Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløshet.

Folk som liker å dyppe seg i svømbassinet,

og de som syns det er helt dårlig

å spise litt mat.

Rundt bord i dag, matvrak Trond Sørensen, svømmeentusiast

Arne Eidshagen, og meg selv, Vegard Nøtnæs.

Hvor mange kilo med CO2 har dere spist

til frokost i dag, gutter?

Å, det er det ikke godt å si.

Akkurat frokosten kan ikke ha blitt så mye,

selv om det blir jo mye CO2 av...

Og jeg, og jeg også, Trond.

Her vil jeg anføre at jeg er en

karbonbasert livsform, og det ligger litt i sakens

natur, at det blir karbon inn, karbon ut.

Ja, jeg er jo glad i karbonrikk mat,

altså kjøtt.

Jeg ville jo egentlig hatt svaret deres ut

ifra antall kilo per kalori, egentlig.

Skal vi skille på et par ting her,

for det kan være litt riddig i utgangspunktet.

Vi er faktisk alle tre karbonbaserte livsformer, så

det betyr at det er en del karbon

i både det som går inn, og det

som går ut, og det man slipper ut,

og du puster ut igjen, og alt det

der.

Fair enough.

Det er den rene forbruks-sluttbruker-prosessen, skal

vi si det.

Og så er det jo et visst karbonfotavtrykk

knyttet til produksjonen av maten.

Og der er jo kjøtt litt tyngre enn

brokkoli.

Ja, men det kommer an på, for det

er ikke det hvis du måler det i

forhold til kalorier og energi du inntar.

Da jevner det seg faktisk ut igjen.

Nei, det er ikke riktig.

Jeg har lest noen oppsett på dette som

kommer på salathoger og litt sånne ting, for

det inneholder en veldig lite næring.

Jo, det kan du si, men det er

ofte så måles det ikke en karbonavtrykk per

kalori.

Da vil jeg tenke at sukker, det er

ganske mye kalori per karbon.

Kanskje vi må spise mer sukker og mindre

vanlige grønnsaker.

Men en sånn tommelfingerregel jeg har hatt i

hodet, og den er nok ikke veldig precis,

men det er at hvis du dyrker korn,

så får du et visst antall kalorier per

fotavtrykk.

Hvis du bruker det kornet til å fore

opp kjøtt, og det gjør du jo typisk

ikke, men du kunne tenkt deg at du

gjorde det, da mister du ti gangene i

kalorier.

Det å si at du bruker det typisk

ikke, det er både sant og ikke sant,

for du bruker ikke kornet, men du bruker

strånet.

Strånet som du har sett for å fore

opp kornet, det bruker du jo til å

fore kjøttfet med.

Men det er litt poeng med det, at

kjøttproduksjon er mindre effektivt per areal, hvis du

bruker det samme arealet til deg.

Men det som typisk er tilfellet, er at

du for eksempel bruker beitedyr, og hvis du

da bruker ikke produktivt jordareal, altså der det

bare vokser gress, eller du ikke får dyrket

korn eller sånne ting, så er det klart

at sau som går i fjellet, eller et

eller annet sånt, da har du jo en

ganske heldig karbonavtrykk på deg.

Og så har man selvfølgelig dette problemet med

fising, eller raping er det vel egentlig.

Du får noe metangassutslipp og sånne ting, men

da kan du bare tilsette noe bovær, så

blir det bra.

Og så bare for å ta med regnestykket,

kylling er den kjøttformen som er mest avtrykseffektiv,

altså mest effektiv omsetning fra plantemat til kjøtt.

Ja, for da tar du ikke med fiskeoppdrett,

ikke sant?

Nei, men fiskeoppdrett er jeg ikke sikker på.

Hvis fisken lever i havet, så spiser du

plankton og mye greier som ikke hadde kommet

til nytte uansett.

Ja, det stemmer nok det.

Men jo, utgangspunktet det er jo at …

Dessuten så er ikke fisk kjøtt.

Nei, det er derfor vi kaller de som

bare spiser fisk for pesketarianere.

De har sitt eget navn de jo.

Men jo, det er jo noen som har

en kalde konspirasjonsteori, og jeg har sett den

rundt omkring, fordi man høyere ønsker seg CO2

-merking av mat, sånn at du skal få

…

Sitte og se hvor mange tonn CO2 du

spiser opp for å bli feit eller holde

deg i livet, eller noe annet, i løpet

av et år.

Og så er jo teorien at dette kommer

til å bli koblet, og dette ønsket er

å koble det mot digital sentralbank, valuta og

nye sånn digitale ID, og at man da

skal begynne å legge begrensninger på folk, ikke

sant?

Du, nå får du ikke lov til å

spise mer, fordi du har brukt opp CO2

-kota di.

Og så er det sånn …

Det blir veldig mye konspirasjonsteori, sånn at noen

sitter og planlager dette.

Men verdtøyene, alle verdtøyene som trengs for å

gjøre dette, de er liksom, føler jeg, på

vei.

Og så er spørsmålet, hva tenker Eivind Trædahl

junior om dette her om 30 år?

Det er et godt spørsmål.

