Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som gleder seg til julebordssesongen.

Rundt bordet i dag: julebordsentusiast Trond Sørensen, julebordsgjenger

Benjamin Bringsås og meg selv Vegard Nøtnæs.

Vi må da også inspirere litt i julebord

her i Sidelinja, Trond.

Ja, vi trenger et julebord her også.

Men hvordan er det Benjamin?

Ligger han til bra julebord i åtte år?

Bedre enn før?

Det blir bedre enn før, det blir det.

Nå er det utenfor sjefens magre lille stue,

i Bærum, for første gang.

Hva kan ha utløst den økonomiske hasardisiteten med

julebord?

Ja, nå har jo vi fått pressestøtte.

Og til tross for, som det ble innledningsvis

sagt her av Ronald Reagan, så er det

klart myndighetene kanskje ikke er løsningen på problemet,

men heller problemet.

Men for akkurat meg forrige fredag, så

var det en veldig behagelig løsning med at

vi fikk pressestøtte.

Da er det 1,39 millioner kroner inn

på kontoen som hjelper med å mer enn

balansere budsjettene.

Så det er vi fornøyd med.

Så det betyr at det er økonomisk liv

laget, fordi at det er slik ting ser

ut nå?

Takket være skattebetaleren, så har vi levert

et driftsresultat som er enten i svart

- eller rett ved balanse, for å si

det på to litt taktiske måter.

Men det har jo alltid skorta litt på

abonnemangene, som nå egentlig har kommet seg opp

på et bærekraftig nivå.

Men det er jo klart det er et

helt vanvittig konkurransevridende aspekt av næringsliv.

Det å drive en bedrift hvor alle dine

konkurrenter får masse, masse penger av staten der

du ikke gjør det.

Så vi er fornøyd med å kunne få

en del av det vi skatter inn for.

Det er jo det gamle slagordet, alt i

staten, ingenting utenfor.

Jeg skjønner jo, hvis man driver i en

bransje hvor alt er basert på statsstøtte, eller

mye av det, så må man jo bare

ta den statsstøtten.

Det er litt som å si at jeg

er imot velferdsstaten, men derfor skal jeg ikke

ta noe av det jeg betaler skatt for

selv, eller?

Nei, det er jo rent selvskading å ikke

sende inn de søknadene.

Også er det noen viktige ting her.

Det ene er jo først og fremst, det

med konkurransevridning, det er ekte.

Vi hadde ikke kunnet fortsette i all evighet

når alle våre konkurrenter får masse penger som

du ikke har tilgang på, som de kan

bruke på å lønne sine journalister, investere i

podcaststudio, markedsføring, lavere abonnement, og så videre.

Men så er det noe sånn også at

denne summen på 440 alt for mange millioner

er politisk vedtatt.

En fast sum som nå når vi først

får tilgang på, så kan jo alle de

som egentlig er litt skeptiske til at denne

ordningen eksisterer, og de som sannsynligvis er på

høyre siden gleder seg over at da er

det litt mindre penger til alle de andre

avisene som da primært er på sentrum-venstre

side.

Men vi har jo merket oss, fordi nå

hører vi beløpet, ikke sant?

1,39 millioner.

Og jeg har jo abonnert på Nyheter, så

jeg vet drøftelig hvor mye som produseres.

Og det kommer litt daglige artikler, og så

ser jeg at faktisk.no som vi nå

snakket om hadde fått 20 millioner for neste

år, produserer jo omtrent ingenting.

Som jeg ser det i hvert fall.

– De driver med helt andre ting de

nå.

De har sluttet med.

– Tenketank.

– Ja, mer sånn tenketank og driver og

flyr rundt.

– Likevel så er det satt av enda

20 millioner til et sånn der desinformasjonssenter i

nye forslag til statsprosjektet.

Jeg vet ikke om dere har fått med

dere det, men det skrev jeg en liten

sak på.

Så ja da.

– Jeg trenger egentlig at du sverger en

liten ed her da, før vi går videre

nå.

Det er at du sverger på tro og

ære, og fremdeles fortsetter å bite hånden som

mater deg.

– Det som er fint med oss da,

er jo det at nå er vi jo

med vårt antall abonnemanger nå, som er noe

over 2 000, som på en måte var

målet at vi måtte over 2 000, så

er vi nå på et ganske så bærekraftig

nivå.

Så det er liksom strengt talt ikke, altså

vi fortsetter å holde driftskostnadene nede.

Altså vi sløser ikke penger da, håper sikkert

på unødvendig ting.

For å håpe at julebordet blir litt bra,

men utover det.

Så den hånden gir oss dessert.

Det er ikke mat, det er dessert.

Det er ekstra inntekter som vi nå får

når vi er på et bærekraftig nivå av

abonnemang.

Så vi er ikke fullstendig avhengig av staten.

Og så skal det jo sies da, at

den støtteordningen er lagt opp ganske interessant, for

den har en sånn dynamikk, der du kan

maks få 40% av egne driftsutgifter i

pressestøtte.

