Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Folk som gleder seg til jul, og folk

som håper at det er lenge til jul

her.

Regjering er ikke løsningen til våre problemer.

Regjering er problemet.

Da trives du godt i stua her da?

Ja, her er det ikke et problem.

Her er det ujulete til godt over julehaften.

Skal det sies at i dag skal jeg

gå hjem og trykke på bryteren for julestjerneren

som var hengt i vinduesiden i fjor.

Med og uten lys.

Får man å tenke på Arthur's Tavern i

New York.

Der har de liksom sånn julepynt hele året.

Det er sånn deres greie.

Det er ikke noe for Trond, det tenker

jeg.

Da hadde det blitt hytting med neven.

Kan ikke gå inn der.

Går ikke.

Nei.

Nei.

Nei.

Det skal aldri bli sånn.

Kan dra dit akkurat på julehaften da.

Du, vi har jo så vidt vært innen

vitron.

Dette med elektrifiserte byggeplasser og sånn.

Men det var jo en interessant podcastprat mellom

Borten Moe.

Hvem var det han pratet med da?

Hvilken podcast var det?

De var på Nes, ja.

Nå står det helt stille for meg.

Det var Borten Moe.

Det var ikke en idiot, den andre som

var til sted der.

Jo, det var selvfølgelig Jonny Hesthammer.

Hesthammer, ja.

Jeg hadde helt rett, det var ikke en

idiot.

Snarere etter hvert imot.

Der legger Borten Moe noen tall på bordet.

Ikke helt ukjente tall, må jeg innrømme, men

verdt å gjenta.

Det er jo hyggelig at det kommer i

mange podcaster.

Mer kostnad for å elektrifisere en byggeplass, for

å bygge boliger, og så blir jo kostnaden

omtrent den samme uansett for hva kvadratmeter du

bygger og sånn, men det er jo 340

000 kroner per boende.

Da sparer man tre tonn CO2.

Det er teorien.

Det er jo en tonnpris som begynner å

bli ganske heftig, vil jeg si.

Langt over skjøylesestimater på 5000 kroner rånde.

Så sier han, men hvis man har såkalt

klimaneutral, eller utslipsfri byggeplass, det vil si at

de går på biodrivstoff, da er mynkostnaden 30

000, og så kutter man 2,9 tonn.

De siste hundre kiloene koster litt penger.

De siste hundre kiloene koster 310 000, og

det er da 3,1 millioner for å

kutte ett tonn.

Men, og så skal det sies, jeg har

spurt meg litt rundt, og så er det

en del som sier at det der er

ikke en helt kynisk og ikke helt grei

måte å regne på.

Men, og sannsynligvis så er ikke denne utslipsfri

byggeplassen spesielt utslipsfri, det kan hende at det

til og med har en negativ effekt, at

du har høyere utslipp som følge av det,

enn å drive på vanlig diesel.

Og det tror jeg jo egentlig på, for

det er den informasjonen vi har fra Dieselgate

i Norge.

Det der biodrivstoff, biodiesel, nå skulle jo alle

drikke biodiesel.

Hadde du et jorde så skulle du lage

raps, og så er det en stykke at

du bruker mer diesel på pløyejordet enn du

får ut av avlinga, i hvert fall i

enkelte tilfeller, og det indikerer jo at det

ikke akkurat blir noen nøytralitet over det.

Norge kjøper opp 8 prosent av all brukt

frityrolje, for å blande inn litt diesel nå.

Som da har blitt til kokosolje, hvis jeg

forstår det rett.

Til slutt var etterspørselen for stor, så da

begynte man å sende nypresset palmolje.

Det er helt vanvittig, men argumentet her er

at det er kanskje noe som skjuler seg

i utslippstallene for denne utslippsfrie byggeplassen, og at

det ikke er så reelt som man kunne

håpe.

Men så er jo spørsmålet, for de regnestykkene

som legges til grunn er jo de regnestykkene

som legges til grunn i anbudsrunder, det ene

med det andre.

Det er det vi faktisk regner på når

vi beregner utslipp, og jeg går ut fra

at det er en standard for sånt.

Da må man nesten forholde seg til de

regnestykkene som brukes, og si at her er

forskjellen 100 kilo på 3 tonn, og prisforskjellen

er 10 ganger.

Da må du ta hensyn til det, og

så må du rydde opp i det regnestykket

som er feil eventuelt.

Men 30 000 for 3 tonn, synes du

det er en pris på, altså 30 for

2 900 kilo, det gir over 10 000

kroner tonn i kostnad det også?

Ja, det er fortsatt absolutt dyrt, så det

er jo bare den helt vantro-ideen om

at i valget mellom disse to så har

man valgt det som koster 10 ganger mer.

Det er sånn bystyret i Oslo har bestemt.

Det er så koko at det er forbi

meg, og så er den 10 000 kroner

tonn-greia jo koko i seg selv.

