Velkommen til Silinja, podcasten for politisk hjemløse.

Ja, nå må røven være lov å glede

seg til jul, så også for folk som

gleder seg til jul.

Eller hva sier du, Trond?

Kommer vi å snakke om jul enda?

Det er så lenge.

Rundt bord i dag, fakkelbærer Trond Sørensen, mann

med de gode intensjoner, og meg selv, Vegard

Nøtnæs.

God løsning.

Du, Vegard, vi må starte med noe her.

Du gikk jo full ekstrovert på onsdag.

Ja, jeg er jo en sånn ekstrovert-type.

Ja, og så løp du rundt med mikrofonen

og intervjuet masse folk.

De første to du intervjuet, hvem var det?

Det var Ola og Erik, elvestuen, og masse

støy i bakgrunnen, så det ble også variabel

lyd.

Ja, men hvor oppdaget du hvem de var?

Omtrent at han ene sa at kanskje du

skal snakke med broren min i stedet.

Ja, det var litt gøy å se på.

Men jeg vil si det var en av

de fantastiske instinktene for å få plukket ut

folk til å snakke med.

Talentfull støntreporter.

Det vil jeg påstå.

Jeg ville bare poengtere det, men det var

litt gøy at kanskje du skulle ha pratet

med broren min.

Jeg hørte det også.

Du er jo sympatisk til å velge broren

til kjønnelsen.

Ja, vi er jo en podcast for underdogene.

Jeg har hørt det.

Og så var det så vanskelig å høre

hva han sa på opptaket, så det var

nesten som om jeg må gjenta det, men

det var vel Oslo Freedom Forum.

Forum som de var der på vegne av,

eller for, eller med.

De hadde vært der i mange år og

feiret fredsprisen.

Han nevnte jo blant annet at han hadde

ikke så mye å si om protesten imot

det, for protester var det hvert år.

Og det hadde kanskje bare hatt høyere profil

i år da, enn det hadde hatt tidligere.

Det er alltid, og jeg tror det er

de samme folkene som demonstrerer imot hvert år

også, som bortimot.

Ikke hvis det er en lefty-type som

får prisen.

Nei, det spørs litt om det er lefty

nok, vet du.

For det greier at når det er ymse

putinister og kommunister og sånt nå, så er

det liksom ikke SV langt nok.

Nei, og en av motdemonstrantene i år har

jo vært den demokratiske innstilten Kaur.

Ja, han dødde på Kaur og Gauler.

Jeg passerte de på vei.

Jeg kan bare pointere noe han sa over

hjernedødder.

Fordi på vei hjem så ser jeg at

disse står der og roper, og så forteller

han «Seks millioner mennesker har flyktet fra Venezuela

!» «Ja, men du prøver å legge skylla

på USA for at de flyktet fra Venezuela

og gjerne da til USA?» «Det er

en eller annen logisk brist i det du

sier her!» «250 mennesker har sultet hjelp

i Venezuela!» «Det høres egentlig ikke ut

som noe du klarer å plassere skyllen på

rett sted, men det var altså USAs skyll.»

Ja, for det er hele logikken her sånn.

Machado og jeg har ikke tatt aktivt noen

avstand fra Trump eller et eller annet sånt.

Men det er fanta og USA som ligger

i bånd.

Det er et konkret eksempel på det, for

noen som har ytret seg i avisen om

dette her.

Denne ytreggen kommer fra Benedicte Bull, professor i

Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo.

«Så tulleprofessor altså?» «Ja, rett og slett.

Hun snakker om skyggene over Nobels fredspris der

i år.

Så vidt jeg skjønner er logikken omtrent som

følger.

Det er at Machado er litt kompis med

Trump, og i USA har Trump-administrasjonen lagt

frem en strategisk risikovurdering.

Der har man vist nok pekt på en

del ytrehøyre partier som vokteren av demokratiet i

Europa.

Følgelig er det klart at Machado er derfor

ytrehøyre.

Det sier seg selv.

Hun er jo ytrehøyre på samme måte som

Millet er det.

Ja, interessant nok.

Jeg lærte å merke til at professor Bull

kalte Machados prosjekt for et libertariansk prosjekt.

Men jeg tror kanskje det var litt for

mye kompliment i mine ører.

Ja, kanskje hun ikke trodde det selv.

Jeg vet ikke.

Kristin Clemet var ute og karakteriserte Machados politiske

posisjon.

Hun peker veldig på henne som en sentrum

- Klassisk liberal person.

Noen som ligner det på Venstre i Norge.

Da skal man være litt forsiktig med å

sammenligne partier over land.

Men jeg tror ikke Machado oppleves som spesielt

radikal i den ene eller andre veien.

Nei.

Jeg vet ikke hva man skal si.

Når man snakker om skygger, så er temaet

i dag kanskje skyggene over Venstresidens intellektuelle landskap.

