Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse, kreftkvarer

og avhåndere.

Government is not the solution to our problem.

Government is the problem.

Rundt bord i dag fartssynder Trond Sørensen, objektive

Arne Eidshagen og meg selv Vegard Nøtnæs.

Velkommen til Gars, Kari.

Takk, takk.

Det føles veldig som en gard, dette her.

Ja, det er veldig gårslig.

Torshov var jo en gammel gård.

Ja, det er klart.

Nå er det en bygård.

Det er det i og for seg.

Objektivt ansvar skal vi snakke om.

Det skal vi.

Er det litt rart ord?

Ja, kanskje litt.

Objektivt eieransvar for fartspøter.

Her føler jeg kanskje at man tekker objektivt

ansvar bitte litt randet langt.

Det kan du si.

Forslag i nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet fremmet av

statens veivesen.

Åpner for å holde bileire ansvarlig for fartspøter

fra fotobokser, selv om de ikke kjørte bilen.

Et uttalt mål er å øke indrivningen av

bøter.

Det bryter med rettsprinsippet om at føreren er

ansvarlig for bilen han fører.

Men det er veldig bekremt for staten å

innføre dette objektivt ansvaret.

Ja, det er klart.

Så man må ikke låne ut bilen sin,

særlig hvis man har ...

Ikke til dronen i hvert fall.

Insinuerer du at jeg har fått fartspøter før?

Ja!

Du er vel on record med det, er

du ikke det?

Når jeg kjørte ordentlig fort, fikk jeg ikke

bot.

Nei.

Fengsel.

Spørsmålet er da, skal vi strekke den så

langt at hvis det blir fengsel på han

som passerte den fotoboksen, så ...

Så er det greit.

Så er det bileiren som får det?

Det er kjekt for deg.

Hvordan sammenligner vi egentlig akkurat med deg?

Og så er et spørsmål, hvordan gjelder dette

leasingselskaper?

Ja, ikke sant?

Det blir dritt å være direktør i Hertz.

Ja, det blir ordentlig dritt.

Fordi det vanlige objektivt ansvaret er jo typiske

direktøransvarer, ikke sant?

Du har 500 stykker under deg, og så

er det to av dem som har gjort

noe gærent som du som direktør burde hatt

et system for å fange opp.

Du har ikke gjort det, du visste ikke

om det, hadde ingen mulighet til å vite

om det egentlig, men du har ikke satt

på plass systemer eller gjort forholdstiltak for å

finne ut av det, og da falder det

objektivt ansvaret på deg som direktør, og du

må gå.

Ja.

Fordi du har ikke skjøttet ditt viktige vervet

da.

Og det er det man her forsøker å

innføre for bileieret, at du skal ikke låne

ut bilen din til uansvarlige folk som Trondheim.

Det er veldig vanskelig å avgjøre om seg

selv hvor ansvarlig en selv er egentlig, så

jeg skal ikke ta noe mer stilling til

det, men vi har litt objektivt ansvar fra

før, for hvis du og jeg sitter her

og drikker asfalt og jeg gir bilen til

deg og sier at jeg kjører en tur

i butikken, så har jeg også et ansvar.

Du har ikke lov til å låne bort

bilen din til mennesker som ikke er sikre

til å kjøre.

Nei, og en annen sak som ligner er

jo den der hvis du har nøklene til

bilen og er full, men du bare har

lagt deg i den til å sove, så

får du også et ansvar for at du

kunne ha kjørt bilen.

Ja, men det er sånn, hvis du selv

legger deg til å sove i førersettet, så

er det problem.

Hvis du legger deg på passasjersettet eller i

baksettet, så er det greit.

Ja, det stemmer vel.

Sånn loven er skrevet, så har du ikke

lov til å bevege deg inn i førerplass,

hvis du har promille.

Om så ledende segnetrykk på varmeapparatet er egentlig

fy.

Så lenge du har nøklene til bilen.

Ja.

Hvis du ikke har nøklene, så kan du

gjøre sånn.

Da var det fint.

Når du skal låne bilen din, og de

får ikke til helt noe annet, så går

du inn og setter deg i førersettet og

trykker på noe for å få dette å

funke, og så går du ut igjen og

stopper litt i deg, så kan du i

teorien få en smekk for det.

Men der har du en forutsetning.

Uansett for- og indreiting, det har du

jo ikke her.

Hvis du låner bilen din og ikke er

med, så er du jo sjansløs til å

vite, og så passe på at de ikke

er uheldig å passere fotoboksen i 180-70

-sone.

Ja, og det prinsippielle spørsmålet her er jo

bare, det virker som en bekvemt forstatning for

å ta en ting.

Det virker ikke som det gjør så veldig

mye med trafikksikkerheten.

Nei, det gjør ikke det.

