Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for folk som forventer et bedre 2026

enn det året vi har lagt bak oss.

Rundt bor i dag mannen med reverskrystallkule som

skal se tilbake på 2025, Arne Eidshagen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, var det et bra år i fjor,

Vegard?

Ja, det var vel det.

Vårt første fulle år som podcast.

Hvor mange episoder ble det?

Det må ha vært 196.

Det var mange altså.

Det var en del, det gjør ikke det.

Hvis vi får lov til å spyte oss

inn.

Ja, det må være lov det.

196 episoder, 8-9 døgn sammenhengende innhold.

Men noe sånt en uke i hvert fall.

Så mye skrevling, det er ikke rart vi

må drikke kaffe her.

Det har gått noen lite kaffe.

Det har nok det.

Men alle medieinstitusjoner med respekt for seg selv

må jo ha en sånn kavalkade over året

som gikk.

En krystallkuleepisode med hva tror vi skjer neste

år og alt det der.

Og dette er vel denne bakoverskuende krystallkule.

Årskavalkaden 2025.

Det er nettopp det.

Vi har vel, ja, kindereggmodell har vi nevnt

i forberedelsene våre her.

Ideen om at vi kan fortsette her i

verdens rikeste land og både ha en stadig

voksende offentlig sektor og kaste bort penger på

tvilsom grønn omstilling og bevare velstanden privat.

Det er åpenbart for de fleste at dette

går ikke lenger.

Så offentlig sektor, grønn omstilling og privat velstand.

Det er jo tre ønsker på en gang.

Det er jo ikke det det er.

Det går jo ikke.

Og 2025 blir kanskje året der det sanker

inn hos flere enn bittesmå podkastere.

Det er helt riktig.

Jeg synes jo faktisk det at for det

første så var det veldig intens grønn entusiasme.

Eller det var kanskje ikke entusiasme i gang.

Det var mer sånn at kloden skulle brenne

opp.

Kloden koker.

Jeg sa det.

Koker.

Ikke sant, sånn.

Og det har jo roet seg litt da.

Du har et mer nøkternt syn på klimautfordringene.

Du har også faktisk et mer nøkternt syn

på offentlig pengebruk, synes jeg.

Ja.

Den skal du få begrunnet en saken.

Det er med å krabbe litt lenger ut

på greina for den der.

Det har litt å gjøre med at det

har blitt mer legitimt å snakke om sløsing.

Og det har blitt litt legitimt å begynne

å snakke om utfordringer i fremtiden.

Særlig offentlige finanser når du har en alderende

befolkning.

Hvordan skal det der ordne seg etter hvert?

Mye, mye greier som har endret seg.

Og så hadde vi et valg i 2025,

der kaos-tuttig-fruttig-kameratene fikk fortsette.

Ja, det stemmer det.

Og blant annet, vi har lovet det siste

punktet i kinderegjen, nemlig økt kjøpekraft for folk

flest.

Og lavere inflasjon, ikke minst.

Ikke minst, lavere rente var ut av loftet.

Ja, lavere rente, unnskyld.

Og så av og til kan du si

at det får litt vondt av de her

politikerne, for det er jo ikke de som

bestemmer det.

Hvis det er på en måte, så er

det selvfølgelig det.

Men hvis de vil love lavere renter, ja,

det burde du følge en annen finanspolitikk.

Her er det jo rimelig å minne lytterne

om din bakgrunn i nettopp denne banken som

hele Norge eier.

Ja, det stemmer.

Også har jeg jo bakgrunnen ditt både fra

Norges Bank og fra SSB, så det er

noe med det da, selvfølgelig.

Ja, og det er jo en sånn ting

jeg har merket meg gjennom samtaler med folk

gjennom hele livet, det er egentlig at når

du snakker med arbeiderpartifolk, så er den der,

ikke sant sånn arbeiderpartiet har vært helt på

linja med at Sentralbanken er uavhengig og sånn,

det har det jo vært veldig lenge, mange

år, sånn Stoltenbergs vi forstår faktisk økonomi, så

ja, ok.

Men liksom et nivå under, så har det

alltid vært noe sånn vi må inn og

styre den renta politisk, for dette tåler vi

ikke.

Og det har jeg sett mange ganger.

Og det er liksom den der større tendensen

til å bare love lavere rente.

Ja, ikke sant.

Det lukter av…

Det lukter jugejon altså.

Jo, det er det ene, men det andre

er at jeg kan faen meg tenke at

han nesten mener det.

Ja, ikke sant.

Også jeg tror, Jens har jo både gått

på skole og vært rundt mange steder, så

han skjønner hvordan de tingene fungerer, men jeg

er enig i at større, han tror jeg

liksom sånn, han er ikke helt sikker på

det.

Han er ikke en økonomisk alfabet i hvert

fall.

Nei.

Men vet ikke hva han er.

Men han har i hvert fall gjenvalgt.

Det ble han jammen.

Ja, og det kommer jo egentlig litt som

en overraskelse også.

