Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Folk som er opptatt av budsjettet sitt nå

rett før jul.

Rundt bordet, vaskeekte samfunnsøkonom og bortkommen sønn Arne

Eidshagen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Velkommen tilbake, Arne.

Du har jo vært bort en stund.

Ja, det stemmer.

Jeg har jo andre ting i livet, vet

du.

Nå sitter jeg og lager podcast sammen med

dere karene.

Det er flaut.

Jeg tror du har jo ikke det.

Men nå er jeg i hvert fall her.

Det betyr jo egentlig at vi har litt

ymse å snakke om.

Nå som det ligger mot jul, og vi

sitter her, og det regner og slapser og

er ufyrselig ute.

Det er det.

Men det er jo ufyrselig i den sosialdemokratiske

verden nå, for han Beck-Holte har kommet

med en ny bok, så det må vi

vel innom, selv om jeg og Tronde har

pratet litt om det.

Men det er liksom noe med at når

vi ikke får med husøkonomen, så blir det

jo ikke rett.

Så er det statsbudsjett.

Så er det statsbudsjett, det gjør jeg meg.

Og så har det jo vært fremmet litt

snakk om å gjøre om statens pensjonsfond til

et pensjonsfond.

Det var jo en underlig tanke.

Det er nesten sånn du ikke tror hva

du leser, ikke sant?

Det er sånn det.

For de av oss som av og til

kommer til å tenke på Orwells 1984 med

sånne ord som sannhet, erløgn og så videre,

så er det jo litt rart når man

kaller artiklet sitt rette navn.

Ja, det var 1948 eller 84, er det

ikke det?

1984, herregud.

Skriver til 48.

Skriver til 48.

Ja, sånn kan det gå.

Men, men, hvor skal vi begynne da?

Nei, skal vi begynne med Tutti og Frutti

som er uenige med hverandre?

Ja, eventyrblandingen, ja.

Ja.

Ja, det er sant, ja.

Det er, det er, det var jo.

Ja.

Er du overrasket over at det kom en

budsjett til å ta deg vekk der?

Du, jeg vet ikke helt hva jeg er

overrasket over.

Det jeg ikke er overrasket over, er at

det er akkurat MDG og SV som ikke

kan finne sammen med de andre.

Nei, det er sant.

Og det som var spennende da, det var

jo at Rødt var jo tydeligvis med i

forhold denne gangen.

Ja, fordi hvis du husker Støre 1, så

ga Støre noen ganske klare forsikringer, men han

kom ikke, ikke til å samarbeide med kommunistene

i Rødt.

Ja, jeg husker det.

Det har blitt stilt for dem akkurat.

Veldig tydelig.

Det var ikke noe for han.

Ja.

Og så har Rødt re-branda, og rett

og slett bare blitt en sånn der, jeg

tror de har hatt et hemmelig møte på

bakrommet, Mimir og Marie Sneve og Bjørnar og

Co, som har sagt, vet du hva, nå

skal vi bare skvise ut SV som det

useriøse partiet de er.

Ja.

Og så skal vi bare ta den rollen,

og så skal vi være den konstruktive ytterste

venstre siden.

Ja, ikke sant.

Det er jo ikke rart at du får

sånn Anne Rydt Kaur som melder seg ut

av Rød Ungdom med begrunnelsen at hun er

tross alt ekte kommunist.

Vet du hva?

Og god riddens til henne.

Og det er jo artig, for det er

jo klart at sammenligner du Dagens Rødt med

sånn det gamle Rød Valg Allianse, eller for

ikke å snakke om, gode gamle AKP-ME

liksom.

Og det er jo selvfølgelig ikke en helt

sånn rett inn i et historie fra AKP

til Dagens Rødt, altså for all del så

er det ikke beningen å si det.

Men det som er sikkert da, er at

det som man kunne kalle yttre venstre, det

har tilpasset seg verden.

Det er ikke så yttre som det engang

var.

Det er nødvendig med det, altså.

Og så er det jo artig at de

til synen at de kommer inn og tar

en slags sånn ansvarlig posisjon for å få

på plass et budsjett med sånn SV, de

er sånn som ikke syns at det blir

nok til alt.

Også MDG kunne jo nesten forestille seg at

de kommer jo på en måte ikke, de

er jo ikke samstemt med denne regjeringen.

Eller med verden.

Nei.

Det er jo irriterende å bo på feil

planet.

Ja.

Men det er jo tilbake til dette med

hva denne eventyrblandingen egentlig er.

Altså du har Senterpartiet og MDG i samme

koalisjon på en måte.

Det er klart at det byr jo på

noe annen vanskelighet.

Olje og vann.

Olje og vann, ja.

Det går fort.

Nei, det er jo fascinerende.

Og hvis jeg forstår verden rett, så har

vel SV ikke egentlig brutt forhandlingene.