Men har du lagt merke til at det

i større og større grad begynner?

Har du nå begynt å bruke trafikkbøter, og

økningen av disse inne som argumenter for å

balansere budsjettet?

Det er så tvilsomt.

Det er veldig tvilsomt.

Dette burde jo faktisk ikke stått i budsjettet

i det hele tatt.

Det burde jo stått der.

Det var bare at de pengene som kommer

inn på dette, det kan de eventuelt bruke

til å dekke opp noe neste år.

Men det er jo ikke det de gjør.

Vi har jo brakt opp good hearts lov

ved mange anledninger.

Når målestokken blir målet, så slutter målet å

være et godt mål.

Det er klart at hvis målet blir å

inndrive mer trafikkbøter for å få budsjettet til

å gå opp, så er det noen insentive

strukturer her som ikke er optimale.

Det har jo vært sånn at de har

satt så høye satser på en del ting,

blant annet mobilbruk.

Det er sånn at politiet avvarer mot at

vi kan ikke ha så høye bøter, for

nå begynner politiet å kvie seg for å

dele ut bøtene.

Hos meg er det sånn at det er

en bra refleks av politiet.

Hvis du som polititjeneste, mann eller kvinne, finner

ut at jeg har samvittighetskvaler med å faktisk

belaste mennesker med dette for det de gjorde,

for at det her var ikke så alvorlig,

da er du bedre kvalifisert til å være

politi enn hvis du sier at det er

en del satser.

Sånn ser du, da bare gjør jeg det.

Det er jo det evige problemet med politikernes

hang, spesielt FRPRs hang til å sette minstestraffer

for alt mulig rart.

Da kom trekkene med det for voldtekt.

Så sa du at voldtekt er definisjonen, og

den blir stadig utvidret.

Så sier du at minstestraff er tre år,

eller fire år, eller et eller annet.

Så endrer du opp med at når normale

mennesker skal dømme noen, og det var ganske

tydelig at det var en misforståelse, eller en

svak vurdering, eller et eller annet, men det

er ikke fire år i fengsel ting.

Så endrer du opp med at det eneste

virkemiddelet du har er å frikjenne, fordi du

kan ikke med god samvittighet dømme noen til

fire år for å ha kommet bort i

pøppen til noen.

Så endrer du opp med å bare uthule

hele rettssystemet, og hele opplegget rundt det, fordi

det tyter ut et eller annet sted, uansett.

Men nå skal man plutselig prøve å flytte

den, og se at du kjører bil opp.

Men det er ikke lenger kun fotobokser.

Det stusset jeg litt på.

Ja, men det må jo være fordi myndighetene

får problem med å gjenkjede en person på

bildet, og hvis du blir stoppet av politiet,

så er det lettere å...

Men det er myndighetenes problem, ikke bilherren sitt.

Nei, det er klart.

Det var myndighetenes problem.

Nå er det bilherrens problem.

Som prinsipp er det klart at det er

den som gjør overtelelsen som må straffes, ikke

en annen.

Dette er rett tilbake i forsmed politikk, det

her.

Ja, altså, det var...

Det var så pragmatisk, det eventyret der.

Men det slår meg at sånne utvalg, det

er veldig mye som kommer fra sånne utvalg

som ikke blir vedtatt.

Men veldig ofte, jeg føler at når det

kommer sånne utvalg på banen, så mangler det

noen som kan holde de litt i sånne

rettsprinsipper eller teorier, og holde de litt i

øra på det, holde de litt i øra

på liberale prinsipper, og si at, vet du

hva, nei, og sette den grensen.

Men det virker som sånne mennesker får aldri

plass i disse utvalgene.

Det er bare de menneskene som vil så

vel.

Vet du hvor sånne mennesker får plass?

Stortinget?

På Liberal Aften.

Ja, på Liberal Aften.

Med neste forsvars.

Benedikte Moldtumyr Haugberg kommer for å snakke om

boka si, egentlig.

Men det var jo hun som fikk veltet

de verste utslagene av den nye sivilbeskyttelsesloven.

Jeg er ikke helt sikker på om hun

syns den er kjempefin, sånn som den ser

ut nå heller.

Den som vil vite mer om det, kan

komme på Liberal Aften 28.

oktober, altså siste tirsdag i måneden.

Café Amsterdam, Oslo, klokken 6, foredrag fra klokken

7.

Og vi fasilerer at folk skal få stilt

spørsmål.

Og kjøpe boken.

Og kjøpe bok.

Det er veldig viktig å kjøpe bok.

Du, apropos disse fartsboksene, det var en sånn,

hvis du kjører motorsykkel, og du kjører jævlig

fort forbi en sånn fartsboks, så registrerer du

hastigheten, men du får ikke med deg motorsykkelen

på bildet.

