The boys are back in town, the boys

are back in town.

Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

For folk som faktisk er back in town.

Og ja, som har vært langt utenvis.

Government is a problem.

Rundt bord i dag, hjemkomne sønnen Arne, Trond

og meg selv, Vegard.

Velkommen tilbake, Arne.

Jo, tusen takk for det.

Har du savnet oss?

Jeg har jo det, jeg har jo hørt

på deg.

Så det har jo det å dømpet savnet

underveis, heldigvis.

Du har ikke hørt på oss på sengekanten,

du.

Ja, det har jeg ikke.

Det er bra, jeg.

Du har vært savnet av oss.

Ja, det er sant, det er sant der

også.

Nå er vi full for fight.

Du har vært busy noen uker.

Ja, ja, ja, ja, ja da.

Jeg hadde fikk litt av styrme, så jeg

måtte roe ting.

Jeg måtte til og med avvikle mitt studium

i middelalder latin.

Så nå er vi tilbake her.

Nei, nei, nei.

Det er krisen.

Hvordan skal du klare jobben uten det, da?

Ja, det er spørsmålet.

Men til å være en podcast som snakker

veldig mye om jobb og relevant utdanning, så

syns jeg jo.

Sykle på tynnis.

Men det er jo gratis.

Nei, eller jeg betaler det for deg, eller

hva?

Ja, Trond og Trond betaler.

Akkurat sånn.

Men å til en del, så jeg både

betaler det, og så sørger jeg for at

du har et sted å gå og drikke

øl etterpå.

Så det føler jeg at kanskje er det

viktigste, da.

Det er klart det er.

Jeg tenker, før vi begynner å bable om

alle mulige alvorlige politiske saker.

Var du fornøyd med Liberal Aften på tirsdag,

gutter?

Ja, syns jeg fungerte kjempebra.

Det var, ja, jeg tror folk revet opp

med denne historien om Telenor, om Myanmar,

og ja, vi kommer litt innom Juge Jonas,

Telle med.

Nei, det er litt opprivende.

Det er jo noe litt annet alvor over

ting når folk blir hengt.

Det er noe med det.

Jeg kunne se det på ansiktet ditt ved

et par anledninger, at du rett og slett

så litt sjokkert og litt opprevd ut.

Ja, ja, ja.

Så jeg har hørt at dette her er

jo litt indirekte til det politiske, men det

politiske var det ivrig nok til å dytte

Telenor inn i Myanmar, i hvert fall,

sånn at du kan jo begynne å lure

litt om det her syndreget, på en måte,

hvordan det måler seg til sammenligning.

Altså, de dyttet det inn, men de var

liksom ikke sitt ansvarsbevisst når noe gikk galt,

og det er vel egentlig det som er

den store problemet her.

Altså, vi har jo nok av norske bedrifter

som er inne i autoritære regimer og sånn,

men det er noen regler for hvordan du

skal agere og optre, og blant annet, du

skal ha en retrettsplan.

Og jeg teler til Telenor at det er

ingen retrettsplan, og eierne som er i næringsdepartementet

ved Vestre og Støre som utenriksdepartementet er jo

på ingen måte interessert i å utføre noen

retrettsplan.

Og så er vel hele dette eventyret under

overskriften «Aktiv næringspolitikk».

Ja.

Det hadde jeg vel ikke tenkt da vi

begynte podden, at henrettelser kom til å være

en del av det.

Nei, det er sant.

Det må jeg være ærlig innom at kom

som en overraskelse.

Men er det noe med det der å

skalte og valte med en stat, å sette

den i ryggen på ting og ikke vite

hva du driver med, og så får det

helt vanvittige konsekvenser i andre endene?

Ja.

For det er jo litt greia, ikke sant?

Når vi snakker stat og Norge, så gir

jo den seg ut for å representere oss

alle, ikke sant?

Så dette er på en måte vårt kollektiv

og ansvar i en viss forstand.

Og det viser jo egentlig at dette er

kanskje en sånn greie som vi ikke skal

ha noe av flere ganger i fremtiden.