SV sitter på en måte fortsatt i forhandlinger

og mener at de skal fortsette.

Mens disse tre, skal vi kalle det, ansvarlighetskammeratene.

Ja, partnerne.

Er det en tur til?

Ja, det må være en tur til det,

da.

Ja, der ringte det.

Det var bortkommende sønn Trond som var på

vei inn døra.

Han kan komme seg på senga i dag.

Ja, tidlig.

Ja, man skal jo tidlig opp hvis man

skal få sagt sin mening om denne regjeringen

og alt det glade som er her i

landet.

Da får alle holde seg fast så dukker

det opp en Trond-stemme etter hvert.

Det gjør nok det.

Nei, så MDG var jo tydelig på at

dette fungerer ikke for dem.

Så er det vel som du sier at

SV har blitt hengende i limbo, kanskje?

Ja, jeg tror ansvarlighetskammeratene har funnet ut at

nå gidder vi ikke mer.

SV og MDG har trukket seg allerede, så

fuck this shit.

Nå legger vi frem noe seriøst.

Jeg tror faktisk at de, så vidt jeg

har fått med meg, at de faktisk gikk

inn på det å ikke bruke mer penger

enn det regjeringen hadde i sitt statsbudsjett.

Det var jo egentlig litt imponerende.

SV?

Nei, ikke SV.

De er jo ikke med lenger.

De er jo i limbo, som sagt, men

med ansvarlighetspartnerne har blitt hengende.

Og det er jo imponerende som sånn.

Til å få med Rødt på det, herregud.

Og Senterpartiet.

Jeg gjette jo på at Senterpartiet har fått

noen goodies på noen penger til kommunen og

litt plukk.

Og så tenker jeg jo at denne konspirasjonen

til Rødt om å skvise SV, jeg tror

de bare har mye mer når du går

inn i dette.

Du skal bare være så grei, du skal

være tønn ansvarlig og bare etterlate Jonas det.

Men hva er det som skjer?

Du må snu på å si at vi

er ansvarlige, Jonas.

Det er bare du som er ansvarlig.

Det er bare at du har den der

Arbeiderpartiet-hatten på som sier at alt jeg

gjør er ansvarlig i utgangspunktet.

Men vi i Rødt vil jo faktisk ta

statsbudsjettet enda mindre, hvis det er mulig.

Nei, ikke mulig.

Da har vi satt nivåer på deg, liksom.

Ja, nå kjører vi.

Ja, hva tenker dere SV?

Det er en krig.

Hallo, Trond.

Oi, jeg har ikke satt på mikrofonen en

gang.

Nei, du har ikke skru på mikrofonen.

Jeg gidder ikke å skru på ting for

folk som ikke står opp på morran.

Sitter der og flirer og ler av de

alvorlige statsbudsjettforhandlingene her.

Ja, nå går det.

Nå har vi startet der.

Ja, jeg kan jo se dem.

Det er mye underholdning.

Ja, det er det.

SV sparker ut på den Sidelinja, det er

bare sånn da, jeg vet hva.

Det jeg har fått med, det er at

jeg riser bak speilet denne gangen.

Også er det grunnen til at jeg tror

at de her uansvarlighetskammeratene kommer inn i folden

igjen.

Og det er jo det at nå blir

historien at vil du ha ansvaret for at

historien at vil du ha ansvaret for at Sylvi Listhaug blir statsminister i Norge?

Ja, ja, ja.

Altså, det hadde vært direkte underholdende.

Det hadde vært humor, for nå har jo

MDG gått ganske hardt ut og sagt at

dette her kan vi ikke gå med på.

Nei.

Og da trenger jo i hvert fall en

god bit for å si ok, da.

MDG gikk også til valg på å garantere

at Støre ble statsminister.

Men det ble han jo.

Han ble jo, ja.

Bare ble ikke synd.

Sånn går dagene.

Jeg tror de snakket om de neste fire

årene.

Ja, de gjorde vel det.

Ja, jeg tror nok at det enkelt vil

bli en følelse av litt størt.

Og derfor så tror jeg altså det risebakspeilet

er skremmende, da.

Ja.

Og så kan man jo tilføye at det

MDG bryter på er jo egentlig ikke budsjettdrama.

Det de bryter på er jo at de

prøver å trekke andre ting inn i budsjettprosessen.

For de skal jo ha sånn letestopp og

det er masse sånn policygreier som ligger utenfor

statsbudsjettet som de liksom insisterer på at det

skal vi ha med inn for å gå

med på noe som helst.

Ja.

Og det er jo egentlig noe lignende med

SV.

Fordi SV insisterer på at oljefondet skal jo

være et politisk verktøy, det.

Så vi skal sitte på Stortinget og plukke

selskaper som skal tas ut med sånn jødestjerne

på.

Ja, ikke sant.

