Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

I dag kommer det et opptak fra Liberal

Aften tirsdag 25.

november.

Foredragsholderen er cannabis-aktivist Roar Mikkelsen, og

det er cirka en time totalt.

God fornøyelse.

Jeg vil bare ønske alle sammen velkommen til

nok en Liberal Aften.

Dere har ikke kommet for å høre meg

prate, og jeg kommer snart til å gi

mikken videre til kveldens konferansier, Arne.

Men for den tid, litt praktisk informasjon.

Dere vet hvor øllen er, dere vet hvor

dassen er.

Men jeg har lyst til å minne dere

på at 10.

desember så kommer foreninga til å arrangere til

å delta i fakkeltog for årets Nobelprisvinner.

Hvor vi møter opp på The Lannister var

det 16.45, vi sa.

Og vi synes det er viktig å være

med i den markeringen, fordi venstresiden har jo

tatt avstand fra utdelingen.

Fredsrådet har valgt å ikke delta.

Men vi støtter jo ikke chavismo, vi støtter

jo ikke arven etter Chavez, og vi støtter

ikke Maduro.

Så vi synes at dette er rett tid

for det liberale miljøet i Norge å delta

i et fakkeltog.

Og da gir jeg mikken videre til Arne.

Takk for det, Peter.

Ok, nå skal det være.

Vi har en skikkelig bra headline-event her

i kveld med Roar Mikkelsen.

Men før det, så har det faktisk skjedd

en ordentlig innovasjon.

Vi har nemlig fått vår egen huspoet.

Og rett og slett, ja, vær så god.

Det er litt arkende.

Og så ta mikrofonen, altså.

Hei alle sammen.

Jeg skal lese en dikt.

Det er en av mine tidlige dikter.

Så jeg ønsker at dere skal bare ha

det bra.

Ha det bra.

Jeg glemte å nevne.

Dette er en dikt skrevet av meg.

Og jeg kaller det Det er en engelsk

dikt.

Det er

en

engelsk dikt.

En mann deres fødselsdreve er kastet inn i

landet deres.

Stengte ønskene til et møte med edikter.

Skjønt prospering født til døde leviatanser.

Stengte fullførsel drømt i fjellende viner.

Alle er givet til Neri A Holt, men

Krumkitchens til døde hånder.

Som de som skal kjøpe siste å åpne

deres ene øye.

Kolumnen skal vise hva de har forsvunnet.

Som kolumnen blåste med øyeblommer av svarte forlån.

Som rødhåndene ble fjellet.

Som de som skal kjøpe siste å åpne

deres ene øye.

Som de som skal kjøpe siste å åpne

deres ene øye.

Tusen takk for det.

Vet du hva?

Jeg trodde du må fortelle hva du heter

og hvem du er.

Jeg heter Lennart.

Jeg ble med på Liberalistene to måneder siden.

Jeg liker å skrive dikt.

Så ja, jeg er Lennart.

Jeg tror vi har faktisk noen som er

møtere.

Vi har noen noe publikum i dag, men

vi har faktisk to podcaster som tar opp.

Så hvis noen har et problem å bli

tatt opp, så har vi et problem i

dag.

Så jeg regner med at det stort sett

er greit.

Så har vi kveldens headline event.

Det er Roar Mikkelsen.

Vær så god.

Det er jo litt artig gitt tema at

vi er her på KV Amsterdam.

Det er jo mange som forbinder Amsterdam litt

med tematikken for i dag.

Men du er leder av A-Råd.

Kan du fort si hva A-Råd er?

Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk.

Og hovedpoenget med organisasjonspolitikk det er?

Vi jobber for en principiell linje i ruspolitikken.

Hvordan former ruspolitikken etter menneskelettighetenes betingelser?

Som vi hører, og dermed forstår vi også,

at det ligner jo veldig på en typisk

liberalistisk tillegning.

At man tenker på rettigheter, og man har

en principiell holdning til de spørsmålene jeg snakker

om.

Ellers vil jeg påpeke at Roar har noe

kjent fra denne spektakulære aksjonen.

Og vi kan jo se bilde her fra

etableringen av Norske Tilstander, som var en cannabiskafé

som var oppe to timer eller noe sånt,

på Bislett.

Og jeg må jo si at ikke bare

det, men generelt sett så har det gjort

det, det sånn spektakulære aksjonen som jeg tror,

jeg kommenterte det for deg før i kveld,

det tror jeg vi kan lære av noen

av de der.

Ellers så er det jo, du er jo

faktisk en vaskeekte politisk fange, og så er

du, og avtjener en slags dom nå, gjør

du ikke det?

Jo, det er, jeg skal egentlig begynne for

en uke siden, innkall til straffgjennomføring på Ilseng,

17.

november.

Så der tenker jeg liksom sånn at, dette

er vår egen, vår egen norske Ross Ulbricht.

Det må kanskje ligges til da, for den

som ikke kjenner til Ross Ulbricht, han drev

et nettsted som het Silk Road, der man

kunne kunne omsette, ja, kontrabandet, kan vi kanskje

kalle det.

Og stakkars Ross, han ble dømt til to

ganger livstid, pluss 40 år i statene.

Før han ble benådet etter en deal mellom

The Libertarian Party, og, og, ja, ikke sant.

Men med det tror jeg snart jeg bare

overlater ord etter ordet.

Ja, takk for at jeg får komme i

kveld, og takk til Lennart som begynte dagen

med et dikt her.

