Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløsning.

Klimavenner.

Og de som tenker at Paris er best

uten avtaler.

Rundt bor i dag hippieøkonom Arne Eidshagen, globalist

Trond Sørensen, klimafornekter J.K. Baltzersen og meg

selv, Vegard Nøtnæs.

Ja, litt sånn internasjonalt tema i dag.

Vi tenkte klima.

Klimapolitikk, tenker jeg vi sier.

Fordi det er forskjell på klima og klimapolitikk

her, det er ganske viktig.

Klima i den allmenne politiske forstanden.

Så lærte jeg egentlig noe nytt her, det

er at Norge har ikke en klimapolitikk, men

vi har en utslippspolitikk.

Det er en vesentlig forskjell, faktisk.

En klimapolitikk, den vil ha en påviktning på

klima, mens det vi har er en utslippspolitikk,

som kun har en påviktning på utslippene våre,

men som på ingen måte gjør verden bedre

på det ene klima man har.

Men det er jo ganske ærlig at man

sier det man kan bevege.

Dette var det en fyr som kommenterte på

Facebook-føggen til vår venn Skjøli, og gjorde

et poeng av, og skjøli bare, ja, det

har du faktisk helt rett i, og det

skal jeg ta meg i vare å ta

med.

For det endrer alltid, vi har en utslippspolitikk,

vi har ikke en klimapolitikk nå.

Du, Baltzersen, jeg har introdusert deg som klimafornekter,

jeg er litt spøkefullt, men ...

Det er fornekter enn betegnelsen.

Det er en netopp, du er en fornekter.

Men generelt så har du, du har i

hvert fall vært skeptisk til mange av tiltakene

i mange år.

Det stemmer.

Noen bestemte tiltak du har vært skeptisk til?

De aller fleste tiltakene har jeg vært skeptisk

til.

Så du hater klima, du?

Nei, jeg setter pris på klima, jeg, og

jeg ser jo det slik at karbondioksid, det

er jo en drivhusgass, den har egenskaper som

gjør at den absorberer stråling.

Og klimarealistene som jeg er medlem i, der

vil du stort sett finne folk som er

helt med på de strålingsabsorberende egenskapene til karbondioksid.

Men så er jo dette klimasystemet, altså atmosfæren,

hydrosfæren, et ganske komplekst system.

Slik at det er ikke så enkelt som

at vi pøser karbondioksid, kulledioksid ut i atmosfæren,

og så er alt av klimaendringer, noe som

er forårsaket av moderne menneskelig aktivitet.

Men selvfølgelig, det kan være påvirkning, menneskelig aktivitet

kan påvirke klima, og til og med i

betydelig grad.

Men hvis Lille Norge skal sitte med sine

klimatiltak, så er jo ikke det bare det

at vi som hele menneskeheten kan styre klima,

men vi sitter i Lille Norge og tror

at med våre små tiltak, så skal vi

styre klima.

Det er jo enda mer galskap.

Vi skal jo være sånn bjelles her, vi

skal gå foran med et godt eksempel, offre

oss på det internasjonale altere, og så skal

de andre se hvor riktig og godt det

er og ønske å gjøre som oss.

Det kommer de til å gjøre.

Bli fattige og like.

Det skal jo sies at vi prøvde jo

det, og så ser det ut som EU

nå innså at dette var en jævlig dum

bjelles her for å følge etter.

La oss gå en litt annen vei.

Skal vi ta utgangspunktet for det, da?

Fordi Norge har jo vedtatt sine klimakraver, meldt

disse inn til FN og Parisavtalen og så

videre.

Det er ikke mulig å reversere disse kravene,

eller trekke disse månedene, det går ikke an.

Det er vel både vedtatt i lovsform, og

rapportert til FN, og i tillegg så har

man en avtale med EU hvor Norge forplikter

seg.

Ja, men EU...

Forplikter seg ikke.

EU forplikter seg ikke, fordi i EU så

begynner det å bli mange land nå, inklusiv

Tyskland og...

Hva skal vi si?

Et lite øyeblikk.

Dette her går skitsideways, og dette går dårlig,

og dette kan vi ikke gjøre.

Jeg leverte en høringsuttalelse til disse klimamålene, og

det jeg anbefalte var at klimaloven må oppheves,

og at Parisavtalen fratrøs.

Det blir kanskje den eneste muligheten Norge har

for å gjøre noe med dette.

Å endre norsk lov på dette, det krever

et simpelt flertall i Stortinget, så det er

jo aldri menet mål, Gunna.

Nå kommer vi ut av avtaler.

Det kommer nok til å gjøre litt vondt

hvis man må begynne å trekke seg fra

Parisavtalen.

Jeg er ikke sikker på om Arbeiderpartiet og

Høyre og MDG er så giret på akkurat

den biten der.

Jeg er ikke sikker på om Arbeiderpartiet og

Høyre kommer til å være der sånn til

å protestere.

Nei, men det som er utfordringen, det er

jo når EU ikke sier at vi skal

ikke melde inn mål faktisk, fordi dette begynner

å gjøre så vondt at dette vil ikke

vi være med på.