Ja, det er noe med det.

Jeg har faktisk tenkt litt på det i

det siste.

Hvis du skal ta noe nå, så er

det sånn at da skal du bare associere

det med Trump.

Da er du på en måte kansellert.

Den logiske bristen følger jeg.

Hvis Jens Stoltenberg er NATO-sjef og snakker

med Trump og gir ham noen komplimenter, fordi

alle vet at det fungerer, så er han

bare over well played.

Samme med Støre, da han var med bort

og spilte annen fil inn for Jens.

Det er noe av de bra greier.

Men når andre gjør det, så er de

Trumpister.

Det er rart i dag.

Det er en helt merkelig dissonanse der.

Det er jo ikke noe tvil om at

hun må ha USAs velvilje i dette.

Det er hun avhengig av for å få

til sitt prosjekt.

Det er ikke noe tvil om at man

skal ha et regimeskifte i Venezuela.

Vi må jo innføre demokratier.

At du da allierer deg med andre land

i regionen, det er jo ikke noe rart

i det.

Det er ikke det.

Det er også en sånn greie at hvis

det brenner i stua, så driter du av

at det ikke er støvsugd.

Ja, det gjør jo det.

Det virker som venstre siden insisterer på at

du skal støvsuge først.

Ja, og for Machado så er Chavez-regimen

og Maduro et så mye større problem enn

fint følelse knyttet til Trump.

Men de er jo ikke mot noe av

dette.

De er tillengere av det diktatøret som er

der.

De kommer aldri til å si det rett

ut.

Nei, vi liker det diktatøret.

Det kan de ikke si, for det passer

ikke helt inn.

De kan ikke si det lenger.

Nei, de kan ikke si det lenger.

Det er ganske hyppig.

Du fant et gammelt klipp fra en eller

annen sånn vare.

Ja, det var ikke så langt ut.

For det var jo Kristin Halvorsen.

Den beste statslederen i verden.

Hvis hun måtte velge å peke på en,

så var det Chavez.

Og da er vi i 2007.

Det er et stykke tilbake, men dog.

2007 var da etter at flere av de

jeg snakket med måtte rømme fra Venezuela.

Bare så jeg er helt precis.

Da har de rømt til Norge, så det

er ikke som om vi ikke visste.

Nei, de har kommet hit på en grunn.

Og ikke bare det, men de gjorde det

mens Kristin Halvorsen satt i regjering.

Man har jo en sånn egeninformasjonsplikt, tenker jeg.

Det står ikke så mye respekt av disse

gamle AKP'erne som umulig kunne vite at

det var noe grein på Pol Pot.

Jeg husker en gang da jeg var student,

så var det sånn Øygrim der.

Han fortalte nærmest stoltet i stemmen at da

jeg har spilt lunsj med Pol Pot, så

hadde han noe av meningen som at folk

synes at Pol Pot ikke ordnet seg rett

og klart.

At det syntes han bare var tøys, for

han var skikkelig grei.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt dette

på byggrunnen.

Familien Øygrim har jo sannsynligvis den feteste hyttetomta

på hele Sørlandskysten.

Sånn helt sinnsvagt, og selvfølgelig slipper de å

forholde seg til andre mennesker rundt seg, og

den er stor.

Det er bare sånn, du får ikke plassert

det bedre da.

Så står det en hytte der som selvfølgelig

ingen tar vare på.

Så hyttene hadde bare en sånn jevn forfall.

Men jeg tror ikke de deler på den

med alle.

Nei, jeg tror ikke det.

Det er kanskje en sånn strategi for å

kunne brenne med å bygge et nytt palast,

det der med å la den forfalle.

Så er det vel, jeg vet jo ikke

hvor familien til Øygrim står, men jeg vet

ikke om du skal betale for din fars

synder, intellektuelt eller på annet vis.

Det var jo ingen feil for at de

sto noe lengre, altså den familien står samlet

på feil posisjon.

Ja, det gjør jo det, det er riktig.

Men han var jo artig, Øygrim Sener da,

han som var professor på Rotoloftet.

For de som er gamle nok til å

ha sett det på NRK, eller fysikk på

Rotoloftet var det heten.

Der gjorde de sånne morsomme fysikkeksperimenter, og det

var artig.

Det har jeg faktisk hørt om og sett

en gang eller tre.

Ikke sant?

Det var faren til tronden, altså.

Ja, visst var det det.

Det er det vi får si.

Også er det eieren av hyttene han talte

om.

Ja, klart.

Du, vi har denne episoden vår.

Hva skal vi si?

Teater for gode intensjoner som ligger som rød

tråd her.

For vi skal snakke om Venezuela og fredspris,

Machado og venstresidens moralske konkurs.

Det blir litt Hele Nord og Myanmar også.

Det begynner å skje veldig mye der.

Det gjør det.

