Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløsning.

Og for de som har hatt godt nytt

år.

Rundt bor i dag revolusjonære Trond Sørensen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Før jeg må starte med en liten anekdote

i dag.

Jeg har alltid hatt en feeling at cirka

til jul eller nytt år, så skjer det

noe forbannet.

Et eller annet møkk.

Det følger jeg med.

Det har vært en eller annen veldig ofte

i romhjulene eller et nytt år.

Ulykke, ras, jævrum.

Take a pick.

Jeg føler at verden har snudd litt.

For i år skjedde ingenting sånn.

Men i ram, det skjer.

Ja, Venezuela.

Livlig nytt år så langt.

Ja, vi sier det på den måten.

Veldig livlig nytt år.

Jeg føler at det er noen geopolitiske brikker

som faller i riktig retning i året.

Det føles veldig sånn.

Og så er det jo litt sånn, skal

vi si at det enn så lenge er

litt utilfredsstillende på alle fronter.

Det er ikke noe nytt regim i Venezuela.

Du har ikke lykkes enda i Iran.

Nei, men det føles som det er veldig

riktig vei.

Men ja, det ser ut som det har

begynt å trille ned den riktige bakken.

Det har liksom ikke begynt å trille ordentlig.

Jeg er mer opptatt av hvem vei og

moment det går enn hva som er status

akkurat nå.

Og jeg føler at nå er vi på

riktig moment.

Ja, og så har vi vel merket oss

at både med Venezuela og Iran er det

ikke alltid den mediedekningen man kunne ønske seg.

Det er ikke så mye som går i

dybden, eller forklarer, eller heier på riktig side,

eller hva det måtte være.

Det er veldig mye problematisering av ting som

jeg synes er rart å problematisere.

For eksempel at du tar en kriminell og

illegitim statsleder og bare nepper den.

Jeg har ikke så store problemer med akkurat

det.

Nei, jeg sliter heller ikke mye med det.

Og så har jeg ganske lite sympati med

prestestyret i Iran.

Men det er vel noe av det vi

skal innpå i løpet av dagens episode.

Men vi tenkte jo at vi skulle kanskje

begynne med litt sånn...

Iran Bono-on.

Ja, hva er dette dyret?

Hvor mye er det?

Hva er folk?

Ikke sant?

Jeg tror vel vi har en del iranere

i offentligheten.

Stortingspresidenten, han Masud Gharahkhani.

Ikke sant?

Altså det er en del veldig veltilpasset, ordentlige

folk.

Mahmoud Farahmand, han er iraner.

Ja.

Vi har noen skribenter i Netavisen.

Altså det er et utvalg ganske bra folk,

som jeg av en eller annen merker ikke

skjønner hvorfor.

Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke er i

media.

Nei.

Hvorfor ikke NRK tar tak i en stortingspolitiker

med iransk bakgrunn?

Det er veldig rart.

Fordi det jeg kunne se noen overskrifter på

her om dagen, det var at det iranske

miljøet var delt.

Ja.

Og det er jo mulig de har kildere

på det, og det er riktig.

Jeg vet ikke, mitt inntrykk er at det

er ikke så veldig delt, fordi alle iranere

jeg har møtt i 15 år er så

sinte på det prestestyret.

Minus én for øvrigt.

Ja, greia er at det er et sånn

rart fokus.

Fokuset er på at de er delt om

hva de ønsker skal erstatte prestestyret.

Ja, nei det er litt frem.

Når du får opp overskriften til NRK, så

ser det ut som de er delt i

synet på prestestyret.

Og jeg kan ikke komme på, jeg tror

kanskje også jeg vet om ett iransk menneske,

og jeg skal ikke si dette som fakta,

men jeg føler at det er hun kaninkoker,

nei, honningfellet kalles det, nedi halden.

Hun kan det være, synes.

Hun har litt mer giret på prestestyret enn

en del andre iranere, er mitt inntrykk.

Ja.

Men samme av det, skal vi trille oss

gjennom litt bakgrunnsinfo på Iran først?

Vi gjør det.

Så det første er, skal vi bare ta

demografien først, for det er et svært land

dette.

Det er et svært land med 90 millioner

innbyggere, et par av 90, og de er

relativt unge, medianalder på 34-ish, og det

betyr at de har levd hele livet sitt

under dette forbannede prestestyret.

Ja.

Men det betyr også at under overflaten, så

er det en del av det som er

fra før prestestyret, som har overlevd, altså i

befolkningen.

Det er mye som tilsier at de, selv

om de har levd under et prestestyre i

50 år, kanskje også har hatt foreldre og

besteforeldre som har fortalt dem om en bedre

verden.

Nei, nei, og alle har jo sett disse

bildene fra før prestestyret, hvor det ser ut

som et vestlig land, ikke sant?