Og på ett vis så må man jo

brømme større litt, for å stå rak i

ryggen og si at vi skal ikke politisere

oljefondet.

Nå skjønner jeg at det er Jens som

står bak der og sier det.

Det tror jeg Jonas helst vil bare gjøre

som SV sier.

Men det er jo en sånn prinsipielle linje

på hva vi drar inn i forhandlingene og

hva vi ikke tar med i disse forhandlingene.

Og for en venstreside der politikk er alt,

alt er politikk, så blir det jo veldig

vanskelig å utelate ting.

Men altså, tenk deg hvordan den verden ser

Tenk deg hvordan den verden ser ut fra MDGs side, da.

De er jo egentlig ikke så interessert i

den her budsjettbalansen.

Det er jo letestopp og sånne ting.

Det er jo den typen ting de er

opptatt av.

Så det er klart de snakker om det

de er opptatt av.

Det er jo vi på podden også.

Jo, jo.

Så det er jo litt sånn at ...

I bunn og grunn tenker jeg at hele

denne situasjonen med denne konstellasjonen på Stortinget ...

Ja, folk har jo stemt inn her i

engen, da.

Det er jo det store problemet her.

Da får de ha det så godt, da.

Det kan være at det er noen som

angrer på det nå.

Jeg synes meningsmålingene har tydet på at det

er enkelte som har tenkt «Oh shit, what

did I do?» Det er ikke helt

umulig.

Hale møt grisen.

Ok.

Nei, vi får se hvordan det lander, men

artig er det nå.

Og jeg synes jo den der rekonfigureringen av

norsk politikk og ...

Egentlig synes jeg den der rødte historien er

den morsomste i dette.

Fordi det er liksom tilsynelatende overraskende, men det

Det lå jo et frampekk i Mimirs bok og

Meiner Gerhardsen for noen år siden.

Så de prøver jo å få på seg

Arbeiderpartiets bukser.

Jeg tror at det er prosjektet deres at

de skal bli det nye Arbeiderpartiet.

Men når de liksom er ferdige og de

legger frem forslaget, ender vi med kabinettsspørsmål her?

Altså, mekanisk sett så er det jo det

som er greia, ikke sant?

Fordi at regjeringen må legge frem budsjett, og

så får de ikke det vedtatt.

Signalene er at MDG ikke stiller seg bak,

og det er jo ingen opposisjon som kommer

til å stille seg bak budsjettet.

Så da må jo Jonas komme tilbake da,

og si at, ja, men da setter ...

Jeg kommer ikke tilbake med et nytt forslag.

Da setter jeg stillingen inn på det.

Og da må de velge.

Er det noen som husker hva Støre sa

den gangen Høyre jobbet for å få samlet

sammen alle sine samarbeidspartier?

Kaoskamerater, eller noe sånt?

Ja, det var litt sånn kaoskamerat nå, og

dette betydde på uansvarlighet, som ikke klarte å

sette sammen budsjett på tid, og det var

ikke måte på.

Nå er det noen andre som sier det,

da.

Uten å ha så mange bein å stå

på.

Men ...

Det er jo en uansvarlighet i seg selv

å gå til valg på å skape budsjett

med disse fem partene.

Fordi det var jo ikke ...

Det var ikke en ikke gordisk knute, i

hvert fall.

Nei, altså vi er tilbake til at disse

folkene vil mye og forskjellige ting, og det

gjør det hele litt vanskelig.

Så får vi se hvor du lander, da.

Vi får bare sette pris på at det

er vel Jens som har akkurat samme syn

på SV som oss.

Det er bedre å forholde seg til Rødt.

De lever i den virkelige verdenen.

Nei, takk.

Det går ikke.

Jeg lurer på sånn SV-Kristin Halvorsen-tiden.

Jeg tror egentlig at det var litt mer

på stell, da.

Og så jeg tror den gjengen som styrer

butikken i SV nå, de er litt mer

sosionom-SV'ere som ikke bryr seg om

å holde øynene i synsøkene.

Det er vel en ganske klar dregning av

Kaski ut, og det som han kalte for

høyresiden i SV er skvisa ut.

Har ingen intern makt.

Har ingen posisjoner.

Dyttes ut av det ene etter det andre.

Vi kan jo håpe at trenden fortsetter.

At SV ender med å ikke ha noe

appell til velgere.

De har jo mistet oppslutning, helt tydelig.

De gikk jo fra å være sosialistisk eller

salafistisk i Venstrepartiet.

Herregud.

Nå har de vel strengt hatt godt tilbake

på det.

Ja, men de prøvde å få noen millioner

inn i oppreisning til disse religiøse miljøene.

Så gøy når antikapitalisten skal kjøpe seg ut

av Brøtteløften.

Ja, det var noe det var.

Nei, det er litt Bumsy-Daisy hele greia.

