Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

For grønsekryssende individer, og de som tenker at

segregeringspolitikk på kommunalt nivå kanskje ikke er en

kjempegod idé.

Regjering er et problem.

Og det er jo, da brenner det på

dass.

Ja, det lyder jo litt rart, er det

ikke det?

For å lese, Lørenskog kommune saksøkte seg selv

for å få betalt for en tomt.

De hadde glemt å be om betaling i

tre år.

Saken ble foreldet, og i et søksmål var

den eneste gjennomværende byråkratiske prosedyren.

Og det, ja!

Nei, hva skal du si?

Nei, det kan du si.

Vi må jo ha kreativere.

Altså, jeg føler ikke at det er Lørenskog

kommune sin skyld, at de må gjøre dette.

Kom igjen, da!

Det bør være enklere måter å gjøre dette

på.

Kjenner du til Conway's Law?

Nei.

Så ideen er at systemdesign i en organisasjon

speiler hvordan den kommuniserer, og hvordan den lager

ting.

Et klassisk eksempel på det er da Tesla

reformerte sin produksjon med en vertikal integrering.

Så ble det brakt opp en del eksempler

på hvordan Tesla fikk ned kostnadene, mens GM

og Chrysler og sånn ble sittende i en

veldig kostnadshelvete.

Fordi at måten de var organisert på var

at de har en avdeling som lager interiør,

en avdeling som lager motor, en avdeling som

lager drivverk og en avdeling som lager girkasser.

Så begynner organisasjonsstrukturen å gjenspeiles i bilene de

lager.

Ved eksempelet at det sitter en prosessor i

interiøret som styrer lysene, men det sitter en

annen prosessor i dørene som styrer vinduene.

Og en tredje som sitter i dashboardet som

styrer infotainmentet.

Fordi at ingen snakker sammen, eller ikke snakker

sammen godt nok, eller det er vanskeligere å

snakke sammen over organisasjonslinjer, så er den litt

arbitrære organisasjonsstrukturen du har valgt, manifesterer seg fysisk

i produktene du lager, og at det begynner

å ligne på hva man gjør i Lørenskog.

At man har organisert seg på slikt vis

at man må saksøke seg selv for å

få gjennomført, i dette tilfellet, at du har

salg på den ene siden og innkreving på

den andre.

Men de ikke snakker sammen, og så endrer

du opp i dette.

Men det må jo være artig for rettsvesenet.

Ja, altså, jeg har spørsmålet om om kommunen

klarer å gjøre dette så fornuftig at de

har samme advokat på begge sider av bordet.

Lørenskog kommune er jo så økonomisk fucked up

at det ville være et bra tiltak å

si at vi bruker den samme juristen til

å føre sak på begge sider.

Også, ja, om ikke annet så får man

kanskje spart 50-100.000 i saksomkostninger.

Det blir spennende å se hvem som skal

betale saksomkostninger.

Ja, det var det da.

Det er liksom ingen grenser for hva man

må gjøre av desperate ting når kommuner har

kommunisert seg skikkelig.

Men det er jo flere kommuner i Norge.

Ja.

Har du tenkt at vi skal ha en

liten tur til Trondheim nå?

Ja, vi kan ta en tur til Trondheim.

En liten tur til Trondheim.

For i Trondheim, der har man kommet på

at det er for mye trafikk i byen.

Så la oss nå se om vi kan

finne på noe for å gjøre noe med

det.

La oss gjøre noe ordentlig lurt når vi

først gjør det.

Ja, vi skal ikke bruke sånne gammeldagse metoder

som bompenger, fordi det ville vært for dumt.

Så i stedet, hvis vi deler Trondheim sentrum

i tre, for Trondheim sentrum er jo så

stort.

Det er jo ikke det.

Jeg vet ikke hvor mange av dere som

har vært i Trondheim, men det er jo

ikke en millionby vi snakker her.

Det bor vel bare i Trondheim, og 200.000

mennesker i hele kommunen.

Så er ideen at hvis vi deler sentrum

i tre, så sier vi at det ikke

er lov å kjøre bil mellom disse forskjellige

sektorene.

