Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og folk som tenker på Oslobudsjettet, og de

som lurer på om Oslo prøver å begynne

over Lørenskog igjen.

Rundt bor i dag Trond Sørensen, Arne Eidshagen,

meg selv, Vegard Nøtnæs og budsjettinspektør J.K.

Baltzersen.

Velkommen tilbake, J.K.

Takk, Nøtnæs.

Ja, du har jo vært et særlig tema

til oss i dag.

Og det har vel kanskje vært hintet allerede

fra...

Jeg vil påstå at jeg aner en særlig

interesse for kommunale budsjetter i Oslo.

Det kan godt hende.

Baltzersen er den vi kjenner med absolutt sterkest

interesse for Oslobudsjettet.

Og det er jo kanskje en ting som

folk egentlig burde følge litt mer med på.

Altså, hva som skjer i kommunene er jo

noe som har mye å si for din

økonomi, og nabensøkonomi, og økonomien til alle som

bor i byen.

Og det er jo Høyres utstillingsvindu.

Det er ikke minst det.

Så det viser oss hva Høyre driver med

når de driver med politikk.

Og det vil jo da vise oss hva

de kan tenke seg å gjøre når de

får makten på Riksplanen.

Måtte det altså skje.

Og det er jo ikke spesielt imponerende.

Nei, så kan det gå.

Det er et eller annet med Oslo som

hovedstat og utstillingsvindu, så derfor blir dette relevant

for alle andre lyttere i alle andre deler

av landet.

Fordi, nå skal vi fortelle dere hvor galt

det kan gå med Høyre.

Men ikke minst, det er jo klart at

hvis du bor i en hovedstad som Oslo

er, så må du jo ta av konkurransen

med andre kommuner også.

Ja, og konkurranse mellom nabokommuner.

Vi er jo utenomtatt veldig glad i det.

Det er jo et problem når konkurransene foregår

på feil inntrykk.

Så nabokommunen Lørenskog som da gir leder soleklart

på kommunalhjem per både innbygger og per skattebetaler.

Nei, skattebetaler er feil.

La oss legge det dødt.

I stedet for skattebetaler, det betyr alle som

mottar støvnad som er skattepliktige, per arbeidstaker, det

er en fin måte å regne på.

Per arbeidstaker i privat sektor burde det jo

være.

Ja, egentlig.

Men jeg skal være så romslig at jeg

helst sier ok, skattebetaler, inklusiv de som jobber

i offentlig sektor.

Vi vil jo gjerne helst ikke ha konkurranse

i høyest mulig gjeld.

Vi vil ha konkurranse når det gjelder sats

for inntektsskatten.

Ja, det hadde vært fint det.

Som leverer mest best tjenester til lavest pris.

Det er mange måter å konkurrere på som

ikke er den konkurranse man har nå.

Å, naboen har kulturhus, da kan vi bygge

større.

Naboen har badeland, da kan vi bygge større

badeland.

Men det at kommunene faktisk kan konkurrere på

skatt hvis de ønsker det, det er det

jo ikke mange som vet.

På inntektsskatt faktisk.

Både på inntektsskatt og på formuesskatt.

Noen flere vet nok det når det gjelder

formuesskatten i og med at for noen år

siden var det noe oppstyr med Bø i

Vesterålen og severe noen andre mindre kommuner.

Men inntektsskatten, den kommunale delen, kan faktisk reguleres

av kommunen.

Det er bare at alle kommunene i Norge

har skrudd bryteren til elve.

Og der kan også fylkehuskommunene konkurrere på inntektsskatten?

Ja, det kan de.

Jeg husker så jeg var guttunge og det

ble diskutert politikk og bla bla bla, og

da, dette er sikkert 40 år siden, da

var det et tema i valgkamp at skattenivå

og inntektsskatten var et tema i lokalvalg.

Det er ikke det lenger.

Jeg kan ikke huske at det har vært

tema.

Men jeg synes det kan være vert å

peke på at vår venn Peter, som av

og til dukker opp her på podden, han

har jo en kjepphest hvor han sier at

han gjerne skulle ha sett tilbakekomsten av landkommuner

som nettopp la til rette for at kommunene

kunne konkurrere i ulike mikser av skattenivå og

tjenestenivå.

Avskaffelse av generalistkommunen.

Ja, helt sikkert.

Men det var ikke akkurat det vi skulle

snakke om da, det er at du har

en historie å fortelle Gjørn, er det ikke

det som går på Oslo kommune?

Jeg så på dette Oslo budsjettet, eller forslag

til budsjett som ble lagt frem, og så

så jeg på driftsinntektene, det er stort sett

skatter, det er delt inn i rammetilskudd fra

staten, inntekts- og formuesskatt, av en eller

annen merkelig grunn så er det slått sammen,

så du kan ikke finne ut hvilken del

som er formuesskatt og hvilken del som er

inntektsskatt, og så har du eiendomsskatt.