Jeg har jo, som dere ser, hatt denne

cannabiskaféen på Bislett i fjor, og gjort en

del andre aksjoner, og vi skal fortelle litt

om hvorfor Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk har gjort

denne aksjonen på Bislett, og hva vi håper

å oppnå med slike aksjoner.

Denne aksjonen på Bislett fikk jo mye oppmerksomhet

i pressen, og det var godt oppmøte.

Vi baserte oss på Grunnlovens 89, som er

prøvelsesretten.

Grunnlovens 89 gir domstolene plikt og rett til

å kontrollere lovgiver, hvis borgere ber om det.

Og for russpolitikkens en del så har det

vært 60 år nå med straff, uten at

man har kontrollert om russpolitikken fungerer, rett og

slett, og hva omkonstningen, jeg vet det, forbudet

innebærer.

Så det hadde vært en rusreform, som akkurat

konkluderte med at forbudet ikke kunne forsvares, og

at det var tilrettelagt for avkriminalisering på det

politiske planet, men politikerne selv ville ikke følge

opp rusreformutvalgets anbefalinger, og derfor gikk vi til

sivil ulydighet for å få domstolene til å

kontrollere den politiske prosessen.

For politikernes en del så kan vi forvente

hva som helst, men juristene har fagansvar for

å bygge integritet i lovverk når alt annet

svikter.

Så Grunnloven paragraf 89 var det vi brukte som

et utgangspunkt for å ha denne aksjonen på

Bislett her sånn.

Det var jo ikke...

Straffelovs- eller rusreformutvalget var ikke første gangen

at en utredning hadde vist at straff ikke

kunne forsvares.

I 2002 så hadde Straffelovskommisjonen også en kommisjon

som skulle se gjennom norsk lovverk etter så

å si hundre års at de hadde fått

skure, og oppdatere lovverket mot moderne hensyn.

Straffelovskommisjonen selv konkluderte med at strafferetslige prinsipper tilsa

avkriminalisering, men politikerne på den tiden ville ikke

høre eller vurdere det.

Det var et forbud som var det Stoltenberg

-Arbeiderpartiet- regjeringen ville ha.

Justisdepartementet hadde jo derfra et fagansvar for å

utrede mindre inngrypende tiltak, men det ble ikke

gjort.

Johs. Andenæs, som er Norges største jurist, i

50 år var han professor på Universitetet i

Oslo, og var med på alt som hadde

med lovutvalg å gjøre.

I 1994 skjønte Johs. Andenæs at omkostningene av

forbuddet var uforholdsvis store, og at vi aldri

ville nå noen mål om narkotika for et

samfunn.

Han ville derfor ha en debatt og se

på kontrollomkostningene, og se hva som var det

naturlige for veien videre, men påtalemyndigheten, riksadvokaten, ville

ikke ha en slik gjennomgang.

Når straffelovskommisjonens arbeid ble avvist, så sa han

selv at Dørum er gammeldags, og at man

skulle tro at han snakker før han tenker.

Og slik har det vært siden vi har

hatt 13 eller 14 justisministere som har snakket

før de tenker.

Dette var bakgrunnen for denne cannabiscafeen.

Det var ikke den første sivilulydighets-aksjonen vår, men

det var den mest spektakulære, og den tiltrak

seg i større mengder.

Etter klokka 11.11 kom politiet inn i

butikken, så det var etter en time og

11 minutter at kaféen var åpen, og at

politiet gikk til aksjon her.

Politiet var veldig hyggelige å ha med å

gjøre den situasjonen her, og de skjønte jo

at det ikke var en vanlig kriminell aksjon,

men en politisk markering.

Problemene oppstod i ettertid her, fordi påtalemyndigheten selv

ville ikke se på dette annet som en

profittmotivert kriminalitet.

De ville ikke forholde seg til prinsipielle problemstillinger

rundt russpolitikken, og det skal vi gå litt

videre på etterpå.

Men for politiets en del var det fin

jobb de gjorde i den situasjonen her.

Vi hadde i forkant kontaktet politiet og sagt

at vi skulle ha en aksjon, og at

det ville bli en halv kilo cannabis, og

at de kunne ta kontakt i forkant hvis

det var noe de lurte på.

Vi anbefalte de også å komme godt ut

i aksjonen, slik at de kunne beslaglegge pengene,

og ikke cannabisen.

Og det gjorde de jo.

Bra fra politiet sin side, da.

Det var som sagt ikke den første aksjonen

vi har hatt.

Det var det mest spektakulære, men vi har

hatt en del aksjoner før det.

Den første her, etter at rusreformen svikta, var

i 2021 utenfor politihuset.

Det var etter at politikeren hadde avvist rusreform.

Vi hadde med en plante og 30 gram

cannabis, og noe sopp utenfor politihuset.

Det ble tatt hånd om av politiet, og

det ble rettsrunder derfra.

Men politiet ville ikke ha det prinsipielle avgjort

den gangen det er sånn.

De så dette som profittmotivert kriminalitet, og ga

meg 15 dager betinget fengsel og en bot.

Den boten vedtok jeg ikke.

Det var 15 000 i bot.

Så jeg skrev til Statens innkrevingssentral, at den

boten har ikke en statsmaktsautoritet, og den er

et resultat av dårlig håndverk.

Jeg ba dem sende saken tilbake til politiet,

og det gjorde Statens innkrevingssentral.

Så jeg hørte aldri noe fra dem på

den boten der.

