Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

For de som tenker at faen, det nærmer

seg jul.

Rundt bord i dag alkemist Trond Sørensen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Her vil jeg ha en korrigering.

Ja, økonomisk alkemist.

Alkemist og økonom blir det.

Det må jo være en av de kuleste

tilfellene som finnes.

Ja, og indien er ikke beskyttet av den

heller.

Nei.

Så, Isaac Newton, han var jo mye bra

for seg, men han var så jævla gira

på alkemi, altså å få gull ut av

gråstein.

Ja, altså transmutasjon av mindre edle metaller til

deilig, deilig gull.

Så trodde vi i lang tid at vi

var forbi det stadiet der vi så for

oss at vi kunne gjøre sånne ting.

Vi har liksom forstått bedre.

Som kultur så har vi vokst av oss

disse barnslige tendensene.

Helt til det blir snakk om økonomi og

grøntskiftet.

For da kan vi trylle fra, trylle rød

til grønn.

Da blir røde tall blå med grannmaling.

Å si det først, det vi skal inn

på nå, det er jo et innspill fra

en fyr på X.

De har gjort en brukbar hjemmelekse på å

presentere og si ta en titt nærmere på

dette.

Altså vi fikk noen momenter og tall, og

så er jo ikke vi finere på den

at vi kjører dette gjennom en sånn research

-prosess som vi skal faktasjekke oss selv litt

underveis her, tenker jeg.

Men det er jo en artig tematikk.

Så vi skal innom Alginor og Ånna, to

strålende norske selskaper som mottar masse skattepenger for

å drive grøntskiftet.

Skal vi se.

Alginor skulle industrialisere havet, og Ånna skulle industrialisere

solen.

Altså vi har industrialisert havet fra før.

Vi driver og fisker og tar opp reker,

og vi har lært oss å bore etter

olje på bunnen av havet.

Jeg føler at vi har funnet veldig mange

måter å bruke havet på, i tillegg til

at det er en fantastisk fin måte å

transportere store volym på.

Det er noe med det.

Men her var det jo da nytt og

revolusjonerende.

Begge faktisk skulle være revolusjonerende på å bruke

hav og sol på nye måter, og begge

har levert blodrøde tall.

Det er jo ikke noe stor overraskelse.

Det kan jo være at dette er oppstartselskaper

som startet i fjor, eller noe som de

har drevet på i to år.

Det kan jo drive med rød tall en

stund i store prosjekter, før du begynner å

få avkastning.

Men det må jo være en mulighet for

å få avkastning på et eller annet tidspunkt.

Det er litt vesentlig.

Men disse to skjappene.

Alginor, der ligger det kanskje i navnet at

de skal leve av alger, holder til havgapet

på karmøy.

Mye rart som holder til på karmøy, det

kan man gjennomføre.

Ja, det er det.

Og det de skal gjøre, det er å

høste tare.

Så skal de bruke hele planten til å

lage ingredienser til medisiner og sånn.

Ikke noe avfall, bare vakkert overskudd, i teorien.

Mitt største spørsmål er, inneholder disse algene noe

som faktisk fungerer som medisin?

Det er som om man må stille spørsmål

ved alt.

For man får jo tro at det er

noe i disse algene som har håp om

å bli brukt.

Men det som jo er standarden i mye

aktivitet for tiden, er at man er kanskje

mer spesialisert på å komme seg inn på

ulike støtteordninger, i stedet for å være spesialisert

på å lykkes i det feltet man har

valgt seg.

Det er et eller annet med det.

Det er så mye lettere å gå etter

støtte, hvertfall hvis du kan få store summer

med støtte.

Og det er vel egentlig det som er

greia, at hvis du satser sånn veldig stort,

så kan du få veldig, veldig store overføringer

fra det offentlige.

Så trenger du ikke å drive sånn som

man normalt setter driver ut selskapsutvikling, hvor man

må knipe hardt i alle ender og prioritere

hardt for å jobbe hardt for å komme

igjennom.

Og det er noe med, for det er

jo ikke bare offentlige penger som går inn

her.

Borregaard har vært store, egentlig de som har

vært hovedkreditor her.

Men det som fremstår åpenbart, er at dette

selskapet har holdt livet i kunstig i veldig

mange år.

Ja, fordi dette ble stiftet i 2014, de

har altså drevet på i 11 år.

Og de skulle vel, dersom man ikke hadde

masse midler fra det offentlige, vært konkurs for

mange år siden.

Det skulle ikke vært noe mer.

Og dette er noe av problemet, ikke sant?

At vi har så mye ordninger og dildal,

og til og med også retorikk rundt.

Sånn grønn industri blir liksom veldig popis, og

skyver penger og ressurser og engasjement og ...

Skatteprid.

Ja, det renner inn liksom, og så overlever

ting veldig mye lenger enn det burde.