Du kan jo liksom tenke deg, ikke sant,

sånn som i Kina, hvor du har sånne

systemer hvor du får poenger for hvor god

borgere du er.

Skulle du tenkt deg et sånt system her

også, da?

Hvis du var veldig flink til å spise

mat som ikke bidrar til særlig mye carbonutskipp,

så kanskje du får litt ekstra poenger her

også, hvis du hadde tatt et litt annet

regime enn hva du har i dag.

Ja, fordi Lubna og Jeffrey vil jo gjerne

se hva vi skriver på Signal-appen vår.

Så vi liksom skal ha sånn virutuelt redaksjonsmøte

her i sidelinja.

Og jeg mener, det er jo bare med

gode hensikter, selvsagt.

Det er klart, vi kan få litt ekstra

poeng hvis vi omtaler redaktørstyrt medier i heldig

ordelag.

Ja, og vi er jo et tungt redaktørstyrt

medium selv.

Bare for å minne om, vi er jo

da tre redaktører til sted her akkurat nå.

Så det blir jo ikke mer redaktørstyrt enn

dette.

Men litt problemer her, og der kan vi

jo gå inn på hva er en konspirasjonsteori,

og hva er rimelige og normale og fornuftige

påtaler av uheldige regler.

Konspirasjonsteorien er jo gjerne der du tillegger ting

intensjon.

Du sier at det er noen mennesker som

har satt seg på et mørkt rom, og

de har planlagt dette ondskapsfullt.

Selvfølgelig, for det er der den konspirasjonen innebærer.

Men for eksempel, sivilbeskyttelsesloven.

Du kan på den ene siden si her

har de ment å gå full Hitler.

Eller så kan du si de har laget

mekanismer som Hitler vil være stolt av.

Og det siste er ikke konspiratorisk.

Det er faktisk bare å observere og beskrive

virkeligheten.

De har laget et helt elendig lovforslag som

berettiget kritiseres av vår venninne Moldtumyr Haugberg.

Som kommer på Liberal Aften ved Første Korsvei, nemlig

28.

oktober.

Klokken seks.

Foredrag fra syv på Café Amsterdam i Oslo.

Jeg har troen på et ganske fullt lokal

å være.

Ja.

Det er så fullt at det er dumt

å komme sent.

Så kom på Liberal Aften, det er veldig hyggelig.

Det er øl, det er flink foredragsholder og

interessante foredragsholder.

Og superduper interessante folk å møte.

Du glemte en veldig viktig ting.

Det er en kjempeflott bar der som har

et kjempeutvalg av øl og veldig hyggelig personale

som veldig gjerne serverer deg øl.

Og de har også litt å spise selv

om det ikke er kjempeutvalg av mat, men

du kan få spise deg en halvveismett der.

Ja, det er en trivelig plass generelt.

Kom, kom.

Men det var et sidespor.

Men vi må jo minne om disse flotte

arrangementene våre.

Og det passte jo så godt å nevne

det.

Fordi det er da ikke konspiratorisk å peke

på at regelverket er ræv.

Og CO2-merkingsregelverk.

Når du skal begynne å måle og veie

maten du spiser og ting du er avhengig

av og du skal begynne å moralvurdere det,

så er det fort gjort å komme inn

på noen gærne spor.

Det første problemet med dette er jo hvordan

du måler ting.

Fordi jeg fant meg også ganske politisk.

Min bekymring er at når man legger alle

verktøyene og lager alle verktøyene i kassa, så

er det ikke det at de er laget

med et formål om.

Men når først verktøykassa er der, og alle

verktøyene er der, og du kan bruke de,

så må du også stole på at ingen

i fremtiden ender opp med å bruke de.

Og jeg ser for meg at noen kan

bli ekstremt klimagerne i år 2045, eller 50,

eller 60, eller noe sånt.

Vi nådde ikke klimamålene våre for 2050, så

det er helt krise.

Det er kommet til 2053, og nå står

kloden i full brand, og alle værmeldinger er

i dyp rød farge for hele kloden.

Spidsformulert, bare sånn hvis noen skulle prøve å

klippe.

Men hvis alle disse verktøyene ligger der, så

er det kanskje ikke så rart og unaturlig

at noen begynner å koble og si at

vi har jo tilgang til å styre noe

av hva folk bruker pengene sine på med

makt, så vi kan måle hva hvert enkelt

menneske bruker og slipper ut av å gjøre

alle disse tingene.

Da er det kanskje ikke så rart om

man plutselig begynner å pushe en del sånne

grenser som i dag ville være sånn.

Hvis noen tenker det, så sier du at

det er en konspirasjonsteori.

Nei, det er det faktisk ikke, og la

oss minne om vi hadde, det var en

sak for et år eller to sier jeg,

men der varehandelen avviste å utlevere informasjon om

hva som stod på kassalappen til hver enkelt.

Fordi det var de litt giret på å

få ut.

Det var faktisk en arbeidsplass SSB som gjerne

ville ha alle de bongene.

Nettopp.

Var det du som ba om det, eller

var det kollegaer?

Det var ikke meg personlig.

Skulle ønske det var det, for da har

ikke det sagt at, sorry guys.