Ja, gjør i meg.

Det er egentlig helt toppmålt uprofessionelt.

Men jeg har lagt merke til en liten

ting.

Dette er en litt løslig kommentar, men det

er også litt inspirert av han bonde i

Morgenbladet.

Hans kommentar i siste uke, tror jeg.

Den opposisjonen er litt vrang.

Nå har sløsepopulismen kommet til alle steder, så

alle skal være opptatt av å være ansvarlige

og ikke sløse med penger.

Det er det en dag, men neste dag

skal de ha penger til alle mulige ting

likevel.

Og det er jo egentlig litt vrigent.

Jo, men dette er jo en balansegang.

Hvis du skal ha penger nok til gode

formål, så må du på en måte kutte

sløse til gode formål.

Men jeg tror det viser seg at det

er ikke så himla lett.

Sjakk og vant, jo.

Og i et land der sløsepopulisme er å

spare penger.

Det sier alt du trenger å vite om

norsk politikk.

Begrepet sløsepopulisme kommer på å bruke mindre penger

og ikke å sløse med penger.

Ja, det kan du si.

Helt vanvittig.

Vet du hva?

Hvis vi kan, det gir meg en liten

Q til noe annet som jeg, jeg leste

en helt ny artikkel i Minerva, hvor professor

Espen Henriksen, han var ute og hadde en

fantastisk idé.

Han foreså nemlig det at statens pensjonsfond kunne

bli et pensjonsfond.

Det hadde vært noe.

Ja, og det han sier, det er jo

det at egentlig så burde du sett det

dere, altså statens forme i form av overfondet

og egentlig statens pensjonsforpliktelser.

Du burde sett det under ett og så

kunne du egentlig bare tatt ut de der

forpliktelsene og satt dem på folks private pensjonskonti.

Og det er jo genialt på flere måter.

For det første så kan ikke politikerne bruke

opp folks penger.

Og det er jo en fantastisk idé.

Men det å gi dem til folk som

pensjonskrav, det er jo sånn at da strekker

du ut forbruket av disse midlene sånn at

du får ikke noen sånn inflasjonssjokk eller noen

makroøkonomisk sjokk på noen annen måte.

Så i midt av det så er det

jo et helt genialt forslag.

En helt flott måte å tenke hvordan skal

du dele ut denne oljeformaen på.

Og så er det muligens et relevant sånn

generasjonelt fordelingsspørsmål.

Fordi hvis jeg leste den artiklen rett så

vil det konsumere omtrent halve oljefondet.

Og det betyr jo at du bruker opp

halve oljefondet på en generasjon egentlig.

Eller på et par generasjoner blir det vel.

Ja, ja.

Kunne man, og nå for jeg er enig

med fyren, ikke sant?

Men for å gjøre det politisk spiselig i

Norge, kunne man tenkt seg en sånn individualisert

løsning med handlingsregel?

Altså at du får en sperret konto, men

du får avkastningen og at det fungerer litt

på samme måte som oljefondet, men hovedstolen blir

ikke borte?

Eller er det sånn litt gjennomførbart?

Ja, altså rent finansielt så kan du hele

tiden switche mellom strøm og beholdning.

Så jeg tror ikke egentlig at det er

så problematisk.

Også denne knappen du skruer på for å

justere denne forholdet mellom generasjoner, det handler jo

liksom sånn om hvor mye hver enkel person

får i pensjonskrav.

Og du kan si, det er jo ikke

nødvendigvis sånn at det er så kjempeforskjellig fra

i dag heller, for også i dag overfører

jo staten penger til folketrygden på hvert eneste

statsbudsjett.

Så det her tror jeg bare er et

spørsmål om å tune ordningen.

I realiteten så er det jo slik at

oljefondet bidrar til å finansiere statsbudsjett og statsbudsjettet

finansierer pensjonene.

Så egentlig fungerer jo fondet sånn allerede.

Men det er bare at det er gjenstand

for denne.

Det er bare at politikerne kan slå klå

i penger på veien liksom.

Ja, altså, når du tar vekk flytter så

halvparten av oljefondet på denne måten så blir

det mindre internasjonalt politisk spill over det også,

for det er ikke liksom ikke da er

det veldig tydelig hva dette fondet er til,

mens sånn som det er nå så er

det sånn ja, det er tiltrengt det, men

det kan jo teoretisk sett brukes på noe

annet da.

Ja, ikke sant?

Så hvis vi ser på den diskusjonen som

er ja, når det kommer noen dansker og

sier at ja, dere har jo tjent så

mye på denne situasjonen eller konflikten i Ukraina

så liksom dere burde gi bort noe av

de pengene.

Så klart det er forskjell på det om

politikerne har tjent de pengene eller om eller

om verdiene sitter i en ja, transpensjonskonto liksom.

