Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og for de som gjorde et unntak hos

oss i debatten.

Rundt bordet, sammen med klimafornekter Sørensen, så sitter

jeg, Vegard Nøtnæs.

Jeg tar den klimafornekte statusen, for det er

vel alle som ikke heier på all klimapolitikk,

er det ikke det?

Ja, det kan man jo tro innimellom.

Men vi har sett debatten vi, med vår

mange gangers podcastgjest, Øystein Sjølie.

Jeg bare sier, vi skjønte hvilken gullgruve denne

mannen var, flere ganger, før NRK skjønte det.

Jeg starter med å oppsummere denne debatten.

Øystein Sjølie står der sammen med Torvanger fra

Cicero, og utgjør den ene siden i denne

debatten.

Og på den andre siden står det to

stykker som er ganske nakte.

Hvis jeg forstod det rett, så var det

fire økonomer i debatten.

Og en av dem var ikke spesielt økonomisk

regning.

Nei, det var greit.

Men det var altså en økonom fra Cicero,

en økonom fra NMBU, og klima- og

miljøministeren.

Og tema for diskusjonen er jo den debatten

som egentlig Øystein har dratt opp.

At disse klimatiltakene, nettsero og mål om så

mye kutt innen 2035, er vel det de

har dratt opp til nå, 75 prosent.

Det er jo helt vanvittig.

Ternkast 75!

Ja, det er jo omtrent det, ikke sant?

For det er så dumt at ingen voksende

menneske tror på dette, men man gjør det

likevel, fordi man skal være så snill og

god, og alt skal se bra ut på

papiret.

Og når Øystein heter og lyser, men hva

vil dette koste da?

Så er det liksom bare våsing og veiving

med armer, og dette er så viktig at

her må vi sette klima foran alt.

Jeg synes det var veldig interessant å høre

denne klima-ministeren svare på akkurat dette.

Først og fremst, han gjør en feil der,

men den skal jeg tilgi ham, fordi han

sier at det er et spenn i hva

dette kan koste.

Fordi hvis vi bare kjøper klimakvoter, da koster

det 20 milliarder.

Og så angir han 175 milliarder til å

være det øverste tallet.

Men det stemmer jo ikke.

Det er jo ikke realiteten.

De 175 milliardene som selv regnet seg frem

til, det er et rart anslag.

Ikke en øverste.

Ja, det stipulerer en gjennomsnittskostnad på 5000 kroner

per tonn.

Ja, og det er jo ikke gitt i

det hele tatt.

Vi har allerede nå klimatiltak som er dyrere

enn det per tonn.

Så det at grensekostnaden når du kommer opp

til de siste, fra 72 til 75 prosent,

skal være på snittkostnaden, er jo helt vanvittig

å tenke.

Og det tilkommer jo til denne diskusjonen også,

at det er åpenbart billigst og enklest å

kutte de første tonnene, og vanskeligst å kutte

de siste.

Og kostnaden nå, hva var det de refererte

til da?

900 kroner per tonne eller noe sånt?

Det var vel avgiften i Norge, eller var

det klimakvotet, eller hva faen det var for

noe.

Men spørsmålet da, fordi nå har vi kuttet,

hva er det for noe?

17 prosent.

Ja, så skal vi bare kutte 50 til.

60.

Ja, og da snakker vi prosentpoeng.

Så det er ikke at vi skal kutte

halvparten så mye som det vi har gjort

så langt.

Vi skal kutte, vi har kuttet, jo unnskyld,

17 er feil.

For det er 12.

17 er fra toppen som var i 2011

eller noe sånt.

Vi kan ta det som utgangspunkt, for 1990

er jo et litt tilfeldig tall.

Ja, men det er ikke de samme tallene.

Så når vi skal til 75 prosent, så

er det med utgangspunkt i 1990.

Så egentlig så må vi snakke om, fordi

fra 1990 til i dag, så har vi

tatt 12 prosent.

Men det gikk opp den første perioden, altså

nå den topp, og den var litt høyere

enn 1990.

Og så har det sunket 17 prosent siden

den toppen.

Hvis vi har en klimatvennlig innstilt til klimatiltakene

så langt, så kan man si 17 prosent.

Men det er ikke helt riktig, for det

er ikke de samme prosentene som klimamålene setter.

Nei, de tar all utgangspunkt i 1990.

Men Øystein's poeng er da, er det nå

så krise som Greta Thunberg vil ha det

til?

Og hans poeng er vel å si at,

vet du hva, vi håndterer denne typen temperaturendringer

i verden.

Du liksom bare reiser fra sted til sted.

Det kan jo være, bare fra en side

av Oslo til den andre, så kan det

jo være tre grader temperaturforskjell.