Og så er det jo andre inntekter i

tillegg, og hvis du sammenligner 2025 med neste

år da, 2026, så ser du at inntektene

stiger med 4,78%, og det er jo

da mer enn anslått lønnsvekst.

Så hva er det som er kutt da?

Da kan man jo se på driftsutgiftene, og

der ser det ut til at de kutter,

og at det faktisk er i hvert fall

noe å snakke om, men det må jo

finnes så mye som man kan kutte i,

som de ikke kutter i.

Men for å forstå det rett, så sier

du at de kutter ikke, altså driften kuttes,

men ikke den samlede pengebruken?

Nei, fordi at de bruker pengene i steden

på finansutgifter, og så har de noen resultatdisposisjoner

som de ikke har sett noe nærmere på

da.

Men det er der pengene brukes, og ikke

på driftsutgifter.

Det er kanskje gammel moral som jeg har

følt, som de har lånefinansiert, som gjør at

utgiftene holder seg oppe i fremtiden også.

I hodet mitt kan det tyde på det

høyre.

Jeg har en viss ansvarlighet for hvis de

skjønner at vi må betale ned noe gjeld

før vi kutter inntektene våre, fordi Oslo kommune

har jo tatt på seg noen helt vanvittige

prosjekter.

Det er CO2-rennsanlegg, det er Fornbybane, det

er svømmebasseng-investeringer herfra til to siffra antall

milliarder eller noe sånt.

De må nok gjøre noen vurderinger og kutte

litt i drift for å få ned utgiftene

og betale ned gjeld før de kan begynne

å kutte noe i skatter og avgifter.

Tror jeg, da.

Men det er kanskje vanskelig egentlig.

Det er jo veldig mye legale krav som

går på kommunen selvfølgelig, så jeg ser at

det er en vanskelig jobb å gjøre.

Eller er det faktisk sånn at hvis man

hadde lett til, så hadde det gått an

å komme opp med noen litt stremmere kutter

og fikk fikset den hele situasjonen og kanskje

gjort den kommunale økonomien litt mer beikraftig?

Man kunne jo vurdert trikken, da.

Ja, der er det faktisk veldig mye penger

å spare.

Det er klart, så burde ikke jeg argumentere

for det, for jeg er leid inn til

en entreprenør som har veldig kolde stikkesporer på

denne panna.

Det er jo melkekua deres.

Supert.

Jeg var på overnattingstur i Marka fra fredag

til lørdag, og da oppdaget jeg i den

forbindelse at det er laget en ny sti

fra Blankvann til Kobberøyhutta, for at man ikke

skal trille sykler og at det skal være

greier å gå av den strekningen, at de

ikke må for eksempel gå rundt via Kikkutstyret

eller sykle rundt den lange veien.

Og jeg har ikke sett noe nærmere på

finansieringen av den utbyggingen av den stien, men

det er jo sånne ting som man kan

tenke seg hadde en finansiering som ikke var

tvangsfinansiert over skatteseddelen.

Først og fremst lurer jeg på, blåste det

mye oppi der, eller?

Ja, på veien hjem traf jeg på i

hvert fall tre trær som lå over veien.

Men så lenge ingen treffet deg i hodet,

så går det bra.

Jeg var ikke ute mens vinden var på

sitt kraftigste.

Jeg var jo oppe i Sørkedalen og snudde

tidligere, det blåser ikke der oppe, men det

var mange nye innsjøer i Sørkedalen nå.

Jeg kan tenke meg at Venstre har fått

igjennom litt pengebruk der.

Det dukker opp mye sykkelveier både her og

her.

Ja, du har jo Venstre og MDG som

driver med det der.

Det kan jo ikke være billig, så når

du har litt spesielle interesser som alle skal

til gode se, så blir det litt tøffere

å kutte.

Og så skal de redusere prisen på månedskort

i Zone 1 Oslo.

Ja, nettopp.

Redusere prisen for at de blir utkonkurrert av

private sparkesykler som ikke subsidieres, er det det

som er greia?

Som hypotese synes jeg ikke det var noe

dårlig, for jeg har klart hemmelig mye eget

sparkesykler om dagen.

Den hypotesen er basert på mitt eget reismønster.

Gjennom åtte måneder i året, så bruker jeg

sparkesykler.

Jeg kjøper kanskje fire bussbiljetter.

Hadde ikke de sparkesyklene eksistert, så hadde jeg

sannsynligvis hatt et månedskort.

Det er en stor endring her, med stor

forskjell.

Nå er vi inne på kommunen.

Jeg har lyst til å gi kommunen kredd

for noen ting som har skjedd det siste.

Det er at de har faktisk begynt å

selge unna eiendom.

Det har jo typisk vært en greie for

Oslo kommune.

Sikkert flere kommuner rundt i landet, at de

sitter på uproduktive eiendom.

Det værer seg hus som egentlig kan brukes

direkte, eller tomte arealer, eller kanskje hus som

burde vært kondemnert og åpnet for boliger, eller

hva det skal være.

Men dere husker denne historien om denne boligblokka

på tøyen der, som var tom i tolv

år, eller noe sånt?

