Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Hvorfor de som gleder seg til å gå

ut og ta en liten førjulspils nå.

Rundt bord i dag en Trond Sørensen som

er nesten tom for batteri.

Og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Fordi, det er jo ikke første gang vi

snakker om batterifabrikker, men vi skal snakke litt

om det etterpå.

Men først så må vi vel nesten si

at nå vandrer vi inn i romjul, og

da tror jeg rett og slett vi skal

senke produksjonen litt.

Jeg føler at vi har rett og slett

litt juleferie.

Så det blir det.

Så ikke batteriet ditt går helt tomt.

Og så blir det, det blir litt, vi

har litt godsaker til dere i romjul da,

så dere har noe å høre på.

Andre juledag er en lang dag, det kan

være digg med en podcast, og noe å

snakke med familien om til middagen etterpå.

Noe sånt.

Så kommer noe i løpet av romjulet, men

ikke like tett som det har gjort i

det siste.

Og så tenker vi kanskje at vi kommer

sterkere tilbake på nyåret, forhåpentligvis med Arne litt

mer på også.

Han er familiemann og blir dratt bort fra

det viktige samfunnsoppdraget her i Sidelinja.

Det er harde prioriteringer.

Og så må vi jo kanskje si litt

om hvor vi var og hvor vi er.

Vi produserer jo en del mer enn vi

egentlig hadde tenkt.

Vi tenkte vi skulle lage en podcast i

uka vi begynte.

Og jeg var skeptisk til at vi skulle

få til det.

Hva tenker du om det nå, Vegard?

Nei, det er jo ikke bond i dette

greiene, ikke sant?

Men vi er jo fortsatt ikke markedsledende som

podcast.

Det spørs litt hvordan vi ser det.

For jeg tror vi er den mest produktive

podcasten i Norge.

Det tør jeg faktisk sette penger på.

Vi har i den graden vi har lyttere,

så er de svært tålmodige med oss.

Vi er vel på nesten 200 episoder siden

i første 2024.

Hvis vi tar med alt som dere ikke

har hørt enda, og så videre.

Ja, den første episoden i 2025 var episode

nummer 43.

Og når vi nå sitter og snakker, så

er den siste utgitt episoden er nummer 235,

så kommer det litt i romjulet.

Vi er vel på 240 da, når nyåret

ringes inn.

Så det er 170 episoder på ett år.

Jeg kaller det nesten 200.

Det er greit, vet du.

Da føler jeg at vi fortjener faktisk litt

juleferie.

For det er jo ikke bare å sette

seg ned med mikrofonene og begynne å prate.

Det krever jo litt arbeid rundt.

Ikke bare i etterkant, men det er jo

litt rane forberedelser.

Selv om vi kanskje aldri har vært for

godt nok forberedt.

Vi har aldri vært for godt forberedt til

noe som helst, det skal være sikkert.

Men vi kan jo si litt om prosessen

vår.

Det kan hende at noen har tips til

hvordan vi kunne gjøre det bedre.

Eller er det noen som bare har lyst

til å...

Oi, det var jo en fin idé, det

skal vi kopiere.

Vi er ikke mer eiendomlige enn at...

Vær så god.

Nei, og en ting som har stått på

podcast-siden siden dag 1 er den korte

teksten i det fri.

Det vil si det er ikke noe copyright,

ingenting.

Du trenger ikke å kreditere oss eller noe

sånt.

Hyggelig hvis du gjør det, men hvis du

vil remixe eller bruke episoden eller innhold til

hva som helst, så er det bare å

draste med seg å gjøre det.

Som gode internettborgere eller et eller annet.

Det er ikke noen begrensninger på det.

Det er nesten som vi er litt kommunister

på det, hvor vi bare deler alt med

alle.

Men det vi har på baksiden, det er

jo en redaksjonschat på Signal.

Der vi er vel i praksis seks nyhetsjunkies

som deler artikler og kommenterer og plødrer og

krangler litt.

Frem og tilbake, frem og tilbake, frem og

tilbake.

Hvis vi splitter opp, så har vi en,

som vi kaller poddgruppe.

Der går alle nyhetssakene.

Så har vi Sina, så har vi en

egen for å avtale innspillinger, og så videre

og så videre.

Vi har egentlig to sånne grupper gående, men

vi var nødt til å sortere dem, for

det går fort et par hundre nyhetssaker der

på en uke.

Det gjør det.

Og det vi har som metodikk akkurat nå

i praksis, det er å bruke litt AI

til å trekke sammen og bruke litt masterdokumenter

som vi har utviklet over tid.

Vegard har utviklet over tid.

Ja, men det handler om å finne en

innretning som er gjenkjennelig.