Og så skjønner både han, og vi, og

alle andre at det er dramatisk med tre

grader globalsnittstemperatur.

Så åpenbart er det en betydelig endring.

Men det er ikke sikkert at det er

dommedag.

Det er ganske langt unna sannsynlig at det

er dommedag.

Dommedagsprofetien, altså utregningen av det, er jo basert

på at vi skal ikke bruke olje, vi

skal bruke kull til å lage drivstoff til

bilene.

Ja, de aller dummeste fremskrivningene snakker vi om

det.

Har du på den der, hva er det

den heter da, den der 8,5-scenariet?

Ikke 8,5 grad, for det er vel,

hva er det den ender på?

4,5 grad eller noe sånt?

Men ja, det er liksom dommedagsscenariet.

Og da er ideen at du brenner kull

for å drive bilene våre.

Jeg tror ikke vi ligger an til å

komme dit med det første.

Nei, du vet aldri hva Tyskland kan finne

på.

Nei, altså, det er overskriftig der vel.

Det er vel den avisen heter, takk og

farvel til industrien i Tyskland, eller noe sånt

nå i dag.

Så fremtidshåpet for Tyskland, det er labert.

Ja, nei, jeg vet ikke.

Det spør ikke om du kjøper kinesisk eller

tysk bil om 10 år, den er kinesisk.

Men det vi kanskje merket oss mest i

denne debatten var jo denne klimaministeren Bjelland Eriksen.

Han var ganske høy og mørk hele veien.

Og så måtte han slutte å være det,

så han måtte gå på X og beklage

at han faktisk hadde bommet sin stemning.

Ja, det er det, fordi Øystein påpeker at

fremskrivingen til IPCC er at den økonomiske konsekvensen

av klimaendringene er at vi kommer til å

ha 2,6 prosent lavere BNP i år

2100.

Og det forstår du og jeg og Øystein

og alle normale mennesker som at, ok, hvis

vi ikke hadde vært belemret med klimaendringer så

hadde det vært 100 prosent.

Nå blir det 97,4 i stedet, i

2100.

Bjelland Eriksen tolker det som at vi kommer

til å være fattigere i år 2100 enn

det vi er nå.

Ja.

Det er så langt utenfor.

Ja, det er å bomme med størrelsesordner, ikke

sant?

Og du vet faktisk ikke hva du snakker

om.

Nei, men han måtte jo, han gikk ut

på X i etterkant og forklarte at, ok,

der bommet jeg, det jeg sa der var

feil.

Ja, ja, og det er fint å avklare

med en gang.

Problemet med den beklagelsen er at det er

ikke sant.

Sånn, for enhver som hørte på det og

hørte hele resonementet hans så er det helt

åpenbart at han trodde feil her.

Ja.

Han hadde ikke skjønt problemstillingen, men han stod

likevel der og var høy og mørk over

rettesatte folk uten å ha forstått basics.

Helt.

Og bare for å poengtere det, når vi

var inne på dette spørsmålet om over 2100

og 2,5 prosent, eller halvandet prosent eller

hva faen det var for noe, så legger

jo han ut før og etter at han

sier dette som blir feil da, så sier

han at tenk på hvor alvorlig dette er.

Det er mye mer alvorlig enn folk skjønner,

fordi tenk på så mye negativ vekst vi

må ha på veien.

Ikke sant?

Det er ikke bare i 2100 at dette

er et problem, det er et problem hele

veien.

Så han tror jo at vi skal sakte,

men sikkert bli fattere, det skal være null

vekst i 75 år.

Og jeg vet ikke hvordan det går an

å ta så feil å være klimaminister.

Og ikke minst det å være økonom.

Det er helt uforståelig for meg, for hvis

du er engasjert i dette temaet så burde

du i hvert fall sette deg inn i

tallene.

For det er jo helt åpenbart at han

ikke visste hva han snakket om.

Ikke det hele tatt.

Og så kan du beklage etterkant og si

at jeg tok feil, det er ryddig.

Men det neste du bør si da, det

er at jeg skal gå en runde i

tenkeboksene meg selv, for jeg innser at jeg

har basert meg på en så stor tankefeil.

Det er akkurat det du må gjøre, ikke

sant?

Og så er problemet her sånn at dette

kommer bare til å rasjonaliseres og inn i

at vi beholder akkurat de samme tiltakene, vi

gjør akkurat det samme.

Jeg mener akkurat det samme som før, det

er bare at jeg sa feil høyt, muntlig,

på direkten, mens jeg sto på beina.

Men nei, det er ikke det.

Du avslørte hvor lite du kan om temaet,

og du avslørte at du har en vanvittig

stor tankefeil i premisseramma.

Og så kranglet det mye frem og tilbake

om tall.