Så det gir jo da det sterkeste insentivet

om å bli mer avhengig av den samme

støtteordningen, ved å øke driftsutgifter da, med masse

skattepenger fra pressestøtten.

Så vi blir mer avhengig av den enn

hva vi nå er, med mindre dere kjære

lyttere tegner abonnemang på julebordet.

Jo, men det kan vi jo liksom anbefale.

For poenget er jo at man trenger litt

alternativer.

Og så kan det hende man ikke syns

alternativene er perfekte.

Og så trenger vi litt mindre av det

etablerte.

Og det er det som er så fint,

for når vi da får tilgang på denne

summen, så er det litt mer til oss,

sånn at man breier ut over til en

vinduet litt, kan man si.

Og det blir litt sånn høyrebrydning.

Nå skal jeg være forsiktig med å kalle

oss høyre, siden jeg kjenner ikke til alle

de politiske ståtene til hele redaksjonen.

Men i hvert fall sentrumhøyre da, i det

minste.

Og litt mindre til kommunister og sosialister.

Om ikke annet, mindre yttre sentrum.

Ja, klart.

Men da konkluderer vi med at du kommer

til å bite den hånden som mater deg.

Det er det viktigste for meg akkurat nå.

Du kan i hvert fall si det sånn

da, at jeg ble journalist ikke av yrke

og for pengenes skyld, men jeg ble da

ansatt av Helge Lurås, som ønsket at jeg

skulle skrive for han.

Og jeg hadde fått mye mer penger.

Altså, betydelig mye mer penger bare hadde jeg

gått over til en lokalavis.

Men det er helt uaktuelt.

Jeg skal ikke si at jeg er en

politisk aktivist for glede som journalist.

Det blir å dra den langt.

Men jeg støtter det grunnbudskapet som, eller hva

kan du kalle det?

Det innyheter jeg tuftet på er å være

et alternativ til etablerte medier, hvor du får

dekke de sakene som i alt for liten

grad slipper til i mediebildet i dag.

Blant annet sånn som småpartier, og sånn som

vekst av offentlig sektor, og alt mulig rart

av enkelte negative tabubelagte temaer og så videre.

Så hvis ikke jeg kan gjøre den jobben,

så er det ikke noe vitt.

Det er den jobben jeg ønsker å gjøre.

Da kommer ikke jeg til å være journalist

lenger.

Da kommer jeg til å heller gå opp

i lønnet etter alt.

Du skriver fordi du har noe å formidle,

og du har en misjon.

Spre fakta, bedre grunnlag, snakkes sant der det

ellers snakkes usant.

Det er målet, og så kan man være

enig eller uenig om du lykkes med det,

eller om inngjøtter lykkes med det, eller om

dokument eller subjekt, eller hva faen.

Men poenget er at det er det som

driver, ikke sant?

Det er jo egentlig det jeg har gjort

de siste ti årene også, inklusivt gjennom partiet

Liberalistene.

Det er ikke politikk jeg har drevet med.

Jeg har ønsket å spre informasjon og fakta,

og kaste noen tal på folk, og så

kan de gjøre litt som de vi med

de faktaene.

Men samtidig håper jeg at vi tar gode,

rasjonelle valg, og havner litt ytrere på høyre

siden, hvis man kan si det sånn.

Men jeg har bare fått en ny plattform

å gjøre det på.

Ja, og vi kan jo også presisere at

når vi sier ytre, og forståelsen av dette

ytre sentrumsbegrepet, kan det jo være greit å

bare...

Fordi vi har faktisk en sånn idé om

hva det betyr.

Det betyr at du er litt ekstremistisk i

den der sentrumsgodhetsposering retningen, ikke sant?

Altså hvor partiet sentrum er den fremste eksponenten

for deg, hvor alt skal være FN og

bærekraftsmål, og så snilt som det bare er

mulig, og er det mulig å gjøre det

snillere, så gjør vi det snillere, ikke sant?

Og ytre, høyre oppfattes jo ofte som sånne

der voldsforherligende, butsbrukende, marsjerende nazister.

Ja, bortsett fra at nå var det vel

en av disse NRK-kommentatorene som sto på

TV og kalte FRP ytre, høyre for...

Ja, de har vannet ut det begrepet, ikke

sant?

Men poenget er at høyresiden rommer ganske mye,

så det rommer en sånn liberal og liberalistisk

retning, som går en vei, og så rommer

det en sånn konservativ og kanskje også kulturkonservativ

retning, som går en annen vei.

Jeg er ytterliggående, og jeg er på høyresiden,

men jeg er ikke ytre, høyre.

Nei, men ikke sant?

Og det er greit å bare poentere det,

for at...

Dessverre må man.

Ja.

Så der er også tilbake til den der

forskjellen på radikal og ekstremist.

Ja, man er radikal i en eller annen

retning, for man mener faktisk alvor med det

man sier, og mener det ordentlig og prinsipielt

og substansielt.