Og her, ja, her kommer katedralene lenge før

menighetene.

Nå er det jo de siste årene, så

har da aksjekursen på Alginor falt fra 35

kroner aksjen til 10.

De har mistet 70-ish prosent av verdiene.

Og så har de gjentet sin kapital, 750

millioner norske kroner.

Det er penger det er jo å si.

Det er jo en sum.

De har fått 200 millioner fra EU da.

Ja, synd for skattebetalerne i EU.

For det er borte nå.

Og så er de for en bedre skjold

på en halv milliard.

Og preget av at det byttes ut ledelse

i et bankende kjør, og sånn blir det

jo gjerne.

Og det er klart man skal ikke være

entydig, for det er lov å prøve seg

på noe og misslykkes.

Det er det meste av startups, misslykkes.

Ja, men det som er litt viktig er

at man misslykkes for egen regning.

Og det er noe med når det kommer

statsstøtte inn fra EU, og fra Norge, og

fra innovasjon Norge, og skattetat og alt mulig

rart.

Nå vet jeg ikke om alle disse har

vært innovert i dette selskapet.

Men det kommer ut en sånn subsidieliste.

Det er jo til og med et EU

-krav, tror jeg, at nå skal beløp og

formål og mottager og avsender og alt skal

listes opp offentlig, så det er liksom sånn

tydelig og kjent og samlet.

Jeg har begynt å sette opp den lista

i Excel, bare for mor og skyld, og

summerer det opp, liksom.

Og så ser jeg liksom 39 milliarder i

sånne mille gaver til ulike næringsformål.

Og det er 18 millioner hit og fire

dit, og 700.000 til Enfyr, og 300

millioner til et eller annet Asa.

Det verste er at jeg bare føler at

det er en sånn omvendt korrelasjon mellom lykkes

og støyelsen på mottatt støtte.

Mindre mottatt støtte, jo større kjansene for at

det klarer seg.

Jo mer de mottar, jo større er kjansene

for at det går galt.

Ja, og det er klart forskjellene er jo

at du hører aldri om de det går

galt med som ikke har fått offentlige penger.

Nei, for da er det aldri noe mer

de sier.

Det var bare du prøvde, du misslykkes, og

du er sikkert ikke så gira på å

snakke om det selv heller.

Men mer etter så snakkes det om når

offentlige penger går til sånne tap sluk.

Alginor, de hadde en idé om en aorta

teknologi, totalutnyttelse av stortaret.

Tradisjonelt så har man da utvunnet noe som

heter alginat, og her skal jeg nok bare

innrømme at jeg vet ikke hva vi snakker

om her sånn, for det er det vi

leste oss til.

Du kan ta en telefon til en kjemiker

jeg kjenner, men jeg mistenker at dette er

intern, det er bare de som jobber med

dette som vet hva dette er.

Det er jo en interessant effekt her, fordi,

hva var det du sa de ble stiftet?

2014?

2014, ja.

Så kommer det ut i 2020, og så

er det tidsånd og grønt skifte, og alle

heier på alt som har et eller annet

spann med grønnmaling, og da er det plutselig

seier i kretsmesterskapet i subsidier ved å få

EU-finansiering.

Noe som heter EIC Accelerator Green Deal, og

problemet da er at du vinner en troverdighet

som du egentlig, ja, andre aktører begynner å

tenke at ah, faen, de har fått penger

fra det der eliteserien i statslottet.

Ja.

Da er det noe substans her, vet du.

Og så ramler andre inn med enda mer

penger, og så får du en sånn der,

sett fra subsidiegivernes perspektiv da, så er det

jo en god syklus.

Det er en suksess, ikke sant?

Vi har puttet penger inn, og dermed så

tror markedet at dette blir bra, så vi

har klart å lede markedet i riktig retning.

Ja, eller manipulert markedet.

Ja, manipulert det.

Men realiteten er at når det går galt,

som det jo garantert kommer til å gjøre,

det er liksom, vi trenger ikke lure på

det, det er sikkert signert på 2020, vi

har tatt ganske bra veddemål på det, så

er det at man har lurt folk inn

i å investere i dette her, fordi at

de trodde at dette var noe bra, fordi

de store lite seriene i statsstøtte og offentlige

subsidier, de meldte seg på.

Så det man egentlig har gjort er å

lure en masse dumme aksjonærer til å putte

penger inn der.

Og så kan det jo hende at det

ikke er så irrasjonelt også, det kan jo

hende at, fordi her er det da Borregaard,

som alle har hørt om, og så er

det et selskap som heter Hatteland, så de

kjøpte seg inn på 35 kroner i dette

selskapet, i en sånn emissjon da.

Og det er jo greit, og så nevnte

vi at aksjekursen har gått fra 35 kroner

til 10 nå, men det er klart, hvis

du sitter i styret i Borregaard og tenker,

er dette lurt eller ikke, så er det

jo, du vet at det ligger 200 millioner

i bond her fra EU, som er, det

var litt lån, men det er på en

måte gratis kredit da.

