Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Folk som liker å dekontekstualisere.

Rundt bor i dag landmåler og skjegg-ape

Peter Hagen.

Takk for det.

Og meg selv, Vegard Nøtnæs.

For du har jo et veldig maskulint skjegg,

Peter.

Det er jo faktisk en ganske nyttig ting

å ha fra et revolusjonært perspektiv.

For anvinteren, utrolig nok så bytter det funksjon

gjennom året.

Det er kjekt for dine fiender for at

man kan holde fast i det mens man

kner deg i haka.

Det er ganske lenge siden Alexander den stores

dager, og det faktisk var et forbud.

Skjegg i militæret.

Hvis vi ikke går inn på Hegseth og

amerikanske forsvarer.

Et og annet forbud mot skjegg i dag

også.

Skjegget om vinteren holder meg god og varm.

Jeg sparer jo utrolig mye penger på sjelf.

Og om sommeren når en svak bris blåser

gjennom det, så øker det overflatene ansiktet mitt

litt som rillene i en luftavkjørt forbrenningsmotor og

trykker varmen vekk.

Nettopp.

Utrolig praktisk og pragmatisk.

Nettopp.

Og ikke minst et elegant stilistisk valg.

Ikke minst.

Ikke minst.

Og bak dette imponerende skjegget, Peter, så har

jo du drevet og tenkt på egentlig totalitære

ideologier, og du laget en fin plakat som

du delte med oss i chatten her.

Ja, så det er jo tema som dukker

opp innimellom da, på bakgrunnen, eller egentlig i

bakgrunnschatten.

Så har vi snakket litt om, spesielt Venstre,

sidens det er kontekstualisering og bruk av begreper

som fasist, nazist, ytrehøyre.

Det er ganske mange begreper som sitter veldig,

veldig løst i samfunnsdebatten.

Og jeg tenkte at det kunne jo faktisk

vært litt morsomt da, hvis vi går til

kildene, og så ser vi vekk fra alt

som heter praksis, alt som heter historie og

samtid, og utelukkende ser på alt som er

skrevet, og sammenligner litt da, hva er det?

Så er det noen fellestrekk mellom italienske fasister,

spanske falangister, Ennestad, eller noen av partiene vi

har her hjemme, og likheten er skremmende.

Ja, fordi en sånn diskusjon som går igjen,

det er jo en sånn en eller annen

gyppling som opplever seg å være på høyresiden,

går ut og snakker med noen på venstresiden,

og så vil han på et eller annet

tidspunkt si at du vet hva, du må

gjerne kalle meg fasist, men fasisme og kommunisme

er faen meg akkurat det samme.

Og så kommer det sånn indignerte reaksjoner fra

Leftien i dette, som sier, herregud, er du

helt noldus, eller du vet jo ingenting om

historie, hvis du kan si noe sånt, alle

vet at det er motpoler.

Og så går diskusjonen, og så ser jeg

det typiske mønstret, det er at det kommer

noen sånne, det kommer noen sånne, med en

eller annen akademisk tyngde, eller sånn very important

person type, som snakker med store ord og

alt det der, og bare kan fortelle at

dette er helt useriøst, det er ikke noen

meningsfulle likheter mellom disse tingene, og holocaust, blablabla.

Det er jo da jeg tenker at jeg

kan komme inn som den personen med litt

akademisk tyngde, for jeg har jo tross alt

bakgrunn fra HF på Blinneren, og det burde

jo allerede plassere meg i innklauden blant veldig

mange av de som uttaler seg om dette

her, og det er jo en værtselig grad

i arkeologi som hadde veldig mye kildekritikk, veldig

mye arbeid med historiske kilder.

Og det burde for øvrig også være den

eneste måten man fant ut om kommunisme på

i dag.

I en ideell verden så ville det vært

noe utrolig spennende vi leste om, ikke sant,

historiebøkene.

Kanskje vi kunne sett noen medaljer av røde

stjerner, kanskje sett en eller annen byste, enda

bedre ville det jo nesten vært om det

alle som sto igjen var som Osimandus, noen

byste, forblåst hundre, det eneste vitnesbyrdet til noe

som var, men så heldige er vi dessverre

ikke.

Nei, så det du har sett på, og

her må vi si at du er jo

en klassiskist på mange måter, fordi du gjør

manuelt research, du leser ting, originalkilder og sånn.