Vi er sånn røffelig, tror mot oss selv,

og plukker ut saker som har litt interessante

sammenhenger i seg.

Og det er jo de sakene som blir

delt i denne chatten.

Og så utvikler vi et manus for hver

episode basert på det.

Litt AI, litt manuelle notater, litt kommentarer fra

chatten, litt ditt og datt.

Og så er det litt blandet hva vi

husker å få med oss når vi sitter

her og spiller inn.

Prating og lesing og litt frem og tilbake

hele tiden.

Hvis vi ikke leser av manuset, er det

mer bare for å ha på?

Til inspirasjon og støtte og litt grunndata og

fakta og ting man skal huske på å

si og sånne ting.

Og så får vi jo tro at vi

utvikler denne metodikken litt.

Vi er ikke helt fornøyde med alt vi

genererer her nå.

Så vi håper jo at den metodikken utvikler

seg til neste år.

Men det vi kan si er at vi

har vel her nå ambisjoner om å fortsette

i hvert fall.

Det er det ingen planer om å gi

oss helt ennå, men jeg kjenner at jeg

kan trenge en liten ukes pause.

Så det blir bra.

Og så skal vi vel ut med en

del av denne redaksjonen på baksiden og ta

en pils nå rett før jul.

Så det blir vel omtrent etter denne innspillingen.

Men ja, nesten 200 episoder.

Hvor mange døgn kan du sitte og høre

på oss da, tror du?

Jeg tror det begynner å nærme seg ni

døgn.

Totalt?

Ja.

Og da må det vel være sju og

et halvt døgn, åtte døgn eller noe sånt.

Du kan sitte og høre på oss bare

fra 2025.

Ja, noe sånt.

Det har blitt mye.

Ja, det har blitt mye.

Vi har utrolig nok opp til flere lyttere

som har hørt alt.

Du hører at jeg prøver å argumentere for

god samvittighet for å ta litt fri nå?

Ja da, du slipper unna meg.

Du skal få fri i jula, Trond.

Det er greit.

Mer at vi ikke får de sure, grinte

lyttere som sier at det er noe skulking

og unnasluntring.

Nei, sånn mavere.

Jeg tror for forventningsstyringens del så er det

vel sånn vi har en episode liggende med

sjur som kommer ut, og så lager vi

noen i dag, og da ender vi vel

opp med kanskje et par episoder i uka,

frem til nyttår.

Ja, over nyttår.

Og så er vi tilbake i Tralten første

uka etter nyttår, tenker jeg.

Det er planen i hvert fall.

Og så får vi se om vi fortsetter

på det kjører vi har hatt i det

siste med over fem episoder i uka.

Det blir kanskje litt mye.

Vi må jo få gitt ut, og vi

prøver stort sett å gi ut på hverdager.

Men nå som vi er i litt sånn

oppsummerende modus, så kan vi jo faktisk høre

med, altså sende oss en e-post og

si om det blir for mye, eller for

lite, eller gærent, eller riktig, eller hva som

funker og hva som ikke funker.

Hvor mange av dere savner podd å høre

på på søndager mens dere sitter i kirken

og latter som dere ber, for eksempel?

Er det mange av dere lyttere som gjør

det?

Det kan jo være at man har noen

søndagsrutiner hvor man gjerne savner og leter til

en podd å høre på.

Er det en av dere, eller er det

hundre av dere?

Fordi det vi ser, vi har litt statistikk

på lyttertal og lyttermønstre.

Nå publiserer vi på YouTube og via de

vanlige podkastplattformene.

Hovedplattformen vår er jo podkastgreiene, altså det som

går ut på Apple og Spotify, eller på

Transistor, eller hva det må være.

Der er det ganske tydelig at det vi

gir ut på mandag til torsdag, får flere

nedlastninger enn det vi gir ut på fredag

og lørdag, og søndag i og for seg.

Sånn ser det ut for oss.

Det betyr at hvis vi har fire episoder

en uke, så kommer vi til å gi

ut de i mandag til torsdag.

Og hvis vi har to, så blir det

typisk sånn mandag og torsdag, eller et eller

annet sånt, for å sprede ut litt.

Da vi gikk helt bananas her for en

måned siden, at det ble flere episoder enn

vi hadde plass til på hverdagene, så ble

det altså daglige episoder i, tror det var

16 dager på rad, eller noe sånt.

15, noe sånt.

13.

Og det ble mer enn vanlig.

Send oss en e-post og si om

det blir for mye, om det er noen

temaer som vi kanskje kan drite i, fordi

vi ikke gjør det så bra, eller andre

som er spesielt interessante, eller tips og triks.

Og vi blir også veldig glad hvis du

har hørt på en episode, og tenker, ei,

dette funker ikke helt.