Men det er bare 10 ganger mindre koko

enn det vi faktisk gjør.

Det viser jo på en måte caset på

hvorfor du forsøker å etterregne markedsmekanismen når du

skal sette på en CO2-prising.

Men det er jo ikke alltid at det

går helt vei enn det heller, at man

klarer å få til effektive måter å regulere

dette forholdet på.

Men kan vi være litt precis her?

For det er jo ikke det man har

gjort her.

Nei, det er ikke det man har gjort

her, så det at man ikke gjør det,

det har i hvert fall bidratt til at

du har fått sprøre løsninger enn hva du

kanskje ville fått hvis du hadde klart å

etterregne markedsmekanismen.

Ja, ikke sant?

Fordi skjørlighetsargument er jo hele tiden at avgifter

er veien å gå, ikke sant?

Sånn, sett en pris på det, men den

må være internasjonal, den må gjelde overalt, så

du ikke får disse lekkasjene, og så får

du rasjonelle markedsmekanismer på toppen.

Men med en gang du begynner å skrote

til med at vi skal ha en eller

annen sånn prinsippbeslutning på at her er det

utslipp fritt eller null utslipp eller superduper grønt

eller et eller annet, så får du sånne

rare tilpassninger.

Ja, du får altså en tonnpris på 100

000 kroner?

Ja.

Nei, den siste 100 kronen, så får du

en tonnpris på 3,1 kroner.

Jo, fair ennå, fair ennå.

Men også, unnskyld meg, denne historien med frityroljen,

hvordan var det, var det sånn det ble

importert fra Kina?

Ja, det ble importert fra Kina, så det

synes jeg var verre.

Det var ikke frityrolje, det var nypresset palmolje.

Det var ikke nok frityrolje i Kina.

Hvem skulle tro at kineserne bruker mer frityrolje

enn det vi bruker diesel?

For jeg mener, du gir jo to liter

frityrolje og bruker det hele dagen, i den

frityrgruten av det, mens du gir 20 liter

diesel på bilen og er tom.

Jeg synes denne historien viser to ting.

Det er klart at hvis du driver og

frakter det som er, altså i utgangspunktet er

søppel, og vi har det rundt hele verden,

så er det et litt tegn på at

det er noe som er litt rart.

Og så viser det seg også det at

selvfølgelig så er det noen som tilpasser seg,

hvis det blir vanskelig å hoste opp denne

gamle frityroljen.

Ja, den gode gamle Cobra-effekten.

Bare det å samle inn denne frityroljen må

jo bli en jobb, ikke sant?

Så kan det at den må gjøres litt

uansett, for du kan jo ikke bare helle

frityrolje på gata, er det jeg får si.

Jeg husker første gang jeg hørte om sånne

ting, det er mange år siden, da var

historien veldig enkel, at det var noen som

fant ut at du kan faktisk helle frityrolje

på dieselbilen din, og så kjører den like

bra, ikke sant?

Ja, og den gang funket det jo på

gammel, typisk gammel Mercedes diesel og sånt, uten

turbo.

Den tok hva som helst, ikke sant?

De motorene er, for å si det sånn,

de er støpt, og de tåler alt.

Nyere dieselbiler, det er jeg ikke så glad

i det.

Men kanskje vi kan blande inn litt, det

er jo teorien, ikke sant?

Men dere, det er jo noe med, la

oss bare sette denne halen på MDG, for

det er de som har dyttet på at

vi skal være så grønne, at det blir

alldeles for mye av det gode.

Og MDG har da dyttet gjennom, godt hjulpet

av Høyre og Venstre og alle de gjerningene,

men utslipsfrie byggeplasser i Oslo.

Og så er det en ting til de

ikke tar med i regnestykket, og det er

det de kaller for infrastrukturell belastning.

Altså omstillingskostnaden, både i CO2 og i kroner,

er jo helt vanvittig, for du skal bytte

ut en hel maskinpark og få inn elektrisk.

Og vi var jo inne på det sist,

at hvis du reverserer nå, så skal jo

maskinparken byttes ut enda en gang, for å

få den ned på kostnad igjen, ikke sant?

Det har jo så langtrekkende konsekvenser.

Og de som sitter på en elektrisk maskinpark,

de vil jeg være livredde for at det

skjer, ikke sant?

For de har en hel elektrisk maskinpark, og

hvis de endrer på disse regnene, så er

det en verdt 0 kroner og 0 øre.

Det er stålprisen som er en, liksom.

Det er klart du får sikkert 25 000

for en 10-tonsgraver i stålpris, men hvis

du har betalt 3 millioner for den, så

er ikke det en god butikk.

Det er ikke det?

Nei.

Og så er jo spørsmålet, hvordan skal vi

komme dette monsteret til livs?

Og det som jo er en helt åpenbar

konsekvens av det som skjer her, er at

boligprisene går opp.

