Velkommen til sidelinjepodcasten for politisk hjemløse.

For ulike mennesker med ulikheter.

Og for alle de som er her føler

at de er helt like alle andre.

Rundt bor i dag økonom Arne Eidshagen, ikke

-økonom Trond Sørensen og ikke-økonom meg selv,

Vegard Nøtnæs.

Jeg kjenner at med dagens tema så er

jeg veldig glad for at du er her,

Arne.

Ja, vi har diskutert i taget om dagen

vi fant ut at å være økonom det

er jo ikke noe beskyttet titel.

Nei, det er det ikke.

Men du har kanskje en titel som er

litt lengre sånn at den blir beskyttet.

Ja, det er sant.

For det er ingeniører som er ikke beskyttet,

sivilingeniører er beskyttet, økonom er ikke beskyttet, siviløkonom

er beskyttet.

Sånn er det.

Og jeg tror i utgangspunktet sånn som det

er med veldig mange akademiske begreper så var

det sånn at det var ikke så det

å være økonom det var ikke så tydelig

definert i gamle dager.

Så for eksempel sånn når magasinet The Economist

kaller seg The Economist så tenker jo ikke

det som en fagøkonom.

De tenker det som bare en person som

har satt seg inn i samfunnsspørsmålene.

Litt sånn som oss på Sidelinja.

Så kanskje vi kan være økonomer alle sammen.

Ja, jeg føler at økonom Vegard og økonom

Trond det høres bra ut.

Og siviløkonom Arne.

Jeg tenker at jeg skal begynne å titulere

meg som økonom i alle brev.

Økonom Trond Sørensen.

Ikke sant?

Det blir bra.

Vi kan jo ikke ha så mye ulikhet.

Nei, det er noen fæle greier.

Det er jo veldig mange av disse partiene

på Stortinget som sier at greia deres det

er å bekjempe ulikhet.

Det er kanskje det viktigste av alt.

Nei, hva skal man si?

Det er jo en evig debatt for så

vidt.

Men i det siste har det dukket opp

noen karriere som hevder det at ulikheten har

økt i Norge.

La meg førere oppformlere det.

Det de egentlig sier er at det er

alt for lite rike mennesker som har flyttet

til Schweiz enda, så vi må pushe på

litt mer.

Jeg har litt for mange rike folk igjen.

Hvis vi ringer til Schweiz og sier at

vi faktisk har noen igjen, så er det

bra.

Har dere en køttoffer for hvor mye de

må?

Er det en grense for hvor lite de

kan generere før dere nektes sier nei, dem

tar vi ikke imot?

Eller er det sånn at vi kan sende

ned alle med over to millioner inntekt?

Hva er det syntrykket?

Er det mye eller er det lite ulikhet

i Norge?

Helt ærlig så er det vanskelig å forholde

seg til.

Jeg føler at det er irrelevant på mange

måter.

Ulikheten i forhold til hva, altså verden blir

hverken bedre eller dårligere selv om røykegjøret blir

dobbelt så rik.

Det har ingen påvikning på hva jeg får

kjøpt for mine penger eller hva en sosialklient

får kjøpt for sin stønnhed.

Og så er jo disse begrepene, undersøkelser slår

hverandre ihjel hele tiden.

Plutselig er det noen som kommer og sier

at gynneeffekten i Norge den er så lav

så her har vi lite ulikhet på inntekt

og så sier noen at det er det

vi er skikkelig gode på i Norge og

så er det noen som kommer og sier

at sånn er det jo ikke.

Det er vel egentlig utgangspunktet for denne praten

her.

Det er jo det.

Skal vi ta, også utgangspunktet er vel det

som kalles Gini-koeffisienten, er det ikke det?

Sist jeg sjekket så var den veldig, veldig

lav i Norge.

Stemmer det.

Det tror jeg er et objektivt faktum.

Norge er blant de laveste i verden.

Og vi følger oss for lave.

Jeg vil jo kanskje si at vi har

ikke noen veldig synspunkt på det for det

viktige er velstandsutvikling.

Men så her er det jo en ulikhet.

Det var pun intended.

Og grunnen her er jo at 24-årige

historikere har innsett de hevder at formusulikheten derimot,

den er veldig betydelig.

En ting er den lønnsfordelingen som er ganske

lik.

Men så er det sånn at noen har

store formuer og mange har ikke formuer i

det helt tatt.

La meg prøve å omformulere det.

Problemet her er at mange ikke sparer penger

nok og bygger nok byggerskapkapital, men bruker opp

pengene sine på det de har lyst på

for det er deres valg å gjøre det.

Mens noen er veldig flinke med penger, bygger

kapital, byggerskapformur.

Og den slags frie handlinger og frie valg

det fører til noe vi ikke liker.