Egentlig så er vi veldig happy for å

høre det, for det er fint å få

litt koreks på veien, og selvfølgelig hyggelig andre

veien også, at hvis en episode var spesielt

bra, så er det også hyggelig å høre.

Vi har ikke verdens største feedback-klubb.

Vi har ikke det.

Og det er veldig ofte at feedbacken kommer

fra våre egne, så har vi jo lyst

til å ha litt bredere aspekter enn bare

våre egne allierte.

Så jeg er en av de som hører

på, og som egentlig er litt sånn, hører

til i SV, men synes det er interessant

å få våre perspektiver, så setter vi spesielt

stor pris på å høre fra deg.

Det er jo ikke gjettet at det ikke

er flertallet av lytter skal ha den.

Nei.

Men vi vet at det er en.

Vi vet at det er en, det var

en melding spesifikt til deg.

Og det setter vi veldig pris på.

Og så har jeg et annet spørsmål, henvendt

til våre lyttere.

Vi har tenkt på, fordi vi har jo

denne Signal-gruppa som vi snakker internt, for

å strukturere og samle nyhetssaker og utveksle synspunkter

og hva det måtte være.

Hadde det vært interessant å ha en åpen

Signal-gruppe, eller en sånn by invitation, at

du kan sende oss en e-post og

bli inkludert i en sånn litt større gruppe

med en nyhetsstrøm.

Hvis det er interessant for mange nok, så

kan vi jo restrukturere litt og anvende nyhetsdelingsgreia

til at flere får tilgang på det.

Fordi det er jo, skal vi si, at

vi seks som driver podcasten, eller i hvert

fall samtalen bak, er jo leserelativt bredt.

Så det kan jo være interessant for flere

å få tilgang til litt sånn særartikler fra

Buenos Aires Times og Le Pai.

Buenos Aires Times og Le Pays.

et litt bredt spekter av nyheter, så skal

dere bare se hvor mye særegneter vi har

på baksiden.

Hvis noen har noe interesse av at ting

blir strukturert på den måten, å være med

og kunne delta og dele nyhetssaker selv også,

så send oss en e-post på det

også.

Så vi er litt åpne for hvordan vi

gjør det fremover, og 2025 gjorde det på

en måte, og 2026 blir sikkert noe litt

annet.

Vi har skiftet litt på form og farge

opp igjennom, og kommer sikkert til å skifte

enda litt mer på form og farge, fordi

alt er en kontinuerlig utvikling.

Den dagen vi står helt stille, så tror

jeg kanskje det blir veldig kjedelig.

Og så kan jeg jo nevne at etter

at vi begynte å publisere på YouTube, så

ser vi at der får vi litt organisk

trafikk, og det er veldig opp og ned.

Har du en morsom episode-titel, eller et

navn som trekker litt eller noe sånt, så

får du tre ganger så mye place på

den enn en vanlig episode.

Men der er det et kommentarfelt også, så

hvis man vil diskutere en bestemt episode, så

tror jeg vi oppfordrer til at kommentarfeltet på

YouTube er et sted å gjøre det.

Da står det i kontekst av episoden, og

blir fort litt mer knyttet til det enn

en løs tweet på X.

Det er helt fint å snakke om ting

på X også.

Men enda så lenge deler vi ikke alle

episoder på X-konten vår.

Det kan hende at vi skulle gjort det,

at YouTube-videoen går ut der, og så

blir det et diskusjonsfelt under hver episode som

postes, men det kan hende det bare oppleves

som spam også.

Det vet vi heller ikke, så kanskje det

er et spørsmål.

Det skal sies at jeg ser at den

X-konten vår kommer noen mye følgere, sånn

jevnt og trutt.

Nå begynner den å få så mye følgere,

at det kanskje begynner å ha noe for

seg å prøve å publisere noe på den

igjen.

Så har det vært så lite følgere, at

det egentlig ikke har hatt noen rekkevidde.

Det har egentlig vært det som har vært

grunnen til at man ikke har gjort så

mye ut av det.

Men det kan hende at når man har

doblet følgersvaren, at man får en tilsvarende økning

i rekkevidde.

Tror det var kanskje meta-praten for denne

gang.

Ja.

Jeg lover for slutten av året å be

om litt feedback, og så sende på e

-post det enkleste, og så blir det delt

internt.

Skal vi finne noe mer spennende å snakke

om da enn oss selv?

Det blir jo ikke mer spennende enn oss

selv, men ...

For egen perfeksjonisme er klart det mest interessante

tema for alle.

Men siden vi har noe å demonstrere, det

mindre perfekte, så foreslår jeg temaskiftet.

Yes.

Grønt industri-løft-tron.

Ja.

Det låter vel vakkert i dine ører.