Det er klart.

Og det har vel ikke det som er

kjent som sosial profil?

Nei.

Og det er jo også sånn som myndighetene

er veldig opptatt av, at det er mindre

boliginvesteringer, eller boligbygging, enn det de gjerne skulle

ønske seg.

Markedet som svikter.

Boligbygging i Oslo har vel ikke vært lavere

på 50 år, eller noe sånt?

Nei.

Åbo skal lage denne åen, liksom.

Det er vel liksom det som er de

store prosjektene, så vidt jeg har forstått pressene.

Nei, for det forekom meg jo at det

retorisk sett ikke er en lang vei å

gå for Arbeiderpartiet og Rødt, til å si

at, vet du hva, den boligpolitikken i Oslo

har en usosial profil nå.

Nå må vi snu på flisa, for det

går ut over vanlige arbeidsfolk.

Ja, nå trenger vi en tredje boligsektor.

Det hadde vært fint.

Neida.

La oss prøve det en gang til.

Sånn som jeg tenker det, så kommer det

jo ikke til å være noe å betale

det med.

Ja, kanskje boligprisene stiger, kanskje ikke.

Fordi hvis det også koster så mye å

bygge et næringsbygg, du får ha samme utslaget

der, ikke sant?

Når alt av dette her begynner å koste

mer, så du får ikke bygde det heller.

Da blir kostnadene så høye at det blir

ikke noe å betale.

Det gjør ikke det boligprisene med, da.

Da vil ikke betalingsviljen i markedet være der,

og så vil ingen betale, så du får

bare en sånn veldig anstrengt økonomi hvor jeg

føler at det kan ende i en slags

stillestand.

Ja, det er klart, det vakker jo på

seg.

Så økonomien blir jo liksom sånn, den spømmer

jo rundt i gelet til slutt, når du

har alle disse begrensningene alle steder.

Du kan jo fortsette å vege deg, men

det blir stadig tyngre.

Jo lengre utviklingen fortsetter, jo tyngre blir det.

Til slutt er det jo en sånn reke

i en aspik.

Hayek snakket om «the fatal conceit».

Ideen om at byråkrater og politikere har en

eller annen idé om hvordan ressurser kan og

bør allokeres, og ja, det er egentlig de

store samfunnsbeslutningene, at de i det hele tatt

kan gjøres i et sentralisert system.

Og det vi sier, og selv i og

for seg, at vet du hva, hvis du

lar markedet fungere på toppen av et fornuftig

arbeidssystem, eventuelt inntet avhussystem, så får du faktisk

bedre utkommer.

For eksempel at du får bygd boliger, at

du ikke sløser bort penger på vanvittige CO2

-priser.

Hvis du priser CO2-prisen i bann, så

får markedet bestemme hvordan CO2-utslippene best disponeres.

Hvordan får du verdi ut av det.

Nå klister man den prisen på toppen, og

så får markedet respondere på det.

Ok, da bygger vi ikke boliger, eller da

bygger vi ikke næringsbygg, eller det blir for

dyrt å asfaltere gårdsplassen, eller et eller annet

sånt.

I stedet så har Eivind og Lan Marie fått

bestemme at byggeplassene skal være utsliftsfri, fordi bare

vi vil det.

Og så har vi sånn elferger nede i

Oslofjorden, som ikke kan lades.

Det er morsomt.

Og så står det elektriske gravmaskiner, faen meg,

på hvert gategjørne.

I hvert fall her jeg bor.

Når du begynner å se på kostnadene som

har gått inn i å gjøre dette, og

hvor lite effekt det har, det burde jo

vært kjære og fjær, altså.

Ja, undervurdert det der med å gi politikere

feedback i form av kjære og fjær.

Ja, det hadde vært, for det er ikke

dødstraff.

Det er ikke sånn kjempeusympatisk, det er bare

litt flaut.

Jeg tror det er ganske umagelig å vaske

av seg selv.

Jo, jo, jo, greit.

Men du får dusje etter en, da.

Kjære og fjær.

Ja, vi går for den.

Nei til dødstraff, ja til kjære og fjær,

det høres ut som en fin plakat ut

av på Stortinget.

Vi er jo litt på sånne økonomiske lover

og dildal.

Skal vi nevne vår venn Fredrik Bastiat også?

Bastiat blir det bare.

Det man ikke ser, det er jo økonomens

fremste kredo.

Du skal se det usette.

Og det usette her sånn er at det

ser fint ut med en utslipslig byggeplass.

Det ser ikke så fint ut hvis du

ser på kostnaden.

Du ser ikke de prosjektene som ikke blir

realisert, ikke sant?

Nei, og allerede nå så har du gått

på retorikken deres.

For utslippsfri, det var biodrivstoff-varianten.

Å ja, unnskyld.

Elektrifisert, det er liksom det top notch.