Nei, og det aktualiserer jo også dette maset

med oljefond, og Israel, og hva det nå

er for noe.

Det er liksom med en gang du skal

ha kollektiv investering, og alle er investert, og

alle har et ord med i laget, og

det er liksom noen som er sure på

absolutt alt staten gjør, ikke sant?

Altså uansett hva den gjør, så er det

noen som er sure på det.

Noen som har gjørt det hele tiden, som

jeg nevnte.

Og det er noe med det der å

kjenne sitt magemål på dette her, og faktisk

være litt bevisst på å ikke drasse staten

inn i alt mulig rart som virker bekvemt

å hende i.

Og ikke gi staten all den makten som

den nødvendigvis har lyst på.

Apropos det neste Liberal Aften, hva er det som

får ta det i samarbeid?

Det er vel en grunn til å glede

seg til skikkelig den også, ikke markere denne

i agendaen med det samme.

Benedikte Moltumyr Høgberg, juss-profesoren som …

Kvinnen som en og alene stanset sivilberedskapsloven, sivilbeskyttelsesloven.

Ja, og det skal sies at hun stanset

hvertfall de verste delene av den, og så

skal det gjøre med at den er gått

gjennom, og det er mye griser i den

enda, men at de aller verste autoritære tendensen

i den har forsvant, fordi hun ikke har

gjort noe med maktfordelingen der.

Men det er ikke bare loven heller, så

det er det at det sklir gjennom uten

at noen reagerer underveis.

Ja, men jo, Benedikte Moltumyr Høgberg kommer og

skal nakke litt med oss.

Det tror jeg blir svært bra.

Hun tror jeg har flere holdninger vi liker

i en liberal kontekst, om vi kan si

det sånn.

Så krysset av det, jeg husker ikke helt

datoen, men det er siste tirsdag i måneden.

Og i dette tilfellet siste tirsdag i oktober.

Så ta en tur.

Jeg føler at det begynner å bli veldig

verdt å komme en tur dit.

Du kan møte mye svært kompetente mennesker som

kan fortelle deg om detaljer og lære deg

mye.

Jeg synes egentlig Trondheim har vært ganske flink

til å boke foredragsholder til oss, ja.

Jeg vet at for det første så kommer

det til å komme flere bra navn.

Vi har jo også hatt en fin historikk

nå, synes jeg.

Også både med veldig saklige og gode navn,

men også noen artige karakterer innem mellom.

For at det ikke skal bli for stivt

og saklig.

Hvis du kommer jævnlig på Liberal Aften, så garanterer

vi at du ikke kommer til å føle

deg som en sånn mainstream-type.

Ja, det stemmer.

Nei, altså, når du får Liberland og litt

sånn innem mellom, så er det masse seriøse

navn.

Ja, så hvis dere ikke var der på

tirsdag, så kan dere høre på det som

er lagt ut, redigert på podden her.

For det ligger en egen episode med.

Det ligger faktisk to.

Det gjør det.

Det ligger både selve foredraget og et intervju

i etterkant.

Prat med Nicolai Pryds etterpå, ja.

Så, nei, men solklart best å være der.

Trenger ikke å lure noen.

Fordi folk er ikke så lydige, så vi

må klippe litt og fjerne litt og ta

av litt.

Så noen spørsmål blir borte, noen samtaler blir

litt borte og sånn når vi gjør redigering,

mens den fulle og hele sannhet om hva

som har foregått på Liberal Aften, må du være

der for å få med deg.

Ja, og et eksempel på det, i foredraget

til Pryds, så viste han et par videoer,

og det egner seg ikke så veldig godt

for podcast, så der har vi bare klippt

bort lyden så det ikke høres veldig rart

ut.

Men det er klart å gå og glippe

litt da, hvis du bare hører lydopptaket.

Skal vi si at det var noe om

Liberal Aften?

Vi regner med at vi ser alle våre

lyttere der om en måneds tid, snett.

Var det noen av dere som var ute

og kjørte tog mens Amy holdt på å

herje?

