Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som har gått i fakkeltog.

Rundt bor i dag fakkelbærer Trond Sørensen, forfatter

Almir Martin og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Velkommen til bordet, Almir.

Takk for at jeg kom igjen.

Du har skrevet integreringen som ikke gikk seg

til.

Så det blir jo litt tema i dag.

Og vi har jo sjokkerende nok ikke fått

lest boka.

Vi er litt vant til at vi treffer

forfatter som har sånne foredrag.

Så vi pleier jo å kjøpe boka der,

for å være litt høflige.

Jeg skjønner at du ikke selger boka engang.

Så her må man til forlaget for å

få den.

Ja, det er helt riktig.

Da har vi gjort alt gjernt denne gangen,

Trond.

Vi har gjort det på bakligg.

Så vi kjøper boka etter intervjuet vi.

Ja, og se om det er bra nok

intervjuet.

Ja, hvis det er bra, så da må

jeg levere.

Så dette er en salgspitch, rett og slett.

Føler jeg jo at salgspitchen, den er jo

mange som har gjort før oss.

Det er det.

Du har jo vært høyt og lavt.

Ja, jeg har vært både her og der.

Så jeg har fått litt omtale av boka,

og det er jeg fornøyd med.

Det er jo relativt bra omtale også.

Ja, det har vært anmelding fra Minerva, fra

Subjekt, fra et annet litt tidsskrift som heter

Vurmstuget blant annet.

Det er jo hvordan en av meg bare

lærer.

Sivita har en svært hyggelig anmelding, så jeg.

Grete Brochmann har hatt en anmelding.

Hun er jo nestoren innenfor dette intervjuesfeltet, så

det var stas.

Det er jo lov å si at det

føyer seg inn i rekken.

Vi hadde jo med han Frode Forfang på

et foredrag som har den der asylboka.

Jeg føler kanskje at det er et litt

sånn modig tema.

Det er ikke alle som tør å si

disse tingene høyt, men det må liksom sies,

og når fornuftige folk gjør det, så får

det litt gjennomslag og har inntrykk at de

nærmer seg samme kategori.

Ja, jeg håper det.

Det som skiller meg ut fra mange andre,

er at jeg kommer jo fra integreringsfeltet selv.

Jeg har jobbet i dette feltet i 14

-15 år.

Ti av de årene har jeg jobbet i

IMDI som mangfoldsrådgiver, og så har jeg jobbet

i barnevernet og i begge sider av byen

i Oslo og sett mangfoldet der i forhold

til saker og omsorgssvikt.

Og så har jeg jobbet i UDI og

i PU, altså politiets utlendingsenhet, for å jobbe

med koordinering og uttransporter.

Så du har sett hele den integreringsskjeden på

en eller annen måte, som jeg tenker er

litt sånn viktig.

Og så har jeg den bakgrunnen jeg har.

Jeg har jo muslims bakgrunn i tillegg.

Så det tror jeg og håper at det

gjør meg litt unik, at jeg kommer med

litt sånn ærlige tankerekker, eller refleksjoner i boken

min, som jeg vet at mange, i førstelinjen

spesielt, og også folk på kommentarfeltet snakker om,

eller folk som ikke er fra integreringsfeltet generelt,

men som ser barna sine på skole, og

der er det noe som skjer, de snakker

sammen og tenker, dette her er litt rart,

hvorfor snakker vi ikke om disse tingene, eller

hvordan skal vi håndtere disse tingene også?

Vi snakker om det.

Det er det som er litt sånn typisk,

at vi snakker, det er ikke noen berøringsangst,

eller når jeg sier at vi har en

berøringsangst, ja, men vi har noe som er

enda mer, jeg synes det er litt mer

prekært, det er at vi ikke tør, altså

vi mangler tydelig grense på integreringen, på hva

er integrering, og hva er på en måte

segregering, hvor langt skal man strekke seg, ikke

sant?

Og det er sånn ting jeg tør å

si.

Jeg mener at et steg å grense, altså

jeg sier ikke at de av oss med

immunitetsbakgrunnen skal bli assimilert, jeg sier at det

er en grense på hvor mye, altså vi

som har kommet til Norge, uavhengig av årsak

av krig, eller frivillig, you name it, vi

har selv valgt å komme her, på mange

mulige måter, og da må vi også selv

til en viss grad også ta ansvar for

integreringen, og i Norge så legger de veldig

mye til rette for det, og jeg tenker

da må vi også gå den veien selv,

og integrere oss, og da må Norge da,

nordmenn, norsk systeme, være veldig tydelige på hva

er det jeg skal integreres i, det er

det jeg savner.

Jeg holdt på å si nesten det spørsmålet

jeg hadde satt, og tenkte hva er det

egentlig som er god integrering, for det kan

ikke være kjøttkaker, juleribbe og vafler med brunost,

det føles ikke som det som er mangelen

her.