Det er jo et av de første latinbegrepene

jeg husker, det kom jo fra, jeg var

på ungdomsskole i norsktimen, som konseptet Advantus til

kildene.

Jeg synes jo det er den riktige måten

å gjøre det på, samme grunn som jeg

abonnerer på nyhetsbrev fra Stortinget og regjeringen, jeg

vil gjerne ha nyheter om ting som skjer,

lenge før en eller annen tredje rangs journalist

har satt seg ned og prøvd oppsummerende.

Og så er det jo gøy, ikke sant?

Det er gøy å gjøre et dyptek i

kildene, gøy å prøve å finne ut hva

som ligger til grunn for ting.

Og det er jo nettopp derfor jeg fant

ut at, la oss se hva som står

i kildene, ikke sant?

Så da fant jeg frem Manifestet til de

italienske fascistene fra 1919, programmet til Ennestad fra

1920, programmet til det spanske falangistene fra 1934,

og, og her kommer den biten som sikkert

kommer til å provosere noen, Rødts arbeidsprogram for

perioden 2025-2029.

Det er jo interessant, for da får vi

kontrastert de vanvittige ulikhetene som er mellom disse

bevegelsene.

Ja, og da får vi jo slått fast

en gang for alle at det er jo

ingen teoretiske likheter, akademiske likheter.

Venner, la meg finne fram noen eksempler her,

så kan du jo fortelle meg, så kan

det jo se rett ut at dette her

likner ikke i det hele tatt.

For nå skal jeg lese opp en ting

her, og så lurer jeg på om du

kan fortelle meg hvem det er som har

sagt dette her.

I'll take the challenge.

Jeg tilater meg bare å parafrasere og egentlig

oppsummere, for å ikke gi bort Olid og

han som kan avsløre.

Nettopp, la oss gjøre det.

Men denne grupperingen, de tenker at banker, det

er viktig nasjonal infrastruktur, faktisk såpass viktig at

bankene burde nasjonaliseres.

Nettopp.

Og det, altså, nå har jeg jo lest

nok om fascister og nazister, til å vite

at deres antikapitalisme-rets er ganske hardt mot

bankene.

Så jeg gjetter nok at vi er på

fascister her.

Du har både rett og feil.

For hvis vi ser på programmet til den

spanske falangisten da, 1934, så sier de, vi

støtter en trend mot nasjonalisering av banker, mens

Rødt sier at bankene skal være i felleseie

eller under demokratisk kontroll, fordi bankvesenet er viktig

nasjonal infrastruktur.

Så de sier faktisk nøyaktig det samme.

Det er falangistene og Rødt, ja.

Og falangistene vet jo alle at det er

Franco og Spania og fascister.

Stemmer.

Og det er de samme folkene som aktivt

slåsser mot spanske kommunister og anarkister under borgerkrigen.

Nettopp.

Og innførte en diktatur som varte til når

døde Franco, 75-76, deromkring.

De ble vel EU-medlemmer i 680, kan

det stemme?

Det husker jeg ikke i det hele tatt.

Men vi kan jo bare gå igjennom noen

andre her.

Og her har vi en.

Dette punktet er veldig enkelt.

Jeg sitterer ordrett fra programmet.

Minstelønn.

Her er vi på Rødt.

Nei, det er de italienske fascistene i 1919.

Nei.

Men denne burde være enkel.

Har en mer progressiv inntektsskatt med økt skatt

på høye inntekter.

Det går jo ikke an å ikke svare

rødt på det.

Nei, og det er definitivt rødt.

Men hvem sier at vi burde ha en

ekstraordinær skatt på kapital av en progressiv natur,

som skal ha utformingen som en delvis ekspropriering

av alle velstånd?

Det høres veldig ut som Magnus Marstall som

leder av Attack.

Ikke sant?

Men det er også fascistene i 1919.

Så de har vært en del av den

klassiske bevegelsen av Attack-folkene.

Ikke sant?

Men er det ikke da litt interessant at

her har vi to sider som begge går

inn for minstelønn, progressiv skatt, nasjonalisering av banker.

Det er så klart mulig at dette her

bare er cherrypicking, at det ikke er flere

lignende eksempler.

Ja, dette for dette.

Vi får se da.

Men jeg kan spørre deg, hvem tok til

ordet for å forby såkalt, hva blir det

norsk oversettelse på det da?

Work free and effortless income.

Og å bryte gjeldsslaveri.

Siden du må oversette det fra...