Jeg har hørt i mitt eget hod at

jeg har sagt feil, men jeg har bare

tenkt at dette slipper jeg sikkert unna meg.

Nei.

Bare husket ikke det andre begrepet selv.

Elektrifisert, ja.

Den såkalt utslippsfrie varianten, det er bare HVO-diesel,

-diesel, altså sånn bil og drivstoff, i stedet,

som koster 10 kroner mer for tanken.

Rakt på tanken, ja.

Og så er ikke den momsfri.

Nei, den er avgiftsfri.

Det er jo såkalt avgiftsfri diesel, men med

mye avgifter.

Sluttbrukere skal nok få betale den likevel.

Jeg slutter på sånn kritikk.

De bruker jo landbruksarealer til å produsere drivstoff

nå.

En stund så var det veldig fyfy.

Ja, det er fyfy hvis de gjør det

i Norge.

Ja, sånn er det.

Men hvis vi bruker sør-amerikansk mais, derimot,

sånn at de ikke får maisen sin, da

går det jo fint.

Alt sårer vel.

Og så skaper jo alle sånne rare konglomerater

av politikk og meninger og idealisme en helt

egen tilkarringsindustri.

Så nå er det folk som er avhengig

av å selge elektriske maskiner, og folk som

skal prosjektere ting, og folk som har kjøpt

inn elektriske maskiner og selger seg inn på

å bruke det.

Vi har sett det med batterifabrikker, og vi

har sett det med vindmøller og Fornybar Norge.

Du skaper altså så mye ringvirkninger og konsekvenser

og interessekonflikter.

Så det er vanskelig hos oss nå, når

man først går ned feil vei.

Ja, det stemmer det.

Du bygger opp en økonomi som er selvslikt

nyere på grunn av politikernes inngripen i den.

Den dagen det er stopp, da gjør det

kanskje ikke vondt.

Da er det Schweizflyttingene sin feil.

Ja, jævla landsvikere.

Det er de som er problemet da.

Ja, fy av meg.

Men ja, næringslivet er altså nærmere og nærmere

å operere på den planeten til MDG, som

dessverre ikke eksisterer da.

Ja, ja.

Skal vi også nevne, fordi vi ikke gjør

det så ofte, at det er noen principielle

linjer med dette også.

Eiendomsrett og næringsfrihet.

Ideen om at du må da for faen

kunne gjøre som du vil på egen eiendom

og kunne drive businessen din som du vil.

Kanskje med et sett spillregler.

Men når politikerne kommer inn og skal sette

spesifikke spillregler for spesifikke næringer, for spesifikke områder,

så begynner du å få disse feilallokeringene og

missallokeringene og rare utslagene og vanvittige prisene på

CO2-tonnet.

Ja, du får disse uante konsekvenserne av politikken,

som du gjerne ikke hadde tenkt deg på

forhånd, men som ender opp med sløsing nettopp

til slutt.

Ja, men det er vi som er sløse

populister.

Det er klart vi er.

Fra de svært lokale gutter så skjer jo

ting internasjonalt også.

Trump er så dedikert i krigen mot narkotika,

at han har sendt en hel hangarskipgruppe ned

for å håndheve narkotikalovgivning.

Og byråkrater i Norge, de er jo travelt

opptatt med å vaske hendene fra noen greier

som skjedde borti Myanmar.

Som ingen har hørt om.

Som vi incidentelig hadde et flott foredrag om

av Nicolai Prydz på Liberal Aften for noen måneder

siden, som ligger ute som egen episode.

Når man etter å ha hørt det, så

sitter man inn med følgende spørsmål, eller analyser.

Det kan kanskje hendestolpen der overlever statsbetrørt forhold,

ikke det?

Men jeg tror ikke han overlever den saken

der.

Nei, det blir spennende.

Det skal bli interessant.

Ja, hva skal vi si?

Etterkant, som en anekdote, så fikk jeg opplyst

at et av de mest populære søkordene som

brakte folk til Foreningen Liberalistens sider er søkordet

Juge Jonas.

Og det dukket opp i den sammen.

Jeg tror vel vi kan bekrefte at det

også hjelper på episodetitlene våre.

Men, la oss ta litt sånn narkotikahåndheving.

Vi har nevnt tidligere at det er jo

et sånt smutsfullt amerikansk regelverk, der kongressen har

gitt litt sånn forhåndsgodkjenning til presidenten med å

sette inn militærmakt for å bekjempe narkotikakriminalitet.

Og det har Trump kanskje overfortolket litt og

satt seg på hel hangarskipgruppe.

Ja, så hadde jeg vært i Meksiko, så

hadde jeg blitt jævlig skeptisk nå.

Ja, og så på den andre siden, så

kan det jo hende at du ikke er

så skeptisk likevel, for det er jo ikke

sant, sånn Colombia, og det er mange som

burde skjelve litt i buksene.