Men det er noe helt nytt, det da,

nå at folk plutselig har politiske prinsipper.

Hva er det for noe?

Det blir sånn der hyggeløshet, og i media

vet man ikke helt hvordan man skal klare

å forholde seg til det, liksom.

Så det er et helt nytt konsept.

Jeg er klassisk liberalist da, for de som

ikke skulle vite det.

Nei, og det er vel også rimelig å

si at, jeg vet ikke hvor gjennomsiktig eller

tydelig det er for de som er leserne

dine i enheter, men jeg har jo i

alle år savnet at journalister forteller flagger hvor

de står.

Ja, jeg er helt enig.

Alle journalister, de prøver å påvirke deg, men

noen svært få, de er i hvert fall

åpne om hva de mener, sånn at du

kan klare å se og lese.

Du kan komme inn i det med filtre,

ikke sant?

Jeg vet at Benjamin er liberalist, så han

kommer til å trekke i denne retningen.

Da vet jeg det når jeg leser.

Samtidig så må jeg jo nevne på, i

mitt eget forsvar, at jeg er ikke nøytral,

men jeg er objektiv.

Prøver i hvert fall å være det.

Går litt tilbake til at jeg er journalist

fordi jeg mener her er det en jobb

som trengs å gjøres, så er det det

med å være litt kontrær til dagens mediejournalistikk,

hvor du liksom skal lure inn budskap, altså

for min egen del.

Måten jeg påvirker på, det er gjennom sakene

jeg velger å skrive, ikke hvordan jeg velger

å skrive dem.

Så i stedet for å konstruere nyheter, slik

mange store mediehus gjør i dag, så vil

jeg heller rapportere om det.

Og så er det de sakene som jeg

velger å rapportere om, som er farget gjennom

mitt politiske ståsted.

Jeg skriver om storstat, om reguleringer, om kriminalitet,

og sånne ting med det som utgangspunkt, men

det er ikke det at man på en

måte prøver å lure velgerne.

Jeg prøver heller å ha den transparentheten, slik

at de vet det, og kan føle seg

trygge på det.

Så åpenhet er en god ting, og det,

ironisk nok, mangler mediene i dag.

Det slår meg jo inn i at det

er en suksessbedrift, fordi man får pressestøtte.

Men utenfor det, så har man hatt en

viss suksess, når man ser anerkjennelsen på en

måte.

Fordi det forrige forsøket, det gikk ikke like

bra, vi kan si det sånn.

Men nå, i denne runden, så har man

fått en seriøs podcastfyr, som jeg elsker å

ha hatet litt avhengig av.

Men de gjestene som kommer dit, de kommer

litt fra MDG, de kommer litt fra Høyre,

de kommer litt fra FRP, de kommer litt

fra …

Og det er tegn på at du klarer

å påvirke det over tonn og vindu.

Og over tid, så vil det påvirke også

hvordan det politiske landskapet ser ut.

At det blir litt mer bredde enn det

vi har hatt de siste 30-40 årene.

Fordi det har bare blitt smalere og smalere.

Og så tror jeg også det er et

viktig poeng.

Fordi journalistikk er jo gjerne brukt som et

sånt plussord.

At det er et sånt edelt virke.

Fordi man tenker på det som en sånn

objektiv faktaformidling, et eller annet sånt.

Men det er jo ikke sant.

Og det er ikke sant i en veldig

fundamental forstand, fordi det journalister er og har

vært, og alltid har vært, du kan kalle

det filtre eller portvåktere.

Men det går ut på det samme, ikke

sant?

Og det du sier er jo ikke at

du skal juge, men at du skal filtrere

på en annen måte enn for eksempel Aftenposten

gjør.

Så når Aftenposten insisterer på at vi kan

ikke skrive om hvem som har begått kriminalitet

på Oslo og Øst, fordi det er bare

norsk ungdom som har blitt mer kriminelle, ikke

sant?

Og så var jo det noe av greia

til dokument og Reset og sånn.

Og jeg synes jo kanskje Reset gikk litt

sånn på turbo på det.

Alt som kom på forsikt, jeg hadde sånne

ting å gjøre.

Det var et par ansatte der som var

litt idrige.

Ja, og det må jeg jo si at

jeg synes Nyheter er et mye bedre filter

enn det Reset var, ikke sant?

Det er mye mer balansert, og liksom tørr

å snakke når du må til, men det

er også sånn du kan lese det med

rak rygg da.

Det er summen av de ansatte, jeg tror

man har gjort veldig riktig sammensetning av oss

journalister, og det å hente igjen en ekstra

feature-redaktør.

Men ja, det er akkurat sånn du formulerer

det godt.

Jeg føler det er et polit...

Jeg synes mediemarkedet i dag har en del

aspekter ved seg som er underrepresentert.

Det er et marked som må fylles med

informasjon, og spesielt da naturligvis, det er jo

der på en måte mine egne politiske overbevisninger

kommer inn i det.