Start 3 boligmarkedet.

Den har de faktisk besluttet å selge.

Det er mulig å ha solgt den også,

for alt jeg vet.

Det med å si at der skal byrådet

ha kredd, det var skikkelig bra.

Det var skikkelig nødvendig.

Det var skikkelig nødvendig, for det der var

et symbol på idiotien.

Det var sikkert ikke en veldig stor del

av den kommunale økonomien, men det var et

symboltunkt.

Men du fjernet jo, jeg vet ikke hvor

mange boliger det var i den, to-trehundre

leiligheter, som du tok ut av leiemarkedet.

Ja, du kastet folk på gata.

Så klager du etterpå på at leieprisen i

Oslo går så drastisk oppover.

Tilbudet blir bare mindre og mindre.

Oslo kommune er vel...

Nei, det er ikke Oslo, det er staten

som har besluttet å gjøre det veldig vanskelig

å leie ut, så det blir dyrt.

Det er staten som har gjort det, og

endret skattereglene.

Derfor er leiemarkedet herpa.

Bare leieprisen er blitt enda høyere, så disse

fæle boligspøklantene trakk seg ut, så ble det

dyrere.

Det er en rare greie når man fjerner...

Hvis du hører på NRK, så er det

slik at økonomiske aktører, de er ofte litt

fremst skrykket.

Enten noen er bolighaiene her, eller det siste

jeg hørte, det var fæle selskaper som lager

sminkjulekalender.

Det var en fæle greie.

Vær så god.

Men apropos Oslo kommune som eiendomsbaron.

Var det ikke slik at Johansen-regime kjøpte

opp en hel skokk med barnehaver for at

dette skulle ikke være på private hender?

Stemmer det?

Selv i Arbeiderpartiet har det vært en ideologisk

hard front derimot, å si at det er

private i barnehaver, eller i omsorg, eller hva

faen det skal være.

Det er en skikkelig uting.

Det skal vi ikke ha noe av.

Kalle private hender i stedet for varme offentlige

hender.

Det er Rødt som klarte å lage dette

narrativet, at det var veldig umoralsk å tjene

penger på barnehage og helsetjenester.

Den historien klarte de å selge.

Alle kjøpte den.

Jeg tenkte umiddelbart, da burde det jo strengt

tatt ikke være lov for sykepleiere og barnehageansatte

å få lønn.

Det betyr jo at de tjener penger.

De må jo ha et veldig anstrengt forhold

til kommunen i Rødt.

De tar jo høyere priser for ting.

Så det er ganske absurd.

Men det er en annen ting som er

relevant.

Man hadde jo dette barnehageforliket for 20-25

år siden, der bredden i politikken var enig

om at nå tar vi et løft for

å få full barnehagetekning.

Da aksepterer venstre siden at det er private

barnehager, og høyre siden at vi beholder en

del offentlige.

Så gjør man det, og så får man

til det man satt seg for med dette

forliket.

Og så later venstre siden, som de aldri

har sett etter.

Det synes jeg ikke inviterer til nye tværpolitiske

forlik i hvert fall.

Men når vi nå er inne på salg

av kommunal eiendom, Kirkeristad skal selges.

Ja, det så jeg.

Det er jo et av de stedene som

jeg har spist veldig mye kebab.

Ja, ja, ja.

Det er jo en veldig sånn sjarmerende struktur,

ville kanskje arkitektet kalt det.

Det er jo ikke akkurat et hus.

Gammel Munkmuseet skal også selges.

Ja, ikke sant?

Og akkurat den her med at det løsner

litt, at du får gjort noe med alt

det daukjøttet av kommunal eiendom, det synes jeg

er dritbra.

Og mitt umiddelbare forslag er at hver gang

de selger noe sånt nå, putt det inn

i kommunal gjeld.

Selg på markedspris, ikke de der en-krones

-salgene som man ofte ser kommuner gjøre.

Selg til full markedspris, og betal ned kommunal

gjeld.

Fordi da blir du kvitt renteutgifter, og så

blir verden faktisk mye bedre når du ikke

har masse renteutgifter.

Der med kommunal gjeld, jeg tror de høyere

rentene kommer litt brått på en del kommuner,

sikkert også Oslo kommune.

Og det er jo så sin sak, men

jeg tenker at i valgkampen var Jonas og

Kodi ute av nærmest lov til lavere renter.

Men sånn som de holder på å bruke

offentlig penger, så kan man si at det

blir ikke så mye rentekutt, derfor blir det

ikke det tempo som det burde vært.

Så har vi jo ganske mye morro som

kommunen bruker penger på.

Fornebobanen.

Der har jo Martin Bech Holte, han sier vel

at du kunne gi folk gratis busspillett for

alt det du bruker på den utbyggingen i

ganske lang tid.

Og det er ganske mye morro blant klimatiltakene

som kommunen har brukt penger på.

Du har jo dette anlegget på Klemmetru som

var avsatt i budsjettet for innevernår og nesteår,

tilsammen tre milliarder.