Det er jo selvfølgelig litt sånn at hvis

du har en velferdsstad som den norske, så

er det sånn at du trenger jo ikke

å lage din egen økonomiske sikkerhet.

Fordi den har naboen din varetatt ved sin

skatteseddel.

Ja, og en veldig stor del av formuen

din, altså opptjente pensjonsmidler og så videre.

Hvis du ser på en amerikaner, så vil

det stå på en privat konto ofte.

Hvis du ser på en nordmann, så står

det på et statlig oljefond.

Og da begynner du å sammenlegne pærer og

epler og kardanger.

Stemmer det.

Og det begynner også å illustrere hvor meningsløs

statistikken kan være.

Fordi det denne statistikken brukes til, det er

jo å innføre politiske tiltak for å motvirke

disse ulikhetseffektene.

Men ulikhetseffektene er fiktive.

Det lukter jo som et godt, gammelt kommunistisk

argument.

Her veier folk forskjellige mengder.

Så nå må vi inn og utføre veldig

kraftig utjevningstiltak.

La oss gjøre beslag.

Jeg føler at det kommer et sted ned

i gata her når man begynner å snakke

om ulikhet på formue.

Jo, det er akkurat det de gjør.

Det er jo konfiskatorisk politikk i Norge for

tiden.

Det er exit-skatt.

Det er formueskatt på den diskusjonen man har

hatt om arbeidende kapital og ikke.

Og det er denne insisteringen på at det

må betales i cash.

Det er argumentet til Oda Grøndalen.

Du kunne jo skattet i form av aksjepost,

prosent andel av aksjepost.

Det er et godt argument, for da har

du ikke likviditetsproblemer lenger.

Det gjør vondt.

Jeg liker ikke det, men jeg skjønner at

det er et godt argument.

Men å like fullt insistert på at det

skal betales i kontanter og det er ditt

problem å klare å realisere de verdiene sammen

med hvilken situasjon du er i.

Og det at man har en så næringsfintlig,

kapitalstrukturfintlig politikk, om man insisterer på det på

tørrmekka og får resultatet som er helt forutsigbart,

at folk rømmer jo helst før de har

skapt noe som helst.

Men la oss bare gripe fattig dette med

at det er så mange som har null

i formue.

For sånn kan du jo se på skatten,

at du har null i formue.

Mange har det.

Men ofte er det litt sånn at skatteverdien

og eiendommen din, for eksempel, er jo typisk

ikke merkesverdi.

Nei, men skatteverdien alene er 100%.

Det er det.

Men la oss tenke litt mer på den

pensjonen her likevel.

Er det noen av dere som har bladdet

opp på NAV og sett hva pensjonskapitalen er?

Jepp.

Jeg gjorde det.

Jeg husker ikke hva det var, men jeg

gjorde det en gang i tiden.

Jeg kunne se det via noen nøkkbanker og

sånn for å se hva jeg hadde samlet

opp spart, og det var jo den gangen

alt for lite.

Det var sånn, oh shit, her er det

noe som ikke har gått som det skal.

Men det er jo sånn at det er

jo ikke helt med på denne formuesbedraktingen, ikke

sant?

Men for en gubbe som meg, så er

det jo noen millioner som er tvangselt spart

gjennom skattesystemet.

Og det er jo spart i gåsetegn, for

det har jo egentlig aldri vært fundert, eller

sånn det står en konto med Arnes navn

på.

Det er jo bare en beregning.

Husk på at når du går av med

pensjon, så kan jeg og Vegard bli valgt

inn på Stortinget og si at denne betalingen

til Arne, den er vel nå vært null.

Har det så fint her på Majorstua?

Så du kan si at man kan jo

angripe den her forestillingen om at det er

så mange som ikke har formue, fordi at

de fleste har jo gjerne noen verdier, ikke

sant?

Og så blir det spørsmål, er det dumt

at noen har mye formue?

Jeg vil jo si at i et samfunn,

så er det faktisk sånn at det er,

produksjonen av ting du skal leve av, det

har jo å gjøre med om det er

samlet opp, det er arbeidsinnsats og det er

kapital som skaper de tingene.

Altså dette minner meg litt om en gammel

diskusjon, om debatt mellom Schenck-Juger og Ben

Shapiro om økonomi.

Fordi ideen til Schenck er jo at hvis

pengene bare går i sirkel, så blir alle

mye rikere.

Mens Shapiros argument er at nei, fordi når

vi akkumulerer kapital, så har vi plutselig kapital

til å utvikle nye ting, som øker verdiskapningen

i samfunnet, ikke sant?

Jeg lurer på om det sporer litt borti

i Norge?

Ja, for det er sånn at har du

mer kapital, så kan du få flere øl

med samme arbeidsinnsats, ikke sant?