Det skal jeg si, og det sagt, altså,

det var ikke noe gjennomslitt i norsk regjering,

i menneskerettigheter og sånne ting der heller, men

det var bare så veldig mye bedre enn

det som er nå, ikke sant?

Nei, jo, det var korrupt, og vi er

på tatt av sløsing her i landet.

Det var det som fell til Sian.

Ja.

Sånn ekstravaganse i …

Nå må vi ta en prapp med sløseriombudsmannen,

for det kan se ut som han driver

og forhindrer at det hele forsvinner ut av

stortinget ved å skjelme det, ved å ta

ond over roten for tidlig.

Ja, nei da, men kanskje en sånn vesentlig

ting å gå inn på er regionen i

Iran.

Ja, fordi ifølge offisiell statistikk, så er 99

,9 prosent av alle som bor i Iran,

de er muslimer, og det er ski av

muslimer, for det er vel ikke noe annet

som er greit til å være som muslim

i Iran.

Det er de offisielle tallene.

Og så er de uoffisielle tallene, litt som

…

Det er ikke de nyeste målingene vel, men

da ligger de på rundt 30 prosent.

Ja, noe sånt.

Og så …

Og nå skal ikke jeg spikere det jeg

sier nå, men det er …

Vi har fått veldig mye input som sier

at per nå så er det nok ikke

mer enn kanskje 20 prosent som er troende

muslimer.

Folk forlater religionen, og hvis man ser på

andelen moskéer, de hadde 75 000 moskéer.

Det er jo nok da at noen kan

be.

Ja, du skal få bedt fra deg da.

Men det har de redusert til 25 000,

fordi der kommer ikke folk.

Nei, og det er til og med offisielt.

Ja, det er offisielt.

I offisielt fall, de måtte stenge to av

tre fordi det var ikke noen folk der.

Men det er litt vesentlig da, å få

frem at denne islamske republikken er ikke så

veldig islamsk.

Den er ganske religiøst pluralistisk.

Det er ateister, og spirituelle, og bahayer, og

kristne, og mye rart i ulike minoriteter.

Og selv muslimer er da en minoritet, selv

om det er den største religionen.

Ja, altså det som er ...

Hva skal jeg si for noe?

Islam har jo vært en veldig arabisk religion,

også har man prøvd å late som om

arabisk og persisk er akkurat det samme.

Jeg tror ikke det er mange iranere som

har prøvd å late som om persisk er

det samme.

Iranere later ikke som det.

De har prøvd ikke å late som det,

det er helt tatt.

Du merker jo veldig stor forskjell på ...

Altså, iranere er en helt egen type menneske.

Jeg opplever de som er veldig andre enn

veldig mye andre som kommer fra Midtøsten og

andre deler av verden.

Ja da, og det er jo et indoeuropesk

språk også.

Klart vi skal følge et nærere slettskap her.

Men det er hvertfall litt bakgrunn på ...

Det er ikke veldig mye legitimitet for dette

prestestyret i utgangspunktet.

Nei, den legitimiteten de har, det er voldsmonopol,

that's it.

Voldsmonopol i feil hender har jo hatt en

tendens til å gå galt.

Ja, det er jo enkelt av oss som

vil hevne at voldsmonopol ikke er noen god

idé i det hele tatt.

Men det er jo ikke ...

Det er litt sånn skille på midten av

bordet her.

Det er det, det er det.

Du får sitte der og kose deg med

den restaten din du da.

Ja, offisielt så er det vel faktisk mellom

fem og ti prosent sunni muslimer i Iran.

Så de har vel grund til halvveis anerkjent

at du kan få lov til å være

sunni.

Men det er ikke lov til å være

noe annet.

Det har litt konsekvenser å være feil ting

da.

Hvis det er Baha'i for eksempel, og

det er til og med en region av

iransk opphav, som ikke er så kjempegammel, men

det er jo en artig religion.

Det er definitivt den mest sympatiske, sånn monoteistiske

religionen etter mitt syn.

Det er sånn, smil og vær glad.

Ja, bare kumbaya og la oss alle være

venner.

Og det er klart at da skal du

få føles.

Hvis det er Baha'i i Iran, så

har du ikke adgang til universiteter blant annet.

Du kan ikke få høyere utdannelse.

Får man høyere utdannelse i Iran egentlig?

Eller får man bare vranglære på her nå?

Det kan du diskutere, men det kan du

diskutere på mange universiteter her i verden.

Men Iran er jo, det var jo en

høyt utdannet befolkning da revolusjonen kom, og det

betyr at du har institusjoner, og du har

veldig mye på plass.

Og det er klart, det legger du ikke

ned utenvidere, selv om du styrer tilgangen og

endrer pensum og sånne ting.

Ikke i Iran.

Ikke i Iran, der gjør man ikke det.