Men her er jo hele poenget.

Alle skjønner at SSB ikke har tenkt å

misbruke informasjonen til noe annet enn å få

ut nyttige ting, fordi det er interessant å

se på.

Og forbruksmønster, og Gud hjelper så mye bedre

vi kunne måle og forutse og analysere ting,

hvis vi har denne informasjonen.

Og når de da først har informasjonen, så

er det jo veldig lett for næringsdepartementet å

tenke at SSB sitter jo på denne informasjonen.

Hadde ikke vært kjekt hvis vi hadde den.

Den er jo allerede hentet ut.

Så hvilken skade er det at vi også

kan analysere på basis av dette?

Ikke sant?

Du går et steg lenger, og så er

det vanskelig i forkant å se helt hvor

den veien ender.

Og så får de tilgang på det, og

så sitter disse sitter propagandaminister Jeffrey i kulturdepartementet,

og så tenker han at han, kollegaen min

i klimadepartementet, han er jo ute etter å

få ned CO2-utslippene, og nå har vi

mulighet til å klassifisere, vi kan jo gruppere

etter CO2-utslipp, for det har vi pålagt

i en eller annen tenkt fremtid.

Varehandelen, og at det skal ikke bare være

et beløp nederst på kasselappen, det skal også

være et klimaavtrykk, for eksempel.

Så kan du begynne å samle sammen klimaavtrykkene

i propagandadepartementet for å gi det til klimadepartementet,

sånn at kanskje du får annen skatt hvis

du kanskje får individualisert skatt basert på...

Ja, du vet at i disse tider hvor

det skal være skatterlotteri, så er ikke den

tanken så veldig fjern.

Nei, og så har jo du brakt opp

et poeng, Ron, som er at det er

jo ikke bare dette man vil digitalisere og

ordne med, det er jo noen sånne digitale

sentralbankpenger også.

Hvis du plutselig begynner å få noen sånne

valutatyper som hvor alt blir sporbart hele tiden,

alle steder, altså kontanter slutter å eksistere, det

er ikke anonyme betalningsmidler lenger noen sted, plutselig

alt mulig å spore, alt mulig å ta

ut.

Og en ting er at politiet kan jo

tenke at det har vært veldig kjekt å

se forbruksmønstre til han her Arne, for vi

driver etterforsker noen fartsovertredelser i nærområdet hans, og

så finner man ut i den sammenheng at

karbonavtrykket til matvrak Arne er 17 kilo over

norm.

Og da kan vi jo, for vi har

jo virkemidlene, da kan vi jo strupe bankkortet

til Arne i en uke, så han liksom

kjøper mer grønnsaker og mindre kjøtt, for eksempel.

Jeg tenker også litt sånn at dette er

jo vi kan anlegge det litt mer som

pragmatisk ståsted også, det er jo ikke sånn

at du behøver å tenke hvor galt ting

kan gå hvis du bare lar prosessen gå

lenge nok.

Men det er jo også sånn at jeg

tror vi kan føle oss veldig trygge på

at du som konsument av matvarer kommer ikke

til å ha noe egentlig innvirkning på klima.

Din innvirkning er fullstendig negligerbar.

Og dermed så kan du si at det

er egentlig litt begrenset nytte da, av å

CO2-merke matvarer.

Men det er jo litt sånn at du

påfører produsentene litt kost av deg for å

holde styr på disse tingene og få dem

på merkingen.

Men det er fristende å si at det

er et karbonavtrykk knyttet til merkingen.

Men jeg tenker jo at man altså på

makronivå vil man kunne påvirke hvilke varer som

oppsettes.

Det kan man.

Det vil jo være fordi hvis du ikke

får kjøpt biff, jeg ikke får kjøpt biff

og Vegard får kjøpt bare 50 gram med

biff, så blir vittespørselen etter biff mindre.

Det er helt klart.

Det vil jo da være målet, ikke sant?

Men ved å ramme hver enkelt innbygger det

vil jo være verdt det å gjøre det

på.

Ja, selvfølgelig.

Jeg vil bare gi cred til de store

kjedene.

Fordi Norgesgruppen sa veldig hardt nei til å

utlevere den informasjonen.

Fordi det var ikke bare at de ville

ha kassalappen, de ville jo ha tilgang til

kunderegistrer og sånn typ tromf greier, ikke sant?

Og dere sa bare nei, det får dere

ikke, og hvis dere sier at dere skal

ha det, så legger vi det.

Avvikler vi tromf, da får dere ikke det.

Det synes jeg faktisk var røddig av Norgesgruppen.

De kunne fint gitt etter der og fått

litt goodwill.

Nei, de satte et principielt standpunkt, dette skal

ikke vi drive og samle inn på vegne

av norske myndigheter.

Ferdig.

Og det som det illustrerer jo etter mitt

syn i hvert fall, litt manglende gangsyn i

dette tilfellet i SSB.

Fordi man ikke helt ser rekkevidden av det

man ber om, og det er veldig hendig.

Det er jo ikke noe vanskelig å se

den faglige interessen av det.

Men jeg må jo si at jeg sitter

på andre siden av rapporteringsbyrden som kommer fra

SSB og andre offentlige organer.

