på ordlyden og at du skal

ha kongressen til å stemme for en krigserklæring

hver gang, så er det ingenting som er

legitimt da på...

Men jeg tror det er mer et spørsmål

om om de faktisk går inn og stemmer

imot at det er en slags vetorette.

Det kongressen alltid har hatt mulighet til er

at de har den såkalte power of the

purse, så de kan velge å ikke finansiere.

Og det er vel muligens det som har

vært i ulike avstemningene, hvor du på en

måte tacitly godkjenner krigen ved å finansiere den.

Og så ligger det noen lovforslag på bordet

her nå i USA.

Det er noe sånt som Make Greenland Great

Again Act.

Det høres jo ikke ut som det ble

skrevet av Trump selv, eller i hvert fall

en av hans veldig nære venner.

Men det handler jo om å kjøpe Grønland.

Så er spørsmålet, kan Danmark selge Grønland?

I prinsippet så kan de jo det.

Ja, det er spørsmålet.

Kan norske regjering veta å selge en del

av Norge?

Ja, selge Østfold liksom.

Nei.

Nei, fordi grunnloven sier at det er evig

og udelig og alt det der.

Ja, og da er det et spørsmål om

de har noe tilsvarende i dansk grunnlov, ikke

sant?

Jo, jo, og de har det.

Kongeriket er udelig, og det består av tre

ferger.

Men problemet med alle grunnlover er at de

gjelder så lenge de er bekvemme, og hvis

man syns at det hadde passet veldig fint

å ikke gjøre det, så får man fikse

av å endre av og ordne av og

tillempe av ting.

Men det vil jo kreve en eller annen

form av grunnlovsendring.

Jo, jo, men jeg mener sånn, se bort

fra finjusen i det.

Hvis det var et klart ønske på både

dansk og amerikansk side om å overføre Grønland

til amerikanske herdømme, så hadde det ikke vært

noe problem å få til det.

Men det er bare der ikke noe ønske

om det, ikke sant?

Det er ikke et ønske om det i

den grønnlandske befolkningen, og det er ikke et

ønske om det i Danmark.

Og så er det en veldig stor komponent

av den grønnlandske befolkningen som agiterer for selvstendighet

fra Danmark.

Og det er det også tatt høyde for

i dansk lovgivning, ikke sant?

Det er selvstyret for alt annet enn...

Ikke bare det, men så vidt jeg vet,

så endret danskene på noe lovgivning i forhold

til sånn at Grønland faktisk kan løserive seg.

Jeg vet ikke helt hvor lenge det er

siden, men det er 15 år siden.

Nei, men jeg mener det har vært en

prosess over veldig mange år, hvor man har

fått stadig mer selvstyre og stadig tydeligere rett

til å løserive seg hvis man vil det.

På samme måte som Skottland har i Storbritannia,

ikke sant?

At det har vært åpenbart at hvis Skottland

virkelig ønsker å melde seg ut av UK,

så har de anledning til det.

Men du må gjøre det på riktig måte,

og folkeavstemning, og at det er oppslutning i

befolkningen når man virkelig vil, ikke sant?

Men det er helt åpenbart mulig for Skottland,

det er helt åpenbart mulig for Grønland.

Og hvis Grønland løseriver seg fra Danmark, og

alt er etter boka og alle er enige

om at det er greit, så er det

et skritt i en prosess.

Og så kan Grønland si at nå har

vi fått et fantastisk tilbud fra USA om

å bli den 51.

delstat, og masse økonomisk kompensasjon, og det ser

veldig attraktivt ut.

Og at de da kunne melde seg inn

i USA, det er helt åpenbart kurant.

Jeg føler jo at Grønlander nå burde gjøre

et skikkelig C-moment og si, nei, vi

har mest lyst til å bli kanadere.

Jo, det er også et spørsmål.