Jeg tror de fleste ser at det er

mulig det er han Maduro selv, sjefs chapon,

som kanskje er det egentlige målet for dette,

men at det er en hendig unnskyldning å

si at vi tar ut noen narkobåter, og

det var jo mange som ble veldig sinte

fordi de hadde tatt ut en fiskeubåt.

En fiskeubåt?

Ja, og det var jo veldig dramatisk, og

det var den der double tap greia, at

forsvarsministeren hadde sagt at hvis det er noen

overlevende, så skyt igjen.

De hadde double tappet.

Først bomblede ubåten, og så er det noen

som svømmer rundt i vannet, og så er

det ba-bam, og så er det en

ting for å ta ut alle.

Det er litt sånn brutalt og dramatisk, og

det kan jo hende at de har skitt

på det tørre narkotikamessig når de tar ut

en ubåt, for det er jo, bortsett fra

han der ubåtkaptein til Heide Sten, så er

det ikke så mange fiskende ubåter.

Nei, det er sant.

Det er jo riktig det, at man etter

hvert har begynt å bruke undervannsbåter for å

flytte kontrabandet, som er nok så kreativt.

Og vi må vel være precis og si

at det er bare bandet.

Det er vel mest bandet.

Du kan ikke forby ting som ikke putter

hva du vil i egen kropp.

Jan Først, siste foredrag på Liberal Aften med Roar

I fjor, siste foredrag på Liberal Aften med Roar Mikalsen.

Ja, det er riktig.

Mye Liberal Aften-promo her.

Ja, ja, hvis det er det.

Apropos, mens vi er inne på promo, og

når vi er inne på Venezuela, så er

det jo sånn at Maria Corina Machado, hun

fikk jo årets Nobelpris som fredsprist.

Det var det veldig mange som mislikte, og

det var fryktelig fært å huske hun at

vi skal ikke gå i fakkeltog.

Da skal vi la det være, sa de.

Ja, men da går vel vi i fakkeltog,

da.

Det gjør vi.

Og får alle andre til å møte opp.

Det kommer til å være fakkeltog på onsdag

10.

desember fra sånn i halvfemtiden, så samler vi

oss på Lannister for å gå ned til

Nobelmuseet.

Ja, så det blir noen hyggelige pils, og

så går vi og bærer litt fakler, og

så får vi se om Maria kommer, da.

Hun sa jo først at hun ikke kommer,

og så sa hun at hun skulle prøve

å komme, og så sa Trump i går

kveld at «Jeg tror det er en flyforbudszone

over Venezuela nå».

Vi kommer til å skyte ned alt som

flyr.

Bare sånn som vi har avklart, det er

helt sikkert at hun ikke kommer på Lannister.

Det er vi ganske trygge på.

Det ville vært overraskende.

Det ville vært veldig hyggelig.

Hun er invitert hvis hun hører på dette.

Nei, for jeg husker ikke hva den foreningen

heter, de har hatt noe fakkeltog, det er

ikke de eneste som har gått med fakkeltog.

Frihetsforbund eller noe sånt?

Ja, noe eller annet.

De skulle trekke seg fra årets marsj, for

de synes at det var skikkelig fælt at

en sånn demokratibekjemper skulle få ...

På høyresiden?

Ja, det er ikke det de kan nå.

Men mot vår egen helt maduro.

Men da gjør vi det, og så håper

vi at så mange som mulig av dere

stider opp på det, og så skal vi

pumpe ut masse promo, så håper vi at

veldig mange utenfor vår sverre også dukker opp.

Det beste ville vært om det ble større

fakkeltogen noen gang, det hadde vært veldig bra.

Det kan vi prøve å få til.

Ta med fakler, det kan være lurt.

Det må vi nok ...

Det har ikke jeg tenkt på enda.

Jo, vi tar nok med noen fakler, for

å si det sånn, men om folk har

med egne fakler, så er det jo desto

bedre.

Ja, det er topp.

Det holder ikke med bare mobiltelefonlys.

Men egentlig er det jo en ganske god

substitutt.

Jeg vil si det er en dårlig substitutt,

men det er et substitutt.

Jeg synes en levende flamme er mer rivgivende

enn et flatt mobilskjerm.

Jeg hadde en sånn DVD en gang med

en sånn levende flamme som du kunne ha

på TV-skjermen, og du slapp av å

ha peis.

Det må du sikkert få til mobilen også.

Vi får se.

Ulike løsninger, men la oss prøve å få

de ulike løsningene til å møtes på samme

sted onsdag 10.

desember.

Halv fem på Lannister.

Det er jo også rett ved siden av

Det er jo også rett ved siden av Saga Kino, noen eller mindre.

Det står mer respekt av å gå i

det toget der enn å gå i det

som gikk for Obama.

Ja, helt klart.

Så bare møte opp.