Så sitter man med følgende problem i Norge.

Norge har jo basert seg på hjelp av

EU til å ta frem til en tredjedel

av de kuttene.

Når EU ikke har tenkt å ta de

kuttene, så sitter Norge med et problem, for

da må vi ta alle de kuttene selv

på et eller annet vis.

Enten i form av å gjøre tiltak i

Norge, eller vi kjøper kvoter, ikke sant?

Her er det jo verdt å minne om

at det er jo ekstra vanskelig å kutte

utslipp i Norge, fordi så mye av strømproduksjonen

er grønn i utgangspunktet.

Så du må virkelig være kreativ for å

få ned utslippene.

Vi har en energimiks som er ganske unik,

og det er vel det eneste som har

en bedre energimiks enn det er i Island.

Norge og den norske regjeringen har satt Norge

i en skikkelig knipe, som jeg synes det

er veldig rart at ikke det skrives mer

om i de store mediene.

Jeg har sett litt av en sånn leserinnlegg,

og debatter om det.

Jeg tror det er sånn, her må vi

alle være på lagholdning, også litt sånn som

man så i pandemien, at du blir ugglesett

av hvis du skulle ha noe litt annerledes

syn på et eller annet.

Det er veldig viktig at vi tar feil

på likt.

Det er så rart, for det handler veldig

mye om disse klimaregnskapene.

Man driver og finregner på ulike typer utslipp

i Norge, mens Norges bidrag til utslipp, det

er jo på en måte olje- og

gassproduksjon.

Så gjør man sånne ting som at man

flytter for eksempel litt aluminiumproduksjon til Kina.

Da går det på deres regnskap, ikke på

vårt regnskap.

Så frakter vi det litt etterpå.

Det er mye rart i denne sammenhengen.

Så har vi det med skog.

Vi har ikke med skogen i regnskapet.

Og de argumentene som ble brukt i det

notatet som det Kongelige Klima- og Miljødepartementet

sendte på høring tidligere i år, det hovedargumentet

for ikke å ta med skog, er at

vi har ikke tatt med skog før, og

derfor må alle endringer gi et positivt bidrag

til ikke å øke det som vi pøser

ut i atmosfæren.

Og siden vi ikke har tatt med skog

før, så skal vi alltid ha, endringer skal

alltid være i et netto bidrag, og hvis

vi tar med skog, så gir det et

netto bidrag peilvei.

Positivt utveier en eller annen baseline som for

oss holdt skog utenfor.

Som Solberg visst nok skal ha sagt ved

en anledning, vi kan ikke ta med skog,

fordi det har vi ikke gjort før.

Du snakket om at man måtte ta feil

på likt, men jeg synes jeg så tegn

til ulydighet her, og veldig positivt sånn.

Selvfølgelig skriver vi jo støttet stadig inn og

innlegger i forskjellige aviser og sånt.

Det har han gjort en gang til, men

det som var forskjellen, det var at denne

gangen hadde han med seg Asbjørn Torvanger fra

Cicero.

Deret jobb er klima, klima, klima og klima.

Så begynner de faktisk å snakke øye til

øye, og skrive sammen, de går løs på

det manglende, beregninger av kostnader og så videre.

Det er et eller annet med at når

man har kommet dit hvor kalde ytterpunkter Øystein

og ytterpunkter Cicero begynner å bli enige om

at det som er viktig her, det går

man glipp av, og man gjør feil.

Så tenker jeg at da blir det vanskelig

for alle å ta feil på likt, fordi

det begynner å bli så mange stemmer fra

forskjellige sider som sier, nei, til og med

dette her fungerer ikke sånn som dere har

tenkt at det skal gjøres.

Men det oppleves jo som at vi er

på vei inn i et stemningsskift også på

disse tingene, hvor både i en statsministerduell under

valgkampen nå hvor kostnader bringer seg på regnestykket

til Øystein direkte, og blir bare avvist av

Erna og Jonas.

Men FRP som eksempel er opptatt av at

vi skal faktisk snakke om disse kostnadene, disse

regnestykkene, eller de manglende regnestykkene nå.

Det er helt åpenbart at det er i

ferd med å gå av moten i EU

og henrette industrien, fordi det blir kostbart, og

man blir svært fattig veldig snart hvis man

ikke slutter.

Og det er ikke basert på en klimapolitikk,

det er basert på en europeisk utslippspolitikk, ikke

sant?

Fordi det påvirker ingenting utenfor, det påvirker ikke

noe, det har ikke noe si for klima

om Europa og andre slutter å eksistere, ikke

sant?

De utslippene er små.

Problemet mitt med begrepet utslippspolitikk, eller du kan

godt si at det er en lite effektiv

utslippspolitikk i dette tilfellet, men Tyskland har jo

måttet fyre opp igjen kølekraftverk, så de slipper

jo plutselig ut mer enn de gjorde, og

produserer mindre strøm.

De stenger ned kølekraftverk på Svalberg.

Nå tenkte du liksom at politikkene tredjevis nådde

de målene de hadde, ikke?

Ja, men det er jo helt målbo i

alle ledd.