Kanada har, jeg vet ikke helt, man kan

jo diskutere, er det store mineralforekomster, er det

oljerettigheter, det kan godt hende at det er

veldig lønnsomt.

Men det kan også godt hende at det

bare er et kjempestort tapsluk, fordi alt har

vært for Danmark i 350 år.

Danskene bruker, ironisk nok, så bruker de omtrent

like mye penger per år på Grønland som

det Trump ønsker å bli for Grønland.

Ikke så store forskjell.

Nei.

Det er så drøftelig fem millioner dollar i

begge deler.

Fem millioner?

Nei, milliarder dollar.

Ja, nei, jeg vet ikke helt, jeg har

ikke kontroll på størrelsen på ting her, men

det som er relativt åpenbart er at hvis

du skal nyttegjøre deg ressursene på Grønland, så

må du bygge vanvittig mye veldig dyr infrastruktur.

Så det er en sånn, du må inn

med store ressurser, betydelige kostnader, og man kan

gjøre et argument for at det er muligens

bedre at USA kontrollerer Grønland enn at Danmark

gjør det, fordi USA har flere separate interesser,

altså de har den strategisk og geopolitiske interessen

av det, pluss mineralinteressen, pluss skal vi kalle

det prestige, eller som Trump gjør det i,

med å utvide USAs territorium og sånn.

Men det er kanskje det mest vesentlige markedsprinsippet,

at A er villig til å betale mer

for noe enn B, fordi A har mer

nytta av hva enn vi snakker om.

Det kan være et fabrikklokal eller en bedrift

eller et eller annet.

Den er mer verdt for en aktør enn

for en annen, fordi den ene aktøren har

flere søyler som du kan utnytte, de har

mer synergi av det, men det du ikke

kan gjøre, det er jo hva Trump holder

på med nå, som bare fremstår for meg

helt amatørmessig.

Du skaper bare uro og ødelegger den alliansen

som er et av dine vesentlige kort i

den geopolitiske konkurransen, at du har stabile og

robuste allierte som er villige til.

Så hvis du går inn militært på Grønland,

så er du...

Jeg tviler på at det blir noen shooting

war.

Jeg ser ikke for meg, det er liksom

ikke så mye...

Men det jeg tror Danmark kan lene seg

199 prosent på, er at de kommer til

å ha 31 av 32 NATO-land i

ryggen, på at det er gærent, og hvis

de går til en eller annen form for

sabotasje eller forsinkelsesoperasjon, altså sånn, la oss ikke

kalle det shooting war, men en sånn sabotasje,

forsinke, forhindre, forvanskelig gjøre amerikansk tilstedeværelse på Grønland,

så tror jeg jo at Danmark, Norge, Finland,

Sverige, Island, minimum, kommer til å stå 150

prosent bak danskene på det, og kommer til

å bidra aktivt, ikke sant?

Så det er bare rett og galt.

Ja, nei, vi har ikke noe selvvalg.

Dette er veldig enkelt, også er det et

spørsmål om man da begynner å si, vet

du hva, hvis dette er sånn dere agerer

når dere på steder der dere har fått

råd av soldater.

Da er ikke vi alliert lenger, så er

ikke vi interessert i å ha dere soldater

på vår mark, ikke sant?

Og så tror jeg jo at, jeg tror

det valget kommer til å være vanskelig for

Storbritannien å gjøre, så jeg mistenker at de

kanskje kommer til å si, we'll sit this

one out, guys, men hvis kostnaden for USA

er bare å miste Skandinavia som allierte, så

har de jo mistet mer strategisk enn de

har vunnet, ikke sant?

For nå har du plutselig ikke samme adgang

og samme tillit lenger i alt som kontrollerer

Nordatlanten.

Og da er det idiotisk schaktrekk.

Altså, så hjernedødt.

Jeg blir litt usikker på hva prioriteringen, hva

ideen er her.