Det som var saken etter den første aksjonen,

så hadde vi denne planten her, som politiet

ikke ville ta med i tiltalen.

Fordi at planten ikke var i blomst.

Men de tar jo stadig blomst.

Disse plantene er andre steder i landet, selv

om de ikke er i blomst, og lager

ganske stygge saker på folk.

Så det var en veldig viktig prinsipiell problemstilling

å få avklart videre.

Og det var jo historisk nytt at politiet

ikke ville ta tak i planter som ikke

var i blomst.

Så vi hadde måttet ha en ny aksjon

utenfor Stortinget, hvor vi hadde med mer cannabis.

Det var en litt større aksjon.

Dette var i september 2022.

Den første aksjonen var i september 2021.

Denne gangen hadde vi med mer cannabis for

å få prøvd problemstillingen rettslig, men politiet møtte

ikke opp.

Så det var da første gangen at vi

så politiet trekke seg unna, og ikke ville

ha noe med cannabisen å gjøre.

Som du ser, politikerne fikk muligheten.

Vi satte dem igjen til politikerne, og vi

bad dem om på ringklokka at de skulle

ta ansvar for dette videre.

Det ble ikke gjort, og det var lederen

for vaktselskapet der som måtte ta med seg

dette.

Han lovte at vi skulle få en tiltale

på oss, men det skjedde ikke det.

Og fordi det ikke ble noen tiltale her

heller, så måtte vi ha nye aksjoner.

Så vi hadde neste aksjon i 2023 utenfor

Riksadvokatens kontor.

Det er bygningen til Riksadvokaten rett foran oss

der.

Denne gangen hadde vi med 100 gram cannabis

for å sørge for at politiet måtte gripe

inn, og at det skulle bli en tiltale.

Dessverre var det ingen som ville møte opp

for å ta imot denne cannabisen, hverken fra

politiet eller påtalemyndigheten sin side.

Så det endte opp med at 100 gram

cannabis ble delt ut utenfor Riksadvokatens kontor, og

det var rundt seks timer der hvor det

ikke var noen politiet å se i Karl

Johans gate i det hele tatt.

Nytt tegn på at det prinsipielle terrenget var

såpass vanskelig for politiet å bestride at de

syntes det var vanskelig å forholde seg til

dette rettslige argumentet vårt.

Så de ville heller ta utmykkelsen ved å

trekke seg unna.

Vi hadde en ny aksjon derfra, utenfor Riksadvokatens

kontor et halvt år senere.

Vi hadde med enda mer cannabis.

Denne gangen hadde vi med 100 gram ferdig

utvokste planter i full blomst.

Gatas parlament spilte utenfor der.

Det var en veldig god markering.

Men fortsatt gikk det ingen politiet som møtte

opp, og fortsatt ble det manglende grunnlaget for

ruspolitikken et stort problem.

Vi skrev derfra til Riksadvokaten om at vi

sendte flere brev til jurister, og til justisministeren,

og til noen i påtalemyndigheten, som hadde styrlet

Henrik Spø, øverst til høyre.

Han var statsadvokat i den saken utenfor politihuset.

Han sikta sitt ansvar for rettssikkerhet.

Så han fikk cannabis i posten.

Etter det ble han anmeldt for å motarbeide

rettsvesenet og for hensynsløs adferd.

Det ble satt opp settestatsadvokat i Innlandet for

å ha med saker som hadde med meg

å gjøre.

Fordi Oslo-statsadvokater kunne vurdere som innhavgile.

Sturle Henrik Spø anmeldte meg for hensynsløs adferd

etter en landsviker-kampanje jeg hadde mot ham.

Fordi jeg sa at prinsipper bygger landet, og

i den grad man svikter disse prinsippene, så

er man en sviker.

Sturle Henrik Spø hadde som statsadvokat lederansvar for

å ta tak i en politisk prosess som

var på vilspor etter straffelovskommisjonens rapport.

Dette lederansvaret har statsadvokaten...

Han var ikke den første statsadvokaten som har

siktet det lederansvaret.

Den første statsadvokaten som siktet det lederansvaret var

i 2008 i Sør-Østerdal-Tingrett.

Hvor forbuddet første gang ble bestritt og brukere

gjorde gjeldende krave om prøvelsesrett på rusfeltet.

Siden det har statsadvokatene samlet tropp, motarbeidet prøvelsesrett,

selv om etiske retningslinjer er klare på at

de har ansvar for å støtte avklaring.

Så dette politimesteren i Innlandet var det da

som fikk ansvar for saker som hadde med

meg å gjøre og rettssikkerheten etter cannabiscafeen på

Bislett.

Denne hadde jeg i tid ikke vært enda

når Sturle Henrik Spø fikk dette brevet.

Fordi vi hørte aldri noe fra politiet etter

disse brevene.

Så vi sendte en ny runde med fem

nye brev til litt andre aktører.

Et par måneder etterpå og vi hørte fortsatt

ikke noe.

Derfor har jeg skrevet noen kronikker i avisen

om at det ville blitt en cannabiscafe i

Oslo hvis ikke riksadvokaten tok i tiltallet for

alt det dere har sett nå og alle

disse siville lydighetene vi har vært igjennom.

Justisdepartementet hadde innen det sviktet fagansvar i over

20 år siden straffelovskommisjonens rapport.

Påtalemyndigheten hadde også sviktet fagansvar for rettssikkerheten siden

spesielt brukere gjorde gjeldne prøvelsesretten i Sør-Østerdal

-Tingrett i 2008.