Dette var et veldig problem med de gamle

kameraene.

Jeg tror de nye kan være så raske

at de nå klarer det ikke.

Det var bare noen som hadde utnyttet det

til å lage et morsomt, politiet syns ikke

det var noe morsomt i det hele tatt,

men jeg syns det var ganske morsomt.

De hadde satt opp, så de hadde bare

parkert en sånn gråtass med en gammel gubbe

på, med sånn steampunk-briller, og så hadde

de lagt ståltråer i skjerfene, så det stod

rett bakover, og de kjørte, men de hadde

bare parkert den der, sånn at det ble

tatt bildet av gråtassen, og så kjørte de

motorsykkel forbi i 300.

Politiet syns ikke det var litt morsomt en

gang.

Ikke offensivt hvertfall.

Men noen må ha litt.

Jækla morsomt.

Morsommere enn det blir det ikke.

Nei.

Uten at du vil ha oppfordring til å

kjøre i 300 km timen, så er det

veldig gøy.

Ja, objektivt eieransvar for den gråtassen.

Du må ha tatt av skiltene på den,

tenker jeg.

Det er ikke skilt foran på så grått.

Det er bare bak i.

Å ja, men ja, ok.

Sånn er det.

Motorsykker og mopeder og traktorer har kun skilt

bak.

Ok.

Denne greia med objektivt eieransvar kobler seg sammen

med noen andre saker.

Staten blir mer inngripende og villig til å

offre noen sånne grunnleggende rettsprinsipper fordi det er

bekvemt eller fordi det er noen økonomiske mål.

På den ene siden tar man uskyldig bileire

og sier at nå har du ansvaret for

dette objektivt sett.

Du er direktør for bilen din.

Vi sender boten til deg og du har

å betale den.

Hva som har skjedd.

Her ser jeg for meg noen problemer på

det sosiale planet etterkant.

Jeg får den båten og jeg som er

juridisk ansvarlig for den.

Jeg vil gå til den som har lånt

bilen min og si du skylder meg 1500

eller 3000 kroner.

Tror du du får båt på 1500 kroner?

Nei.

Det kommer til at du kjører veldig sakte.

2700 er kanskje det laveste du kan få

nå.

Hvis du kjører 61 i 60.

Sånn helt tullete.

Jeg kjenner folk som har blitt stoppet for

det.

Du skaper veldig fort sånne sosiale konflikter.

Det betyr at det kanskje blir skummelt.

Folk blir kanskje ikke så gira på å

låne bort bilen sin.

Så da får flere kjøpt seg bilen.

Det er jo en rimelig konsekvens.

Men det er jo ikke skuttpolitikk.

Nei, det er ikke det.

Det kan du si.

Men regjeringen har sendt ut på høring en

annen ting.

Nemlig å endre den nedre grensen for grunnrenteskatt

på vannkraft.

Så det er jo et kjent problem i

dag at disse småkraftverkene står i bekker og

vann rundt om i det ganske land.

Det er det som kalles elvekraft.

Ja.

Og der er jo grensen egentlig bare kapasiteten

den klarer å ta inn.

Det har vært en sånn grense på 10

000 kilovoltampere.

Det er 9,8 ...

Hva blir det for noe?

Kilowatt?

Nei, ikke riktig.

Jeg tror du produserer megawatt på årsbasis.

Ja, ikke sant?

Men det er da 10 megawatt.

Og problemet med denne grensen er da at

når du passerer den, så utløser du denne

grunnrenteskatten.

Men du utløser den på hele?

Nettopp.

Så du ender jo da opp med at

du får sånn idiotisk terskelverdi.

Så du har jo hatt i Norge i

mange år nå en mekanisme som gjør at

småkraft blir slått av når du nærmer deg

denne grensen for ikke å utløse denne skattepolitikken.

Klart det.

Det er et fantastisk eksempel på tapet fra

en skattehile, som undergår at skatten faktisk ødelegger

verdier.

Nettopp.

Og nå vil de senke denne grensen til

1500 kV, altså 15 prosent av det det

var som allerede førte til store problemer.

Og nå er det klart, nå er jo

mange av disse kraftverkene bygd for liksom å

passe til denne 10 000 grensen.

Og nå blir den skatt på 1500, og

da er det grunnrenteskatte uansett.

Og da kan du godt si at jo,

for mange av de bygde kraftverkene, så er

det liksom det samme.

Skal du produsere kraft, så blir det grunnrente,

så da kjører du på.

Da får du kanskje ut en del restkapasitet

av det som eksisterer.

Men det er klart at nå kommer du

da til å få bygd mer på 1500

grensen.

Men greia er at disse her koster litt

mer å drifte enn disse store etablerte magasinene

og sånn.