De ville jo ikke legge frem tall, og

de la jo frem tall når de la

frem statsbudsjettet, og det var på en måte

vi fikk holde, og tydeligvis ikke noen behov

for å regne på ting over tid.

Det var liksom ikke så farlig.

De skulle bare ta statsbudsjett til statsbudsjett, ikke

sant?

Vi er ikke tydelige på en fullstendig uansvarlighet

hvis man ikke i forkant regner på hva

noen skal koste og bare sier at dette

skal vi bare kaste inn i statsbudsjettet år

for år, uten å liksom ha noe lengre

fremskrivning av hva vi driver med.

Han kan representere partiet som sier at vi

driver med trygg styring.

Det er helt useriøst.

Det er det det er, ikke sant?

Og poenget til Øystein er at denne utredningsforskriften

sier at du skal ha sånne regnestykker med

i alle offentlige tiltak, ikke sant?

Så det skal være der.

Og det er der i alle mulige greier,

enten du skal gjøre noe i kultursektoren eller

om det er olje, eller jernbane, eller hva

det er for noe.

Så ligger disse regnestykkene.

Og jeg har brukt de regnestykkene, jeg har

bare sett på det der utredningsregnet for Nord

-Norgebanen, ikke sant?

Og det er jo helt vanvittig.

Men det er noen som har blitt tvunget

til å sette seg ned og regne på

det og si hva er det dette kommer

til å gi av samfunnsnyttet, hva er den

samfunnsøkonomiske nytten av dette?

Og når vi må regne på det, så

er det ja, vi taper 9 av 10

kroner vi putter ned i den steinreisa.

Det er ikke en god idé å gjøre,

ikke sant?

Og da kan du diskutere på et faktagrunnlag

som er rimelig, og alle skjønner at en

sånn samfunnsøkonomisk nytteberegning aldri vil være precis, men

det er best gjestimøtt av de som er

best til å gjestimøtte.

Og det er det du må gjøre.

Men når det kommer til klima, så trenger

man ikke det.

Nei, da er det samme pokker.

Men etter veldig mye peppers, så kom jo,

jeg husker ikke hva han, den siste økonomen,

han som stod sammen med Beland og Eriksson,

også gjorde det seg ganske høy og mørk

innimellom.

Ja, han er en NMBU-fyr.

Ja.

Det er en av de som skrev dette

innlegget.

Og han kom med et estimat på 45

milliarder.

Ja, fordi han syntes det var så tåpelig

at Øystein drev å trakke tall ut av

Ræva, så han trakk et tall ut av

Ræva i stedet, som var lavere, og det

passet bedre med hvordan han så på verden.

Ja, og det er greit.

Nå skal jeg ødelegge det rensekants.

Det kan hende at jeg tar feil nå.

Jeg har egentlig spurt Øystein om det, men

jeg har ikke fått noen svar.

Han sier 45 milliarder.

Hvis klimatiltakene gjør at energiprisene og kostnadene for

å få energi, enten i bilen din eller

på stikkontakten din, eller på handlingsmaskinen, eller hva

det nå enn er, som følger av tiltak,

koster deg 20 øre per kilowatt du faktisk

bruker.

For en merkostnad på 20 øre.

Ja, en merkostnad på 20 øre.

Så er det 60 milliarder i Norge per

år.

Alene, nå har jeg ikke regnet på en

eneste krone brukt i det offentlige på noen

ting.

Ingenting.

Nå har jeg klart å øke.

Og 20 øre, føler jeg, det er et

veldig, veldig moderat slag.

Hvis du skal holde på med havvinn, så

er 20 øre ganske beskjedent.

Jeg kan komme på et par andre ting.

Elektrifisering av transport, for eksempel, og spesielt på

langdistanse.

Dette blir dyrt, ikke sant?

Det må mer ressurser til inn hele tiden

også for å få ting til å fungere.

Men hvis vi bare sier, tar utgangspunkt, ingen

vekst i energibruk forbruk i Norge, da er

det 300 terrawattimer per år, ikke sant?

Da stipulerer du at alle energibruk blir elektrisk

og vattprisen på ...

Jeg bare sier energibrukken generelt.

Å ja, at energiprisene går opp med 20

øre kilowatt.

Energiprisen med 20 øre kilowatt generelt.

Ingen økning i det, ingen mindre effektiv bruk

av det, ingenting, bare kostnadsøkning på 20 øre.

Det er 60 milliarder.

Jeg kan garantere at det ikke er med

i noen regnestykker.

Det er helt rimelig å ha med.

Jeg føler at jeg ikke er så kjempelangt

unna noe her.

Hvis vi ganger det med tre, 60 øre,

så har vi Øysteins sum på 175 milliarder,

hvilket er en økning på 60 øre.