Jeg mener jo at danskene burde offre sine

pensjoner siden de har et annet pensjonssystem så

kan de gå ut og hente pengene også

hver enkeltpensjonist i Danmark.

Tipper det blir et dårlig stemning der nede,

hva?

Ja, det blir vel det.

Men man kunne jo på en måte oppnå,

fordi det man er ute etter er jo

en sånn der beskyttelseshette over bryteren.

Så politikerne ikke skal få tak i pengene

og det kunne man jo tenkt seg bare

var et man kunne tenkt seg to storting

som laget en grunnlovsbeskyttelse.

Over to prosent av fondet har ikke lov

til å røre, og ferdig.

Og så har jo egentlig oppnått det samme.

Men det er klart den der individualiseringen av

fondet eller individualiseringen av avkastningen eller et eller

annet sånt, alle sånne mekanismer hadde jo gjort

hadde jo gitt en beskyttelse for fondet da.

Har dere, forresten har dere hvem har rekorden

i håpløse utspill i forbindelse med dette budsjettet

og denne kranglingen?

Det var et godt spørsmål.

Jeg føler at det er Rasmus Hansson som

har strekt strikken lengst.

Han tror da helt parallell til Kings Bay.

Og det var liksom dit gikk han da,

når MDG på Røyk ut, og det var

Ja, historien om hvordan fikk John Lyng bli statsminister, og i det hele tatt.

Lundbø statsminister, og i det hele tatt.

Det var jo sånn at de forventet støtte

fra en socialist den gangen som da sa

nei, jeg har ikke tenkt å støtte dere

her.

Så ble dette en sak.

Dette følte da Rasmus Hansson at han var

helt på linje med dagens statsbudsjett forhandlinger.

Jeg føler at det er å dra strikken

langt, liksom.

Det er jo det, men det er klart

som vi bare er inne på i sted

så er det jo vanskelig å være politiker

på feil planet.

Ja.

Alt er vanskelig da.

Ja, det er klart det.

Kanskje han hadde trevet å ha noen voldsomme

utprøver.

Han sitter i sentralstyret til MDG'en.

Det betyder jo på at det partiet generelt

lider av dårlig dømmekraft på heltid, ikke bare

innimellom.

I seg selv vondt, ja.

Hadde han noen utspill i forbindelse med budsjett?

Ja, han hadde noen utspill.

Jeg husker ikke helt hvor han var, men

jeg ble så satt ut av Rasmus Hanssons

tilnærming at jeg helt, jeg glemte hva det

var.

Glemte det sikkert.

Kult, så deilig det er at han ikke

er på X lenger.

Ja, men vi snakker jo om trent i

konfil.

Nei, det er sånt det.

Det er innimellom han bare.

Kanskje vi skal prøve å unngå det denne

gangen også?

Han skjønner liksom ikke, altså det som er

gjennomgående for Trædal da jeg har sett det

over en periode, det er at han forstår

ikke, han forstår ikke maktbalansen på Stortinget.

Fordi i hans hodet så er det bare

et spill om antall mandater.

Men Senterpartiet de sitter jo der og sier

at, vet du hva, hvis dette her blir

for dumt så går vi til andre siden.

Det er jo noe MDG ikke kan gjøre.

Fordi de hører jo til langt ut på

venstre siden selv om de prøvde å leke

Senterpartiet i lange tider.

Ja, stemmer.

Tidligere så prøvde de å si at de

var blokk-uavhengige.

Men det har jo kanskje fordampet akkurat.

Veldig troverdig sagt det der.

Ja, de var veldig blokk-uavhengige og samtidig

så var det altså halve medlemsmassen deres kom

fra SV.

Ja, jeg skjønner.

Men vi snakket om i sted at det

ikke var sånn super overraskende at det er

MDG og SV som bryter.

Og den underliggende tråden i det er jo

at Senterpartiet er greit nok.

Vi vet at de er en sånn halveis

borgerlig parti, ikke sant?

Ja, men...

Det er bare at de har neven gått

ned i slagskossa.

Ja, de har konservative ting som går gjennom

partiet, og de har nasjonalistiske ting og det

er liksom...

De er på bakken i hvert fall.

Og de sitter på makten sammen med Høyre

før.

Ja, og så har du Arbeiderpartiet og Rødt

som emulerer en gammel versjon av Arbeiderpartiet, som

er litt sånn industri og arbeidsplasser først, og

så alle disse sosiale formålene, men vi må

skape det før vi kan dele, ikke sant?

Eller noe sånt.

I hvert fall i en ideologisk trengd.

Mens SV og MDG er jo helt utrette

representanter for de der urbanistiske, globalistiske, det der

nærvelger, fjernvelger, altså de er jo definisjonen på

fjernvelgere.

Altså, fjernvelger fra en annen planet?

Ja, nesten så greit.

De er greit med fjernvelgere, liksom.