Det tvinger seg frem, og det slår meg

at det er noen som jobber imot her,

for ellers hadde dette vært oppe i de

store mediene i oppslag på daglig basis, men

så har ikke skjedd enda.

Nei.

Men hvor lenge kan de ikke klare å

prøve å holde lokker på den trykkokkeren?

Jeg har også den mistanke med dere, at

hadde ikke dette vært statsseier, hadde ikke dette

vært Norge IS, så hadde presset vært et

helt annet.

Da ville det vært de underkapitalistene i Hele

Nord som var nede og plaget folk i

den tredje verden.

Det er jo her teaterbyten kommer litt inn.

Venstresiden poserer som, hva skal man si, sånn

demokratisk innstilt snillister, mens de protesterer mot Machado,

og insisterer på at regime, det er jo

grusomt, men Machado er ikke riktig valg.

Og så kommer det tikkende inn, det er

liksom Iran og Russland som kommer og tar

parti med disse leftiene, altså med Maduro.

Og så kommer det til Nordgreiene, og så

later vi som at alt er i skjønneste

orden, og duken ligger på bord, og vi

klærer oss pent og alt det der, og

så later vi som ingenting, så lenge det

går.

Jeg vet ikke om jeg har sagt det

før, men jeg lurer bare på hva en

fyr som Mimir tenker, at Maduro gir ham

et sånt verbalklapp på skulderen, for han har

protestert mot fredspisen.

Det var pinlig, altså.

– Jeg tror kanskje, helt ærlig, jeg tror

kanskje han skjønner bedre, han var sånn, å,

koselig, stutt og greier.

– La oss si det burde vært pinlig.

– Ja.

– Det burde vært pinlig.

– Hvis dere så, jeg hadde bladd litt

på hjemmesiden til Rødt, jeg skal ikke si

at jeg leitet, for det var det andre

som sto for, som hadde brukt tiden sin

på å lete, og funnet noen gode gullkorn

fra Marsdal.

For han hadde jo i 2007, så skrev

han en reiseskilding fra sin ferie til Venezuela

i 1998.

Og der, han var jo mer demokratisk enn

noen, denne presidenten, han var mer folkevalgt enn

noe annet sted i verden.

– Han var jo bare litt gærende.

– Nei, han var bare veldig linnskapelig.

Han hadde bare god stemning.

Og så skriver han dette her, dette er

jo da ni år etter at han har

forlatt stedet, og det er også etter at

det begynte å komme over venezuelanske flyttinger til

Norge.

Og likevel så bare ignorer han Override, og

så bare skriver han en sak, jeg tror

den til og med ble republisert i VG

eller noe sånt nå.

– Ja.

– Det er liksom, det å ta inn

hva som går galt, og at det går

galt, det er bare sånn, det skjer ikke,

fordi dette er, fordi så handler det om

én ting, riktig side, galt side.

De måler ikke resultatet.

– Nei, nei.

Dette er manifestmarskal, ikke sant?

– Ja.

– Jeg fikk nemlig en assosiasjon til det

der.

Jeg har jo av og til sagt at

jeg har blitt inspirert til en litt liberal

holding ved Override ved lesing av gata-aviser

i min ungdom.

Det var jo en kjent spaltist som hette

Syfilia Morgenstjerne, som ofte skrev, og som en

slags forløper til manifestmedia, så hadde de en

ungdomskonferanse, med sånn som de kallte manifestkonferansen, og

der hadde de invitert Syfilia en gang, og

hun beskriver det på bloggen sin som sånn,

«Da jeg var på besøk hos stalinistene».

Så det er folk som er, hva skal

vi si, litt frekkere i kjeften enn det

vi er, som setter skapet der det skal

stå, og der tror jeg Syfilia har snakket

med hun Fiskaa, som sitter på tinget for

SV og sånn, som jeg tror var SU

-leder den gang på tinget nå.

– Incidentlig, det klippet som Trond hadde finnet

fra Kristin Halvorsen, så tror jeg hun trakk

frem Ingrid Fiskaa som den skarpeste nå værende

politikeren tilbake i 2004.

– Oppositionspolitikeren.

– Det er jo potagelig, for jeg oppfatter

jo hun Fiskaa som er helt bare sånn

rote ue.

– Hun er liksom grå nå.

– Hun er jo åpenbart på, hva skal

vi si, vår ikke foretrukne fløy i SV.

Det er jo et interessant konsept, for det

er ikke mange fløyer i SV man egentlig

ønsker seg.

– Men apropos det, man sier det som

det er.

Det er noe med det.

Jeg synes for eksempel han, du den som

er leder i Nobelkomiteen i sitt Nobelfordrag, eller

tatt talen til Nobelpris-spilleren, han er ganske

direkte.

Han er en sånn til Machado, aksepter valget

og trekker det.