Og jeg må jo si at jeg av

og til tenker at her har man ikke

tenkt særlig nøye gjennom nytten av det man

får ut, og byrden man påfører bedrifter.

Jeg hadde et helt absurd eksempel en gang,

fordi jeg sitter og rapporterer inn på om

det er NAV eller hvem det er som

er interessert i det.

De vil gjerne vite hvor mange ledige stillinger

man har.

Og det er jo ikke alltid så godt

å si spesielt når du har satt opp

uten å ha stillinger.

Du sier at ansvaret ligger på en gitt

leder, du har et budsjett.

Du har ikke ledige stillinger, du har et

oppdrag og et behov.

Og så er det opp til den lederen

å ansette det du trenger for å løse

oppdraget.

Sånn i teorien i hvert fall.

Og så kommer det likefullt disse og lurer

på hva har du av ledige stillinger.

Da må du se på hva har du

lyst ut.

Men på hvilket nivå er det de ønsker

å se dette?

Jo, de ønsker å se det per såkalt

bedriftsnummer, som jo er en helt absurd måte

å se det på fra vårt ståsted.

Fordi bedriftsnummer har et formal krav på seg

at det skal være en unik adress og

en unik aktivitet etter et gitt kodeverk.

Jeg kan jo skjønne hvorfor rapporteringsmyndigheter setter opp

det sånn.

Det gir jo ingen mening for oss.

Det er jo ikke sånn at vi sitter

og gjør at regn skal basert på bedriftsnummer

som vi har på sykehuset så er det

kanskje 125 av de bedriftsnummerne.

Hvis vi ikke organiserer virksomheten etter det, og

i hvert fall ikke stillingsutlysninger, så er det

mulig å trolle seg tilbake.

Men i hvert fall du ender opp med

at kvaliteten på disse datene blir så dårlig

at jeg synes ikke jeg kan sende det

fra meg.

På et tidspunkt så ringer jeg inn til

saksbehandler som er ansvarlig for dette.

Så sier du at det er bare så

du er oppmerksom på kvaliteten på de datene

vi leverer på.

Dette kan ikke bli særlig bra, eller det

blir egentlig rett ut ganske ræva.

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg

skal fylle ut for å være rettvis.

Dette er jo et krav som kommer inn.

Hvis du ikke leverer dette innen utløpet av

kvartal så blir det dagbøter, som er seriøse

greier.

Så snakker vi med saksbehandlere og sier kan

du ikke bare fylle ut det du har

fylt ut sist?

Ja, det blir jo feil.

Men fortiden står i sammenhengen.

Hva kan du si?

Med lovens makt og straffsanksjoner og dagbøter så

er det bare piss.

Ja, klart det.

Det er provoserende, faktisk.

Det er sånn ordentlig provoserende, fordi du legger

en sånn vanvittig bilde på.

Og disse tingene, en ting er Oslo Universitetssykehus,

der jeg jobber med 25 000 ansatte og

det er masse stav som kan gjøre alle

mulige tulloppgaver hele tiden.

Det er ikke noe rart man gjør tulloppgaver,

fordi man får så mye tulloppdrag.

Og så kommer du da ned til den

bedriften med 4,3 ansatte.

Hvor den 0,3 er den som fører

regnskapet og skal følge opp alt administrativt og

alle mulige offentlige lovkrav og regler.

Jeg husker jeg hadde jeg satte opp et

sånn limited-selskap en gang.

Bare for når du skulle lage noen sånne

konsulentgreier, ikke sant?

– Du og meg, Vegard.

Du og meg.

Jeg har også hatt det.

– Ja, sånn brittisk, men nuff i Norge

da.

Ok, men da får du innrapporteringskravet til og

da liksom ikke at det er noe kjempeproblem,

for du får noe alltid fylt ut og

sånt, men jeg måtte da rapportere på hvorvidt

vi forurenser til ytremiljø og lokalforurensning og det

ene og det andre og det ene er

at man er noen belest nok til å

skjønne hva de mener med det og at

det ikke er så kjempeseriøst.

Så jeg tror jeg i alle årsrapportene jeg

har sendt inn for det selskapet så skrev

jeg at virksomheten forurenser ikke det ytremiljø utover

styremedlem Eiklands betydelige flatulensproblemer.

– Ser man det?

– Det var ingen som reagerte på det

selvsagt.

Det er jo bare en flinger til dustete

rapporteringskrav, men det betyr jo at det er

ingen på andre siden som bryr seg heller.

Men du har like fullt disse kravene og

du skal sitte og fylle ut den der

papirmølla og i verste fall så hadde noen

lest det på andre siden i tillegg.

– Så vakker det på seg.

– Red tape.

– Men jeg hadde også lyst til å

holde det med, hva er det du kommuniserer?

For jeg holder på med at du som

konsument har egentlig ingen påvirkning på klimaet i

verden med hva du spiser eller ikke spiser.

Men samtidig så kommuniserer du litt til folk

at her gjør du en viktig jobb for

klimaet.

Det gjelder å redde klodene.

Det er jo en del folk som ikke

er helt som har det gangsynet.