Unntatt spesielt utvalgte kjøretøy, og så oppretter

man noen sjekkpunkter hvor de spesielt godkjente kjøretøyene

kan få lov til å krysse mellom bydelene.

Men hvis du absolutt skal ha med deg

bilen, så må du kjøre rundt.

Dette høres jo helt vantet ut, og det

er ingen måte det kan gå galt på.

Nei, ikke i det hele tatt.

Det vil i hvert fall ikke føre til

mer trafikk rundt byen, på noen som helst

måte.

På ingen lunder.

Her har man et felles arbeidsmarked, som er

Trondheim sentrum.

Jeg vet jo at det er ganske felles,

og folk reiser kurser tvers.

Men det kan jo være at du er

avhengig av å bruke bil.

Jeg vet ikke hvordan det er i Trondheim,

men i Oslo er det jo sånn at

du er avhengig av bil for å få

levert barn i barnehagen, i en helt annen

bydel enn den du bor i, for å

komme deg til den tredje bydelen du jobber

i.

Og det er ikke sjans for å gjøre

dette kollektivt.

For de av lytterne våre som tror at

ja, men dere bor i Oslo, og så

har dere så effektivt kollektivsystem.

Hvis jeg tar bilen og kjører hjemmefra og

hit, så bruker jeg drøye kvarteret på å

kjøre på en søndag.

Hvis jeg gjør det på en torsdag, sånn

etter arbeidstid 5-6-tiden, så begynner vi

vel å snakke 25 minutter.

Hvis jeg skal ta kollektivtid, så tar det

over en time, for jeg går ut og

hører at jeg er fremme.

Ikke sant?

Det avhenger veldig, og du ligger på en

linje, enten er T-banelinje, eller busslinje, eller

hva det er.

Så lenge du beveger deg med de kollektivlinjene,

så går det fint.

Hvis du må bruke flere av de, og

du kanskje må via sentrum for å bytte,

så går dette fryktelig tregt.

Det tar lang tid.

Hvis du kan bruke en time for å

få levert barna i barnehagen, så skal du,

hvis du er skikkelig heldig, så må du

ta av kollektivtid tilbake til sentrum for å

ta ny kollektivlinje ut til neste del hvor

du skal jobbe.

Da begynner dette å bli en 2-timers

øvelse hver morgen og hver kveld.

Det fungerer ikke.

Da er det bil som er alternativet ditt.

Men du har jo voksne barn, så nå

burde det være sånn at barna leverer far

på podcast-innspilling.

Jeg har ikke fått førekortet enda.

Jeg bor litt langt unna, så jeg tror

jeg skal skåle for den delen.

Jeg prøver jo når Lars og jeg gjør

det, så bruker jeg sparkesykler, men det er

ikke lov å ta barna sine foran på

de sparkesyklene.

Det går ikke.

Da må du eventuelt kjøpe elektrisk stråsykel med

tre hjul og to seter bak og et

foran og sånn.

Da kan det hende at det går.

Det er jo flere kommuner i Norge.

Dere trodde kanskje at Trondheim hadde problemer.

I Randaberg, der er det trøbbel.

Der har jo lokalavisen tatt seg til rette

og begynt å reklamere for alkohol.

Ja, de publiserte bilder av en fyr som

hadde stått med et brett med øl.

Nei, det var jo mye stille.

Det var ikke sånn at han stod med

et brett med alkoholfri drikke, men du så

ølburkene i kjøleskapet i bakgrunnen.

Dette er jo i forbindelse med en lokal

lansering, så det er jo ikke helt fremmed

for lokalaviser å vie oppmerksomhet til ting som

skjer lokalt.

Dette syns ikke den norske Randaberg-kommunen om.

Derfor fant Randaberg-kommunen ut at vi kan

bruke alkoholloven i for å slå ned på

lokale presse som driver og publiserer ting vi

ikke liker.

Spesifikt en enkelt byråkrat i Randaberg-kommunen som

nok hadde et ganske sterkt behov for å

begrunne sin egen eksistens, som da har klint

til å gå til frontalangrepp på lokalavisen.

Dette er jo helt lattelig.

Men tenk å ha den jobben.

Du skal liksom klage på at noen viser

et bilde til lokalavisen.