Og mer generelt siden Johs. Andenæs gjorde gjeldende

behovet for debatt rundt forbudslinjens omkostninger her.

Siden har de gjort hva de kan for

å sørge for å beskytte forbuddet mot principiell

kontroll.

Domstolene har også siden 2008 motarbeidet denne prøvelsesretten

som er en bærebjelke i rettsstaten.

Johs. Andenæs omtalte den som Vestens viktigste bidrag

til verdenskultur og et kjernepunkt i rettsstaten.

Denne prøvelsesretten er 200 år gammel Nå har

norske jurister satt 200 års rettshistorie til side

for å beskytte forbuddet mot konstitusjonell kontroll.

Vi snakker om systemsvikt her på høyt nivå

og vi snakker om jurister og et fagfelt

som totalt er blått ut for integritet.

Det vi vil bruke denne rettsprosessen til å

vise er det vi har dokumentert gjennom denne

cannabiscafeen på Bislett.

Høyestrett hadde frem til denne situasjonen ment at

avist på denne prøvelsesretten.

Dette var en beslutning de gjorde i 2010

hvor de ikke ville sørge for prøvelsesrett.

De ga prøvelsesrett til rederne som gjorde gjelden

at deres økonomiske rettigheter var brutt og frihetsrettigheter

har krav på sterkere vern enn økonomiske rettigheter.

Dette har vært sikkert rett siden 70-tallet.

Så vi viser klart at det er et

dobbelsiderettsystem her når økonomiske rettigheter gang på gang

sikres av domstolene mens frihetsrettigheter ikke sikres.

Så et rettsystem med prøvelsesrett ser slik ut

og et rettsystem uten prøvelsesrett ser slik ut.

Det er helt avgjørende.

De dommerne som motarbeider prøvelsesrett de åpner forretten

til hverknetterevolusjon fra grunnlovsetisk teori.

Det er ikke noe vi vil benytte oss

av men prinsippielt er det så viktig og

så stort svik mot de prinsippene som bygger

en rettstat det de dommerne har gjort.

Så det står ikke bedre til i menneskerettighetsdomstolen.

Der har vi siden 2010 banket på dørene

og bedt dem om å vurdere om straff

oppfyller et legitimt formål.

Etterhvert som stadig flere land regulerer cannabis for

å beskytte folkehelsen så kan ingen land ta

for gitt at forbuddet oppfyller et legitimt formål.

I den grad regulering er bedre egnet til

å beskytte folkehelse så svikter forbuddet de kravene

som all straffelovgivning må forholde seg til.

Når det gjelder menneskerettighetsdomstolen så er det to

porter for å prøve noe som har med

ruspolitikk å gjøre.

Det første er å bestride forbuddet og si

at det ikke lenger oppfyller et legitimt formål.

Det andre er at du sier at forbuddet

er fortsatt nødvendig i et modernt samfunn men

jeg som en syk person har såpass store

helsemessige plager at jeg må ha en slags

fritakk fra en generell regel for å dyrke

selv hjemme, for eksempel.

Punkt to har vært prøvd før av en

svenske som hadde satt i rullestol og som

dyrket til seg selv.

Menneskerettighetsdomstolen vil ikke forholde seg til det fordi

han anerkjente først at forbuddet oppfyller et legitimt

formål og da blir dette overholdende og hensynlig

vektlagt.

Menneskerettighetsdomstolen har ikke åpnet portene for å bestride

det om forbuddet oppfyller et legitimt formål.

Det kaller de for å bli «manifestly ill

-founded» og bestride forbuddet.

Og det er der vi har disse dommerne

som kaller det «manifestly ill-founded» på korene

fordi «justice must not only be done, but

it must be seen to be done».

Så domstolen kan ikke avvise klager her uten

en «merit-based» inngående utredning.

Det er deres egen sass mot Frankrike og

deres egne retningslinjer er klare på at de

kan ikke gjøre det.

Så det viser igjen hvordan domstolene omgår helt

grunnleggende rettsregler når man har med ruspolitikk å

gjøre for å slippe å forholde seg til

et systemisk problem.

Dette systemiske problemet er dokumentert av ikke bare

Andenæs, men av rapporter tilbake til 1894 Indian Hemp

-kommisjonen.

Frem til vår tid er det fra 10

år til 10 år nye rapporter som bekrefter

det fagfolk har sagt hele tiden at forbuddet

gjør vondt verre og kan ikke forsvares.

Fordi dette er situasjonen så sendte vi ny

cannabis nå til politimesteren i Innlandet og til Riksadvokatens

kontor.

Dette gjorde vi for noen uker siden nå

fordi politimesteren i Innlandet siktet ansvar for rettssikkerheten som

Riksadvokaten ga han etter den cannabiscaféen på Bislett.

Dette har nå resultert i at politimesteren i Innlandet

de har prøvd å få beslaglagt, eller inndratt,

denne cannabisen vi har sendt.

Og jeg har bestritt denne inndragningen og vi

krever et rettsmøte som vi skal ha 2.

desember i Oslo Tingrett.

Da skal vi ha et rettsmøte hvor politiet

gjør gjeldende at de vil ha beslaglagt denne

cannabisen og vi gjeldende at vi vil ha

15 dager i retten til å dokumentere vilkårlig

forfølgelse og sviktig ledelse.

Hovedpunktet her sånn er den HR 222731A som

er det Høyesterett har sagt på rusfeltet.