Ja, plantariske velgere.

Ja, men de er liksom så langt unna

at selv de er ikke så interessert.

Jeg tror posisjonen deres da, også rent sånn

ideologisk, er litt sånn, eller de folk som

stemmer på disse partiene, som virkelig kjøper den

narrativen om at kloden brenner, her må det

dramatiske ting til for å redde folks liv

nærmest.

Og tilsvarende, sånn i SV, sånn at her

er det folk som har det, det er

så mange som har det så fælt, ikke

sant?

Og må liksom dra ordentlig til, for å

rydde opp i alt det fæle.

Og et annet parti som på dette passer

ganske godt inn sammen med disse to...

Skal vi til ytre sentrum da?

Ja, det kunne vi gjort.

Nei, det var Venstre jeg tenkte på.

Venstre?

Ja, ja, ja.

Venstre har jo en litt sånn delt sjel,

egentlig.

Men det er sant, du har jo liksom

sånn ting som er lett for folk som

også sympatiserer med sånne liberale ting, men de

har jo også så mye sånn snillhetsgreier.

Ja, den der liksom helt ubundne Venstre-partiet

for alle som har meget sterk kognitiv dissonanse.

Ja, nå skal vi hjelpe Ukraina med tusen

milliarder kroner.

Venstre var vel litt på den måten, kanskje

Norge kunne garanter for europeiske lån og sånt

også.

Ja, og kanskje vi kunne dobbelt garanter det,

hvis mulig.

Ja, ja, altså stille hele oljefondet vårt bak,

liksom.

Altså, å garantere lån til noen som ikke

får lån til utgangspunktet.

Hele dealen var jo at du får tilbake

penger hvis Russland går med på å betale

penger hvis Russland går med på å betale krigserstatning.

Ja, altså, dette her å gi bort, og

jeg satt og hørte på det der The

rest is politics.

Ja.

Så disse to gutta er jo hva skal

vi si, fremskutte representanter for den gamle verdensorden

med liberale eliter, og de er altså så

imponert over Jonas.

De har hatt han på besøk, og der

sitter etterpå, er helt sånn fjetteret.

Herregud, for en fyr.

Han der, altså.

Og de sitter i episode etter episode.

Fy faen, Norge, vet du, de snakker om

at de skal stille oljefondet sitt bak, hvis

de hadde gjort det.

Utrolig for en handling, for en uselvisk handling.

Det er klart, diskusjonen er litt rart å

høre på, for de snakker jo som om

Norge liksom bare sitter med knappen på bryterne,

bare vi vil gjøre det.

Det er jo helt avvist i Norge, slumpen

der og sånn.

Glem det.

Men ja, det er utrolig at du ser

denne avstanden til virkeligheten i samtid.

Det er jo litt artig.

Jeg tenker at det er veldig lurt å

ha det forhold vi får til Russland, tenker

at de skal prøve å lage stor krig

i hele Europa.

Da kan det heller vi må trå til

med det, men før det så tror jeg

ikke vi skal gjøre den tanken.

Nei, og det er hvertfall slik at med

disse, apropos kaos kamerater, så har vi jo

noen kaos kamerater i EU også som ikke

blir enige om noe som helst inklusiv av

å slutte å importere mer hydrokarboner fra Russland

enn de sender til Ukraina i penger.

Det er liksom, det er noe med at

når du er i en situasjon hvor Trump

kommer med denne 28-punktsplanen sin og hele

Europa er super misfornyttet av det, men vi

kan ikke holde på sånn, og Ukraina har

rett og Russland tar feil, men så gjør

man ikke de stegene som skal til da

for å skvise Russland.

Og man er ikke villig til å offne

opp på egenhånd, og man bygger ikke opp

forsvar og man klarer ikke å bli enig,

man klarer ikke å slutte med sånn helt

man klarer ikke å slutte med sånn helt hodeløs klimapolitikk.

Du skal fortsette å ha i posa og

sekk hele tiden.

Og så er liksom den enkle løsningen at

ja, men lite land med oppspartemidler, kan ikke

de bare betale for alt da?

Ja, ikke sant, hvorfor ikke?

Ja, hvis du er det lille landet med

oppspartemidler, så se på hva de gjør før

du gjør som de sier.

– Det er jo lett å fordele andres

penger, det er jo gammel vilstånd i det.

– Det er noe med det.

Dette er jo bare Rødt som har fått

en sentralposisjon med Europa.

Ta fra de rike.

Ja, ferdig med det liksom.

Men altså, vi har vært inne om mye,

mye budsjett og det ene og det andre, men dere har jo faktisk snakket om Beck-Holte

men dere har jo faktisk snakket om Bekalte

som har vært ute med en bok.

– Kanskje det er løsningen på budsjettkrisen?

Det ligger jo et alternativt statsbudsjett klart.