Hva har du gjort på jobb i dag?

Ok, greit.

Han har gjort på jobb i dag det

som følger av Parkinson's-lov, nemlig arbeid utvider

seg til å fylle den tilgjengelige tiden.

Ja.

Her må jeg nesten gi litt kredd til

Aftenbladet.

Aftenbladet syns kanskje ikke at dette var helt

greit, så de trykker trikset til bildet.

Aftenbladet har litt muskler, så det kan hende

at det ikke er så lett å være

kommunen og begynne å klage på å bruke

alkoholloven til å stoppe innhold i Aftenbladet.

Nei, det er klart.

Det må jo være utenfor også lovens intensjon.

Jeg tenker også at Randaberg 24 er en

av de som fortjener å gå konkurs, for

de er så veike at de tok ned

dette bildet.

Det syns jeg er tragisk.

Ja, og så har denne byråkraten eller kommunen

eller et eller annet har beklaget at de

har vært litt tøffe på grøten her.

Men la oss minne om at vi var

på Josefine og så disse tape-bitene, som skulle

dekke over merkenavn som, ikke fordi man reklamerte

for øl, men man har da fylt veggene

med sånn klassisk ølreklamer fra 50-tallet og

sånn.

Det detaljen som var artig var at hvis

det var et produkt som ikke finnes lenger,

så var det greit.

Ja, det var i hvert fall deres tolkning.

Så håper jeg ikke vi har kontrollører som

sitter og hører på oss nå.

Dette her må vi opp og finne ut

av.

Akkurat det tror jeg skal våge å garantere

at det har vi ikke.

Nei, men ikke sant?

Og så ta det med videre da, disse

som har vinflaske som stearinlysholder eller et eller

annet sånt.

Så får du påpakning for det.

Eller bilder på veggen hvis det ikke lastes

bestemt.

Det er ikke det at du har en

vinflaske, du har noe som kan tolkes som

en vinflaske.

For hvis du har en siderflaske med helt

alkoholfri eplesider, som du har tatt etiketten av

og brukt litt sånn stearinlys, det kan minne

om vin.

Og da går det ikke.

Mye å rapportere om til de der nannystate

-folkene.

Rart også.

Akkurat dette vil faktisk komme til å score

på nannystate-indeksen.

Jeg mistenker at Norge kommer nok til å

få en full score på dette med alkoholreklame.

Forresten, når skal vi innlevere nannystate?

Jeg sjekket akkurat med organisatorene, og det kommer

bare annet hvert år.

Så det blir cirka denne tiden neste år

så skal vi i gang.

Jeg føler at vi må begynne å forberede

oss nå, faktisk.

Det kommer til å bli så mye.

Men der gjentar vi oppfordringen til Lyttere om

å sende oss en e-post hvis du

kommer over noe sånn nannystate-aktig som burde

få internasjonal oppmerksomhet.

Jeg sitter her og klør meg i hua.

Kan du ta den trådløse saken en gang

til?

Du får lov til å kjøre inn i

en bydel, men du får ikke krysse inn

i en annen bydel.

Du må utenfor zonen.

Da må du ut igjen, så du må

kjøre 100% motsatt vei.

Bare for å gjøre dette perfekt, så ender

du opp med å kjøre gjennom en masse

boligfelt på utsiden av sentrum.

Men hvem kommer på en sånn vei?

Det høres jo ut som det.

For å presisere, disse tre zonene, hver av

zonene, har en designert «her kjører du inn

og ut av zonen»-greie.

Det peker utover, ikke sant?

Jeg tenker bare økonomien i det her.

Dette er jo et klassisk eksempel på dødvektstap.

Folk vil jo kjøre masse omvei, uten at

det er noen som tjener på det.

Alle taper på det.

Yes.

You have it exactly right.

Jeg vet ikke.

Trondheim har jo alltid vært en veldig rød

greie, så jeg lukter jo at her er

det mye SV-ere på jobb.

Det er min konklusjon.

Nei, men den er høyere styrt nå, ikke

det?

Jeg tror at Marvin i evig mange år

og sånn.

Ja, det er lenge siden Marvin.