Det å snakke for eksempel da om lavere

skatt, men ikke bare om lavere skatt, men

hvorfor lavere skatt.

Det å snakke om effektivisering, innovasjon, liten stat,

og ikke minst hvilken vei staten går i

dag, med stadig økende offentlige utgifter, og liksom

effektene av det.

Det å pukke ut saker som, om ikke

liksom forklarer det på en god måte, men

at det å gi et talerør til de

som kan forklare det, de som har noe

å si, det føler jeg er mangelvare som

må dekkes.

Så det er på en måte der jeg

kommer litt inn i Nyheter-prosjektet.

Der er vi på en måte, ja, gi

litt talerør til en del folk som har

mye bra å si, men også fylle litt

med kommentarstoff selv.

Og der jeg synes du har lykkes veldig

godt i din journalistgjerning, Benjamin, det er jo

det at du har egentlig etablert deg som

i hvert fall den fremste datajournalisten.

Og da mener jeg data i sånn grunddata

-forstand i Nyheter, og kanskje egentlig på tvers

av hele mediebildet i Norge, for det er

veldig lite god datadreven journalistikk.

Og det har du gjort med det der

småpartibarometeren og det greiene.

Sånn, det er en side av det, men

du har også gjort det på en del

andre områder, altså dratt opp.

Her er tallene.

Jeg har sjekket dem, liksom.

Vær så god.

Og det forekommer meg å være en veldig,

veldig nyttig funksjon for journalister å fylle.

At fakta kommer ut.

Vi snakket litt om den der statsstøtten til

faktisk.

Og så slår det meg i den sammenhengen,

da, at nå som vi akkurat har vært

igjennom den der diskusjonen om Charlie Kirk, og

det har vært masse feilsitering og sånn ut

-av-kontekst-greier, og folk krangler om rene

fakta som kan verifiseres.

Og så er liksom ikke fakta faktisk der.

Og bare sier, du vet hva, dette er

sant, dette er ikke sant, dette er sant,

dette er ikke sant.

De hadde vært nyttig og ryddig, og de

hadde på en måte hatt en troverdighet til

å gjøre det, hvis de hadde giddet å

være seriøse med oppdraget sitt.

Som jeg mener helt alvorlig, at det ikke

er en tullebedrift og en skam at det

går statsstøtte i den retningen.

Ja, det er egentlig akkurat det du så

fint forklarer, at det er det jeg ønsker

å gjøre, da.

Og prøver å gjøre det, så langt jeg

har kjørt.

Bare nå sist, med den der KrF-greia,

så var det jo så mye direkte feil.

Og det ble jo en svær samfunnsdebatt rundt

noe som bare var på feil grunnlag.

Så da kom det frem en liten sånn

kommentarartikkel fra min side.

Dette her er faktisk hva hun sa.

Dette er konteksten i det hun sa det

i.

Og jeg rett og slett tok i forsvar

en kristenkonservativ i abortspørsmålet, noe som er helt

kontrært til hva mine personlige synspunkter tilsier.

Som vi alle tre rundt bordet her er

helt uenige med.

Ja, ikke sant?

Men det handler bare om «Nei, men hallo,

nå presenterer dere fakta-feil».

Men altså, helt ærlig, så jeg endte opp

med å forsvare den nærmest prinsipielt selv, fordi

hun tok ikke til ordet for å dytte

dette på noen andre.

Dette var sånn «Dette syns jeg er den

rette etiske vurderingen, den rette moralske vurderingen, men

jeg vil ikke gjøre det ved lov».

Og det er faktisk vesentlig mer liberalt enn

den liberale venstre siden som i flok begynte

å angripe henne.

Og det er jo inklusivt sånn, vi snakket

om venstre her.

Venstre er veldig gode på å gå i

den fella der.

Det har de sånn rett på ut med

sosiale medier og «Dette skal vi ikke ha

noe av», ikke sant?

Unnskyld, men hvor ble det av den toleransen

dere vanligvis snakker om, da?

Ja, prinsipielt journalistikk er et begrep som jeg

aldri har hørt før, så det er et

marked som kanskje kan og bør fylles.

Men også på samme måte, for å avbryte

litt ufint her nå, det er også samme

utgangspunkt som jeg hadde inne i det med

markedsanalyse, for jeg har jo arbeidserfaring fra analysebransjen,

og der også ser jeg at det er

masse medier som bruker de tallene for det

å lage overskrifter, for å bygge narrativer.

Og så er det direkte feil.

Data grunnlaget deres er alt for svagt til

å dra konklusjoner på, og det vet disse

tallknuserne de har også, men de er litt

sånn der …

De må holde kjeften sin, eller så blir

det utrivelig på julebordet.

Ja, ikke sant?

Så det er liksom ikke vanskelig det jeg

gjorde heller, det er litt tidkrevende, også må

du ha noen Excel-formuler.

Også må du ha en moralsk og etisk

ryggrad om at fakta kommer først, og ikke

politisk bekvemlighet.