Som plutselig vil endre adferden ganske mye.

Gå og velge.

– Jeg tenker at hvis vi plutselig på

et eller annet tidspunkt endrer opp med statsminister

Simon Robotstøl og fire statsrådere fra Extinction Rebellion

så her tror jeg vi skal krysse våre

fingre og tenke at sannsynligheten der er ganske

lav.

– Jeg håper det, men på den andre

siden så var jeg veldig, jeg har så

ikke formatet vi skulle få kommunister på Stortinget

heller.

– Nei, det er ikke slik.

– Nå har vi de to former på

det røde og grønne.

Det burde bli mange av de.

På et eller annet tidspunkt så kan det

enn at et av disse partiene får inn

en liten statsråd på et eller annet nivå.

– Ja.

– That'll be the day.

– Ja.

– Men neida, vi får se.

Men det er liksom den verste klimagalskapen føles

jo som har lagt seg litt rand.

At det begynner å komme realismen inn selv

i statsbudsjettet nå.

Det begynner å kutte i de mest dustete

tiltakene.

Jeg tror fortsatt haven skal man fortsatt ha,

men det er liksom skippstunnel og batterifabrikker og

noen greier som begynner å ryke da.

Fordi man ser at dette er fullstendig koko.

– Ja, men jeg vet ikke om du

fikk noe som liten sånn, apropos klimagalskapen og

energi.

Han godeste Ness, han hadde jo en fyr

inne på besøk fra FRP.

– Åja, det var en utmerket episode.

Han var flink.

– Ja, han...

– Dette var Marius Aron...

– Marius Aron, også husker jeg ikke hva

han heter, det burde man jo egentlig...

– Ja, den episoden er verdt å få

med seg.

Det var en svært interessant, innholdstett, kunnskapsrik prat

fra en energipolitiker som visste hva han snakket

om, og som en gang kun skulle ha

sluttet å være energipolitiker.

– Ja, nei, han skal jo finne annet

sted.

Det var da jeg skjønte at han var

i en del av FRP, ja.

Vi har en fyr som ble dritflink på

dette, da flyttet han til noe annet.

Da kan han være flink på det også,

men...

– Ja, da.

– Nei, men det var jo bare evnen

til å formidle på en klar og fornuftig

måte.

– Ja, men han forteller en...

– Marius Aron Nielsen, er det ikke det?

– Jo, men han forteller en sånn liten

anekdote fra han hadde vært i Tyskland, og

det var en sånn politiker, bla, bla, bla,

hvor de hadde liksom sittet der og snakket

om det.

Nei, altså, dette tyske energiveldet.

Problemet med det var at de ikke hadde

gjort nok, og hadde ikke gjort det stort

nok og fort nok, og brukt mer ressurser

på det.

Det var liksom det store problemet.

– Ja, selvfølgelig.

– Det var ikke det at det var...

systemet var ikke feil, det var bare at

de hadde ikke bare satt seg hardt nok.

Og han hadde jo sittet og hørt på

disse menneskene ganske lenge, han hadde litt sånn

respekt for dette.

Det var byråkrater og politikere, ikke sant?

Og så stiller han spørsmålet.

Til slutt.

«Hva sier ingeniørene?» «Nei, det er politisk

enighet som får ansvar, og så er det

større...» «Ja, ja, det var ikke det jeg

spurte om.

Jeg spurte hva ingeniørene sier.

Nei, de var skeptiske.

Det er litt sånn jeg føler at dette

systemet fungerer, da.» «Nei, nei, det er jo

galskap, altså.» «Apropos galskap, forresten så tror jeg,

bare som du har sagt det, han Marius

Nilsen der, han tror jeg faktisk er en

av få FRP'ere som jeg kunne tenkt

på å sette ned i en stol her

og sitte og snakke med.» «Ja, ja, men...»

«Kanskje vi skal snikeinvitere han på Liberale Aften

og så lurer vi noe mer på podd

derfra?» «Nei, det er ikke...

faen, det var en vidde.

La oss bare gjøre det en gang og

notere oss det.» «Men du, trondgalskap og slikt,

har du noen tips til hvor Arne kan

dra og svømme?

Hvor det er mye ledig kapasitet?» «Boda!

I Boda har det veldig mye greier.» «Ja,

vi har i hvert fall historie på Boda

nå igjen.» «Ja, det er samme kommune med

nytt kulturhus og den der i flyplassen.

De har også svømmehall, viser det seg.» «Men

for å være felt, de har nå en

ordfører som driver og rydder opp i økonomien.»

«De har faktisk det.» «Kan det være fordi

at det var utvunnet?» «Ja, det var

ikke noen annen mulighet.

Boda har ikke gått om for morsomme historier.

Men la oss ta bakgrunnen for svømmehall-historien.

De skulle ha ny svømmehall og prosjetterte etter

alle kunstens regler.» «Nei, altså, de skulle bare

bygge ut med et nytt basseng i den

eksisterende.

Et svært og flott basseng.

Og da fant vi ut at hvis vi

bygger et stort og flott basseng, da får

vi så kjempestore besøkstall.» «Nei.» «Skulle vi tatt

tallene?