Eller stakk.

Nei, ikke sånn.

Stått her og koket, men det blåste godt.

Vi fikk i hvert fall med til å

tenke på en slags, ja, en slags tog

-relatert nyhet.

De skal nemlig ha, hva er det vi

skal ha?

De skal ha, i Bane NOR, skal ha

en ny sjef.

Oi, oi.

Og det, plutselig lagt sånn som det er

med hjermål, så ble det ikke billig det

heller.

Å få en ny sjef?

Nei, det kostet faktisk en krone eller to.

Men her, altså, den forrige gang så brukte

de en snøtt en halv million til å

betale et rekryteringsbyrå for å finne en egnet

sjef.

Han holdt ikke i to år engang, før

han sa, takk men dette her, det går

ikke.

Dette kan ikke jeg drive med.

Og nå kostet det en halv av en

million.

Ja, en halv million i skattekroner for å

betale noen hodegjegere for å finne en sjef.

Og det har min fulle forståelse.

Ja.

Altså, tenk deg kriteriene.

Du må finne et firma som klarer å

selge følgende jobb til en fyr.

Altså, du skal først finne en fyr som

er kompetent, som skjønner hva som er å

drive dette her, men som er mentalt stabil,

og som aksepterer termene som sier at dette

er ikke driveverdig, men du skal drive deg

likevel.

Men du får ikke lov til å gjøre

noe med det som gjør at dette ikke

er driveverdig, eller gjøre det mindre negativt på

en måte.

Så det er liksom, altså, å finne det

mennesket da.

Og så må du ha et firma som

klarer å selge den oppgaven til det mennesket.

Jeg skjønner at det blir jævlig dyrt, ja.

Vet du hva, jeg har forstått veldig godt

poeng fra han.

Jeg har et par innsikelser anikevel, og det

er at det er jo litt turnover da.

Så det er jo bare to år siden

de skulle få fordje sjef.

Og da klarte de seg faktisk bare med

å bruke 400.000 til Hodejegere.

Ja, men han holdt jo ikke.

Han gjorde jo ikke det, det er riktig

det.

Og i tillegg kom 140.000 til annonsering.

Det er jo litt sånn at hvis du

først tar Hodejegere, hvorfor trenger vi så himmelen

mye annonsering da?

Men ok, ok, dette er jo…

Når den du finner er sjef for statskanalen,

så har du jo ikke gravd så dypt

i lommene da.

Nei, det er kanskje fra en eller annen

statlig entitet du må finne mennesker som klarer

å leve med å jobbe i en sånn…

Til sammenligning, jeg har kjent mange mennesker opp

igjennom tiden som har jobbet i privat næringsliv,

og så har de hoppet over kommunen, og

så har de kommet ut igjen etter et

år eller to.

Og så bare sier rett ut, «Jeg vil

ikke bli der, det går ikke, jeg blir

gæren».

Ikke sant?

Og dette er på et lavt nivå.

Jeg tenker at jo lengre opp i systemet

du kommer der, jo mer gæren blir du.

Gjernere blir du, helt klart det.

Nå håper jeg at denne film holder i

seks år, ikke sant?

Men man kan jo argumentere for da, at

sånne rekrutteringsprosesser som høres absolutt dyr ut når

de blir skrevet ned på papir, så en

ting er at du har en eller annen

toppledelønn som sikkert er noen millioner.

Men det er jo også en del konsekvenser

for driften av et stort selskap da.

Bane Norge, jeg vet ikke hva de har

i omsetning, og hvor mye toppleder påvirker hvordan

de bruker penger og driver businessen sin.

Det er klart at ansetter du feil fyr,

så det er en historie fra Sørafrika.

Det er ganske artig, har du hørt om

dette?

Nei, kjør.

Det er altså en fyr som forfalsket papirene

sine fra noen jernbaneskoler og fra dit og

dat, ble ansatt som ikke toppsjef, men han

ble vel sånn sjef for ingeniørene i det

statlige jernbaneselskapet i Sørafrika 15-20 år siden.