Selv da jeg skrev den da, selv meg

som journalist, hvor min aktivitet på sosiale medier

når ut i høy grad.

Jeg har ikke så stor reach, så de

folkene som ser det kjenner meg på en

måte forholdsvis godt om en, i hvert fall

gjennom aktivitet i sosiale medier.

Selv der da, da jeg presenterte retningen retningen

til retningen det gikk for småpartiene så ble

jeg møtt med ganske mye skepsis ok, men

hva er egentlig hva er det du vil

fram til?

Her prøver du motarbeide Norges demokrater.

På den ene siden fikk jeg konspirasjonsteorier rettet

mot meg om at jeg ønsket å motarbeide

Norges demokraterne fordi jeg presenterte tall som viste

at de i snitt var lavere enn hva

enkeltmålingene de ønsket å fremme nasjonalt tilsier.

Også skrev jeg en sak om at konservativt

går opp går opp på meg og da

er det den andre partiet jeg støtter.

Men jeg tror jo det er rimelig å

si da for det er litt tungt å

stå i sånt for det er det man

anser som allierte eller venner eller et eller

annet.

Hvis du sier noe som er upopulært så

får du en sånn der skyldebøtte.

Det jeg skulle litt fram til er når

jeg skriver positivt om noen så tror man

at jeg er støttet av de.

Skriver du positivt om noen andre så er

du på den ene veien.

Når prinsippet her er nei, nei, nei.

Dere misforstår.

Jeg har lyst til å bare vise dere

tallene.

Dere kan bestemme dere selv.

Jeg gjør bare en analys av hvor jeg

mener tallene går.

Men det illustrerer jo også at en veldig

stor del av høyresiden.

La oss bare bruke det uprecise begrepet da.

Men ikke sant, sånn alternativ høyreside, et eller

annet har falt i den samme fella som

veldig mye av yttre sentrum har falt i.

At man kan være selektiv på data og

at fakta har en eller annen verdi i

seg selv.

Og det er jo dette som er så

intenst problematisk med pressebransjen i dag.

Og det ble jo illustrert perfekt her om

dagen med det der kryssklippingen av Trump som

BBC hadde holdt på med og som ble

avslørt av The Telegraph eller hvem faen det

var.

Hvor de bare har brukt den der 6.

januar-talen hans og klippt den sammen sånn

at det høres ut som han oppfordret til

vold, mens han rent faktisk ikke gjorde det.

Og så ser jeg jo diskusjonen på sosiale

medier og sånn og det kommer liksom en

eller annen dame som hadde delt dette.

Så kommer liksom den første kommentaren fra en

eller annen very important person på venstresiden som

sier, fy faen, løgn på løgn.

Her er det, nå er du ute med

konspirasjonsteorien din igjen og sånn.

På noe som du kan sjekke ved bare

å se det som er linket over.

Men du bare er så overbevist om at

Trump er gæren, gæren, gæren.

Så du bare antar at.

Og så er det selvfølgelig sånn at det

er ganske lett å latterliggjøre de folkene som

opptrer sånn.

Men du ser dere hegemonien de opplever at

de har.

Og hvordan man ikke er faktaorientert i det

hele tatt.

Og hvertfall ikke hvis det er til fordel

for Trump eller til fordel for noe man

ikke liker.

Og så er man veldig faktaorientert hvis du

støtter de sakene som er.

Og den seleksjonen, den filtreringen er jo helt

systematisk når man begynner å se på summen

av mediedekning i samfunnet.

Og det er jo derfor jeg, ikke sant,

jeg har ikke i utgangspunktet, eller jeg har

bare i hvertfall ikke noe kjempefeil med reset.

Eller reset eller hvordan man uttaler det.

Bare fordi for meg så var det alt

for fokusert på den der fremmedfrykt og negative

nyheter og alt det der sånn.

Men jeg mener de var fortsatt viktige fordi

at de bare brakte frem og ga utløp

for en ny stemme som ikke finnes i

Aftenposten, VG, Dagblad, Dagsavisen, Klassekampen, Morgenbladet, Dagens

Næringsliv.

Ingen av dem har det.

Og det er en sånn ensretting som er

kjempeproblematisk.

Ja, og jeg tror folk også begynner å

se det i stadig høyere grad med nyheter.

Altså i ettertid at jeg skrev mye om

småpartiene og meningsmålinger og presenterte de som jeg

sa.

Fordi det ble jo på en måte så

intenst, de beskyldningene.

Ikke at det var noe belastende eller noe

på min del, men det var på en

måte så mange kommentarfeltene at jeg måtte jo

si sånn, nei, men ok, jeg bare presenterer

noen tall her.

Det er helt greit at dere ikke tror

på det.

Massevis av konspirasjonsteorier om at hele analysebransjen liksom

driver valgpåvirkning og sånt nå.

Men det jeg sa da, ok, hør her

nå.