Grønne lån, som det gjerne kalles.

Ja, og da kan det jo være en

rasjonel vurdering å tenke at, du vet hva,

da er det kanskje sånn at det kommer

mer om en stund, fordi staten er jo

lett å lure med på sånne sønnkostfeller.

Og så går de inn da, og det

var, hva var det vi sa, 500 millioner

eller noe sånt fra Borregaard.

Og så viser det seg at det var

litt vanskelig å skalere denne biologien og kemien,

som vel andre har erfart tidligere.

Har de glemt å ansette alkemister?

Ja, og jeg mener, alkemistreferansen vår er jo

litt randt i den der, ta noe gråstein,

legge til statsstøtte, og se om du hender

opp med noe annet enn gråstein.

Og det blir vel veldig ofte gråstein ute

i andre enden nå.

Jeg har en tennis, da blir det.

Bare veldig dyr gråstein.

Så vi har bygd en fabrikk på Avaldsnes.

Der er det fullstopp.

Kostnadsanslagene var grovt underestimert, gikk tomt for penger.

Krisemisjon nå i 2025 på 10 kroner aksjen.

Og da betyr det jo at, så en

sånn krisemisjon, det er jo egentlig bare at

du utsteder nye aksjer til en billig penge.

Men det betyr jo at de som kjøper

seg en dag får vanvittig mye mer innflytelse

per krone da enn de som kom inn

tidlig.

Ja, ja.

I fall det skulle bli en suksess eller

en kursoppgang, så er det, altså du kan

tjene raske penger på dette her.

Hvis du, ved å få inn dette her,

kanskje du får økt aksjekursen litt igjen.

Så de som kommer inn, de vil tjene.

Og så er det noe med retorikken rundt

dette da.

For det er jo noe av det som

driver kapitalinngangen og viljen til å satse.

Og kanskje denne følelsen av at det er

en implicit statsgaranti her.

Ingen tror det er en formell garanti, men

du tenker at jeg kan ha litt ekstra

tillit her, for det er jo tross alt

200 millioner fra første divisjonen i statsstøtte.

Og da har du et narrativ som skapes

i offentligheten som, ja, antyder at Alginor og

selskaper som det er fremtiden, det er grenen

vi skal sitte på om noen år.

Norsk bioøkonomi, vi skal leve av havet etter

oljen.

Og da blir jo subsiden fra EU en

validering at det må være noe i denne

teknologien, ikke sant?

Dette ser bra ut.

Så dette, jeg synes hele konseptet med vi

må finne andre ting å leve av etter

oljen, er et veldig interessant konsept.

Fordi de sier at vi skal finne på

noen år som vi skal leve av, hvor

lenge da?

80 år?

100 år?

150 år?

Altså, det er en fremskrivning hvor man skal

gjette på hva man kan leve av så

lang tid frem i tid.

Det er jo bare tull.

Og her er vel et godt tidspunkt å

minne om Gold's Law.

Ideen om at du kan ikke bygge noe

komplekst ovenifra.

Nei.

Det må bygges nedenifra opp og hver komponent,

ikke sant?

Du kan ikke bygge noe komplekst fra skrets.

Du må sette sammen enkle komponenter fra bonden

av, som for seg fungerer, og så må

de aggregeres opp til noe komplekst etter hvert.

Akkurat det utsagnet du reagerer på da.

Hva skal vi leve av etter oljen?

Og så setter politikeren seg ned og workshopper

ut hvordan næringslivet skal funke.

Det er definisjonen på dette, ikke sant?

Du har et komplekst maskineri i verden, og

så tenker du at dette skal vi mestre

og finne ut her er riktig vei å

gå.

Og dette er folk som ikke har skapt

noen ting noen gang før, ikke sant?

Og så setter man i gang å fantasere

opp havvinn og vertikale...

Jeg føler at det man prøver å gjøre

er å bygge det overifra og ned, ikke

nedifra og opp.

Og det går til helvete hver gang.

Og det er jo fordi at du ikke

mestrer alle faktorene i økonomien og i samfunnet

og i fremtiden, og alt mulig rart kan

skje.

Så det du trenger å gjøre, og det

er kanskje vår oppskrift på hvordan du skal

legge til rette for en sunn økonomi, det

er å ha ordentlig stabile næringsvennlige rammevilkår.

Og så klarer næringslivet selv å finne ut

hva som funker og ikke.

Gjennom tusenvis av små eksperimenter, også er det

noen av dem som lykkes, og de som

lykkes blir kanskje aggregert opp til noe større

etter hvert.

Men det vi driver med i Norge, det

er jo en sånn kunstig konstruksjon av klinger.

For det har vi lest i noen populære

grunderbøker.

Klinger, det er tingen.