Jeg tror vi får noe helt annet.

Jeg tror vi får et konkursras av sånne

små kraftverk som er eida i 1-3

-4-5 personer, ikke sant?

Som deler en egendom eller et eller annet

sånt.

Bare sånn, her er det plass for å

lage elvekraft.

Så kommer disse små selskapene deres til å

gå konkurs.

Men jeg tror ikke det er noen som

kjøper dem opp.

Det er ingen som betaler for disse, ikke

sant?

Så blir man sittende med dem i en

evig konkursbo.

Men hva skal de betale med da?

Det er konkursbo.

Så du bare lager en sånn jels-sirkel,

da.

Hvor man aldri kommer …

Til slutt så må man rive det for

å bli kvitt kostnadene.

Jeg vil jo tenke at …

Jeg vet ikke helt hvordan kostnadsbildet blir på

de mest ulønnsomme av disse.

Men man vil jo tenke at det er

ikke netto tap på driften.

Hvis valget står mellom å produsere kraft eller

ikke produsere kraft, så må man jo tro

at det er mer lønnsomt å produsere kraft

enn å ikke gjøre det.

Ja.

Greia er at du må få litt redelsejobb

og sånt.

Sånne steder, sånne kraftverker, de tar i mye

dritt og det pakker seg litt.

Du må gjøre litt jobb for å holde

det i drift.

Det må lønne seg.

Hvis ikke det lønner seg lenger, hva gjør

du da?

Det kan du si.

Jeg var helt tilfeldig, så traf jeg en

konverter oppe på fjellet på en fjellstue som

serverer litt mat og greier.

Så skjønner jeg at jeg kjenner han som

driver for det.

Så blir jeg og prater litt med han

om det stedet.

Så sier han at dette er jo et

rent tapsprosjekt for meg.

Jeg taper penger hvert år på å ha

dette stedet.

Men kostnaden ved å ikke drive er fortsatt

sånn at i stedet for å, hva var

det han sa?

Det hadde kostet han 600 000 i år

eller noe sånt.

Bare å ha det stående tomt.

Så da er det bedre å drive det

sånn at du får litt inntekt på turistesesongen

og kanskje det nærmer seg å gå i

null i stedet for å tape en halv

million og litt.

Det er jo en sånn mekanisme som kommer.

Du har litt skatt på ting og så

har du festavgift til kommunen og så har

du noe vei som skal brøyte.

Så det er ting som går bare fordi

at du ...

Og det er vel noe av det samme

her sånn, vil jeg tenke.

Men insentivmodellen er jo sprø, ikke sant?

Fordi det du gjør nå er å flytte

grensen og så ender du opp med å

bygge det samme problemet en gang til bare

på et annet nivå, i stedet for å

si at kan vi slutte med disse terskelgreiene.

Sett det til null eller fjern det.

Altså, sett det til null i terskel.

Så du betaler grunnen etter skatt uansett og

så er det en del av regnestykket fra

starten.

Hvis nå det er rammevilkårene du må drive

under, så fjerner du til grunnrentegreiene.

Og jeg mener sånn, principielt sett, så er

grunnrenteskatt fornuftig, altså, as taxes go.

Men det er kanskje ikke så super fornuftig

på småkraft, nettopp fordi det Trond säger, for

de opererer ikke med samme driftsvilkår som et

svært kraftverk.

Nei, og så er det sånn, dette kunne

vært løst enkelt ved å si at, du

vet hva, det er en grunnfradrag her.

Så de første 10 megawattene du produserer betaler

du for ikke for, også må du betale

på det overskyttende.

Da ville dette sett helt annerledes ut en

annen måte.

Ja, eller kanskje du til og med kunne

sagt at det enkleste hadde vært å bare

ha et minstre fradrag for skattebyrden.

For da får du gjøre økonomiske beslutninger fritt,

ikke sant?

I stedet for å få disse terskelgreiene, så

sier du bare at, du vet hva, du

betaler ikke grunnrenteskatt av den første millionen du

tjener, men det meste er satsen gjelder liksom.

Jeg er bare sånn, noen av dere som

har noe annet, hvor mange små kraftverk vi

har i Norge?

Det er mange.

Jeg tror også det er mange, men det

er en del tusen.

1 420 små kraftverk.

Akkurat.

502, ja, det er såkalt mikrokraftverk, som er

under en megawatt, også har vi mine kraftverk

og små kraftverk, som er 840 stykker grunnfrant.

Det er 1 til 10.

Det du skviser ut, det er jo, jeg

vet ikke om du skviser ut alle de

som er nå, 1 til 10.

De er satt opp på basis av det

regelverket som var, og så endrer du spillebrettet

under beina på dem, og så er det

masse regnsøker som ikke går opp lenger, for

du endrer spillereglene midt i spillet.