Det er jo småpenger.

Oslo kommune har jo 60-70 milliarder i

driftsbudsjett.

Og der har du 160-161 millioner som

de skal ha lavere eiendomsskatt.

Det er ikke spesielt mye.

Det er jo tilbake til det at når

man har dratt på seg så mye gjeld,

så må man kutte for å betale gjeld,

ikke for å kutte skatter.

Høyre kan selvfølgelig peke tilbake og si at

nå har vi hatt åtte år med rødgrønt

styre og de har lagd så mye gjeld

at nå kan ikke vi kutte noe.

Vi må redusere gjelden først.

Så kan de gjemme seg bak det.

Men samtidig lukter jeg at de har sine

kjeppester de skal bruke alt for mye penger

på fordi de tenker at dette er veldig

bra.

– Forrige kommunevalg så lovte jo Høyre blant

annet elfly til Kristiansand.

Kommunalt elfly til Kristiansand.

Så de har jo ting de skal bruke

penger på.

De skal jo utvikle teknologien også fra bånd.

– Ja, det er klart utviklet fra bånd.

Det høres ut som en oppskrift på katastrofen.

– Ja, for det skal være en bjeldesau.

– Jeg kjenner at det fly ...

Det er ikke bare at jeg ikke vil

fly med det fly, men jeg vil helst

ikke stå under den linja det flyr i

heller.

Jeg tenker kommunalt utviklet fly, at det kommer

til å drette av deler i huvudet om

det er lysten gitt.

– Men Havarietovel også gjorde ikke det.

De skulle prøve å fly det.

– Det var ingen som ble skadet.

– Så derfor kan vi jo le litt

av det.

– Igjen er det veldig mye moro man

kan bruke penger på hvis man faktisk vil

bruke penger som er tvangsinrevne via skatt.

Du vil finne store grupper som synes at

dette er et bra tiltak.

Gruppa A synes at disse tiltakene er gode

formål som man kan bruke penger på, gruppa

B synes de tiltakene, og så videre og

så videre.

Og så er det ofte argumentet om at

det er ikke bare de som betaler som

får nytte av det, det er de som

ikke betaler som også får nytte av det.

Og det er ofte et argument for skattefinansiering.

Men hvis du har det som utgangspunkt, så

blir alt veldig dyrt, fordi da blir det

veldig mye moro som skal finansieres på den

måten.

Og du har ofte i sosiale medier dette

argumentet med å si at «jeg synes at

å betale dette, dette er min andel å

betale dette, og det er verdt pengene».

Men la oss ta et forenklet eksempel.

Du synes at det er verdt å bruke

tusen kroner på dette som min andel.

Men så er det, la oss si det

er en tredjedel som synes at dette er

et tiltak som man er villig til å

betale tusen kroner for.

Så er det to tredjedeler som tvinges til

å betale disse tusen kronene.

Og hvis den to tredjedelen ikke betalte, så

ender du kanskje opp med at de som

synes at tusen kroner er verdt prisen, må

betale tre tusen.

Det er en beundringsverdig øvelse du bedriver, herr

Baltzersen.

For det har bevistgjøret folk på kostnadsnivå at

disse tingene som er gratis i store gossetegn,

ikke egentlig er gratis, at det er ganske

mye penger per ue.

Men noen av oss forsøkte å gjøre dette

på Karl Johan under valgkampen, og for eksempel

fremlegget regnestykke på hvor mye hver innbyggere i

Oslo måtte betale for det der helvete svømmebassingen

opp på Tøyen.

Jeg er sikker på jeg kunne sagt hundre

tusen kroner, og folk ville fortsatt vært for

i svømmehall.

Jeg så en annen sånn lite videoklipp her

som handlet om elektrifisering.

Og kommunene driver jo i stor grad og

skal ha ting over på, det skal være

elektrifisert anleggsdrift, ikke sant?

Og den som ledet an dette her, det

tror jeg var i regi av en LEF,

som stilte spørsmålene.

Og så stiller de opp av politikerne som

står og diskuterer dette her, og så kommer

spørsmålet.

Hvis dere har ti milliarder å bruke på

å bygge vei, og så sier man at

det kan man få ti kilometer vei for,

konvensjonelt, men dersom vi endrer dette her og

krever at det blir elektrisk drift og elektrisk

anlegg på byggingen, så får vi jo bare

7,5 kilometer med vei.

Hvem av dere vil da kreve elektrisk?

Nei, men klue er det at av de

som stod i det panelet, da var det

ikke mulig å se hvem som tilhørte hvilken

parti, dette var ikke kjente profiler, og de

hadde ikke merkelapp på seg.

Men jeg tror det var 8 stykker i

panelet, og 5 eller 6 rakk opp hånda

og sa ja, da skal vi få det

kjørt elektrisk, ikke sant?

Og dette gjøres, og dette er en realitet

Oslo kommune har møtt på på da.