Bare se på hva prisen på å drifte

strømnetter har økt med, prosentvis, og i kroner

og øre de siste fem årene.

Jeg tror mange vet hva de har betalt

ekstra i strømregning de siste årene, ja.

Og i nettleie.

Ja, ja.

Totalregninga er ...

En ting er hva markedsprisen på strøm er.

Den vil bli høyere som følge av at

du kødder til energitilgang.

Effekttilgang er ikke hvor mye du bruker det

på et år, men hvor mye du bruker

her og nå.

Men bare økningen i nettleie er på mye

mer enn 20 øre i kostnad per kiloatt

i de siste fem årene.

Ja, ja.

Og igjen, det vet sikkert de fleste, men

det er jo da systemkostnad.

Ja.

Og det er direkte følge av at du

pøser inn med vindmøller og annet skrott.

Sol og lav.

Det har jeg blitt veldig glad i, det

er solcellepaneler på lavspensinen av elektriske anleggene.

Altså den siden som du har huset ditt

tilknyttet til og fabrikken ditt tilknyttet til, mens

høyspentnettet der vi normalt sett pøser strøm inn.

Det er liksom de store spennende og store

trafostasjonene hvor det går 60 000 eller 100

000 volter et eller annet nå med store

mengder strøm.

Det er veldig mye bedre med produksjon du

har inn der enn produksjon du har inn

i et lavspentnett, fordi det er faktisk ikke

overlegt i det helt tatt.

Det krever mye kostnader, og det skal ikke

mer enn noen få solceller anlegg til, så

må det lokale nettleverandøren i det området du

bor inn og bytte trafor og sette inn

regleringer som koster mange millioner.

Du har til fire naboer som finner ut

at de skal ha solcellepaneler på taket, så

går du nettleia de opp med 1000 kroner

i måneden.

Det var en sånn greie i Kalifornien, for

dette illustrerer jo bare at politikere ikke vet

hva de driver med.

Kalifornien har jo drivet subsidiert solceller og skattfradrag

og det ene med det andre, i årets

vis.

Folk er jo entusiastiske, og nå skal vi

redde klima, hei, hurra, jeg kjøper Tesla tak

eller noe annet.

Det er Kalifornie case'en.

Ja, og det er helt retard, for du

ender opp i andre enden da, med at

du får så mye solpanel på taket strøm

inn på nettet, på dagtid, når du får

mest inn, og ingen bruker strøm, fordi alle

er på jobb.

Så strømselskapet må jo da håndtere masse strøm

som de ikke trenger på dagen, og så

må de levere tilbake på kvelden, da folk

kommer hjem og skal lage mat og dusje

og legge unga og alt det der.

Det er jo noe som er veldig vanlig

i Kalifornien nå.

Ja, fordi folk blir jo da fly-forbanna,

fordi de må betale for å gi strøm

inn på nettet, ikke sant?

Fordi de produserer ikke noe nyttig, og så

har de flytt rundt, og det er sånne

sånne Gavin Newsom som blir valgt som guvernør, og

så setter de i gang med sånn, nå

skal vi være gode mennesker og produsere strøm

på taket, og så har du bare laget

et kjempeproblem i stedet, ikke sant?

Det er, det slår meg sånn ganske.

Og hvem tror du folk blir sinte på?

Vi må jo sikkert Trump.

Strømselskapet, som sagt.

Strømselskapet får jo gjennomgå, ikke sant?

De har ingen annen mulighet, det.

Dette er kostnadene de har, de må ha

en margin på det, og de må tjene

på det de driver med.

Det er greia med å drive med.

Ja, de skal jo i hvert fall ikke

betale for at folk flyr rundt og ikke

vet hva de driver med.

Men du vet, alt som er blitt veldig

vanlig å ha i alle etablerte hjem i

Kalifornien nå, det er et aggregat.

Det er så, du vet at i løpet

av året så vil du få strømbrud, ikke

sant?

Noen ganger, blant annet fordi du har kontrollerte

frakoblinger av nettet, fordi nettet er overblasset og

sånn, og de er ganske gode på kontrollerte

frakoblinger, så det går ikke galt.

Men det er jævla irriterende, med dette jævla

strømbrudet hjemmet, så man klasker opp et aggregat,

ikke sant?

Og så fyrer det automatisk, sånn at jeg

har strøm hjemme.

Fordi da kommer jeg hjem til et ferdig

nedkjølt hjem, fordi airconditioning fremdeles fungerte, og maten

i kjøleskapet mitt har holdt, selv om jeg

har vært borte i tre dager, fordi det

var ikke noe strømbrud hos meg, ikke sant?