For ordens skyld for de som lytter på,

så har jeg fått oversatt det som er

på spansk, italiensk og tysk til engelsk, mens

norsk er norsk.

Nettopp.

Så det er jo en liten giveaway på

at dette ikke er rødt.

Det er ikke rødt.

Så da er det...

Er det...

Er det...

NSDAP?

Det er det.

Ja.

Det er tatt rett ut fra 25-punktsplanen

deres.

Nettopp.

Og sånn skal det sies, så er det

veldig mange overlappende poenger her.

Vi får se om vi finner noen andre

gode, ikke sant?

Fasistene tok jo til ordet for å senke

pensjonsalderen til 55 år.

Og dette med å stadig skulle senke pensjonsalderen,

det er jo noe vi gjerne forbinder med

venstreside politikk.

Hvilken gruppering forresten tok til ordet for å

nasjonalisere alle forretninger eller alle selskaper som er

i form av korporasjoner, store korporasjoner?

Jeg har jo diskutert med nok kommunister til

å vite at de er veldig opptatt av

personlige eiendom og private eiendom.

Og det siste er ikke bra.

Så det kunne jo være hvem som helst

av denne gjengen.

Men jeg tolker jo at det kanskje er

fasistene.

Neida.

Det er også NSDAP.

Men denne her da.

Ok, men det er fasistene.

Falangistene.

Nei, slutt da.

Det er ikke lett altså, det her.

Men vi kan jo stille oss spørsmålet.

Hvem er det som ønsker å styrke samvirkende

og arbeide for at flere samvirker innenfor videreformidling

av landbruk, under forutsetningen at det er ekte

samvirker og ikke kommersielle foretak i forkledning?

Nei, du, nå har jeg ikke gjetta rødt

på lenge.

Nei, det er rødt.

Og det står jo så klart i veldig

sterk kontrast til en plan om å omfordele

dyrkbart land på en måte som støtter opp

under små landbruksorganisasjoner og syndikaliseringen av arbeidskraft i

landbruket.

Sånn er falangistene.

Skal vi få ordens skyld i tilfelle noen

ikke kjenner begrepet syndikalisme?

Det er jo egentlig bare kalte fagforeningsvirksomhet i

daglig tale.

Jo, det er jo egentlig bare et hierarki

av arbeidersammenslutninger innenfor samme bransje.

Det er noe vi kjenner egentlig både fra

ytterliggående venstre tanker.

Narkosyndikalister for eksempel.

Mens laugvesen i ideen om at vi skulle

ha arbeiderssyndikatorer også stod sterkt i Italia.

Jeg må jo si fra mitt ståsted, når

man kommer opp i de diskusjonene om venstre,

høyre og hvor ulike de er, så er

man jo alltid på den der at man

har litt ulike høyre og venstre akser i

hodet.

Stemmer, stemmer.

Men det som jeg ser som det veldig

klare fellestrekket mellom kalde yttre venstre og ytre

høyre, er at de er kollektivistiske i natur.

De ser på enkeltmennesket som et middel til

det kollektive, til fellesskapet, til staten, kalde det

hva du vil.

Kommunister vil jo ofte si at staten er

oss og staten eksisterer, ikke at den skal

bort, men vi er staten og så kan

vi gjøre demokratiske beslutninger.

Putt på et sånt plussord, ikke sant?

Men det er jo sånn, fasistene og nazistene

får ikke den krediten, fordi man anser det

ikke som demokratisk, men argumentasjonen er jo den

samme.

Du skal lage sånne lykkelige arbeider på fellesskap,

som hva enten de skal sammen i denne

organismen som er staten i Italia, eller den

nasjonale entiteten i Tyskland, eller hva den er

for noe, så skal alle være lykkelig og

dele av det samme og komme til et

eller annet punkt hvor vi alle jobber for

alle.

Ja, og jeg vil jo si at den

beskrivelsen er jo egentlig spot on, for begge

sider er sterkt kollektivistiske og sterkt tilhengere av

en aktiv, stor stat som legger føringene for

samfunnslivet.

Den store forskjellen er jo egentlig, hvilken gruppe

er det staten eksisterer for?

For vi er jo alle ganske godt kjent

med at venstresiden innenfor kommunisme, så er det

jo klassekamp.

Man har en dikotomi der, der man har

arbeiderklassen, og så har man kapitalklassen, og kapitalklassen

er fienden, og staten er jo da arbeiderklassens

verktøy, ikke sant, for å slåss mot kapitalklassen

og beskytte arbeiderklassen.