Jeg har litt sånn, bare si det som

det er, bare spill det ut.

– Det er fint.

Hvis vi skal si det som det er,

så er jo begge de sakene våre i

dag handler jo om en sånn der mangel

på evne til å navigere etisk.

Når man møter disse diktaturene, enten man liker

dem av den ene eller den andre grunnen,

i Telenor og statens tilfelle for Burma så

er det jo kommersielle hensyn.

Man liker penger og næringsutvikling og status og

ledertrøyer og sånne ting.

– Jeg er helt sikker på at det

er det de riktige tenkningene er.

Det var en sånn tanke på at man

i liten Norge skulle ha et sånt globalt

teltselskap.

Det var en skikkelig våtrem.

– Ja, og så tror jeg jo at

det er en veldig klar drivkraft i Norge,

sånn som jeg kjenner folkesiden i hvert fall.

Den er at vi er en sånn fredsnasjon.

Og så er det demokratisk utvikling i Burma

og vi tar på oss ledertrøyer.

Vi får med oss hele Europa på åpne

opp sanksjoner og alt sammen.

Og så er det bare jubel og truser

og ballonger, ikke sant?

– Ja, du vet det er jo typisk

norsk å være god, men sånn nordmenn tror

vi er særlig gode på i tech da.

Vi kan det der.

– Og så er det vi bomber på,

nå så jævlig, er altså naiviteten i møten

med diktaturer og rå makt og at folk

faktisk ikke har de etiske standardene som du

liksom tenker at jeg har det jo.

Og det slår meg i sammenhengene.

Jeg snakket med en ukrainer for noen uker

siden og spurt litt om det ene og

det andre nede der, ikke sant?

Og litt med denne korrupsjonsskandalen rundt Zelenskyj.

Ja, det er det liksom.

Hva tenker du om Zelenskyj?

Valget kan ikke komme fort nok, ikke sant?

Åpenbart vil bli kvitt Zelenskyj.

Ja, tenker du han er korrupt?

Ja, men herregud, ja selvfølgelig er han korrupt.

Ja, men er det liksom sånn, det var

med krigene og bestøtt og alt sånt.

Veldig fint bestøtte, men for all del ikke

penger.

Og det er noe med, det er liksom

så gjennomkorrupt der nede at forslaget til vedkommende

var send militært utstyr, men numreret det og

følg opp.

Sånne gassmasker ting, det kan man gjøre.

Ja, det kan man.

Gassmasker er fint.

Bare de koster 3000 kroner.

Det funker.

Tror du det blir en egen episode på

det?

Ja, men en annen ting som har slått

meg her er at vi sitter nå og

snakker om Venezuela, så er det liksom, det

er ikke noe tvil om hvem som støtter

fredsbeslutningene der, noe om hvem som står og

kritiserer det.

Jeg er liksom ute på ytre venstrekant, så

er man veldig kritisk til å begynne å

kritisere venstreverdiktatur.

Men på den andre siden, altså hvis vi

flytter oss til Myanmar, hvem er det som

faktisk hager på Telenor, som er ute og

prøver å gjøre dette til en tydelig sak,

sier at dette er viktig, sånn kan vi

ikke akseptere.

Det er disse unge kapitalistene.

Det er ikke Frisco, minner du?

Det er ikke det.

Vi har jo sett Nikolaj Prytz, han er

jo en grunder, IT-fyr, som har bygget

selskapet.

Han har engasjert seg i dette her.

Jeg har kommet over en som heter Stian

Russ, da, og jeg måtte jo se, hvem

er dette?

Jeg kjenner ikke navnet hans.

Han er en fyr som har bygget opp

noen store selskap og har et med 150

ansatte her og driver på med ting.

Hva er det han engasjerer seg i?

Hva er det han virkelig bruker mye tid

på?

Jo, det er denne Telenor-skandalen, og senest

i går så har han en sånn passe

interessant statusoppdatering, da.

Jeg skal bare lese et lite avsted, for

det er ganske langt.

Når dere leser denne sterke NRK-artiklen fra

deres utrolig dykte gravjournalister, er det viktig å

vite at dere også kjenner til enkelte fakta,

direkte, fra vittner som jeg selv finansierer et

skjulested til, et sted i Europa.

Altså, alle de menneskene som gjerne skal males

med litt sånn tjukkere bokstaver, litt sånn slemme,

egoistiske, jeg føler at det er jo disse

slemme, egoistiske menneskene er de som virkelig legger

hodet på blokka og sier at, vet du

hva, dette her er jeg villig til å

stå åpenbart opp for.

Det kan hende det koster, men jeg er

villig til å betale prisen.

Det er en stor forskjell, jeg er helt

enig.

Det her er vel verdt å også nevne

det jeg er mest uenig med Milton Friedman

i, det er hans utsagn om at en

forretningsmanns eneste ansvar er å skape verdier for

sin aksjonær, fordi mennesker funker ikke sånn.