Men de utgjør ganske mye sånn.

Årsproduksjon på disse her samla er 11,8

terawattimer.

Det er ikke kødd.

Det er nesten 10 prosent av norsk kraftproduksjon.

Norsk kraftproduksjon er 150 terawattimer, ikke sant?

Ja, eller 135.

Det er vel egentlig årssnittet hvert.

Ok, fair enough.

Du kan produsere mer enn noen år, men

da må du produsere mindre enn andre år,

ikke sant?

Fordi reservene går til.

Flere års reservevarer alltid der.

Ja, sånn 10-ish prosent av strømproduksjonen i

Norge rammes nå av dette, og det har

vel blitt et bumerke for denne regjeringen å

endre spillereglene underveis, og gjerne med tilbakevirkende kraft

hvis de kan.

Hølst det.

Hølst det med tilbakevirkende kraft.

Nå tenker vi særlig på oppdrett, ikke sant?

Det synes jeg er så rart.

Hvorfor er de så desperate til å klare

å karve til seg disse pengene nå?

Er ikke det statsbudsjettet?

Bredt skattegrundlag, Trond.

Bredt skattegrundlag.

Det er viktig.

Alle må bidra, og alle skal med.

Jeg er ganske sikker på at disse menneskene

som driver med dette her, de har gjerne

en full jobb ved siden av, og så

driver de i gård eller noe sånt, og

så har de dette her som en sånn

bitsak.

Helt sikkert.

Det viktigste er at de ikke skal lønne

seg for mye.

Jeg har kjørt inn røret til et sånt

mikrokraftverk, og jeg har en bekk over tomtene

min.

Den er egentlig litt dum, fordi den gjør

at det blir så bløtt på jordet, ikke

sant?

Men jeg ble gått sammen med fire naboer,

og så kom vi med masse rør nå,

og så legger vi dette i røret, og

så lager vi en liten generator i bånd,

og så får vi løst dette problemet, ikke

sant?

Så får vi riktere andre strøm.

Det er ikke mer enn det vi kommer

til å bruke opp selv, men hvis du

nå må skatte av det.

Ok, fordi dette gjelder også hvis du bare

gjør det privat og bruker strømmen selv?

Ja, fordi du er nødt til å koble

disse til, du må koble de til det

store nettet, og så ta de inn igjen.

Ja, men kunne du ikke snudde på det

og bare koblet det av det store nettet?

Det er i utgangspunktet ikke lov å ha

hele års bolig i Norge som ikke er

koblet til det store strømnettet.

Sånn finnes det regler for, og så kan

du gjøre det.

De får ikke gjort noe med det.

Norge er altså så målbolig, at jeg blir

helt sprø.

Men i hvert fall, politikere, la oss lage

noen nyere arbitrære regler som folk kommer til

å tilpasse seg, og så bygger vi infrastruktur

basert på de duste reglene vi har satt

opp, og så endrer vi på dem når

folk har tilpasset de nye reglene.

Skulle vi gjort noe med dokumentavgiften?

Ikke fjerne den, la oss bare innrette den

annerledes.

Nei, takk.

Ok.

Vi har jo en sak til, vi.

Ja, vi har mange.

Den første saken, det var jo statens veivesen

som foreslo dette objektive ansvaret for fotoboks og

bileier og alt det der.

Tror du jagget ikke statens veivesen er immovert

igjen?

Det er en sak vi skal prate om.

Nei, det husker jeg overraskelig fælt.

De vil nemlig ekspropriere Rik bar i Sarsborg.

Og når man eksproprierer ting, så må man

jo betale en ferdpris for det.

Så statens veivesen foreslo at vi kan betale

10 millioner for denne baren.

Så sier eieren av Rik bar at det

synes jeg ikke er greit.

La oss snakke om dette.

Så sier veivesenet at da foreslo vi 5

millioner i stedet.

Og så blir det rettsak i stedet.

Det tegner en ganske vanlig måte å gjøre

det på når det er ekspropriasjon.

De tilbyr en sum, men i det folk

ikke aksepterer den, så er riset bak peilet

for det offentlige.

Det er at da reduserer vi summen vi

tilbyr.

Og så er det noe med her.

En ting er eiendomsverdien i det de skal

ekspropriere her.

Men bar er jo en bar.

Det er ikke bare der han bor som

man kan kjøpe nytt.

Dette er også levebroet hans.

Dette er det han jobber med.

Du har reelle, immaterielle verdier fordi du er

kjent i lokalmiljøet, og folk liker å gå

dit, og de liker eieren, og de liker

folkene som kommer dit.

Så det er mer en eiendomsverdien.