Det er det.

Du kan si at Tyskland prøvde seg på

en utslippspolitikk som gikk i stikk motsatt resultat

av det Tyskland prøvde, og nå?

Og det høres jo bare ut som helt

klassisk politikk på mange måter.

Så har vi et av de nyeste galskapsfenomenene,

og det er jo da metanhemmere.

Ja, hvilket ...

Noe skal man bruke tiden på, Baltus.

Selvfølgelig.

Det er det jeg lurer på, for disse

metanhemmere, altså gress som ligger på bakken og

råtner, det blir jo metan det også.

Hvor lang tid tar det?

Det er jo råttelsesprosess kontra hvor fort mye

raskere vokser gresset hvis du får masse ...

Dette gresset blir liggende og råttet i bakken.

Jeg tror vel, bare for the facts of

it, så er det en annen prosess når

det råtner på bakken enn når det, la

oss si, råtner gjennom kua, da.

Det er nok en raskere prosess.

Ja.

Du begynner å si at det blir mer

metan relativt til CO2.

Ja, ikke sant?

For dette er jo bare spørsmålet om hvilke

molekyler du lager av de samme bestanddelene, ikke

sant?

Hvor CO2 er mindre potent enn metan, og

at du får litt mer metan og litt

mindre CO2 ut av kua enn du får

om det råtner på bakken.

Nå spekulerer jeg helt vilt, altså.

Men jeg går ut ifra at det er

et eller annet regnestykke der som peker i

en sånn type retning.

Jeg føler at du er veldig ...

Du er veldig optimistisk på vegne av disse

menneskene som vet av livspolitikken din.

Ja, og siden det kommer fra de samme

folkene som har vettatt europeisk klimapolitikk og industri

-dødspolitikk, så er det klart at nå er

jeg veldig storsinnet med det.

Disse vettakene kommer stort sett fra folk som

ikke leser de dokumentene de vet av.

Ja, det virker det å være en viss

allergi mot, om vi kan si det sånn.

Ja, et annet tiltak kunne jo være å

få biffen sin fra Argentina.

Langreist biff.

Ja, det hadde vært fint.

Jeg ville ikke gå på det norske klimabudgetet,

mener du?

Så har du disse som mobber folk i

sosiale medier.

Ja, du tror at du dør av melken

hvis du får den melken som kommer fra

kure med metanhemmere.

Men det er nok ikke så mange av

dem som tror at du positivt dør av

det.

Men det har noe med risiko og hva

man oppnår med tiltakene, og det sett i

forhold til hverandre, så det henger ikke på

greia.

Men jeg kan jo forstå, ut fra det

perspektivet man ser de facto eksisterer i politikken,

at det viktigste er å gjøre noe, ikke

hva det koster.

Og hvis det er holdningen man har til

den politikken man er for, så er det

klart at når noen stiller spørsmål ved disse

metanhemmerne, så er det jo veldig vanskelig å

si at det er en sånn nyansert fleresøglet

begrunnelse.

Du må jo være en sånn new age

-gjerning som tror at metanhemmere er dødelige for

kjøttforbruket.

Vi skal nå, klimabollene, koste hva det koster

vil.

Jeg har sett noen regnestykker på effekten av

de der metanhemmerne, sånn som det er beregnet.

Og det er liksom ikke kjempeimponerende.

Det er en kostnad, altså rene kroner, for

å tilsette dette Boverer-greiene til fore.

Og så må de gjøres ganske precist, eller

så ødelegger du effekten av det.

Og du har en jevnt gående kostnad, forever,

for å gjøre en justering av beholdningen av

metan i atmosfæren.

Fordi husstyrhold er et beholdningsspørsmål.

Metan er kortlivet i atmosfæren, så det betyr

at har du en million kyr, så har

du en konstant mengde gass i atmosfæren som

normaliserer seg etter noen år, ikke sant?

Til et eller annet nivå.

Og så tilsetter du metanhemmer, så senker du

det nivået med 30 prosent, eller et eller

annet sånt nå.

Altså det som kan spores til kyr.

Men den senkningen er jo da en engangseffekt,

men kostnaden er evigvarende.

Som forekommer meg, og jeg kan ikke noe

om temaet i seg selv, men å betale

for alltid for en engangseffekt høres ut som

dårlig business for meg.

Men det er mulig du kan noe mer

om dette, Baltzersen?

Du er veldig godt inne på noe der.

Det er jo sånn, det funker.

Det er jo det.

Men en ting som slo meg, nå var

jeg til stede da Mann Fremland, og så

var det rapporten fra Klimautvalget 2050.

Altså der var klimaminister Andreas Bjelland-Eriksen til

stede, og Martin Skanke, også ikke radioføreren, men

byråkraten som hadde levet et utvalg, og de

mutet rapporten «Omstilling til lavutslipp, veivalg for klimapolitikk

imot 2050».

Og det som er, er jo at disse

målene som har vært nevnt her, det er

jo sånn 2030-mål, hvor Norge har forpliktet

seg til å kutte 70-75%.

Men de skal jo videre også.

I 2050 skal det jo ned til 95%.