Det låter vel vakkert i dine ører.

Markedets brutalitet kjenner ingen nåde.

Så enten du bor i Arendal eller noen

annet sted, så merker du det.

Men i Arendal tror jeg du kommer til

å merke det spesielt godt.

Morrow, med milliardlån og milliardstøtte, og penger renner

inn fra ufortjente kilder, mens nominelt private investorer,

som også er strømmeselskapet ...

Som er kommunalselskapet.

Ja, men de koopererer som om de er

private nominelt.

De må følge vanlige regnskapsregler, og da må

de jo skrive ned verdiene i ting som

ikke har vært noe.

Som for eksempel Morrow.

Og da er jo dette en sånn sosialisering

av risiko og privatisering av potensielle gevinst.

Jeg har ikke noen fare for gevinst her,

men risikoen er sosialisert.

Nei, det er absolutt ingen fare for gevinst,

for nå har de vel egentlig bestemt seg

for å stoppe all driften der nede.

Hvem kunne forutsett det?

Ja, det er helt utrolig.

Vi har jo ikke snakket om Morrow her

før, så vi har jo ikke spått at

dette kommer til å skje nytt for oss.

Men et begrep, lemon socialism.

Altså, hva er det vi ...

På norsk har vi et begrep som heter

mandatspill.

Det høres litt sånn ut.

Det er aktiv næringspolitikk som plukker tapere.

Ja, det er det som er så spesielt

interessant med aktiv næringspolitikk.

Det er jo at den treffer alltid taperne.

Den treffer aldri vinnerne.

Så vinnerne klarer seg selv, selvfølgelig.

Ja, og det sier seg jo selv, for

du sosialiserer risikoen, og så privatiserer du profiten.

Ja.

Så da er du ute og kjøper alle

de sure sitronene som ingen andre vil ha.

De har ofte noen farger i seg.

Rød tall og grønne ambisjoner.

Ja.

Da går det til helvete, da.

Og så blir det dyrt.

Ja.

Og du får ikke noen batterikyst.

Hvor mye har egentlig Morrow fått i lån

og tilskudd nå?

En del.

Det er statlig lån fra Innovasjon Norge, halvannen

milliard i det lånerammet, så det er litt

uvist hvor mye av det de har tatt

ut.

Men ettersom de begynner å skjønne at de

må gi seg, så er det vel mye

som tyder på at de har brukt opp

de pengene.

Og så har de, jeg skal si, at

de har gjort en verdienedskriving på 618 millioner.

Ja, det er Å som har gjort det,

er det ikke det?

Ja.

Og da, jeg vet da faen hva verdien

på selskapet er, men de har tapt 96

prosent av verdien sin.

Og så er jo da eierne av dette

selskapet, er jo suksessinvestoren Nysnø.

Ja, de har jo alltid vært gode på

å plukke vinnere.

Og Siva.

Og Nysnø er jo de som rett og

slett har mer penger enn Vett og investeringsprosjekter,

men innenfor det de har klart å finne,

så har de klart å finne mål også.

Vi kan se, de har et dokumentert underskudd

nå på 900 millioner norske kroner.

Det er jo, altså i industrisammenheng, så begynner

det å, norsk sammenheng.

Er penger det å si?

Nei, det er faktisk, det er ikke bare

vekslepenger lenger.

Det er ikke det.

Og så dette lånet vi nevnte i begynnelsen,

det kom jo til, og det var det

jo litt pressedekning på, også her fra Sidelinja.

Må vi kunne fortelle at dette var en

Må vi kunne fortelle at dette var en

dårlig idé.

Ikke kast gode penger etter dårlige.

Det er et eller annet med det, men

da ble man jo beskyldt for å mobbe

den batterifabrikken.

Det var jo en sak i seg selv.

Ja, det var jo.

Til og med en av de som eide

denne fabrikken og så får seg en privat

gevinst på den risikoen som det offentlig tok.

Og så har de nå funnet ut at

de skal legge ned, til tross for at

de i motsetning til veldig mange andre næringsdrivende

fikk halvannen milliard i låneramme.

Og så skal det nevnes at Innovasjon Norge

pleier jo ikke å gjøre ting på den

måten og ikke i den størrelsesorden.

Så det var jo rett og slett litt

sånn unntak at Målhov fikk dette.

Som jeg har forstått dette uten å henvise

til noe eller noen, så ble det delt

ut penger på instruks fra statsråd, og man

måtte bryte en masse av de reglene for

hvordan man deler ut tilskudd fra Innovasjon Norge.

hvordan man deler ut tilskudd fra Innovasjon Norge.

Nei.

Og faktisk bryte de reglene man har for

å få vært aktiv nok.

Og sånn koster penger.

og unnasluntring.