Også nevnte Jens, han har jo uttalt siden

at han gikk med på å stille som

mulig finansminister, fordi han trodde at Arbeiderpartiet kom

til å tape valget.

Som i hvert fall ikke hadde vært en

god jobb-søknad, hvis han hadde sagt det

i forkant.

Nei, ja, og det tror jeg han egentlig

på.

Jeg tror også det.

At du bare undervurderte hvor mye innflytelse du

selv har.

Ja.

Og det må jo være en hyggelig overraskelse

for Jens, selv om han nå mistet den

jobben han hadde tenkt å ta.

Ja, ja, ja.

Det er noe som alle de jobbene Jens

vil ha.

Ja.

Det glipper liksom som sand mellom fingrene.

Ja, ja, sånn det.

Han skulle bli centralbanksjef, og så skulle han

være nede i Tyskland der.

Det var nesten litt rart hvordan mottagelsen av

den typen utendelser har vært.

Folk reagerte jo den gang han ble uttekt

som centralbanksjef, og da syntes jo folk at

det var nepotisme og fælt og sånt.

Men da han kommer tilbake, og etter at

det offisielle Norge har brukt både ressurser, menneskelige

ressurser og penger til å gjøre ham til

en sånn norsk kelt ute i verden, så

kommer han tilbake til partipolitikken på en måte

som han har sagt han aldri skulle gjøre.

Så jeg synes folk er greit da.

Ja, og det er rart, er ikke det?

Som centralbanksjef, det er jo en sånn faglig

grunnlag, og jeg mener utmerket kvalifisert centralbanksjef, tross

alt.

Ja, det stemmer.

Så det var på en måte helt greit,

men det som ikke var greit var finansministeren.

Pissegreit.

Eller inn i norsk politikk igjen.

Men det var sånn at det var etterlatt

inntrykk at det var sånn at, ja, nå

kommer Jens igjen, vi må fikse en jobb

til han.

Altså, en centralbanksjef?

Ja, det kan han bli.

Ja da, ja da.

Det var litt sånn da.

Men ok, det ble jo et, jeg tror

Jens-effekten var nok tydelig, men jeg tror

også at, eller kanskje det helt sikkert viktigere

var at det ble kvitt VD'en.

Ja, godt samarbeid mellom Jens og VD'en

der.

Jeg tror det har hjulpet veldig på Arbeiderpartiets

økte oppslutning, og det er jo egentlig ikke

så ekstremt mye større oppslutning enn den forrige

valget, men de fikk 28 prosent av stemmene,

som er opp 1,8 prosentpoeng, men de

hadde jo vært så mye lavere i mellomtiden,

og det er jo selvfølgelig på grunn av

alt rare som har skjedd i verden, med

koronakriser og strømpriser, ikke minst.

Ja, snakk om kaosopplegg, altså.

Og den der gamle, det politikker driver med

er å løse problemer de har skapt selv.

Ja, ikke sant.

Norgespris er jammen, det er til å være

bildet av den ved siden av denne artiklen

på Wikipedia.

Stemmer, ja.

Men også den Norgespris-saken, den bidro nok

sikkert til at Støre ble fortsatt i jobben

som statsminister.

Pussig nok i og for seg, siden han

hadde vært så ivrig på å si at

det var en idiotidé i forkant.

Nettopp.

Og det er liksom, det er jeg faktisk

ikke i tvil om engang.

Altså, folk bare vil lures.

Ja, ja.

Folk vil folk...

Bare lurer meg på en måte jeg liker,

så jeg skal stemme på det, ja.

Verden vil bedra, så det er klart det.

Ja, det er...

Det er også et eksempel på det vi

snakket om for litt siden, at det da

gitt seg litt det her med denne grønne,

skumle, the green scare, liksom.

For det er klart at Norgesprisen tar jo

ut sånne ting som solcellepaneler på taket og

sånne ting som før var sånn kjempepositivt.

Så det er klart at det blir ikke

så greit det når stømpisen er trosset.

Nei, og det er jo merkelig med det

at en idiotisk innretning fjerner noe annet som

var idiotisk, som ikke burde vært der, altså

subsidierte solcellepaneler i et land som har, hva

er det for noe, 22 prosent solinnstråling, liksom.

Ja, ja, det er ofte sånn at politikken

er, altså den strever mot motstridende mål hele

tiden.

Det synes jeg er en veldig praktisk grunn

til at jeg har folk som mener slike

ting som gjerninger som du og jeg står

for.

Vi gjerne vil ha mindre stat, ikke sant?

Og det er jo for det at du

ikke skal stå og trekke vogna i ulike

retninger.

Nettopp, og apropos ulike retninger, så er jo

resultatet av Jens Retur og Vedums exit at

Støre fikk fornyet tillit og enda mer sprikende

staur, for nå er Rødt største opposisjonsparti, eller

ikke opposisjon, konstruktivst opposisjonsparti på venstre siden.