Skal vi bare gå for det som et

kompromiss?

Jeg har ikke kommet så langt sånn til

å lese denne boken, men jeg har jo

fått meg litt igjen på debatten rundt den.

Så det virker som om om Beckerne har

måttet spille litt videre på den gamle tanken

da, liksom sånn at hadde liksom bare Arbeiderpartiet

og Høyre kommet til hekten igjen, så hadde

vi nesten vært der, og det virker som

om han denne gangen skal liksom fyre opp

under arbeidstiden igjen, altså han er veldig opptatt

av å insentivere folk til å jobbe.

Og det er jo fornuftig det.

Men så er det jo noen som har

kommet med noen motforestillinger også, for eksempel Erling

Holmøy her hos oss i SSB.

Han er jo ute å kritisere Beck-Holte.

Og den kritikken er egentlig litt sånn saklig.

Hvis du kvalifiserer en bittelitt og sånn, så

får du at det er nok litt sånn

at dette argumentet lever nok litt i den

sosialdemokratiske verden da, for å si det på

den måten.

Men det Holmøy sier da, han sier at

folk er jo godt insentivert til å jobbe

de, ikke sant?

Hvis du har ufyrtrykk, for eksempel, så kan

det være sånn 300 000 og en snittlønn

i Norge, det er jo sånn 700 000

eller noe sånt.

Så det er jo kjempeinsentivert å jobbe.

Og så sier han at det å insentivere

folk til å jobbe mer da, det kommer

ikke til å funke noe særlig.

Og sånn som verden ser ut, så er

jo ikke det egentlig helt sånn kjempegalt tenkt.

– Det føles jo fornuftig ut.

Det er et rasjonelt argument da.

– Men, men, det er et veldig alvorlig

menn her da.

Du kan jo ikke, hvis du er, hvis

du har en litt mer sånn marginal tilknytning

til arbeidslivet, så er du kanskje ikke så

produktiv, ikke sant?

– Det er ikke 700 000 du får

når du lever til arbeidsbygget.

– Det er ikke det, ikke sant?

Så jeg tror, og det kommer litt inn

på sånne ting som vil være vanskelig for

partiene på Stortinget å ta opp.

Hvis du skal ha de folkene ute i

jobb, så må du tillate deg at folk

kan ha mye av midlertidige ansettelser og dårlig

lønn til å begynne med.

Også for å håpe at de på en

måte bygger opp kompetanse og blir mer verdifull

etter hvert, så de kan tjene bedre.

Det kommer til å være mange som ikke

liker det heller da.

– Jeg føler at det han førstens demonstrerer,

det er hvor langt både Høyre og Arbeiderpartiet

har beveget seg i politiske forhold til hvor

de sto for 15-20 år siden da.

– Ja, det er klart.

– De sa den gangen, det gjelder ikke

lenger nå.

– Nei.

– Det er også hvordan de mener folk

agerer.

De mener at folk har endret seg veldig

i hvordan de agerer og reagerer på insentiver

nå kontra for 20 år siden, og det

tror jeg ikke noe på.

– Ja, men nå må du huske at

dette er de ansvarlige partiene, jeg tror.

– Ja, det er klart.

– Ja, så da bare beendre folk reaksjonsmønster

utifra at dette er ansvaret.

– Her i definisjon så er din tvil

uansvarlig.

– Men også hva mer da?

Noe annet som kommer til å være kjempevanskelig

for de politikerne, er sånn at hvis det

er sånn at du ikke kan få å

skape ny vekst ved å insentivere folk til

å jobbe, ja da må du skape vekst

gjennom investeringer og innovasjoner.

Men hvis du skal ha mer av det,

da må du på en måte gjøre det

litt lettere å starte en bedrift, for eksempel.

Sånn at du kan si at det krever

jo at du gir skattelettet til de rike,

og det er jo noe sånn som flyr,

vet du.

– Det er det verste du kan si.

– Også skulle vel de som hadde aller

mest, de skulle behove samme skatten som i

dag, men det var vel sånn at var

du på 75% til, så skulle du

få halvparten så mye skattbare.

Og det er klart at du begynner å

få bruk av Lombok på 75%.

– Det er klart.

Ja, du er på 8-900 000, tenker

jeg.

– Ja, jeg tipper du er på millioner.

Hvis, ja...

– Ja, kanskje.

Ja, noe sånt.

Der omkring, i hvert fall.

Men du, det er jo et argument, fordi

for dette med at du har litt sånn

seit regelverk rundt arbeidsliv, så er jo en

bekymring på venstre siden, oppfatter jeg, at hvis

du slipper opp slusene, at du gjør det

lett å komme i jobb, og lett å

få midlertidig jobb, og lett å få lavlønn,

og alt det der, sånn, så er det

nest ikke på samme måte.