Jeg kom bare til å tenke på Venezuela,

der sparket man vel ut alt som var

av leide og fotballkompetanse.

Å ja, ja, ja.

Men, ja, nei, altså, det er litt forskjell

på, jeg håper å si, hvis du skal

ha en revolusjon, eller du skal angripe noen

for et regimeskift, eller et eller annet sånt,

så er det en vesentlig forskjell om det

er et etablert samfunn med institusjoner og en

befolkning som husker en annen tid og sånn,

eller om det er litt sånn rett fra

steinalderen opplegg.

Men både Iran og Venezuela er land som

har institusjoner, som har et kulturelt minne av

å være et liberalt og pluralistisk og velstående

land.

Det betyr at, sannsynligvis, så har du en

del kortere vei til en suksessrik stat på

andre siden, hvis du lykkes i regimeendringen, revolusjonen,

kall det hva du vil.

Men, da er det på tide å bevege

seg til det som faktisk skjer i Iran

nå.

Ja, eller skal vi starte med litt lenger

tilbake i tid, sånn 3-4 år?

Ja, fordi det var veldig opp til å

gjøre det her, det var det i 2021,

tror jeg det var.

Ja, og da var det mye demonstrasjoner, men

den gangen mer mot hvordan samfunnet ble drevet.

Ja, det var litt sånn, skal vi kalle

det moralbasert, eller sånn, dette er gærent, faen,

ta dere prestestyret.

Ja.

Middelklasse, universitetsmiljøer, og det var jo den der,

hva var det, kvinneliv, frihet.

Ja.

Det var menneskerettighetsbasert.

Det startet vel lengre med at moralpolitiet hendret

etter en dame som viste for mye hår.

Ja.

Tok livet av en hund.

Det var et het hund da.

Jeg husker ikke hva han heter, men altså,

bare for å forklare hvor viktig visning av

hår er i Iran, bare for å få

satt perspektivet her.

De slep med jo, det kom litt regn,

så da var det vannmangel i Iran, og

da var det en av disse, om det

var fra prestestyret, eller Hakke Unner, som forklarte

at grunnen til det var at alle straffet

de med lite vann fordi at kvinner i

Iran viste for mye hår.

Dette er …

Og der er jo en sånn, en vesentlig

ting, for du sa i Iran så er

det viktig, og det er jo egentlig ikke

sant, for prestestyret er det viktig.

Ja, for prestestyret.

Iraner er jo ikke tjukke hue.

Nei.

Altså, iranske myndigheter og prestestyret, de hadde det

for seg at dette er veldig viktig.

Fordi alle har blitt skikkelig sint hvis kvinner

viser hår, så da får vi ikke vann,

så vi får dyrket parkene våre.

Jeg lurer på om det er andre fenomener

enn alle som har slått inn her.

Ja, hvem vet?

Men det var et opprør, opptøyer basert på

indignasjon og tretthet med prestestyret.

Det som skjer nå, det har mer tekstur

av å være drevet også, fordi indignasjonen er

der fortsatt, men det er også drevet av

en kollapsende økonomi, hyperinflasjon og økende priser og

vanskeligheter med å få livet til å gå

rundt.

Og det har man jo sett mange steder,

at hvis du virkelig skal ha fart på

opprør, så ta fra dem levebrød og økonomien,

så begynner folk å bli ordentlig sintet.

Ja, og det startet vel egentlig den 28.

desember med at disse basarkjøpende mennene, de låste

døra på butikken sin, og sa at vi

kan ikke drive butikk på disse forholdene.

Så de begynte å gjøre opprør, og så

spredde det seg veldig fort.

Det var ikke vanskelig å få andre til

å bli med på dette.

Nei, og du har på en måte tre...

En ting er disse, de indignerte, altså de

som på en måte demonstrerer på et moralsk,

etisk, styresettmessig grunnlag.

Og så er det de som er sintet

på økonomien og tøffere levekår.

Og så blir dette blandet sammen med, og

det er jo det vi får litt dekning

på når det er splidet i miljøet og

de greiene der, at det er en del

monarkister, som vil ha tilbake sjan, kongen, eller

hans...

Og det er også nytt nå, fordi tidligere

så har de liksom ikke ropt på noen

nytt lederskap.

De har bare ropt på bedre ledelse fra

lederskapet.

Men nå brenner de liksom det prestestyreflagget til

Iran, og de brenner bilder av Khamenei, og

de roper også på at kronprinsen skal komme

tilbake og ta makten.

Og det er ikke noe man har sett

før der nede.

Det har liksom ikke vært noen store...

Det har ikke vært på det nivå.

Nå er det på det nivå, og det

er så mange, mange flere som er med

på det nivået.

Og så er det litt uenighet om hva

de ønsker å få etterpå.