Det stemmer, vi fikk jo denne tutt i

frutte konstellasjonen på Stortinget.

Ja, det gjorde vi.

Vi kan jo prøve å telle opp for

det, for det er jo faktisk en god

del partier som inngår i denne tutt i

fruttene, ikke sant?

Stortingspartiet?

Ja, Stortingspartiet, det var jo bare et parti

da.

Men hvis vi snakker om fraksjon i Stortingspartiet,

da nevnte du jo Rødt, de er med,

SV er med, MDG er med.

Blokkubueavhengigheten forsvann for mange år siden.

Det gjorde den.

Og Senterpartiet er jo med, selv om de

har liksom, jeg tror de er litt snurt

på grunn av denne regjeringseksitten.

Ja, eller ganske velbegrunnet snurt på grunn av

løftebruddet og frekkheten til Arbeiderpartiet i valgkampen.

Ja.

Rundt studielån og, hva var det andre?

Etgivelse av studielån og ferger.

Ja, det stemmer det.

Og så, det var to ting å si

om det.

Men vet du hva, er det fire støttepartier

i tutt i fruttene?

Ble det det?

Ja.

Ikke sant?

Og det er klart at hvis du sammenligner

partier som SV og Senterpartiet, så er det

klart at det er jo litt sånn, det

er jo, du skjønner at det kan bli

noen uenigheter på kammersødet.

Ja, Gud hjelpe, og jeg skjønner jo ingenting

av at det går an for Senterpartiet å

samarbeide med SV.

Nei.

Det forstår jeg ikke.

Nei.

Og det er ikke, jeg har ikke all

verdens sympati med Senterpartiet, men jeg mener de

har jo, ja for det første så har

de en høyrefløy som er veldig tydelig på

høyre siden.

Ja.

Altså, Bårten Mo og sånn.

Ja, de har jo et godt fornuftig folk

i Senterpartiet.

Ja, og liksom, også, og SV har ikke

noe høyrefløy lenger.

Nei.

De har bare en venstrefløy.

Ja, en av overraskelsene synes jeg i fjor

var jo at Rødt endte med å fremstå

som mer både troværdig og ansvarlig enn det

SV gjorde, altså det er mulig at du

ikke har det samme tiltro til SV, som

jeg åpenbart har hatt, men altså jeg er

litt overrasket av at Rødt har jo egentlig

ført en edruelig, eller hatt en edruelig linje.

Ja, og det må vel være rimelig å

si at vi har litt penne ting å

si om Rødt etter 2025.

Ja, plutselig er det kommunistene, liksom.

Ja, fordi, ikke sant, sånn, det ene var

den der at de sparket kaur på huet

og ravet ut så fort det var mulig,

ikke sant?

Ja.

Og jeg mener, dere burde gjort det lenge

før, men jeg mener, vet du hva, good

job.

Ja, ja.

Og riktig respondert, og det er liksom, det

var avstemt, fornuftig, ansvarlig, alt mulig rart.

Den ledelsen som sitter i Rødt nå, kompetent

gjeng.

Ja, og jeg tror Kjerr var jo etterpå

ut og sa det, at det var greit,

for hun var jo tross alt ekte kommunist,

så det understreker vel egentlig akkurat det jeg

vil si dere, at de har litt mer

ansvarlig linje, da, enn hva man kanskje hadde

kunnet frykte.

Og så spekulerte vi jo på denne eminente

podcasten i hva som nok hadde, eller hva

som kunne ha vært situasjonen på bakrommet i

Rødt, og de gikk inn i disse budsjettforhandlingene

med Arbeiderpartiet, og så sitter Mimir og Maries

Neve og sånn der, og så sitter de

og sier, vet du hva, nå skal vi

kødde skikkelig med SV.

Skal vi bare gå inn, og så er

vi, liksom, bare reasonable, og blir vi enige

med Arbeiderpartiet, og er de ansvarlige, liksom, og

så kan de bare sitte her og skråle.

Var ikke det gøy?

Så blir vi det ansvarlige partiet på venstre

siden.

Ja, men det var en tredje som skjedde,

var ikke det?

Og så SV røk rett ut og fikk

strøkete de få seierne de hadde, mens Spetserøtt

satt igjen og både fikk gitt folk en

bedre inntrykk, og sikkert fikk gjennomslag for noen

greier for seg selv.

Ja, for SV kom jo inn med sine

egne løgner i valgkampen, for de hadde jo

lov til det ene og det andre, de

på vegne av Palestina og til muslimer, og

hadde kjøpt seg ganske mange nye stemmer på

de løftene, som de ikke hadde noen utsikt

eller håp om å få innfridd.

Nei.

Og dette tror jeg SV på.

Ja, ja.

Jeg tror de gikk inn i forhandlingene med

en oppriktig tro på at dette skulle de,

ja, men få til, selv om det var

helt urealistisk.

Det var jo det.

Og så ble jo denne muslimforbindelsen et problem

for dem, ikke sant?