Ja, men klua er at det kan jo

hende at hvis vi ikke akkumulerer nok kapital,

så kan vi starte et nytt ølbryggeri med

et nytt ølmerke.

Bare sånn for å satte på spissen.

Sånn er det.

Og ikke minst er det sånn at en

person med formue har jo en helt annen

sånn økonomisk uavhengighet, ikke sant?

Det å si at du har det peget

på bok, og mister du jobben, så klarer

du deg selv.

Men er det noen av dere som har

sett på sammenligningen av formuer i Norge og

Sverige?

Nei, ikke direkte.

Nei, for de svenskene har mye mer formue

enn det vi har.

De har omtrent like mye privat formue som

det vi har oppspart i oljefondet.

Ja, det stemmer det.

Det liker jeg.

Der føler jeg at det gir et bilde

av hvordan ting faktisk blir her i Norge.

Jeg har jo bekvalt det så mye, og

det er poeng.

I Norge har du satt staten til å

spare på pensjoner for folk, også i Sverige

gjør folk det på egen hånd.

Og så vet jeg jo at de her

kollegaene på jobben min i SSB, de krangler

på de tallene og sier at «Nei, jeg

vet ikke helt».

Men det er jo litt sånn.

Hvis du bare på en måte ikke henger

deg kjempe opp i de tallene, så blir

det sånn at du må spare til pensjonen

din.

Enten blir det sånn, eller slik.

Jeg har veldig lyst til at du skal

gjøre et stønt her, og det her inviterer

din kollega Holmøy, og så inviterer vi Bekk

Holte, og så setter vi dem rundt bordet

her.

Da kan du ta plassen til Vegard og

dra i den spaken.

Det høres ut som en faktisk debatt jeg

har lyst til å høre.

Det er klart.

Når du nærmere nevner Holmøy, han er jo

blant dem som sier at det er jo

ikke noe problem med at folk betaler så

mye skatt.

Du får jo så mye penger tilbake fra

staten, og så veldig mye av de skattepengene

du betaler, de er jo ikke sånne som

bare går til å drifte staten, men de

kommer tilbake til deg på noen vis.

Tusen, tusen, tusen takk.

Snille, snille takk.

Det høres ut som Holmøy tror at Venezuela

går jævlig bra, da han sier det.

Jeg føler at det er litt et forsvar

av Maduros og Chavez og sånn.

Jeg vet ikke om dere har fått den

siste kritikken hans av Bekk Holte, for Bekk

Holte er jo veldig opptatt av å få

folk til å jobbe mer.

Du kan jo ikke insentivere folk til mer

enn du gjør i dag for å få

dem til å jobbe, for det er jo

ikke sånn at er du på uføretrykk så

får du kanskje 300 000, mens den gjennomsnittslønnen

er jo 700 000, så du er jo

kjempeinsentivert til å ta en jobb hvis du

kan.

Hvis du er på uføretrykk, da på 300

000 så begynner du sannsynligvis ikke i en

jobb til 700.

Du gjør ikke det.

Jeg vet om mer enn nok av folk

som har jobber hvor de betjener seg, vidt

det er over 300 000 i år, ikke

sant?

Det er sånn som det er, ikke sant?

De folkene som er der, ja, de kan

med fordel insentiveres da.

Det er vel også en linje her som

trekkes opp, fordi jeg er jo ikke siviløkonom,

men jeg er jo da åpenbart økonom.

Da har jeg jo vært litt interessert i

forskjellen på disse økonomiske skolene.

Ja, disse Keynesianerne og sånt er jo veldig

opptatt av aggregater og store tall og samfunnsstørrelser.

Mens Østerrikerne er veldig opptatt av prosessen og

stegene i økonomien, og det ene må skje

før det, det andre må skje før det

tredje.

Og at det bygges neden ifra og opp.

Ja, du ser det i begynnelsen av individer,

ikke sant?

Og dette er jo en illustrasjon på det,

at hvis du ikke ser på de faktiske

individene, når du ser på aggregater og sier

ja, men en uføretrykk er 300 000 og

en snittløn er 700, så da er det

bare når disse møtes, så er det hopp,

men det er jo ikke sånn det fungerer.

Ikke i det hele tatt, og det er

vel et veldig klart poeng til Østerrikerne i

den saken, vil jeg si.

Jeg bare regner litt på det i forhold

til årsverk og timelønn.

Hvis du får en jobb til 250 kroner

i timen, og det er en 80 prosent

stilling, så tjener du like mye som det

du har hvis du er uføretrykk, og da

er kanskje ikke insentivet til å ta den

80 prosent stillingen så veldig, det er ikke

så høyt da.

Nei, men du må stresse ganske mye for

å Ja, ja, og det koster penger å

jobbe, ikke sant?