For når de, alle mulige sånne anleggsting som

kommunen driver med, så bruker de nå pengene

på det, og da er det to alternativer,

det er enten å få gjort mindre, eller

å øke utgiftene for å få gjort like

mye.

Og det blir dyrt.

Men det er jo en sånn evig ansvarspulverisering,

fordi det er jo veldig lett, som vi

var inne på i sted, for Høyre og

FRP å si at nei, men nå må

vi betale for moroa som SV og Arbeiderpartiet

har hatt de foregående 8 årene, og de

foregående 8 årene så kunne Arbeiderpartiet og SV

si at nå må vi gjøre opp for

etterslepet som henger igjen etter de 8 årene

med Høyre og FRP for oss, og sånn

går noen dagene da.

Og spørsmålet er jo egentlig, når det kommer

til stykket, ser du at det skjer noe

av substans over hodet, eller er det, fordi

bekymringen min, som Arne påpeker, når man selger

eiendom, det er bra, man bør bli kvitt

ting man ikke bruker eller ikke trenger, eller

ikke er de beste til å forvalte, eller

ikke bør sitte på.

Og hvis det, som Trum håper, går inn

og nedbetaler ihjel, supert, sånn bør det være.

Men det kan jo like godt gå inn

i elflytet, Kristian Sand.

Ja, og det er jo prisverdig at man

har et opplegg for å gjøre ting gradvis

kontrollert, og vi har jo ofte argumentert med

at på Riksplan så bør man skalere ned

denne opplåste, forvokste staten, forholdsvis gradvis, for det

er jo folk som har basert livene sine

på at systemet er slik, og vi må

jo ta visse hensyn til det.

Faren er jo at ting skjer så gradvis,

at de knapt får gjort noe før et

annet regime overtar.

Jeg får tankene henledet til forrige høyresideregime i

Argentina, av alle ting.

Det var en sånn sentrumhøyre koalisjon som styrte

før siste peronistperiode, da vi før Milei igjen,

og det var jo en sånn skommamelk gå

en fjerdedel av veien gjeng.

Skulle kutte litt, men ikke så mye, og

de skulle trykke litt mindre penger, men skulle

fortsatt trykke ganske mye, og så endte det

opp med bare at det ble skikkelig upopulært,

og at de måtte gå tilbake på veldig

mye av det de gjorde, og det ble

ikke noe substans i det.

Du fikk kanskje bremsa den dårlige utviklingen litt,

og så fikk du bare en ny gjeng

med peronister inn i fire år, og så

var det så gærent at du kunne få

valgt Milei.

Men jeg opplever jo veldig ofte høyre IFRP

som den mellomløsningen i Argentina.

Den er ikke villig til å gjøre noe

ordentlig.

Du skal bare skru på litt skruer og

ta ned bryteren litt, og så er det

like lett å ta den opp igjen etterpå,

i stedet for bare å klippe snoret.

Ja, du seiler saktere mot isfjellet.

Men selvfølgelig er det sånn, og det har

jo mye å gjøre med at Høyre har

blitt et folkeparti, så du har alle mulige

seierinteresser som har en stemme inn i Høyre

også, liket med andre politiske partier, sånn at

det er jo hyret vanskelig fra den plattformen

å komme med noen radikale endringer i hvordan

man organiserer det offentlige i Norge.

Høyre er jo bekymret for de såkalte lilla

velgerne.

De skal ha de velgerne i midten, og

hvis det er det de anser som problemet

deres for at de har for lav oppslutning,

så kommer det ikke til å komme noen

store endringer når det gjelder å skjære ned

den forvokste skattestaten.

Jeg tror kanskje at Høyre gikk på en

liten blemme ved dette valget, for det virket

som om alle disse lilla velgerne tok et

litt langt skritt over Høyre og sa at

vi tar heller den delen som er lett

melk, eller ekstra lett melk er vel kanskje

mest beskrivelse på FRP?

Jeg tror helst at det var sidlinjens kampanje

mot å stemme Høyre som ga vårt resultat.

Vårt samarbeid med Erna Solberg om å få

Høyre ned var eminent bra.

Erna har spilt det på lag.

Hun er æresverktige på den her.

Tregheten i det norske systemet, og det offentlige

har blitt en så stor del av økonomien,

og offentlige penger er så billige, og så

i den forstand at du har en del

långere penger å leke med, det gjør det

jo uhyre vanskelig å få gjennomslag for noen

som helst annerledes måte å organisere dette på.

Tradisjonelt er det utenriksministeren som er nummer to

i regjeringen, og det var ikke så veldig

mange år siden at det faktisk var tilfelle,

men i og med at staten er blitt

så stor, så er det nå blitt finansministeren.

Det er bare finansministeren nummer en i regjeringen,

statsministeren som er nummer to.

Det er ingen tvil om dem, de pusher

foran seg nå.

Så var det ikke en nyhetssak, for ikke

så mange dager siden, at Jensus lurte på

om han kanskje ikke skulle holde ut i

denne finansministerstidningen.

Dere ble overrasket der også da.