Hvis vi flytter oss over på fascister, så

har man jo, det er litt mer darwinistisk

i natur, men man har jo fremdeles en

dikotomi, en åstemdikotomi.

Da er det typisk nasjon eller folk mot

andre nasjoner og folk, og staten er jo

da et virkemiddel for å beskytte egen nasjon

og eget folk.

Men resultatet blir jo i veldig, veldig stor

grad det samme.

Og sett fra et perspektiv som tar utgangspunkt

i individualisme, så tror jeg de fleste vil

forstå at disse andre bevegelsene ser ganske like

ut på avstand.

Man vil kollektivisere alt.

Privat eiendomsrett er kanskje fortsatt gjeldende i navnet,

men ikke i realiteten.

Så fruktane arbeid, alt tilhører staten, som Mussolini

sa, alt i staten, ingenting utenfor.

Og det kunne like gjerne Stalin sagt, eller

Bjørnar Moxnes.

Det er jo et poeng.

Nå diskuterer vi jo litt overordnet her, og

vi har jo ganske lettfattlig tilnærming til stoffet

her.

Og som sagt innledningsvis, det konstekstualiserer jo litt

her.

Poengene er jo faktisk ganske holdbare.

Ja, og jeg tror jo det som er

vesentlig med den plakaten du satt opp, er

jo hvor sånn ord for ord disse tingene

stemmer.

Altså hva man er opptatt av.

Og det er noe sånn commanding heights i

økonomien, som du er veldig opptatt av å

få på statens hender.

Det er kollektivet som kommer før individet.

Og enhver som har lest historie vil se

at samme hvilken tekstur du har på kollektiviseringen,

så vil det kreve en viss grad av

tvangsmakt bak.

Du har jo det veldig fine begrepet same

shit, different wrapping, som jeg føler kan utnyttes

her.

I hvert fall når vi er helt ute

på fløyene, åpenbart da.

Og det er jo nettopp det.

Alt koker ned til, tror jeg, at man

skaper seg fine bilder for å rettferdiggjøre en

sterk statsmakt.

Og en annen fellesnevner er jo at man

har sterke totalitære ledere og sentralisering av makt

på veldig, veldig få hender.

Og det er jo også det motsatte av

demokrati.

Det er det motsatte av et fritt marked.

Det er det motsatte av individualisme.

Og det totalitære der er også et vesentlig

poeng i metoden, fordi du har en del

ideologier som er antitotalitære i sitt vesen.

Jeg vil argumentere for at liberalisme er en

av de.

Hvor du ikke krever at alle skal ha

riktige tanker, eller måtte tenke det samme, eller

et eller annet sånt.

Og du omfanner pluralismen i det på en

annen måte enn.

Og så har du denne kommunazismen.

Nettopp.

Ja, men som er sånn.

Dette kan ikke fungere hvis ikke alle er

med.

Du kommer til å gjøre en dårlig jobb

på kollektivbruket hvis du ikke trur på ideen.

Så derfor må farlige og kontrarevolusjonære ideer lukes

ut.

Så vi må vite røffelig hva du tenker,

og så må vi straffe deg hvis du

tenker feil.

Det å ha fullstendig kontroll på narrativet er

jo grunnleggende innenfor alle totalitære tankesett.

Og det har jo ikke noe å si

om dette er de gamle tingene vi snakker

om nå fra 20-30-tallet, eller om

det er lukka religiøse samfunn av vår tid,

eller om det er dagens Russland, ikke sant,

Kina.

Forskjellen er jo om du kaller fengslet for

gulag eller konsentrasjonsleir, i bunn og grunn.

Fordi det er samme dritten.

Og jeg mener sånn, der du har konsentrasjonsleire

i dag, er det i kapitalistiske land.

Det kan du kanskje argumentere for, for det

er jo for eksempel fengslingsraten i USA og

sånn.

Men Nordkorea og Kina har i hvert fall

en del av dette.

Når alt kommer til stykke, så vil jeg

nok heller sitte i et amerikansk fengsel enn

en interneringsleir i Yttermongolia sammen med en del

uigurer.

Jeg vil også tenke at, ja, USA får

det vin.

Jeg tror faktisk mulighetene mine er ganske mye

bedre der.

Og bevares, det er jo ikke sånn at

det ikke finnes problemer i kapitalistiske land som

USA heller.