Nei, det er det jeg mener som jeg

snakker om, når jeg får disse spørsmålene, hva

er det du mener er god integrering, Almir?

Da sier jeg rett ut at det som

er god integrering, er rett og slett at

de av oss med immunitetsbakgrunnen, må til en

viss grad ha toleranse, eller akseptere de frihetsverdiene

Norge er, som er grunnleggende i Norge.

Likestilling, mangfold i forhold til seksuel legning, det

er disse tingene som jeg tenker er veldig

viktige, at likestillingen spesielt står veldig stert, og

dette med sekularismen også i Norge, vi er

ikke så veldig opptatt av religion, det er

noe mange andre kulturer kanskje ser på diametralt.

Jeg kan jo signere på den for egen

del, men jeg og Trond har jo et

utgangspunkt som kanskje er litt sånn, kan oppfattes

naivt, vi har jo en sånn ultra-tolerant

holdning til at hvem som helst kan komme,

men du må klare deg selv, ikke sant?

Og det er litt sånn utgangspunkt, og da

blir jo vår analyse ofte at det som

mangler i den integreringspolitikken vi fører i dag,

det er jo ofte ansvar.

Altså at du kommer inn, og så får

du veldig mye i hendene, og da blir

det vanskelig å ta ansvar for eget liv,

og når du ikke får ta ansvar for

eget liv, så blir det også lite aktuelt

å egentlig tilpasse seg, eller plukke opp hva

du skulle tilpasse deg.

Men jeg vet ikke hva du tenker om

det, og jeg vet jo egentlig ikke hvor

du kommer fra, politisk eller ideologisk, eller sånn

heller.

– Ja, vi kan starte, skal vi starte

først med å svare på det spørsmålet du

spørte?

Altså jeg er jo enig i den resonemanget

ditt, at Norge er jo et sosialdemokratisk land,

hvor jeg synes det er en fin ting

at vi har legget til rette for at

de av oss som kommer til Norge, skal

få muligheten til å bli integrert på sikt

på like premisser som etniske, bare majoritetsbefolkningen eller

etniske nordmenn.

Men igjen dette med grenser, ikke sant?

Hvor mye skal du gi, og så må

du kreve den tilbake.

Altså Einar Gerhardsen, ikke sant?

Gjør din plikt, krev din rett.

Der føler jeg at vi har gått litt

vekk fra den, og da vi skal bare

gi og gi til de av oss polititetsboliger,

men hva er det dere krever tilbake av

oss?

Dere må jo kreve det tilbake av oss,

det må være tydelig, veldig klare, tydelige grenser,

og si at dette her er integrering, dette

her er segregering, dette her, altså så får

dere velge hva dere har lyst til å

gjøre, og ikke tro at dette er inkludering

med for eksempel ting som taler om boker

som har med bønder omgjør.

Det er ingenting med inkludering eller integrering, det

er segregering, ikke sant?

Da må man være ærlig på det tenket,

eller i hvert fall gå noe runde med

seg selv før man tror at man er

veldig inkluderet når man sier at det går

helt fint å bare ta det bønder om,

eller bruke det stiller om, ikke sant?

For eksempel.

Og det minner jo om sønnen til Einar,

Rune, som tok opp denne snilsme ideen på,

jeg må jo ha vært på 90-tallet.

91 tror jeg kom boka til Rune Gerhardsen,

der jobbet jo vel Jan Bøhler og var

veldig aktiv med ham da på den tiden

der, så det stemmer.

Han fikk jo mye kritikk da.

Han fikk jo tydelig med det, snilsmen og

hele den der.

Så han var jo 30-40 år ut

før jeg kom ut.

Nå er det det samme.

Det jeg snakker om snilsme, det kan jo

høre litt sånn FRP-skut, og det er

ikke sikkert at det sklir så godt i

arbeiderpartikretser.

Ikke da hvertfall.

Nå er det på en måte litt mer

greit da, men ikke da kanskje.

Nå høres det igjen, så høres det like

ut av alle sammen.

Ja, kanskje det.

Du spørte meg altså hvem jeg er.

Ja, politikk.

Hvor kommer du fra?

Hva er utgangspunktet ditt?

Er du sosialdemokrat som alle de andre?

Ja, ikke sant?

Nei, jeg er født i et land som

heter, eller det heter tidligere Jugoslavisk republikk, Makedonia,

og så har de hatt litt krangler med

Hellas for at de hadde lyst til å

komme inn i EU.

Da sa de at vi finner en mellomløsning,

fordi det er et fylk i nord av

Hellas som heter Makedonia.

De mener at, altså mener en enkelt av

Makedoner at Alexander det store stammer fra dem,

og så er jo ...

De tar selvsagt feil.

De tar selvsagt feil.

Jeg er enig med at det er med

grekene, for det har ingen ...

Slavene kom jo 600 år etterpå, så jeg

får sikkert de Makedonene på meg nå, som

selvfølgelig er mot meg, men det er viktig

å være litt ærlig på dette med historien.