Så begynner du å konstruere klingene på sånn

AstroTurf opplegg.

– Det er ikke sånn det funker.

– Ja, og så subsidierer du alle selskapene

som skal inn i denne klinga, og så

kommer det masse markedsføringsmasterer som har en eller

annen kjempeidé.

– Kan jeg ta et eksempel på det

motsatte?

I Oslo nå er det noe som har

blitt bygd som heter Construction City.

Og det er ikke staten eller kommunen som

har gått inn og sagt at nå skal

vi bygge et kontorbygg, og her skal bedrifter

som driver med dette flytte inn.

Det er noen som har funnet ut at

vi kan lage en sånn kontorfellesskapsløsning fra bunnen

av, ikke sant?

Og så tiltrekker man seg folk helt uten

å dra inn det offentlige i dette her,

og så har man plutselig bygd et nytt

kontorfellesskap samarbeidsprosjekt, ikke sant?

– Neden ifra opp.

– Og det blir jo småtta i sammenligning,

men jeg mener vi driver en podcast.

Og det er jo sånn neden ifra opp

det kan bli.

Det er ikke noe statsstøtte, her er det

bare noen tilfeldige mennesker som har satt seg

sammen og begynt å snakke rundt et bord,

og det er det, og det er det

vi gjør.

Og etter hvert som vi har gjort det

en stund, så begynner vi å komme i

kontakt med andre podcaster.

– Som har gjort akkurat det samme.

– Ja, så begynner vi å snakke sammen,

så har du noen tips for ditt?

Har dere noen tips for datt?

Hvordan gjør dere sånn?

Skulle vi samarbeide om et prosjekt her eller

der?

– Det er liksom noen sånne muligheter.

– Og så kan det funke eller ikke

funke.

Men det betyr jo da at du har,

hva er for oss?

Så har vi laget noe som på et

eller annet nivå fungerer.

Prøver du å gå et hak opp, og

så ser vi, kunne vi gjort noe sammen,

kunne vi gjort noe på tvers, kunne vi

utvekslet publikumlytre, informasjon, metodikk.

Og hvis det også funker, så kan du

jo, ikke sant, hvis du da, nå står

man i fare for å prøve å konstruere

et luftslott igjen.

Men man kunne jo tenkt seg da, at

ok, hvis det samarbeidet funker, kanskje det blir

en nettside også.

Også utvikler det seg til noen nyhetsdekning, eller

artikkelsamling, og plutselig så er det et nyhetsnettsted,

og så blir det et mediekonglomerat, ikke sant?

Så kunne du tenkt deg noe sånt da?

– Så har jo vi alt dette fra

før, for vi har jo vårt eget nettsted,

som er fordlipp.no. – Stemmer det, stemmer

det.

– Og der kommer det, Peter skriver litt

sånne oppsummeringer på ting, og ting som skjer.

– Ja, men tenk deg hvis du skulle

gjort det motsatt da.

Du satt på et eller annet kontor, la

meg helt tilfeldig velge Arbeiderpartiet, og så tenker

man, er det ungdommen liker podcast?

Nå skal vi lage podcast, slik skal den

være.

Og så setter du i gang.

Og det blir så flaut, at du blir

nødt til å gjemme den, etter hvert, når

Arbeiderpartiet skal lage podcast, med alle sine skylapper,

og politiske bindinger, og vi kan ikke si

noe negativt om oss selv, og det blir

helt, det er sånn astroturf fra start til

slutt.

– Det hører litt kjent ut.

– Ja, det gjør det, ikke sant?

Ja, men de gjorde jo det.

– Ja.

– Og det er bare definisjonen på hvordan

du ikke skal gjøre det, ikke sant?

Og det ligner sånn på næringslivgreiene.

Podcast er et nede fra opp-medium, ikke

sant?

Wolfgang V, det er jo ikke en kommitté

i NRK som sa at nå skal vi,

her er konseptet til Wolfgang, her utfør.

– Wolfgang kjeder seg, hadde lyst til å

drimme med noe annet på å si.

– Prøver ut, eksperimenterer, gjør noen dårlige episoder,

og så blir det noen bra, og så

ser du, faen, det var dette som funket,

da gjør jeg mer av det og mindre

av det.

Og så er det nedenifra opp, og det

bygger seg opp til noe som blir stort.

Å, Nes, å, oss, vi er ikke helt

i samme liga da, men.

– Enda.

– Altså, det er ikke noen annen vei

enn opp, for å si det sånn.

– Nei, det er fullt mulig å kollapse

det helt, tror jeg, hvis vi går inn

for det, men vi får prøve å bygge

dette opp, nedenifra og opp.

– Og en av grunnene, eller dette Alginor

-greiene, er jo, på engelsk så kaller de

det for Grand Entrepreneurship.

Altså, Grand Entrepreneurship, konstruert og optimalisert for å

få tak i offentlige penger som ligger og

ruller som tønner på dekk.