Kanskje det hadde vært en grunn til at

man hadde de reglene, for da hadde man

jo ikke delt ut så mye og tapt

litt mindre og rotort bort litt mindre ressurser.

Og så en ting som ikke er listet

opp her, det er jo hvor mye dette

her kommer til å koste Arendal kommune, for

de har jo også puttet inn ganske mye

ressurser for å bygge opp i det.

Det er noe med det.

Vi snakket om det med de evmiddelene til,

unnskyld, på generell basis.

Når et eller annet statlig investeringsfond eller hva

som helst, subsidieordning, et eller annet, finner ut

at her kan vi putte penger.

Så skaper det tilit til andre steder.

Så tenker Arendal kommune, eller noen andre, eller

til og med private investorer, at det er

en risikoavlastning.

Og så går man inn med egentlig sunne

penger, men premissrammen er vridd og skrudd og

vrengt på.

Så går det til helvete allikevel.

I dette tilfellet er det jo for den

største delen, så er det jo staten som

eier dette greiene.

Og så er det statlige ordninger som subsidierer

det statlige eide katastrofeprosjektet, og så går nudagene.

Ja, så ender dette.

Det er så forutsigbart.

Det er ikke bare at det er hvor

det ender, men det er nesten så vi

kunne spotte når det ender også, ikke sant?

For man kan egentlig bare ta tilskuddet og

se alle pengene som kommer inn.

Så kan man bare fordele de utover og

se hvor mye de taper per dag, måned

og år de driver.

Da vet man sånn cirka når dette her

treffer båndet, ikke sant?

Og hvis man i tillegg har tatt seg

brye med å se på det internasjonale markedet

for batterier, så ser man veldig fort at

her er det ikke grunnlag for å tjene

penger på å produsere batterier i Arendal.

Det er ikke det.

Men det du har fått er jo pretty

fucking close til definisjonen av en sirkulær økonomi.

Her bytter staten penger med seg selv og

mister dem i prosessen.

Ja, men på den siden så vil jeg

jo tro at denne Morrow-fabrikken har hatt noen

leverandører som har tjent gode penger på det.

Får vi tro.

Enten er det noen leverandører som taper penger

fordi at dette kan ende opp med en

full konkurs hvor man rett og slett bare

må nedskrive og avskrive verdiene, så må man

fordele restene til bestemmene.

Da får de produsere tyggehyggemel og sånn i

stedet i disse lokalene.

Ja, de har fått et slått industribygg i

Arendal.

Det kan hende at det er noen andre

som kan flytte inn der som ikke trenger

tilskudd.

Så er noen rester igjen på Brandtomta etter

dette aktiv næringspolitikk-skrotet.

Men der er det en forutsetning.

Det er jo at det er tildelt strøm

nok til at når du flytter inn noe

nye, at det er mulig å få.

Men det er den der greia oppe i

...

For det er jo problemet til det gamle

Freyr-lokalet.

Ja, stemmer.

Men det er bare å se for meg

at det kan gjenta seg i Arendal.

Det er klart det er ikke sikkert det

er like interessant med de strømpriserne de har

på Sørlandet og Vestlandet.

Men det er jo liksom ...

Det hadde jo vært morsomt å få til

et batterieventyr i Norge.

Alle skjønner det.

Freyr 2, eller?

Og var det noen grunn til å tro

at Norge hadde komparative fortrinn eller konkurranseevne overfor

at Norge hadde komparative fortrinn eller konkurranseevne overfor

Eller Tesla som har blitt en stor fabrikant?

Eller Samsung?

Eller hva det nå er for noe, Panasonic,

som produserer vanvittige skaler og har senket prisene

på batteriseller på verdensmarkedet med fire gangene på

ikke så jævla mange år.

Det er en ting man må ta med

regnestykke her.

Det er at det man konkurrerer med er

jo i stor grad Kina.

Og kineserne subsidierer produksjonen fordi at de skal

bli store på batterier.

Kinesiske myndigheter pumper penger inn i batterifabrikker i

Kina.

Og BYD er jo etter alle regnskapsprinsipper så

er de konke for lenge siden.

Men de er ikke konke.

Men de er en av 135 bilprodusenter i

Kina, for eksempel.

Og det betyr jo egentlig, og dette er

jo trist, men det er jo også interessant,

at kinesiske skattebetalere betaler altså for at vi

skal få billige batteriseller i Norge.

Ja, billige batteriseller.

Hadde vi vært lure så hadde vi jo

bare kjøpt greina.

Ja, vet du hva?

Det høres bra ut.

La oss selge fisk og olje til utlandet

og så kjøper vi subsidiert av kinesiske skattebetalere

biler og batteriseller og sånn tilbake.