Så nå sitter alle og bruker dieselaggregat og

bensinaggregat, som de har montert bak i garasjen

sin eller noe sånt nå.

Åh, det er jo så koko.

Men det slo meg jo da, denne diskusjonen

med Bjelland Eriksen og Sjølie.

Og så får du på litt pinlig vis,

mens han står og er så høy og

mørk, og så sier han noe som er

så mange størrelsesordener feil.

Ikke sant?

Skal vi ta litt størrelsesordenen her?

Ja, det kan vi godt.

Ja, fordi bare sånn grovregnet her, hvis vi

sier at vi har en vekst på 2

,5 prosent i året.

Ja, og da snakker vi om globalt BNP,

ikke sant?

Ja.

Så et eller annet sånt.

Og jeg tror kanskje det er et litt

offensivt overslag.

Jeg tror kanskje du må litt lavere.

Ikke sant?

Du får ikke 2,5 i den industrialiserte

verdenen år over år i 75 år, sannsynligvis.

Hvis du ikke får noe sånn kjempestort teknologisk

gjennombrudd eller et eller annet.

Sånn som AI, mener du?

Ja, men problemet er, fordi det er jo

i nominelle termer og alt det der sånn.

Globalt BNP, stadig større del av verden industrialiseres,

men 2,5 prosent.

Men vi kan godt ta utgangspunkt i 2

prosent, ikke sant?

Og så er det jo lett å si

at etter 10 år så er det 20

prosent.

Men det er jo ikke det, fordi du

får jo rentes-rente-effekt hele veien opp.

Så hvis vi sier etter 20 år da,

så begynner vi nærmest en dobbling, ikke sant?

Vi kan gjøre regnestykket precis der.

Ja, vi småregner litt.

Så det du snakker om er at du

har gått over fire dobla globalt BNP til

år 2100, med 2 prosent vekst.

Er det 2,5 prosent vekst, som jeg

kanskje tror er litt optimistisk, men har du

det, så er du på over en 6

-dobling.

Og så mister vi 2,5 prosent av

det, av 6-doblingen, ikke sant?

Gange 2,5 med 6, du trekker fra

15 poeng på det da.

For å si det sånn, tallet var 637,

indeksert fra 100, så du er fortsatt på

6 ganger.

Ja, med 2 prosent er du på 4

,3.

Ja.

Dette er hvor mye rikere vi er om

75 år, mer eller mindre.

Hvis vi ikke kaster bort alle ressursene våre,

da er vi ikke det.

Så det vi sier her sånn, er at

hvis vi bare sier at vi er på

100 i dag, så er du på 430

med 2 prosent vekst i 2100.

Og på 637 eller noe der omkring med

2,5 prosent gjennomsnittlig vekst.

Og dersom det BNP er 2,5 prosent

lavere, så er du ut av 10 poeng

på 400, og 15 poeng på 600-biten.

Ikke sant?

Så du er på ikke 637, men 622

eller noe sånt.

Ja.

Er du på 430, så er du på

415 eller 420 i stedet.

Det er en annen måte å ende på,

og det er å si at vi taper

0,0025 prosent vekst per år i de

neste 75 årene.

Ja, den tror jeg vel ikke blir verre.

Ja.

Men samme med det.

Bare for å illustrere størrelseordentforskjellen, det Bjelland-Eriksen

står og sier på debatten, er at vi

kommer ikke til å være på 420.

Vi kommer til å være på 97,4.

Ja, og det er noe helt annet.

Det er en størrelsesorden-boom, ikke sant?

Det å klare å falle ned på det,

hvis du er utdannet som økonom, altså hvis

du er en helt uvitende utgave, jeg har

ingen formening om hva dette her er for

noe, så kan det kanskje hende at det

høres riktig ut.

Men hvis du er utdannet økonom, og sitter

som klimaminister.

Det er verre at du sitter som klimaminister,

må jeg si, for at problemet her.

Jeg synes det er ganske ille å sitte

som økonom og ikke kunne enkelmatte.

Det er faktisk ganske krise.

Men la oss si at det er en

sånn misforståelse, du leser tallet feil da, ikke

sant?

Ja.

Det kan man forstå at man gjør, ikke

sant?

Men så er det veldig lett å avklare,

det er ikke noe vanskelig å finne ut

av hva man mente med det tallet, og

det man mente med det tallet er det

vi gir uttrykk for nå.

Du kommer til å ha par prosent lavere

BNP enn du ellers ville hatt.

Fair enough.

Problemet er at når en sånn misforståelse går

inn i premisseramma til de som legger politiske

tiltak, og det tror jeg vi kan fastslå

at det her har gjort.

Ja, ja.