Så jeg er født der, kom til Norge

når vi var fem år, eller familien min

kom til Norge da vi var fem år,

som politiske flyktninger.

Faren min var ikke så veldig happy av

det.

Eller han synes landet var greit nok, men

ikke så greit, og da fikk vi jo

politisk asyl i Norge.

Og etter det så er jeg oppvokst i

Sandefjord, men jeg er ikke fra Oslo.

Jeg har studert, jeg har to mastergrader, en

i interkulturelt arbeid, og en i statsvitenskap, og

så har jeg jobbet, som jeg sa innledningsvis,

14-15 år innenfor integreringsfeltet, ulike roller der.

Så ja, nå bor jeg i Oslo.

Vi jobber på en ungdomsskole, fortsatt med integreringen,

utkanten av Oslo.

Så jeg jobber fortsatt der, og jeg jobber

mye av de tingene som jeg snakker om

i boken da.

Så det er litt sånn kort fortalt om

meg, hvem jeg er da.

Og så nevnte du før vi gikk på,

at du hadde vært inne om Senterpartiet.

Det stemmer, det glemte jeg å si.

Ja, eller politisk del.

For fire-fem år siden så var jeg

veldig interessert til å gå inn i politikken,

og så tenkte jeg, hvem parti er det

som har best integreringspolitikk?

Og da hadde jeg sett litt på de

forskjellige programmene, og da falt jeg litt for

det Senterpartiet hadde sagt.

For jeg tenkte, her er det en...

Her er det en...

Altså, politikken, innenfor integreringspolitikken deres, er veldig bra,

men det er ingen som er målbærer av

den.

Og det var det som jeg...

Du hører aldri at Senterpartiet er med i

integreringspolitikk.

Det er som regel Arbeiderpartiet, FRP, Høyre, SV,

Rødt.

Kanskje ikke så mye Rødt.

Men i alle fall av de her fraværene,

så tenkte jeg kanskje dette kunne være noe

jeg kunne være med å løfte.

Men så fant jeg ut at det kanskje

ikke var helt parti for meg likevel.

Og så har det...

Du har sikkert fått det med deg, det

har vært veldig mye interne uroligheter i Oslo

-Senterpartiet.

Så da...

Jeg bare valgte å trekke meg litt slutt.

Så tenkte jeg, dette her er ikke noe

for meg, og da hele fokusere bare på

meg selv.

Og da har tydeligvis dette...

Så er jeg sosialdemokrat?

Jeg vet ikke hva jeg er for noe.

Jeg føler meg ganske i sentrum.

Det gjør jeg.

Hverken Høyre eller Venstre sier jeg noe særlig,

men jeg er opptatt av vettugepolitikk.

Da kan jeg ha en del synsmotors som

meg på Venstre siden eller på Høyre siden.

Og det virker jo som...

Altså, jeg vet ikke.

Vi er jo ofte innom politiske akser, og

den der forenklingen med Høyre og Venstre siden

er litt vanskelig, fordi den er så meningsløs.

Så vi som liberalister er jo da i

enkeltes høyre på Ytre Høyre, sammen med nazistene

og de konservative.

Og jeg mener, historisk så er liberalisme og

konservatisme hver sin side av ting.

Ja, det er akkurat det.

Og så videre.

Så det er noen flere akser i dette.

Men da tolker jeg jo at kanskje by

-land-aksen var en av de du møtte

på i Senterpartiet, da?

Ja, det...

Jeg ble jo en av de som ble

blendet av dem i 2019, når jeg så

den der...

Husker du Thomas Seltsjers dokumentaren på NRK, hvor

han følte Vedum?

Ja.

Og da tenkte jeg, just det her er

en bra...

Dette her var bra.

En mann med den latteren kan du stå

på.

Ja, ikke sant?

Jeg har en sånn latterkjerring imellom, så det

er ikke noe nytt der, men vi har

noe til feil der.

Nei, men fra spøk til alvor.

Jeg følte at han var oppfattet av Grasrota.

Og det tenkte jeg at jeg kunne relatere

til.

Og la meg se hvem...

Jeg bare fant ut hvilken by dere bodde

i Oslo, og har ikke da tilgjørt dette

lokalaget.

Og jeg visste ingenting om noen ting.

Jeg har ikke vært med fra partiet på

ungdomstida.

Jeg var en helt blank...

Altså, et blankt ark, da.

Men når jeg kom der, så skjønte jeg

fort at Senterpartiet her er jo ikke det

samme som Senterpartiet sentralt.

Og da visste man litt sånn...

Vi som kommer fra liberalistene, vi synes jo

Senterpartiet i Oslo er litt morsomt, fordi de

kunne vi jo faktisk konkurrere med.

Ja, i størrelse, ja.

Fordi vi hadde rike, så det var jo

helt...

Jeg husker det ene valget jeg var på,

jeg var vel på 9.

plass på den lokalvalget Lissedal.