Kanskje det.

Det er 20 år siden Arbeiderpartiet har sittet

i 20 år nå, men nå er det

vel høyere tilbake igjen.

I så fall er det en del greier.

Hva skjer hvis vi gjør denne greia her

i Oslo i stedet?

Hvordan blir reaksjonene hvis vi deler av oss,

deler av for eksempel Grønland og Tøyen, og

sier at dere får ikke lov til å

komme over Akerselva, eller dere får ikke lov

til å bevege dere til Vestkanten?

Det føler jeg blir en sånn segregeringspolitikk, som

ikke nødvendigvis faller i gode juler.

Det hadde vært populært på Vestkanten, om vi

ikke slapp inn bærmen lenger.

Hva tenker du om det, Frognibor?

Kanskje vi må dra en sånn storie om

en big beautiful wall.

I Trondheim blir det bare en vei å

kjøre ut og inn av hver av disse

sektorene.

Alle skal kjøre ut og inn akkurat den

samme veien, så det blir en voldsom trafikkpress

på det.

Hvis du er i den ene sektoren, så

må du da kjøre ut siden gjennom det

boligfelt, og så inn i den sektor du

skal igjen på den andre siden.

Det eneste forargumentet jeg kan skjønne, for det

er nøydingen, er at det blir så dølt

å kjøre bil, at du lar bilen stå

og derfor blir det mindre trafikk.

Det er målet.

Det har man jo oppnådd i Oslo i

hvert fall.

Jeg tenker at plagene med bil øker drastisk,

mens den totale biltrafikken går litt ned.

Dette er noe av det sprøeste jeg har

hørt på lang tid.

Det er så nakent dumt.

Men dette er jo et konsept som heter

15-minuttersby, og dette her er vel

egentlig et forsøk på det.

Sånn soft utgave hvor det bare gjelder bil.

Det blir ikke 15 minutter hvis du må

ta en lang omvei, da.

Nei, men greia er at du skal ikke

krysse mellom bydeler.

Du skal ha alt i den bydelen du

er.

Du skal ha din egen økonomi inne i

hver av disse zonene.

Kanskje sin egen valuta, for alt jeg vet.

Hvis du slipper til land, så blir det

…

Ja, ikke sant?

Hva er det som foreslår en sånn grynerløkka

valuta?

Jeg har hørt Eivind Trædal snakke litt varmt

om 15-minuttersby.

Ideen der er at du trenger ikke krysse,

for alt du trenger kan du gå til

på 15 minutter.

Det er da tanken.

Det vil si at det blir en sektor

…

Hvis du bor i Myten, så kan du

gå i kvarter i hver retning, og så

skal du ikke krysse, for det har du

ingen grunn til.

Hva vet jeg?

Igjen, for å lete etter fornuft i galskapen,

så er det sånn at dette med å

samle, å konsentrere befolkningen litt, det har noe

for seg.

Hvis du tenker på historien om Norge, så

er det sånn at folk har krabbet ut

på dytterste skjæra inni den dypeste dalen, for

det var der du fant utkommen, og nå

jobber du ikke med de tingene lenger.

Så hvis du har sånne politiske målsetninger, for

å opprettholde bosettingsmønstret, så er det hull i

hodet.

Men jeg tror kanskje at det er et

synkende insentiv, for mer og mer hjemmekontor, etter

hvert er det kanskje mindre og mindre folk

som skal sitte og jobbe med ting som

er regnet for i en kontor.

Det er ikke noen behov for at det

sitter folk på en masse kontorer og fører

regnskap og dokumenter og sånt.

Det gjøres mye av seg selv, ikke sant?

Da er det kanskje …

Kanskje du får en viss reversering, det er

mer fristende å bo utenfor byen.

Men så er det jo, og da er

det liksom, det å flytte er mer for

å få tilgang på kulturelle ting.

Jeg har jo lyst på kaffesappe og kino,

og flere kiner å velge mellom.

Jeg vil ha kebab på tre gatehjørner, og

masse forskjellige restauranger.

Sånne ting er jo mer det som trekker

folk til byen da, enn arbeidsmarkedet.

Ja, og det gir jo mening.