Og den følelsen jeg hadde da jeg hørte

den presentasjonen, var at «Det her tror de

ikke på selv».

Kan jeg bare få spørre, for jeg hører

disse tallene, jeg hører at de høres kjent

ut.

Men sier vi 70-75% til 2030?

Ja, fra 1990-nivå, så det er veldig

dramatisk.

Ja, for det blir 4 år og 3

måneder til 2030.

Ja, ja.

Og vi har gjort unna 12%.

Ja, og så ser vi de store bildene,

så virker det jo helt urealistisk.

Ja, men det er jo helt vanvittig.

Jeg trodde den var 75, det må jo

mene 2050 eller noe sånt.

2050 er enda tøffere.

Men vi snakker om 2050, ja.

Da snakker vi 90-95% kutt.

Disse folk er jo gærne.

Men det handler om å ha de rette

holdningene, og at vi skal oppnå dette her,

og dydsposere, så spiller det ingen rolle om

de virkelig tror på det eller ikke.

Bare sjekk meg på tallene her sånn.

Hvis jeg husker rett fra rådene med Øystein,

så har vi gjort unna 12% siden

1990.

12% siden 1990, og 18% siden

toppen.

18% siden toppen i 2011 eller noe

sånt.

Så 2011 var på topp, så la oss

bare få regnstykket stelt, og for at det

skal se best mulig ut, si at fra

2011 til i dag, 2025, så har vi

kuttet 18% poeng.

På de neste fire årene og tre månedene,

så sitter voksne mennesker i dag og tenker

at vi skal kutte ...

Nei, målet er 2035, så vi har nesten

ti år på oss.

På 2035.

Men fortsatt ti år, fordi tallet vi snakker

om er ca.

2011, så vi har brukt 14 år på

18% poeng.

Og så har vi ni år og fire

måneder.

Ja, og så må man jo ...

Logiken er jo at man tar jo de

enkleste kuttene først.

Så jo mer vi kutter, jo vanskeligere vil

det bli, og jo mer kostbart vil det

bli.

Ja, så elektrifisering av bilparken, det hadde jo

et visst bidrag, tror jeg.

Ja, 3P-drommen.

Den har du tatt ut.

Jeg er langt på vei.

Nybilsalgen nå var 98% elektrisk siste måned.

Ja, så hva er omdelen?

Det man drømmer om er for eksempel å

flytte godstransport over, så den blir helt elektrisk,

hvilket jeg ikke er klar til å se

for meg.

Jo, det gir en klimaeffekt på utslipp i

Norge, men i en større kontekst hvor du

sier at det trengs flere biler for å

gjøre samme jobb, flere mennesker for å utføre

jobben, og så videre og så videre.

Hvis du må produsere 20% flere biler

for å gjøre den samme jobben, og du

sier at produksjonen av disse bilene har et

utslipp, og det må vi jo antage at

de har, så vil jo ikke dette her

være på noe som en småting bra utslippspolitikk,

eller klimapolitikk, eller hva du vil.

Det har en påvirkning på utslipp i Norge.

Ergo er det riktig å kalle det utslippspolitikk,

og ikke klimapolitikk, for det påvirker utslippene i

Norge, men ikke klima.

Nei, altså, dette er jo det helt forstemmende

med hele denne klimadebatten, eller klimatiltaksdebatten, er at

de tiltakene de kommer med, og de målene

de setter seg, er så intenst jerndø.

Det går jo ikke an å tro på

disse tallene, med visst forbod om at vi

husker noen tall feil, eller et eller annet,

om det er 20-30 eller 20-35,

eller om det hadde vært 20-50 med

den der 75-70 prosentmålet.

20-50, så er det liksom 95 prosent

kutt, eller noe sånt, det skal være korbonitraler,

tror jeg, til 20-50.

Så den biten jeg ble et merke i

da, det var at husbrenner, det skulle være

en betydelig del av CO2-utslippet i Norge

i 20-50.

Det betyr også at er det husbrand for

mye, så sprekker vi liksom.

Skal det da deles ut internasjonale bøter?

Skal FN komme og sanksjonere oss hvis vi

har to husbrander for mye?

Men hva er, for det har vi jo

snakket om før, men det er jo så

utrolig merkelig, jeg skjønner at det er litt

plast og sånt i et hus, men det

du er ute etter, er jo ikke det

som er i kretsløpet, ikke sant?

Altså treverk og sånne ting, altså det slipper

du til å se ut om det skal,

uansett om det skjer i dag eller om

50 år, who cares liksom?

Det er jo nettobidrag fra fossile kilder, som

du er ute etter å få bort.

At man regner inn, jeg blir så skeptisk

når husbrander er i regnestykket, det er helt

annet.

Det er mye tekniske instasjoner i boliger, ikke

sant?

Jo, jeg skjønner, men det eneste som er

et nettobidrag, er det som kommer fra fossile

kilder.

Ja.

Plastikken rundt kablene liksom.

Ja, eller behandlingen av kjøkkenbenken din, kompunen din,

kjøleskapet ditt, varmt vann.

Jo, men det er jo et utslipp, ikke

sant?