Partiet sentrum fikk jo fanket meg mer stemmer

enn det vi fikk.

Altså, de fikk til og med inn et

mandat.

Geilippestad er vi inne der nå.

Det er jo helt...

Da tenkte jeg, guss...

Da er vi ikke så store allikevel.

Eller var ikke så store, da.

Vi har jo ofte litt spøkefullt, så sier

vi om Senterpartiet i en bisetning, som Senterpartiet

tidligere er NS.

Med et glimt i øyet.

Ja, ja, det er bra, det er bra.

Og om partiet sentrum, så pleier vi bare

å kalle dem for Yttre sentrum.

Fordi de elsker å kalle oss for Ytre

Høyre, ikke sant?

Og så er det Ytre sentrum som er

den utrerte versjonen av disse liberale, snille, vakre

sentrumsverdiene.

Det er liksom FNs bærekraftsmål, men bare enda

mer.

Pluss islamistene som stemmer på det.

Det er topp.

Du har jo sånn...

Og jeg tolker jo deg når du sier

at du hører til i sentrum, så er

det på en måte ikke Ytre sentrum?

For der er det også en akse.

Jeg er på sentrum sentrum, håper jeg og

tror.

Sånn det fornuftige sentrum, eller et eller annet

sånt.

Betuge, som han sa.

I hvert fall, ja.

Det er det jeg er på åpnhått av.

Apropos sentrum.

Jeg fant det...

Jeg er jo ikke sånn en som har

lest boka, men anmeldelser har vi jo blad

å lese til, fordi det er jo mye

raskere.

Det tar den effektivere måten.

Og billigere.

Ja, ja, mye billigere.

Men det kan vi minne om vi skal

legge link til Kappelen.

Er det der?

Kappelen, ja.

Legg en link til det, så går han

og kjøper boka i show notes og sånt.

Innvandrings- og integreringsdebatten var lenge i gjennomstand

for uforsvunnelige standpunkter, ulike virkelighetsavfatninger og

berøringsangst for å bli oppfattet som intolerant.

Er det kanskje det som er i sentrum,

at du står på et sted hvor du

klarer å få alle kanter til å høre

på en gang?

Jeg håper det.

Det som er veldig fornøyd med mottakelsen av

boka, det har jo blitt intervjuet hos Klassekampen.

Den er jo venstre for Arbeiderpartien og SV.

Venstre for alt.

Venstre for mye.

Jeg hadde et fint, fortsatt fint intervju der.

Målenbladet har også hatt intervju og anmeldelse med

meg.

Jeg synes det er en fin ting at

det har kommet litt, at det også blir

omtalt på de tidsskriftene som er på venstre

sida.

Da har du kanskje nådd til i hvert

fall noe publikum.

Jeg er ikke i tvivl om den boka

vil gjøre det ganske bra på de på

høyre sida og enda lengre til høyre.

Men jeg er veldig opptatt av at det

skal være et tverrpolitisk prosjekt.

Skal vi få til god integrering, så kan

ikke bare FRP stå alene i dette.

Vi må få med de andre partiene på

venstre sida.

Jeg vet at mange av dem er oppegående.

Det finnes mange gode folk, politikere der inne,

som også vil integreringen godt.

Da blir vi nå ut til sammen.

Det er et felles prosjekt som er litt

opptatt av at det ikke skal være én

side, for da kommer vi ikke langt inn.

Jeg har også heldige erfaringer med klassekampen.

Jeg synes de er flinke journalistisk og tar

litt prinsipielle saker.

Vi ble kjempesure på den nye valgloppen.

Vi forsvinner som parti.

Det er subjekt og liberaler som tar saken,

og klassekampen.

Klassekampen ringer og ber om intervju, følger opp

og spør de som har vært ansvarlige for

det, og prøver faktisk å gjøre en sak

på det.

Så får jeg aldri noe vann på mølla,

men det står litt respekt av det.

Jeg abonnerte på klassekampen i en måned, og

så begynte jeg å lese den.

Da er det klart at det ble tyngre

for meg.

Men jeg liker dem litt.

Jeg synes de er helt OK.

Du må ha litt meningsmangfold, litt meningsbrytning.

De var de første som tok et fortsatt

intervju med meg, og det setter jeg veldig

stor pris på, at de valgte å kjøre

det.

Det synes jeg er veldig gøy.

Du skal faktisk treffe litt bredt.

Det er målet med det du snakker om,

at du må finne litt interessenter på begge

sider.

Det handler om både troverdighet, og at det

må være rimelig å si, og det er

der parallellen til frodeforfang og asylparadoxet kommer inn,

at det er noen med troverdighet, og du

har det i form av din bakgrunn, i

form av hvor du står politisk.

Du er ikke ekstremist.

Jeg har ikke noen politikk eller parti lenger.

Jeg er partiløs.

Du står mer eller mindre i midten.