Mangler det bare et godt nok elevert bilde

i denne administrasjonen, så de ikke ser konsekvensene

og tror at de kan slippe unna med

det, uten at det vil få, altså skjønner

de ikke større konsekvenser?

Det er ikke godt å si.

Jeg mener at dette er kanskje et av

de problemene som er med norsk politikk nå.

Det er at man ikke allerede nå signaliserer

at denne måten å agere i forhold til

Danmark, gjør at vi kanskje ikke er så

interessert i å ha det på bakken hos

oss.

Og ja, det kommer til å koste oss

penger, for da har vi ikke noe F

-16-fly, eller F-35 som er veldig

operativ lenger.

Jeg tror ikke den ideen om at det

er en sånn avbryter, er jo ikke helt

reell.

Det er ikke det at de mange software

-oppsorteringer er selvfølgelig et problem.

Ja, og da får vi heller lene oss

på svenskene, så hjelper de med å utvide

sin ...

Man blir i gripen.

Ja, og så er kanskje ikke gripen like

bra, men vi kan få ti ganger så

mange til prisen, så det kan være at

det er greit allikevel.

Ja, jeg må jo innrømme at for ...

Ja, det har vi snakket om før, men

en sånn der kostnadskapabilitetsanalyse, så må jeg jo

si at jeg er usikker på hvor klokt

hele F-35-programmet er, selv om det

nå er relativt vellykka og har kommet inn

for de prisrammene som blir lovet oss om.

Det er uten tvil det råeste jagerfly du

får kjøpt for penger, men det er så

dyrt å drifte at i en krig så

vil du nesten blakke deg selv ved å

drifte det, mens man kan kjøpe svenske fly

som man har råd til å drifte, og

som du har mye mer tid i lufta.

Balansen mellom fly på bakken og fly i

lufta vil være mye bedre med de svenske

flyene.

Det er ikke en konkurranse.

Jeg synes du sier at du har 3

-4 ganger så mye flytid hver time på

de svenske kontra de amerikanske flyene, og i

tillegg har du råd til å ha 10

ganger så mange fly.

Ja, og det er nok å overdrive, men

du har en operativ kapasitet på F-35,

og det varierer jo over tid og alt

mulig rart, og du har sett noen tall

på F-16 og på andre amerikanske fly,

men det er liksom alt fra 50 til

75, det er veldig røffetall da, 50 til

75 prosent, ikke sant?

Har du to fly så kan du fly

det ene til enhver tid, men har du

50 så er det 25 som er operative,

ikke sant, hvis du har på 50 prosent.

Og jeg mener det er noen som 65

og 60-70 prosent, et eller annet sånt,

og det er fordi at vedlikeholdsbehovet er veldig

stort på F-35, altså de må ha

mye tid i hangar, de har mye folk

som vedlikeholder, og de er høyspesialisert.

Og det skal jeg si, at å ståle

opp bakken så er det veldig sårbart.

Ja, og i Norge så var vi jo

forutsendende nok til å putte dem i telt.

Ja, why not?

Kjøper et asset til 100 millioner dollar med

en livstidskostnad på 300 millioner dollar eller noe

sånt per unit, så putter du dem i

et telt og tenker at dette blir bra.

Og så filmer man dem med miljøvennlig biodiesel.

Da snakker vi grønt skift i forsvaret.

Ja, norsk forsvarspolitikk er ikke alltid logisk.

Norge er noe av det mest jernløe.

Du kjøper verdens råeste jagerfly og så fyller

du på et biodiesel som tar 10 prosent

av motorkraften.

Hva er det dere holder på med?

Og så kan du hende at de tenker

at i krig så kan vi fylle på.

Kan du hende vi kan fylle på, men

ja.

Men jeg vet det kommer protester fra både

Eivind og resten av NDG.

Jeg blir helt sprø av det der.

Kan vi få?

Nei, la oss få batterifly, eller jagerfly på

batteri.