Du er mer kompleks og tredimensional enn den

der profittmotiv punktum, og så tar du liksom

de tredimensionene dine og reserverer for andre deler

av livet.

Nei, folk er faktisk hele mennesker også i

forretningslivet, og de kan finne på å gå

for mindre profit fordi det er riktig eller

et eller annet sånt nå.

Jeg skal prøve å, altså forretningsmann som, altså

i stillingposisjon så kan jeg skjønne argumentene hans,

men som et helhetlig menneske så er du

ikke bare forretningsmann, du er jo mange ting,

ikke sant?

Og jeg tror kanskje det er Milton Friedman

ikke uttrykker så godt det er at rollen

din i jobben din det er å skape

verdier, mens rollen din som menneske og deltaker

i samfunnet, den har selvfølgelig en mye større

og mye bredere poeng, ikke sant?

Ja, men samtidig så er ikke det selv

den smale definisjonen ikke helt sann heller, ikke

sant?

Fordi at folk har interesse, sånn, se på

de som, se på folk som er eier

i Tesla.

De er super opptatt av dette der megalomane

prosjektet til Musk om å liksom flytte til

Mars.

Du har en vanvittig andel av aksjonærene i

Tesla, ikke vil ha utbytte det er de

driter i, liksom, kortsiktig profit og alt det

der sånn.

De er bare gira på at prosjektet skal

lykkes.

De syns elbiler er fett, raketter er fett,

Mars er fett, internett i hele verden er

fett, og så er de, de er bare

teknofile.

Og det er mange av dem.

Men altså, dette er jo på en måte

bare en sånn nærøsterisk økonomisk hankang, ikke sant?

At, hva synes du, økonomisk økonomiske verdier er

mer enn kroner å høre.

Ikke sant?

Men egentlig til støttefamilien, fordi det er jo

sånn med alle sånne utsagene, at det er

jo litt sanne og litt usanne, ikke sant?

Alle sånne ting som du på en måte

prøver å virkelig ta ut.

– Men Milton er jo død, så nå

kan vi prøve ham som en pappfigur.

– Ikke sant?

Men sånn greia er jo litt sånn at

av og til, og det tror jeg er

Miltons poeng, at av og til så er

det bedre med en sånn koordinert politikk, altså

egentlig at staten gjør det.

Enkelt eksempel, ikke sant?

Hvis du skal fikse den her klimaposisjonen, altså

CO2-en i atmosfæren, så er det sånn

at det er ikke en effektiv måte hvis

alle hver for seg finner ut at hvordan

vi skal gjøre det.

Dette er en slags kollektivt ansvar, det er

noe som hører hjemme hos staten på noen

måte å regulere dette.

Så jeg klarte at noen av oss er

ikke så veldig fordre med så kjempemye regulering

ender med, og da har vi selvfølgelig en

utfordring med å si, hvordan skal problemet fikses

da, og det er mer eller mindre gode

å svare på selvfølgelig.

– Jaja, og jeg er med på at

han har et visst poeng, men det er

den sosiale tolkningen av det, og hvis du

hører folk på venstre siden omtale Milton Friedman,

så er det veldig ofte dette poenget de

går til.

Ja, fordi det er det illustrerer det der

hjertero og kalle og profitmotiverte i forretningslivet.

Selvfølgelig fra typisk folk som aldri har drevet

noe forretningsliv, fordi da vet man at det

er mer følelser og mer liv og mer

dimensjoner i det enn – Jeg tenkte det

handlet mer om rolleforståelse og effektivitet, men det

kan nok hende.

– Jeg tror du er helt rett, fordi

Milton Friedman var ganske klar i knappen, men

problemet er jo hvordan han tolkes, og hvordan

dette utsangene...

– Ja, nå skal jeg fortelle deg en

anekdote.

Jeg tror et år da jeg størte på

Handelshøyskolen, da skulle man for første gang ha

etikk på pensum, for etikk – Det var

i vinden på den tiden.

Og så skulle jeg få en oppgave å

skrive, og det var nettopp Milton Friedmans utsang

om social responsibility of businesses to increase its

profits, som skulle settes opp mot en jente

av Roddick og en jente av Bodyshop.

Hennes utsang om at we put the bottom

line last.

– Det er sånn som Vestre.

– Sånn som Vestre, ikke sant?

Det er jo helt ruttig.

Det er klart at...

Jeg skriver selvfølgelig at Milton har helt rett.

Men sånn er det.

– Og jeg må jo si at her

møter jeg jo meg selv i døra, for

forakten for de som ljuger om profittmotiv.

– Ja, det er sånn at vi er

tilbake til godhetsteateren.

– Ja, det er virkelig teater.

– Men selvfølgelig, det poenget du har der,

Vegard, om at folk er opptatt av mer

enn kroner å gjøre.