Det er bare at alle vet hva de

ikke vil ha.

Jeg tror jo ikke det er helt urimelig

å tenke på den kronprinsen som en katalysator,

mer enn et faktisk ønske om å innføre

monarki på nytt.

I hvert fall ikke som effektiv styreform.

Men det får man jo se, og det

er vanskelig å se for seg, at det

blir mye verre enn prestestyret.

Det skal veldig mye til.

Jeg kan ikke komme på et dårligere styre

noe sted i verden, faktisk.

Jeg tror Kim Jong-un konkurrerer.

Ja, men i hvert fall...

Kim Jong-un, Kina.

Kineserne, om ikke annet, har fått litt bedre

økonomi gjennom mange år.

Iranerne har bare fått trangere og trangere, dårligere

og dårligere økonomisk, i tillegg til alle disse

helt sinnsvake greiene på den sosiale biten i

Iran.

Det er liksom ingenting som har gått det

riktige vei noen sted i Iran.

Kim Jong-un er en dyst, og jeg

er ikke sikker på at økonomien hans bærer

seg veldig lenge, men den har båret seg

noen lunne frem til nå.

Så ser du virkelig på nesa, men kineserne

har opplevd en viss velstandsvekst på bakkene likevel.

Kineserne har?

Ja.

Men jeg er jævlig usikker på...

Hvis du måtte velge mellom prestestyret i Iran

eller Kim Jong-un?

Jeg tror nesten jeg hadde gått for prestestyret.

Jeg er ikke sikker på det, altså.

Jeg synes det er så...

Jeg liker damer med langt hår, vet du.

Ja.

Og så liker jeg å se dem i

øya.

Ja, nei...

Ja.

Eller litt av et dilemma, det der.

Det hadde vært fint å slippe begge deler.

Ja.

Og det må man jo unne folkene som

bor på disse stedene.

Måtte de lykkes med å kvitte seg med

sine undertrykkere?

Det er en veldig godt utgangspunkt.

Og så har jeg større tro på at

det skjer i Iran enn Kina den nærmeste

tiden.

Og det er jo på et eller annet

vis viktigere at det skjer i Iran, fordi

det er tross alt et verre regime enn

Xi Jinping's regime.

Og jeg mener, jeg har ikke mye til

å oversvåre sist jeg nevnte, men disse prestegutta

i Iran kan faen meg ryke å reise,

ass.

Egentlig litt sånn snodig greie, fordi kineserne er

jo ikke veldig glad i muslimer.

Og uigurene har jo kjent litt på det.

Det merkes, ja.

Men de har vært veldig glad i Iran.

Og prestestyret der har de vært glad i.

Ja, nei, det er jo man...

Det har vært et litt sånn vennskapsnettverk.

Ja, gjerne organisert gjennom BRIKS-greiene eller litt sånne

ad-hoc allianser.

Iran, Russland, Kuba, Venezuela, Brasil til dels, Sør

-Afrika til dels, India til dels.

Og så er det litt rart det hele,

fordi at det er så mye uoverensstemmelse mellom

for eksempel India og Kina.

At de har jo vært i mer eller

mindre aktiv konfliktkrig med ujevne mellomrommer i ganske

mange år.

Ja, de har jo Russland og Kina også.

Ikke sånn at ikke de har skutt på

hverandre over grensene her mange ganger.

Nei, nei, nei.

Og jeg tror at hver som har lest

historien og kan regne, ser at hvis Russland

kollapser, så er det veldig mye av Sibir

som blir kinesisk ganske fort.

Ja.

Mange, mange gamle uoverensstemmelser som skal løses opp

i.

Men det er jo et sånt bekvemmelighets...

Jeg kaller det en bekvemmelighetsallianse.

At det er...

Det man er enige om er at man

i hvert fall ikke er på lag med

Vesten.

Ja.

Men det er kanskje det som har vært...

Skal vi kalle det den store forskjellen?

Fordi i Vesten så har man hatt et

sånt grunnleggende verdienighet som på en måte legger

grunnlaget.

Har hatt er nok viktig å undersøke i

vår tid, men ja.

Jeg valgte bevisst å si har hatt, fordi

nå er det litt mer usikkert hvilke vei

USA går, for eksempel.

Men når vi snakker om Vesten, så det

inkluderer jo Japan.

Det inkluderer Australia.

Ja.

Det inkluderer Sør-Korea.

Det er litt sånn vestlig orientert som er

greia.

Og den orienteringen, det er en sånn verdibasert

greie.

Ikke bare en sånn...

Det er bekvemmelig for oss å være venner.

Så har USA funnet ut at nå skal

de jo være venner med de som de

er bekvemmelige å være venner med.

USA skal teste om folk virkelig mener det,

så de gjør det litt vanskelig å føle

seg hjemme i den alliansen.