Og så er først og fremst om vi

kan snu og rette ressursene våre til noe

annet og produsere noe annet som kineserne ikke

produserer.

Og så er vår respons på det at

vi da subsidierer batterifabrikker her ved.

Fordi det virker lurt.

Det er mye, mye bedre.

Og det tenkte de i Storbritannia også.

Det kan jo være fordi det er mye

grønnere å drive med grønne batterier i Norge

enn grønne batterier i Kina.

British Volt, KONK, før de fikk startet produksjonen.

Northvolt har vi snakket om for lenge

siden.

Og der har de til og med klart

å lage sånne der bølgeeffekter i lokalsamfunnet for

de har satt opp den der fabrikken og

seks tusen ansatte som skal inn i en

sånn lite tett sted som kjøper og bygger

hus og industri og næringsparker og hjørnesteinsbedrift og

alt mulig.

Så går det bare på ræva da.

Og så må folk finne seg ut av

det der lille tett stedet igjen.

Det lånet på halvannen milliard som Innovasjon kom

med, det er ikke en investering.

Det er en utsettelse av det uunngåelige.

Jeg tror det oppsummerer hele problemet med aktiv

næringspolitikk, sånn jevnt over.

Det gjør det.

Og det er så kjedelig forutsigbart.

Ja, det er faktisk, det begynner å bli

kjedelig fordi man vet hva de kommer til

å, nå kommer de til å finne på

et nytt ord og et nytt navn for

det.

Nå begynte de jo med ordet risikoavlastning fordi

at subsidier hørtes litt kjipt ut.

For alle skjønte at subsidier det kom fra

skattekassa.

Alle skjønte at dette er noe jeg driver

og betaler på.

Så da begynte man med risikoavlastning som er

akkurat det samme.

Og så regner man på at det kommer

et nyår ennå en gang i løpet av

2026-2027.

Hvis ikke man slutter og innser at aktiv

næringspolitikk er en dårlig idé, la oss bare

slutte å prøve ordkløveri og heller drive med

passiv næringspolitikk.

Yes.

Så subba vi rundt på Facebook her om

dagen, og så ligger det en liten artikkel

på profilen til Jonny Hesthammer.

Ja.

Han var litt frustrert.

Ja, eller oppgitt.

Han får faktisk å fremstå han litt lattermiddel.

Jeg hørte Jonny Hesthammer snakke en del, og

han slår meg som en fyr som er

god til å le av det absurde.

Ja, og det er vel en dydende nødvendighet

når du lever i en så frustrasjonsinduserende tilværelse

som han gjør.

Fordi han jobber for noe der folk som

ikke vet hva de driver med driver og

setter opp motbakker for ham hele tiden.

Og han prøver å løse de problemer de

folka har som setter opp motbakkerne.

Hva faen er det de driver med?

Men i hvert fall, vi hadde jo en

episode som snakket litt om det der levelized

cost of energy, og hvordan det er en

dårlig målestokk.

Og at det har faktisk blitt utarbeidet en

ny målestokk i en annen FN-regi, men

for Europa.

Og den heter noe sånn som SCBOE, eller

System Breakdown Cost of Energy.

Ja, og det det gjør er jo ikke

noe annet enn å bare si at du

må faktisk regne med systemkostnadene i tillegg.

Ja, du må regne med alle kostnader.

Du må ta med alt ting koster i

alle ender før du kan fortelle hva prisen

er ut igjennom.

Hvem skulle trodd?

Ja, dette er jo en sjokkerende økonomisk lærdom.

Ingen hadde det da før.

Og det det velter, det er jo hele

vindkraftlobbyen.

Ja, men den slår tilbake.

Ja, for vindkraftlobbyen i Europa, de har laget

sin egen rapport til.

Og den er basically seilbåtselger, forteller deg at

en seilbåt alltid vil kunne seile fordi du

seiler bare der det er vind.

Det er topp, og det er jo fint.

Ja.

Da kommer du fram til et eller annet

sted.

Ja, enten ellers slutter du å blåse, så

kommer du ingen sted faktisk.

Kan du lage mat når du blåser.

Ja.

Og vi skal kanskje ikke gjenta alt av

poenger i det, men du kan ikke ha

en vindmølle uten å ha noe som backer

den opp.

Nei.

Du må ha noe som produserer når vinden

ikke blåser.

Har du sagt på denne måten, har du

installert en terrawatt med vindkraft, altså produksjonskapasitet?

Så må du ha en terrawatt med noe

annet for å dekke opp når du ikke

blåser.

Og det heter gass, olje, kull, vannkraft, kjernekraft.

Mm.

That's it.

Og så har du en potensiell fordel i

Norge, for du kunne ha brukt vindkraften til

å pumpe vann opp i magasinen igjen.