Dagen før valget så skal jeg sette opp

en full oversikt av hva jeg tror hvert

parti, inklusivt småpartiene, kommer til å havne på.

Også kan jeg ikke anet enn å bare

bedre sjekke meg opp på det.

Holde meg ansvarlig på det resultatet.

Og så, ja, beskedenhet.

Traff.

Det er ganske bra.

Du landet på beina der.

Ja, jeg har funnet to mennesker i hele

Norge, inklusivt alle mediehusene.

Inklusivt alle analysebyråene.

Og det er to mennesker i hele Norge

som gjorde det bedre.

Og jeg sendte en melding, for det er

jo også konkurransedrevet.

Det var Gjetting, fikk jeg bekreftet.

Så da er jeg fornøyd.

Hvis det er på en måte mest treffsikkert

i landet, da er det greit nok.

Så skal vi være enda mer treffsikkere neste

valg.

Men da fikk jeg i hvert fall i

ettertid av den, så kom det inn en

melding om at jeg likte ikke noen ting

av det du skrev under valget, men jeg

ser jo i ettertid at jeg skjønner jo

nå hva du egentlig prøvde å gjøre.

Så jeg tror den kommer stadig mer på

inuti generelt.

Ja, og nå er du for beskeden.

Fordi du visste hva du drev med.

De som kommenterte visste ikke hva de drev med.

Og det er ganske tungt å stå innimellom,

og det tror jeg ikke disse kommentarfelt...

La meg snakke med litt rene ord, kommentarfeltidiotene.

For idiot er et ord som betyr kan

ikke, vet ikke, ikke sant?

De vet ikke hva de snakker om, men

de går ut jævlig høyt på banen fordi

det føles godt.

Og det kan vi godt, vi som er

på den der litt sånn utenfor mainstream greia,

godt legge av oss og prøve å være

mer faktadrevende og virkelighetsorienterte.

Fordi det gir et så mye mer seriøst

inntrykk.

Og det jeg vil berømme deg for, Benjamin,

det er jo at når du står i

dette, og du velger å stå i det,

og du, vet du hva, jeg må bare

snakke sant, jeg kan ikke gjøre noe annet

enn å snakke sant her sånn, så gjør

man det.

Altså, er det en belastning i øyeblikket?

Men Gud hjelper som det tjener deg på

lang sikt, ikke sant?

Det at du får noen få tilbakemeldinger, i

nærheten av like mange som de som hakket

på deg da du sa det.

Taushet tolker jeg som...

Jo, men det er greit, ikke sant?

Men de som bare kriger i kommentarfeltene og

kommer med sånn 5% til Norges Demokratene

i valget, det er så jernløtt at det

liksom ikke...

Men jeg forstår det jo litt godt da,

fordi jeg begynte å bli litt sånn lei

slash kjepphøy på tallene mine.

At jeg kastet ut et veddemål, jeg kan

gå opp til 10.000 kroner hvis det

er noen som vedder imot meg.

Det var ingen som ville gjøre det.

Det var en som tok det sånn nesten,

og da var det på veldig mye prinsipper

og skulle ha gode odds og liksom sånn

ting der jeg bare en mot en, hvem

er det som har lyst?

Er du sikker på at jeg tar feil

eller ikke?

Men nei da, så det er jo folk

som egentlig ikke liker at sitt parti ikke

gjør det like bra som de ønsker.

Jo, og det er greit, og det er

en eller annen realitetsorientering under.

Det alle de som har lyst til å

vedde kan gjøre, er jo bare å bruke

Polymarket.

Nå er det ikke så mange norske veddemålene

og sånn, men jeg gjorde noen dollar på

Milei og jeg gjorde til og med noen

dollar på Mandami, bare fordi det var så

åpenbart at man kom til å vinne av

det.

Jeg har jo faktisk tjent penger på en

kommunist som vinner et valg.

Den eneste i hele verden omtrent, annet enn

de som er på polymarket.

Jo, men det er litt, ikke sant, det

å følge trendene på polymarket er faktisk en

sånn data- og journalistikkilde, altså, og jeg

vet ikke, ikke sant, du kan, altså, det

er litt absurd, men hver eneste lille småby

i Ukraina kan du sette veddemål på når

eller om Russland kommer til å kontrollere ifølge

sånn og sånn kart, ikke sant?

Men summen av det er at hver eneste

småby er lista opp, og det er liksom

hundre tusener til millioner av dollar i omsetning

på hver av dem, som hvor folk setter

pengene sine.

Nei, det er 96% sjanse for at

Ukraina holder den til 31.

oktober.

Det er noe med at de som da

setter seg ned og prøver, fordi omsetningen er

mange millioner dollar på hvert veddemål, for ofte,

ikke sant?

Og på sport, og på politikk og hva

det måtte være.

Folk legger jo en enorm innsats i å

forstå hva som skjer på bakken.

Så dette er jo open source intelligence bare

kanalisert og aggregert opp i disse veddemålene.