Men ja, jeg tror det er riktig.

Og det har jo vært bygget på frihandel,

internasjonal orden, institusjoner.

Og der har jo aldri USA vært den

store pådriveren på egne vegne, selv om det

i stor grad er USA som har bygget

opp mye av infrastrukturen og vært garantist for

det.

Men det er jo mange av disse internasjonale

institusjonene som varierende presidenter i USA har vært

skeptiske til Internasjonale straffedomstolen blant annet.

Og FN har alltid møtt dyp skepsis i

USA.

Men de har kontoret sitt i New York.

De har det.

Men frihandel, åpne handelsruter, regelbasert verdensorden, veldig stor

grad vært USAs og i og for seg

Europas verk i etterkrigstiden.

Og at man bygger opp denne ensidige avhengigheten

og at man ikke løser konflikter ved å

grebbe land fra hverandre.

Og det har fungert veldig bra.

Ja, og det har jo historisk sett vært

et unntak.

Ja, vi må ned den der kaninhullet der.

Og gjett om vi skal innom Grønland om

ikke alt for lenge.

Og da skal vi klare å fortelle hvorfor

det er galt.

Men vi skal også kanskje klare å fortelle

hvorfor man tenker som man tenker i USA.

Fordi jeg føler at det har vært litt

manko på.

Ja, ok.

Ja, neimen vi ser nå når vi kommer

til den.

Nå skal vi ta litt mer på Iran

og dette terrorregimen etter prestene.

Ja, jeg synes vi skal fylle opp alt

som er med det, egentlig.

Fordi nå er det ikke så jækla mange

land i verden igjen som driver og henretter

sin egen befolkning.

Men Iran er en av de hvor det

er høymote.

Ja.

Der ryker det tusen stykker i året.

Og de har liksom sånn.

Det de ikke henretter, så har de, det

var vel sist det var demonstrasjoner, så brukte

de hagler til å skyte folk i ansiktet

med, sånn at de skulle miste syne.

Fordi de skulle ikke kunne se.

Veldig sånn symbolsk greie.

Men det sier litt om hva slags regime

det er da.

Ja, og det er liksom, du kan henrettes

for alt mulig rart.

Nå ble det varslet i forbindelse med demonstrasjonene

nå, at man anså opprøret som en såkalt

forbrytelse mot Gud.

Og det er et dødsstraff.

Ja.

Så jeg føler liksom at hvis det finnes

en almektig Gud, så tror jeg kanskje at

ikke han trenger hjelp på prestestyret for å

håndheve det.

Nei, det kan du si.

Og så tror jeg kanskje hvis det finnes

en Gud, så tror jeg kanskje ikke det

er Ayatollahen som står først i køen for

å komme inn til 72 omfruer, eller himmel,

eller noe som helst.

Men i så fall er det jeg snakker

om 72 homofile godt utstyrte venner.

Men brutaliteten til dette regimet, og alt du

kan dokumentere, og det har vært dokumentert i

år etter år etter år etter år av

menneskerets organisasjoner og iranere i eksil, og det

er sikkert mange av oss, er du her

i Oslo, så kan du stadig støte på

sånne iranske aktivister som ber om penger, ikke

sant?

Og det har jeg gitt penger til en

del ganger, og da blir du registrert i

noe sånn, ja, at du får noen telefoner

innimellom, og spørsmål om vi vil hjelpe deg

videre, og alt det der sånn.

Men det er jo rett og slett sivile

private iranere som bare jobber utrettelig hele tiden,

og har gjort det i mange, mange, mange

år for å kødde til for dette møkkeregime.

Sakt og enkelt så er det en internasjonal

motstandsbevegelse mot pressesyre, og den har, altså er

det iranere et sted, så er det en

avgrening av den motstandsbevegelsen.

Det er det, og dette er det som

gjør det så rart, hvor lite fokus det

har vært på Iran i lang tid, lite

fokus fra mediene, altså det er ikke sånn

at du ikke får dekning, men hvis du

kontrasterer det med hvordan man dekker Gaza, både

i, hva skal vi si, krekstid nå, de

siste årene, eller før det, og engasjementet på

vegne av Gaza, og da er det jo

på vegne av et Gaza-styrt, eller hva

skal vi si, palestinasaken, men hvor Gaza er

styrt av en sånn terrororganisasjon som Hamas, og

man har ingen skruplømmer liksom.

Mens når det kommer til Iran, så er

det utrolig mange som holder igjen, og ikke

helt syns dette er bra, og er usikre

på at det føles som noe sånn amerikansk,

israelsk imperialisme, og preststyret i seg selv, ble

jo sett på som det i sin tid,

da Ayatollah han kom i 79.

Det ligger en sånn artikkel fra New York

Times i 79, som er fascinerende å lese

nå.