Fornuftige argumenter, men her er det noe som

er sant, som vi må tørre å snakke

om.

Det er der jeg er.

Mine meningsmotstandere, jeg vet ikke om dere husker

det, men jeg var på Dagstutaten for et

par uker siden.

Da ble jeg indirekt kalt av han styremedlem

i Arsha Jamil, i Muslims Dialog Nettverk.

Han sa det indirekt via en lektor, som

han leste opp at Almir Martin er en

selveklært ekspert.

Jeg hørte på det, men jeg gadde ikke

å svare på det, for jeg tenkte at

dette er en herskegrei teknikk nå.

Jeg må bare svare på det siste han

kom med, for han hadde en sånn lang

seanse.

Så tenkte jeg at jeg hørte hva du

sa, kompis, men jeg la det en skri,

for jeg må komme meg videre.

Jeg kan ikke sitte og diskutere det.

Min LinkedIn-profil er jo helt åpen, og

der har jeg han som er styremedlem, som

mener tydeligvis at han kan mye mer enn

meg.

Han er jo bare en ingeniør.

Det har ingenting med integreringsfelt å gjøre, ikke

sant?

Det er noe som, hvis du har jobbet

med det i 25 år, så tror jeg

faktisk ekspert, det er ikke en så høyt

hengende titel, at du ikke kan ta til

deg av den.

Jeg tror faktisk du har gått forbi for

å ha fortjent den.

Jeg har jobbet i 25 år, men jeg

får 15 år pluss to maserader innenfor noe

av det samme feltet.

Jeg vet hva jeg snakker om, og jeg

jobber med offrene som blir utsatt for negativ

satskontroll, og når du sammenligner det med at

du ikke fikk lov til, Asha Jamil, at

han ikke fikk lov til å få en

levis bukset på som var 5,01 når

han var ungdom, da tenker jeg det er

helt utrolig rart hvordan muslims dialog, nettverk, bruker

en sånn type fyr, altså bakatalisere på en

måte det der de offrene som blir utsatt

for det.

IMDA-Bøfte fikk over 2.000 henvendelser i

fjor på nettopp dette her.

At det er ungdommer som sliter med, av

de 2.000 så er det 90 prosent

av dem har muslims bakgrunn, og så driver

han og sammenligner dette med levis 5,01

bukset som han fikk, og så tenker jeg

sånn, jeg gadde ikke å svare på det,

for det blir for lavt, ikke sant?

Det er ikke der vi skal diskutere nivået

da.

Vi må litt høyere opp enn her altså.

Det høres jo mer ut som en måte

å prøve å ødelegge debatten på enn å

gå i en konstruktiv samtale for en løsning.

Det er en konstruktiv greie.

Før jeg ble avbrytet av SPNÅ, så hadde

jeg lyst til å si til ham, men

du, hvordan skal vi sammen gjøre noe til

det?

Det er reelt at noen jenter som er

helt nede i 4-5 års alder, blir

tvunget til å komme med hijab for eksempel,

hvordan kan dere i muslims dialog, nettverk, hjelpe

den barnehagen eller den barneskolen hvor du har

lærere og skoleansatte som ser at det er

noen som blir utsatt for negativ sosialkontroll?

Hvordan kan dere være med å bidra inn

og si at nå skal vi hjelpe dere,

vi får tilskudd fra Norge eller fra staten,

nå skal vi hjelpe dere å bekjempe negativ

sosialkontroll, og i dette tilfellet religiøs kontroll.

Hvordan skal vi gjøre det?

Men da ble jeg selvfølgelig avbrytt, og så

fikk jeg ikke komme med det kommentaren.

Det slår meg jo i sånne sammenhenger, og

det gjelder egentlig på flere områder, for vi

har en del sånne tabuemner i samfunnet, ikke

sant?

Vi har hatt noen år med kjønn, og

hatt noen år med det ene og det

andre, og så faller disse murene etter hvert,

og det er jo en sånn ganske forutsiktbar

greie.

Men det opererer jo litt på samme måte

som en vernebedrift, at de som kjøper den

pakka og argumenterer for den, møter så lite

motstand, at de blir ganske dårlige til å...

Men de blir ikke vante når de møter

sånne som meg da, eller nå er jeg

også nestleder i Lim, vi har en som

heter Sara Gullin, som er daglig leder her,

som gjør en utrolig formidabel jobb.

De er ikke vante å møte folk som

faktisk gir dem litt imot, og gjerne bruker...

Jeg er ikke opptatt av å gå til

personangrepp, jeg er opptatt av argumenter.

Men når du blir møtt med selveklart eksperter,

så tenker jeg, nei, vi må snakke om

argumenter.

Kan vi gå forbi metadebatten, hvordan vi skal

snakke om ting?

Vi har gjort dette i 40-50 år,

nå må vi faktisk snakke om...

Altså, hvordan skal vi jobbe sammen?

Jeg vil at dere skal være på lag

sammen med oss, og hjelpe disse ungdommene.