Ondetungene har jo, kaller de meg nå for

salafistisk Venstreparti, og det er jo litt sånn

at, det ble jeg jo litt leit av

da de sa at de ville stille ultimatum,

så umiddelbart så gjør du ikke det.

Men det er jo liksom, det er jo

sånn barnehageunger.

Det er liksom, du bare mener ting veldig

stert, men du har ingen idé om hvordan

du skal få det til, eller du skjønner

ikke mekanismen, eller?

Ja, det virker jo sånn, for jeg er

nesten fra den ene dagen til den andre,

ikke sant?

Sånn at du må på en måte kunne

se litt i det fremtiden.

Ja, men det er kjemperart.

Bergstrøm må jo være noe av et fjolls.

Ja, altså jeg har ikke særlig tro på

Bergstrøm, altså.

Nei, fordi hun er åpenbart på den siden

av SV vi har minst sympati for, altså

den tydelige Venstre-siden i SV og alt

det der, men det er liksom, en ting

er sånn intern baseball i SV, hvor du

liksom, du ser at alt som tidligere var

en sånn konstruktiv høyreside i SV, eller mindre

Venstre-side, eller kall det hva du vil,

Kaski og så videre, blir altså bare frossa

ut, og skaler av og forsvinner ut av

partiet, og så er det bare kokofløyne tilbake,

med høyere fisk og bergstrøm og sånn, og

så ser du liksom disse der politisk klodrianeri,

du skjønner ikke mekanismer, gidder ikke å regne

på ting, det er liksom som om de

har tatt sin økonomiforståelse og bare plager til

alle samfunnsområder, så de er helt ute å

seile på alt på likt, og det er

rart.

Så det virker som om politikk for SV,

det handler om ønsketenkning?

Ja, ønsketenkning og mene ting veldig sterkt, og

godt mitt onds liksom, så er det et

eller annet med at man forestiller seg problemer,

man sier at det store problemet i Norge

er ulikhet, og liksom sånn hva?

Ulikhet er det store problemet i Norge?

Det er jo ikke flere ting å ta

tak i liksom, men ja ja, det er

det som man sier, nå er det jo,

nå straffer du velgerne denne gangen, og tok

den et eller annet poeng i oppslutning.

Og vi må jo kunne håpe at sperregrensen

er innenfor Rekkevidde ved neste korsvei.

Vi krysser fingrene på begge hender for akkurat

det der.

Ja, men liksom det som er så toppmålt

morsomt med det der ultimatumet i SV, er

at de på en måte i hvert fall

signaliserte at de var villige til å felle

regjeringen på et tiltak som det er helt

åpenbart at de ikke ville gjort noen forskjell

på bakken.

Du skal bare sitte på Stortinget og plukke

aksjer, eller plukke aksjer ut av investeringsporteføljen.

Du har ikke noen forutsetning for å gjøre

det, og det føltes jo bare caterpillar og

sånn, så fullstendig sprøyt.

Og ikke bare er det sprøyt å gå

ut av, altså på moralsk materiellt grunnlag, så

hadde vel ikke caterpillar gjort noe gærent.

De har ikke engang solgt noe til i

det, det var liksom vi av det amerikanske.

Nei, men likevel så skulle vi være forene

og ranke, til og med at de har

investert i det.

Om vi har investert i det eller ikke,

gjør jo ingen forskjell på ...

Jeg mener, du kjøper aksjene av noen helt

andre enn folk som sitter i caterpillar, og

du selger dem til noen helt andre, så

er det bare et mer eller mindre passivt

eierskap, eventuelt med at du kan møte på

en generalforsamling og rekke opp håndene hans hvis

du er uenig i noe.

Men jeg mener, det eneste du oppnår er

å miste innflytelse i det selskapet som ...

Når du drømmer, gjør noe du ønsker at

de ikke skulle gjøre.

Og jeg mener, dette er som å få

kjeft for at kona de hadde drømt noe,

ikke sant?

For det er virkelig det de holder på

med, for caterpillar har ikke gjort noe gærent.

Og det de ville, og det de liksom

skulle felle regjeringen på, var å fortsette med

det i ...

Altså, finne flere sånne selskaper.

Ja, ikke sant?

Og så sa de det de forsøker å

gjøre i forvaltningen av oljefondet til en politisk

prosess, ikke sant?

Hadde det vært Generasjonspartiet som hadde stått for

det sammen, så skulle sikkert alle stemme på

hvilke aksjer man skulle kjøpe.

Ja.

Nei, men ...

Så bare på det de vil, så er

det åpenbart at det ikke fungerer.

Det gjør ingen forskjell på bedriftens beslutninger, eller

sånn.

Snarere, tvertimot, i den grad det gjør en

forskjell, så betyr det bare at norske eierstyringsstemmen

er ikke med på generalforsamlingen engang.

Det er det jeg mener.

Og jeg mener, hva du gjør i kapitalmarkedet

driter jo selskapet i.

Det er jo bare ...