Stakkars Obama.

Han synes jo at det var kjempeflaut, men

han var liksom så kjendis også at folk

kom jo bare for å se han.

Selv om de følte med ham.

Den eneste som smilte den dagen var vel

Den eneste som smilte den dagen var vel Jagland.

Han smilte for alle.

Ja, han var stolt av det.

Jagland, han har det med liksom å gjøre

sånne små feil hele tiden.

Ja, nå begynner det å bli mer...

Nå begynner han å...

Nå begynner det å bremse på dass nå.

Ja, hva er det siste?

Hva heter han, seksforbryteren?

Mr. Epstein.

Epstein, ja.

Det er ikke sant også at Jagland gikk

på middager med Epstein lenge etter at historien

var ute.

Ja.

Og vært på besøk hjemme hos ham.

Men ikke noe mer da.

Først så var det at ikke i det

hele tatt, og så var det ja, men

vi har jo referater.

Ja, ok, så har han vært på en

middag da.

Han har vært på flere middager.

Ja, ok, så han har vært på flere

middager.

Ikke noe mer enn det.

Men du har vært hjemme hos ham da.

Dette vil jeg ikke svare på.

Dette vil jeg ikke svare på, men jeg

lover, jeg har ikke vært på Lillithael.

Ok, så har jeg det her.

Vi får se.

Den som lever får se, ja.

Det er Jagland og Røed Larsen.

Røed Larsen, det er han.

Han er også en synkende stjerne.

Han skulle jo liksom redde hele Midtøsten med

Han skulle jo liksom redde hele Midtøsten med den der Oslo-avtalen.

Det gikk jo kjempebra.

Hvorfor meg?

Han skrev særoppgaver den gangen i tiden.

Var din konklusjon like positiv til Røed Larsens?

Jeg var et barn, så jeg var tjukke

i hodet.

Ok, han var greit.

Jamfør SVs valgseier i klasse 7a i 93

eller noe sånt.

Men var dette det vi kaller en klassisk

sidespor?

Vi var nok på noen sidespor nå, ja.

Vi er jo på Venezuela.

Skal vi fortsette litt på det?

Legitimiteten i hva Trump gjør?

Eller eventuelt mangling på det?

Det er jo et signal om det vi

ser Russland gjøre.

The might makes right.

Er du stor og tøff, så kan du

gjøre som du vil.

Og er du liten og spes, så må

du gjøre som du får beskjed om.

Det er klart det er å drive ned

med våpenbruk overfor et annet land.

Det er jo ikke noe ok det.

Så det er klart at Maduro har en

dyst og burde avsettes fortest mulig.

Men det er to forskjellige spørsmål.

Det er på en måte det.

Og så er det jo vanskelig å gråte

salte tårer hvis Maduro skulle enda opp i

en fengselshelder som resultat av dette.

Spesielt hvis det blir ikke spesielt blodig.

Det er jo litt sånn at det er

en viss treg bevegelse i historien.

Så jeg tror jo Maduros dager er talte.

Tidligere ville jeg tenkt at Maduro ville flykt

ut til Argentina.

Det er liksom flyktveien er litt borte da.

Han har vel en mulighet på Kuba fortsatt

tenker jeg.

Han krysser vel fingrene for at regimen der

holder litt inn.

Og det gjør det.

Det holder nok lenger der enn det holder

i Venezuela.

I Venezuela er det ikke så mange generasjoner

siden det var et veldstående land internasjonalt.

Nei, er du gæren?

Det er jo så sprøtt for deg.

Det er jo enorm Petro-rikt om deg

sånn som det er her.

Det er jo på 25 år så har

de rasert hele landet.

Er det mulig liksom?

De var det rikeste landet i Sør-Amerika

og de hadde høy kjøpekraft.

De var et ordentlig iland.

Ja, sorry, nå ble jeg i bry.

La oss prøve et par generasjoner med sosialisme.

Så er bomser ingenting.

Ok, greit.

Hvem sin hund spiser mye til middag og

dag?

Fin meme som sier Nice country you got

over there.

How about some socialism?

Det var jo sånn at for noen ti

år siden så var det sånn rike venezuelanere

de dro til Florida og shoppet der.

Der forstår man jo stort sett spansk.

Det er Svedia, Petro-dalerne sier det.

Men nå er det liksom mer snakk om

maduro-brieten.

Nå prøver vi å svømme over litt i

stedet.

Er det rart om vi kaller det surre

torr?

Det er litt sånn typisk da.

Alle disse sosialistene er veldig sinte på en

sånn vestlig kapitalistisk tilnærming.

Men vi har aldri hørt om noen som

har prøvd å flykte fra det til Kuba

eller Venezuela.

Derimot så er det relativt stor trafikk andre

veien.

Det er relativt stor trafikk.

Det er jo sånn at man av og

til hører noen si, si, si ironisk.