Den er full av håp, og fremtidstro, og

optimisme på vegne av prestestyret.

Det høres ut som en artikkel skrevet ut

av et norsk medlem av Rødt.

Ja, men ikke sant, det er sånn New

York Times i 79, er steigen enda av

nå, ikke sant?

Og det er bare, det er nesten helt

absurd hvor nærsynte de er, og det handler

jo om, tror jeg, en sånn der, hva

skal du si, disse underliggende antivestlige, antiamerikanske holdningene,

hvor du har en del, hvor du bare

vet der, ikke sant, for du fargekoder det,

eller et eller annet, at ikke-hvite, ikke

-vestlige er bra, og hvite-vestlige er dårlige.

Og så kommer du til dette, prestestyret i

Iran, så tenker du, du vet hva, dette

er antivestlig imperialisme.

Så da er det bra.

Ja, da er det flott.

Og det er liksom det samme med Hamas,

man ser ikke på teksturen i hva disse

satansorganisasjonene er, man bare ser på hvem blir

irritert av at disse kommer til makten, og

så tenker du, USA blir irritert, da er

det bra.

Det er en veldig dårlig måte.

En ganske dårlig måte å forholde seg til.

Det funker kun med SV.

Jo, nei, men spørsmålet er hvor mye av

dette henger igjen, for jeg ser nå denne,

ja, man gir en dekning av Iran, og

det er åpenbart ikke veldig mange som har

noen særlig sympati med prestestyret i seg selv,

men du ser at det holdes igjen litt,

og det er ikke så veldig stor entusiasme,

eller i hvert fall overraskende lavere entusiasme enn

man skulle tro da, på vegne av demonstranter

og de som ønsker å endre regimen.

Og det er en sånn evig problematisering, som

vi var inne på i begynnelsen, at det

er splittelse i det iranske miljøet, fordi man

er usikker på om man vil ha konge

eller demokrati, som om det var det viktige

i situasjonen.

Det er veldig merkelig fokus, men dette er

liksom, og det som er greit, jeg skjønner

hvorfor man ikke skriver så himla mye om

hva som skjer internt i Nordkorea, fordi du

kommer ikke inn og får dekket noe internt

i Nordkorea.

Iran har ikke vært mulig å komme inn

i.

Iran har det vært mulig å reise til

og oppholde seg og snakke med folk, og

så videre og så videre.

Vi har jo hatt fiskeri-minister og alt

mulig rart der vi.

Ja da, og i hvert fall etter at

han var ferdig med å være fiskeri-minister,

så var han en del der selv.

Da var han enda mer der.

Så dette er et eller annet med at,

dette er et område som har vært tilgjengelig

for dekning, men det blir ikke dekket.

Det er ingen som reiser ned.

Og jeg sier ikke at du skal stå

på gata med et kamera der og intervjue

folk om vestlig skikk og bruk og moral,

men man kan reise dit og snakke med

folk og kanskje produsere noe når man har

forlatt Iran for eksempel.

Det skulle kanskje være mulig.

Det er mye greier, ikke sant?

Men dette ser man jo hele tiden.

Det er en sånn skjev og selektiv dekning

av ting som ikke henger så mye sammen

med alvorlighetsgrad eller menneskelig lidelse eller den type

ting.

Det henger sammen med sympatier og antipatier og

biaser man tar med seg inn i det

og sånn.

Kjempefokus på Gaza da ting foregikk der, fordi

det er veldig mange som sympatiserer med Palestinasaken,

og det har blitt sitt eget dyr, ikke

sant?

Ingen som egentlig brydde seg mye om hva

som skjedde nede i Sudan på samme tid,

selv om det var...

Du har dobbelt så mange der, liksom.

Ja, og det er mer...

Det er kjemperart.

Og du ser Sudan veldig lavt på oppmerksomhetsskalaen,

Gaza kjempehøyt, og Iran ser ut som det

er litt midt i mellom.

Men det føles som det er en underdekning

og et underfokus og en sånn...

Hva skal man si?

Selektiv humanisme.

Man er opptatt av menneskerettigheter hvis det er

de riktige folka som er rammet av Brødborgen.

Og så er det selvfølgelig sånn...

Hva skal jeg si for noe?

Så skjønner jeg at man kanskje ikke har

dekket Iran og hva som foregår internt i

Iran i 2023, for det har kanskje ikke

vært så veldig mye spennende som har skjedd

der.

Men 2024 så ville det jo vært noe

å snakke om.

2025, veldig.

Etter at de plutselig ble skutt i småbiter

på alle sine atombaser og så videre, vil

jeg jo tro har en annen effekt internt

i Iran.

Og så kommer man nå til demonstrasjoner og

muligheten for prestestyres fall.

Og så er det sånn overfladisk dekning av

det.