Ikke at jeg vil kalle det et kapitalistisk

land og sånt industrielle fengselskomplekse der.

Det er noe forbannet skit, men hvorfor, vi

må jo bare stille oss spørsmålet siden vi

var inne på det.

Hvorfor eksisterer det?

Jo, fordi der har du jo korporatisme.

Og det eksisterer jo fordi flere private selskaper

får monopolavtaler med ulike stater om å drive

fengsler.

Men for at de skal ta på seg

de avtalene, så har jo de kvoter på

hvor mange de skal ha, så de må

ha et visst belegg i fengslene.

Sånn betyr at politikere, for å kunne skjøtte

sin side av avtalen, instruerer politiet til å

arrestere flest mulig.

Hva er det letteste å arrestere folk på?

Meningsløse narkotikaanklager.

Hvem har den sosioekonomiske bakgrunnen som blir forfordelt

her?

Beklageligvis sorte menn.

Og der har du egentlig oppsummert det systemet.

Men problemet er jo stat.

Kanskje vi skal ta oss tid til å

definere korporatisme også?

Det er jo et fascistisk begrep på et

vis.

Det er noe vi kjenner veldig godt igjen

fra Italia under Mussolini.

Og det er jo rett og slett overordnet

ideen om at næringslivet skal deles inn i,

det blir et godt norsk ord for det,

nesten litt som et lagvesen, statskontrolleret lagvesen, at

det er veldig tette bånd, historisk sett veldig

tette bånd mellom stat og kapital.

Og det er jo sånn vi velger å

se på korporatisme i dag også.

Det var en veldig saklig og blodfattig måte

å beskrive det på.

La oss si det som fascistene gjorde selv.

Staten er en kropp.

Et korporativ.

Og alle de som jobber i samfunnet er

kroppsdeler, som må jobbe sammen for at kroppen

skal fungere.

Og lagvesene, korporatismen, utvalgte bedrifter og litt sånn

statlig styring av det, og at alle jobber

mot et felles best og felles mål og

alt det der, er da kroppen som har

en hjerne som sikter alle kroppsdelene inn mot

det samme.

Ikke sant?

Så egentlig det du beskriver nå, faktisk anatomien

til en bleksprut.

Du har en felles sentral hjerne, smultringforma forresten,

veldig artig, som koordinerer åtte mindre hjerner et

i hvert bein.

Men disse totalitære bevegelsene er jo litt opptatt

av å begrense eller fjerne hjernen i lemmene.

Det stemmer.

De skal jo ikke tenke for mye, og

de skal jo ikke være egenrådige på noe

som helst vis.

Det samme ser vi jo da innenfor kommunismen.

Der har du nok ikke den fine metaforen

med en kropp.

Der er det bare staten.

Men staten, det er jo oss.

Det er fellesskapet.

Det er folket.

Vi har alltid hatt veldig problemer med den

ideen der at staten, det er oss.

Hvem er det som har bestemt at jeg

skal være en del av denne staten her?

Et spørsmål mange liberalister har stilt seg.

Ja, det er jo et grunnleggende spørsmål.

Er jeg noes i dette tilfellet?

Et slags fellesskap?

En politisk konstruksjonseiendom fordi jeg er født på

et bestemt tid og sted?

Jeg synes jo det er en ganske rimelig

tanke.

Eller er jeg dettes eiendom fordi vi har

en idé om et folk, mennesker som tilfeldigvis

har bodd innenfor landområdet, som er i dagens

Norge?

Gir det andre mennesker innenfor det samme området

et fellesskap, et slags eierskap?

Jeg sliter utrolig med den tanken der.

En annen måte å si det samme på,

kanskje med en viss slagside og pointering, er

jo den der fra vårt ståsted har vi

en tendens til å tenke at staten i

den grad den er legitim, så avleder den

sin makt fra de den styrer over.

Så Peter og Vegard har, hvis vi var

uenige om noe så kunne vi begynne å

slås, og så er du litt tyngre enn

meg, så er jeg redd for at du

hadde kommet bedre ut av det, og yngre

enn meg og har større skjegg.

Ikke minst.

Jeg er jo sjanseløs.

Men, det var jo liksom, det er jo

en sånn typisk forklaring på hvordan staten i

Norge ble viktig, ikke sant?

Fordi du outsourcet det der blodhevn og familieføder

gjennom generasjoner, ikke sant?