Dere sier at dere har laget en plan

om...

en handlingsplan om...

De har sagt at de har laget en

handlingsplan som skal få muslimer til å lagt

nærmere, hvordan de skal forbygge negativ sosialkontroll.

Kjempebra!

Hvordan skal vi trekke i samme retning?

Jeg vil gjerne ha dere med, for jeg

tror kanskje dere kunne vært en ressurs også.

Tror dere det?

Kanskje jeg er litt naiv når jeg sier

det, men jeg vil se konsentrer på det.

Hvordan kan dere bidra?

Dere har jo laget en sånn.

Kjempebra!

Kom igjen da!

La oss jobbe sammen.

Det er jo 2 000 ungdommer i Norge

hvert år som lider under dette her.

Kanskje dere kan være med å hjelpe dem?

Det er vildt å se løsninger.

Hvordan kan vi samarbeide og sørge for at

disse offrene faktisk får hjelp de trenger?

Så da sier du 2 000, men det

er jo det som er rapportert.

Har du noe for...

Masse mørketall.

Ja, det var nettopp det jeg lurte på.

For det er jo alltid...

Bare toppen av isfjellene, så har du...

Jeg har vært borti...

Jeg har jobbet med dette her i 14

-15 år.

Jeg har snakket med mange ungdommer og unge

voksne.

Hørt fra foredragene.

Hørt fra foredrag på voksneopplæringene, på flyktingshjelpen.

Det er mange kjevner der, og det er

mange som ikke tør å si fra.

Eller de spør meg, og så vet jeg

at de sier til meg akkurat nok at

de ikke skal si fra til barnevernet, og

så videre.

Og så vet jeg også at noen tar

den kampen litt senere, når de blir eldre,

når de føler seg mer modne og mer

tøffere til å stå i det.

Litt mer bæren å stå på.

Litt mer bæren å stå på.

Og noen gjør det aldri.

Noen, vet jeg også.

Jeg bare aksepterer det.

Spørsmålet mitt er jo, hvor mange steder har

man å hende seg til sånne som Malmyr

da?

Det finnes det mange av.

Nå jobber jeg ikke lenger i Indi, men

jeg vet at Indi har 70 mangfoldsrådgivere rundt

omkring i landet.

I Østkantskorene så er det oftest to mangfoldsrådgivere.

Og så er det jo helt opp i,

jeg har på å si, Sør-Norge og

helt opp i Nord, så mangfoldsrådgivere finnes der.

Så de jobber forebyggende med den tematikken her.

Men du snakket om at det var integreringspolitikken

som var grunnen til at du gikk inn

i Senterpartiet, som et eksperiment i hvert fall.

Hva er det du fant i programmet til

Senterpartiet som var bra, og hva skiller det

fra andre partier som da var mindre bra?

Altså, hva er oppskriften din på riktig integreringspolitikk

her?

Veldig godt spørsmål.

Nå sitter jeg ikke med partipolitikken foran meg.

Det trenger ikke å være spesifikt.

Det som jeg synes var veldig bra med

dem, var at de snakket litt fra grasserota.

De var opptatt av hva folk, ikke bare

i byene, mente.

Altså, jeg bor i Storby, jeg bor i

Norges største by, det er ikke det.

Men at de var litt opptatt av å

se helheten, for Norge er litt mer enn

bare Oslo, Bergen, Trondheim, på en måte.

Det er mange små steder.

Jeg har også hørt det rykte på det.

Det synes jeg var en fin ting med

dem, at de klarte å adressere og nå

ut til de også.

De hadde distriktspolitikk, ja, men det var mer

i forhold til bøndene.

Når de plutselig fikk 14%, var det vel

i 2021?

14,6% eller hva det er for

noe?

Det var ikke det de fikk, ja?

Ja, det var noe annet.

Det var 13-14% de fikk.

Da plutselig nådde de et helt annet segment

av velgere, som de ikke hadde vært i

nærheten av, i hvert fall på en god

stund.

Jeg husker ikke om de har vært oppe

...

Siden EU-valget.

Siden EU-valget, ja.

Fordi da stemmer de til fire, ja.

Så da nådde de et helt annet segment.

Da synes jeg de nådde bredt ut, og

på en måte det favnet litt flere folk.

Og så hadde de ...

Han Trygve var en god leder og veldig

folkelig, og det synes jeg var en fin

ting, for de oppfattet å lære igjen dette

med at man skal være ekte, ikke sant?

Man skal ikke være litt sånn noe påtatt

høyt, eller at man på en måte ...

Altså, han var veldig ...

Jeg føler at han er en veldig ekte

person.

Hva som skjedde etterpå vet vi jo alle

i historien.

De ble litt spist opp av Arbeiderpartiet når

de gikk inn i regjering med dem, og

så ...

De spilte ikke hverandre gode, ingen av de,

tror jeg.