Og jeg mener sånn, jeg hører, og det

var helt ryddig av Bjørnar Eriksen å anerkjenne

at han sa feil, og at det var

litt sånn i Kampens 1 og sånn.

Det er bare at der i Kampens 1

det er ikke sant, ikke sant?

For da hadde du ikke dratt det langere

og sånn med resonemanget.

Hele resonemanget impliserer at han har misforstått hele

greia.

Og så kan det godt hende at han

ikke har lagt premissene for klimapolitikken eller hva

som helst.

Men han står da sånn og rettesetter folk

for å underspille hvor alvorlig dette er.

Jeg tror det var det største problemet til

Bjørnar Eriksen i denne debatten.

Det er at han møter en økonom som

har lest noe Bjørnar Eriksen selv ikke har

lest.

Det er FNs klimarapport.

Jeg har inntrykk i når jeg hører Bjørnar

Eriksen stå der og prate, at han har

ikke satt seg ned og lest noen av

disse IPCC-rapportene.

Noen gang.

Han vet ikke hva han snakker om.

Han forstår ikke innholdet.

Han vet ikke hva det står der.

Han er bare fanget i en politisk boble

der dette er jævlig viktig.

Dette må vi gjøre.

Koste hva det koster vil.

Når du diskuterer for sportens skyld, så er

det lov å ta feil og du har

lest etter en tall og tenkte du hadde

et godt argument og så var det ikke

det likevel fordi du har misforstått tallet.

Det kan du forstå.

Det er akseptabelt nok.

Hvis du er en fyr som skriver kronikker

i avisen og så driter du ut på

noe sånt, så fair enough.

Så kan du komme ut og si jeg

tok feil beklager.

Det er greit.

Når du legger premisserammen for politikk i et

helt land, så er det faktisk ikke greit

å ta feil på sånne ting.

Ikke det hele tatt.

Det er litt derfor vi harper på dere.

Fordi, la meg lansere min lille teori her

sånn.

Denne misforståelsen tror jeg har vært så utbredd

at jeg tror veldig mange av de som

har vært med å legge premissene her sånn

ikke har forstått dette.

Det er veldig mye som kan se sånn

ut med ideer om havvinn til 4-5

km kilovatten.

Ja, men tiltakene du kommer med er galskap.

Det er økonomisk selvmord.

Ikke sant?

Og så har vi utrolig god råd i

Norge.

Så, ok.

Vi overlever å pisse bort penger på det.

Men det er helt meningsløst.

Sånn at det er fullstendig fullt overtenning meningsløst.

Ja.

Og så gjør det likevel.

Og Høyre gjør det likevel.

Arbeiderpartiet.

Hele gjengen henger med.

Og så er FRP litt lurere på havvinn

og liksom vi må være litt forsiktige med

den der havvinnen for det virker ganske dumt.

Men skippstunnel på sted?

Det vil de ha.

Ja, det er liksom ingen du kan drene

deg på her for å være noen fornuften

stemme noen sted.

Møtte på en fyr som sa at denne

skippstunnelen var helt genial.

Og dette var fornuftig.

Og det var ingen grunn til å tro

at det kom til å bli noen budsjettsprekker

der når de først begynte på jobben.

For vi hadde tross alt sprengt mye fjell

og lagd sånne store fjellhaller før.

Så dette kom til å være helt fint.

Det kan han fortelle til fornebubanen.

Skal vi minne om blikstunnelen her?

Selv om jeg skjønner at blikstunnelen hadde større

utvikling.

Eller alle fucking stunneler noensinne.

Alle steder du har prøvd å lage det.

Nå blir det bare rått.

Den nye togtunnelen til Lillestrøm.

Det er jo ingen som tenker på den

igjen nå, men den var altså så dyr

den gangen at det var helt spinnvilt.

Den landet vel på over 10 milliarder kroner.

Du hadde snakket med at vi sprengte så

mye fjell her i Norge og visste hva

vi drev av?

Jeg er usikker på om det stemmer.

Viljen til bare å fornekte virkeligheten kjenner ingen

grenser.

Nei, for hvis jeg fornekter virkeligheten, så kan

jeg få det som jeg vil.

Hvis jeg derimot fornekter konsekvensene av å ha

fornektet virkeligheten, det går ikke.

På et eller annet tidspunkt så treffer jeg

virkeligheten og så er det slutt på den

moroen.

Du, denne debatten, og vi synes jo selvfølgelig

at du gjorde en kjempefin figur her.

Vet du hva jeg tenkte da jeg satt

og så på dette her?

Han har vært på sidelid, han har trent

på å snakke i mikrofonen, han har blitt

dritgod på det.

Han har vært til flere steder.

Han kommer med en serie også hos Wolfgang

Wieno.

Gjør han det selv?

Ja.