Det er ikke gratis å reise til og

fra jobb, og du plutselig så maten din

blir dyre, alt blir dyre fordi jobb koster

penger.

Jeg er ikke helt sikker om det egenstykket

går opp, for da tror jeg du lander

på en nominell årslønn på en halv million

nesten.

På 250 kroner i rime, nei?

250 ganger 2000, eller 1950 da.

Ja, men det er ikke 1950, det er

1650.

Nei.

Mener ganske...

Nope.

1950, 7 av den, 7 av 30 av

en halv million i rime.

Da har vi en 70 prosent stilling da,

så har vi likevel løst det, ikke sant?

På 250 kroner i rime, men det er

en lavintektsjobb, men det er gjerne der du

begynner da.

Absolutt.

Og så er greia at du får jo

hvis du er uført, så har du gjerne

300 og...

Ja, 350 omfrent.

Ja, ok.

Fair enough.

Størrelsesorten og alt det der.

Men, det er jo da to sider av

dette i politikken, og vi snakker jo gjerne

om en høyre- og en venstreside, og

dette er vel kanskje en av de tingene

som faktisk fortsatt litt definerer, gir noe meningsfull

definisjon av høyre- og venstreside, altså de

som er opptatt av fordeling og likhet, og

de som er opptatt av verdiskapning.

Det er jo et klart skill, ikke sant?

Hva er viktigst for deg?

Sånn er det viktigst at kaka er stor,

eller at den er liktelt.

Og Rødt og SV, og venstresiden av Arbeiderpartiet,

og venstresiden av Fagbevegelsen, har vært ganske klart

på å la oss alle være like siden.

Åja.

Og så har du Sivita og Bekk Holte

og ganske mange ekonomer, egentlig.

Og kanskje Høyre og FRP og Venstre og

sånn.

Kan jeg ta med Stoltenberg her nå?

Fordi Stoltenberg, han er jo litt sånn ute

til å forske litt på hvordan skatt fungerer,

ikke sant?

Stemmer det.

De virker som om de har innført et

eget skattefradrag for jobb.

Det vil si at hvis du reiser på

jobb hver dag, så får du et skattefradrag

du ikke får hvis du går hjem og

tar imot pengene.

Det skal jeg jo insentivere.

Det er klart.

Jeg har jo tro på det.

Jeg har lyst å ta utgangspunktet i Stoltenbergs

greie med skattelotteriet.

Det skal jo være et lotteri hvor du

kan plukkes ut for å få lavere skatt

på.

Det er vel egentlig det minste bunnfradraget som

blir løftet for deg.

Og det har jeg jo tenkt å forske

på.

Om det fører til at de folkene som

da sitter hjemme litt mer, om de også

jobber mer.

Selv er jeg litt skeptisk om du kommer

til å se så veldig store effekter.

Jeg tror at dette er sånne økonomiske skole

tankeganger.

De her Oslo-skole-økonomene tenker at her

er det et virkemiddel, her er det et

resultat.

Så skal vi sjekke statistisk hvordan det der

fungerer.

Men jeg tror greien er mye mer om

du har løpt å skape en kultur som

veidsetter verdiskapning.

Og det er på den måten du får

et samfunn som skaper verdier.

Og da må du tenke, ikke sånn nådestikk,

men du må tenke mye mer generelt og

si at det at folk jobber, det at

folk investerer, det at folk sparer, det er

en skikkelig bra ting.

Det er ikke sånn som du...

Det er ikke dumt at folk bygger opp

en økonomisk bøffer.

Og det er ikke sånn at du skal...

Du skal sitte igjen med mer hvis du

gidder, hvis du har en jobb.

Og vi var inne på, du spurte om

vi kjente oss igjen i den økende ulikheten.

Og når langt de fleste nok svarer nei

på det, tror jeg, så er det jo

nettopp fordi at ulikheten ikke syns like godt

som fattigdom vil gjøre.

Og det er jo det rare med denne

likhetssiden, at jeg hadde forstått en eller annen

kamp for å få folk ut av fattigdom.

Det er jo der arbeidebevegelsen er tøfta, og

det handler om ut av fattigdom og inn

i verdighet.

Du skal ikke stå med lua i hånda,

du skal kunne kreve din rett, men du

skal også gjøre din plikt.

Og det er noen gode prinsipper under arbeidebevegelsen,

det er bare at de er litt irrelevante

når man har løst de hovedproblemene som man

var ute etter.

For det er ikke betydelig fattigdom i Norge.

Det er fattigdom, og det er mange som

føler på det, men det er veldig få

som bor i grøfta og ikke har penger

til mat, eller ikke får mat i hvert

fall.

Er du rundt på høyresiden, så vil du

ofte høre vi må jo ha en velferdsstat,

men da er det tilstrekkelig at folk har

nok.