Nei, de laget jammermenn akkurat på egen kjøl

også, Senterpartiet.

Nei, de klarte det selv også, og så

de spilte ikke hverandre gode, og så ...

Som dere vet, det er jo mye hestehandlere

bak kulissen, som ikke vi alltid vet, og

kanskje Senterpartiet måtte gå veldig i kompromiss med

seg selv, og så mistet de på den

måten veldig greit.

I år fikk de vel 5-6-7

prosent, tror jeg, så det gikk tilbake til

det som var normalt.

5-6 prosent, og så gikk det tilbake

til det som er normalt.

Senterpartiet, da, er oppslutning.

Vi har jo ikke et parti vi ikke

vil ha under sperregrensen, så det er jo

fortsatt for høyt for oss.

Du skriver jo og snakker mye om negativ

sosialkontroll, men hvor kommer den fra?

Kommer den hjemme ned fra?

Sitter det noen hjemme og presser sosialkontroll på

sine barn som de tar med seg videre?

Hvor er mønstret her?

Mønstret er at det kommer …

Vi må være ærlige på dette, fordi mange

snakker om at negativ sosialkontroll er et norsk

problem.

Ja, til en viss grad så er det

et norsk problem, men det er først og

fremst et minoritetsproblem, og da gjerne de av

oss som har med usins bakgrunn, som på

en måte blir mest …

som både er oppå å si offrene, og

de som utøver den type kontroll.

Vi har også kristne lukkede trossamfunn, som gjør

mye av det samme.

Mye av de samme fenomenene finnes der også,

men forskjellen er at hvis du som kristenperson

har lyst til å bryte ut av Ivo's

Vittne, eller en eller annen Lestetianerforening, spiller ingen

rolle hvor, så mister du kontakt med familien,

men de blir fortsatt en del av det

religiøse fellesskapet, men du slipper å måtte eventuelt

bøte med livet, altså at de må gjenopprette

ærene.

Ja, det regnes jo som svært uhøflig i

Norge.

Ja, man gjorde det kanskje i gamle dager.

Man var litt opptatt av under vikingtida, ære

og litt sånne ting.

Det er man ikke så veldig opptatt av

i Norge i dag, men enkelte kulturer er

veldig opptatt av, for eksempel de med muslims

bakgrunn, og da er det veldig viktig at

det er en distinkt skille her, så mange

på en måte noen ganger kanskje glemmer at

du bryter ut hos en kristenfamilie, så får

du ikke hele slekta etter deg, og du

må bo på kode 6 og skjult nummer

og endre navn og det ene med det

andre.

Så det slipper du, ikke sant?

Så det er en sånn forskjell på det.

Når man først snakker om det, så kan

man si at norske etniske i veldig stor

myndighet opplever dette her også, men de som

opplever mest er de med mytets bakgrunn, og

da er det muslims bakgrunn.

Men når jeg sier alt dette her, så

er det veldig viktig å undersøke at det

går også veldig bra med mange av de

også med muslims bakgrunn, så det er ikke

sånn at alle gjør dette her.

Altså alle muslims bakgrunn setter barnasene for det.

Det går veldig bra med mange andre, og

det er viktig å få fram i det

store og det hele.

Men kanskje i relasjon til det, dette med

negativ sosialkontroll, hvis jeg som amatør på dette

sier hva jeg tror hadde vært god integreringspolitikk,

så er det det jeg var inne om

i begynnelsen.

Det er liksom sånn frihet under ansvar kan

komme, men du må ta ansvar for eget

liv, og det er tydelig at du eier

livet ditt frem til du liksom har en

velferdsstat, så må du på et eller annet

tidspunkt kunne rekaponna og si at du trenger

hjelp, men i utgangspunktet så har du ansvaret

selv, og det kommer ikke masse ting i

hendene dine gratis.

Men en annen side av det er jo

også bosetningsmønstre.

Man snakker om, og Jan Bøller og sånn

er jo inne på det, men ghettoifiseringen, og

det vil jeg jo tenke at er en

forsterker til denne negative sosiale kontrollen, altså når

du samler, og jeg mener jo at folk

skal kunne bo hvor de vil, så er

du somalier, så skjønner jeg jo at du

har lyst til å bo i et somalisk

nabolag med folk som deler kulturen din og

alt det der.

Men det er klart, slik det har vært,

når du får, holdt på å si, gratis

bolig og trygg og med hele pakka, og

vi var jo inne om, vi snakket jo

så vidt om Karl Johan, jeg hadde et

par syrere inne om, som kom og snakket

norsk, og det må ha vært i 2021

eller noe sånt.

Så stiller de intelligente politiske spørsmål, og vi

gikk fra parti til parti, vi skulle snakke

med alle.

Så bare, faen, de snakker politikk med meg

på norsk, og det var jo det året

syrerne kom.

Syrerne kom litt før, tror jeg, 2015?

Ja, de.

Bølgeren kom da, 2015.