I EU, og i Norge, og i Innovation

Norge, og i nysene, og i alt som

er.

Er det noe penger, så skal vi ha

tak i dem.

– Er det bare meg som synes det

er litt rart at nysene ikke er i

det allerede?

– Ikke hva de er inne i og

ikke, ja.

– Nei, det høres jo ut som, altså,

nå har man plutselig skiftet målet fra å

utvikle noe til å motta noe.

Hva heter den loven igjen?

Når man bytter målestokk.

– Å ja, ja, ja.

Goodharts lov eller noe sånt.

– Ja, jeg tenkte det også.

For målet her har jo blitt EU-støtte,

og da er vel det Goodharts lov, da.

– Ja.

– Det er liksom, målet nå er ikke

mer fokusert på hvordan få tak i mer

midler, enn på å utvikle noe som man

kan selge, som man mottar midler.

– Det er litt trist, og hvis en

stadig større del av næringslivet blir dette, så

har vi ikke mye å leve etter, holdt

jeg for å si det sånn.

Nei, jeg tror vi kommer til å ha

masse hvis vi lever etterhold, bare ikke disse

menneskene bruker opp alle midlene og alle ressursene

vi får i kanten.

– Nei, men det er noe med det,

ikke sant?

Det vi gjør nå er å kanalisere oljepenger

inn i praksisaktiv næringspolitikk.

– Ja, det er jo aktivt på EU

-nivå, aktivt på statlig nivå, ikke sant?

Man skal begynne å dytte på den bryteren

og gi litt penger til det, for det

liker vi.

Vi skal gi penger til det, for det

liker vi.

Kanskje på et tidspunkt kan vi avvisbelegge noen

som har konkurrenter, for det liker vi ikke.

– Det som er litt feilen her, er

da at disse som deler ut subsidier, de

sitter der og er jævla giret på lykke,

ikke sant?

Intensjonene tror jeg er rene og edle og

alt det der, det er bare at mekanikken

og metodikken er feil.

Men det betyr jo at man lar seg

blende av store visjoner, ikke sant?

Store penger, store visjoner.

Det høres ut som det henger sammen, ikke

sant?

– Ja, ja.

– Men det er da i direkte motstrid

til egentlig ganske velkjente prinsipper om at du

bygger ikke komplekse ting fra bonden av på

dag en.

Og i dette Alginor-tilfellet, det hadde vært

jævla stilig om de hadde noen småskala som

fungerte, og som faktisk tjente penger.

Og så kunne du sagt at, du vet

hva, og ikke at det er en god

idé heller, men det er i hvert fall

en mindre dårlig idé, at her er 200

millioner for å skalere.

Fordi vi vet at det fungerer, og det

er bevist, og det er liksom kommet et

stykke, men du trenger litt vekstkapital eller noe

annet.

– Det er noe med at ting som

ikke fungerer på noen nivå i småskala, blir

bare et større takslukk i stor skala.

– Det er noe med det.

– Hvis du ikke klarer å slå inn

en speaker, så klarer du ikke å slå

inn hundre.

– Og det er en sånn ekstraordinær generalforsamling

i 2025.

På engelsk så er det da nevnt Previously

Underestimated Costs Related to Buildings, Utilities, Production Equipment.

Og det er jo bare, vet du hva,

vi har egentlig ikke på noen tidspunkt visst

nøyaktig hva vi drev med.

Og det ble jævla dyrt.

– Vi har brukt mye penger.

– For vi har på en måte ikke

hatt noe proof of concept noen sted.

Vi har sikkert hatt noe, og det har

sikkert vært bra nok for EU og sånn,

men det er jo tydelig at kraven da

ikke er.

Det er noe gærent med innretningen her.

– Det er noe veldig galt.

– Resultatet av dette er jo egentlig at

der de står nå, så har de en

halvferdig fabrikk.

Produksjonskjede, det er ikke i mål på noen

måte.

Halvferdig fabrikk, masse potensiale for sånn sønnkast-fallacy.

Nå har vi investert så jævla mye her,

så vi kan ikke gi opp noe.

– Og så trenger du en halv milliard

til.

Ikke sikker på om skattebetalere i EU egentlig

var giret på dette.

– Det som er så fint er at

skattebetalere i EU hører jo aldri noe om

dette.

Det er eventuelt bare norske skattebetalere som merker

seg noe til dette her.

Det er kanskje det som er fordelen med

å dele ut skattepenger på kryss av landegrenser,

det er at det er så få som

hører om skattepenger som blir borte i andre

land.

Selv om det er deres egne skattepenger som

blir borte.

– Ja, og litt indirekte så kan vi

jo si at det er våre å forbuttale

denne medlemsavgiften i EØS.

Ikke handelsavtalen EØS.

– Som har treffet noen 30 milliarder i

året nå.