Og dermed så har du, og jeg har

og dermed så har du, og jeg har sett dette før, sånn at Statens veivesen reivde

sted i strømmen som også hadde voldsomme samlinger av

masse gjester.

Og det ble krangling i lange tider.

Fordi Statens veivesen sier at vi skal bare

betale for eiendommen, mens de som sitter på

innsiden av døra de sier at hei, du

tar fra meg inntekter i mange år fremover

i tid.

Det skal jeg ha.

Og da er det sånn, hvis du ikke

eier, så sier du at jeg leier dette

lokalet, men basert på, jeg har en leiekontrakt,

ja, med en opposisjon, og den går 25

år frem i tiden.

Dette er, kan jeg trene penger i 25

år, og nå skal du ta vekk det

fra meg.

Ja, og prinsippet med marked og eiendomsrett og

sånne ting, er at hvis du har lyst

på noe som ikke er ditt, så må

du betale det som de som eier det

ønsker for det.

Og så må du spørre pent, og så

må du bli enig.

Så marked er, begge parter blir fornøyd, for

du kjøper hvis du får en pris som

er fornuftig, og du selger hvis du får

en pris som er fornuftig.

I Norge, så er det nok at bare

en part er fornøyd, i dette tilfellet, statens

veivesen.

Så lenge den ene staten er staten.

Ja.

Hvis det er staten som er den ene

parten, så kan vi overkjøre.

Og dette er jo det prinsippielle problemet her,

ikke sant?

Og spesielt når staten med sine ressurser i

ryggen, da bruker denne helt ufinne strategien med

at, vet du hva, vi tilbyr 10 millioner,

og hvis du sier nei, så blir det

25.

Og du vet at det ender opp til

statens fordel, uansett.

Vi har sett sånne saker på at det

har, man har gått til ekspropriasjon på ting

man har en ambisjon om å planlegge.

Og så eksproprierer man.

Og jeg husker en sånn sak oppe i,

hvor faen var det igjen, i Ørsta, eller

et eller annet.

Det er ikke så lenge siden de gjorde

det sist.

Nei, nei, de gjør det hele tiden, ikke

sant?

Ja, da tror jeg vi har et veldig

aktuelt eksempel.

Og så, så vidt jeg vet, så er

det jo ekspropriert en del eiendommer, i forbindelse

med skippstunnelen, som sånn har vært tatt ut

av en spansk beskjed.

Ja, det var det jeg satt og tenkte

på.

Men la oss huske på at våre venner

i Høyre og Fremskrittspartiet, de dytter inn igjen.

Så det er liksom når Støre har gangsyn

til å kutte ut sløseprosjektet, skal vi ikke

kaste mer penger i dette hullet.

Ja.

Bokstavlig hullet.

Det er ikke så heldig hvis at våre

venner i Høyre har vett på å gjøre

ekspropriasjon.

Nei, dette her skal vi fortsatte å pisse

bort offentlige penger.

Ok.

Så det er supert.

Gratulerer til Høyre.

Men, ikke sant, du har allerede ekspropriert, og

det var jo saken opp i, opp i,

jeg tror det var i Ørstad, men det

er mange år siden altså.

Jeg bare husker saken, fordi det var liksom

Venstre i kommunestyret var principielle på det.

Sånn, vi kan ikke ekspropriere på piss, ikke

sant.

Det er bare sånn bekvemmelighetsekspropriering.

Så tar du barndomshjemmet til folk og det

er liksom, altså det er, ikke sant, det

er sånn alvorlig trist, det er en alvorlig

belastning for folk.

Så gjør man det likevel, bare turer gjennom,

fordi du skal bygge kjøpesenter, eller du skal

bygge ditt, eller du skal bygge datt, fordi

det er bekvemmt.

Også dropper du planene etterpå.

Jeg har et godt eksempel på, når det

gikk, ikke de får det som de vil

da.

For det er et lurtandvært utenfor Bergere og

Åsane.

Der bygde de en sånn fotballstadion.

Og så måtte de jo ha eiendommen rundt

for parkeringer og sånn forskjellig.

Og en spik vil se det.

Han har parkeringsplass på alle kanter.

Og så bor han på en sånn plass

midt på parkeringsplassen.

Der står huset hans.

Det står der.

Han var interessert i å se det.

Der fikk de da ikke ekspropriasjon, ikke sant?

Det er en sånn veldig artig bilde fra

Kina.

Fordi man skulle liksom tro at Kina gjør

som de vil.

Men nei da, det er regler der også.

Og der sånn er det en sånn jævla

motorvei, som liksom, 18 felt i hver retning.

Og så er det ett hus i midten.

Og det er han fyn som ikke ville

selge.

Han hadde bodd der hele tiden og dra

til helvete med dere.

Ja ok, da får vi bare bygge vei

rundt.

Sånn står det helt sånn.