Hvem som sitter på hvilke papirer, fuck that,

liksom.

Men jeg mener, den andre effekten av det,

og det er jo den viktige effekten, den

strategisk viktige effekten, det er jo når du

gjør oljefondet med åpne øyne til en politisk

kasteball, så blir du kastet ball med.

Ja, ja.

Og jeg mener, det skjedde jo umiddelbart med

det der caterpillar-greiene.

Ja.

Det var liksom pensjonsfondet i Florida som ikke

kunne samarbeide med oljefondet, og det ble reagert

på aktivt i store finansmiljøer, at nå er

dette en ustabil partner, ikke en stabil partner

lenger.

Det er klart at et sånt syn på

at oljefondet er politisk, det undergraver jo hele

institusjonen, ikke sant?

For i det det er politisk, så vil

det være parter som har en mening, og

som kanskje kan sette makt bak ulike krav.

Og det minner på en merkelig vis om,

det er ikke helt 2025-materiale, men det

ble jo delt ut Nobelpris i 2025 også,

så hvorfor ikke?

Da Kina satt oss i frysebaksen, så var

det jo fordi Nobelkomiteen ble oppfattet som et

politisk instrument for den norske regjeringen.

Så var det.

Og her på Berge, så ble man jo

opprørt, og det er jo ikke riktig, det

er helt uavhengig, men det er storting som

utnevner, og de utnevner ofte sine egne, i

veldig stor grad, eller våre venner, og de

gjør det etter partiskille linjer.

Så det er ikke så jævla rart, at

det oppfattes politisk i utlandet.

Nei, altså hadde jeg suttet på den andre

siden av jorda, så hadde jeg tenkt at

dette var jo rent politisk.

Det er topp, og det er liksom, la

oss si at Nobelprisen er en sånn, det

er en ære, det er noe verdifullt som

forvaltes av det norske stortinget.

Og det norske stortinget har valgt å tilgodese

seg selv og sine egne i forvaltningen av

det.

Og så blir de straffet for det, med

at den blir ansett som en politisk pris.

På samme måte som SV nå skal inn

og tre sin moralske plastpose over hodet på

alt som kan krype og gå av finansielle

transaksjoner der ute i verden.

Her må jeg bare få lov til å

legge til, det at noen har lyst til

å kødde opp dette fondet, det er jo

et godt argument for å få det delt

ut mest mulig av, og liksom bare ta

det ut av hendene på politikerne, for de

kommer til å kåle det til.

– Ja, virkelig.

Og SV er hovedargumentet for ikke å ha

et aldri-fond.

Og egentlig ikke ha noe på offentlige hender,

for da får du jo SV som begynner

å rote med det.

– Ja, er du gæren?

Det var ikke tema selvfølgelig, men det er

akkurat sånn her.

– Nei, men SV var del av 2025,

så det er lov å ta med dem

i årsoppserveringen.

– Det er lov.

Ok, hvis vi først gjør det, så var

det jo det året da det kom kritikk

fra Danskhold om at det ikke ble gitt

nok forhold i fonden til krigen, som om

det var politikernes penger.

Og det er det også, og med den

samme mekanismen så er det en sånn greie

med at siden det fondet faktisk ligger i

hendene på politikerne, så er det noen som

kommer til å si «Det der er herreløse

penger, og jeg vil ha det enten til

meg selv, eller til et formål som jeg

synes er bra».

Og igjen da, noe tak i med forhold

for å løfte det der ut fra den

politiske siden.

– Definitivt, og som man kunne merke seg,

fordi danskene har jo også et pensjonsfond, men

det er veldig tydelig merket som pensjonsfond.

Så var det ingen som snakket om at

skal vi ta pensjonspengene til danskene?

Selv ikke danskene drev å spekulere til det.

– Nei, ikke sant?

Det har jo vært fagøkonomer som har kommet

med forslag om å overføre midlene til folks

private pensjonskonti, som har vært en pragmatisk grei

måte å gjøre det derpå.

Men da beveger vi oss bort.

Det var jo andre store bevegelser i partienes

oppslutning.

For eksempel det parti som virkelig slo på

stortromma i oppslutning, det var Fremskrittspartiet, som ikke

riktig nok ble Norges nest største parti, men

en oppgang på over 12 prosentpoeng siden forrige

stortingsvalg, det står jo respekt av.

Så det må jo kunne karakteriseres som et

valgskred for Fremskrittspartiet.

Jeg lurer kanskje litt på om gvinsten hos

FRP er litt knyttet til Arbeiderpartiets valgkampstrategi.

Og så husker du disse karlene som skrev

partiet, de mente jo det at...

2018 og Gilbert.

Ja, det stemmer.

De refererte jo til det at de hadde

sittet nede på jungstarvet, og så hadde de

hatt Vestre som sånn valgkampstrateg, og så hadde

de funnet ut at de skulle lime seg

så nært inn på FRP, at høyre liksom

ble skviset ut.