Det er liksom ikke noe dybde, det er

liksom å snakke litt om det på overflaten

og så intervjue en annen vilkårlig demonstrant på

gata og så hente inn en eller annen

fyr som har skrevet en artikkel for tre

år siden.

Det føler jeg at det er greia.

Ja, fordi hvis du turer rundt med sånn,

hva skal vi si, europeiske intellektuelle for å

være litt uprecise.

Men hvis du trekker de inn på dagsnyttaten

for å snakke om Iran, så er det

en relativisering og et fokus på at de

må prøve å forstå kulturen i Iran og

regimen og veldig komplekst.

Som er to hvitforskjellige ting.

Ja, ja.

Men det blir et fokus på dialog og

problemløsning og diplomati, og så tror jeg jo

at det som er vanskelig for mediene og

for disse relativiserende intellektuelle, for de har ikke

noen problemer når det kommer til Palestinasaken.

Nei, der klarer de det.

Og enda der er det en del kompleksitet

under.

Ja.

Men der er det veldig lett, viser det

seg.

Men det er ikke det der undertrykket mot

offernarrative, ikke fordi det ikke er en undertrykker

og ikke er et offer, for det iranske

folk er helt åpenbart et offer, og presteregime

er undertrykkere.

Men problemet er at offrene roper på USA

og Israel og ber om hjelp.

Ja.

Og det er ikke så jævla påpris.

Passer ikke narrativet.

Nei.

Nå går de og ber om vestligimperialisme, Gitt.

Ja.

Oi, oi, oi, oi, oi.

La det være da.

Nei, da må vi prøve å snakke sammen

og forstå.

I Norge er vi dritgode på å snakke

sammen og forstå.

Vi har jo til og med invitert representanter

for islamsk heldig brorskap til Norge for dialog.

Det er mye rart, altså.

Ja.

Men vi var inne på det da vi

snakket om Venezuela og folkerett og sånn, ikke

sant?

Det er noe fundamentalt gærent med hvordan man

ser på verden gjennom den der folkerettslinsa.

Ja, og nå var jo hun Cecilie Hellestveit

på Danby Plus 1 og pratet om folkeretten.

Jeg synes kanskje ikke det var det beste

intervjuen hun har gjort noen gang, men hun

gjør jo det samme poenget som vi gjorde,

at folkeretten er egentlig bare et sånt sjeftrammeverk

som handler om stater og staters rettigheter og

praktiske og pragmatiske formål.

Og det er et lovverk som ikke finnes

noen håndhøvre av, ikke sant?

Men det vesentlige poenget er at man går

glipp av hele tiden de rettighetene som man

burde fokusere på, som er den individets rett,

altså som del av folket i Venezuela eller

Iran, til ikke å bli undertrykt.

Og det er ikke noe i folkeretten som

sier at du har noen grave på det.

Nei, fordi folkeretten har veldig lite med folk

å gjøre.

Ja, nettopp, ikke sant?

Og det er noe av det samme her

sånn, at disse, enten det er akademiker eller

intellektuelle eller medier eller hva det er for

noe, og dette er ikke å si at

mediene ikke dekker Iran, for det gjør det,

ikke sant?

Og de dekker Iran, ikke sant, som skal

vi si godt nok, men det er så

tydelig at engasjementet ikke er der.

Man er ikke egentlig så interessert, og det

vekker ikke det samme engasjementet hos de samme

som er fryktelig opptatt av menneskerettigheter og humanisme

i andre sammenhenger.

Og jeg synes altså, når det kommer til

Iran, at det er veldig rart, fordi at

det har så store geopolitiske konsekvenser, hvis dette

styret faller.

Midtøsten, alle skjønner at Midtøsten endrer seg.

Plutselig er finansieringen til Hamas og Hisbollah borte,

og iranske truslen mot Israel er borte, som

betyr at...

Det er fristende å peke på at Hamas

og Hisbollah for en stor del er borte,

bare fordi Israel har bestemt seg for at

nå er det nok.

Men da blir det ikke noe gjennoppbygging, for

å si det sånn.

Jeg tror de prøver å tenke at de

skal ha gjennoppbygging, men hvis Iran i dagens

form faller, så er det ikke det noe

tema lenger.

Da tror jeg det er kjipt å være

i Houthi og skulle angripe skip, og i

det hele tatt er det ingen rygdekning å

få noe sted.

Men det har så mange andre implikasjoner rundt

i verden, på større bilder, at det er

veldig rart å ikke gå veldig i dybden

på det, fordi det er så mye det

påvirker.

Ja, la oss si geopolitikken som sånne Lego

-klosser som skal passe sammen, og at når

du endrer på en, så er det veldig

mye i dette byggeverket, den internasjonale orden, som

endrer seg.