Man skulle jo tro at med gode internettlinjer

og sånt, så burde egentlig distriktene være i

vekst, fordi folk kan finne på å flytte

ut for å få større og billigere boliger

og friskere luft og åpnere landskap.

Og så er det jo spørsmålet, hvor lenge

de landskapene er åpne?

For da må man jo bygge dine for

å få nok boliger i de områdene.

Det kan du si.

Et sånt landskap er jo Sogndal, og der

er det jo utsikter til å utkomme.

Der er det nå en kommunedirektør som har

fått 4,5 millioner i sluttavtale.

Det er greit.

Når det er andre spenger, du deler ut.

Ja.

Det var vel nettopp det det var.

Kan vi bare først ta, hvorfor ender alle

disse kommunedirektørene opp med sluttpakker?

Jeg føler at det er en veldig kort

og enkel forklaring på det.

Kommunedirektøren har et ansvar for å holde en

ansvarlig økonomi i kommunen, og på et eller

annet tidspunkt så strider det så mye mot

de politiske ønskene at de er nødt til

å sparke kommunedirektøren og finne en som er

villig til å gå mer på akkord med

økonomiske prinsipper.

Jeg tror det er mekanismen nesten hver gang,

og jeg mistenker også at det er grunnen

til at kommunedirektørene er oppmerksom på at de

må sikre seg en sluttpakke, for plutselig så

får de sparken for helt usakelige grunner.

Det er litt av et system, altså.

Det er ikke kommunedirektøren som er problemet, det

er politikere som ikke kjenner magemål når de

skal bruke pengene, så ender de opp med

å møte direktøren som faktisk er ansvarlig og

skal sitte der og si «Dette har dere

ikke penger til».

Hvis man på en måte har klart å

pushe den kommunedirektøren lenge nok, sånn at man

har fått nok penger og tatt opp nok

gjeld, så ender man opp som Lørenskog kommune

har Norges mestertittelen i kommunal gjeld.

Men så er det en greie med hva

du regner som normalen.

Hvis alle går rundt og regner med at

normalen er at en kommunedirektør skal sitte et

par år og så skal du få den

sluttpakken, så blir det jo ofte sånn «Fett

på tarten med den kommunedirektøren, jeg tar den

jobben hvis noen vil, og jeg kommer til

å få sparken fortere!» «Dette er sluttpakken

på dag tre!» Og så er det

jo dette, igjen en sånn fin lov da,

Hanlons lov, som handler om å ikke tilskrive til

dårlige intensjoner eller ondskap det som egentlig bare

kan forklares med rasjonelle individer og insentiver.

Her er det kommunestyret som trenger å bli

kvitt et problem og gjøre det stille, og

de har andres penger å bli kvitt problemer

på en stille måte med.

Da blir det ikke så stille likevel, og

det blir ofte ikke det når de er

sløse med pengene, men det er det man

gjør da.

Jeg synes det var veldig gøy apropos det

å bruke andres penger, det fikk meg til

å komme på en sånn liten notice, det

var en eller annen dansk, jeg tror det

var politiker eller en redaktør som var liksom

«Hallo Norge, dere har så mye penger på

bok, nå kan dere finansiere denne Ukraina-greia

som ikke vi har råd til å finansiere

selv!» Og da var det sånn, da

blir det liksom litt sånn «Nja, fordi nå

er det noen andre som skal bruke våre

penger på seg selv, og da er ikke

sosialdemokraterne like glad lenger!» Nei, og la

oss poengtere, det var noen andre som skulle

bruke våre penger på noen atter andre, og

da blir det veldig, da regner det fort.

Og så tenker jeg sånn så at han

der, denne dansken, han, altså, jeg er ganske

sympatisk hvis vi hadde gått inn og sagt

at «Ja, men vet du hva, i Danmark

så har det jo et fondert pensjonssystem, altså

der er alle pengene spart opp!» Ikke

helt vel.

Men ok, ja, vi har noen penger på

bok.

Så la oss bare si at «Ja, men

da kan vi ikke bare ta tilsvarende andel

av de da, for de hovedfondene, de er

norske pensjoner, og i vårt pensjonssystem, da kan

vi ta 10-15% av pensjonene til

danske dem.» Det var ikke like moro det,

kanskje.