Sjokkert.

Nei, han hadde ikke bestemt for det.

Han har jo permisjon fra den stillingen han

skal inn i på ubestemt tid.

Jeg tenker han gjør ferdig statsbudsjett for det

ferdige Spikera samarbeid og stemte gjennom.

Så går det en måned eller to, og

så er han ute.

Jeg tipper at cirka midt i februar, så

ser vi at han går.

Og så vil jeg veldig gjerne tenne et

lys for alle de menneskene som stemte Arbeiderpartiet,

fordi å, Jens.

Som da med glans i øynene så på

denne mannen.

Han vil vi ha, så jeg stemmer Arbeiderpartiet.

La oss bare behandle de pent.

Disse menneskene kan ikke bedre, de forstår ikke

bedre, og de har bare ikke mer kapasitet

i øverste etasje.

De har et stemmerett.

Vi minner jo litt om den gangen Jens

kjørte rundt i Arbeiderpartiets firmabil og bulka og

la igjen en sånn blank lapp under vindustviskeren.

Det føles litt som den der finansministerposten er

en blank lapp igjen.

Ja, jeg tror den er det.

Det er liksom ikke noe å lure på.

Jens, han samler jo sånne permissjoner.

Han har jo jevig permissjon fra SSB også.

Ja.

Så vi vet kanskje.

Det er ikke du som er vikar for

den der.

Det hadde vært fint om du ble det.

Vi hadde ønsket du kunne bli vikar for

ny finansministerposten.

I hans nåværende jobb hadde det jo passet

kjempefint.

Jeg tror den er vanskeligere, men du vet

at om ikke du filer ut den søknadene

siden vi skal ha sentralbankchef, så kommer jeg

til å file den ut og sende den

ut for deg.

Jeg hørte på Jan Ludvig Andreassen, han var

hos Nes, tror jeg.

Han spekulerte i at Jens kom til å

bli sittende som finansminister dersom det kom i

gang noen sånne skatteforlike greier.

Ja.

Og det var litt morsommere enn det der

budsjettdragkampen.

Det trenger jo nok en landgeneral som kan

dra i havnen eller noe.

Det ser jeg for meg.

Ja, og at det subjektivt også for Jens

sikkert er artigere å holde på med sånne

langtidige greier.

Han blir husket i historien, ja.

Det er klart artigere.

Og hvis han skal sette i gang noe

sånt, så vil han kanskje sitte for å

sørge for at det blir gjennomført, fordi han

setter sin ære i at dette er noe

som vi skal få til, og da vil

han kanskje sitte lenger inne og stikke av

fra det.

Han følte jo ikke sånn med den biodieselreformen

han satt i gang.

Jeg har jo et håp om at denne

regjeringen faller på mistillitsforslag i løpet av de

neste seks månedene.

Det blir sikkert ikke noe skattefylling for lik

på Jensa likevel, og da kan han jo

bare gå.

Ja, da skal det bli interessant å se

hvordan den rene AP-regjeringen forhandler når de

nå med et statbudsjett forhandler til begge sider.

Mitt håp er at det rett og slett

stilles mistillitsforslag etter denne Telenor-skandalen, at det

faktisk blir fellene for dem.

Også ser jeg for meg at Senterpartiet kan

finne ut at dette er kanskje vår kju

for å begynne å flippe side.

Men det er jo ingen i Senterpartiet man

ønsker seg på vår side annet enn Olav

Borten Moe.

Jeg sier ikke at jeg ønsker meg noe

her.

Jeg bare spår fremtiden, hvordan jeg tror den

blir.

Jeg sier ikke noe om hva jeg håper

på.

Det kan bli en spennende parlamentarisk høst og

vår for seg.

Det er klart, Arbeiderpartiet har et kjempeproblem hvis

de blir felt.

Fordi hvem pokkeren skal de stille som frontkandidat

hvis Støre faktisk faller?

De kan jo ikke bruke han som statsministerkandidat

i en regjering som har blitt felt på

mistillitsforslag.

Det går jo ikke.

Ja, det har skjedd før.

Nei, men altså, de kjører jo nok ikke

mye.

De kjører enten Brenna eller Vesterøya.

Det kan være at de har samme tilnærming

til ting som Høyre har.

La oss bare gønne på om Erna var

Høyres idé.

Så tror jeg de har skjønt at det

var ikke noen god idé.

For all del synes de gjerne at Støre

skal gønne på Arbeiderpartiet.

Så vi kjører Støre.

Kanskje vi kan se Arbeiderpartiet ned mot 10

prosent.

Det hadde jo vært under.

Det hadde vært fint.

Ensiffra på både Arbeiderpartiet og Høyre.

Da skal vi ha jubileumssending.

Da blir det ikke bare jubileumssending, da blir

det sånn funny fest på Trykkestallen.

Men du vet hvordan det blir?

Man skal være forsiktig med hva man ønsker

seg.

Det blir kanskje en delt flertall mellom Senterpartiet

og Rødt.