Ja, men jeg lurer på om dette var

2017 eller 2019, eller jeg husker ikke hvilket

år det var jeg møtte dem.

Det kan ha vært 2019.

Men uansett, det var opp i nyhetene, og

det var ganske ferskt, og så blir jeg

helt sånn, jøss, hvordan i helsik har dere

klart å lære norsk?

Og så sier de, dere må jo ha

vært her lenge.

Nei, jeg kom for sju måneder siden, og

ni måneder siden.

Ja, har du fått norsk kurs på NAV,

liksom, eller hva er greia?

Og så ler de, nei, nei, nei, det

er så dårlig greier.

Det vi har gjort, det er at, for

du får ikke lov til å jobbe, du

får ikke lov til, ikke sant, og så

får du sånn dyste kurs fra NAV, som

det var bare tull, for da kommer det

jo analfabeter og leger og alt mulig rart

inne i samme.

Ja, du får noen tilbud av kursen.

Ja, og så sier de, det var bare

tull.

Det de hadde gjort, det var at de

hadde sneket seg ut, så de tusla på

universitetet i Oslo, funnet en sånn norsk kurs

for fremmedspråklig avansert variant, og så hadde de

gått opp og snakket med professoren og spurt,

vi har jo ikke studierett, men kan vi

få lov til å sitte inn?

Følg med.

Ja, det går fint.

Så de sneker seg ut for å lære

seg norsk, svers av ordrer.

Første gang jeg hører den historien, men det

er jo helt unikt.

Ja, det er jo helt utrolig, ikke sant?

Det bare slår meg at det er så

mange ting i systemet som ikke bare forverrer

integreringen, men det hindrer deg aktivt i å

kunne ta tak i eget liv.

Og så er det jo ærverre disse to

gutta, som da tusler rundt og er høflige

og snakker norsk og diskuterer politikk på et

fremdespråk som de har lært seg i løpet

av syv måneder.

Det er helt ekstremt.

Også det er jo helt synssykt bra.

Ja, det er jo vanvittig, ikke sant?

Men det er jo sånne folk.

Hadde de hatt fire gram mindre initiativ selv,

så hadde jo de blitt en del av

den massen som da snakker så gebrokent at

du må snakke engelsk med dem, og som

ikke har noe arbeidserfaring og ikke har noen

sjans til å komme seg ut i noe

arbeid.

Og det er liksom konglomerater av alle disse

tingene.

Kommunal bosetting, ingen krav, aktive regler som gjør

at du ikke får ta tatt ansvar for

eget liv.

Der er min diagnos av det.

Men jeg anerkjenner jo at dette er jo

ikke et område jeg vet veldig mye mer

om enn sånne anekdoter jeg har vært utsatt

for selv og hva man leser i avisen

og sånn.

Hva tenker du om de tingene?

Hva tenker du mangler i analysen jeg ga

her?

Jeg syns det er en ganske unik historie

det du forteller, for du hører ikke disse

historiene så ofte, og jeg tror ikke de

er så mange heller.

Jeg tror de to gutta har vært veldig

unike i så tilfell.

Ja, det tror jeg.

Og de tenker veldig utenfor boksen.

Hvordan skal vi gjøre dette på en annen

måte?

Og jeg vet jo også, nå vet jeg

ikke om disse gutta der er kanskje liberale

i utgangspunktet, for det er utrolig mye negativ

sosial kontroll som også foregår i disse voksenopplæringene.

Dette vet jo jeg.

Jeg holder foredrag for forskjellige voksenopplæringer.

Der er det mye av de eleverne som

går ut, noen av dem holder hverandre nedi,

ikke sant?

Og de gutta, de to har slapp dette,

de havner et sted hvor de var i

mindre tall, altså minoritetene var faktisk minoriteter, og

de var også villige til å ta til

seg læring.

Det tenker jeg er helt unikt.

De gjorde det mye fortere på 7-8

måneder, eller 9 måneder.

Men hva som kreves, jeg synes denne analysen

er jo, det her viser initiativ selv, det

du sa innledningsvis.

Du må komme her, du må ta tak

i ting selv, ting blir ikke så nødvendigvis

servert, du må på en måte bygge opp,

du har mulighet til å komme ut, du

har kommet ut, nå må du på en

måte ytre litt, ikke sant?

Og det tenker jeg er en sånn fin,

altså vi har veldig mye symbolpolitikk innenfor denne

integreringspolitikken, men den er ikke basert på det

reelle ting som skjer på feltet, hvor du

ser mye som, skulle ikke dette her være

litt annet?

Skulle ikke, altså det her er noe som,

du vet du skurrer naboene, barna, alle de

samfunnet rundt, ser rundt seg og snakker og

tenker at dette her er ikke helt, det

var ikke helt det staten mente at integrering

skulle på en måte fungere på den måten

der, og dette kan jo ha mye med

at det er, grensene trekkes ikke på en

måte, det er ikke noe, som jeg sa