– Men det er jo noen insentiver på

andre siden også, fordi at dette Bryssel-byråkratiet,

EIC som disse heter, de har jo da

denne Green Deal-greia med en masse penger.

Og de skal jo ha kryss i skjemaet

sitt.

Vi har delt ut pengene til lovende prosjekter

akkurat som vi har blitt bedt om.

Og da er jo Alginor, det er et

kryss på skjemaet det.

Og da kan du bruke sånne bøssord som

innovativt, grøntskiftet og fremtidens bioteknologi og det ene

og det andre og det tredje høres veldig

fint ut.

Og så kollapser det etter tre år eller

fem år eller syv år.

Eller nå snart elve år.

Og alt koster penger, og du sitter igjen

med veldig lite verdier.

Det ene er at disse verdiene blir borte.

Men problemet er jo at de kunne jo

tross alt gjort veldig mye større nytte andre

steder og faktisk utviklet noe.

Hvis ikke det satt masse mennesker og skulle

dra i bryterne og kaste dem rundt på

alt mulig de tror kanskje fungerer.

Og så er det selvfølgelig det helt åpenbare

og tilbakevennende tema for oss.

Det er sløsing, og vi definerer dette som

sløsing.

For her sender man skattebetalernes penger ut til

prosjekter som man ikke har noen forutsetning for

å vite om lykkes eller ikke.

Og det er egentlig en sånn systematisk manglende

respekt for skattebetalerne.

Det er for deg og for meg og

for alle som hører på oss og alle

andre jo også.

Jeg inntrykker at bildet de prøver å selge

det er at de bistår i høyrisikoprosjekter og

at jo hadde jeg veldig mange av de

som faller og går i risiko, men aggregert

opp så blir alt vi putter ut av

skattepenger i sånne prosjekter gir oss et plussresultat

på bondmiva.

Og så er det bare ingenting som tilsier

at det faktisk gjør det da.

Det er ikke sånn at vi hører ikke

om her har staten vært inne med penger

og brukt masse penger og så ble dette

en suksessbedrift.

Denne historien har vi aldri hørt.

Men jeg er helt sikker på en ting

og det er at hvis denne historien hadde

eksistert, så hadde alle disse menneskene som løper

rundt og kaster skattepenger på absolutt alt de

kan komme over, de hadde vært veldig flinke

til å fortelle og se denne suksessen der

vi puttet inn 2 millioner, 100 millioner eller

1 milliard.

De hadde ropt om den suksessen i alle

kanaler i årets vis, ikke sant?

Og hør hvor lite det roper.

Jeg har ikke hørt noen av de roper

på det hele tatt.

Det er jo et og annet prosjekt som

lykkes her og der innimellom.

Og jeg ser jo noen av dem fordi

du har en sånn der AstroTurf-klinge nede

i forskningsparken der jeg jobber.

Og sykehuset jeg jobber er jo involvert i

masse prosjekter der, ikke sant?

Og det er masse sånne start-ups og

åpenbart noen gode ideer der og veldig mye

statsteknikk, det tror jeg nok.

Og så vet du at, og egentlig sånn,

jeg har ikke tall på det, men intuitivt

så kan man jo si nesten utenvidere at

hvis man hadde gjort et regnestype på summen

og alt som skjer der sånn, så er

det litt vanskelig å komme i mål med

grønne tall fordi det koster mye penger.

Og så er det jo en mekanisme her

som er interessant fordi at det man har

tenkt i EU og det man tenker i

Innovasjon Norge og i Nysnu og alt sånt

er at, vet du hva, selvfølgelig kommer mange

av disse prosjektene til å misslykkes, men det

er jo som en kommersiell investor, ikke sant?

Du satser på ti hester, så håper du

at den ene av dem skal løpe jævlig

fort og så kan de ni andre misslykkes,

men du kommer til å tjene inn på

han som vinner.

Og det er jo greit.

Og da er jo tankene for EU her

sånn, er algenordgreiene, vet du, vekstselskap, nå skal

vi opp og frem og inn i fremtiden,

og så får du denne kriseemisjonen nå, hvor

det er 70% rabatt på produksjonsmidlene og

det er bare for å få ferdigstilt en

fabrikk som du fortsatt ikke vet om fungerer.

Det er veldig rart.

Vi påpeker en vesentlig forskjell på, altså, investorer

i sånne høyrisiko start-ups kontra det offentlige.

I det offentlige så investerer de i alle

som klarer å fylle ut skjemaet riktig, mens

hvis du er en slags høyrisiko investor da,

så får du inn kanskje tusen prosjekter som

du ser på og så satser du på

ti av de.

De ti du senker er mest lovende, og

så har jeg håpet at en av de

kommer i mål og tjener store penger.

Men du har allerede redusert fra tusen til

ti, ikke sant?

Du har en kjempeavskaling av ting du ikke

vil investere i.