Jeg tror de brukte uttrykket at luften skulle

suges ut av rommet, og det tror jeg

de har oppnådd.

I hvert fall er høyre ned nesten 6

prosentpoeng fra forrige valg, og selv om vi

kanskje har lyst til å si at det

er for at folk har hørt oss si

det, så er det ikke bare derfor det.

Men jeg vil jo anføre en annen sterkt

medvirkende, hvis ikke hovedårsak til at høyre får

14,6 i stedet for over 20.

Og det er høyre.

Ja, og er den da spesifikt?

Ja, for et forbannet tulleparti.

Det er jo helt meningsløst bortkastet oksygenparti, altså.

Ja, ingen profil, altså.

Herregud, og alt de kommetrekkene med er jo

sludder.

Det der grønt skiftegreien deres, du ser på

hva høyre kommer med, og så tenker du

at selv jeg foretrekker arbeideparti over dette skrotet.

Ja, det er litt sånn puss i det

der.

Personlig har jeg et veldig negativt forhold til

arbeidepartiet.

Det gir jo en mye ball.

Men det har ikke så mye med at,

jeg tror på en måte at det er

mange der som står for pragmatisk fornyftige ting.

Det er mer den totale kontrollen over samfunnet

som de stod for i gamle dager.

Det var skikkelig scary.

Men høyre har mistet, altså jeg vet ikke

om det finnes høyres skjel, det er kanskje

den vi etterbyser?

Ja, altså, mørk skjel.

De har sittet med makten i åtte år

før Støre, og ingenting har vært bedre.

Staten vokser, masse sløsing, ikke noe vilje til

å ta tak i noe som helst, ubegrunnede

koronatiltak, full pupp på grønt skiftet, selv om

det ikke er rasjonelt i det hele tatt.

Ikke noen kjernekraft, ingenting.

Den gamle vitsetegningen om denne folkemengden som går

for bytt vindu, og så står det en

politiker og rådgiveren hans innenfor, og så sier

politikeren til rådgiveren, fort løp ut og finn

ut hvor de skal, så jeg kan lede

dem.

Det er høyre.

Bare flyr på en eller annen, de leder

jo ingenting.

Jeg tror noe av problemet er at de

har blitt og søker å være et bredt

folkeparti, som betyr at de kan ikke stå

for en politikk som er uheldig for noen

grupper.

De kan ikke pisse off ...

Hvis ikke gruppa er stor nok, da.

Hvis den er stor nok, altså hele nasjonen,

så kan de godt pisse på oss i

trynet.

Ja, det er sant.

Det kan de definitivt.

Og så individer kan de pisse på.

Men det er liksom det der ...

Å pøse penger inn i havinn, det er

så jerndødt som det får blitt, liksom.

De gjør det likevel, men de bare har

en ...

På samme måte som jævla jernbanereformen, eller hva

det er for noe, så skal de finne

på en eller annen helt fiktiv markedsmekanisme, for

det skal se litt marked ut, så de

bare flytter beslutningene og insentivmodellen litt.

Så det er liksom bare en indirekte måte

å gjøre akkurat det samme på, men du

har bare mindre kontroll.

Og det er det de gjør hver gang.

Ikke sant?

Det er ikke tilfeldig at regionsreformen kom med

det der tullepartiet der.

Vi vil fjerne fylkene, men vi kan godt

lage større fylker, men bare med større forskjell

mellom fylkene, så det er helt umulig å

få noe portefølje tilpasset dem, som nødvendigvis i

det politiske miljøet i Norge må føre til

at neste mann kommer til å splitte fannskapet

opp igjen til en mange hundre millioners kostnad.

Ja, det er ved å egentlig mest peke

på Senterpartiet som den verste skurken i denne

historien der.

Men Senterpartiet er jo enhåret, ja.

Men det som er greia her litt, er

at du kunne tenkt deg, og det sier

jo høyre hva de står for i prinsippet,

så la oss bare så det er klart,

men det er sånn typisk høyre greie.

Du vil et sted, men du beveger deg

bare bitterlig, du slår seg med noen for

fylkelig, i stedet for som du burde gjort,

bare rasert det nivået.

Ja, faktisk skitt, liksom.

Ja, ikke sant?

Og det er jo et problem, ikke sant?

Det blir bare sosialdemokrati, men litt annen toneglasur.

Ja, og det er liksom Arbeiderpartiet er bedre

sosialdemokrater enn Høyre, altså.

Ja, det er noe med det.

Fikk du med deg, skjønte du noen gang

hva som var Høyres alternativ til Norges pris?

Nei.

Nei, altså jeg tror greia var at de

blir fullstendig overkjørt av det der, for de

kom opp med en eller annen plan, og

så var planen bare uforståelig for de aller

fleste.

Og så var det bare ingen som snakket,

de snakket ikke om den selv en gang.

Nei.

Det er sånn.

Det er sånn den der podcasten i Arbeiderpartiet,

det.

La oss ikke snakke mer om dette.

Nei, ikke sant?