Folk er jo ikke automater.

Selvfølgelig er det sånn.

Det er jo absolutt riktig.

– Bare for å spole litt tilbake, for

det var noe som slo meg veldig her.

Vi er jo veldig vant til at hvis

man snakker med feil folk, så lader man

den i hundhuset, ikke sant?

Du har nå sluttet å høre på Marsdal,

for det vorker du ikke lenger, Vegard.

– Ja, det er ikke egentlig en sånn

boycott.

Så er det noe viktig å høre på,

så hører jeg greit på den.

Men nå er jeg bare sånn emosjonelt at

jeg vil ikke høre en sånn tulling.

– Ja, og jeg er jo helt enig

med deg i det.

Men samtidig så prøver Nils-August Andreassen, han

prøver å si at vi må snakke brett,

vi må snakke med alle, men vi har

samtaler på tvers av linjene, så derfor så

møter jeg opp og så snakker jeg med

Marsdal på podcast, ikke sant?

Og så vet du at Nils-August Andreassen,

han tøyer jo ikke å slå så hardt

at jeg fluer debber engang, ikke sant?

Han er så redd for å si noe

som er tydelig.

Men det slår meg.

Han sier det.

Hvis Nils-August Andreassen hadde satt seg ned

og snakket med partileder for demokraterne, eller gammel

PDK, eller Norgesdemokraterne, et eller annet sånt, ville

ikke han landa i hundehuset som en fyr

som, det ville ikke blitt akseptert.

– Det er det med det.

– Og dette spillet føler jeg at Nils

-August Andreassen er med på det spillet.

Han synes at det er greit å snakke

med et svært ytliggående fyr som det Marstall

er.

Han hører jo ikke hjemme i Røttegang, han

hører vel hjemme i For i hodet mitt.

Og så vil jeg tare litt nå, for

spissformuleringen sin del, men det skal det snakkes

med.

Hvorfor er det ikke så at, nå har

du tråkket for langt over Marstall, så nå

snakker vi ikke med deg lenger.

Nå kan du sitte i hundehuset, nå er

du uinteressant.

– For eksempel, de gode gamle kommunistene Jakob

er for eksempel, de var jo kompiser, det

har vi jo vært innom allerede på denne

episoden, de var jo kompiser med folk som

ja, Pol Potta, han er en kandidat til

en av de groveste folkemordegjerne i historien.

– Per capita.

– Per capita, definitivt, i hvert fall hvis

du skal redde volym.

I råheten, du støtter en type som dreper

folk fordi de har briller.

Du støtter ikke det.

– Ingen liker brillerslanger.

– Men altså hadde disse vært litt yngre

sprekere i medias søkelys i dag, jeg er

helt sikker på at fra sentrum så hadde

man gått ut og snakket med de og

sagt at vi må ha samtaler på tvers

av de skille linjene for å forstå hverandre

bedre og bla bla bla.

De ville, altså om Liberalistene hadde hatt 3

% oppslutning, så tror jeg fremdeles ikke jeg

hadde kommet ut i podcasten min nærmere for

å snakke med Nils, altså.

Dette her er ytterliggående greier, dette kan vi

ikke ha noe med å gjøre.

– Det er et forslag til forklaringer på

hvorfor det er sånn, og jeg tror det

er fordi at akademia har vært så gjennomsiktig

og marxistisk at det har blitt sturent å

være gæren, kokoleftig type, og jeg synes jo

det er feil, men jeg tror det er

grunnen til at det har blitt sånn.

– Jeg tror jo også det.

At du har en sånn temperatur på vannet

som gjør at det er greit på en

sida, og Kaur er jo egentlig det fremste

eksempelet på det, for hun har sagt hver

ting en lysklimt, liksom.

Lysklimt er ikke voldelig.

Kaur er noe voldelig, revolusjonær, ler av drap,

politiske drap.

Og det er liksom, nei du får jobbtilbud

av det.

Poenget du bringer opp er jo bare at

de sturene vil ikke ha noe med Norgesdemokraterne

å gjøre, for eksempel.

Partidet i kristene her, men det har jo

endret seg litt da, de siste årene.

For det ser ut som medielandskapet har luktet

seg opp litt da.

Podcasten til Nes, Wolfgang tar inn folk, og

det er ganske høy profil på det, ikke

sant?

Og illustrert også ved det der helt horrible

Piers Morgan intervjuet med Annik Fuentes her om

dagen.

– Det har ikke jeg fått med meg.

– Nei, men det er bare trist.

– Det er ikke uvert å se.

– Nei, og det er jo fordi at

Piers Morgan illustrerer hvorfor det er farlig å

ta inn radikale folk, fordi Piers Morgan skal

grandstande, liksom invitere en gjest for å kjefte

på, og taper debatten.

– Ja, ja, ikke sant.