Hvis det er plank i kledningen, så er

det klart, så lenge huset ikke brenner, så

er den i kledningen og brenneren, så er

den oppe hos færgen, så det er jo

et utslipp.

Reiseverk.

Men det er jo et utslipp du vil

få, før du sisterebet deg, og ikke ta

mer ennestykket.

Men for eksempel veggen din her, jeg vet

ikke hvor gammel den blokka er, men sannsynligvis

av nyere dato, så er alt reiseverket, eller

ikke reiseverket, men alt som deler av rom

og så videre, det er laget i blekk.

Man bruker ikke trevirket til å lage romdeling

lenger, man bruker blekk, ikke sant?

Blekk, hva er blekk?

–Metall.

–Ja, men hvorfor?

Jeg skjønner ikke klimabiten av det.

–Man har jo da produsert, hvis du brenner

metall, som man har produsert, så er det

noe annet.

–Men metall er jo metall etter at det

er brennt, og er det ikke det?

–Nei, det brenner opp.

Metall brenner opp.

Blekk brenner lettere enn treverk, og har dårligere

bærevenner når det blir varmt, faktisk.

–Men nå er det mulig, amatører, fysikere, kjemikerne

i meg, metall inneholder ikke karbon.

Jo, jeg skjønner at stål har litt karbon

i seg, men det er jo hovedsaklig metall,

det er jo grunnstoffer.

–Jeg vet ikke om teorien er at det

må erstattes, kanskje, eller noe sånt?

–Jo, jo, det kan man alltid forstå, du

må brenne noe diesel for å grave opp

nytt aluminium eller blekk, eller hva det er

for noe.

–Men husk dette da, det er opplevd å

vite at det vil uansett koste mer, hvis

vi ikke gjør noe, så derfor er det

kostnadene som –Kostnader som er dyre?

–Kostnadene for klimatiltakene er jo irrelevante, fordi uansett

vil kostnadene ved det vi unngår være større.

–Og så dyre som klimatiltakene er, så må

det jo være helt vanvittige kostnader.

–Det som er rart er at det er

ingen som har, det er mange som har

synset og ment noe om dette fra klimaaktivistiske

utgaver, men det er ingen som har regnet

ordentlig ut hva det koster.

–Han har ikke regnet ut hva klimakostnaden er

ved klimaendringer.

Han har kun regnet ut.

–Å ja, ja.

Det er av politikkene som er.

–Hvis man gjør, det regnes ikke, og det

slår feil ut, så vil jo det slå

ut på politikken.

–Han har jo vist til beregningen fra klimapanelet

om hvilke endringer du vil få økonomisk utifra

ulike scenarier.

–Ja, det finnes for så vidt en tabell

for, men den tabellen er jo mye dyrere

enn klimatiltakene.

Mye dyrere enn klimatiltak.

–Ja, klart det.

I hvert fall er det grunn til å

minne om estimatene på prisen på klimatiltakene på

175 milliarder kroner i året i Norge.

–Og det er moderat.

Det er veldig, veldig moderat og forsiktig konservativt.

–Forsiktig konservativt regnes ikke, for når man spør

Vaclav Smil hva han sier, så regner det

om til Norsk, og så er det 500

milliarder, ikke sant?

–Ja, ikke sant.

–I årlig kostnad.

Å få 500 milliarder i året, så tror

jeg vi kan ...

–Da ville jeg gjerne visst hva jeg fikk

for det i klimaeffekt.

–Klimaeffekt, altså ...

På sammenlignet, hva får man for 500 milliarder

årlig til å beskytte seg mot vær og

vind?

–Vi er bare i tyggegummi, liksom.

Et eller annet du kan bruke til noe.

Hvis du bare driver å danse regndans for

å tekkes klimagudene, så er det jo ...

Og det er ganske mange av disse tiltakene,

ikke sant vi kommer alltid inn på havvind,

men det er havvindskrote.

Du gjør noe som er fullstendig ulønnsomt, som

enhver som kan regne ser at dette kommer

bare til å være en kostnad.

Det kommer til å være for dyren i

alle ledd.

Du får ikke stabil kraft fra det.

Og så gjør du det likevel, liksom.

Og bare for å få eksportert den samme

gassen til Tyskland for at de skal brenne

i sted, altså, det er jo helt ...

–Det er uhjelpe til Tyskland, kalles det.

–Nå har jo også dette beriktet bygnings-energidirektivet

blitt sendt på høring.

–Ja, det er ...

–1-1,5 millioner for å oppgradere en

bolig.

–Ja, altså, det er jo noe som kommer

i dette ...

Det er en av pakket fire fra EU.

Og så var det mange som blandet sammen

tre og fire ved siste korsvei når dette

ble diskutert.

Og det var selvfølgelig en fordel for de

som visste å skille på det, men som

sto på den ene siden.

Fordi de vant jo på en måte den

debatten, fordi at de som kritiserte det ble

litt ...

De kunne liksom tas på noen faktafeil, da.

Men så er det jo realiteten at denne

ytterligere sierhøringen, den kommer da i det neste

pakket fra EU, ikke sant?

