Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

For folk som syns at ekkoren er søte.

Rundt bordet i dag, veganer-sympatisør Arne Eidshagen, ekkorn-

dreper Trond Sørensen og meg selv, Vegard Nøtnæs.

I dag skal vi snakke om shooting squirrels,

som er et kjent fenomen fra filmer og

TV og andre steder i verden, men i

Norge.

Ekkoren i hakt, det er humoralsk.

Ja, og hva var det?

Dette dukket opp på XR om dagen.

En av de kildene mine til det er

tingrettsdommer Kim Heger som sier «hæ, dette var

jeg ikke klar over, skyter vi ekorn i

Norge?

Hvorfor det?».

Det er jo et godt spørsmål, for oss

som ikke flyr rundt og skyter ting willy

-nilly, så er det jo rart å skyte

søte små dyr som ikke gjør noen skade

og som du ikke bruker til noe.

Ja, det overrasket meg også egentlig litt, for

i gamle dager brukte man ekkorenpels.

Jeg tror nok at det ligger mer til

grunn for hvordan man gir jakterettigheter i Norge

enn det det høres ut som er.

Vi driver en forvaltning hvor vi prøver å

unngå at det blir alt for mye av

noe eller for lite av noe.

Det kan være, man skal ikke se borte

fra at det er for mye ekkoren, det

fører til problemer på et annet nivå.

Fair enough, og så er det litt som

elg og harepus og alt mulig rart, og

så bruker man det argumentet, og så er

jo saken at dette regulerer seg selv også.

Det er bare en sånn…

Ja og nei, greia er at det ville

regulert seg selv hvis vi ikke hadde bygd

feirbyer, tettsteder og så videre og så videre.

Mitt veldig klare inntrykk er at jernbanen for

eksempel regulerer ganske mye elg.

Jernbanen regulerer veldig mye.

Og her har jeg statistikk faktisk når det

kommer til elg.

Det er jo noen som mener at vi

må slutte å skyte elg, og så er

det sånn at vi har 25.000 viltpåkjørsler

i året i Norge.

Har vi 25.000?

Ja.

Hvis vi slutter å jakte på hjortedyr i

tre år, så vil det statistisk sett være

100.000. Da har vi ikke skutt 75

.000 dyr på…

Det er ikke noe at vi skyter 75

.000 elg i løpet av et år.

Det å regulere noe gjør at vi ikke

kjører veldig mange flere noen år senere.

Sånne avveininger kan man jo alltid gjøre.

Jeg leste bittelitt om den der ekornsaken, og

så langt jeg klarer å lese meg frem

til, så er det ikke noe forsøk på

å regulere bestanden, og det er ikke noen

sånn identifiserte problemer med det.

Så langt jeg forstår så er dette ren

sport.

Bare en sånn…

Jeg vet ikke om folk er ude på

å skyte, eller synes det er gøy, og

så flyr du ut og skyter små, søte

ekorn.

Så får du en veldig tydelig, emosjonell respons

på deg i sosiale mediers offentlige rom.

Så stusser jeg litt på det, for jeg

kan jo si med en gang at jeg

er en softie, så det holder.

Hvis jeg måtte drepe maten min selv, så

hadde jeg vært veganer.

Men siden jeg ikke gjør det, og jeg

er flink til å ha to hoder på

ulike steder i hodet samtidig, så spiser jeg

koteletter og later som ingenting.

Og så synes jeg det er veldig trist

å se på slaktebiler kjøre av gårde med

griser og så videre.

Min store kognitive dissonanse i livet.

Det er noe ærlig med å drepe maten

sin selv.

Ja, det er det, ikke sant?

Sånn, det er jeg helt enig i.

Og jeg har noe vanskelig for å argumentere

godt for det, uten å gå inn i

den der…

Dyr har samme rettigheter som mennesker omtrent.

Det kan ikke ta et liv, og det

blir sånn veldig…

Det er artig at du sier det, for

det begynner med at det er en fotnote

i Robert Nozicks Anarchy, State, and Utopia, hvor han

snakker om at vi tenker at mennesker har

naturlige rettigheter, og de bare finnes, ikke sant?

Det blir nærmest som om de kommer med

skaperverket.

Og så reiser han spørsmålet, kan det tenkes

at dyr også har naturlige rettigheter?

Og dette er bare en fotnote, sa han.

Han driver bare og filosoferer litt på siden,

ikke sant?

Og så sier han at det kan nok

være sånn for mennesker at dyr har samme

rettigheter som mennesker.

Men det kan jo også hende at dyr

har visse rettigheter, om ikke annet.

Og for hans egen del, så sier han

at jeg lever i et så velstående samfunn

at jeg synes det er riktig for meg

å ikke spise kjøtt.

Så det argumentet jeg har hørt på dette,

som ofte verserer i libertarianske kretser, er at

rettigheter forutsetter en form for tilregnelighet.

Hvis du ikke har evnen til å respektere

andres rettigheter, så har du heller ikke rettigheter

selv, eller noe sånt, ikke sant?

Som en sånn røff skisse av det.

Og at argumentet da er at dyr har

ingen rettigheter, fordi jeg har ingen evne til

å respektere andres rettigheter.

– Ja, men er ikke det litt sånn

kjeft, ikke sant?

For vi tenker jo ofte sånn det at

folk skal være frie, fordi ingen andre har

rett til å ta valg for dem.

Men da forestiller vi oss folk som er

samtykkekompetente, ikke sant?

Folk som er voksne, åndsfriske mennesker, for så

vidt.

Men det er ikke det samme som å

si at folk som da ikke er voksne

eller ikke er åndsfriske, ikke har rettigheter.

Så det er på en måte en sånn

litt sånn…

Det er mer sånn at rettighetsmengden deres, den

blir innstrengt da, ved at de ikke er

i stand til å…

– Ja, og det er jo verdt å

si, fordi jeg er helt enig, ikke sant?

Og det argumentet jeg presenterte er rett og

slett ganske dårlig.

Fordi implikasjonen for mennesker som er grønnsaker er

betydelig, og det betyr jo egentlig at man

har flere sånne moralske søyler man attribuerer denne

menneskelige verdien til.

Og den ene er nok en sånn iboende

hellighet.

Det er en eller annen respekt for menneskeliv

som er ukrenkelig og tabu å røre ved.

– Jeg har kanskje et litt annet syn

på rettigheter enn det dere har, altså lettere

gale eller anarkister som har sånne rettigheter.

Jeg er jo litt der at rettigheter eksisterer

ikke med mindre det finnes en entitet som

kan opprettholde dem.

– Jo, jo, jo.

Jeg er egentlig helt enig med deg i

det.

Alt sammen er konstruksjoner eller fiksjon på et

vis.

– Nei, nei, nei.

Rettigheter har eksistens, en sånn platonisk eksistens.

Jeg så et veldig morsomt videoklipp for en

årstid siden nå, hvor de sitter og diskuterer,

han er en ordentlig kødd av en sånn

høyrevridd konservativ fyr, diskuterer han med feminister.

Og så sier han bare at dere har

ingen rettigheter, for det eneste grunnen til at

dere har rettigheter er at menn gir dere

disse rettighetene.

Det vil si at det er bare privileger.

Dere har privileger, fordi vi menn ønsker å

gi dere disse privilegiene.

Og i den grad vi slutter å gi

dere rettigheter, så har dere ingenting igjen, for

det er vi som står på toppen av

voldsmonopolet.

– Hvordan tenker du generasjonen bokstavlig talt kommer

til å tolke deg nå, Trond?

– Det er jeg litt usikker på.

Jeg refererer nå i hva han sier.

– Det hjelper ikke enn du sa det.

– Men jeg lurer på hvilken, dette passer

ganske godt inn i feministisk teori likevel.

Noen feminister, får vi nesten si, mener at

man lever i patriarkatet, og at det faktisk

er akkurat sånn.

– Ja, og han gir jo for så

vidt de rettighetene.

– Men for ikke å gå ut på

viddene, det er jo noen som mener at

dyr skal ha samme beskyttelse som mennesker.

Og det er mange veganere som har et

alvorlig problem med å drepe dyr.

Ja, jeg har jo tre måneders ansiennitet

som veganer selv.

Jeg måtte prøve det en gang.

Det var en artig ide.

Jeg er glad du tok til vettet.

– Jeg har vært vegetarianer i fem-seks

år.

Jeg er glad du tok til vettet.

– Alt sammen basert på det moralske argumentet.

Du vet hva, hvis jeg faktisk mener at

dyr ikke ville drept dem selv, så må

jeg nesten ta konsekvensene av det.

– Jeg kan få tatt deg med ut

på et eller annet tidspunkt.

Men jeg kjenner så mange som gjør det.

– Det er så uaktuelt.

Du aner ikke hvor uaktuelt det er.

Og en av grunnene til det er at

jeg vet at jeg kommer ikke til å

spise kjøtt igjen.

Så du skal bare ikke kødde med den

kognitive dissonansen min.

Thank you very much.

– Jeg skal finne en mellomposisjon der jeg

tar med elg og lager elgrytter til oss.

– Og så snakker vi ikke om hva

den heter eller hvor den vokste opp og

sånt.

– Bare eil langt opp i nord.

Du kommer aldri til å møte dennes familie.

– Det er greit.

Men apropos å møte familie og sånne moralske

imperativer og hvor rettigheter kommer fra, har dere

sett de grusomme bildene fra Sør-Sudano?

– Ja, der foregår det en borgerikestemming hvor

det er folk som blir drept opp på

fotet.

– Ja, og du ser henretelser av helt

hjelpeløse mennesker i veikanten.

Det var et eller annet innslag på Dagsrevyen

hvor det er en eller annen fyr som

er derfra som ser onkelen sin sitte i

denne forsamlingen og bli henrettet på direkten av

disse rassøla som flyr rundt med våpen og

smiler og synes dette er kjempegøy.

Vi snakket om sportsjakt på ekorn.

Dette føles litt som det samme.

Men så har jeg et spørsmål.

Det river i alle, det river i oss

alle at mennesker behandles på den måten og

det bryter med den verdigheten og respekten du

skal ha for menneskeliv.

Likefullt som de rettighetene du hevder platonisk eksisterer

også i Sør-Sudan, du ser ikke mye

til dem.

– Nei, men du merker at de har

blitt brutt.

– Det gjør du definitivt.

– Ikke der nede.

Men har ikke Trond et poeng da.

Rettigheter er fint lite verdt hvis ingen håndhever

dem.

Og ikke minst, en ting er at vi

ser det direkte.

Vi er kapable mennesker med økonomiske ressurser og

ok, vi får starte en spleis eller sende

noen fremmedlegion ned og få ryddet opp.

Med masse sånne drivkrefter som føles attraktive i

øyeblikket.

Men går du igjennom 15 000 år med

menneskelig historie, så er det jeg vet ikke

hvor mange millioner mennesker som har blitt fratatt

alle rettigheter bare opp igjennom historien på den

måten.

Av konger og despoter og jegersamlere og drapsmenn.

– Det er jo derfor rettigheter er så

viktige.

Det er fordi at de finnes at vi

hele tiden vet at det burde ha skjedd.

– Ja, men du er med på tanken

om at i historiens store mørkesekk så er

det er så mange hundre millioner menneskeskjebner.

Altså disse folkene som ble henrettet for å

bruke briller, de kan bort seg.

Så det er jo ikke en kjeft som

husker det.

Ja, ja, det er noen killing fields og

det er noen museer og sånn, men det

er ingenting som uttrykker teksturen og nyansene, det

tredimensionale i hvert av menneskene som ble tatt

av dette.

Så til slutt så blir det bare en

statistikk.

Og så er spørsmålet, et eller annet sted

oppi der, vi kan kødde med Genghis Khan

da, fordi det er ingen som husker ofrene

hans.

– Nei, klart det.

– Så det eneste du husker er Genghis

Khan.

Men vi husker ofrene til Hitler.

Så Hitler er fortsatt en busemann.

– Selv Napoleon tror jeg er det som

har blitt...

– Ja, han er bare en flott general

liksom.

Men er du med meg på at det

er noen rettigheter der det ikke er så

mye verdt hvis de ikke håndheves?

– Det er jeg selvfølgelig med deg på,

men jeg mener jo at det hele forholder

seg helt motsatt av det du sier.

Man tror jo at de samme rettighetene har

vært verdt gjeldende for alle de personene som

har fått tilkrenket rettighetene sine gjennom historien.

Har du lest Sowells bok Cosmic Justice?

– Nei, den har jeg ikke lest.

– Som er en kritikk av det er

jo gjerne Liberls da, som har en eller

annen universell idé om at våre nåværende sensibiliteter

skal gjelde for alle mennesker til alle tider

og alle steder.

– Og at det fører til ulykke.

Det er jo egentlig poenget.

– Altså rett og slett at det er

en tankefeil da på et vis.

– Nå mener jeg ikke å beskylle deg

for en tankefeil her sånn, men jeg stiller

spørsmål ved om denne universalismen som vi legger

til grunn i dette, om den egentlig er

gyldig?

– Ja, du vil jo ofte støte på

grenser, ikke sant?

Jeg tror faktisk at det er en ting

som liberalister elsker, å utfordre grenser for tankene

sine.

– Jeg fikk lyst til å prøve en

annen vinkling her nå.

Fordi vi sier at vi har rettigheter og

de rettighetene gjelder for alle mennesker, ikke sant?

Vi er ikke enige om at det er

noen grunn, men hvis det kommer aliens og

angriper oss, har de rettighetene noen som helst

verdi i noe sted da?

Er aliens da bunnet til de rettighetene vi

anser som universelle?

– Det er et fint tankeeksperiment, men det

krever også at man rydder litt de der

moralske søylene vi legger til grunn, ikke sant?

Fordi hvis du går inn i en sånn

kristen livsanskuelse, så er det fra Bibelens første

kapitler så er mennesket skapt i Guds bilde,

altså som et speilbilde av Gud.

Så vi er det gudomlige i oss selv,

eller vi bærer i oss det gudomlige.

Så det er formen, og det er en

helhet rundt hva vi faktisk er, og vår

form, og vi er plassert over dyrene i et

hierarki, ikke sant?

Er du langt nok tilbake i Bibelen, så

er det jo en del mennesker også som

ikke faller inn i helt samme nivå av

hierarki, ikke sant?

Du har noen slaver og kvinner og sånn.

Og hvis du er på den der hellighetssøylen,

så er jo alien-spørsmålet veldig enkelt.

De ser ikke ut som oss, så fuck

dem.

Jeg forstod tankeeksperimentet som om aliens måtte opprettholde

menneskelige rettigheter på jorden.

Er de moralt bunnet til å opprettholde våre

rettigheter?

Jeg trodde du mente fra vårt ståsted at

vi må behandle dem som verdige vesen.

Dette var faktisk mer interessant.

Jeg har mer tenkt som Vegard, enn jeg

har tenkt som deg, Trond, og det var

litt utfordrende akkurat det her.

Jeg skyller de og respekterer våre rettigheter.

Fra vårt ståsted så er det sånn at

det gjelder jo alltid at du skal ikke

skade andre hvis du skal ikke ta tingene

deres.

Det er en god start.

Også bortsett fra hvis du er ekorn, for

da kan vi gjøre akkurat som vi vil

med deg.

Nå skjønner vi implikasjonene av å ta feil

i det der ekorn-spørsmålet.

Langtrekkende implikasjoner når alien-invasjon kan bli.

Jeg er ikke veldig bekymret for alien-invasjon,

men jeg synes det er et gøy tankingspunkt,

fordi man flytter på en måte alt ut

av den bobla som vi lever i, fordi

vi har denne kloden fra oss.

Det som var mest utfordrende for meg var

at jeg tenkte at dette med en gang

innebærer en typisk kollektivist-tanke.

For da blir det oss mot dem.

På sånn sett kan du si at denne

ekornsaken er kanskje oss mot dyrene.

Hvordan man har tenkt på dette historisk, så

for eksempel i en religiøs sammenheng eller en

kristens sammenheng så har man kanskje tenkt at

dyrene er guds gave til menneskene, en ressurs

som du kan utnytte som du vil.

Det er underforstått at dyr har i hvert

fall ikke rettigheter til ikke å bli utnyttet.

Jeg snakker om disse moralske søylene, og hvis

du har denne hellighetssøyla, så er det egentlig

bare at du helt arbitrert har plukket oss

ut selv som gruppe og sagt at vi

har spesielle rettigheter fordi vi er i guds

bilde.

En annen begrunnelse, og den jeg oppfatter at

Trond peker mot, det er en sånn hva

menneskearten evolusjonært har kommet

frem til at fungerer?

Hvis jeg respekterer Tronds eiendom og han respekterer min,

så er det lettere å leve sammen.

Hvis han ikke dreper meg og jeg ikke

dreper han, eller i hvert fall at vi

begge vet at det får konsekvenser hvis man

tråkker over disse grensene, så er disse praktiske

tommelfingereglene for hvordan vi lever sammen, hvor noen

tommelfingeregler stikker høyere opp enn andre.

Ikke være uhøflig er mindre viktig enn ikke

drepe, ikke sant?

Og at du bare ender opp med noen

sånne universalistiske verdier som er verdt å forsvare

fordi at...

Kan jeg prøve enda en vinkling?

For å gi dere noe å hove på.

Har vi, eller ikke spørsmål om vi, men

har folk utenfor la oss si Norge, Sverige,

Danmark, eller hva det nå enn er, plikt

til å selge oss mat?

Hvis de ikke har det, så er vi

jo veldig avhengige av å leve av både

kjøtt og fisk som er tilgjengelig der vi

er.

Hvis det er galt å la høstedyr, skytedyr,

fiskefisk og så videre for å mate oss

selv, er vi da moralsk forpliktet til å

sulte.

Hvis du ikke fikk importert mat?

Hvis vi ikke får importert mat, så er

vi jo faktisk...

Da må vi ta et valg.

Er vi moralsk forpliktet til å la være

å gjøre det?

Eller er vi kun forpliktet til å la

være når det er komfortabelt å la være

å gjøre det?

Jeg tror at regler forsøker å være universelle.

Men samtidig så er det noen slags folk

som har kjørt ut og gått og man

tror at det er omstendigheter som gjør at

du bryter normale regler hvis det bare er

at konsekvensene er ille nok.

Og så tror jeg det er en grei

avklaring her oss tre imellom, at jeg tror

ingen av oss egentlig argumenterer for at vi

ikke kan drepe dyr.

Nei.

Vi spiser alle tre kjøtt og enten du

er queasy om det som jeg er, eller

ikke som Trond, så er den moralske konklusjonen

den samme, ikke sant?

At vi begge anser ikke dyr å ha

rett til etter på samme måte som mennesker.

Nei, altså, jeg er litt sånn også jeg

tenker at, altså, jeg tror ikke jeg hadde

gidet å gå rundt og skyte ekorn fordi

at det har ikke noe nytte av, det

blir bare masse søl å rydde opp.

Men jeg har jo kunnet gå og tenke

på om man begynner å jakte og felle

rådyr og hjort og elg og kanskje noen

fugler og villsvin og sånn.

Ja, fordi, har du sett de der jegertvillingene?

Ja, det er jo innmellom noen blir veldig

sintet på det.

Jeg synes det er interessant, fordi nå er

det kanskje mange i generasjonen, bokstavelig talt, som

faktisk er veganere og vegetarianere og hva vet

jeg.

Ikke så mange som man skulle tro.

Nei, men reaksjonene fordi man ser av og

til hvordan de blir beskyldt for å være

grusomme mennesker, fordi de lever denne jaktlivsstilen da.

Og det er jo en sånn hva skal

vi si?

Failure to compute.

Jeg tror også det.

Hvis du klarer å ta inn hvor det

klarer å ta inn hvor det industrialiserte dyrehold inne der så tror

jeg det å skyte en elg det skal

vi synes er greit.

Ja, apropos det.

Det er feil sted å begynne hvis du

har problemer med dette.

Hvis du lurer på om det er galt

å jakte det de jegertvillingene gjør så har

jeg sett at det er en fyr som

har, for det er lov nå å jakte

med pil og bue.

Og det er en nordmann som driver og

styrer med dette og han vil jakte på

dyr med pil og bue, ikke sant?

Jeg har jo sett det kommentarfeltet.

Det spiller jo ingen rolle hva han sier

om at disse dyrene legger seg ned og

dør akkurat like fort og treffsikkerheten og skadeskytningen

er ikke høyere men det at man bare

velger et annet verktøy som fremstår litt mer

primitivt skaper ekstremt mye følelser ikke sant?

Det er preget av en sånn form det

ene er en sånn moralsk panikk og så

er det en sånn sentimentalitet i det og

den kjenner jeg på selv ikke sant?

Jeg snakker om min kognitiv dissonans jeg spiser

godt og lettere, men jeg vil helst ikke

vite hvordan det blir laget og det er

jo en sånn jeg liker maten min, men

jeg vil helst være forskånet for prosessen og

når folk ikke klarer å rydde dette, når

de uttaler seg i det offentlige rom, så

er det et ganske lavt nivå på debatten

vil jeg agitere for.

Jeg har ingen problemer med å spise det

dyret som jeg har tatt selv.

Vi er alle enige om det vi ender

opp på den moralske konklusjonen alle sammen, vi

spiser kjøtt alle tre men det er den

der ekorn-jaktsaken er jo en bitte liten

men det er en tullesak, ikke sant?

Men det er bare interessant å se reaksjonen

til folk at man er så høyt ute

på banen, det er jo helt unødvendig.

Ja, men det er utrolig mye i matsystemet

vårt som er helt unødvendig.

Så hvis det var argumentet så har det

mer vidtrekkende implikasjoner enn at man skal unne

noen ekorn å bli skutt på.

Og det neste elementet her sånn er at

hvis du er panda eller ekorn eller golden

retriever, så er du søt da slipper du

unna ganske mye vondt, mens hvis du er

litt sånn skitten gris som står i en

svinesti, så er det litt sånn eh, ikke

så mye sympatisk.

Kan gå rett ut pølsa da.

Og da har det veldig lite med noe

moralsk argument å gjøre da.

Og så er det jo litt sånn vi

spiser i liten grad rovdyr, vi spiser dyr

som ikke selv spiser andre dyr så for

eksempel så spiser vi ikke katt, katt er

søt.

Katt er et skikkelig rovdyr.

Vi spiser ikke hund, det er en kinesisk

greie, men hunder de spiser andre dyr det

er de utgangspunktet laget til.

Men her er det sånn, hvis noen prøver

å ta livet av en golden retriever foran

meg for å spise den så, jeg skjønner

at det ikke er rasjonelt, men beklager, det

går ikke.

Mange som har samme følelser for hester, for

hestepølse, noe tradisjonelt spist i Norge.

Det er jo ingenting som terger folk eller

hestjenter mer enn å si hest er best

som pølse, da blir det dårlig stemning.

Det har jeg prøvd.

Nei, men ja, det er en sånn ganske

betydelig rasjonalitet i det da.

Du, nå må jeg bare sjekke om jeg

har rett, men er det ikke sånn at

når man har sånn hestepølse så blir den

gjerne markedsført som sånn dyre kjøtt?

Dyre kjøtt?

Hvis du går på en ordentlig slaktbutikk så

kan du få kjøpt hestebiff og sånn.

Det er fullt mulig å få kjøpt hestebiff.

Dere vet hva special chicken er hvis du

er i muslimske land?

Nei, jeg vil ikke vite det.

Det er gris?

Jo, det er gris.

Ja, det har du rett i.

Ellers er chicken gjerne en omskrivning for både

det ene og det andre.

Jeg kan ta for oss en gammel myte.

Fordi det er jo vanlig å snakke om

det, å sende hesten til limfabrikken, men vi

bruker ikke, vi lager ikke lim av hest

lenger.

Det er liksom sånne 1700-talls greier.

Men, hvis dere spiser hestebiff i Norge, så

er den importert, og vet dere hvorfor?

Fordi det er forbudt å slakte hest til

mat i Norge har vært det siden 2003.

Er det det?

Ja.

Unntaket er for eksport.

Du har lov å eksportere?

Nei, men i helvete.

Det er jo så irrasjonelt.

Dette er sånn, det vi sitter og snakker

om, dette er de følelsene som plutselig lander

inn i et lovverk, føler jeg da.

Det minner litt om støplene som kjøres til

Sverige.

Ja, ja.

Samme opplegg, ja.

Det er det jeg stusser på, da.

Det kan hende vi bare skrudd sammen annerledes

enn andre folk, men det der å diskutere

i offentligheten med ekorren i hakt, uten å

ta inn over seg implikasjonene av at det

er et helt system her med masse dyrarter.

Hvis man diskuterer, så må man ta det

ut fra en nyttefunksjon.

Har det noe nytte å skyte ekorn?

Ja eller nei.

Har det noe nytte å skyte elg?

Ja eller nei.

Har det noe nytte å fiske fisk?

Ja eller nei.

Problemet med det, er at du kan ta

den nyttefunksjonen og argumentere på ganske mange nivåer.

Du kan for eksempel argumentere for at det

ikke er særlig nyttig, la oss si kalorimessig,

å bruke landbruksproduksjonen til å fore opp griser

på båsen, og så spise dem.

Det er egentlig wasteful i seg selv.

Da er vi plutselig inne i en kostholdsdiskusjon.

Men forstå meg rett, ideen om nyttig kan

legges på så mange nivåer også.

Ta dyrevernlover, du kan tiltales for å være

slem med bikkja di.

Nå antar jeg, men jeg gjetter at hvis

Vegard Martinsen som objektivist hadde sittet her, i

hvert fall sånn som jeg kjenner det, objektivistiske

ståsteder på dyr, så ville de svaret noe

sånt som at dyr er bare eiendom.

Hvis du eier et dyr, så kan du

gjøre som du vil med det.

Det er generelt ikke akseptabelt for folk, ikke

sant?

Men så er spørsmålet, hvor trekker du disse

grensene uten å bli helt arbitrær?

Det er et spørsmål om i den objektivistiske

tapningen, så tenker jeg at det kan fort

være noen flere lag.

Jeg mener ikke å si at det er

en simplistic greie.

Fordi det laget du legger frem der, det

er hvordan samfunnet skal organisere sånn at det

er lovverket.

Sånn sier loven, men jeg tror ikke du

finner så veldig mange objektivister som går rundt

og argumenterer at det er bare å banke

og slå bikkja di og gjøre hva du

vil med pappa di.

Forstå meg rett, jeg mener heller ikke å

lage en pappfigur av objektivister, jeg bare poengterer

at de har ofte et veldig tydelig, avklart,

avgrenset syn på ting.

Det kan være nyttig i seg selv, fordi

at det gir et fokalpunkt å diskutere utfra.

En disclaimer nå, jeg er veldig snill mot

den katten som bor i trappoppgangen hjemme.

Faktisk kanskje litt snillere enn det jeg gjerne

katten syns jeg skal være, fordi det hender

at den får noen gode biter med vitaminer

i vinduesposten i trappoppgangen hjemme.

Håper ikke de hører det.

Softy you.

Ja, ja.

Nei, men det var bare et lite apropos

til ekorndebatten.

Skal vi si at vi kom så langt

vi kom på ekornenes ve og vel?

Vi kan gjøre det, og så lover jeg

å stille meg elgryte ved nærmere anledning.

Oi, oi, oi, det blir det bestås.

Sånn er det.

Takk for i dag.

Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne noe bredere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcast-appen din, så er det

høyt verdsatt.

Hvis du heller vil snakke med oss i

form av ris eller ros, kritikk, forslag, spørsmål

eller noe annet, så finner du kontaktinfo på

Sidelinja.transistor.fm