Men det er liksom.

Man kan liksom argumentere for at det er

vennligere ekspropriasjonregler i Kina enn det er i

Norge, da.

For det var bare et kommunestyre med en

fiks idé.

Og så, ja, flott.

Og en av de grelleste sakene sånn prinsippielt

som jeg hørte om dette var i Sandefjord,

fordi ordføreren er også sånn en eiendomsmann.

– Ordføreren der har vært veldig mye i

hvert fall, han heter vel Gleditsch.

– Stemmer det godt, ja.

– Og han er største eier i Jotun.

– Og det også, ja.

Fordi han driver noe eiendomsutvikling også.

Også husker jeg en sak som kom opp,

hvor det var noen som var jævla giret

på å bygge ut til noe kjøpesenter eller

et eller annet.

Jeg husker ikke helt detaljen i saken, men

så ville det seg aldri, da.

Fikk ikke ekspropriert kommunstyret villig og sånn.

Og så kommer ordføreren inn på eiersiden, og

plutselig er det mulig å ekspropriere likevel, gitt.

– Ja, ja, ja.

– Og det er bare …

Og en veldig enkel løsning på dette er

at du får ikke ekspropriere.

Vet du hva, det er ikke greit.

Det er noen andre som eier dette, ikke

ditt.

Hvis du vil ha det, så må du

betale det som kreves i et marked fra

de folkene som eier det.

– På et eller annet tidspunkt, Vegard, så

skal jeg få deg til å sette deg

ned og lese på jordskifterett.

Det høres virkelig ut som noe jeg ikke

vil jobbe med, for det får ekspropriasjon til

å se ganske attraktivt ut.

Det er sånn, jeg og fire andre eier

design-dommene, du og to til eier design

-dommene, og så har vi skog, og så

har vi skogen vår, så vi finner ut

at vi har lyst til å få tegnet

opp nye tomtegrenser.

Men da flytter vi sånn at vi får

all skogen din, mens du får litt av

det som vi har hogt ned, som ikke

er noe verdi på 50 år, og så

får du en mye mindre og sånn.

Det er sånn i forhold til innmark og

utmark og en del sånne ting.

Det er jo utmark vi kan gjøre det

på, men du kan jo ta …

Her er det mulig å bare gå til

retten og få tegnet nye tomtegrenser, hvor du

får halvparten av tomtene til naboen, ikke sant?

Mot en sånn nesten symbolisk sum.

Det er helt spinnvilt.

Sammenhengen mellom disse tre sakene er jo denne

uthulingen av det prinsipielle grunnlaget.

Det er litt sånn spillereglene, det du trodde

var spillereglene.

Det er jo sånn som skaper utrolig missnøye

når du rammes av det, ikke sant?

Vi har kjent på det selv, fordi vi

trodde det var noen demokratiske spilleregler, og så

kommer den der valgloven, som bare sparker oss

ut.

Det endret i bare spilleregler.

Jeg kjenner på hvor sint jeg ble over

det.

Ikke egentlig, for jeg skjønner at vi ikke

kommer til å bli statsbærende parti uansett.

Du trodde at prinsippet var at du skal

få delta, jobbe innenfor demokratiet og demokratiets rammer,

og det er vakkert og alt det der.

Nei, det er ikke sånn i det hele

tatt.

Det er helt arbitrært.

Det er bare vi som sitter på, vi

som har makt allerede, vi bestemmer akkurat hva

vi vil.

Så kommer du hit, og prinsippet er at

den som kjører bærer ansvaret for hvordan det

blir kjørt.

Nei, ikke hvis staten vil ha det enklere

for å kreve inn.

Da bare innfører vi objektivt ansvar.

Eller når du har en skatt med vridningseffekter

som er lite samfunnsgavenlige.

Tror du staten fjerner avgiften, eller gjør skalene

nøytral ved å sette det til null?

Nei, vi lager bare en ny grense, og

så lager vi nye problemer.

Og har vi lyst til å bygge ut

noe annet, så kan vi bare ekspropriere, gjerne

pre-emptivt, profilaktisk ekspropriasjon.

Og så finner vi ut etterpå om vi

trengte det eller ikke.

Samme som hvem som eidere, og hva de

ville med det, og hva deres situasjon var.

Vi tar det på objektiv eiendomsverdi, slik vi

ser det.

Og hvis du nekter, så halverer vi tilbudet,

og så kan du ta seg dine egne

sjanser.

Det blir spennende å se hvordan dette går

i retten.

Da kan du få lov til å bruke

de fem millionene de har tilbudt deg i

retten før du får en advokat.

Fordi det er jo ikke som om hvis

du starter rettssaken, så er det jo ikke

noe sånn at du får noe dekning, men

staten har ubegrensete ressurser, så de kan bare

holde på.