Jeg tror ingen kom med det forslaget.

Det er jo et av problemene med at

vi har dette statlige pensjonsfondet i stedet for

å ha dette i private entiteter, det er

at det blir mulig å bruke politikk på

det, ikke sant, internasjonalt.

Det er en evig gjenstand for slakting.

Ja, ikke sant, og også med den etikkdebatten,

vi viser jo hvordan ting kan bli politisert

på en måte som det ikke ville blitt

hvis det var, ja, hvis du hadde private

pensjonskonto.

Men la oss peke på et annet poeng

her sånn.

Fordi denne dansken som ubetenksomt vil forsyne seg

av oljefondet til dette formålet.

Hans virkemekanisme inni hodet er «de har penger,

derfor så går vi dit», som impliserer at

hvis du på noen tidspunkt har vært flink

til å spare i stedet for å bare

brenne alt med en gang, og der kjenner

vi jo begrepet «nederlandsk syke», altså at det

bare går inn i statsfinansene og fører til

en sånn pris- og lønnsspiral og så

er alt borte etter en generasjon.

Det er jo ikke egentlig noen grunner til

at denne dansken ikke skulle pekt på Nederland

og sagt «dere hadde jo kjempestore oljeintekter for

30 år siden, burde ikke dere betalt for

dette Ukraina-greiene?» – Men altså, du

kan peke på noen som er her, og

så, jeg sverger, de er jo alltid ivrig

på å si at de er først og

fremst ute etter å få mer redistribusjon i

samfunnet.

– Ja, de er mye fattigere i Ukraina

enn her.

– Ja, eksakt.

– Bare sånn, hvorfor han dansken gjør det

da?

– Uten at vi kanskje trenger å gå

inn på en sånn kjempelang sak om det

nå.

Det er en del land i Europa som

ikke kan låne penger til dette.

De har ikke penger til å gjøre de

finansieringene som trengs for Ukraina.

Frankrike sliter, England sliter, Tyskland har vel penger

til det, eller kan låne penger?

– Jo, men de har jo tilsvarende problemer.

– De har tilsvarende problemer, men de har

fremdeles mulighet for å låne mer penger.

I motsetning til for eksempel Frankrike, de får

ikke låne mer penger.

De må betale ned litt av gjelden sin

først, for de er makset ut.

– Frankrike ble nedgradert på kreditratingen sin for

et par uker tilbake.

– Det er jo fordi det blir dyrt

å låne penger.

– I uten grunn.

– I Frankrike nå er det sånn at

staten betaler høyere renter for å låne penger

enn det private gjør.

Det er ikke et godt tegn for økonomien

din.

– Da har du en midt på tre

-stat.

– Hvis du forstår litt risikoevaluering, så forstår

du at det er mindre risiko med å

låne ut penger til private på kreditkort enn

å låne ut penger til en fransk stat.

– Det er ikke kreditkort, det er boliglån

eller næringslivslån.

– En ting vi kan lære av dette

er at hvis du ser på statistikk over

hvilket land som har størst stat, og samlingene

vi har, det er selvfølgelig nogelunde samling over

land, men det er sånn at Norge kommer

veldig høyt opp og Frankrike kommer høyt opp

og at Frankrike har ikke noe sånn oljefond,

så du kan tenke deg hvordan det hadde

sett ut i Norge hvis du hadde hatt

de politikerne vi har, men bare ikke hadde

gullhåret i ræva.

– Ja.

Dette er da problemet Europa sliter med å

finansiere det de trenger å finansiere til Ukraina,

og så ser de til Norge og sier

at her er alle de finansieringene vi trenger

for det står på et fond.

Og det man kunne sagt, for nå er

det en sånn greie oppe med at man

ønsker at oljefondet eller Norge skal garantere for

lån til Ukraina, i stedet for å subsidiere

direkte, men stille som kausjonister.

– Det må jo i så fall tilfalle

å rentere på.

– Ja, og spørsmålet mitt er egentlig, for

regnestykket i det er at du løper egentlig

samme risikoen, og når de som står for

forretningssiden i dette må bailes ut, så er

det vi som må gjøre det, og det

kan bli vanvittig dyrt.