Denne kom gjennom rusreformen og vedsatte terskelverdier.

Det ble jo foreslått noen terskelverdier gjennom rusreformen

som var diskutable hvor de skulle stå fordi

det var såpass mange manglende politisk handlekraft men

politisk en stemning om at avkriminalisering skulle skje.

Så kom Høyesterett inn her med den Høyesterettsdommen

der og vedtok terskelverdier.

Samtidig så vedtok de at forbudet oppfyller et

legitimt formål ved å basere seg på flertallets

behandling av rusreformen.

Det er der Høyesterett gjør en stor feil

fordi Høyesterett, domstolene skal sikre mindretallet mot

flertallets diktatur.

Så effektiv minoritetsbeskyttelse er domstolenes oppgave her og

det er det Høyesterett har sviktet her.

Så ikke bare Høyesterett, men også Europa-domstolen

har sviktet etter fagansvaret sitt og vi har

nå over 15 år hvor vi viser at

det er systemsvikt i forhold til domstolene.

Det har resultert i at vi har dratt

til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg i sommer med en

aksjon vi hadde med cannabis for å minne

dem på ansvaret sitt der nede.

Vi har en sak der nede etter Cannabis

-kafeen på Bislett hvor vi venter på en

avgjørelse og vi har også i kontakt med

Europa-rådet som er den instansjen som skal

ivareta integriteten til menneskerettighetsdomstolen.

Hvis dommerne i menneskerettighetsdomstolen ikke gir jobben sin,

så er det Europa-rådet som skal sikre

ansvaret for rettssikkerheten i 46 land.

Her snakker jeg med menneskerettighetskommissæren til Europa-rådet

nå i sommer.

De vil helst slippe å tenke på dette

og de viser til domstolenes uavhengighet for å

slippe å tenke på det men domstolenes uavhengighet

forutsetter en vilje til å bestride forbudet.

Ellers har man bare med politisk spill og

okkuperte domstoler å gjøre.

Når vi nå i 15 år har dokumentert

at domstolene nektar å gjøre jobben sin så

tilfaller det Europa-rådet å sikre domstolenes uavhengighet

og sørge for rettsutvikling på dette området.

Det er det vi nå i disse dager

og i et halvt års tid har jobbet

ganske intenst med.

Det er fem forskjellige kommisjoner og dører vi

kan banke på for å få gjort ting.

Vi viser jo systemsvikt her.

I sommer hadde vi denne utstillingen Requiem for

the Rule of Law som vi tok med

rundt i Berlin, Strasbourg og Norge som viser

hvordan norske jurister har sviktet ansvaret sitt for

rettsutvikling og også hvordan menneskerettighetsdomstolen har sviktet sitt

ansvar.

Dette er statusen for hvor vi står i

rettighetsarbeidet vårt nå.

Vi skal nå den 2.

desember i Oslo Tingrett igjen og se om

vi får noen rettsutvikling i gang der sånn.

Eller så vil vi bare fortsette å dele

ut cannabis til de juristene som svikter fagansvar

og se hva tiden gjør med denne problemstillingen

for vi har prinsippene som bygger et rettsvesen

på vår side nå.

Det skal sies at etter at jeg var

i Tingretten for den cannabiskafeen så var jeg

såpass vanskelig å samarbeide med sine domstolene at

de anmeldte meg.

Direktøren i Oslo Tingrett anmeldte meg for å

motarbeide rettsvesene og for hensynsløs adferd.

Jeg også anmeldte jo henne tilbake for det

samme og har vært i avhør med politiet

og dokumentert hvorfor jeg kallte denne dommeren inkompetent

og korrupt og en slange som vrir seg.

Politiet selv hendla saken på beviset stilling fordi

det er jeg som har de prinsippene som

bygger en rettsstat på min side og domstolene

som nå går videre uten.

Så det er ingen grunn til å respektere

disse dommerne som tilsidesetter denne prøvelsesretten.

De fortjener å sparkes ut av domstolen sine.

Vi vet at de kjenner et stort ubehag

over å ikke bli møtt med denne autoriteten

de er vant til.

Vi vet at det har fått seg en

god knekk etter den runde de har vært

igjennom nå så vi ser frem til flere

runder i domstolene og avhør hos politiet og

hva som helst som kommer.

Jeg liker egentlig ikke monologer.

Jeg er mye mer fan av dialoger så

hvis noen har litt spørsmål og vil kaste

litt ball her så er det bare hyggelig,

synes jeg.

Du, tusen takk for interessant foredrag.

Du, det slår meg i denne aktivismen og

jeg skjønner jo at dette er innrettet som

aktivisme.

Men det er klart, du driver jo og

deler ut cannabis til folk som ikke fortjener

det.

Har du hatt noen tanker om en mer

sånn agoristisk tilnærming?

La oss bare lage et svart marked som

løper agore med dette og som rett og

slett blir vanskelig å kontrollere fordi det er

så desentralisert.

Altså som et alternativ til denne...

For jeg skjønner jo signaleffekten du skaper med

å sende brev til dommere og statsråder Det

er jo en slags uropatrylje for 2020-tallet

i motsetning til 80-tallets uropatrylje som plaget

brukere, så plager vi juristene nå.

Ja, fair enough.

Du har snakket mye om det, men det

er litt vanskelig å graspe dette med prøvelsesretten.

Tror du du kan forklare det veldig enkelt?