Fy faen meg.

Nei, det var, ja, så du kan si,

det er ikke noen plass til Høyre om

dagen.

I gamle dager, sånn med Ville og Koko,

da klarte du liksom sånn å fikse noen

sånn lukketidsbestemmelser, og næradgjør, det var noe skrivet

hjemme om.

Det var mildt meningsfullt, det de drev med.

Jaja, men det er dessverre lenge siden nå.

Det har ikke skjedd i min levetid, i

hvert fall.

Nei.

Neida, og jeg, jeg får si som Reagan

svarte på et spørsmål en gang, da han

ble spurt om han hadde noe skyld i

tingenes tilstand, og da måtte han si ja,

det hadde han, for han hadde vært demokrat

i gamle dager.

Og på samme måte så har jeg faktisk

vært medlem av Høyre, men det er fryktelig

lenge siden, da jeg var ung og dum.

Så kan vi se, så velgerne straffet Høyre,

ned nesten 6 prosentpoeng fra forrige valg.

Det er bra, men det er ikke nok.

Det er ikke nok, nei.

Det er ganske sånn, det mangler ikke så

veldig mye på, for jeg er dobbelt så

stort, det er grei.

Et annet parti, og det er også en

gledelig nyhet.

De synes jo som regel at det er

en gledelig nyhet når partiet får lavere oppslutning,

så uheldigvis popper den jo gjerne opp på

et annet hus til partiet.

Det er jo at senterpartiet er jo ned

nesten 8 prosentpoeng, og det er, senterpartiet køler

det vel til for seg, tenker jeg.

Altså, ja, via å bære seg selv, rett

og slett.

MDG er jo en uheldig vekstvinner.

Ja, fordi de, og der må vi jo

ta selvkritikk, for vi spåde jo om valget.

Da vi så på det, så var jo

MDG helt konsistent på 3 prosent på morgenene.

Så jeg tror til og med vi sa

noe sånt som at det er helt umulig

at de kommer til å oversperre grensen.

Jeg tror kanskje det var en del taktisk

stemmingivning som løftet dem litt, da.

Men jeg pleier jo alltid å si til

folk at taktisk stemmingivning er det dummeste jeg

vet, for det er når du står i

den boden, så er det bare din stemme

som kan bestemme over.

Men det er klart, hvis du kan utbasjonere

til Stekli i forekant, så kan du jo

ha en betydning.

Ja, og Venstre falt under.

Det er jo trist for Venstre, men ja,

jeg altså, man kan liksom ha en viss

sympati for Venstre, fordi at de har litt

sånn instinkter som man setter pris på innimellom.

Samtidig så er det jo et ordentlig grøt

parti.

Ja, ja.

Det er liksom sånn, de har plutselig så

av og til, vi leser jo gjennom en

del partiprogrammer i podd-sammenheng og det er

sånn frustrerende eller det var frustrerende da jeg

leste en av Venstres programmer, liksom at plutselig

sier du ja, ja, det var jo smart,

ja, fint, fint og så kommer det et

eller annet som bare holder helt på trynet

sånn, gi penger til Nysnø!

Ja, og det må man vel kunne si

også var en sånn egenskap ved 2025.

Det var veldig mye av disse aktive næringspolitikkene,

nå skal vi bygge fremtiden av sentraldirigering og

politiske beslutninger.

Mye av det som møttes inn skaper i

løpet av 2025.

Batterifabrikkmobbing ble et begrep, ikke helt nyord, men

nå har jo sprakeradet nå laget helt syntetiske

nyord som vi har funnet på selv, så

da kan jo vi også gjøre det, vi

har til og med mer grunnlag for å

gjøre det.

Så, batterifabrikkmobbing, men, ja, denne evige subsidieringen av

helt håpløse TAFs prosjekter, Morrow og Freyr, og

det er mindre fabrikker rundt om, på hvert

øye og hvert nes, og det bare renner

offentlige penger ut.

Og så også til disse andre grønnindustri prosjektene

som vi har snakket om på podden, Alginor

og Fonna, og et helt konglomerat av ting

som du vil finne nysnø og innovasjon, Norge

og folketrygdfond og alt mulig rart investert i

et eller annet sted nedi gata.

Og selv med alle disse, så klarer ikke

Nysnø å investere alle pengene sine.

Og selv med ikke å klare å investere

alle pengene sine, så vil SV tiddoble kapitalen

deres.

Realistene i SV.

Nysnø, ja, det er snill kapitalisme, det.

Ja, det er det.

Også kjent som hjernedødkapitalisme.

Ok.

Men i 2025, for første gang, tror jeg,

så er det en del offentlige stemmer som

sier at nå må vi for faen legge

ned dette skrotet.

Som vi sa innledningsvis, det ble ristet det

på det norske kinderegget, og det at man

sløser med penger på den måten, det er

jo det du fikk i hvert fall klare

motstemmer mot det.