Og hvis man skal gjøre dette her, så

kommer det til å bli så dyrt at

det likner ingenting.

Og så sitter Senterpartiet som eneste som liksom

protesterer litt på det, og så viser det

seg at ja, men de har laget sin

egen sånn pakke-EU og egen beregning i

Norge som koster like mye.

Men de tenkte at det gikk bra, for

de kunne ta det på statsbudsjett, da.

–Ja, altså, jeg var på en møte hvor

Lundteigen satt i panelet og ...

Han sa at dette var ikke noe problem,

fordi at folk kan jo få støtte fra

staten for å gjennomføre disse tiltakene.

–Det er den samme firma som tenkte vi

skulle produsere melkemaskiner og traktorer i Norge, er

det ikke det?

–Og vaskemaskiner.

Ikke å få glemme.

–Sånne mennesker bør ikke slippes til et debattpanel.

Det bør slippes til på barneskolen.

–Jeg leste en gang på 90-tallet, så

leste jeg en bok som het Beskattningens begredelige

historie, som tok for seg alle mulige rare

måter folk har blitt beskattet på på gjennom

historien, og hvilke konsekvenser som har bitt seg

fast i samfunnet i dag.

Et av eksemplene er fasadebredden i Amsterdam, der

du har sånne kroker utenpå for å heise

møbler inn, for alle fasadene er skikkelig smale,

og så er husene dype.

Det var selvfølgelig fordi det var en eller

annen noldus for 300 år siden som fant

ut at man skulle beskatte bredden på fasaden.

Hvis du er to meter, så er det

så mye skatt, og hvis du er fire

meter, så er det så mye skatt, og

så begynte alle å bygge smale hus.

I England holdt de på med å telle

vinduer i stedet, og så fikk du hus

med null vinduer, og så ble det påbudt

at du måtte ha minst ett, og så

ble det hus med bare ett vinduer.

Sånn mørke, triste hus, ikke sant?

Og så var det eksempler fra, jeg tror

det var Tyrkia, fra liksom ottomanske Tyrkia.

– Osmanske.

– Ja, ok.

Ottomanska er engelsk.

– Stemmer.

– Uansett, da var det omkretsen på grunnmøllen,

så du fikk sånn bitteliten grunnmør, og så

este huset opp i andre etasje, ikke sant?

Så du fikk sånn tak over gata.

Jeg hadde lest det der sånn, og så

kom han her, jævla Lundteigen, på nyhetene, fordi

de var i regjering, eller han satt på

Storting, eller vet jeg faen, en eller annen,

det var noen ny skatteordning, og han har

altså foreslått at vi skulle måle omkretsen på

grunnmøllen for å legge boligskatt.

Og så var det illustrert på Dagsrevyen med

Lundteigen, som løper rundt et eller annet bolighus

med en sånn langt målebånd, og en eller

annen journalist i NRK, som stiller spørsmålene, ja,

men vil ikke folk bare bygge tårn da?

Nei, det trodde han ikke.

– Eller alt haner.

– Ja, nei, jeg har ikke høy tillit

til Lundteigen, det må jeg bare si.

– Det er mange sånn morsomme skattehistorie, for

eksempel de gamle lordene i Storbritannia, de slipper

jo betalt skatt hvis de reiver tak av

slottene sine, og dermed så fikk de jo

ødelagt ganske store kulturverdier.

– Det er sånn de jævla stolpene på

taket, det er hell, ass.

– Stemmer det.

– Men jeg synes det er veldig billedvis

riktig, da.

Skatt er skadelig.

Ingenting har billedvis gjort det mer enn det,

faktisk.

Ok, da ødelegger vi faktisk bygget.

Men vi har jo hatt noen sånne tilfeller

i Norge også, for det var jo en

stund som folk hadde ikke ferdigstillings, altså den

siste sluttgodkjenningen på boligene sine i Norge, fordi

at de utløste noen skatteløsninger, ikke sant?

Så det var veldig mange boliger som manglet

ferdigstillingstillatelsen sin i Norge i mange år, og

så mangler det enda for så vidt, men

nå har det ikke noe skattemessig å si,

da.

– Jeg har en god, mangeårig kollega som

skal bygge seg hytte på Rådos, tror jeg.

Hun er den eneste som betaler skatt av

boligen sin på Rådos, for hun ferdigstilt og

satte ikke sånn stolpe på taket.

Fordi alle husene der nede har jo da

en sånn stolpe som strekker seg opp mot

den etasjen som ikke er der sånn, fordi

vi er jo ikke ferdige, men vi har

ikke ferdigstilt enda.

Så alle steder så står det en sånn

stolpe opp for å markere at vi egentlig

skal ikke betale skatt på dette, men hun

fullførte da, som den eneste.

– God sosialdemokrat, kanskje?

– Ja, jeg vet ikke, hun var ikke

sånn kjempefornøyd da hun skjønte dette, men det

er ikke sånn.

– Nei, men det pleier ikke sosialdemokrater å

være når de må finne ut at regninga

kommer tilbake til dem selv.