Altså at du, hvis du lager et arbeidsmarked

som tillater det, så vil bedrifter og alle

begynne å konkurrere ting ned.

– Ja.

– Og det mistenker jeg er frykten for

å lukke opp.

– Mhm.

– Jeg tror jo ikke det er riktig,

men har du noen tanker om det, Arne?

– Ja, selvfølgelig.

Altså hvis du anlegger en sånn fagforeningsperspektiv på

det, så er det klart at det er

jo ikke noe bra, for det vil jo

bety at en del folk, de kommer ikke

til å ha så bra lønn, ikke sant?

Og det kan jo påvirke lønna til andre

som heller ikke er så produktive, ikke sant?

Sånn at det er jo, så det vil

være veldig mye motstand mot å fikse dette

problemet.

– Jeg ser jo argumenter i USA ofte,

typisk sånn Elizabeth Warren og sånn, vil argumentere

for at vi har fått en permanent underklasse.

Fordi hvert år så er det liksom 10

-12 prosent som ligger på under minimum, eller

ikke under minimum, men på en sånn under

livslønn, lønn å leve av.

Og så er innvendingen mot det at ja,

det er riktig, det er en permanent 10

prosent eller et eller annet sånt.

Men det er sjelden de samme folka fra

år til år.

Og det indikerer jo, det støtter jo på

en måte ditt ståsted litt i det da.

– Det er det som er poenget, ikke

sant?

Det er å åpne døren til arbeidslivet, sånn

at du har en mulighet til å komme

deg til et bedre sted enn det du

er på i utgangspunktet.

– Jeg har kanskje litt annet tilnærming, for

jeg tenker at hvis disse fagforeningene slutter å

gjøre så mye rart, og helst få gjennom

så mye krav at det enkelte næringen dør,

så vil det være flere jobber, og så

vil det bli høyere konkurranse om arbeidskraft, og

det er det som driver prisen på, altså

lønninger opp igjen.

– Det er jo en helt klar mekanisme,

at hvis det er etterspørsel etter arbeidskraft, så

er det underskudd på arbeidskraft.

– Så jeg tror egentlig at denne komplekset

av alle mulige ordninger, noen som sier det

at staten er ansvarlig for det, at den

bryter mot det å etablere en kultur som

sier at arbeid er bra, og så jeg

tror jo det at du kan diskutere sånne

ordninger og prosjekter, og opp i det elementet,

tenk for eksempel nå på Stoltenbergs skatteeksperiment, hvor

han skal se hvor mye mer folk jobber,

hvis de får litt mindre skatt, og så

kan du si at jeg har en mistanke

om at de ikke kommer til å se

vanvittige effekter der, for det har jo å

gjøre med at det er et tiltak, og

et resultat, mens det du egentlig burde gjort

i samfunnet, det var jo å lage en

kultur som verdsatte det idéet å jobbe og

skape verdier, og sånn at, jeg vet ikke

helt hvordan det går med det eksperimentet der,

men at det er politikk som burde tilrettelegge

for verdiskapning, at vi burde hatt mer av

det, det er helt sikkert.

Skal vi si at det var omtrent det?

Har du, jeg må jo si den der

Beck-Holteboka, jeg tror den kom vel til

at mulig det er noen svakheter i argumentet,

men hjelpes så bra det er at diskusjonen

kommer opp, så hans evne til å aktualisere

relevante diskusjoner er i hvert fall en tverningkastings.

La meg ikke til å tenne på disse

Andreasene, det er en skok på sånne Andreaser

som er...

Harald Magnus, som var ute her.

Ja, jeg tror det var Harald Magnus det

var.

Han sa jo det at det er ikke

sikkert at analysene har seg helt rett, men

altså, mange av konklusjonene er jo helt ok.

Det er ikke det at jeg er enig

i lydelsen, men jeg er veldig enig i

medisinene.

Akkurat sånn.

Sånn er det jo.

Ikke minst det som du pekker på her,

at disse tingene kommer på dagsordenen, er jo

kjempeviktig.

Så han sa han...

Jeg leste jo den forrige boken, det var

masse ting som jeg ikke syntes var så

bra å analyse, men det var jo hyggelig

bra å sette det på dagsordenen.

Og så blir man jo undrende litt på

hvorfor han liksom har denne evnen til å

sette ting på dagsordenen.

Hvor kom det fra?

Jeg skulle tro at dette var i sentrum

av all politisk debatt, men nei da.

Det måtte ha vært en fyrfyr inn fra

Siliden.

Fra McKinsey, inntil et mindre.

Men det er jo det samme jeg lurer

på når McKinsey-konsulenter kommer inn, og så

sier du, hvorfor kommer disse folk da?

22-åringer i svart dress?

Sånn er det.

Hvis du tenker at McKinsey er en skole,

det er akkurat det der.

Så du får skoleelever innom?