Og både Venezuela og Iran, og la oss

forskuttere at Kuba kommer til å endre seg

betydelig innen ikke alt for lenge.

Mye kan tyde på det.

Og hver av de klossene som faller, er

allierte av Russland og Kina.

Og ikke minst, de er storleverande energi til

Kina.

Iran, Venezuela og Russland er de tre store

som leverer olje ditt.

Hvis to av de forsvinner, og de tre

har et problem, fordi skyggeflåten deres har en

tendens til å synke.

Ja, eller bli beslaglagt, eller forfullt, eller reida

av …

Det skjer liksom …

Altså, det er ikke …

Det begynner å bli dyrt å drive skyggeflåten.

Du driver opp prisen veldig, for det er

risikoen for at du mister den balja med

olje, eller den synker, eller må i dokk,

eller hva som helst.

Mindre attraktivt å eie et skip og la

seg rekruttere som del av skyggeflåten.

Ja, veldig …

Vesentlig mindre attraktivt.

Ikke bare nede rundt Sør-Amerika og Mellom

-Amerika, men også i andre deler av verden,

for det kan jo tyde på at ukrainerne

har funnet ut at la oss plukke litt

på den flåten og skyte litt på den.

Gjerne når den går tom.

Ja, og det er jo interessant fra ukrainer

stå sted, fordi de er oppmerksom på at

de er avhengig av vestlig støtte, så de

passer på at det ikke blir noe oljesøl.

Ja, jeg setter pris på at de gjør

det sånn også, det kan jeg ikke for.

Nå går den med ballast, det er bare

vann i tankene, da tar vi den.

Litt oljesøl kan det bli, men de har

jo ikke sendt de til bonds, de har

bare lagd høl i de, og det er

sånn nok i noen måder etter dokk og

stå i dokk i tre måneder.

Ja, og det er noen av dem som

har sunket til det.

Men ja, dette Iran-fenomenet, det har vært

noen studier av mediedekningen av Gaza på den

ene siden og Iran på den andre, og

der har man jo funnet at det er

liksom, når man dekker Gaza, så er det,

og ikke helt uten grunn, men det beskrives

som massakre, og det blir omtalt i veldig

moralske termer.

Når det kommer til Iran, så er det

veldig ofte kortartikler eller notiser, og det beskrives

som for eksempel økonomisk uro.

Dette er veldig, veldig spesielt å si, dette

er økonomisk uro, for det er økonomisk uro,

det tror jeg vi har opplevd som beskrivelse

i Norge faktisk også, eller kanskje bare økonomisk

usikkerhet, da.

Ja, nei, men jeg mener, man avdramatiserer, eller

har i hvert fall gjort det lenge.

Og så er det jo ikke usannt at

det er økonomisk uro, for det er jo

en stor del av drivkraften for at du

nå har også handelsstanden som del av de

som gjør opprør, men det kan jo ha

en viss historisk betydning, for det var handelsstanden

som gjorde opprør mot shahen i sin tid.

Det var de som drev frem den islamistiske

revolusjonen der.

Det er kanskje ikke helt urimelig at de

går i front for å få snuddet tilbake.

Nei, det kan du si.

Også får man kanskje argumentere for at det

er jo ikke de samme folka, og det

er noen år siden sist, og alt er

sånn, men det betyr i hvert fall at

de er en kjent og betydelig maktfaktor i

Iran, og det at du har et opprør

nå som omfatter både de indignerte tidligere, og

handelsstanden som er mer opptatt av melk og

brød, og priser og sånn, og at de

møtes i opprør mot det samme regimet, er

jo fint.

Og så er vi tilbake på denne selektive

humanismen, en sånn, noe som har omtales som

sånn tredje verden-populisme, som er en vinkling

som sier at problemene alle steder, enten det

er Venezuela, eller det er Iran, eller det

er Kuba, eller hva det er for noe,

det at de har problemer, det skyldes jo

vestlige sanksjoner, ikke at det er ræva styresett.

Ja, for de holdelser på venstre siden som

plutselig sier at vi er veldig avhengig av

at vi har frihandel mellom land.

Vi er veldig opptatt av det når det

er sosialist-regimer som skal overleve, eller islamist

-regimer i Irans tilfelle, men vi har jobbet

et fellestrekke eller to.

Ja, det er rart.

Men ja, det øredøvende stillhet når tusen iranere

blir drept hvert år av regime, noen av

dem er rett og slett drapsmenn, eller mange

av dem, ikke sant?

Det er jo faktisk et rettssystem i Iran

også.

Men du henretter noen tusen stykker i året

med å heise dem sakte opp i heisekranen.

Ja, det er ikke noe sånn fort og

gærlig.

Nei, nei.

Og så ryker det, nå er det de

snakker om, det er jo ingen som vet

tall på hvor mange som blir tatt av