Sånn at du vifter med fingeren sånn.

Da er det en pistol og råper litt,

fly me to Cuba.

Men jeg tror ikke det har skjedd så

mange ganger.

Jo, det har skjedd noen ganger, ikke sant?

For det at det er sånne palestinske kapere

og sånt var jo ikke så supervelkomne i

Vestliland.

Nei, det er sant.

Så da har jo ofte Kuba eller et

eller annet sånn litt utenfor alternativt regime vært

veldig populære landingsdestinasjoner.

Men det er vel mer en dydende nødvendighet.

Det fikk meg til å tenke på et

spørsmål.

Hun lever under Andraves fortsatt.

Hun ble jo skutt 7-8 ganger på den Entebbe-aksjonen.

den en Tebbe-aksjonen.

Så bor hun vel her i landet.

Hva er dette for ei?

Nei, hun var en av disse palestinske kapere.

Du husker en Tebbe-situasjon, ikke sant?

Du husker Entebbe-situasjonen, ikke sant?

Det var en palestinsk kaperefly, og så flyr

den ned til Uganda.

Og så er det vel en tysk spesialenhet

som tar dem ut.

Og så har alle drept bort seg.

Hun er en dame, og hun liksom dukket

opp i Norge.

Ja, det høres ut som klassisk norsk innvandringspolitikk.

Ja, det er klart.

Denne trenger vi.

Men det er en spesiell historie.

Hun har liksom virkelig vært til gild.

Vi må snakke litt om innvandringspolitikk også etterpå.

Det kan vi gjøre.

Vi kan egentlig gjøre det med en gang,

siden du nå har sloppet hunden ut av

huset.

Det var egentlig du som gjorde det nå.

Ja, det var kanskje det.

Jeg driver jo og blærer litt, så kom

jeg over en amerikansk dame som har bosatt

seg i Norge.

Hun driver bare og lager litt sånne morsomme

videre og sånn, så plutselig var hun veldig

fortvilet, for hun har søkt om permanent opphold

i Norge.

Hun har en doktorgrad i et eller annet.

Jobb og mann og det hele.

Ja, hele pakka.

Men så mistet hun jobben.

Så var det ikke sånn at det var

vanskelig å få en ny jobb, men kravet

fremstod at den jobben måtte være 80 prosent

lik den forrige jobben, for at det ikke

skulle gå ut over oppholdstilladelsen.

Men det har kun noe å si dersom

hun ikke får innvilget permanent opphold.

I fremtiden?

I fremtiden, men det er et halvannet år

til hun får greie på.

Oi!

Så hun kunne straffes for å utfylle en

feil søknad, men ble rådet til å fylle

den ut som om hun fikk oppfylt.

Ja, men hva hvis jeg ikke får innvilget?

Nei, men det vet du, det kan ikke

jeg svare på, for det er ulovlig å

fylle ut feil søknad.

Jeg mister ikke at det er en kulturforsør

mellom USA og Norge, for i Norge er

det sånn at same shit, same shit, det

høres bra ut, men i USA blir det

tatt for sånt.

Hun hadde spurt litt om dette, og fått

beskjed om at dette her blir avgjørende, og

det store problemet er at dette var gang

nummer to hun måtte bytte jobb, og den

må fremdeles være 80 prosent lik, jeg tror

det er, ikke forrige jobben, den første jobben,

ikke sant?

Ja, ja, ja, så da har det gået

på den måten.

Og dermed så lander det i utenriksdepartementet, altså

inriks, altså UDG, som sitter og skal saksbehandle

dette her.

Basiken er at hvis hun om halvandet år

får innvigget permanent opphold i Norge, så spiller

det ingen rolle hva slags jobb hun tar

nå.

Men hvis hun ikke får innvigget det om

halvandet år, fordi det tar så lang tid

å søke og få svar, da derimot så

er hun avhengig av å oppfylle det 80

prosent kravet.

Men svaret på det, om hun må oppfylle

det kravet nå, får hun om halvandet år.

Det er mye rart, altså.

Hva skulle vi gjort uten byråkratie?

Jeg er et velfungerende menneske som jobber og

skaper verdier, og i det hele tatt deltar

i samfunnet.

Kan jeg få lov til å bo hos

dere?

Ja, det skal vi nå bli noe om.

Men er det mulig å få deg helt

kunnskapsløs, fattig og uten noen som helst interesse

til å tilpasse deg i samfunnet, du skal

jo flytte inn i det hele tatt og

jobbe også?

Nei, kom igjen.

Det er vel verdt å tilføye her at

ting har ordnet seg for denne dama.

Det var i orden nå, men hun forteller

historien.

Grunnen til at hun forteller historien er at

jeg er et velfungerende menneske med doktorgrad, jeg

klarer å sette meg inn i ting, men

jeg skjønner ingenting av dette.