Men kluen er jo at du får, hvor

mange svenske sab-gripen får du for et

F-35?

Det er jo et vanskelig regnstykke, fordi du

får ikke så mange flere sab-gripen for

det, for de koster omtrent det samme.

Si du må ut med 100 mil for

F-35, så må du ut med 85

for en gripe.

Så det er ikke en veldig stor prisforskjell.

Men vedlikeholdskostnad og flykostnad er der forskjellen kommer

inn.

Hvis du har lavere kostnad så kan du

kjøpe flere fly?

Nettopp.

Fordi ser du på livstidskostnad så blir regnstykket

helt annerledes.

Da kan du ha den doble flåten med

gripen for samme kostnad.

Sånn som det ser ut i hvert fall.

Jeg tror et vanlig regnstykke sier at det

er en kost på 35 000 dollar i

timen for et F-35.

Det er en ganske stiv pris.

Ja, 350 000 kroner i timen.

Det er dyr moro.

Og så snakker du om at du har

noen tall på oppgraderte F-16 og sånn.

F-16 er et mye enklere fly, et

mye mindre fly.

Men med enkelhet så bringer du en del

kapasitet på banen.

Men da, jeg husker ikke akkurat tallene, men

jeg snakker om 8-9 000 dollar i

timen for en F-16.

Og så snakker du om 4-6 000

dollar for en gripe.

Og så er spørsmålet, da kan du sammenligne

en...

Fordi vi produserer jo F-16 fortsatt.

De heter Block 70 eller noe sånt.

Og det er jo sånn som Thailand nå.

De opererer jo gripen og er i krig

med Kambodsja.

Og det viser seg, de fungerer som faen.

Og de har både F-16 og gripen.

Og etter denne konflikten med Kambodsja nå, hva

er det Thailand har funnet ut?

Vi skal ha flere gripen.

Og det var det vi gjorde mening i,

ikke sant?

Og da er det en oppgradering fra...

For de har den gamle CD-varianten av

gripen, og de vil nå ha E-varianten,

altså den nye.

Jeg tenker jo som sånn at når Saab

nå får så mye butikker rundt omkring i

verden som det de faktisk gjør, så er

det et spørsmål om de også kan oppgradere

mer, altså utvikle mer for det de vil

få økonomien til og lage vesentlig tøffere enn

det de lager i dag også.

Ja da, men det er klart, disse disposisjonene

til USA, og vi er lett å...

Faen altså, det er fort gjort å begynne

å snakke om gripen når du får muligheten.

Ja, vi blir litt engasjere.

Vi liker tankene på svenske, blir vi altså.

Men det vi egentlig snakker om er Grønland

og implikasjonene geopolitisk og strategisk og alliansmessig for

USA.

Og jeg mener, USA har nå rørt rundt

i gryta.

Altså Trump har rørt rundt i gryta i

et år, og allerede så begynner det å

få avskading.

Kanada vurderer å droppe F-35 og kjøpe

gripen i stedet.

Jeg er ikke helt sikker på om det

faktisk kommer til å skje og kommer til

å lande, men...

Jeg liker at den i hvert fall legger

kortet på bordet.

Ja, og det er litt sånn tydelig at

nå begynner USA å risikere en del eksportmarked

på F-35-programmet sitt.

Og så ser du Frankrike.

Ikke at Frankrike har vært giret på å

kjøpe amerikanske våpen på noe tidspunkt, men de

har ikke vært giret på å kjøpe noe

som helst fra noen, for de skal bygge

alt særlig.

Og har i og for seg lykkes med

det, ikke sant?

De har den der...

Mirage.

Ja, Mirage begynner å bli gammel, men Rafale...

Ja, Rafale er en ny sted.

Det er jo egentlig Eurofighter.

Eller var.

Samme utgangspunkt og samme basis.

Men det er bare at Frankrike var så

uenige med...

Storbritannia og Tyskland og sånn.