Og hvorfor det er viktig i denne sammenhengen?

Det er jo...

Maktfordelingsprinsippet gjør jo at domstolene skal kontrollere den

politiske prosessen.

Og fordi særinteresser lett kan få kontroll på

den politiske prosessen og offentlig panikk kan forme

lovgivning i strid mot fagmiljøers kunnskap og sånne

ting så skal domstolene være der som siste

instans for å kontrollere det som skjer på

lovgivers område.

Og borgere som opplever at rettigheter er krenket

enten det er på rusfelt eller andre områder

av samfunnet og som kjenner at staten er

for inngripende her og dette her bør begrunnes

bedre kan tenke på andre områder hvor de

vil bruke denne prøvelsesretten sin.

Et teoretisk område er jo for eksempel prostitusjon

så er det jo prostituerte kan ikke leie

leiligheter fordi at utleiere er reglert som halviker.

Horene selv vil ikke ha dette forbuddet sitt

så hvem er det vi lager disse lovene

for da?

Og hvis man ser at det blir mer

usikkerhet for prostitutierte at de må være på

gata og sånne ting så kan man som

en utleier stå på principiell grunn og leie

ut de prostitutierte og gjøre det på den

måten.

Bare et eksempel på hvordan konseptet kan brukes.

Vi er selvfølgelig helt på linje med prostituertes

interesseorganisasjoner her.

Ja, hensikten er jo det med Norges rettsapparat

og det med lover og gjemler og det

å ikke kunne ta i ting.

Hvorfor har ikke dere blitt dømt?

Er det fordi det ikke er gjemlet i

lov?

Hvorfor har vi ikke blitt dømt?

Vi ble dømt nå utenfor Bislett fordi de

så det som profittmotivert kriminalitet.

Jeg brukte 100 000 av mine egne penger

på å sette opp denne kaféen og varslet

politiet flere dager i forkant og underveis og

det ga de alle mulighet til å unngå

denne kaféen.

Men vi så det som såpass viktig å

fremme denne saken for domstolene for å få

det avgjort principielt.

Grunnen til at politiet ikke griper inn her

er jo fordi at vi har de prinsippene

som bygger en rettsstat på vår side og

at de ikke vil eksponere som keiser uten

klær, rett og slett.

Det virker jo som det blir i større

grad ikke tatt i enn tatt i på

en måte.

Det er jo blant annet en sånn podcast

som heter Rettssikkerhetsspørsmålstegn.

Da kan du se hvordan ting fungerer ofte

i rettsapparatet.

Men er det fordi det er for dårlig

arbeid ovenfra i forhold til politikk for eksempel?

Det er ledesvikt her sånn, rett og slett.

Justisministeren og Justitsdepartementet skulle jo utredet mindre inngripende

tiltak for over 20 år siden.

Når vi legger dette ansvaret på påtalemyndigheten så

er det noe uvant for dem.

Men statsadvokatene har millionlønn fordi de har lederansvar.

Når vi gjør dem oppmerksom på en politisk

prosess på sidespor så plikter de oss og

støtter den prinsippelige anklaringen.

Men er det ikke fordi at det egentlig

så er ikke noe...

Narkotika skal kanskje ikke være forbudt egentlig?

At man vet det i en skinne liksom?

Og derfor ikke bli gjort noe, eller hva

er det?

Vi står litt mellom to paradigmer her sånn.

Det narkotikafrie idealet har jo styrt ruspolitikken offisielt

og ligger egentlig til bunn for forbudslinjen.

Men så ser man etter hvert at vi

klarer aldri å nærme oss dette narkotikafrie idealet.

Og Riksadvokaten selv går vekk fra det narkotikafrie

idealet i sitt tilsvar til rusreform.

Så når man forlater det narkotikafrie idealet så

må man se hvordan man mest mulig tilnærmer

seg.

Det innebærer fagansvar å skilje mellom de aktørene

som har noe på markedet å gjøre og

de som ikke har noe på markedet å

gjøre.

Men jeg vet jo et sånt, det der

med det der med å dyrke selv.

Bare for patriarskap så var det en trafikkskad

mann som ble...

politiet tok tingene hans fra han.

Han reddet livet på en måte ved å

dyrke cannabis da.

Politiet tok alt sammen og destruerte det.

Men han vant i rettsapparatet.

Det var jo på en måte litt dritt

at alt tingene hans var borte da.

Det fikk jo ikke avslatt av det.

Men der var det sånn at han faktisk

fikk lov til å dyrke så lenge han

hadde behov da.

Har det vært trafikk og skadeoffer i Sverige?

Jeg kan finne det fram etter hvert eventuelt.

Fordi det var en ganske stor sak i

Sverige akkurat det der.

Han begynner vel på S tror jeg det

nane der.

Det står litt stille for meg.

Jeg lurer på om det var den saken

som var gjennom menneskerettighetsdomstolen.

Han kom halvveis godt ut av det med

svenske myndigheter.

Jeg trodde at Sverige selv fant ut av

det.

Men menneskerettighetsdomstolen ga han ikke den retten til

slutt.

Er det noen motivasjon igjen i systemet for

å forby narkotika?

Eller er det institutionell treghet som holder ting

igjen?

Jeg tenker det er at man vektlegger maktmidler

og budsjetter og gammel prestise her og at

man synes det er vanskelig å erkjenne at

man har gjort feil i 60 år.

Det er i hvert fall det vi ser.