Du skal ikke sulte jævlig i grøfta, men

så lenge du har til mat og pålegg

på skiva og parabolantenn og en sykkel, så

er det på en måte, da kan vi

gå over til privatansvar og bygge ditt eget

liv og alt det der.

Det er jo den store forskjellen, at man

er på sånne statistiske størrelser som Gini-koeffisienter

og sier at dette er et problem, fordi

statistikken sier det er et problem, selv om

du ikke helt ser det i virkeligheten, i

hvert fall ikke i den grad koeffisienten skulle

anty det.

Da begynner du jo å bevege deg ut

i noe sånn statistisk analfabetisme sett fra vårt

perspektiv, i hvert fall.

Alle lande har null formø, og så har

de egentlig ganske mye formø, men du bare

synes ikke i statistikken.

Fordi det er på offentlige hender eller det

er i form av en utdannelse du har

fått uten å betale for den, eller for

noe annet en livsopphold til studielån.

Så veldig mye av den manglende formen er

jo det at du har tilgang til gratis

ressurser.

Nå syns du ikke anførselstegnene når jeg sier

det, for jeg er selvfølgelig ikke gratis, men

du har på en måte tilgang til kollektive

goder på en måte som gjør at du

er formuene.

Det får meg til å tenke på dette

forslaget som du kom over her for en

tid siden med å sleise det oljefondet og

gi det til folk privat da.

Som pensjonssparing og låst som pensjonssparing.

Ved å gjøre det så vil jo denne

statistikken endre seg totalt.

Ja, det er klart.

Da vil du synliggjøre den formøen som ligger

i folks pensjonskrav.

Det er jo egentlig det som er greia.

Vi tenker jo på at den norske staten

ikke har gjeld.

Det er jo ikke helt trikt det, men

staten har jo gjeld fordi den har i

hvert fall forpliktelser til å betale folks pensjon.

Det er lovet for folkpensjon.

Vi som sitter rundt bordet her, vi har

blitt lovet at vi skal få pensjon av

staten.

Vi har stengt av bare blitt lovet pensjonspoeng.

Og så er verdien av poengene noe de

kan trekke lov om.

Det stolte jeg så mye på da jeg

ble ansatt på Rikshospitalet, at jeg forsøkte å

reservere meg mot statens pensjonskasse.

Til min sjefs veldig betydelig overraskelse.

Dette har jeg aldri hørt før.

Er du gæren?

Det kan virke som en regnskapssøvelse.

Å si at du faktisk fonderer pensjonskravet ditt.

Men på en annen side da er det

ditt.

Du kan godt fortsatt ha en lovgivning som

sier du kan ikke ta ut før du

er 62.

Det kan du fortsatt ta, men du kan

få lov til å flytte kapitalen din med

ulike risikoprofiler og hvilket marked du vil være

eller hva det skal være.

Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg hadde

fått lov til å flytte litt på pensjonene

mine.

Du får jo ikke lov til å slå

sammen disse pensjonssparingene dine.

Hvis du har jobbet i en bedrift og

den har DNB-tjenester og neste har noen

ODA, så sitter du med to.

Hvis du kommer tilbake igjen og jobber i

en bedrift som har DNB så sitter du

med tre, for de slår ikke sammen de

to heller.

Og så sitter bankene og skal ha gebirer

på alle disse pengene hvert år.

Det er jo...

Det blir jo gjerne løppet for de gjør

det fordi du synes ikke det er så

godt.

De kostnaderne er jo skjult for deg.

La oss ta et eksempel her.

Disse likhetskammeratene som ser på statistikken de vil

jo da for eksempel se på en relativt

nyutdannet lege som har kjøpt seg bolig og

stiftet familie.

Så han sitter med et studielån på en

million og et boliglån på fire.

Fem millioner ihjel.

Og så får du skrevet ned verdien på

boligen med ganske mye men du har fortsatt

ihjel da.

Og da har du null.

Du har negativ formue.

Ja.

Og du sitter da på...

Du har fått en gratis utdannelse, du har

kjempegode inntektsmuligheter i fremtiden.

Du har familie, du har bordtrykk, du har

mat på bordet du har inntekt hver dag,

du får kjøpt alt du trenger og alt

det der.

Men du har negativ nettoformue i følgeligninger.

Og da er det altså slik at denne

gjengen på venstre siden de skal forsøke å

rette opp ulikheten i dette ved hjelp av

generelle skattemessige og formuesmessige tiltak.

Og det er så jernbøtt.

Ja det er det.

Jeg skal ta et eksempel på hvordan markedet

fanger det opp litt.

Det er en skevhet der fordi jeg har

et eksempel.

Eldre menneske midten av 80-årene har bolig

til 5 millioner, men har 2 millioner ihjel.

Dermed så er formuen borte mot null, ikke

sant?