Fordi de budsjetterte med budsjett på 110 mil

eller den størrelseslangen.» «Ja, det var planen for

å bygge et nytt basseng, og så endte

det opp med å koste 450 millioner i

stedet.» «Fort gjort, vet du.

Det er jo så mye...» «Jeg er født

opp hos Lørskog, jeg vet alt om budsjettbrekker.»

«Nei, så det må vi nesten slippe unna

med.

Men det de så for seg var vel

å få 70 000 besøkende eller noe sånt.

Og da har det vel ordnet seg, tenker

jeg.

For da har de jo noe inntektsid på

dette.» «Ja, og så kom det bare 5

-5,5 tusen.» «Å da!

Da går ikke regnestikken opp i det hele

tatt.» «Så du firer dobbelt prisen, og så

får du en tolte del av de besøkende

du forutsatte med den opprinnelige budsjetterte prisen.» «Det

blir litt som en formuebane, om hundre år

er det hele glemt.» «Ja, det blir ikke

billig å være akar.» «Jeg har en sånn

snodig misstanke om at her har man satt

opp noen tall for besøk, for eksempel.

Sett man opp tallet, så er det ingen

som egentlig gjør noen sånn...

Hva stemmer disse tallene?» «Ingen som tør,

tør, tør å reise seg opp og si

«Er ikke det litt tøyt, det anslaget?»

«70 000, hvor mange innbyggere har vi i

Bodø?

Tenker vi at alle de skal bade én

gang?

Tenker vi at 10 prosent av de skal

bade sju ganger?

Hvordan ser vi for oss at det skal

bli 7 000 besøk her?

Og så er det jo relativt enn at

de som kommer og besøker mye, de kjøper

jo billetter som er billigere, for de kjøper

kanskje klippekort eller rådskort, og så inntektssiden på

det blir mye lavere.

Jeg tror ikke disse menneskene klarer å regne

og tenke gjennom sånne ting, eller kanskje ikke

har lyst til det, for hvis vi gjør

dette her, så blir det ikke noe svinnebasering.»

«Det er lett å ønske seg ting, vet

du hva?

Når man ønsker seg noe skikkelig mye, så

er det sånn at du kan begynne å

tro på at det stemmer også.

Det minner jo litt om noen av disse

småpartienes forhold til sperregrensen.

De hadde veldig tro på antall Norgesdemokrater som

trodde at de skulle få 5 prosent.

Det var ikke en ubetydelig antall, det er

få som trodde det.» «Det var helt merkelig

å se på, men man kjenner det jo

igjen, den der bobletenkningen og lever i sin

egen...» «Skal si at den bobla de levde

i, den var verre enn den som jeg

så noen gang i livet.» «Ja, vi var

aldri der, Coco, men...» «Der var det noen

som drømte om kanskje å få 2 prosent.

Det...» «Hos oss?» «Ja, jeg så noen

som drømte om det.» «Ja, de ble ledd

ut ganske kraftig.» «Ja, og de fikk bare

beskjed internt om at det er redust.

Det vi drømmer om er en prosent der.

Det hadde vært fantastisk.» «Ja, det hadde vært

helt absurd.

Jeg husker jo at hvis noen sa 0

,5, så kom for eksempel Martinsen og sa

«Nei, 0,3 blir jævlig bra, men jeg

tror på 0,1.» «Ja.» «Jeg tror det

er litt den samme bobla som fører til

at man bygger store svømmebassenger med høy standard,

og tenker at dette blir så flott og

det ligger så fint, fordi det er så

perfekte mål på dette svømmebassenget.

For de har olympiske mål med alle de

toleransene de trenger, og da kommer folk og

bader.» «Det blir så bra, ikke sant?

Hvem er mot bra?» «Ja.» «Jeg er

for alt som er bra, mot alt som

er dårlig.» «Alle som bare er der for

å svømme og for å trene litt, eller

alle som er der for å bade, de

driter noe i om det er en tiendels

millimeter avvik i lengderretning, ikke sant?

Men det å få den toleransen på en

tiendels millimeter i lengderretning og diagonaler og alt

mulig sånt nå, den koster penger!

Den er dyr!

Jeg har jo tilfelligvis en far som har

drevet bygd masse sånne svømmeballer, eller gjort kasser

med svømmeballer for de slagte i og målte

ut og sånn.

De var flinke på det, ikke sant?

Og det er jo det store spørsmålet, klarer

vi å måle til å få dette riktig?

Og det er dyrt!

Det er dritdyrt!» «Det er jo fristende

å stille seg spørsmålet, hva løsningen på dette

hadde vært?

Fordi man får jo inntrykk av at disse

budsjettsbrekkene og overambisjøse velferdsprosjekter i kommunene bare skjer

igjen, og igjen, og igjen, og igjen.

Det er jo fristende å foreslå at disse

kommunene egentlig trenger sin egen Milei.» «Det synes

jeg er nærliggende å svare ja på!»

«Ja!» «Jeg tror altså alle, alle land

og kommuner trenger sin egen Milei.

Det er en kjennskjæring!