Det er litt som sånne gule vestere i

Frankrike, som misfornøyder sosialister som har fått på

skjemaet at nå må dere betale for deres

egen sosialisme.

– Jeg hater når det skjer.

– Ja, det er en ordentlig dritt.

Men nå har vi snakket om mye som

er dumt i Europa og i Norge, og

mislykket politikk.

Skal vi se til et sted hvor de

kanskje har en mer rasjonell og fornuftig politikk?

– Viva la libertad, carajo!

– Der, ja!

– Vi skal til Argentina, skjønner jeg.

Der skjer jo veldig mye spennende, og egentlig

så er det en ...

Vi begynner på en litt så negativ tone.

Vi har jo snakket om denne mulige skandalen

med Mileis søster, hvor det påstås at hun

har fått kickbacks for det offentlige kjøpet av

medisiner, og det er jo en sånn korrupsjonsgreie.

Og det har jo ført til at Milei,

som ble valgt på en sånn bølge å

representere noe nytt, i kontrast til de gamle

korrupsjons-tyngende politikerne i Argentina, som hadde kjørt

landet på ræva.

Og det her førte jo til at Milei

gjorde det veldig svagt i lokalvalget i Buenos

Aires, noe som i sin tur førte til

at finansmarkedene mistet tiltro til prosessen i Argentina,

som følte til fall i verdiene på landets

statsobligasjoner, fall i okseverdiene, og ikke minst fall

i peso-verdien.

Og det er noe som er veldig uheldig

fra Milei, mye fordi at han har kjørt

en sånn sterk peso-politikk for å få

kontroll med inflasjonen, som selvfølgelig har vært helt

ut av kontroll i Argentina.

Og politikken har jo frem til dette punktet

vært veldig, veldig kutt.

Jeg har perspeksjoner, men jeg bare sier at

jeg hadde aldri trodd at det ville være

mulig å oppnå den typen av resultater i

Argentina som Milei har gjort i løpet av

et par år.

Men det blir jo også veldig spennende, fordi

du har en såkalt midterm-eleksjon 20.

oktober, så vi kommer til å snakke mye

mer om og komme til langt mer informerte

for å se hvordan det der går.

Men folk som mener å greie på det,

de mener at Milei trenger å få en

viss oppslutning, for egentlig å kunne fortsette prosjektet

sitt.

Og det er jo hva som vil være

et veldig kutt valg, eller ikke det, det

er jo litt sånn up for debate her,

fordi at de kommer jo på en måte

fra et veldig lavt nivå, og så er

det hans parti, La Libertad den Vense.

Men jeg synes man skulle gjerne sett da

at man fikk 35 prosent av de stretene

som er up for grabs.

Og det kommer vi til å komme tilbake

til.

Men så har det skjedd noe som er

veldig interessant, og det er det at Argentina

og Milei har gjort en avtale med Trump

og USA, som innebærer at de får swap

-linjer med den amerikanske sentralbanken.

Og det høres jo litt teknisk ut, men

da skal vi huske på det vi akkurat

snakket om, at pesoen svekket seg på Mileis

svekkede posisjon, og det ødelegger politikken hans, fordi

du får ikke den inflasjonsbremsen som han er

avhengig av å få til.

Men USA stiller opp med 20 milliarder dollar

i en swap-linje, som gjør at de

kan finne på å kjøpe, altså USA vil

kjøpe Pesos hvis Pesos svekker seg.

USA har også forpliktet seg til, eller er

i hvert fall åpnet for, å kjøpe dollardenominerte

argentinske statsobligasjoner, og som vil motvirke det der

fallet, den manglende tiltroen som oppstod til argentinske

aktiver.

Unnskyld, jeg spør.

Hvis de er dollardenominerte?

Ja, det har jo å gjøre med at

statsstil er jo et ganske lite problem for

et land hvis de utstår av den egen

valuta, for da kan de alltid gjøre opp

for seg i liknakke i verdigløse penger.

Ja, ja, kjøper settelpreset.

Men problemet for et land som Argentina er

det at de har hatt behov for å

låne penger i fremmed valuta, og det kan

du på en måte ikke bare, og du

kan ikke bare trylle frem dollar, hvis du

er argentinsk sentralbank, og det har gjort at

de endte i mistehold, og sånn at de

klarte ikke å gjøre opp for seg på

de obligasjonene.

Og det er jo en skandal, ikke sant?

Altså, for å ta en anekdote, det er

jo ikke så kjempe mange år siden, og

så la oss si, og jeg tror allerede

så kort tid tilbake som åretusen skiftes, så

fantes det også norske statsobligasjoner i fremmed valuta.

For eksempel så var det en stor eurodollar

-issue av Kingdom of Norway i kanadiske dollar,

fordi de klarte ikke å gjøre en eller

annen finansdepartement, gjorde en eller annen deal med

Goldman Sachs, hvor de fikk en lavere rente

på soppe, luni versus greenback dollar.

Så pussy nok var det en stor Kingdom

of Norway-utstedelse i kanadiske dollar.

Så duktig kun i prinsippet tenkte at Norges

Bank ikke ville være i stand til å

gjøre opp for seg, hvis ting stod like

dårlig til her som de gjorde i Argentina.