Så kan det hende de får noen andre

til å investere i det, men i stor

grad så er det jo sånn at de

som driver med den formen for investering, de

er veldig kritiske til hva de putter penger

i i første gang for å øke sjansene

for å finne den ene vinneren.

Ja, og det er jo ikke engang gitt

at de er kritiske til hva de putter

penger i, sånn i utgangspunktet.

Fordi du kan jo være tjukk i hodet

hvis du er privatinvestor.

Da går du konk.

Så da bruker du opp midlene dine, og

så får du ikke fortsette med å disponere

kapital.

Ja, og da har man skapt lærdom.

Er det sånn det fungerer i Nysnø, eller

Invasjonen Norge, eller noen av disse?

Nei, det er akkurat det det ikke er,

ikke sant?

Og det er som i alt som fjerner

markedsmekanismer andre steder.

Du mangler en konkursmekanisme.

Du mangler kreativ destruksjon.

Og når det ikke finnes, og da kan

du ha et sånn tilfelle som dette, hvor

det nå blir veldig fristende.

Faen, vi har jo puttet inn 200 millioner

allerede.

Og så er det 500 som skal til

for å komme i mål med fabrikken.

Ikke vet når den fungerer.

Men det blir fristende å gjøre det, ikke

sant?

Fordi det er flaut når disse prestigeprosjektene ikke

lykkes.

Men jeg tror ikke det var noen innovasjon

Norge utegikk som putter penger i Spotify.

Jeg er merkelig med det, du.

Det tok mange år før det begynte å

tjene penger, men der har man fått folk

til å putte penger inn i det, men

langsiktig å tenke at jo, på et eller

annet tidspunkt så er det dette som er

det sitt.

Og det har fungert til slutt da.

Ja, ja, ja, ja.

Men Alginor, der kan man jo argumentere for

at det var jo en, i hvert fall

på papir, plausibel business case.

Man hadde en idé om at her kan

vi utnytte tangen og tare enda bedre og

gjøre det litt annerledes.

En ny musefelle, liksom.

Når vi kommer til Onna AS nedi Moss,

da har man begynt å utfordre termodynamikkens lover.

Jeg føler at Onna AS er selskapsstrukturen svar

på Gydapartiet.

De hadde i hvert fall en idé om

at de skulle dyrke salat i lagerhaller uten

sol i flere lag, men det bruket lyspærer.

Det var sikkert også en del varme.

Det føltes jo ikke billig ut.

Nei, altså, du kan jo, hvis man skal

med god vilje lese det, så kan du

si at som vertikalt landbruk, du har jo

noen muligheter for å kontrollere miljøet og lystilførselen

og energibruken og skadedyr og sykdommer og mye

greier.

Så man kan jo tenke seg at kanskje

det er noe en gang i fremtiden.

Men da kan vi ikke ha norske energipriser

eller europæske energipriser, det kan jeg fortelle deg.

Jeg er helt sikkert at du ikke skal

gjøre dette i Europa.

Det har vi bestemt for lenge siden og

med helt andre premissrammer enn dette.

Kanskje du kunne gjort et sted hvor det

var, USA nå har jo vanvittig billig energi,

fordi de har så mye gast til overs.

Ja.

Det betyr jo at energiprisen har falt og

er du i riktig område så får du

jo gassen gratis, ikke sant?

For det er jo nesten en avfallsprodukt.

Og så har de fått hjelp av Innovasjon

Norge, har jo vært i USA og hjulpet

dem sånn så de vet hvordan de skal

håndtere gassen.

Men skal vi ta ånda da.

Ideen der sånn er selvfølgelig, det er vertikalt

landbruksideen.

Ideen er å få kontroll på vekstmiljøet og

alt sånt, øke produktiviteten du bruker lite areal

du bruker lite relativt sett energi, selv om

energien fra sola var gratis i utgangspunktet.

Så med veldig god vilje så kan man

jo tenke at kanskje dette har noe for

seg i et radikalt endret klima og hvor

du har noe sånn pest som har spredt

seg og det er trøbbel med landbruk overalt

og ikke sant?

Det er en nødløsning.

Så rimelig å tenke seg at kanskje det

hadde vært lurt å gjøre sånne ting litt

nærmere at det var nødvendig.

Det er et eller annet med det.

La det være tydelig tegn på at det

blir nødvendig først.

Hvis vi tar oppsøberinga først, holdt jeg på

å si, de har brukt fire kroner på

å produsere salatoene for hver krone de har

fått betalt for det.

Det kan du ikke gjøre veldig lenge i

en normal økonomi.

Nei, og hvis man ser på ånda, har

de noen sånn røffelig 80 millioner i egenkapital,

og så bruker de 60, i hvert fall

i 2024, og tjente 17.

Det er klart at det er ikke så

mange måneder igjen.