Det er kult.

Det er kult.

Jeg lurer på om det er fire episoder

av den.

I tillegg er han gjennom Nes gjemt og

trutt, så han begynner jo å bli ganske

god til å føre sitt argument, så kan

det godt.

Men denne debatten så fører jo selvfølgelig dette,

skal vi kalle det for smilargumentet.

Så hva slags smil?

Hvor mye av poenget er at rikdom har

sin basis i energitilfang?

Ja.

Ikke sant?

Uten energi så blir du fattig og trist.

Og med energi så kan du utvikle industri

og leve gode liv i et trygt og

godt samfunn.

Og så kan man gjerne si at det

er jo fint om den energien er ren

og ikke slipper ut partikler og CO2 og

alt mulig.

Hvis den kommer fra ingen sted så hadde

det vært det beste.

Ja, ja, men ikke sant?

Hvis den var gratis da i sånn miljøfotavtrykk,

så det hadde vært supert.

Og så i det resonnementet så peker jo

selvfølgelig på at hvis vi kutter ut produksjon

av olje i Norge, som ganske mange i

Norge vil, uten å forstå konsekvensene av det,

så er jo alt vi oppnår bare å

gjøre energitilfanget i verden enten lavere, eller at

det blir erstattet av noen andre.

Ikke sant?

Det er et eller annet sted mellom lavere

og erstattet av andre at det riktige tallet

ligger.

Så enten så pumper Russland opp mer, eller

Saudi eller et eller annet, og da kan

du argumentere for at det er faktisk lavere

miljøfotavtrykk å ta det opp i Norge enn

å ta det opp andre steder, i hvert

fall enkelt andre steder.

Eller om du tar bort tilgangen på denne

energien, og da går det uproportionalt utover de

fattige i verden.

For når prisene går opp…

Nå er du rasist.

Når prisene går opp, så er det vanskeligere.

Vi i Europa har penger nok til det,

i hvert fall, så vi kan akkurat som

da Putin skrudde gjennom Granne, så snudde skipene

som skulle til Pakistan og kjørte til Europa

i stedet.

Så ble det ikke noe energi på Pakistan,

men det ble det på Europa gitt.

Og så kommer da dette en eller annen

dame, MDG tror jeg hun er, Julie Forkhamer,

som så denne debatten og skrev følgende på

LinkedIn.

Det er altså så mye å ta tak

i, at jeg vet ikke hvor jeg skal

begynne.

Men fattige folk i jordhytter i Afrika trenger

norsk olje og gass.

Hva er kanskje lavmålet?

At NRK spreer denne typen rasisme og desinformasjon

om klima er helt krise.

Et eller annet er at det er veldig

mye du ikke har forstått her i verden,

kjære venn.

Å hjelpes.

Norge er altså fullt av folk som er

så desinformert.

Ja, og forskeren fra kompisen til Bjelland Eriksen.

Ja, NBMU.

Han er jo en økonom, samme som Bjelland

Eriksen, men uten å forstå hvordan markeder fungerer.

Han hadde jo også en teori om at

det var bedre at Norge la ned sin

oljeproduksjon, så kunne Senegal bygge sin.

Fordi de trengte det mer.

Da fikk de liksom produsert sin egen olje,

i stedet for at vi solgte.

Det var bra.

Fordi kapitalinnsatsen som skal til for å utvinne

olje, det er sånn den bare trulles frem.

Ja, det er den ene siden av det.

Den andre siden av det.

Det er ikke gitt at Senegal får noe

mer energi av at vi flytter produksjonen fra

Norge til Senegal.

Kjansene for at den energien, i form av

olje og gass, går på skip fra Senegal

til alle andre steder i verden, den er

ganske stor.

De må bli rike før de får råd

til energin, ja.

De kommer ikke til å ha råd til

å kjøpe den energien.

Dermed er det å ikke forstå den enkle

markedsmekanismen, at energien lander der man har råd

til det.

Dermed er det også sånn at for at

det skal bli nok energitatt, også de fattige

får energi, så må vi ha overskudd på

energi.

Vi må ha så mye energi at det

blir igjen, og at det går an å

få energien billig.

Alle har råd til den.

Men det står en økonom på TV og

tror at verden ikke fungerer sånn.

Det er greit, for han mener de riktige

tingene.

Det som slår meg med den der greia

til hun folkehammer, er da at ...

La oss snakke med litt redde ord.

Dette er skikkelig drøyt.

Hun har åpenbart ikke forstått resonemanget, så hun

...

Hun har lest mer Malthus enn Smil, for

å si det sånn.

Eller har i hvert fall mer av det

i hodet.

Hun lever altså i en boble hvor hun

åpenbart ikke har forstått resonemanget i det hele

tatt, og ikke spør seg selv.