Det burde vært et verdensom spørsmål!» «Og

det landet som trenger det aller mest er

Argentina, som går til valg om en uke.

Ikke fra når denne episoden går ut, for

det er 6 og 20.

oktober, at det er ja, det er vel

sånn deputiesvalg.» «Ja, sånn mellomvalg kan man ordne.

«Ja, og det er vel forseter i parlamentet.»

«Det stemmer.

De har litt sånn rar måte å velge,

for de har, de bytter ikke ut alle

parlamentsmedlemmer samtidig.» «Nei, samme opplegg som i USA.

Du bytter ut en liten gjeng hvert valg.»

«Og det tror jeg, valg hvert andre år

og så sitter de, jeg tror de sitter

i seks år eller noe sånt der også.»

«Og de lurer på om det er noe

sånt.

Så sist da Milei vant presidentvalget, så fikk

han likevel bare sånn 10-12 prosent i

parlamentet.

Fordi selv om han liksom vant, hva var

det for noe?

30-40 prosent oppslutning.» «Ja, så er det

forskjellig.» «Så var det bare for en tredjedel

av parlamentet.» «Ja, ikke sant, for de har

jo forskjellige valg, ikke sant?

Presidentvalg og parlamentsvalg, og så har de jo

to kamerier da, i tillegg.

Men denne gangen så kan vi jo være

sikre på at Mileis parti, La Libertad Avanza, kan

komme til å få flere flere seter.

Og det har jo egentlig vært klart veldig

lenge, men på den andre siden så har

det jo vært en, du har hatt denne

skandalen som har gjort at oppslutningen rundt Mileis

parti har avtalt en del.» «Og denne skandalen,

det er jo da ikke Milei, men Mileis

søster.» «Ja.» «Og det blir...» «Karina.» «Det blir

litt for nære.

Og det som straffer velgerne, og det er

jo for slutt en bra ting at de

straffer også.» «Ja, fordi hun er jo stabsjef

for den, er det ikke det?» «Jo

da, jo, det stemmer det.

Jeg tror vi burde kanskje...» «Og det er

jo en ulykkelig supervurdering.» «Vi burde kanskje gjengi

akkurat hva som er sakens kjerne, og det

er at det har vært sluppet lyd...

lydfiler, som...

det påstås at viser at Mileis søster får

kickbacks på offentlige medisinkjøp.

Og det er jo ikke greit.» «Nei, det

er ikke litt greit engang.» «Sånn at du

kan si at vi vet jo ikke egentlig,

også dette er jo ikke noe som har

vært i noen rettssystem, sånn at vi vet

jo ikke hva som...

hva som vil være utfallet da, på en

slik sak.

Men i hvert fall så har det ført

til at Mileis oppslutning har falt ganske betydelig

nå som viste seg i et lokalvalg i

Buenos Aires.

Og det har i sin tur ført til

veldig kraftig negative reaksjoner i finansielle markeder, for

man tror kanskje at det var det for

Milei og det var det for den politikken

denne gangen.» «Risikoen for at han ryker i

neste valg er større enn det den var

tidligere.

Det er vel enkelt.» «Så derfor så er

det et veldig spennende valg denne gangen.

Og for det er klart at det som

er med Milei er jo at han...

en ting er at han står for en

bestemt politikk, men han blir også tydelig innvalgt

som en kar som står i kontrast til

tidligere korrupte politikere.

Så hvis han er stained av søsteren sin,

så...» «Hvis han har med seg korrupt søster

din og gjør henne til stabsjef, så ser

det ikke så bra ut.» «Det ser ikke

bra ut, nei.» «Det stemmer.» «Og så er

ikke denne saken ferdig enda, så vi får

nå se hvordan den arter seg og hva

som faktisk kommer ut av den.

Og jeg tenker sånn at hvis hun har

gjort det, så tror jeg ikke at det

er noen som blir mer forbannet enn Mileis

her.» «Nei.» «Så er det en fyr jeg

ser for meg er så prinsipiell at han

kaster sin egen søster i fengsel, så er

det faktisk han.» «Ja, eller lar rettsvesenet gjøre

det uten å krype inn eller et eller

annet sånt, da.

Men...

Jeg har jo da vært en tur på

polymarkets for å se hvordan bettingmarkedene ser på

Milei, og nå har jeg skin in the

game, så jeg har satt noen dollar på

at Mileis parti vinner flest seter.» «Flest seter,

ja.

Det er topp.

Det er bra.» «Ja.

Og da jeg satte veddemålet, så var oddsen

70 prosent i min favor.

Og i skrivelsesnakkende stund, så er det 64.»

«Ja.

Det er ikke voldsomt en gang, da.» «Nei,

da.

Og vi får se.

Nå er det jo bare...

Hva blir det?

Syv-seks dager til vi får facit.» «Ja.

Nei, syv.

Det er neste søndag, er det ikke det

?» «Ja, det kan det være.

Seks og tyve er jo søndag.

Ja, og så går denne episoden ut på

torsdag, kanskje.

Ja.» «Vi kommer fylde tilbake med en dekning

av valget, da.» «Det skal vi definitivt gjøre.

Vi snakket vel om for en stund siden

at det er nesten som vi burde hatt

valgbake på valgmåten i Argentina.