Ja.

Men det er bare vi har ikke den

pumpekapasiteten.

Nei.

Og dermed så betyr det at du legger

bare mer belastning på vannkraften i Norge når

du bygger vind, fordi at nå må det

brukes til å regulere ut vindkraften.

Og du har egentlig ikke så mye nettogevinst

av å bygge disse vindkraftgreiene.

Men vindkraft-lobbyen, både i Norge og i

Europa, insisterer da på at vi bare fortsetter

å regne på det på feil måte, uten

å ta med alt.

For ellers så ser regnstykket så dårlig ut.

Jeg skal gi deg en ting opp i

det der, for jeg mistenker jo at du

har brukt litt tid på å sette sammen

denne rapporten.

Også var det veldig fryktelig dårlig timing at

denne andre rapporten, som ikke kom fra et

lobbyselskap, kom med nye betegnelser hvor de tok

med seg hele kostnadsbildet, og hvor man også

forklarer hvorfor det er så ubrukelig å bruke

leveransekostnad for energi.

Mm.

Fordi det er en sånn marginal liten del

av det store kostnadsbildet.

Det er vel sånn 140 prosent dyreregg, ikke

sant?

Ja, det gjør jo et utslag.

Også er det da spørsmålet, hva er drevekraftene

her?

Dette Wind Europe, skikkelig grasrotbevegelse.

Ja, for alle som driver det.

Equinor, Statkraft, Shell, BP, Vestas, Siemens er medlem.

Og felles fordelen er at de, og man

skulle jo tro at sånn som Equinor, de

driver jo bare etter olje og selger det.

Så det er jo en direkte konkurrent på

et vis til vindkraft.

Du skulle jo tro at insentivene i systemet

var, nei, vi vil selge olje, vi.

Neida.

Equinor selger også gass, og jo mer vindkraft

du får inni dette systemet, jo større blir

markedet for gass.

Er det om det.

Og egentlig så har alle som var på

denne lista, har litt sånn egeninteresse av at

den modellen vi har i dag, den bare

fortsetter uten at folk stiller for mange dustete

spørsmål til lønnsomhet og annet.

Fordi hvis de får bygge subsidiert vindkraft akkurat

der de vil, så blir det jo lønnsomt

da, for dem.

Det er bare vi som skattebetalere og strømkunder

som sitter igjen med regninga.

Så det er egentlig bare en direkte overføring

fra folk flest til store selskaper som bruker

tiden si på tull som politikerne har funnet

på.

Det er en sånn evig rundtans, hvor dette

her skjer gang etter gang etter gang.

Og det virker som om alle disse, sånn

som Wind Europe, og deres representanter og deres

medlemmer, de har en sånn free pass inn

på Stortinget, hvor de kommer og forteller sin

historie.

Og så mangler det en refleks, og den

refleksen er, de kommer og fortalte noe, nå

vi har motsvarer, jeg vil høre hva de

sier på andre siden.

De som ikke, jeg vil høre motargumentene fra

noen som ikke har dette taket.

Jeg har inntrykk av at det kanskje ikke

er så lett for alle andre å komme

inn og gjøre det.

Og så er det jo, det biter seg

litt i halen, hele greia her, fordi at

som det der, hva er det det heter,

vindlobbyselskap i Norge.

Du tenker ikke noe på motvind Norge, men

på fornybar Norge?

Fornybar Norge.

Der har jo, de har åpent dør inntil

politikerne, og politikerne har åpne karrieremuligheter når de

går ut den samme døra.

Ja, det virker som det, det å bli

øverste sjef i fornybar Norge, det krever en

politisk pakke fra Stortinget eller helst.

Hvem skulle trodde?

Ja, sjakk og vant for helst hadde du

hatt noen statsopposisjoner.

Ja, som Bård Vegar Solhjell har tatt over

der.

Og han var jo veldig positiv til denne

rapporten.

Må vite.

Og han tok over for?

Åslaug Haga.

Ja, hvem skulle tro?

Så vet jeg ikke hvem som har tatt

over for Bård Stamdal, for han er jo

en av de høyere herrer der, og han

har jo forlatt synkende skip, som jeg liker

å tro der.

Ja.

Og det er, altså du må begynne å

lukte lunta når det er politikere og politisk

forbundede mennesker på alle nivåer og i alle,

som hele konglomeratet er politikk.

Ja.

Så vet du, det er ikke næring de

driver med, det er ikke næringsliv, det er

ikke næringsutvikling, det er ikke verdiskapning.

Det er spesialt tilpasset å påvirke politiske prosesser

for å tynde penger ut av det.

Det er det som er greia.