Og la oss bare bringe opp det igjen,

siden det ble en rettssak rundt den der

valgloven også, og det var Lysklimt som førte.

Vi har jo noen episoder på det fra

langt tilbake.

Men det er jo et alvorlig ansvar hvis

du har dårlig råd, fordi Lysklimt kommer deg

i retten før denne saken, og det er

jo faktisk på demokratiske prinsipper og sånt.

Så kommer jo staten inn og sier at

vi synes at vi skal ha 80.000

for dette, hvis jeg husker rett.

Det er litt seriøst på løpet av det,

hvis du ikke har de 80.000. Så

fikk du heldigvis ikke denne inn.

Neida, og det er bra, men det er

det dere riser bak speilet hele tiden, er

at staten er så mye mektere enn deg,

og staten er motpart i alle disse sakene,

og det er et reelt demokratisk problem.

Og i denne valglovssaken i dobbelt forstånd, ikke

bare skal du ikke få delta, men du

skal faen deg løpe en svær risiko for

å få lov til å utfordre det rettslig,

når det er av allmenn demokratisk prinsippinteresse, ikke

sant?

Jeg vet ikke hvordan man skulle utfordre det,

men jeg tenker at det hadde jo vært

en idé å sørge for at staten har

begrenset ressurser til å kjøre sånne rettslige saker,

hvor de dytter kostnader på andre for det.

Fordi hvis de faktisk måtte budgetert dette her

på et vis, og vi kan gått om

her, taper dere og ikke får dekning, så

har dette gått utover budsjettet, da ville det

veldig fort blitt en mer edrulig tilnemming, hvor

man sier at dette skal vi ikke ta

risiko på, for vi risikerer faktisk å gått

om i budsjettet, og da kan vi ha

lyst til å bruke de pengene på noe

annet.

For å oppsummere dette litt, det dette er,

er makt uten ansvar, ikke sant?

Og det er et kjempeproblem, for akkurat det

du sier, du må ha et budsjett, du

må ha rammer for det du driver med,

og du må prioritere innenfor rammer.

Hvis du ikke gjør det, hvis du ikke

må det, hvis du ikke tvinges til å

gjøre det, så har du makt uten ansvar.

Det er ubegrenset på den ene siden, og

begrenset på den andre.

Og det er en missbalanse, det er en

uproporsjonalitet som er svært problematisk.

Og det å stå som motpart til staten,

har nesten alltid det problemet heftet ved seg.

Og et annet område som er sånn helt

arketypisk makt uten ansvar, er vernelovgivning.

Altså riksantikvar, byantikvar, sånne ting, som bare kan

fly rundt med en tryllestav og si, buff,

nå er det vernet.

Det er ditt ansvar som eier, ikke mitt,

som inisierer verningen, ikke sant?

Du bare skyver ansvaret over på alle andre,

og så har du regelverk som er veldig

permissivt, og bare lar deg, så og så

her, sånn.

Akkurat som du sier, hadde staten hatt en

sånn, en eller annen, det blir jo en

kunstig ramme uansett.

Men en mekanisme man kunne gjort, for eksempel,

var å si at når, for eksempel, denne

rettsaken til Lysglimt, som jeg ville argumentere for,

at i hvert fall, sett fra en viss

vinkel, er av en eller annen sånn allmenn

demokratisk interesse, så kunne man sagt før rettsaken

begynner, at vet du hva, dette her kommer

ikke staten til å kreve saksomkostninger, fordi det

har principielverdi, eller et eller annet sånt.

Eller en rettsinstans som sier at dette er

så interessant å få en oppklaring i, at

her må staten, uansett resultat, dekke saksomkostningene.

Nettopp.

Men, ikke sant?

Problemet er, det er opp til dommeren i

saken, etter at saken er ført.

Så du går inn med full risiko, og

så kan du være heldig å komme ut

uten å måtte betale andre saksomkostninger enn dine

egne.

Men som Lysglimt anførte underveis i saken også,

at innbalansen er jo helt absurd, ikke sant?

Fordi staten løper ingen risiko for å måtte

betale saksomkostninger på andre siden.

Fordi hvis du fører din egen sak, så

har du ingen kostnader, nemlig.

Per definition.

Og det er en sånn litt typisk inbalanse

i det.

Og du ser det samme i den der

ekspropriasjonssaken som vi var inne om.

Det er liksom staten bare stipulerer at det

er ikke noe problem på den andre siden.

Og hvis du er vanskelig, så halverer vi

tilbudet.

Og så løper du enda mer, ikke sant?

Risikoen din går opp hele tiden.

Statens risiko er ikke til stede.

Staten, kommunen, det offentlige, whatever.

Og det er et gjennomgående problem som egentlig