Du har ikke noe formue det er ikke

noe å snakke om.

Men hvis du går til den rette banken

så vil den banken si følgende.

Vi kan tilby deg et lån hvor du

ikke trenger å betale hverken renter eller avdrag

resten av ditt liv, og vi tar risikoen

på det.

Med sikkerhet i den boligen.

Når du gjør det så regner de ok,

du vil forsiktig verdiestimat på boligen, den vil

stige med 3% i året.

Forsiktig beregnet, ikke sant?

Det bør du forsiktig gjøre.

Renten på lånet på 2 millioner, det vil

utgjøres også mye.

Jo eldre du er jo mer får du

lov til å låne i disse systemene.

Men det som er knodig er at hvis

du regner på dette og sier at du

låner disse pengene i 15 år så vil

det si at du kan få hele den

renten og avdraget i 15 år uten at

den verdien er spist opp for det står

fremdeles 2 millioner igjen i realiserebar verdi i

den boligen etter 15 år.

Så det er jo helt tydelig at her

er du i en form men den syns

jo ikke i noe ligning.

Jeg syns det er et ganske godt produkt

at du kan likviditetstransformere boligen din så at

du kan særlig tenke deg hvis du er

gammel og du har ikke noen barn, at

du kan bruke opp penger.

Eller om du har noen barn så tenker

jeg for barn, vet du hva?

Jeg syns det er mer viktig for meg

at min mor for eksempel har et godt

økonomisk liv siden det siste leveåret enn at

jeg får en halv million til i lån

eller i arv om 15 år.

Det er for meg, jeg kjenner at det

er tullete, ikke sant?

Ligner på akkurat det rådet jeg driver med

å gi min mor for tiden.

Sitter igjen alene med en liten pensjon, men

det er for mye gjennom og sånne ting.

Man må utlåne på det og leve livet

med det.

Det er nesten så jeg burde tilby meg

å bli med opp til mammaen din og

fortelle henne hvorfor dette er gjort.

Så har vi disse likhedskammeratene.

Vi har hatt mange debatter de siste årene.

Bekk Holte på ene siden og oss og

mange andre.

En del på andre siden som vil ha

mer utjevnende skatter.

Det disse skattene gjør, det er å bidra

til å flytte på denne statistikken.

Det har de lykkes godt med, fordi veldig

mye vormue har rømt fra landet, så likheten

øker stadig.

Men det disse idiotene har gitt oss er

da en direkte konkurranseulempe som en liten og

sårbar økonomi i bytte for en symbolpolitisk seier.

Det er altså så dumt.

Jeg er helt enig med deg, men jeg

har lyst til å gå tilbake til det

vi begynte å snakke litt om.

Det finnes kanskje en slags saklig høyre-venstre

-greie, og så litt på hvordan man tenker

på disse tingene.

Jeg tror jo nesten alle politikere, de sier

at vi vil gi skatteletter til dem som

ikke tjener så mye.

I prinsippet er man enig om det, så

det er litt rart at de ikke har

gjort det.

Nesten.

Jeg mener jo at man bør ha skatteletter

til absolutt alle.

Bare man må dekke inn utgiftene, redusere utgiftene

tilsvarende.

Ja, klart det.

Du kan si at akkurat den biten der,

det selger den ideen.

Skatteletter til folk som har lav inntekt.

Mye bra å si om det.

For eksempel for det at det instituerer folk

til å jobbe.

Men så er det den andre biten.

Det kan jo være grunner til å gi

skatteletter til folk som tjener godt også.

Eller til og med til folk som har

formue.

De vil jo da i større grad akkumulere

kapital som igjen kan skape noe i andre

enden.

Ikke minst, jeg tror jeg har nevnt det

her at jeg deltok på en sånn konferanse

som økonomiavdelingen på Universitetet i Oslo holdt.

Der var det jo en professor som hevde

det at marginalskatten i Norge er så høy

nå at du er på feil side av

lafferkurven, som betyr at hvis du hadde senket

skattesatsen, så ville folk jobbet mer og dermed

betalt mer skatt.

Høyere skatteinntekter av å senke skattene.

Ikke sant?

Det er kanskje ikke der slaget står.

Der slaget står er jo akkurat det som

Trond var inne på.

At du ødelegger jo det instituementet til å

etablere nye bedrifter.

Eller i det hele tatt å akkumulere kapital

gjennom formidelsbeskattning.

Men det er klart, det er en litt

tøffere idé å selge.

Det er en annen måte å selge dette

på.

Hvis man sier at vi kan redusere skatten

med 10 000 kroner, så trenger vi bare

redusere statens utgifter med 8 500.

Fordi resten vil forsvinne i...

Trapp.

Det er liksom sånn at vi får 15

prosent mer.

Det var et snilt anslag på statens effektivitetsstap.