Han kunne ingenting, men jukset med papirene og

hadde en greie med at han spurte toppingeniørene

sine hva som var lurt her og der,

og gjorde godgjennom til slettspill.

Dette holdt i en del år, og så

ble han en rikskjendis i Sørafrika, han fyren.

Fordi han var sånn ung, svart, toppkarakterer fra

superuniversiteter rundt om i verden, og kom nå

hjem til Sørafrika som den bortkommende sønnen, og

skulle drive statsjernbanen videre.

Han klarte blant annet å bestille nye tog,

som var for høye for ham.

Han ble mer og mer arrogant i dette,

så han begynte å overprøve ingeniørene sine, fordi

han syntes at man skulle gjøre det.

Så kom jo varslene på løpende bånd, og

så begynte man å etterforske, og disse universitetene

hadde i hvert fall aldri hørt om fyren.

Til slutt ble det en offentlig skandal, da

han sitter i fenger, og det har vært

rettsaker i 10-14 år etterpå.

Men kostnadene for sørafrikanske skattepetalere har vært helt

avsindige, da.

Ja, det tror jeg på.

Jeg husker ikke hva tallene var, men man

har kjøpt inn materiell, man har gjort feil

strategiske vurderinger.

Ja, vi er jo litt mer sånn forsiktige

her i Norge.

Det var jo mer sånn, hvis du tenker

på brekket her i Nord, der var det

vel mer det at et kurs på den

distriktssekskolen ble etter master og litt sånn småplukk,

så det er kanskje litt mer forskjellig å

se på i Trygsting.

Jeg har hatt noe å si.

Bane NOR driver jo med jernbanen, men de

har også et eget eiendomsselskap som driver det,

og forvalter eiendommen, eller eier ut, og hele

tatt.

Så det er klart, du kan påvirke noe

der borte ved å få det til å

tjene penger på eiendomsavdelingen, og det hadde just

tenkt at ikke gjort noe, med takk om

de kostnader man har på resten.

Det er jo ganske, som du var inne

på, håpløst å skulle lede et selskap som

ikke har noen som helst utsikt til å

lønne seg, eller være fornuftig drevet, eller noe

annet, og rammevilkårene settes av politikere som har

mer ambisjoner enn driftskunnskap.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår

hva rollen er i å være leder for

et sånt selskap, for det er jo et

politisk dyr, og så skal du posisjonere det

politiske dyret inn i politikkens beslutningskanaler, i tillegg

til at du skal drifte selskapet, i tillegg

til at du skal forholde deg til de

rammene du har fått, som ikke nødvendigvis er

fornuftige, fordi du er et underskuddsforetagende, så det

er jo litt sånn med sykehus, eller politi,

eller forsvaret, at det er ikke noe målestokk

som har med inntekter, eller den type ting

å gjøre.

Rimeligvis er dette et offentlig selskap, fordi målsetningene

går utover det kommersielle på noen vis, altså

at de skal ha noen hjernemannstrekninger som skal

kjøres uavhengig av om det er lønnsomt eller

ikke.

Så sjefsjobben må jo være å administrere at

de politiske målsetningene ivaretas, formodentlig på noe som

skal begynne å ligne på kommersielle vilkår, selv

om det siste er mer tvilsomt.

Jeg tenker egentlig det som gjør meg skeptisk

til hele nyheten her, det er vel egentlig

den holdningen du har om at når du

bruker andres penger, så kan du velge fra

øverste hylle.

Jeg hadde egentlig i denne sammenhengen og andre

sammenhenger tenkt, for eksempel regjeringskvartalet, så hadde jeg

tenkt at man kunne godt ha vendt tilbake

til den grunnnorske holdningen at vi klarer oss

med det som er til strekkelig.

Hold på å si, bare for å eksempelisere

hvordan politikken styrer og tenker, og dette er

ikke noe som er på stortingsnivå i det

hele tatt, men du har en MDG-fyr

som er veldig aktiv.