Så det er egentlig å forbruke pengene på

samme vis, og så kan du ha flaks

og slippe å bruke det.

Men dette evige maset med at hver gang

det trengs penger, så ser man til de

som har penger, ikke til de som burde

betale.

Altså, i en eller annen forstand, da.

– Ja, de som burde betale er Rusland,

ser vi.

– Det er åpenbart Rusland, ikke sant?

Og hvis du ser på det som en

sånn almen europeisk ansvar, så er det jo

en betydelig skjevhet i graden av støtte til

Ukraina, hvis det er slik man ser på

det.

Og man ser da ikke til hvem er

det som bidrar lite, og hvem er det

som bidrar mye, man ser til hvem er

det som har penger til overs.

Og det er jo en sånn mekanisme, du

kjenner igjen fra norsk politikk også, det er

liksom, det er ikke noe valg hvor du

ikke kan si at de rike må beskattes

mer.

– Som VDM ville sagt, ja, den med

sterkest rygg må ta de tøffeste løftene.

– Ja, og du hadde sterkest rygg i

fjor, du har det fortsatt, og du har

det neste år, så det blir alltid deg

som må øke prosentsatsene, ikke sant?

Og så kommer det inn igjen i en

eller annen sånn eufemisme med man må betale

sin andel, hele tiden.

Og nå er det jo en danske som

egentlig går og sier at nå må Norge

betale sin andel.

Og så er det jo slik at nesten

alle nordmenn, samme hvor sosialdemokratisk anlegg de er,

ser at dette er jo ikke riktig.

– Det er rart hvordan litt annen perspektiv

fort får folk til å endre mening uten

å se det store bildet.

– Det er litt artig, er det ikke

det?

– Det er veldig lett å sitte her,

da.

Men jo, – Kommuner.

– De er det mange av.

– Jeg har bedt meg i en sak

hos NRK, som påpekter det at det er

ganske stor forskjell i hvor mye kommunale avgifter

man betaler.

– Ja, men det er helt naturlig, og

det er akkurat sånn det skal være, faktisk,

hvis jeg skal være...

– Det er akkurat det jeg også har

tenkt å konkludere med, så jeg bare har

lyst til å lese headingen her, og det

er sånn at småbarnsfar Martin Svartland sparer tusenvis

av kroner på å bo i Rett kommune,

og det er bra for Martin Svartland.

Hvis det er noen som er skikkelig bra,

er det at folk kan velge det av

det her.

Her kan man bare velge med føttene, selvfølgelig.

– Folk har en tendens til å være

veldig sint til å si «hvorfor er det

så mye kommunale avgifter her, når det ikke

er det i den kommune som ligger 12

kilometer bortafor?» Svaret er veldig enkelt.

Det er en veldig klar og enkel regel

for kommunale avgifter.

Det skal kun dekke utgiftene til det kommunale

avgifter skal gå til, altså vann, avløp, renovasjon.

Det er de tre tingene det skal dekke,

og dette skal ikke kommunen tjene penger på,

det skal være nøytralt.

Kommuner hvor det bor mer spredt, så er

det altså mer jobb å frakte vann, avløp

og avfall vekk fra folk, vekk fra næring

og vekk fra alt mulig rart, og ergo

og så blir det mer kostnader per innbygger.

Dette er, altså, en eller annen ting kan

det kanskje koste mer ut på bygda uten

at man skal begynne med sosiale utjevninger.

Det er relativt mye billigere å kjøpe seg

en bolig ut på bygda en kontrakt etter

bygdstøk, så da kan du kanskje tåle å

betale litt mer i...

Det er en god start det, og rett

og slett at, vet du hva, kunne ikke

folk bare betalt røflig de kostnadene som fulgte

med at de hadde gjort de valgene de

gjorde, sånn som for eksempel at fergepassasjerer i

Nordland kan betale for ferga de trenger, også

kan folk i Oslo betale for kollektivtrafikk og

alt mulig klimamøl som byrådet vi velger hele

tiden skal innføre.