Og så sier du at, du vet hva,

vi har en nøytral, det går også å

ta en tredje part, som håndterer blodhevn, ikke

sant?

Og den straffer, og den er rettferdig, og

den fru justisia er blind og alt det

der.

Og så har du på en måte outsourcet

noe som er avledet fra oss som individer.

Vi kunne ha smekket løs på hverandre, men

vi avgir den makten til staten, og så

får du en nøytral part som håndhever den

makten etterpå.

Ja, noe som det du beskriver nå, om

det farer for å høres ut som en

blåkopi av de fleste liberalister der ute, men

det er jo samfunnskontrakten.

Og da er vi tilbake på at, har

jeg forpliktet meg til å være med på

dette her, kunne de kraftigere blitt født innenfor

et bestemt geografisk område?

Nettopp.

I didn't sign shit, som er et sånt

fint meme av Lysander Spooner på...

Men det som var poenget mitt er å

gjøre poenget at dette er på en måte

konkrete ting som er avledet av ting vi

allerede kunne gjøre.

Vi kunne eie eiendom.

La oss bare stipulere samfunnskontrakten for et øyeblikk.

Og så er vi alle enige om en

eller annen forstand.

Ja, men staten er bra, hva, hva, hva.

Og så avgir vi litt av eiendommen vår

for at staten skal kunne driftes.

Men alt avleder fra at vi har visse

rettigheter som avgis til staten.

Det magiske som skjer når du får en

stat, det er at du plutselig oppstår helt

nye ting som du nå kan gjøre, som

individer aldri kunne gjøre.

Og det er flere elementer, men sånn et

åpenbart er at staten eier alt land i

nasjonen, by default.

Mens individer kunne jo ikke gjort det.

Det er sånn gammel eiendomsrettsteori, ikke sant?

Du må ut og finne en stubbe i

skogen som ingen eier fra før, og så

må du blande ditt arbeid med den, og

så lager du den produktivt.

Det er vi jo på lopp.

Dette er jo nettopp det du sa i

sted.

Hvis staten er oss, og vi er staten,

så er jo grunntanken hvis man skal forsvare

ideen med at staten til syvende og siste

eier alt, og vi bare har eiendom til

låns, så er det jo kollektivet som eier

landet.

Men det jeg utretter her er at det

er en del ting som oppstår av, og

det er, tror jeg, kanskje mest av bekvemmelighet.

Når vi først har denne mekanismen, som er

en stat, så er den veldig mektig, og

den kan på en måte håndheve en del

ting som aldri var mulig å håndheve som

individer, ikke sant?

Så det oppstår på en måte et nytt

makterom i staten i seg selv, så det

er ikke bare en sånn, det er ikke

bare en aggregering av individuelt handlingsrom inntil en

nøytral entitet.

Det oppstår muligheter, og vi ser det jo

i form av systematisk overvåkning.

Det er mange sånne ting som bare dukker

opp fordi entiteten eksisterer, og så kan du

plutselig gjøre en del ting, og så har

du et lite bevisst forhold til hvor går

grensene for hva denne staten skal kunne gjøre?

Hvor skal du kunne gripe inn i livet

til enkeltmennesker?

Hvor drøyt kan det være?

Og jeg tror kanskje vi har vel en

episode på gang om ikke veldig lenge, om

denne nye politiloven.

Ja, og det er ganske interessant.

Jeg vet ikke om det har vært diskutert

nylig eller ikke, men den nyeste VDEM-rapporten

som kom nå i år, den går jo,

jeg tenker det fortjener å være en episode

i seg selv, og at vi skal se

politireporten og en del reformer og noen del

andre ting i et større lys i autokratisering.

Og det illustrerer på en måte at staten

begynner å tilta seg en del ting som

aldri lå der eller var avgitt fra noen.

Det bare oppstår fordi staten eksisterer og fordi

den er mektig og fordi den har et

voldsmonopol.

Men jeg tenker et viktig spørsmål her, for

på et eller annet tidspunkt så går jo

staten fra å være det nyttige verktøyet, for

eksempel da i disputer å være det såkalte

final arbiter, den som kan være den endelige

den som løser en disputt, endelige en stat

som løser en disputt.

Nest siste før Gud.

Det er jo om det.

Men på et tidspunkt så kan man si

at staten kan gå fra å være rent

pragmatisk til at det oppstår et konsept om

en egenverdi.