– Ikke sant?

Og så har du bare skapt mye mer

oppslutning rundt Fuentes.

Så Piers Morgan er virkelig en kronen idiot.

– Jeg synes jeg har merket en positiv

greie, eller det er i alle fall min

oppfatning av det som skjer nå utenblant folk,

og det er at det kommer opp sånne

grenser, ikke sant?

Og så jeg føler at det her forsøket

på å stemple Machado som en sånn ytterhøyre

politiker, at det feiler, og så folk skjønner

at det er teit.

Der går hvertfall grensen går hvertfall ikke der.

– Ja, og denne, skal vi si, kokoleftigjengen

betaler sannsynligvis en pris fremover for å ha

illustrert for all verden hvor gære de er.

Skal vi ta litt grann bakgrunnen på Venezuela,

bare for å vise hvor sprøtt det er

å ikke klare å sorteres når Robert er

her.

Og da kan vi tilføye Norges fredsråd.

Paraplyorganisasjonen får en haug med organisasjoner som jeg

gjetter at det er en del som melder

seg ut av for tiden.

– Jeg håper du innelig det.

En oppfordring til de som hører på.

Hvis de vil støtte gymseforeninger, sjekk om de

står innen dette fredsrådet, og hvis så fall

så må du ta en meld av og

slutte å sende penger til dem.

Ikke at det er så lett, fordi det

er selvfølgelig ganske mye statsstøtting i bildet.

Non-governmental organizations forstås som governmental organizations.

– Ja, men de har eget punkt på

statsbudsjettet, er det ikke det?

– Eget kapittel på statsbudsjettet til fredsrådet, gitt.

– Ja, og det er også morsomt at

du statsfinansierer noen som sitter og boykotter fredsprisen

som er nasjonalheligdommen.

– Jeg prøvde forresten å bla opp hvilke

organisasjoner som er medlemmer av norsk fredsråd, og

det var noe som jeg ikke kjenner til.

– Og noen av de er veldig rare

å ha der, selvfølgelig.

– Ja, ja.

Men for eksempel bestemødre for fred, det må

være snille folk.

– Ja, det gjør det også.

– Å ens være medlemmer.

– Men yogeterer de faktisk?

Jeg trodde de var mest opptatt av drekking.

– Altså yogeter, det er...

– Altså det er en sånn avhals, eller

jeg trodde det var sånn avhalsgreier, men det

tyder ut fred også.

– Ja, ok, avhals.

Men Juvente var der, så jeg.

– Ja, Juvente var der.

– Ja, det var i hvert fall avhold.

– Ja.

– Ja.

– Nansen fredssenter, eller har det noe med

Nansen skolnøyre, kanskje, jeg vet ikke.

– Skjutser på.

– Stopp NATO.

Ja, de var...

– Det er lønner.

– Now it makes sense.

– Nå faller brikkene på plass.

– Peace Brigades International, det høres jo egentlig

litt sånn militært ut.

– Jeg er litt usikker på hvordan...

Her aner jeg...

– Det er kanskje litt sånn som Frelsesarméen,

at de bruker det der i militæret litt

sånn...

– Og Changemaker, er vel kirkens nødhjelp, er

det ikke det?

– Jo, det er vel gjerne...

Ja, det har du vel rett i.

Og så har du Norske Leger mot atomvapen.

Ja, det er sikkert sånne gamle radiosleger.

– Jeg satser på at det er en

forening som legges ned.

Siste pensjonist går av med...

Går opp i mistingen.

– Oi, oi, oi, her er jeg med.

Norges Kristlige Studenterforbund.

Der er det sikkert en god ansamling av

snille folk.

– Bare snilt.

Jeg så noen flere der også.

Det er noen dyrevernsorganisasjoner og sånn.

Jeg føler at det var virkelig relevant.

– Ja, det var mye...

Også Kvekersamfunnet.

Herregud.

Ja, det var mye forskjellig.

– Vi får kanskje tro at noen av

disse organisasjonene også har blitt bøllet inn i

å være med på boykotten.

– Jeg tror ikke de er bøllet inn.

Jeg tror det er kjøpt inn.

Jeg tenker sånn så jo mer denne hovedorganisasjonen

vokser, jo mer statsstøtte.

På et eller annet tidspunkt så blir det

sånn at da skal du ha statsstøtte.

Da må du inn i en eller annen

sånn paraplyorganisasjon.

For da blir det statsstøtte.

– Statsstøtte må bare legges ned som konsept.

Også la oss bare gjenta det som er

greia.

Også Norges Fredsov, de boykottet årets fakultog for

fredsprinsippen der.

Så de ble hjemme og vi gikk der.

– Kan vi si det sånn?

Det så ikke ut som den mest effektive

boykotten jeg har sett i mitt liv.

Du var veldig snill når du sa at

det er en del hundre mennesker som må

møte opp.