Men dette her har vært en greie, ikke

bare i det her, men også jeg ser

i en del andre organisasjoner, som på en

måte har vært næringslivsrepresentanter.

På godt fra, ha folk som på en

måte har kompetanse på det de jobber med

i form av, altså økonomer eller ingeniører eller

hva det nå er, over til å bli

kommunikasjonsrådgivere.

Gamle politikere, tidligere journalister og så videre og

så videre, som kommer å ta over alle

rollene.

Ikke sant?

Det er noe litt rart med det.

Du fjerner kompetanse for å finne folk som

bare er flinke til bullcrap og verbalt bullcrap.

Men de har jo vært lurere enn som

så.

Fordi man kan jo alltid mistenke at det

er vanskelig å få noen til å forstå

noe de har betalt for ikke å forstå.

Ja.

Men denne LCOE, det er jo ikke en

måte du regner på i noe annet segment

av samfunnet, kanskje bortsett fra jernbane.

Ja.

La oss gjerne gjøre en sånn system breakdown

cost av jernbane.

Jeg vet hvorfor man ikke gjør det.

Men man har klart å innføre denne LCOE

med et eller annet skinn av at dette

er en vitenskapelighet og grensekoster og veldig kompliserte

beregninger og sånn, men LCOE er veldig lav.

Men det er kun, altså det eneste den

forteller, det er noe om kostnadene til produsent.

Ja.

Det er en mangelfull indikator, men man har

like fullt fått det til å bli en

hovedindikator.

Og da har man jo sagt i mange

år at vindkraft er jo noe billigere enn

alt annet.

Men det er jo ikke sant.

Det er jo ikke sant på noen nivå

annet enn ...

Det er ikke sant for noen som setter

opp en vindmølle uten hjelp.

Det er ikke noe mer du skal vite

for å vite at det ikke er lønnsomt.

Altså jeg tror at det er en veldig

enkel måte å se om noe er lønnsomt

på eller ikke.

Og hvis det ikke er lønnsomt, så finnes

det en veldig stor lobbyorganisasjon for å snakke

om hvor lønnsomt det er.

Ja, som har betalt for ikke å forstå.

Ja.

Så vi har altså ...

Vi har en komplett energipolitikk i Norge som

bare er kapret av en helt eksplosivt regnefeil.

Ja.

Du fører ikke regnskapet litt riktig, men da

kommer tallene ut sånn at vi får mer

subsidier til å gjøre akkurat det vi ikke

bør gjøre og som ikke gavner systemet.

Og så er det vi andre som må

betale for det i form av nettleie og

i form av å subsidiere, altså betale for

de subsidiene som går inn.

Og på lang sikt at vi taper rett

og slett konkurransekraft fordi vi driver med sprøyt.

Vi bruker ressursene våre på tull og symbolpolitikk,

og vi bruker det ikke på å bli

mer produktive.

Finnes det jo et annet navn for dette

her?

Korporativisme.

Yes.

Hvor man som et selskap som er god

til å inngynde seg blant myndigheter for penger,

så man tjener penger, men det er skattepenger

man tjener.

Så man kan betale i skatt når man

har et nominelt overskudd fordi man jokser med

regnskapet, og så får man mer tilbake fordi

at det er en skattekompensasjonsordning fra skatteetaten, og

så danser man da rundt denne gullkarven som

egentligheter holder for.

Ja, og så er det spørsmålet hvor mye

er det egentlig?

Hva er nettooverskuddet ditt?

Hva er netto-pengeflytten?

Jeg mistenker at netto-pengeflytten ender opp i

lomma på de som på ingen måte har

gjort seg fortjent i det, fordi de har

ikke tjent pengene på ærlig vis, de har

tjent dem på lobbyvis.

Men det er jo da morsomt, vi snakker

om korporativisme, og det handler jo om, har

Mussolini sa, alt i staten, ingenting utenfor.

Ja.

Så skal du drive med noen, så må

du ha statsstøtte, og du må fylle ut

et søknadsskjema, og så må du få en

godkjenning, og så må det sitte en byråkrat

som er litt med på greiene, og så

får de jobber i selskapet hvis det blir

stort, men det brer seg jo videre enn

som så, fordi at hvis du for eksempel

er professor på NTNU, så kan du få

for eksempel evmidler for å forske på, i

dette tilfellet, kunst.

Det er så lite NTNU.

Altså jeg husker gode gamle NTNU.

NTH.

Ja, men dette var et universitet hvor man

utdannet og skapte teknisk kompetanse, høyteknologisk kompetanse, forsket

på skikkelige ting, og så plutselig så har

NTNU delt seg, funderer seg en del ting

som foregår der, som er dritfornuftige og smarte

og man utvikler ting og sånn, og så

er det dette, og det begynner å bli

alt for mye av dette.