Og da får vi jo ting som overvåkning,

vi får propaganda som har mål om å

bygge en nasjonal identitet.

Jeg tror med denne autokratiseringen er nettopp nevnt.

Ideen med kultur som beredskap, bygget nasjonal epos,

bygget sterkt folk.

Dette henger jo sammen med at man ser

på staten som en entitet som har en

verdi uavhengig av nyttefunksjon.

Og det er jo da det begynner å

bli skummelt.

Det er jo da det begynner å få

konsepter om dissentere.

Det er da man begynner å straffeforfølge og

prøve å kvitte seg med de annerledes tenkende.

Og så er det jo alltid litt sånn

man kan jo høres litt sånn tin foil

hat ut når du sier at den kulturelle

skolesekken er et kjempeproblem.

Fordi det er totalitært.

Men!

Men hva er det kulturdepartementet som jeg tror

faktisk jeg nevnte det sist jeg var innom

i forbindelse med samtalen med Vegard Martinsen.

Men departementet på en nettside som nå er

fjernet, den må jeg prøve å finne igjen

på Wayback-maskinen, veldig nyttig for folk å

vite om for så vidt.

Så sier de jo rett ut at de

ønsker at kulturlivet skal innta en, ikke en

atlantisk modell basert på frivillighet og konkurranse, men

det de kaller en russisk modell, hvor kulturlivet

er et verktøy.

Og de viser jo faktisk i forskning som

sier at stater med en sterk og enhetlig

kultur har mennesker som er mer villige til

å offre seg for landet sitt, mer villige

til å betale skatt.

De sier jo rett ut at den kulturelle

skolesekken og også ideen om å kanskje få

på plass en kulturell kanon, er et rent

propaganda verktøy for at mennesker skal offre seg

for staten.

Jeg tror vi skal påta oss å finne

den linken og legge i show notes her

i dag.

Og så skal jeg ledsage den med en

liten anekdote.

Jeg har en god kompis som har giftet

seg med en jente fra Estland.

Hyggelig.

Bryllup og alt er fint.

Men han har jo en viss samfunnsinteresse og

snakker med sin estiske svige familie om kommunist

-tida.

Og det er jo gøy, ikke sant?

Du snakker med folk som faktisk levde i

Sovjetunionen og ble født der og vokst opp

der og har mye av tankesettet sitt formet

av dette systemet.

Og svaret hele tiden er at, vet du

hva, det der er historie jeg har ikke

lyst til å snakke om det.

Men når du da kommer inn på så

kommer det noen små ting.

Og jeg har nevnt dette før på podden,

men nå har vi mange episoder, så jeg

nevner det igjen.

Et av elementene som var mest overraskende var,

ikke sant, for du får beskjed om statene.

Du skal jobbe her og her skal du

bo.

Så får du gratis leilighet, og så er

det bra.

Men det var ikke bare det du fikk.

Du fikk også i postkassa di, så kunne

du for eksempel få teaterbilletter på en onsdag,

med beskjed om at du skal på teater

på fredag og se dette stykket.

Og så var du nominelt frivillig, men det

er klart det blir laget merke til hvis

du ikke gikk på teatere som staten hadde

fortalt at du skulle gå på.

Da er du jo ikke egentlig en god

engasjert samfunnsborger, vet du.

Det er noe med det.

Og hvis det er en en del som

har sittet der og tenkt at, vet du

hva, grunnverdien i dette skuespillet her, dette er

veldig bra for deg, så er det selvsagt

veldig dårlig hvis du ikke møter opp.

Men du er jo, for å dra debatten

vår, så litt tilbake på det vi startet

på.

Nemlig litt sånn raljerende kobling mellom reelt totalitære

systemer og det vi har her på hjemmebane

i dag.

Vi snakket jo om gamle ting, ikke sant?

Gamle fascister, MS-STAP.

Men nettopp dette her med kulturell ensretting, det

er jo noe vi så der.

Ideen om at staten har et narrativ, en

estetikk, visse verdier.

Du kan jo med en gang se om

propaganda er produsert i Russland, om det er

produsert i Tyskland, om det kommer fra Nordkorea,

Kuba, fordi du har rett og slett en

statsestetikk som jobber for å bygge enhet.

Og det er jo det jeg tenker da

nettopp når jeg hører Høyre mene at vi

burde ha en kulturell kanon, det er med

på å bygge en statsestetikk.