Jeg tror vi skal...

Jeg tror kanskje...

Jeg har ikke vært sånn i praksis.

Jeg har truen på at Rødt kommer til

å spenne bein på seg, helt klart.

Da faller de.

Hvordan kommer de til å gjøre det?

De har rett og slett for mye radikale

gjerninger som på et eller annet tidspunkt kommer

til å tenke at nå er vi store.

Nå skal vi ha gjennom vår virkelige...

Nå sletter vi til Sofia Rana.

Dette er vår tid.

Da blir det Sofia Rana, og det blir

alle de rabiate gjerningene som plutselig begynner å

bli synlige i det partiet.

Da er vi ferdig med dem.

Da tror jeg Rødt krasjer fullstendig.

Jeg tror hverken Moxnes eller Mimir kan leve

med det, så de må trekke seg tilbake

igjen.

Stakkars hun som sitter som leder nå, jeg

tror ikke...

Hva skal hun gjøre?

Hun må bli med Moxnes og Mimir til

Arbeiderpartiet.

Ja, og det...

Et fall med Arbeiderpartiet kan jo ikke være

spesielt spennende å gå inn i.

Nei, men det hadde jo gitt litt livsgnist

til den litt dølle gjengen i Arbeiderpartiet.

Det hadde det i hvert fall vært.

Jeg har et vant forslag.

Kan det finne seg en ordentlig jobb?

Ja, men hun...

Det blir det flere ting på.

Hva heter henne?

Hun som gikk fra Rødt til Arbeiderpartiet.

Står helt stille for meg, men hun er

jo Arbeiderpartiets intelligente alibi på den kvinnelige tiden.

Eivor Rydland.

Eivor Evenrud.

Hvis du har den der todimensjonelle skalaen i

hodet, så ser det jo rart ut å

hoppe over SV.

Men som ble nevnt her, SV er mer

gerne enn Rødt på et vis.

De er mer uansvarlige.

Rødt bærer konsekvensen og sier at ja, vi

ser konsekvensen.

Den aksepterer vi.

Mens SV prøver å late som om ingenting

har konsekvenser av det de gjør.

Jeg tror det Rødt har lykt til å

si, det som har gjort at de har

fått en helt annerledes stor oppslutning enn hva

god gamle RV hadde i gamle dager.

Det er jo det at de har sagt

at de har klart å selge den historien

både til egne folk og utover.

Det er vi som er Arbeiderpartiet nå.

Det er kanskje litt noe i det også.

Det er litt noe nonsens.

Ikke bare kommunistisk.

Har du den brosken som ble utgitt av

Kristiansen?

Hva ville Gerhardsen gjort?

Den tror jeg er symptomatisk.

Men litt av problemet er jo at hvis

du sammenligner hva Arbeiderpartiet gjorde i forhold til

30-tallet, så kan det ses på som

du skal blåse opp en ballong.

Du hadde jo et utgangspunkt med en stat

som var mye mindre.

Så kom de med disse tiltakene.

Da har du den ballongen som er forholdsvis

lite luftig, som du blåser litt mer luftig.

Så har du en situasjon som er nå,

med nærmere 70% av BNP fra statsøkonomien

er offentlig sektor.

Så skal vi i denne ballongen som det

er veldig mye luft i fra før, så

skal du blåse mer luft inn i denne

ballongen og mener at situasjonen er tilsvarende som

under Gerhardsen.

Jeg kjøper det perspektivet.

Helt rimelig perspektiv.

Men til den der forskjellen med SV og

Rødt, så oppfatter jeg jo SV som de

som ligner mest på det du beskriver her.

Det er ikke noe tak noste.

De bruker mer penger på alt som er

bra og forbi alt som er dårlig.

De konkurerer i snillhet med Ytre sentrum og

av og til KRF.

Men KRF har skjerpet seg litt.

Ja, de har det.

Men SV er det helt urealistiske opplegget.

Mens Rødt er jo, de er villige til

å si at her gjør vi noen prioriteringer.

Vi velger trygge arbeidsplasser og industri over miljø

og skattelite.

Man kunne vel tenkt seg, for jeg har

jo hørt Mimir eksplisitt si, at etter at

Are, Sløseriombudsmannen, kom over Kneika og ble litt

sånn allmannseier i stedet for en ytre høyreaktivist,

så har jo sånne som Mimir snakket i

pen ordlag om å med Are og egentlig

gjort det poenget som vi også har gjort.

Kanskje også før vi begynte å lage podcast.

Men at det er så rart at det

ikke er noen på venstre siden som er

opptatt av sløsing i offentlig sektor.

Fordi er det noen som burde være opptatt

av å bevare troverdigheten til offentlig sektor, burde

det jo være venstre siden.

Og det er jo et poeng som Mimir

for eksempel tar med seg inn i debatten

rett som det er.

Ja, for hvis du ser den dokumentaren av

Sindre Norby, hvor blir det av penger, så

ser du at Kristiansson gir uttrykk for at

han frykter velferdsstatens kollaps.