Det er bare utrolig fascinerende.

Jeg tenker jo også at hvis man for

eksempel er engasjert i Norgesdemokraterne, og så begynner

man å krangle med de som måler og

analyserer fremfor å ta den informasjonen inn og

bruke den nå, så har man også misforstått

litt.

Du finner ikke et stort parti som ikke

gjør vurderinger hvis de halverer eller mister 30

prosent på oppslutningen sin.

De går ikke rundt og sier til Vegard

Dagblad at hei, nå kødder dere med målingene

for å ta oss.

Høyre gjør ikke det når de taper.

De fortsetter som før, men man begynner å

gjøre noen analyser og vurderinger.

Hva er det med vårt budskap som ikke

fungerer nå?

Skjønner jeg litt av utfordringen nå, for folk

har fått med seg at analysebransjen bombet i

USA i 2016 med Hillary Clinton.

Hadde du truffet noen gode aktører så hadde

de ganske rett da også.

Det har blitt overført med folk som ikke

kan så mye eller følger med så mye.

Analyser i Norge er veldig annerledes enn analyser

i USA.

Det er helt annerledes.

Bransjestandarden som er i Norge er knallhøy.

Når du kommer så nære anklager om at

analysebransjen i Norge prøver å påvirke valg til

fordel for venstresiden.

Analyserbransjen er på høyresiden.

Den er mild på høyresiden, men den er

på høyresiden.

Jobber med et halv.

Det er jo ikke SV i det der.

Yrkestoltheten i det.

Her er målsetningen å forstå samfunnet og så

best mulig forklare hva det er man har

satt seg ned og funnet ut av.

Det er hva de tjener penger på.

Hvis de begynner å gjøre det feil for

mange ganger så slutter de å tjene penger

og da må de jobbe med noe annet.

Som med så mye annet så er det

bare et basislag av kunnskap som mangler før

du kan forstå den der bommen i USA

bedre.

Men grunnen til at USA bomber så grovt

er fordi at du har disse enmannskretsene.

Det er vanskelig, veldig vanskelig.

En liten endring i nasjonal oppslutning kan føre

til et kjempestort ras av at den ene

etter den andre faller.

Det å forutse det er mye vanskeligere enn

å forutse et norsk valg der det er

syv kandidater i et distrikt og så er

det liksom en prosent og to og tre

margin mellom hver.

Det er en sånn ting å forstå når

du tror at disse, og det er ingen

tvil om at de der meningsmålingsinstituttene i USA

manipulerte sine egne tal.

Men det var ikke fordi de prøvde å

hjelpe demokraterne, tror jeg.

Jeg tror det var fordi de rett og

slett ikke trodde på det selv.

I 2016 så trodde ikke jeg på Trump

heller.

Og ikke minst oppdragsgiver som i Norge også,

oppdragsgiverne har en tendens i USA, som jeg

ser det hvertfall, i forhold til hva jeg

vet, å presentere og velge å holde tilbake

tall utifra hvem det er de ønsker vinner.

Det gjør vi ikke i Norge.

I Norge så koster sånne undersøkelser for mye

at du er nødt til å finne et

par vinklinger på en sånn undersøkelse og publisere

noen saker på det.

Du er helt nødt.

De har holdt tilbake småpartiene.

Ja, de har holdt tilbake småpartiene.

Nå og fra fremtiden skal hvertfall jeg steppe

inn og klare å få noen ganske gode

tall på de, slik at de også blir

representert.

Og mine tal er jo i all oppriktighet

ganske mye bedre enn alle de andre analysbyråene,

fordi jeg bruker deres data, men jeg reduserer

feilmarginen ved å lage et snitt ut av

masse snitt.

Så ja, et vektet snitt som det heter,

som er der du fjerner metodefeilet fra det

enkelte byrået.

I tillegg til jeg har litt sånn der

tatt det på skjønnt tweaks, med tanke på

hvem er det som systematisk blir underrepresentert, hvem

er det som går inn med trendlinjer av

positivitet eller negativitet i innspurten av valget, og

litt sånn veldig små såntninger.

Det eneste som overrasket meg i det valget

her, det var faktisk antall stemmer som en

del av de småpartiene fikk, for det var

flere av de som klarte seg over 5000

enn hva jeg trodde.

Det tror jeg kanskje var litt disse som

har gått inn og tenkt at jeg skal

stemme et småparti, noen som har snudd i

valgboden og stemte på sin side på et

eller annet nivå.

Det tror jeg det var mindre av, fordi

det sto mer på spill.

Det var skjønt for at dere blir ikke

et alternativ hvis ikke jeg gjør det nå.

Min stemme teller faktisk for å nå de

5000.

I den grad jeg driver på med valgpåvirkning

så skrev jeg jo en liten, helt åpenbart

positivt og åpen bias til småpartier og utfordringer

av maktstrukturer.

Men jeg skrev i hvert fall en sånn

liten sak helt i opptrappingen av valget om

at dette er de partiene som det spøker

litt for når det kommer til den lille

sperregrensen.