Nei, vi lager vårt eget fly, fuck you.

Og det var fordi de hadde litt andre

kravspekker og sånn.

Men de begynte på samme plattform, og så

laget de sin Rafale, som egentlig er et

nok så annerledes fly etter hvert enn Eurofighter.

Frankrike skal ha det til å lande på

hangarskips, så det er den ene siden av

det.

Og så har de en sånn der annet

missionsett for sitt primære jagefly enn Storbritannia og

Tyskland og sånn.

Så Rafale er en sånn full multirolle, så

det akselererer ikke like tøft, er ikke like

bra for dogfighting og sånn.

Men dogfighting i dagens...

Nei, det kan man diskutere, ikke sant?

Men Eurofighter er en ganske sånn renhårig...

Altså, det er også multirolle, for alle fly

er multirolle i en viss grad.

Men det er mer renhårig.

Det er hastighet, manøvrerbarhet, komme seg, ikke sant?

Du har litt ulike behov, ikke sant?

Et av behovene er avskjæring, ikke sant?

Det der å komme seg fort opp til

høyde og kunne ta igjen hva som helst

og gå fort og alt det der sånn.

Og det er jo faktisk det du bruker

disse flyene til i størst mulig største delen

av aktiviteten og også for norske F-35.

Det som du bruker å fyre av, komme

deg opp i høyde og patrullere og vise

styrke og nærvær når russiske formasjoner driver og

flyr ned i Nordsjøen og sånn.

Og da er jo Eurofighter bygd litt for

det formålet, ikke sant?

Og så er det jævlig dyrt å bruke

et fly som er dyrt å vedlikeholde til

sånn suverenitetshevdelse.

Nå som vi har integrert luftforsvar i Norden,

så begynner det å lukte litt av at

kanskje det skal være mer i grippen som

flyr de oppdragene og mindre F-35 som

er svindyrt å vedlikeholde etter hvert oppdrag.

Så kan du diskutere grensekostnad og hva det

måtte være.

Men det jeg var ute etter med Frankrike

er at de har faktisk kjøpt et overvåkningsfly

fra Saab.

Så de kjøper jo AWACS fra Sverige.

Jeg tror de snakker om to fly, men

det er jo det samme som nå brukes

i Ukraina og som har vært noe av

en gamechanger for sånn overblikk og overvåkning.

Og igjen litt sånn pragmatisk svensk tilnærming.

Det overvåknings-AWACS-flyet til Saab er jo

en sånn multidomene, gjør alt mulig.

Det er ikke like tøft og like stort

som de amerikanske, men det er mer fleksibelt

og det har en sånn lang utholdenhet og

kan virkelig en sånn force multiplier.

Men de amerikanske flyene er da, Norge har

jo kjøpt sånne, hva heter de, E8.

Det som er Statterorian.

Nå husker jeg ikke i hvert fall hva

de kaller det.

Ja, det er Poseidon.

Poseidon, selvfølgelig.

Maritimt overvåkningsfly.

Men jeg mener det er laget for å

være et maritimt overvåkningsfly.

Så det ser etter, det er anti-ubåt,

spesialisert på det.

Det er en sånn 737-kropp.

En svært fly, og spesialisert på det oppdraget.

Mens du kan plukke opp, hva er det

det heter, Wedgetail, som er det vanlige AWACS,

den nye versjonen av det.

Og det var jo det som var konkurrenten

i Frankrike.

Skal du gå for Wedgetail, eller skal du

gå for Saab?

Vi gikk for Saab.

Og det du får med Saab er kapasitet

til å drive både maritimt overvåkning og vanlig

AWACS.

Så du kan drive i alle domener.

Og de er bygd for alle domener.

Og så kan du sikkert argumentere for at

det blir jo ikke like bra i hvert

domene, men det er så grenser på hvor

mange sånne fly du kan ha og vil

vedlikeholde å drifte.

Og det at du faktisk...