Det skremmer meg egentlig ganske mye mer enn

jeg greier å sette ord på.

Jo, men det vi snakker om nå er

jo grunnen til underliggende, at liberalister er sånn

helt sjokkerende skeptiske til den kulturelle skolesekken.

Absolutt.

Og en del sånne tilsynelatende uskyldige greier, fordi

det har et sånn ekko av fæle ting.

Det underliggende er rett og slett at staten

vokser ut over forsvarlige rammer og begynner å

legge seg opp i ting jeg ikke syns

den skal ha noe med å gjøre, som

nettopp må definere nasjonal identitet.

Eller å oppdra dattera di.

Eller å oppdra ungen.

Og så videre.

Men så er det, vi må jo også

ta et lite sleivspark til de styrende.

Og en ting er jo dette her med

å definere hva som er rett.

Men noe som henger sammen med å definere

hva som er rett, er jo også å

definere hva som er galt.

Og da begynner vi på dette med å

fjerne de sentere.

Og vi har jo tross alt fått vår

egen propagandaminister, som har veldig lyst til å

kunne ta kontroll på det offentlige ordskiftet, i

form av lupene som vil dess informasjon til

livs.

Kina gjorde jo nylig, det innførte jo nylig,

nå i høsten, en lov som gjorde det

forbudt å komme med, for eksempel, kostholdsråd, hvis

du ikke er utdannet kostholdsekspert.

Du kan ikke komme med juridisk råd, hvis

du ikke er jurist.

Finansiell råd, mindre du er økonom.

Og da har vi jo plutselig fått et

system hvor man har stillet hele den offentlige

debatten.

For hvem er det som kan si at

du er blitt en økonom?

Det er staten, gjennom utdanningsinstitusjonene.

Og hvem kommer til å si at du

ikke får lov til å fortsette å praktisere

som økonom, hvis du er en kjetter?

Nok en gang staten, og hvem sier at

du ikke får uttale deg hvis du ikke

har credentials?

Staten.

Det er jo veldig nærliggende at hvis vi

skal begynne å bruke staten aktivt for å

slå ned på en hver form for desinformasjon,

en hver avviking av tankene, så vil vi

saktere sikkert bevege oss dit.

Ja, og det man har oppstått her, er

en retning, ikke sant?

Og dette er helt åpenbart feil retning.

Absolutt.

Og det Lubna snakker om, og det er

jo ikke sant, selv jeg skjønner at hun

nok har god intensjoner eller ser et eller

annet problem som hun mener er reelt i

form av desinformasjon, og det er mye sånn,

nå er jo all desinformasjon russisk for tiden.

Etter Signe så er det nok bare russiske

trollfabrikker som forteller alt annet enn partipolitikk.

Kontrært til narrativet er russisk desinformasjon lett å

gripe til.

For fem år siden så tror jeg omtrent,

og det tror jeg må ha vært det

mest vesentlige øyeblikket i sånn skal du si

bevisstgjøring mot at styresmaktene ikke vet hva de

driver med.

Når denne pandemien kom og man begynte å

på helt sviktende grunnlag innføre munnbind, og så

skulle man vaksinere, og så skulle man ditt,

og så skulle man dat.

Og det er liksom halvvitenskapelig men også litt

sånn panikkartet.

Og det ble en sånn sosialdynamikk hvor det

ble veldig viktig å fryse de som protesterte

til et nivå som jeg tror vekket mange

til absurditeten i sauerflokken.

Det er rett og slett ganske det var

en ganske sjokkerende tid.

Jeg skal jo ikke si at det ikke

var mye desinformasjon ute og gikk.

Det var ganske mange nådhuser der ute som

utelukkende snakket om Kina som oppavsland eller hevde

at virus ikke var reelle, og Gud vet

hva.

Men hvor utrolig raskt det tok å få

en hel befolkning med på at vi skulle

dømme alle som sa noe annet.

Denne oppleste vet at det sa noe etter

nord og ned.

Det var skremmende.

Ja, dette ble en lang samtale så var

dette et like godt sted som noe annet

å klippe, så da kommer det mer i

senere episoder fra denne samme samtalen.

Takk for at du hørte på Sidelinja-podcasten.

Snakk gjerne om oss.

Like, del og anbefale oss i podcast-appen

din, eller delta i kommentarfeltet på YouTube.

Har du ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål,

eller noe annet, så finner du all kontaktinfo

på Sidelinja.transistor.fm