Jonas Ali, også et eller annet, det er

blitt ganisjad, tror jeg, eller et eller annet

sånt nå.

Jeg er ikke min kopp til å uttale

sånne ting.

Han var ute, og så tok han flytoget.

Da hadde vi laget masse videoer som jeg

legger ut, så sier han at disse flytogene

er gamle, men det er veldig behagelig å

kjøre på tog her.

Dette har ikke noe med materiellet å gjøre.

Vi må bare legge sånne skinner som vi

har mellom Oslo og Gardermoen på Gardermobanen, vi

må bare legge de overalt i toppelspor, for

da blir det veldig fint å kjøre tog.

Det er sikkert tid å fungere riktig, men...

Dette kan vi gjøre, ikke sant?

Så er det helt null forståelse for hva

dette koster.

Fra koblet kostnader og konsekvenser.

De eksisterer ikke, ikke sant?

Dette er jo en fyr som har relativt

stor innvikling på MDG, da.

Sikkert han har bakerud fra SV tidligere, så

det er klart at...

Ja, det er klart at allerede kan du

ikke regne, og så kaster du deg på

klimatogen.

Det er en av de to tingene han

har drevet veldig hardt med, det var det

å jobbe beinhardt for, han har jobbet beinhardt

for tog, og han har prøvd seg på

bussen til Trondheim og lagt video om det,

og har vært sånn, nei, dette bussgreiene, det

var ikke noe særlig, vi må ha dobbeltspor

på høyhastighetstog til Trondheim, ikke sant, det er

mye bedre enn bussen.

Og så er han kjent for sitt engasjement

i Narkotika en gang i tiden, som forslått

at det var en bra ting.

For det var jo det som førte til

at politiets narkotika-politiforening nå ikke heter politiets

narkotika-politiforening lenger.

Ja, det er jo et av de interessante

sammenfallene vi har med venstresiden, med denne liberale

holdningen til husmidler, men det betyr fortsatt ikke

at vi kan regne.

Nei, du kan ikke la de styre med

tall og penger, det tenker jeg at det

er det enkle svaret.

Nei, hvis du gjør det, så risikerer du

hengebrute-svalgbar.

Det er så jævlig mye CO2 fra de

her flyene som går hele tiden, så her

må vi ha tog.

Ja, og det er jo sånn bare, nei!

Men hvis du tenker at dette er sånn,

at det finnes masse sånne mennesker med masse

sånne, vi kaller det villig godt da, vi

vil gjerne ha bedre jernbane, ikke sant, akkurat

som vi vil ha bedre helsevesen, vi vil

ha bedre skole, vi vil ha bedre, bedre,

bedre, bedre, ikke sant, det er bare sånn.

La oss kalle det hva det er, ambisjoner

på dine vegne med dine penger.

Men det er liksom ingen forståelse av den

måten som vi tenker på her nå, den

er fraværende.

Og så har de ingen forståelse av penger,

men de pusher politikken i de partiene de

tilrør da.

Det er klart at det kan kanskje, altså

det kan gå litt galt.

Er det kanskje sånn Bane NOR endte opp

som Bane NOR, og vi endte opp som

vi, og jernbaneverket endte opp som jernbaneverket, altså

fastlåste entiteter som aldri kan endre seg til

å bli noe som er mindre, altså mindre

økonomisk for det som det er.

Det kan bare bli verre.

Ja, og så må du finne måter å

skjule kostnadene på, dette høyre opplegget med å

splitte det opp i ulike selskaper og late

som om ting ikke er hva de er,

liksom.

Late som om det er privatisering.

Ja, nå skal vi ha et lekemarked på

toppen av disse skyndene, som ikke lønner seg.

Det er litt vanskelig å forstå hva man

egentlig oppnådde med det.

Bare gjenta, det er jo skikkelig sært.

Bare gjenta, 10 kroner og 80 øre per

kilometer per passasjer, det er det det koster

i subsidier, og så kommer bilettprisen på toppen.

Da hadde vi ikke tatt mye tål, gitt.