Vet du sånn røflig hvor i løpet av

Oslo er for å nå de internasjonale klimamålene?

Jeg er så uinteressert i hvor Oslo er

på den piste, men jeg skjønner at du

kommer til å si det.

Jeg kommer til å si det.

Fordi Oslo har, per nå, så har man

nådd 2040-målene, eller 2050-målene for Oslo.

Hvis du ser Oslo under et utslipp på

per innbygger, så er Oslo i mål, fordi utslippene

er så lave kontra resten, men det er

derfor man driver og pusher så hardt på

klimatiltak i Oslo for å hjelpe resten av

landet med det.

Jeg bare skjønner ingenting av konglomerater rundt klimatiltak

i Oslo.

Nå kjekker jeg litt på den statistikken.

Det er sånn anekdotisk.

Oslo ligger litt over landsgjennomsnittet på kommunale

avgifter, mens så ser jeg på de kommunene

som har veldig lave kommunale utgifter, og der

ser vi ting som Nesseby, Vardø, Båtsfjord, Breivåg,

Gamvik, sånn mye.

Jeg tror jeg kan forklare det veldig enkelt.

Det er fordi det har vært små investeringer

i disse kommunene for å oppnå det målet

man trenger.

I Oslo har investeringene vært store, og så

har man sparket de ned i gata, ikke

gjort det, ikke gjort det, ikke gjort det

og ikke gjort det.

Når man har gjort det lenge nok, så

får du en kjemperegning, og det er blant

annet den nye utbyggingen av ny vanntilførsel til

beboerne i Oslo, som koster det hvite ut

av eget, vi snakker vel borti 15 milliarder

kroner.

Det er helt absurd.

Det er absurd dyrt, og så er det,

det har blitt så dyrt fordi man har

utsatt det siden 70-tallet, for man visste

at dette var et problem.

Oslo kan dele seg i to også, øst

og vest.

Dette er litt med hvordan man bygger ut

Oslo.

Det er fordi i Oslo-øst så har

man, alle har jo vanntilførsel, så i Oslo

-øst har man avløp fra, det er liksom

der alt du slipper i vaske nå i

dass, dusjen din og alt sånt som går,

og så har man overvannsnett som tar overvann

og sånt som er liksom fra når det

regner og sånt.

Oslo-vest har ikke det.

De har samlet overvann og avløp i ett,

og det betyr at kapasiteten er veldig lav

på Oslo-vest.

Dermed så lar det seg ikke gjøre å

bygge ut så stort der, fordi hvis man

gjør det så må man legge helt nye

avløpsnett i større områder for å unngå at

det flytter over, fordi altså hvis du flommer

over i overvannsnettet, så er ikke det noen

krise, men flommer kloakken over, så renner det

kloakken ut der det ikke skal, ikke sant?

– Det er noe dritt.

– Ja.

Og så kommer disse små kommunene ut og

får store kostnader på nitrogenrensing og så videre,

og der må de nok finne på noe

greier, fordi at det blir fryktelig dyrt.

– Det føles som det er sånne smartinger

som Arne som har gjort dette helt bevisst

for 30 år siden for å unngå fortetning.

– Ja, gøy.

Det er faen meg.

– Så kommunepolitikk er ikke bare enkelt det

heller, tydeligvis.

– Nei, nei, nei.

– Men det som hadde vært veldig enkelt

var hvis det var reelt handlingsrom og reelt

konkurranse mellom kommuner, og at du kunne si

at du vet hva, vi driver kommunen vår

godt, så flytter de oss, og så får

du vekst og velstand der man driver godt,

og så får du forfall og avfolkning der

det drives dårlig.

Og det hadde gitt mening.

– Ja, jeg visste det.

– Også hadde man kanskje ikke fått så

mye avfolkning, for da hadde man kanskje tenkt

at nå begynner folk å flytte.

La oss gjøre noe med det.

– Ja, det er mye artig i kommuneNorge,

og mer artig skal det bli, og vi

har jo ting å snakke om hver eneste

uke vi, så kanskje vi skal se hva

som skjer den nærmeste uka, og så tar

vi det neste runde.

– Vi gjør det.

Ha det bra.

– Ha det bra.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du avkontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm