Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som har sett politien i

arbeid.

Rundt bor i dag fengselsfugl Trond Sørensen og

meg selv, Vegard Nøtnæs.

Det var kanskje mer følt, eller opplevd politi

i arbeid, enn observert.

Ja, men du har vel gjort begge deler.

Opplevd, observert, erfart.

Vært på begge sider av jære, for å

si det sånn.

Jeg har vært flest på den såkalt riktige

siden av jære.

Men vi skal jo snakke litt om politi.

Men jeg tenker å starte med min oppvekst

fra Løvenskog.

Man var ute i strømmene, lille strøm og

sånn.

Det var det man reiste på byen som

regel.

For det var jo billigere enn å reise

på byen i Oslo.

Og den gang hadde vi mye politi som

var gode til å håndtere når det var

situasjoner, og håret og kranglet om, mye bråk

og gjenger som barket sammen og det som

var.

Det var litt sånn andre tider før.

Du kjenner den der Ole Paus-låten, lystig

purk på piknikk?

Jaha, sånn refleks.

Selv om jeg skal inn å tegne lenge

siden sist.

For reglene var litt annerledes i gamle dager.

Hvis du lagde mye bråk, så fikk du

dra på piknikk med politiet.

Jeg tror sangen går noe sånn som, det

glinser lyst i batonger, og så blir du

tatt med opp i mardaren, og så får

du greisgjulheng, og så blir du etelatt der,

og så kan du gå hjem igjen.

Og så gjør du ikke det der en

gang til.

Det er det jeg kaller den finske måten

å tilnærme seg på.

Men jo, ved noen anledninger var det en

politidame som dukket opp fordi hun var ute

og patrullerte den fredag eller lørdag kveld.

Og jeg så jo henne gå i aksjon,

og vi hadde kallnader på henne, traktoren fra

bytelangen.

Fordi jeg har sett to røstlige gutter i

20-årene som er i hvit slagsmål, som

blir delt hver for seg av henne, og

hun håndterte begge to samtidig.

De var helt ferdige med å slåss, fordi

de hadde nok med hennes grep.

Grunnen til at det var sånn, og at

man ikke tenkte tanken at dette er dames

og hun kan ikke være politi, det var

at de fysiske opptakskrevene for å være politi,

de var like.

Du måtte kunne løpe så fort, du måtte

kunne løfte så mye, du måtte kunne gjøre

så mange pullups.

Slik er det ikke lenger.

Ja, fordi tanken var, her er det en

jobb som er fysisk krevende, da må du

dekke visse fysiske krav for å kunne dekke

det jobben krever av deg.

Så her er kravene.

Vær så god.

Ikke noe kjønnsdiskriminering, men du må faktisk få

til dette for å komme inn.

Slik er det i brannvesenet i dag.

Nettopp, og det gir jo mening vil jeg

mene.

Fordi, du vet hva, hvis poenget er at

du skal kunne løfte en slang, og du

skal kunne stå imot trykket, og du skal

kunne bære noen ut av et vindu, og

det er en del sånne ting som du

skal kunne dekke, ja, da må du være

i ordentlig form, og du må kunne håndtere

det jobben krever av deg.

Men det er jo andre ting som er

mye viktigere enn det.

Kjønnskvotering, sånn at vi får en fin balanse

mellom menn og kvinner i politiet, det er

veldig viktig.

Jeg hadde nesten blitt litt overbalanse nå hvis

jeg hadde lest dette allerede.

Det kommer mer kvinnelig politi ut av politiet

i skolen enn det kommer menn.

Og det er jo da anledningen for at

vi snakker om dette, er jo da en

kvinnelig politibetjent, eller var en student, eller ferdigstudent,

eller noe annet, som advarer mot å rekruttere

for mange kvinner for en vær pris.

Fordi hun frykter for politiets operative evne, rett

og slett.

Det er av og til det er litt

fysisk, og da er det dessverre noen relativt

objektive størrelser som betyr noe i situasjonen der

og da.

Og hvis du har seks små jenter, eller

seks store menn, så gjør det ganske stor

forskjell hvis det du skal gjøre er å

få avbrutt et slagsmål, eller få lagt noen

i bakken, eller hva det nå er for

noe.

Tidligere var det til og med kraft av

høyde.

Du måtte være minst 1,85 m høy

for å få bli politi.

Måtte du det?

Ja, det var høydekrav.

Det var et ganske drøyt krav, faktisk.

Ja, men det henger på greia.

1,85 så er du høyere enn de

fleste, og det gir deg en fysisk myndighet.

Hvis du til og med er litt trent,

så gir det deg en fysisk myndighet.

Du er lettere for å overtale folk til

å høre på deg, hvis du fysisk fremstår

som en autoritet.

Ja, altså hvis du er kvinne på 1

,85, så blir du i hvert fall litt

trent.

Ja.

Jeg hadde negeret et paus rundt meg, er

vel noen der?

Var jo.

Hun er borte.

Men ja, hun var høy.

Men jeg husker jeg hørte om en anekdote

fra en kompis.

Så han var veldig høy.

Sånn to meter og noe.

Da vi studerte i Bergen, så fikk han

seg en dame som også var veldig høy.

Det var en ordentlig fint par, og hyggelig

gjeng og sånt, men hun var jo sikkert

1,80 eller noe sånt.

Kjempepen jente, men høy.

Så hadde de to reist på ferie til

Kina.

Ja.

De hadde ikke fått gå i fremye for

å si det sånn.

Jeg var jo redd du skulle begynne å

fortelle at historien med at de fikk barn,

så ble det 1,52 høyt i voksen

alder.

Å ja, det vet jeg faktisk ikke.

Så langt jeg vet så var de sammen

lenge og kanskje fortsatt er det.

Samme det, Politihøgskolen har da differensierte fysiske krav.

Så for eksempel i benkpress, hvis du er

mann så må du løfte 60 kilo.

60 kilo er ikke noen sykt målsom vekt

det.

Nei, det tror jeg jeg løfter nå hvis

jeg må.

Jeg løftet 65 kilo i benkpress i en

alder av 17 år.

Jeg kunne ikke benkpresse rett av, jeg hadde

ingen øvelse i det.

Men jeg løftet da 65 kilo etter å

ha prøvd benkpress to eller tre ganger.

Og jeg var flis.

Ja, jeg husker også, jeg har løftet et

eller annet noen få kilo i benkpress som

ung.

Men i eldre alder så har jeg varmet

opp med noe som er ganske likt kvinnegravet.

Det er vel 32,5 kilo.

Ja, det høres ut som en vits for

meg.

Ja, det er ikke noe...

Da har du ikke noen vitser med fysiske

krav.

Nei.

For det er bare tull.

Hvis du ikke klarer å løfte 32,5

kilo så har du, da sliter du med

å vaske vinduer.

Jo, men jeg forstår virkelig ikke poenget.

Jeg må si at jeg synes det er

rart med 60 kilo for menn også.

Ja, man tenker at du skal ha et

utgangspunkt og så skal vi trene deg opp

ved siden av og lære deg opp.

Ja, men jeg hadde liksom tenkt, da jeg

var i moderat grei form på befallskolen, så

løftet jeg 100 kilo i benkpress.

Og da trente jeg ikke spesielt mye benkpress.

Det skjønner jeg ikke.

Det kan være noe særlig over noen minnesynskrav.

Nei, men jeg tenker liksom, du skal gå

på politiskolen i 2-3 år.

Så er utgangspunktet at du må være i

stand til å løfte disse 60 kiloene nå.

For vi skal ha deg til å kunne

løfte, altså du bør være i stand til

110 når du er ferdig.

Og så tenker man at vi skal trene

deg opp samtidig du skal ha mye fysisk

trening.

Men 32,5 kilo, hvis vi dobler det,

da er vi på en så vidt bikket

opptakskrave, ikke sant?

For menn.

Skal vi bare si det åpenbare?

Fordi vi har jo vært litt inne på

generasjon bokstavlig talt.

Og det er mulig ting bare må sies

rett ut for at man skal skjønne poenget.

Hvis en mann som løfter 55 kilo i

benkpress er for svak for jobben han er

forventet å gjøre, så er en kvinne som

så vidt klarer 32,5 kilo definitivt for

svak for jobben hun er ment å fylle.

Så hvis det er fysisk krav, så må

de ha en hensikt.

Og her er den greia.

Jo, det kan hende at du ikke trenger

å være så stor og sterk for å

være etterforsker.

Veien til å bli etterforsker, den er ikke

skolebenken og så videre studier.

Du er skolebenken, ute i jobb, patrulje, du

gjør the diligence på gata og opplever å

være til stede i det hverdagsbildet.

Og så kan du utdanne deg videre og

gå videre.

Jeg mener, man kunne sikkert innrette ting på

alle mulige måter.

Men den reelle konsekvensen av dette er at

du får jenter på 51 kilo som flyr

rundt og patrullerer i gatene og skal representere

en eller annen form for fysisk sikkerhet for

offentligheten.

Og så kan det godt hende at man

pragmatisk sett gjør det slik at det er

en stor mann og en liten jente eller

et eller annet sånt nå.

Og at det liksom ordner seg i praksis.

Hvem vet?

Men da får du da høyere og høyere

og høyere kvinneandel i dette, fordi du har

lempet på kravene.

Og så får du en mindre og mindre

operativt kapabel politistyrke reelt sett.

Og det må vi nesten anta ut fra

de objektive kravene her.

Fordi man antar jo at politiskolen i utgangspunktet

sier at en mann som løfter 55 kilo

er mindre kapabel enn en som løfter 60

eller 80 eller 100.

Så da er det resonemanget som ligger til

grunn.

Og bare for å ta dette tilbake til

borti 80-tallet, nesten hvertfall.

Det treningsstudio som lå i nærheten av der

jeg ble oppvokst.

Jeg skal ikke peke på hvilket.

Der var det jo en hel del steroidebruk.

Og alle som trente det her visste jo

hvem som solgte det.

Det var politimenn.

Denne gangen var det ikke steroider.

Det stod ikke på listen over narkotiske stoffer

eller eksplisitt forbudt, men det var jo ikke

i lovlig salg.

Det er sånne ting jeg ikke er klar

over.

Selv de politimennene som denne gangen var voksne

mannfolk, følte at de hadde et behov for

å være større og sterkere enn de var,

for å si det sånn.

For de gjorde tydeligvis ting for å bli

større og sterkere.

Og så er jo dette selvfølgelig igjen en

sånn her god hearts love greie.

At når du setter feil mål, for eksempel

økt kvinneandelt, så er det jo bare noe

annet som må gi etter.

Og da er det de fysiske kravene.

Og da understreker du jo bare enten hvor

meningsløse de fysiske kravene er for alle, eller

så sier du at vi er villige til

å offre operativ evne for å oppnå denne

KPI-en vår med høyere kvinneandelt.

Neste spørsmål da.

Hvor stor er pulen å velge av for

menn som har lyst til å bli politimenn

kontra kvinner som har lyst til å bli

politikvinner?

Jeg vil tro at pulen av menn som

har lyst til å bli politi er større

enn pulen av kvinner som har lyst til

å bli politi.

Ja, det skulle ikke forundre meg mye om

det lignet litt på pulen som er interessert

til å bli sykepleier.

Ja, det er bedt.

Litt sånn Jordan Petersen-teori.

Dette er en teori som sier at jo

større pul du har å velge mellom for

å velge de beste, jo bedre vil det

nivå du velger ha.

Ja, det er jo ikke mye teori engang.

Sånn er det jo bare.

Ja, og det man egentlig sier nå er

at man reduserer pulen av menn, og så

tar man flere ut av den pulen med

kvinner, som da er vesentlig mindre.

Ergo, så får man en dårligere kvalitet ut

i andre.

Ja, og jeg må jo innrømme at jeg

har sett det i praksis, fordi jeg en

gang i tiden gikk befalskole.

Så jeg gikk befalskolen i 97.

Luftforsvaretsbefalskolestadverden.

Og da var opplegget typisk sånn at det

var et par hundre som søkte, og så

var det liksom hundre som skulle komme inn.

Så det var jo et ganske stort frafall.

Og på den tiden jeg var inne, det

var det siste året da et flertall avtjente

verneplikt.

Bare som en morsom anekdote i sammenheng.

Altså hvor over 50 prosent av den manlige

befolkningen faktisk avtjente.

Siden det, så har det alltid vært under

50.

Men det var jo da en andel kvinner

som søkte befalskolen.

Og en veldig stor andel menn som ikke

hadde kommet inn på politiskolen, søkte befalskolen i

stedet da, for å komme inn på politiskolen

neste år i stedet.

Og så var det jo litt eiendomlig å

gå gjennom denne prosessen, for det var jo

da gutter og jenter som var inne, og

folk ble jo sparket ut til høyre og

venstre eller ga seg skjæl underveis der.

Og det var en sånn avskaling hele tiden.

Men for jentene så stoppet den avskalingen veldig

brått da kvinneandelen var på 8 prosent eller

noe sånt.

Fordi tilfeldigvis så var det et mål luftforsvarssammen

hadde satt seg.

Og jeg må jo si at man ser

jo folk litt på nærtål når du er

ute på helvetesuk og aspirantøvelse og escapeøvelse og

sånn, og du ligger i telt med folk.

Du ser hvem som fungerer og hvem som

ikke fungerer.

Og i det gjennomsnittlige nivået på jentene der

sånn, kontra guttene, er altså så mye lavere.

Og så er det så urettferdig.

Fordi noen av de jentene som var der

var kjempebra.

Men de må da komme ut i andre

enden med det der stempel i panna at

de er kvotert inn.

Fordi du skulle på død og liv ha

inn noen som ikke var egnet i det

i det hele tatt.

Og det er så urettferdig og sjåfullt.

Her vil jeg bare komme med en avvarsel

før vi fortsetter.

Folkens, hva endre gjør når du snakker med

politiet og hvis det er en kvinne.

Ikke si høyt at dere tenker ja, du

var jo bare kvotert inn.

Det kan enda noen demonstrere at noen hadde

sitt plass der.

Ja, nei, det er, ja.

Men kvotering, du støtte, slutt med det.

Vi på Sidelinja er mot kvotering.

Ferdig.

Så greit er det.

Vi som nasjon, Trond, så har vi blitt

frifunnet.

Det er alltid deilig å bli frifunnet.

Norge, vår nasjon, har blitt frifunnet i menneskerettsdomstolen

i Strasbourg.

Oi, oi, oi.

Har vi blitt frifunnet i venstresidens høyeste moralske

instans?

Det har vi.

Og vi har blitt frifunnet i intet mindre

enn selveste klimasøksmålet.

Oi, oi, oi.

Dette, dette, dette.

Så vi er vel da frikjent for å

være klimafasister eller noe sånt, kanskje?

Ja, noe sånt, ja.

Klimafolkemudre.

Domstolen fant at tildelingen av nye oljefelt i

2016 ikke var en krenkelse av EMK artikkel

8, retten til liv og hjem.

Kan ikke skjønne hvordan de kan fandle på

denne konklusjonen.

EMD etablerte, eller EMK heter det vel, litt

blandings i notatene her, etablerte prinsippet om at

retten til et levelig klima er beskyttet av

menneskerettskonvensjonen.

Noe som kan påvirke fremtidige søksmål, så da

er jo litt sånn thunbergsk åpning her

da.

Men vi får vel si at om ikke

annet i den konkrete saken, så tapte aktivistsiden,

og så er det da fortsatt knesatt et

prinsipp om at dette er ikke helt utenfor

å fortsette med.

Det er litt morsomt, for det finnes jo

en dom til på energifeltet når det kommer

til krenkelser av menneskerettigheter.

Det er jo denne vindkraften oppe på Trøndelaget.

Og der har staten tatt.

Pågående menneskerettsbrudd.

Ja.

Så vi er da kommet dit hvor olje

oppetråler menneskerettighet, men vindkraft går utover de.

Jeg kan leve med den domfølelsen her, begge

ender.

Ja, for å være to be fair, så

tror jeg ikke domstolen her sier at oljeutvinning

opprettholder menneskerettigheter, men det er i hvert fall

ikke en krenkelse av det.

Eller, det er jo faktisk mer spesifikt enn

som så, tildelingen av nye oljefelt i 2016

spesifikt krenket ikke noen menneskerettigheter.

Nei.

Og så har man jo et søksmål gående

hvor det var disse tre feltene, som Øystein

Sjølie har snakket om når han har vært

innom her, hvor det bevittnes at en temperaturøkning

som globalt på 0,0026 grader eller noe

sånt, jeg husker ikke helt hvor mange nuller,

men det var mange ville, altså vittnere mente

at dette ville koste menneskeliv i Norge.

Jeg er usikker på hvor mange mennesker som

dør av en slik temperaturøkning, men det var

det et vittne som klarte å lyre av

seg.

Og så har det jo vært, det var

vel han Dag O.

Hessen som hadde bidratt til det tallet, tror

jeg.

Ja.

Han er jo en fyr som tilsynelatende ser

seriøs ut, men for å være ferd mot

argumentet hans, og det er vel egentlig et

sånt allmenningsproblem som vi som økonomiske ikke-analfabeter

bør være sensitive overfor, så er det klart

at 0,000023 grader her og 0,000023

grader der blir fort 0,000046 grader, og

så videre.

Og det er klart at hvis et punktutslipp

her er et av liksom 10.000 forskjellige

i verden, så blir det jo noe av

det også.

Og så er det vel en sånn teknikalitet

at du må knytte det til liv og

helse og skade i Norge.

Så greit nok, men det illustrerer jo hvor

tynne disse sakene er, og hvor problematisk det

er å kjøre rettsprosesser for å liksom avklare

skyld og ansvar.

Og det fungerer på generell basis ikke på

sånn type allmenningsproblemer.

Jeg tenker at det er et problem med

en sånn justifisering av det som er politikk.

Altså det er veldig mye jeg ikke liker

det er politikk, og som jeg synes det

er dumt å politisere.

Men å prøve å justifisere det som ikke

fungerer i politikken, da er du ute å

seile.

Det er veldig, veldig lite bra til en

vei å gå.

Det må jeg nok bare si meg svært

enig i.

Og det er også noe med å klogge

opp rettssystemet med den type useriøse anklager.

Nå fikk det vel domstolen med seg også,

så det er klart at det var som

er seriøst og useriøst.

Det er jo også en ulik vurdering fra

oss til domstolen.

Også er dette anket, så det skal føles

for retten igjen.

God bruk av tid.

God bruk av tid.

Vi er jo på vei inn i et

skattefolik snart.

Ja.

Kanskje, hvis gudene står i en spi.

Det er jo i så fall for de

høyre lærere aldri.

Nei, men jeg mener …

Vi hadde et skattefolik, og så gjorde Arbeiderpartiet

alt de kunne for å bryte det, og

nå har de det høyre lyst på.

Nytt skattefolik.

Sosialdemokrater ganne Socialdemokrat.

Ja.

Så det høyre kan ikke lastes på hvem

de er og hva de er.

De burde lage en ny T3, hvor det

står «høyre», og så er det en blink

på skulderen, og så står det «stab here».

Det er en kronikk som peker på et

interessant paradox i skattepolitikken.

Jeg vet ikke hvordan jeg har funnet ut

hvor sant dette er, men la oss bare

ta tallet, og så ser vi.

For hver krone staten henter inn i eierbeskattning,

altså formueskatt og utbytteskatt, gis 1,4 kroner

tilbake i subsidier til de samme bedriftseierne, eller

formentlig da til bedriftene deres.

Det blir ikke helt uplausibelt, for det treffer

ganske sjevt disse skattene innimellom.

Og så er det liksom, ja.

Hvis vi bare skal leke i næringspolitikk hele

tiden, og alt skal være aktiv næringspolitikk, og

alt er politiske beslutninger om du skal drive

med fyrstykkproduksjon eller tyggegummiproduksjon, så jeg vet ikke,

da kunne vi jo jobbe i statsbedriften alle

sammen da.

Kunne Vestre sitte og styre det til direkte.

At det hadde vært å tenke å bli

styrt av Vestre på daglig basis.

Det er jo, og jeg vet jo hvordan

tallene er riktige her sånn, men det der

å hente inn med den ene hånden, og

levere tilbake med den andre, altså du skaper

det der uselvstendige avhengighetssamfunnet da, hvor alle er

avhengige.

Det er liksom nesten utenkelig å starte opp

en bedrift i Norge uten å snakke med

innovasjon Norge.

For å få støtte.

Ja, du har fått med det.

Hvem som har fått støtte fra innovasjon Norge

nå?

Ja.

Sindre i Norby har eierandeler i et selskap.

Han er vel egentlig en del av start

-upen der.

Og har fått midler fra innovasjon Norge.

Swifter.

Jeg kjenner ikke til selskapet.

Ingen annen som hadde drivet med, men ...

Det er et sykdomstegn, altså.

Ikke sant?

Vi snakker mye om Argentina.

Og hele virkemekanikken i Argentina er den der

evige mase om noe gratis penger fra staten,

ikke sant?

Valgkampen for to år siden da Milei vant,

så hans motkandidat Sergio Massa hadde da i

løpet av valgkampens siste, om det var uke

eller to uker, klart å love bort halvannen

prosent av BNP i to millegaver til velgerne

han hadde lyst til å vinne.

Ikke sant?

Det er et så sykt system.

Jeg mener sykt i en sånn sykelivsforstand.

Og hele det der konglomeratet i Argentina er

da en sånn der jeg klår deg på

ryggen, så klår du meg på ryggen, og

så kommer det noen penger fra skattebetalerne inn

her, og så kommer det tilbake der, og

så får jeg en kurs i jobb av

deg etterpå når jeg går ut av politikken,

og så er det ...

Penger bytter hender hele veien, og det er

andres penger som bytter hender hele veien.

Og det er liksom ...

Vi bygger opp dette systemet i Norge nå,

og jeg fatter og begriper ikke at det

ikke går flere alarmklokker.

Tenk deg hvor mye penger som vi betaler

inn og bare får tilbake igjen, etter at

det bare har vært gjennom systemet.

For det er egentlig ...

Hvis vi tenker på det, ikke sånn i

moralskatte og økonomisk forstand at det er dumt

å flytte og omfordele disse pengene, for da

flytter de vekk fra der de gjør mest

nytte.

Men at for eksempel Olga og Tom har

fått barn, to stykker, og så sender de

de i barnehagen fordi at de jobber fulltid,

begge to.

Olga og Tom.

Det høres ut som to stykker fra ulike

generasjoner.

Ja.

Jeg har ikke tenkt å dømme noen for

det.

Nei, nei, ok.

Men det høres ut som Olga er 86,

og Tom er 63.

Han er sånn sugar ...

Ja.

Det ble kjærlighetsforhandling fra din sugar dating, tror

jeg.

Nei, men bare tenk deg.

De jobber, og så betaler de til sammen

350.000 i skatt i året, og så

får de tilbake igjen 100.000 og 100

.000 i støvnad, eller for disse to barna,

for det de skal i barnehage, begge to.

Så da får de tilbake de pengene i

ulike tilskuddsformer, ikke sant?

100.000 i støvnad for barna i barnehage?

To stykker?

Ja.

Nei, det er mye mer.

Ja, det er mye mer.

Jeg kan hende at vi bare hadde 50

% der.

Det kan være.

Jeg fant tallet på det for mange år

siden, og det var nok i 20 ...

Jeg tipper tallet var for 2019, ja.

Da var snitt kostnad per barnehageplass, inklusive foreldrebetaling,

rett nok, var 16.500 kroner i måneden.

Og det har gått opp mye siden den

gang.

Og da ...

Nå går jo foreldrebetalingen ned, og subsidieraten opp

tilsvarende, så det betyr at jeg tror du

er godt innenfor hvis du sier at et

barnehagebarn koster 200.000 i året.

Ja, inklusive hvis du sier at de får

100 eller 150.000 i året av staten

til å dekke.

Nei, jeg mener at subsidiene, rene subsidier, er

200.000 i året.

Men avsporing.

Det hadde jo vært veldig mye mer effektivt

om de bare beholdt skattepengene sine og betalt

det selv.

Altså, fordi ...

Dette her er jo utgangspunkt.

Bare ta deres penger, gi inn og kjøre

gjennom systemet, bruke opp 20-30 prosent av

dem og administrere det gjennom hele systemet, ikke

sant?

Og så kommer de tilbake igjen til den

tjenesten som de da allerede skal kjøpe.

Og de må betale for den selv også,

for det er en egen modell her.

Jo, men den er vel 1800 kroner eller

noe sånt?

Nei, jeg tror det er noe mer.

Det var 2006-2003, så ble den satt

ned, for det er jo stadig valgløfte, ikke

sant?

Ja, det må være gratis barnehage, det skjønner

vi alle.

Men det kan hende at det er noe

SFO i bildet, eller hva det nå enn

er for SFO.

Det er en vanvitt.

Uansett så flytter man disse pengene igjen sikkert

tilbake til den som er utgangspunkt og har

generert det.

Jeg får kanalisere Sosialdemokraten i dette, og si

at det er noen argumenter som taler for

det systemet vi har, fordi at du har

noen uheldige sosiale effekter.

La oss si at du er ...

Hvis du måtte betale selv, så er det

jo en høysum, enten du får det subsidiert

eller ikke.

Sånn 15-20 000 kroner i måneden er

ganske ...

Det merker du.

Og hvis du da har dårlig råd, så

kommer du definitivt ikke til å prioritere det.

Hvis du har veldig god råd, så prioriterer

du det, ikke sant?

Så det betyr at barnehagene blir en sånn

sosialiseringsinstrument for overklassen og de rike.

Så det kan man forstå fra et sånn

sosialdemokratisk perspektiv, at det er ikke en ønsket

samfunnsutvikling.

Og så kan du snu på det, og

så kan du si at, ja, ok, vi

subsidierer disse greiene, men det skaper en veldig

dårlig insentivmodell for barnehagene, ikke sant?

For barnehagene er nå vanvittig dyre, og har

ikke noe insentiv til å bli billigere.

Og det er ingen som merker hva det

koster, fordi at det er noen annen som

betaler, ikke sant?

Så da kan man jo se for seg

at denne subsidieraten er litt sånn som kontantstøtteprinsippet

til Kristelig Folkeparti i sin tid, selv om

det er bare lavere enn subsidieraten.

Så at du vet hva, hvis du har

barn mellom x år og y år, så

får du bare utbetalt den støtten, og så

bruker du det som du vil.

Da kan du bruke det på barnehage, du

kan bruke det på dagmangler, eller du kan

bruke det på å ta deg fri fra

jobben og være hjemme med ungene.

Men jeg tenker et system der vi sier

at du får en skattefradrag, frem til det

ikke er mer skattefradrag å gi, så får

det hele å få summen etterpå.

Det er det som mangler.

Ja, men problemet med denne direkte utbetalingen av

subsidier da, er at spesielt fordi beløpene er

så høye, så ender du jo opp i

en, nesten så du kan lage en businessmodell

ut av det, ikke sant?

Så hvis du er alenemor med syv unger,

sånn som mormor hadde, nei hun hadde åtte

unger, mormor hadde i åtte unger.

Men uansett, da begynner du å bli penger

av det.

Da begynner du å bli godt på tatt

å gå hjemme og betale.

Ja, og det er klart at det er

sikkert masse sånne effekter som man, men det

er ikke så veldig vanskelig å unngå dem

heller.

Hvis du husker det gamle forslaget til Milton

Friedman, han var veldig opptatt av school vouchers,

altså egentlig bare en, ikke en blanco-sjekk,

men en fullmakt til å bruke offentlige penger

på skole for ungen din.

Men du kan ikke bruke det på noe

annet.

Nei.

Og det er klart, da skaper du igjen

et litt sånn lukket marked, og du ødelegger

noen markedsmekanismer, men det er klart du avgrenser

også noen sånne skadeeffekter av at en forelder

prioriterer vodka over skolegang, ikke sant?

Og jeg vet ikke helt hvordan man skulle

innrette det.

Vi er jo i utgangspunktet, skal vi si,

ideologisk enige om at i en ideell verden

så betaler folk for sine egne greier, og

så er vi ferdig med det.

Da får du både heldige konkurranseffekter på pris

og kvalitet og alt det der sånn, men

du får også en sånn folk har faktisk

ansvar for eget liv.

Og i et sosialdemokratisk Norge så kunne man

jo tenke seg en modell som gikk mer

i retning av, ikke sant?

Vi bevarer sikkerhetsnettet, så klarer du deg ikke

selv, så skal du få hjelp til både

barnehag og tannlege og penger til mat og

hva det måtte være.

Men langt de fleste klarer seg selv.

Og hadde du vridd om systemet litt, så

hadde det vært litt ekstra til å si

at, du vet hva, hvis du klarer deg

selv, så klarer deg selv.

Have a good day.

Og så kan du heller komme til staten

og spørre om hjelp når du trenger det.

Og det hadde vært et, i mitt hodet,

et mye sundere system, for da er i

utgangspunktet ansvaret for ditt eget liv, ditt eget.

Og så har du det der som sosialdemokrater

elsker å kalle for sikkerhetsnett, men som ikke

er det.

Det er ikke et sikkerhetsnett, det er bare

av for og med middelklassen, ikke sant?

Det er middelklassen som bytter penger med seg

selv, og som vi har vært inne på

mange ganger, absolutt sterkest illustrert ved subsidiene til

høyskole og universiteter.

Sånn, arbeidsfolk skal gå og subsidiere sånn her

middelklasse som skal ha en kurs i kontorjobb

etterpå.

Det var helt absurd.

Ja, men det er bare, sånn liker vi

det her.

Det er jo sånn, vi har et system

i Norge vi har innført, og fagbrev, det

er veldig viktig, ikke sant?

Det er fagbrev.

Super duper viktig.

Ja, for det beviser din kompetanse.

Men det kan jo hende at du ikke

kom gjennom dette fagbrevsystemet, fordi at du bytta

noen skoler, eller jobbet deg gjennom i noen

måter.

Da kan du fremdeles ta en fagprøve, og

da blir du fagarbeider.

Og hvis du jobber med det, så er

fagarbeider og det å ha fagbrev, det er

same shit.

Du får samme lønn og alt mulig rart,

men kun den ene av dem kan ta

et mesterprøve.

For det er en sånn ting jeg stusser

på, og det er en av tingene jeg

ikke forstår med Arbeiderpartiet, fordi jeg skjønner, ikke

sant?

Vi er jo ...

Nei, unnskyld, du er ikke ...

Jeg er offer for Reform 94.

Jeg også er det.

Ja, men du ...

Jeg måtte ta ...

Å ja, du måtte gå nettopp.

Ja.

Jeg ble satt inn på, jeg var jo

det vi kaller en urokråke i skolen, så

jeg ble satt inn på ...

Det var skutrudd, Trond.

Jeg ble satt inn på et toårig løp

for grunkersmekaniske fag.

Og da fikk Gudmund Hernes tak i deg.

Ja, ikke bare det, men jeg kom tilbake

i år to og fikk beskjed om at

vi kan fullføre det året her med det,

men når vi er ferdig med det, så

finnes det ingen VK-kurs, ingen læringplass, ingenting

til det, fordi pensumet er endret, og alle

VK1-kurs vil da være helt annerledes.

Ikke pass til deg.

Vær så god.

Min forakt for Gudmund Hernes, eller i hvert

fall hva han gjorde som undervisningsminister, er ganske

grenseløs.

Nå er han en interessant foredragsholder og sånt,

så det er pene ting å si om

Gudmund Hernes også.

Men jeg kommer ikke til å si dem,

fordi det han gjorde med Reformen 1994 er,

i min bok, nesten utilgivelig.

Du ødela skolegangen for utrolig mange.

Men samme med det, du kan på en

måte forstå tanken som ligger bak.

For det de ønsket var jo å heve

statusen til yrkesfag, og du skulle blande inn

mat og engelsk og mye rart til folk

som gikk i tømrer og elektriker og alt

mulig.

Og ikke bare er det kanskje til dels

nyttig, men det var den der, nå skal

vi heve de som har vært på gulvet.

Og det var en edel tanke, det er

bare at den er ikke så realistisk, fordi

at du forandrer ikke noe substansielt, du forandrer

bare glasuren, ikke sant?

Og så lager du glasuren på en sånn

måte at du konstruerer en labyrint for de

som allerede var på kanten av og kunne

henge med, som da faller utenfor.

Enten det er urokråketronen som da ikke kommer

inn på riktig og ikke får fullført, fordi

at noen har endret spillereglene under beina på

det.

Eller som min kompis fra barndommen, som da

ikke fikk lov til å bli tømrer en

gang, fordi at han hadde ikke måtte karakteren

etter å komme inn på tømreren, men han

hadde jo blitt en utmerket snekker allikevel.

Og så endrer du da opp i dette,

når livsløpet endres, fordi at Gudmund Hernes har

noen ideologiske skylapper som han skal tvinge på

folk, fordi velgerne var så dumme å gi

en makt i valg.

Og gjør nå for all del ikke det

igjen.

Men det jeg ikke forstår med Arbeiderpartiet, fordi

her er jeg uenig, men jeg forstår hva

de tenker.

Det de er så inn i helvete så

opptatt av, det er å lage sånne pakkeløsninger

av ting.

Så det er liksom, i gamle dager så

kunne du gå på universitet, og så kunne

du studere, og så kunne du ha en

sånn her, få en eller annen kammergrad, og

du tok et fag her og et fag

der, og hadde du mange nok fag, så

var det tungt nok til at du fikk

en grad, så var det greit.

Nå skal du liksom inn i en sånn

pakke med et bachelorløp, bachelorløp, eller et mastergradsløp,

eller et doktorgradsløp.

Og det er liksom, det er sånn her,

oppskriftsmessig, du skal gjennom A, også B, også

C, også D, og så blir det nesten

sånn ungdomsskolenivå på hvordan du setter opp, ikke

sant?

Og sammen med det du snakker om, med

fagbrev kontra fagarbeider, kontra mesterbrev, at de er

nesten litt sånn, sykelig opptatt av å lage

kategorier på folk.

Og det er rart, fordi det er så

inkongruent med sånn jeg oppfatter at Arbeiderpartiet tenker.

Og det ene er det, ja, de er

veldig ute til at folk skal inn i

dette A4-livet, og alt bygges opp rundt

A4-middelklasselivet, ikke sant?

Ja, ja, fair enough.

Det rimer kanskje med hvordan Arbeiderpartiet tenker.

Men det der å skulle definere sånne veldig

klare kategorier, og helst så få som mulig,

og du passer inn i den, eller så

gjør du det ikke, men hvis du er

utenfor, så kan vi ikke hjelpe deg, liksom.

I stedet for å lage mer fleksible ordninger,

hvor folk får brukt det de har å

spille på, som for eksempel, en veldig enkel

og ressurseffektiv måte å gjøre det på, er

jo bare å tillate, som man gjorde i

gamle dager, at du tar jo en privatist

-eksamen på et eller annet, og du dokumenterer,

altså, jeg skjønner at de må være ulike

for en sykepleier og en statsviter, liksom, altså,

ulik form, og det kan hende at det

er mer krevende for en syk, at du

må gjennom noen sånne praktiske tester, og hvem

vet, ikke sant?

Men hvis du har en eller annen måte

å dokumentere at du kan ting på, så

må du da for faen få anledning til

å dokumentere det, og så enten så er

du godkjent, eller så er du ikke godkjent.

Men i stedet, i denne Arbeiderpartistaten, og la

oss bare være ærlige på at vi inkluderer

Høyre i denne Arbeiderpartistaten, fordi de, ikke sant?

Sosialdemokratistaten.

Hvor du da har legeutdannelse fra feil land,

og kommer til Norge, og du er utdannet

lege, og du er fullt, og det er

helt på nivå med norsk utdannelse, det er

liksom ikke noe å lure på, men du

får da ikke, du får ikke, du får

lov å være pleiemedhjelper i Norge.

Dette sier du sykepleier, eller jordmødre, eller jordmødre,

det gjelder mer eller mindre absolutt alt.

Ja, det er helt absolutt, og jeg har

tidligere fortalt om han som, ingeniøren som går

og vasker på kontoret hos meg, og da

er du sånn, hva faen?

Da er jeg ikke godkjent utdannelsen i Norge,

det er helt umulig.

Jeg vet om kirurger da, som går og

vasker, som jobber som malere i Norge, de

har vært utdannet kirurger, og det er liksom

ressursløseriet i det, og arrogansen i det, er

altså så ekstrem.

Fatteren har vært på sykehjem et års tid

da, før han døde, og det er sånn

hun begynner å pleie, medhjelperveren er jo lege,

og der var i og for seg begrunnelsen

ikke så retard, for at hun ikke fikk

praktisere som lege i Norge, fordi hun var

fra Brasil, og hun snakket for dårlig norsk

til å få lov til å være lege,

så alt som gjenstod, var bare en sånn

språkutsjekk, og når hun hadde den, så var

det på en måte i boks, men hun

måtte kunne kommunisere tydeligere enn hun gjorde da,

og det er på en måte en rimelig

variant av det, men at det er en

sånn tydelig vei til å få det til,

men da er jo Brasil tilfeldigvis et sted

hvor du får godkjent utdannelsen, men ikke, men

du må oppfylle alle krav, men kommer du

fra, jeg vet da faen hvilke land, ja,

men det er en del land hvor det

bare er ikke snakk om, for det er

ikke noe kompatibilitetsgodkjenningsordning.