Det hadde faktisk vært litt gøy.» «Hvis vi

bare får til en dra dekning av hendelsen,

jeg vet ikke hvor lett det er å

få til...» «Nei, altså, det er jo litt

sånn tidsforskjell, så det kan jo hende at

valgnatten i Argentina blir valgdagen her.

Ja, ja, ja.

Så det kan hende det blir litt glønte,

men vi skal jo i hvert fall si

noe om det når valget er over og

avgjort.» «Ja.

En interessant bevegelse det virker som om Milei

har investert mye i forholdet til USA.

Og her har jo USA vært på balen

med en slags støttepakke, da.

Altså, i førstehønden var det for den argentinske

pesoen, og sånn at man sier at amerikanske

myndigheter kan støttekjøpe pesos, men også muligheten for

å kjøpe argentinske statsobligasjoner, så for å holde

det markedet stabilt.» «Altså, jeg så noen norske

aviskommentatorer, de tenkte at det var bare tull,

det var bare sånn kompiskjøp, ifølge norske kommentatorer,

men dette handler jo faktisk om storpolitikk, fordi

USA ville ikke ha Kina inn på den

siden der.

Og det er jo egentlig ganske logisk.» «Ja,

men det er et interessant poeng, det du

sier, det er jo også såvidt jeg har

forstått på nyhetsmeldinger, så har Trump krevet at

Milei dumpe den avtalen han har med Kina,

som er, må si, for så vidt lignende, men som

er av i mye mindre skala.

Men ellers så er det en kommentator i

Aftenposten som har vært og hun heter Rakel

Haugenstrand, som er og fremstiller Milei som en

sånn magatype, som har blitt veldig upopulær, som

får kastet stein etter ham og sånn, og

jeg tror på en måte det var ikke

så veldig innsynsfullt.» «Aftenposten i våre hjerter.» «Ja,

ikke sant?» «Det er jo en ren

tullavisplitt, altså.

Jeg så denne artiklen, og så leste jeg

den, og så var det sånn, har han

virkelig tapt så mye oppslutning?

I samtid med at folk har blitt så

upopulære, så gikk jeg igjen, så sjekket jeg

oppslutning, og så var det sånn, kan vi

se, han har mistet to prosent, ja.

Nei, men, det var det.

Og så, og det var en studie hvordan

dette var første gang en norsk presse hadde

lyst å skrive noe om argentinsk politikk på

over et år.» «Ja, kjemperørt.» «På nesten to,

og så var det sånn, fordi nå fant

de noe negativt til å kunne skrive, mens,

og nå prøvde de liksom å male billetter,

det går skikkelig dårlig der da.

Men det går jo litt eller bedre der

likevel.» «Ja.» «Det er jo ikke sånn at

det har vært voldsomt, altså det har ikke

begynt på en ny nedtur nå.

Nei.» «Nei, tvert imot det, også rikter det

nok til å se at, jeg lurer på

noe med IMF som var ute sist med

vekstanslag, og det er rikter nok en liten

svakt nedjustering, like med hele regionen, men også

sånn vekst i de nærmeste par årene på

4,6 prosent, det er jo i hvert

fall sterkere enn hva vi har her i

landet.» «Det er ikke et peronist-tal.» «Ikke

det.

Det er ikke et større tal eller.» «Nei,

da var jeg sittende og diskuterte med en

kollega, sånn, ja, det var vel kanskje et

år siden, men jeg var litt sint på

den dekkningen Milei fikk i Norge da, for

det var alltid negativ vinkling, ikke sant?

I mitt inntrykk da.

Så sier han, som er mer sosialdemokratisk orientert,

at nei, han syntes egentlig det var en

ganske nøytral dekkning, og så ble vi sittende

og diskuterte det litt da, og så fant

vi ut at, ok, vi må putte det

til test, så jeg begynte å søke generisk

på Argentina, på NRK og NO, og så

telte vi saker med, og kvalitetsvurderte vinklingen da,

om det var negativ eller positiv eller nøytral,

og så holdt vi selvfølgelig fotballresultater og sånn

utenfor.

Det var ganske slående, altså, for du får

opp NRK, artikkel, artikkel, artikkel, artikkel, alt vi

tok med i regnestykket, og det var bare

negative vinklinger.

Det var liksom 19 av 20 var sånn,

det går til helvete, studentene har det jævlig,

kultursektoren lider, landbruket ryker, og så gikk du

til VG, og så var det mer sånn

60-40, men NRK var helt ensidig, og

det stemmer nok godt med inntrykket mitt.

Og Aftenposten, de, jeg vet ikke om du

kaller det positivt eller negativt, det er bare

relevant avis, det var ingen som så på

det.

Kvalitet er så dårlig at det ikke kan

måles.

Det virker nesten som at det som er

den grunnleggende idéen i artikkelen i Aftenposten er

at ja, dette fyren her er kompis med

Trump liksom, og ikke nok med det, han

har fått sånn mask, altså.

Ja, æsj, dobbelt æsj.

Apropos dere har fått med dere at Trump

har vært ute og trua ut Norge nå.