Jeg må innrømme at jeg håper at noen

tenkte der i valgboden at kanskje vi skal

få over for faktisk, bare sånn rent prinsipielt,

men jeg tenkte mer på DNI.

Begge de to spøket det ganske for, og

begge to kom over.

Ja, det var overraskende.

Sånn så det jo ikke ut på forhånd,

faktisk.

Nei, de snittet godt under i ganske lange

perioder, og så var det mye opp og

ned.

Vi snakker så småpartier.

Nå skal ikke jeg være noen elitistisk på

småpartier som sitter på sin høyehest på 0

,2 når de sier 0,17, liksom.

Men det er mye feilmarginer når man sliter

virkelig når man er ned på den type

marginer.

Da er det vanskelig å få rent.

Ja, nei, og to be fair, og det

er jo der vi er sintet på den

valgloven, hadde vi visst i 2021 hva som

stod på spill i valget, så hadde vi

drevet valgkampen annerledes.

I liberalistene.

Men loven kom jo ikke, det ble ikke

vedtatt for to år etterpå, ikke sant?

Tre nesten.

Da hadde man jo stått på steinen, og

da hadde man jo kommunisert det, altså vi

må over de 5 000 for at vi

skal kunne fortsette å vokse og bygge parti.

Man må vite at det er en nødvendig

kommunikasjon før man kan kommunisere det.

Ja, og ikke bare det, men det handler

også om hvordan du innretter budskapet, ikke sant?

Fordi det som har vært mitt poeng hele

veien i dette er at det du har

bedt om å få nå i småpartiene er

sånne skrikete en-saks-partier.

Nå må du rope høyt at bompenger, bompenger,

bompenger, eller innvandring, eller nye veier, eller hva

det er for noe.

Større hør nå her.

Ja, ja, eller strømpriser, eller hva faen det

er for noe, ikke sant?

Men det er bare at det er de

partiene du får nå, for de må rope

høyt på et eller annet som flyr, og

hadde vi visst det i 2021, så hadde

vi hatt et mindre nyansert budskap på et

tydeligere og mer sånn, du må stemme på

oss hvis du skal få til dette, fordi

vi kommer til å være de som trekker

igjen.

Men vi visste ikke det, og ingen visste,

så kjører vi den der liberalistlinja med at

vi skal ha ansvarlig politikk og ikke lovbort

noe som helst og bare mindre statsperspektiv.

Og så går det til helvete, fordi at

du får 4.600 stemmer i stedet for

5.000, og så er du dødstemt.

Og ironisk nok så tenker jeg at hadde

man tatt den lovbehandlingen siden til sommeren, så

tror jeg Libsits budskap ville vært mye mer

salgbart nå enn det det var for fire

år siden.

Nå er plutselig offentlig forbruk og sløsing og

sånne ting, det var et tema som var

topp fem i valgkampen.

Det har det ikke vært før.

Og så er du en herlig luksus, for

nå kan vi, det er jo martyrrollen, og

det er jo martyrrollens privilegium, at vi kan

skrive kontrafaktisk historie nå og si at de

fikk oss ut akkurat i tide.

Og det kan de ikke si noe på,

for det er de som har sparket oss

ut.

Svina.

Du, Benjamin, jeg hadde tenkt å spørre deg

om en ting, for du er jo ikke

like gamles som meg og Trond.

Nei, bare sjelen.

Og så har vi jo, vi har snakket

litt om det vi kaller for generasjon bokstavlig

talt, altså en sånn, hva er det man

kaller det, generasjon i, nei, unnskyld, set, zoomerne.

At det er et eller annet som skjer

med at det er flere og flere som

ikke forstår ironi, de forstår ikke flere lag

i kommunikasjon, de forstår ikke, og det er

litt sånn klassiske eksempelet, hun dere kjente Cox som

satt seg på dette flyet og fløy til

Afrika og kjørte den der vitsen før hun

tok av.

Jeg skal til Afrika, håper jeg ikke får

AIDS.

Haha, nei, bare kødder, jeg er hvit.

Og så setter hun seg på flyet, og

så har hun fått sparken i det hun

lander på andre siden, fordi hele internett har

eksplodert i en sånn enorm form.

Men sånn, alle skjønner at hun ikke mente

det sånn som det ble tolket, men så

lurer jeg på om det er en liten

komponent av befolkningen som faktisk ikke skjønner det,

og som faktisk ikke skjønte at Elon Musk

ikke gjorde en nazihilsen på Trumps rally, og

som ikke skjønte at, altså, ikke sant, som

ikke bare kokketerer med at dette er en

anledning til å dra ned noen jeg skjønte

å dra ned.

Jeg tror det er bare opportunisme blandet med

at det er clout, det er kult å

være den sterkeste dydsposøren, for jeg klarer ikke

å se at folk er så dumme, jeg

sliter med å se at folk er noen

ekte, ekte idioter.