Og det er jo en dønn fornuftig analyse.

Sett fra om vi liksom ønsket velferdsstaten vel,

så ville vi jo vært enda mer opptatt

av sløsing.

Fordi det er ingen sikrere måte å få

det til å velte på enn å bare

være uansvarlig og vise at man er uansvarlig.

Enn å la det liksom bare forvittere på

leirføtter, ja.

Men hvis vi tar dette et lite hakk

videre, så begynner vi å se på norsk

økonomi og norsk økonomi opp mot europeisk økonomi,

og så videre.

For et lystig tema.

Ja, det er kjempelystig.

Jeg kom over Jan Emremsvåg.

Han er jo egentlig forsker som driver med

kjernekraft, og virker forsker på det på å

bruke båter og sånt.

Han har jo litt forståelse av økonomi, og

han publiserte en modell her som sammenlignet Svensk

og Norge 1981 til 2024.

Dette er jo det, Jens Stoltenberg, som like

lange linjer burde være opptatt av.

Fordi forskjellen er veldig liten i 1981.

Det er sånn skyller døye 2 000 dollar

GDP per kapita.

Så får dette lov til å akkumulere opp

til 2024, og så er forskjellen nesten 20

000.

Man har ikke sløst bort ressursene sine, man

har ikke regulert seg vekk sånn at det

bare har blitt dyrt og vanskelig.

Og så kommer man ut 40 år senere,

så er alle mye mer velstående.

– Ja, gamle sitatet med prosentuell vekst, eller

eksponensiell vekst, det er universets sterkeste kraft.

Det er noe med små prosenter år etter

år.

– Ja, apokrypt tilegnet veienste.

– Sveits har ikke en olje- og

gassindustri, de har ikke en stor fiskeindustri, de

har ikke bygd ut et svært kraftnettverk, så

de kan selge mildre kraft.

De har ingen sånne ting, og likevel kommer

de fra oss.

– Sjokkert nok har de heller ikke nysnø.

– Nei, de har heller ikke…

– Dermed har de førsteplassen på verdensinnovasjonsindeks, og

det er jo hyggelig.

– Har de det?

– De ligger i Europa og har innovasjon.

Nå i Europa er…

– For ordens skyld utenfor EU.

– Utenfor EUs.

– Ja da.

– Så det er klart.

Hele poenget er jo så jævlig lett, og

det er jo akkurat det dere har sagt,

begge to på verdensmåte.

Så hvis vi bare vokser litt mer hvert

år, så blir det store gevinster over tid.

– Og hvis du vokser litt mindre hvert

år, så blir du til slutt faltet.

– Og sånn som vi gjør det i

Norge, så er jeg usikker på om vi

vokser i det hele tatt.

Jeg har følelsen av at vi vokser ikke

i verdi, vi vokser bare i et tall

som blåses opp den hver tid.

– Ja for det er bare staten som

vokser.

Enorme kraftinntekter, enorme oljeintekter, enorme inntekter i skatt

og avgift og hva det nå er for

noe.

Det vokser og vokser og vokser og vokser

og blir en større og større andel.

Merker ikke noe forskjell, får ikke noe feitere

lombok som privatperson.

Du får bare høyere strømpriser og mye høyere

levekostnader generelt.

Og så sitter man der sånn da og

reagerer ikke i tide på politikers hold.

Og så ender det opp med at du

får en sånn ordentlig baklengs i et eller

annet valg.

– Uffe, nå fikk jeg en sånn spontan

tank.

Tenkte dere effekten av hvis Høyre og Verdenspartiet

skal ha en budkamp om Senterpartiet?

Ja, det blir ikke billig altså.

– Det blir i hvert fall.

Altså det verste er at normalt sett så

burde det i hvert fall slått positivt ut

for norske bønder.

Men jeg er ikke sikker på om Senterpartiets

politikk er spesielt bra for norske bønder.

Jeg tror egentlig det er det verste som

kan skje der.

– Vi har jo det gamle uttrykket super

sentrum.

– Og hele det norske politiske spektrumet er

sentrum?

– Ja, det er veldig enkelt.

– Ok.

Det ble litt Oslobudget og mye annet.

Men da er fremtidsutsiktene for oss Oslobeboere like

høye skatter og like mye utgifter i fremtiden,

eller er det glimt av håp her?

– Ser noe ut som det blir stort

sett som før.

Muligens kan man regne med at eller håpe

på at eiendomsskatt på boliger blir avskaffet i

løpet av inneværende kommuneholdsperiode.

Men...

– Det høres jo ikke ut som høyre.

– Men det er jo ikke så veldig

mye det jeg snakker om da.

Eiendomsskatten er en veldig liten del av det

vi betaler i skatt.

– Jeg tenker litt sånn at det som

slo meg da jeg kastet et halvt blikk

på dette budsjettet det er jo det at

jo, det er riktig nok at de har

et forløp hvor de skal bruke mindre på

drifte i årene som kommer.

Men det er jo lett for å ikke