Har jeg misforstått noe her?

For det er en som står og sier

noe som ikke stemmer mitt verdensbild i det

hele tatt.

Nei, det er ondskap.

Det er konklusjonen.

Dette er ondskap, så dette er rasisme og

desinformasjon.

Fordi Øystein må ha onde hensikter når han

sier noe sånt.

Det er ikke jeg som ikke har forstått,

det er han som har onde hensikter.

Og vi som har snakket med Øystein både

av og på mikrofonen, vi vet jo at

han er jo veldig rasistisk handlagt.

Ja, ja.

Når vi slår av mikrofonene så kommer jo

de onde hensiktene foran.

Da sitter vi og diskuterer de onde hensiktene

våre.

Da tar vi på sånne hvite hetter alle

sammen, ikke sant?

Så sitter vi her og har det, sånne

hvitmann-best-samtaler.

Det er så jerndøtt.

Det er helt krise.

Og den offentlige samtalen har altså forfalt til

et nivå hvor voksne mennesker sitter og lirer

av seg sånt brøvle.

Og sannsynligvis er vant til å slippe unna

med det.

Fordi de lever i en eller annen boble

hvor det er bare å si hva som

helst så lenge det liksom klinger riktig.

Og så skal man jo vokte seg for

å liksom altså om hun mener dette eller

om det er en sånn form for hersketeknikk.

Jeg tenderer jo til å tenke det siste

fordi jeg tror jo ikke folk er så

dumme.

Ja, men de mener med MDG, så jeg

tror det.

Ja, og det er kanskje rimeligere å ikke

tillegge onde hensikter enn å men det er

jo akkurat det hun gjør da for hun

forstår ikke og så tillegger hun onde hensikter

til Øystein.

Men vi må få rydda opp litt av

den.

Det går ikke an å slippe unna med

å være et offentlig menneske som snakker offentlig

og sier noe sånt brøvle.

Du må bli i rettesatt og du må

bli i rettesatt av folk rundt deg som

du stoler på.

Og da må du være mange nok mennesker

som liksom kan regne og som skjønner grunnleggende

sammenhengere ting.

Men altså, dette er noe av et problem

altså.

Det lover ikke godt for fremtiden at dette

her er det parlamentariske grunnlegget for norsk politikk.

To be clear, så er ikke Julie Forkhammer

noe parlamentarisk grunnlegg for noen som helst.

Nei, men hun er ...

I beste fall kommunestyre i vann.

Ja, men hun har sin ...

Altså, tilhørert, en av de grupperne som er

parlamentarisk grunnlegg det er vel en mulighet til

at hun har bidratt til og stemmer folk

inn.

Jeg tenker ikke at hun er domere enn

gjennomsnittet av MDG'ere eller mindre informert enn

gjennomsnittet av MDG'ere.

Det synes jeg er vanskelig å tenke meg

altså.

De har ...

Ja, min tillit til ...

Folk er ikke så sprø.

Det er sjelden man ser noe som er

så vanvittig.

Ja, uttalt i det offentlige.

Det er ikke alle som skjønner hva man

ikke skal si høyt.

Nei, det kan du si.

Det er noe som heter saying the quiet

part out loud.

Og det er en av de tingene som

jeg synes er veldig fantastisk med enkelte politikere

på venstre siden.

USA blant annet med hun Alexandra Ocasio-Cortez.

Hun er veldig flink til å si akkurat

the quiet part out loud.

Alt det som du ikke skulle si høyt,

sier hun høyt.

Og dermed så blir det krisestemning i egen

leir.

Ja, ja, ja.

Nei, men vi får følge debatten videre, vi.

Ja, da.

Jeg har jo en mistak om at nå

som Øystein har vært innom på debatten en

gang så må jo Solvang og Co ha

innsett at dette var et varp å få

inn.

Så da kommer han vel tilbake flere ganger,

tenker jeg.

Jeg tipper de bare har fått en klagestorm

fra MDG'er i vann om at de

slipper til rasister på debatten.

Det også.

Solvang skal jo forresten gi seg.

Ja, men det tenker jeg jo kanskje er

sunt, ja.

Det tror jeg også.

Jeg synes, altså han gjør som regel.

Han har gjort en god figur, bra fyr.

Men som han sier selv så er det

bare om latningen der.

Ja, og så skal du...

Det blir litt lite fornyelse da når det

er samme fyr og samme opplegg og samme

redaksjon hele tiden.

Så der utskiftning er bra i seg selv.

Ja, og så synes jeg jeg har sett

noen tendenser til at han begynner å gå

litt lei det siste sneve året, egentlig.

At det begynte å...

Ja, og jeg skal jo innrømme.