Ja, men effektivitetsstapet er vel beregnet til 20

prosent.

Jo, og så fortsatt et snilt anslag.

Ja, vi prøver å akkumulere opp det over

20 år og se hva som ligger der.

Det er jo en sum som er helt

spinnvild.

Det er verdt å gjenta noen gang selv

om vi sikkert har gjort det mange ganger.

Men alle skatter har jo en skattekile.

Den ødelegger incitamenter og får økonomien til å

funke dårligere.

Derfor er det effektivitetsstap bare ved det med

prosessen å inndrive skattene.

Men så er det selvfølgelig også den siden

som er vel så relevant men vanskelig å

regne på.

Det spørsmålet er, hvor gode er politikerne til

å bruke penger på dine vegne?

Jo, forresten, jeg vil bare si at når

jeg bruker det tallet, så burde det egentlig

vært 8000.

Da er jeg så snill at jeg bruker

venstresidens applikator.

Jeg bruker Kristin Halvorsen som sa at effektivitetsstapet

er 20%.

Når du ser på dobbelt sport i Moss

og regjeringskvartal og Fornebubane og Høleyfjellet ute i

Follow, så er det klart at effektivitetsstapet...

Du har fått med deg at de nå

driver og lyser ut utsider av Nord.

Ja, altså...

Med stolthet publiserte av Aasland og Facebook at

nå er det her, og her er rammen

for subsidier 35 milliarder til.

Dette er et av tre felt på utsider

av Nord.

Og la oss bare være precise på at

de 35 milliardene er rent, det er helt

og fullt effektivitetsstap.

Sånn som det er det det er.

Og du greier at det er 35 milliarder

i nåværdi, fordi dette blir jo inflasjonsjustert og

prisevekstjustert hele veien opp, så når dette står

ferdig, så er 35 milliarder det er da

50-55 milliarder, ikke sant?

Og det er jo ikke bare at det

skal ha subsidier for å bygges, det skal

jo ha subsidier langt ute i driftssiden.

Og fem millioner nordmenn 35 milliarder i subsidier

til dette ene av tre prosjekter bare der.

Ja, altså 7000 kroner per hud liksom.

Og du må gjerne komme med 20%

effektivitetsstap på skattepengene.

Men det er klart at det ene prosjektet

selv på budsjett, koster hver nordmann, barn og

barnehagebarn og pensjonist og alle, altså 7000 kroner.

Samlet, hvis vi samler opp i nåværdi da,

så vil det si at de fire stedene

som nå snakker om denne havvinnløsningen, så er

det 28000 per hudet, i årlig kostnad.

Hvis du begynner å fordele det utover strømmeregningene

til folk, så tror jeg faktisk at folk

Er subsidierammet årlig?

Nei, den er vel kanskje ikke det.

Men rentene på dette, hva gjør de da?

Jeg håper ikke det er årlig, for det

vil jo enda være.

Det du hvertfall kan si er at subsidier

i seg selv kan bare føres på kontoen

for effektivitetstap.

Renttap.

For det er det det er.

Penger ut av vinduet, ned i et høl

i bakken.

Det eneste som eventuelt tjener lov på dette,

det er produsentene og utstyr i andre enden,

og de går jo med underskudd, så de

trenger sikkert det, men jeg er usikker på

om Norge skal subsidiere havvinnmølleprodusenter i andre deler

av verden.

Det er helt utrolig, og det føles jo

bare som sånn økonomisk analfabetisme.

Vi pleier jo å bringe opp noen sånne

økonomiske lover og heuristikker og sånn som er

fint å ha med seg, og det er

så mange som treffer på dette at det

blir tåpelig å liste opp, men la oss

bare nevne Gudhardslov.

Ideen om at når målestokken blir mål, så

slutter det å være en god målestokk, og

Gini-koeffisienten er et svært godt eksempel på

det.

Når du sikter mot å redusere ulikhet, så

blir reduksjonen av ulikhet meningsløs, fordi du reduserer

ingenting.

Det er bare symbolpolitikk.

Kutt ut.

Men er ikke det litt sånn typisk det

vi driver med?

Jeg sitter jo veldig ofte med følelsen av

at vi har noen politikere som kaver rundt

etter å prøve å finne en eller annen

løsning på et problem de ikke klarer å

løse, og så bruker man masse penger på

symboler, for da har man i hvert fall

gjort noe.

Det er viktig hvis du er politiker at

du gjør noe.

Du kan ikke sitte på hendene.

Det er liksom, målet er ikke resultatet, målet

er å ha gjort noe, og det er

målestokken.

Jeg tror liberalister er veldig avvikende der, hvor

nettopp poenget er ikke å gjøre noe.

Det syns nok folk flest er veldig rart.