Og ikke minst hvor mye du har behov

for.

Skal du overvåke Nordsjøen, så flyr du med

to fly ganske mye av Nordsjøen i løpet

av et par timer.

Og det å flytte ubåter, det går ikke

fort.

Neida.

Nei, men man kan jo diskutere.

Og så er jo konsekvensen av den amerikanske

uforutsigbarheten for tiden, hvis man skal være diplomatisk.

Denne strategiske autonomien blir nå en høyere prioritet

i alle allierte land.

Og bekymringen er vi kan ikke egentlig gå

for amerikanske utstyr, for da får du plutselig

masse vilkår med når du får lov til

å bruke det og hva du får lov

til å bruke det til.

Og om du får, ikke sant, som Trump

relativt klønete sa i en eller annen...

Ikke at det ikke er sant, og det

har alltid vært sant.

Men den der...

Ja, nei, men vi skal selge noen sånne

nedskalerte versjoner til våre allierte.

Det har vi skikkelig lyst på.

Takk skal du ha.

La oss kanskje snakke med svenskene i stedet,

fordi de faktisk selger premiumversjonen.

Det er noe med det.

Nei, altså, svenskene må jo smile fra øre

til øre når de ser hvordan dette utvikler

seg.

Svensk forsvarsindustri i hvert fall.

Usikker på om svenske geopolitiske strateger smiler like

mye fra øre til øre, men svenskene har

i hvert fall hatt mye fornuftige tanker for

seg i måten de har innrettet sin forsvarsindustri

og sitt forsvar på.

Ja, og det er jo litt motvillig for

min del å gi Frankrike poeng på det,

men de har jo også vært veldig oppsatte

av strategisk autonomi, og det lukter mer roser

nå enn det gjorde for ti år siden.

Ja, ja, nei, men det blir jo litt

sidespor og sånn her.

Det som i hvert fall er sikkert, er

at skulle USA finne på å gjøre noe

med Grønland, så er det en betydelig kostnad

å betale i troverdighet og goodwill og mye.

Og dollar.

Ja, og dollar ikke minst, og det synes

jo på Danmark, ikke sant?

Fordi at Danmark har nå subsidiert Grønland i

evig mange år, og det er en ren

nettokostnad hele tiden, ikke sant?

Det er ikke som dette betaler seg.

Nei, altså hold på å si, det danskene

får igjen for å bruke 50 milliarder i

året på å subsidiere Grønland, det er vel,

ja, de får lov til å sitte i

arktisk råd sammen med USA og Russland.

Og Norge.

Og NATO.

Ja, og Norge.

Og så får de litt å si i

NATO, og det er liksom, men det er

egentlig, de betaler 50 milliarder kroner for det

i året, da.

Ja, og så, ikke sant, sånn business proposal

i det er jo helt ræva.

Altså, det er bare nasjonal prestige igjen, da,

som du egentlig betaler denne prisen for, fordi

at nytten for kongeriket Danmark er svært liten,

men følelsene kan være betydelige, ikke sant?

Og at du, ja, man kunne jo tenke

seg at man fikk noe tilsvarende for Svalbard,

da.

Og det har ikke noe vanskelig for å

se på meg, at det ville vekket betydelige

følelser i Norge, selv om kanskje Svalbard ikke

er så veldig viktig for driftene av Norge.

Ikke så veldig.

Men det er klart, hvis Russland eller USA

kommer og sier nå tar vi over Svalbard,

så er det go fuck yourselves.

Det kan du bare glemme.

Hva tenker de?

De lurer på hva Island tenker.

De er jo ...

De må føle seg litt utsatt nå.

Et land uten eget forsvar, og en øy

som, hvis du først skal ha en strategisk

viktig øy, så er ikke Island helt ...

Ikke uvesentlig, i hvert fall.

Nei, og de har også en ganske stor

amerikansk base liggende rett ved siden av flyplassene