Jeg har høyere spørsmål, jeg har venner, folk

som stiller opp, og likevel ingen som klarer

å skjønne det der.

Hvis jeg hadde hatt et snev mindre ressurser

bak meg, så aner jeg ikke hvordan jeg

skulle håndtert dette.

Det minner meg om det sitatet som er

tillagt av Einstein, som sikkert er høy apokryft,

men han skal på, hvis dere har sagt

at det vanskeligste i universet er å forstå

skattesystemet.

Ja, og vi har jo gjort et poeng

av mange ganger at denne velferdsstaten vår, og

byråkratiet som følger med, er jo et system

av, for og med middelklassen.

Altså det til gode ser middelklassen med stor

og betydelig sjevhet, og så må du være

relativt ressurssterk for å kunne mestre det, fordi

det er et skjema veldig abstrakt, og masse

regler og masse parallelle tannhjul som beveger seg

på likt.

Så du skal faktisk ha litt mestringsevne for

kompleksitet og andre ting.

Når du kommer ut i andre enden, så

blir det ganske bra hvis du mestrer det.

Men hvis du klarer å falle mellom stoler,

noe sted på veien, og du ikke klarer

å karre deg opp igjen.

Jeg tror det norske systemet, hvis du er

på en måte medialen i middelklassen, fungerer det

kjempefint.

Helt supert, liksom.

Der får du alt på øynene dine.

Ja, og hvis du har fremmedspråklig vaskehjelp som

har fylts ut et skjemafeil.

Ja, da er det verre.

Ja, det er ganske utrolig.

Og så er det jo viktig at sånne

historier faktisk kommer fram, for man må jo

vite om hvor gjerne det er.

Man kan begynne å kritisere det.

Det minner meg noe Kåsa til meg en

gang.

Hun er jo ikke norsk, så hun sa

det.

Ja, dere som er rotnorske, dere tror at

i Norge så var alt på stell, og

alt er sånn som det skal være.

Men hvis det bare er litt forskjellig, så

stopper bare tingene å fungere.

Men apropos innvandring, er det egentlig et større

kompleks av de tingene som vi har snakket

om?

I jobb sammenheng så var jeg borte og

hylste på det i Sverige, det som kalles

konjunkturinstituttet.

Jeg tror det er noe som ligner aller

mest på forskningsavdelingen i SSB.

De driver liksom sånn og analyserer, hvordan går

det med økonomien og bla, bla, bla.

De hadde jo egentlig en ganske bra innvandringshistorie

gående.

De hadde fått bra produktivitetsløft og økonomisk vekst,

for det kom mye tech-ingeniører fra India

som jobbet der.

De hadde godt betalt til lønningene, så det

bidror mye til BNP.

Når de var ferdige med å jobbe, så

dro de hjem igjen.

Så tenkte jeg sånn at, hvorfor har vi

ikke sånn her?

Det er kanskje for at vi ikke har

så mye tech-industri.

Vi har litt av innvandringspolitikk.

Vi har ikke industrin, og ikke vil vi

ha de folkene heller.

Vi har fattige og arme mennesker som ikke

har noen forutsetninger.

Vi hadde tech-industri.

Vi hadde verdensledde tech-industri i Moss.

Jeg vet ikke om du har fått med

deg den historien.

Nei, fortell.

Rett og slett, de driver og lager sånne

humanoide, hva kalles det igjen?

Roboter.

Roboter.

De hadde sin egen teknologi på dette her,

som gjorde at disse ble veldig, nesten litt

som mennesker i bevegelser og sånn.

Veldig høyt.

De trengte jo noen folk på høyt nivå

til å komme og jobbe.

For å hjelpe dem med det, måtte de

ta inn fra andre land.

Så begynner de å lete rundt.

For å få disse menneskene til å komme,

så må du tilby eierandeler.

De var interessert.

Så begynte de å se på skattesystemet.

Hva er dette?

Skatt?

Det går ikke.

Nei, altså.

Det hjelper ikke at jeg får aksjer, hvis

jeg må gi fra meg oppmulighet på vei

ut døra igjen.

Vi har jo ikke dette på oss.

Det er for godt.

Problemet var jo også at de opprinnelige eierne

ser jo selvfølgelig det som alle andre ser.

Hvis dette lykkes, så er vi jo skruet.

Da er det bare å komme seg ut

før det lykkes.

Jeg synes det var veldig morsomt hvordan de

ikke fikk ansatt den kompetansen de trengte, fordi

den var internasjonal.

De krever eierandeler.

Dette er mennesker som vil ha ekte skin

in the game.

Ja, selvfølgelig.

Selvfølgelig vil de det.

Jeg setter pris på mennesker som gjør det,

men det er klart at da synes du

ikke at 38 prosent av skinnet ditt skal

rives opp på vei ut døra igjen fordi

du har vært og jobbet i Norge i