Rolleforståelsesutvalget selv påpeker en konflikt her mellom styringsjust

og rettighetsjust.

Og det er det vi egentlig på en

måte lider under som samfunn her nå.

At rettighetsjusten ikke er vektlagt hos domstolene.

De vektlegger styringsjusten fordi det er der maktmidler

og budsjetter og alt hviler på.

I den grad man vektlegger styringsjust her på

bekostning og rettighetsjust øker Norges menneskerettighetsproblem og vilkårlig

forfølgelse og sviktig ledelse fortsetter.

Jeg er litt nysgjerrig på det historiske perspektivet

for det er jo en grunn til at

vi har kommet hit hvor vi er i

dag.

Og jeg tenker altså om 1821 Thomas de

Quincy ga ut en engelsk opium etters bekjennelser.

Ingen hadde hørt om rusmidler.

1938 Hoffmann syntetiserer LSD.

Fremdeles er det ingen som har hørt om

rusmidler, og det verste som skjer er at

dette blir tatt i bruk i psykiatrien.

2025, USA setter inn verdens største krigsskip for

å bekjempe Solens kartell i Venezuela.

Og det eneste som har skjedd i løpet

av 200 år nå er at det på

et tidspunkt har blitt forbudt.

Og det jeg lurer på er om du

har gjort deg noen refleksjoner rundt hvorfor ble

dette forbudt til å begynne med?

Når du ser på opiums forbudet så var

det jo de store aktørene på opium var

vel en av de største handelsvaren i verden

på begynnelsen av 1800-tallet.

Og opiums baronene fikk mye politisk makt når

de etablerte Skull and Bones Society på Yale.

Det var de største opiums baronene på den

tiden som fikk den prosessen i gang.

Og du ser aviser.

Det er vanskelig å få oversikt over den

tiden.

Jeg har sett historikere som gjennomgir noen klipp

fra noen bøker jeg har skrevet.

Som beskriver en prosess mot 1850-tallet med

økte regleringer og skattelegginger.

Så det var til slutt bare de som

importerte ulovlig som overlevde.

Så de fikk på en måte skattet ut.

På en måte lovlig opiums drift.

Og fikk det videre illegalt og sånn.

Og på 1880-tallet så var det kongressen

så korrupt at de kallte den The Billion

Dollar Congress.

Og det var stor innflytelse der fra opiumsmagnatene.

Det er jo heller ikke tilfeldig sånn som

krigen mot narkotika er et veldig godt reddskap

for sosialkontroll.

Og vi vet at makiaveliske strateger er avhengige

av findebilder for å underkaste seg befolkningen og

få hierarkiske og kontrollorienterte samfunn på plass.

Enten det er en krig mot terror, eller

en krig mot kommunisme, eller en krig mot

narkotika, så bruker elitegrupperinger og etterretningstjenester disse

findebildene aktivt til en perebygging og sosialkontroll.

Jeg ser det som egentlig en underliggende, sterk

tråd her sånn, som gjør at den er

en slags heliku hele ruspolitikken, som gjør at

det principielle aldri vektlegger seg.

Og at offentlig panikk fortsetter å løftes frem,

slik den gjør.

Vi ser også at gjennom 1900-tallet så

er det etterretningstjenester som har sentralisert narkotikamarked enten

det har vært i Afghanistan, eller i de

unge triangelene, eller i Sør-Amerika.

Nå har det vært en del fokus på

Venezuela og sånne ting, og det er vel

vanskelig å drive et styresett i regionen uten

at du er innblandet i narkotikaøkonomien, tenker jeg.

Men det er alltid veldig politisk motivert hvem

som man angriper, og ikke her sånn.

Sånn som det er narkoterrorisme som er fokus.

Men det er jo nabolandet Ecuador, har vel

for tiden en langt større organisert eksport-

og hvitvaskingsbiten på plass enn det Venezuela

har i forhold til verdenshandel.

Dette svaret tenker jeg meg at fordøes veldig

lett i denne liberalistiske forsamlingen.

Det resonerte veldig mye med meg.

Men jeg lurte på om du har noen

idéer om hvorfor disse dommerne som du snakker

om ved rettsstolene at de kommer til disse

svarene som de kommer til.

Om du tror det er noe press utenfra,

eller noen andre ting de tenker på, enn

at du skal gjøre en riktig jobb.

Du spurte disse dommerne og disse rettsaktørene hva

de egentlig...

De gjør jo ikke jobben sin riktig.

De burde egentlig ikke være i den jobben

når de viser at det kan handle så

ferdig.

Det er jo en slags kemisk ukultur som

på en måte vi belyser.

Domstolene med den HR 222731A, den høyeste rettsdommen,

som opprettholder et legitimt formål, og som de

henger sin hatt på, det er et ekstremt

dårlig stykke håndverk.

Det finnes ingen troverdighet der.

Det er en lavet pistol mot de forfyllte

grupperingene.

Så det ligner ikke et forsøk på å

ivaretatt fagfelt i det hele tatt.

Da lurer jeg på hva som får dommerne

til å gjøre det.

Det er åpenbart ikke et ærlig forsøk på

å gjøre jobben sin.

Det må være noen andre motivasjoner der, noen

andre press fra andre kanter.

Systemsvikten er vel så fundamental her at de

blir satt så på Sidelinja når de konfronteres

med det principielle, at de ikke vil forholde

seg til det etterslett.

At det er en slags psykologisk mekanisme der

som gjør at de bare blokker ut ubehageligheter

etterslett.