Men i hvert fall kan man si at

denne støtten er helt sikkert veldig kjærkommen.

Men vi står jo selvfølgelig fortsatt overfor den

utfordringen og så er Milei i en posisjon

til faktisk å fikse Argentina.

Jeg har jo sagt at av og til

at jeg kommer til å ende i tårer,

og så har jeg sagt at det kanskje

ser bedre ut nå og sånn.

Så jeg er litt sånn vinglet mellom de

to ståstedene.

– Du holder tårekanalene i beredskap.

– Jeg gjør det.

– Men jeg tenker det er en bra

ting denne, fordi når markedet reagerer så tydelig

på den politiske endringen, så blir det så

synlig at det er en oppvekker eller en

korrigering av velgerne som da også må gjøre

sammen nye tanker.

Ok, greit, søsteren hans var kanskje ute og

syklet, men all over så er dette en

politikk vi vil ha.

– Det er helt opplagt at det markedet

forteller Argentina ved veien der.

Uten Milei er Argentina på et veldig dårlig

sted.

Det er forresten en annen detalj med disse

avtalene.

Det drar til at USA krever at Argentina

sier at besvappavtalen med Kina, som er interessant

på flere måter, fordi det sier noe om

USAs motivasjon for å inngå en slik støttende

avtale, fordi at de gjerne vil blokkere Kinas

innflytelse i andre steder.

Nå er det vel kanskje ikke noe grunn

til å tro at Milei er noen Maoist,

men Kina er flinke til å kjøpe seg

innflytelser rundt omkring i verden.

– Skal jo si det sånn at i

Kina er alle Maoistene vel døde.

Selv om det ser ut som det gjør.

– Har du sett, Xi har dukket opp

i samme adress av og til.

Har de plutselig drevet med litt sånn planøkonomi

bort der igjen, og det går jo...

– Det kommer ikke med en god dag.

– Det går dit det går, for å

si det sånn.

– Vi har fortatt det portrettet av Mao.

– Ja, men økonomisk styringen der har vel

vært mer kapital.

– Men jeg tror grunnleggende sett, det kommer

til å bli veldig spennende senere i måneden

når det er mellomvalg i Argentina, og det

kommer til å komme veldig hardt selv tilbake

med.

Vi kommer til å dekke det mye nærmere

når vi kommer dit.

– Det føles jo nesten som vi må

ha sånn valgvake igjen.

– Ja, jeg håper vi får innput nok

til å ha et ordentlig valgvake, det hadde

gjort seg bra.

– Ja, velger vi å ha valgvake over

et valg hvor vi bryr oss om utfallet?

– Ja, ikke sant?

Det er desto bedre.

– Ja, ja.

– Det er kanskje egentlig det som er

å si om Argentina, akkurat på...

Ja, forresten, det er så rart.

Jeg har sjekket Buenos Aires Times før i

dag, og så fant jeg ut at det

er jo ikke det eneste de gjør, Buenos Aires,

der borte i Argentina, for å få dollarinntekter.

Det er jo valutoen deres er en press,

ikke sant, så de vil ha dollar inn.

Og så har jeg oppdaget en annen sak

som er plutselig det at de har jo

eksporttoll i Argentina, og dermed så...

Men så hadde Milei innført en sånn

48-timers fri periode, hvor fortollen på soya,

mais og hvete gikk i null.

Og det førte da til en enorm vekst

i eksporten, og jeg visste ikke hva som

skjedde, syv milliarder dollar i dollarinntekter.

Men også litt sånn, jeg skulle ikke kalle

det misnøye innenlands, for man mente at det

var råværehandlerne som hadde tjent på dette, og

ikke bønder, liksom.

Men ja, sånn er det jo med politikk,

hvis politikken handler om å få dollarinntekter, så

gjør du det som er effektivt for å

gjøre det.

Ok, vi har snakket en del om drapet

på Charlie Kirk, og reaksjonene på det.

Men fra en posisjon der langt de fleste

i den norske debatten ikke kjenner eller kjente

til Charlie Kirk, før denne nyheten kom, og

så måtte journalister og alle brålese seg opp

på det, og da kom jo dommen ganske

fort at dette var en høyere ekstrem mørke

mann.

Det var en fyr som mellom linjerne fortjente

å dø, og det var nok det beste

fallmennheten hadde han bare blitt skutt.

Det var i hvert fall litt under overflaten,

så er det ganske mange som har snakket

sånn om det.

Men jeg tror vel vi rundt bordet her

kjente bedre til Kirk enn mange andre, men

det er jo ikke som vi satt og

nyfulte med på det.

Men du, Baltzersen, du har jo faktisk møtt

mannen.

Altså når man går rundt nedi Arendal under

den bryktede uken, så er jo man ikke

enig med folk rundt der, og man kan

føle det som et slags uenighetsfellesskap.

Og jeg har vært noen ganger på en

amerikansk konferanse som heter Freedom Fest, som begynte

i Las Vegas.

Årlig konferanse.

I forbindelse med pandemien begynte de å veksle