For jeg tror kanskje at det var et

siffer til der.

Når jeg tittet ned over hele Karda.

– Definitivt.

– Mange folk.

Karuhan var full av fakler.

– Det var egentlig litt imponerende.

De fleste som var der, de kommer jo

ikke fra foreningen liberalist.

De kommer fra eksilorganisasjoner for vensjulanere.

Men det var ganske imponerende hvor mange folk

de klarte å riste ut.

– Det var veldig mye sør-amerikanere der.

Noen hadde til og med flyttet dit.

Bare for dette her.

Men også var det en del mye spanjolere,

portugiser, som syntes at dette føler vi er

relevant til våre språkbrødre på andre siden av

elva.

– Vi snakket om bakgrunnen i Venezuela og

hva som faktisk har skjedd der.

Det var jo da den rikeste nasjonen i

Sør-Amerika.

– Det er et rikt land, men de

har et fattig folk.

– Det er vel rimelig å si at

det var et rikt land, for du har

vel ikke så mye inntekter på toppen heller

lenger.

– Nei, men du har jo petrolens form

i bakken.

– Jo, det kan du si.

Men jeg mener, det hadde du i steinene

også.

Det var ikke verdt så mye.

– Du må evne å få den opp,

selv om det er klart du må det.

Når du sier det som har skjedd der,

og det synes jeg er en idé som

har å gjøre med det du nettopp snakket

om.

Er det viktig å snakke med alle?

Og av og til så er det jo

det.

Den gale siden, det er jo folk som

fengsler og torturerer ungdommer, som av en eller

annen grunn synes ikke respekterer regimen godt nok,

og på den andre siden så har du

noen som vil innføre demokrati og rettsstat, og

noen som representerer en ganske bred samling av

demokratiske krefter, og Norges Fredslag, de sier «Nei,

det skal vi ikke ha nå, det skal

vi bortkomme».

– Ja, her sorterer vi slik at det

er fredsprisvinneren som er problemet.

– Det er sykt, altså.

– Ja, det er ganske sprøtt.

Og vi har jo i de intervjuerne vi

gjorde, så ble det jo tydelig etablert at

forfall i Venezuela startet lenge før Maduro, så

det er ikke noe sånn her frikort for

Chavez.

Men siden 2014 så har økonomien krympet med

80%.

– Det er det.

– Det er merkvart.

– Det er liksom det du tror, det

er en større katastrofe enn den økonomiske, enn

krigen.

– Kan det være grunnen til at 6

millioner mennesker har flyktet?

Ikke at USA er slemme?

– Nei.

– Det må du gjøre noe med, du

husker det på at det er boykott fra

USA som gjør at denne økonomien ramler sammen,

vet du.

Det er kapitalismen som ødelegger for disse sosialistiske

landene.

– La meg jo prøve å beskrive det

på en annen måte.

Sier disse menneskene nå at de har avhengig

av fri flyt av varer og landegrenser for

at økonomien og levestandard skal holdes oppe?

– Rart, rart.

Det er det.

Siden Trump så har ytterste Venstre vært for

frihandel.

– Men til forsvar for regimi i Venezuela,

det er klart at det var en befolkning

som var temmelig overvektig, og det er det

ikke så mye lenger.

– Nei.

Maduro, det fungerer.

– Det fungerer på makronivå, faktisk.

Det er ikke individuell innsats, det er makronivå

slankekur.

En annen ting som USA har påført, denne

stakkarsnasjonen i Sør-Amerika, er en hyperinflasjon som

har overstiget 1 million prosent.

– Oi, oi, oi.

– Det merker du også.

– Ja, men millioner.

Millions, millioner.

Du kan bruke millioner på mye annet rart

også.

– Det er noe med det.

Helsevesenet har kollapset, underernæring er utbrett, kriminaliteten er

ut av kontroll.

7,7 millioner venezuelanere, omtrent en fjerde del

av befolkningen, har flykt.

– Vet du hva jeg tror?

Jeg tror Venezuela er et land som det

kommer til å fikse.

Hvis du bare...

– Resursene er jo der.

– Ja, det er resurser.

Folk har gått på skole.

– Hvis de begynner å bruke oljesektoren sin

til normal eksport, og gjøre normale ting som

man kan gjøre hvis man er et fritt

land, i stedet for å bruke den på

egenproduksjon, så tror jeg det er bedre økonomi.

Det slår meg som om energi har mer

verdi enn kokain.

Selv om det er stiv kilospris på kokain.

– Når disse leftingene skal sorteres her sånn,

så er jo en av sorteringsmekanismene, ja, selvfølgelig

Maduro er fæl.

Men det betyr jo ikke at Machado er

noe bedre, for hun hører til på en

sånn farlig høyreside.

Assosieringen til Trump, og selvfølgelig til høyre ekstreme