Og det er ingen...

Det var begynt å lure...

Først vil jeg med god vilje kalle det

inkompetanse, men det er mer og mer åpenbart

korrupsjon.

Fordi de vet alt for godt til å

ikke gjøre bedre.

Det virker å være noe sånt, at de

vet at det er vanskelig for dem å

beholde jobben sin, at de får handlet i

trøbbel hvis de gjør jobben sin som de

egentlig burde.

Hei, jeg bare vil bli litt nysgjerrig.

Hvorfor forbudet Norge narkotika i første plass?

Hvorfor begynte de å ha forbudet i narkotika?

Og mitt andre spørsmål er hvorfor prøver dere

ikke å...

Jeg tenker hvorfor prøver dere ikke lobbyvirksomhet og

prøver å ha flere sånne du vet, som

i Colorado og Kalifornia.

De prøvde å ha en sånn grassroots activism

gjennom dispensaries på andre steder.

Hvorfor...

Jeg hørte jo at noen venstrepolitikere og jeg

vet det, men jeg vet at det er

noen politikere nå som i min gruppe som

prøver å lete til legalisering av marihuana.

Så jeg lurer på hvorfor dere prøver ikke

å bruke lobbyvirksomhet og...

Vi bruker også lobbyvirksomhet og vi har opprekt

på alle...

Holder alle poteter varme her sånn, gjennom at

vi kan for å bruke alle muligheter da.

Når det gjelder...

Du spurte også om forbudet kom i stand

så var det jo litt sånn som koronatiltakene

kom i stand, at det var det begynte

å samle seg ungdommer i Slottsparken og man

fryktet en sånn epidemi, at dette ville spre

seg som en faskjott over hele landet.

Så det var en svensk psykiater som het

Nils Bejerot, som hadde en sånn epidemiteori der

sånn, som norske myndigheter, helsemyndighetene, brukte for å

få på plass ekstraordinære tiltak da.

Så det var aldri noen utreding og kvalitetssikring.

Det begynte med seks måned fengsel og så

høgnet de det 82 år og videre 86

år, 12 år og 21 år.

Ikke sant?

Fordi de ville gjøre Norge ikke attraktivt for

internasjonale karteller da.

Så det var jo, man så jo underveis

at det var egentlig bare brukere selv som

led under disse forhøyde straffetiltakene da.

Så innen 80-tallet så var det ganske

åpenbart at forbudet ikke hadde hjulpet på det

området det skulle gjøre.

I 1969 så var 98% av befolkningen

for et forbud.

Og i vår tid så er jo rundt

halvparten av befolkningen ganske del.

Så hadde forbudet hatt den signaleffekten som staten

mener den skal ha så ville jo fortsatt

like mange hatt et forbud som når det

startet, men man ser heller at statens autoritet

har vært synkende da, rett og slett.

Folk har mistet tillit til myndighetene på grunn

av dette her da.

Jeg vet at Oslo er en av de

største kokainmarkeder rundt verden, som jeg skjønner at

Oslo er et veldig stor narkotikasentrum da, så

jeg kan merke at til og med politiet

har blitt så dårlig på å gjøre sin

sak at jeg forstår ikke hvorfor de holder

sånne regler da.

Usikkerheten er jo stor i politiet.

De hadde jo vi trodde jo at en

avkriminalisering skulle skje innom rusereformen, og det var

jo mange som, Riksadvokaten forberedte seg på det

og sånne ting, så det er en del

skrifter og dokumenter som kom ut da, som

på en måte de sliter med i dag,

fordi Riksadvokaten selv stilte seg jo på side

med avkriminalisering for å stå med prinsipper som

må være tungt om en liberal rettsstat skal

bestå.

Og det betyr jo at justisdepartementet i dag

er på feil side av denne streken her

da.

Så vi har prøvd å dytte på politisk

og vi fortsetter fortsatt å dytte på politisk

men det er såpass lite rygger av de

de politiske partiene, og jeg ser hver eneste

hver eneste politiske parti på Stortinget ser jeg

som en korrupt maskin.

Bare kommentere fra mikken her, siden jeg faktisk

står og holder på den, men også en

ting som spilte inn for at dette ble

forbudt i Norge i sin tid, det er

jo 1971 da psykotropkonvensjonen ble vedtatt da diltet

jo norske politikere villigheter, og i bunn og

grunn gjorde det alltid B-preparater.

Da i 1961 så var jo singelkonvensjonen også

som var den første, hvor de organiserte en

del sporadisk rammeverk fra tidligere FN tidligere FN

-systemer da.

Prøvingsretten den hevder amerikansk høyestrett først i 1803

og det er ikke noe som står eksplisitt

i den amerikanske grunnloven at det er en

prøvingsrett og i 1820 så uttaler Thomas Jefferson

og han mener altså at høyestrett hever seg

over hever seg opp som en som står

over de andre statsmaktene, slik at man ikke

får likestilte statsmakter Kommentar til det, takk Jeg

ser et problem, og det er en sund

debatt som jeg ønsker velkommen i forhold til

aktivisme hos domstoler og ikke, for det er

jo en kniveseg her sånn, i forhold til

feilbehandling og så videre, så kan man alltid

se det er gråsoner her som kan være

ganske omfattende, så for visse problemstillinger så er

det, skal dommere trå forsiktig også, ikke sant

sånn, absolutt når det gjelder rusfeltet, så er

det bare spesielt klart vi kan jo tenke