Nå begynner vi å nærme oss 2024-tallet

vi har for disse nå, er det ikke

det?

Jo.

Det kan være spennende å se hvor mye

de har klart å rote bort i 2025.

Med 17,5 millioner i omsetning, så har

de hvor mange ansatte?

Det har jeg ikke sett på 53.

53 lønnskostnader.

Hvis vi sier at det er litt lavt

lønte, så har de en million i lønnskostnader

per ansatt, så da er det 53 millioner

i lønnskostnader.

Det er litt mye på 17 millioner i

omsetning, er det ikke det?

Det går jo ikke.

Nei, hvem skulle trodde?

Men disse har prøvd én ting riktig, for

de har prøvd å bygge det lite sånn

at de kan skalere i etterkant.

Og så har de jo innsett at dette

er ikke så lett å skalere.

Det er jævla dyrt.

Ja, og jeg vet ikke helt hva den

realistiske skaleringsgreia er.

Det man alltid hører om er vertikalt landbruk,

ikke sant?

Altså landbruk i skyskraper.

Da kan du dyrke midt i byen, og

det blir kortreist, og det koster vanvittig mye

energi.

Det er noe med det.

Og så har man jo funnet ut, og

det er noen sånne spennende greier på dette

området, at leddlys på en viss frekvens så

kan du kjøre veldig lite energi inn, men

det er akkurat den frekvensen som plantene bruker,

ikke sant?

Og så blir det veldig mye bang for

the buck.

Og det kan jo hende er sant, og

det kan jo hende sånne ting hadde gitt

mye gjenning på Svalbard hvis det skulle være

selvforsynt, liksom.

Og du hadde et kjernekraftverk.

Men når det er kontinuerlig økende energipriser, fordi

vi allerede gjør horrible politiske vurderinger av hvordan

vi skal innrette energimarkedet, legger ned energiproduksjonen i

Tyskland, oppretter meningsløs energiproduksjonen i Norge, som bare

blaster systemet med havvinn og sånn, begynner det

jo å bli rart å gå fra gratis

sollys for å lage landbruksprodukter til å betale

for strømmen.

Dette går ikke opp.

Jeg tenker bare at logistikken du må ha

internt i et sånt bygg for å dyrke

ting som skal igjennom en syklus og ta

det ut igjennom, så må jo det ikke

bli en energikrev da.

Du må jo drive og flytte rundt på

salathoder på hele tiden.

Jeg vil også lese en sånn liten innledning

for å oppsummere mainstream-synet på dette.

Verden trenger mer mat og vi har mindre

plass.

Vertikalt landbruk er løsningen.

Ånda gjør Norge mer selvforsynt fordi vi importerer

jo 60% av salaten i dag, bruker

95% mindre vann og ingen sprøyter.

Kvaliteten blir høyere, holdbarheten blir lengre, og vi

slipper utslipp fra lastebiler som kjører fra Spania.

Koster penger å starte en revolusjon, men når

teknologien modnes og strømprisene stabiliseres, vil det bli

lønnsomt.

Staten må støtte dette for beredskapens skyld.

Og da er det vel fristende å svare

at ånda løser et problem som ikke finnes

med ressurser vi ikke har nok.

Tilfeldigvis i en diskusjon gjorde jeg et lite

søk på norsk matproduksjon.

Bare sånn, ok, hvordan har den utviklet seg

de siste 20 årene, ikke sant?

Ja, vi har omtrent like mye melk ut

av kulene i dag som det vi hadde

for 20 år siden, men vi har det

på færre kur.

Ja, vi har mer kjøtt, vi har økt

kjøttproduksjonen med 25 prosent nå på 20 år,

og jage om ikke vi har økt kornproduksjonen

for ganske betydelig også i løpet av bare

20 år.

Så vi har altså en økende matproduksjon allerede,

og da er jo spørsmålet er dette noe

som bidrar mer enn noe annet, altså enn

den naturlige økningen vi har fordi den helt

naturlige innovasjonen som vi har fått, og det

i et system som ikke præmierer innovasjon i

det hele tatt.

Altså det er, norsk landbruk er vel ikke

innovasjonsdrivende om vi kan si det sånn.

Nei, altså, norske kostnader er jo innovasjonsdrivende i

den forstanden at fordi det er dyrt å

produsere her sånn, så må du automatisere og

mekanisere for å få noe lønnsomhet i det

hele tatt selv innenfor generøse subsidirammer, og det

er jo litt viktig å si her sånn

at man har jo ikke noe imot at

man tester ut ny teknologi eller har noen

kreative idéer til hvordan man kunne gjort ting,

eller få maten kortreist, eller produsere effektivt, eller

hva det måtte være, men det er bare

at du må gjøre det for dine egne

penger.

Da er du litt mer forsiktig med det.

Du satser ikke mer enn du har, og

du...

Nei, og det er liksom kanskje det var