Det eneste stedet jeg har sett de argumentene

går skikkelig godt gjennom, det er i Danmark.

Det handler ikke om penger, det handler om

psykisk helse.

Men Alex Van Oppslag, han gikk jo ut

og fortalte ungdom at vi kan ikke, uansett

hva vi politikere er, så kan vi ikke

fikse deres mentale helse.

Det er ikke sånn.

Altså, vi har full forståelse, vi må akseptere

oss, for det er mange som har det

vanskelig å slite og sånt nå.

Dere må hjelpe hverandre, for det er mennesker

som kan hjelpe mennesker.

Det er ikke staten.

Det som er greia, han er så god

til å hovedlegge seg at han fikk kjempe

tilbakemeldinger på det, og de som faktisk, den

gruppa som han faktisk snakket til, de begynte

å stemme mer på han.

Ja, ikke sant?

En liten, liten lov til.

Formueskatten burde bare vært kalt for en kobraskatt,

fordi den har akkurat den effekten som jakten

på kobraslanger hadde i India.

Folk begynte å avle kobraslanger for å gi

dem til brittiske myndigheter for å få skuddpremier

på dem, og formueskatten har da bare jaget

formuene ut av Norge, og dermed var det

som skulle ta det rike, endte opp med

å ta alle hos andre.

Ja, du endte ikke med noe, du endte

ikke å gi de penger til de fattige,

i hvert fall.

Nei, så nå er det bare finansieringsgrunnlaget til

velferdsstaten som forsvinner mellom hendene på disse tullepolitikerne,

og så sitter vi her da, med skjegg

og postkasser og alt de salige blanding.

Men nå har vi snakket mye sånn om

skatt og kroner og sånn, men vi kan

ta litt andre perspektiver også da.

Altså, alle er jo late ut å være

enige om at i fremtiden så trengs det

mye varme hender og sånn eldebølg og hele

den sippene her.

Men da kan du jo liksom lure veldig

på hvordan det har seg til at du

har veldig mye offentlige jobber da, som handler

om å sette i gang andre jobber, og

sånn.

Ja, altså, jeg har ett ord for å

fortelle hvordan vi løser flere varme hender.

Humanoide roboter.

Det må sies.

Personlig, så lenge jeg stoler på at den

roboten ikke er feilprogrammert.

Den har demonstrert at den vet jobben sin.

Hvis jeg blir gammel, hvis jeg lander på

et pleie, så foretrekker jeg en sånn fremført

menneske til å tørke meg ræva.

Så jævlig enkelt er det.

Ja, det er fullstendig sant altså.

Men det er veldig mange som jobber i

offentlig sektor, og det er jo ikke det

at alle jobber i offentlig sektor, det er

tøysete, og mange av dem er jo sånn

nettopp de her varme henderne, men også en

del jobber er liksom, ja, det handler jo

om å demonstrere masse rart da.

Jeg skal ikke kaste stein i det glashuset.

Nei, og så er det litt sånn at

en del sånne, altså, la oss si innovasjon

Norge, de skal sette i gang en masse

andre ting som skal slås om disse hendene.

Og så er det et fenomen til som

er litt sånn som jeg tror er vanskelig.

Jeg tror vi er litt for sånn distriktspolitikk

aktive i dette landet, og jeg tror det

får veldig grovt sett seg i historien omtrent

som følger.

Det har jo krøpet nordmenn sånn inn i

den dypeste dal og ut på den ytterste

nøgne ø, fordi det var der de fant

et utkomme i gamle dager, der de fant

noe å leve av, og så er det

ikke helt sånn lenger, men det er ikke

sånn at det er der jobbene finnes lenger.

Men samtidig skal du liksom ha en skole

for 10 elever rundt om i det ganske

land, og det er klart at det er

jo ikke en effektiv måte å illustrere ressurser

på, og det illustrerer også at muligheten for

produktivitetsgevinster i offentlig sektor er jo massiv.

Men selvfølgelig igjen et tøft tema på samme

måte som det å ikke ta de rike

er et tøft tema i Norge.

Dere, vi skal videre til, det er vel

kanskje ikke svære saken, men det er verdt

å nevne.

La meg lese en liten innledning for dere.

I skyggen av de store politiske krangelene har

det i desember 2025 blitt fattet en beslutning

i Norges bank som kan være en av

de viktigste seirene for personverden og frihet i

vår tid.

Etter åresvis med utredninger, millioner i konsulentfunerarer og

en global hype om fremtidens penger har sentralbanken

konkludert det er ikke grunnlag for å innføre

digitale sentralbankpenger i Norge nå.

Prosjektet, som kritikerne med rette har kalt en

infrastruktur for totalitær overvåkning, er lagt i skuffen.

Men hvorfor ville de ha det?

Hvorfor sa de nei?

Og er faren egentlig over?