Og der skal vi vel trekke frem Bekk

Holte, som den som virkelig fikk oppmerksomhet mot

en del av disse skjevetendensene, og så vil

jeg for egen regning trekke frem Are Søber,

som den som har bygd grunnmulen for at

det går an å snakke om disse tingene.

Ja, han er jo kjerne i det vi

vel må kunne kalle en sånn typ sløseripopulisme.

Det at han liksom trekker frem alle duste

historier og publiserer dem så folk skjønner at

dette er hull i huet.

Ja, og ja, som vi har vært inne

på i podden, og vi driver jo å

finne på vi bør egentlig lage en ordbok,

for vi finner på en del nye ord

og sånn som vi er veldig fornøyde med

selv i hvert fall.

Men her har vi ikke egentlig et nytt

ord, men det er i hvert fall en

observasjon at det er helt utrolig at de

som vil slutte med sløsing, er de som

anses som sløsepopulister.

Det er liksom, hva faen er, hva er

det med dette landet?

Noe er skudd.

Det er noen som går til valg på

bare å love bort gul og grønne skoger

til alle som vil ha noe.

Og så er det noen som sier, skal

vi dritig å sløse bort neste generasjons midler,

og skal vi spare mens vi kan, og

prøve å bygge en sløsepopulisten.

Det er helt fantastisk.

Det er supert.

Men det var jo også flere, det var

jo han hva kalte han seg et eller

annet sånn reorganiseringsgeneralen eller noe sånt.

Husker ikke hva han heter.

Sånn som har vært ute.

Og så har jo vært han, han er

skitrener eller noe annet.

Vik...

Norrby eller noe sånt.

Så det er flere av de typene som

har fått oppmerksomhet.

Og jeg synes jo at fenomenet at de

får oppmerksomhet er jo kjempebra.

Så det er klart at det er jo

sånn at de holder opp på egenhånd, så

det er jo ikke sånn at de alltid

nødvendigvis treffer innertider, eller at de finner det

viktigste sakene.

Men det de gjør er jo at de

forandrer den politiske kulturen i Norge til å

ikke bare tenke at den vinner en politisk

debatt som lover flest penger.

Og så må du leve med å gå

rundt med sløsepopulist i panna.

Ja.

Men en annen ting også som er verdt

å nevne.

For Norge er jo et land preget av,

hvis jeg skal bruke den onde tunga, så

vil jeg si korporatisme.

Absolutt.

Hvis man skal være litt mer høflig, så

er det i hvert fall mye påvirknings-

og lobbyorganisasjoner og det er en sånn samfunnsstruktur

som lever av å få statsstøtte.

Ja.

Også trepartssamarbeid er jo det typiske korporativt.

Det er nesten definisjonen på det.

Men den statsstøttegreia det er jo mer den

kompiskapitalismen som det var i Norge.

Og en sånn organisasjon som fornybar Norge, som

da bare av en eller annen grunn har

hatt et snev av troverdighet i årene forut,

og som jeg nå opplever at bare avskrives

som en helt egeninteressert tullorganisasjon av veldig mange.

Fordi det de driver med er jo samfunnsøkonomisk

og samfunnsgavenlig positivt eksplisitt feil.

De ødelegger verdier og de jobber aktivt for

det.

Og der vil jeg egentlig bare inkludere NHO

og LO og sånn også.

De driver liksom frem prosesser som aldri burde

vært der.

Så NHO er jo en sånn det er

jo selvfølgelig en interesseorganisasjon for folk som jobber

mot politikere.

Det som betyr at de vil ha penger,

de vil ha goodies fra politikere.

Og det vil jeg frem til har litt

parallelt med disse enkeltstående hestehovedene som Vig Nordby

og Are Søber og Bekk Holte og andre,

som i varierende grad graserot, men jeg mener

hva for seg så gjør de noe helt

på egen kjøl og dette akkumulerer seg til

et samlet bilde som bidrar til å korrigere

kursen i Norge.

Dette disse lobbyorganisasjonene og da spesielt energisektoren, som

da kom med dette bestillingsverket fra Rystad om

vindkraft.

Ja, nok opp.

Ok, og der begynner du med disse svære

medlemsorganasjonene for bedrifter som skal ha mer støtte

til seg selv om alle politiske prosesser som

gjøres og det er sånne påvirknings altså disse

PRS byråene og det er liksom alt mulig

rart som lukter er inne i bildet.

Det er tydelig det der at rapportet fra

konsumentselskaper alltid er til fordel for den som

bestiller dem, er det ikke det?

Ja, og så to dager etter at den

rapporten kommer, så kommer da Jonas Kristiansen, Nørland

og kolleger ut med en faktisk peer-reviewed

forskningsrapport som sier nøyaktig det motsatte og bare

trekker ned buksene på Rystad og bestillingsverket derfra

og trekker jamme ned buksene på rektor på

NTNU også, som liksom begynte å sanksjonere Kristiansen

for å ha sagt bestillingsverk om noe som

åpenbart for alle som har minst et øye