Hvis du hadde måtte betalt den regningen selv,

så tror jeg, jeg revet på den tur

til Bergen, det var fem og et halvt

tusen for en vei i subsidier, og så

kommer jo da, jeg vet ikke, 1500 kroner

og alt noe, 1500-2000 kroner på toppen

av det, så 7500 i hver vei.

Du kan fly ganske klassisk for 7500 hver

vei.

Ja, da kan du jo omtrent fly i

privatiet.

Du kan i hvert fall starte for større

grupper ganske viktig.

Det har vært noe gjort det, det var

for en del år siden, så hadde jeg

et avkamp som skulle på Speiderleir, Internasjonal Speiderleir,

og det var vel oppe i Bodø-traktene,

og det var så mange som skulle opp,

så de måtte starte fly, og det var

billigere å starte å fly tur etter tur

der enn 7500 hver vei.

Herregud, 7500 i Bodø, det sitter langt inne.

Det ble ikke billig, det var jo Lovidre

som fikk oppgaven, men det ble ikke så

dyrt.

Nei.

Men vi var jo inne på Jonas Ali,

han er ikke så god på jernbane, men

på rysk politikk har han jo sett lyse

på lenge siden.

Så dukket du opp med en interessant sak,

Vegard.

Ja, det er jo han Mikk Halsen som

du har pratet med, Arne.

Ja, det er det som er Råd Mikk

Halsen, han har vi intervjuet på denne podden.

Mer i hans egenskap av å være sånn,

jeg skal kalle ham cannabis-aktivist eller noe

sånt.

Det tror jeg må være en sånn rimelig

beskrivelse.

Men han har i hvert fall vært ute

på X og tatt et bilde fra Tingreten,

hvor han skriver «Oslo Tingrett i dag.

En mor står tiltalt for å ha uttalt

at bare utlendinger kaller norske jenter horer etter

at hennes åtte år gamle datter ble mobbet

på skolen».

Det har da gått så langt at det

endte opp i en rettssal på Tingrettet, ikke

sant?

Det kan jo godt hende at det ikke

var så velvalgte ord i den uttalelsen der,

men jeg synes han hører hjemme i rettsvesen,

liksom.

Nei, og det er den der straffeforfølgelsen av

at du sier ting som er ufølsomme.

Ja.

Vi vet jo ikke noe mer om denne

saken enn det han rolig skriver i den

tweeten.

Jeg har lyst litt rann om det, og

så vidt jeg skjønner ligger det ikke noen

mer uttalelse bak det enn det egentlig.

Så tenker jeg at det er hennes opplevelse,

hennes virkelighet som hun opplever, og hun uttaler

og forteller hvordan hun opplever verden.

Straffeforhøyler vi det?

Tydeligvis, og hvis jeg kobler sakene rett nå

med tidligere nyhetssaker, så er viss problem her

at dette har vært uttalt på en skole,

og at det derfor er et såkalt hensynsløs atferd,

atferd, og at det ikke direkte handler om

hatefulle ytringer, men også sånn at det er,

det er, ja, hva skal vi si, det

er et kjemperart juridisk begrep, det er hensynsløs

atferd, for det er jo veldig kontekstavhengig.

Og så husker jeg ikke mye feil, så

ble vel Lysglimt, han ble vel dømt for

hensynsløs atferd overfor han var tidligere lederen for

det mosaiske trosamfunnet.

Når det er uttalt på en skole, altså

skole er jo mye forskjellig.

Og er det uttalt på kontoret til inspektøren

i et møte?

Er det uttalt midt i skolegården fra en

kasse med en mikrofon og høyttaler?

Eller er det uttalt på et foreldremøte?

Eller, altså, det er også litt sånn uklart

da, for jeg tenker at det at ting

er uttalt på et spesielt nytt areal, det

henger liksom ikke, jeg skjønner ikke hvordan det

egentlig er det vesentlige her.

– For jeg trenger da opp til en

sak vi har snakket om tidligere, det var

disse aktivistene som fløy på gata og skreik

til Sylvi Listhaug, og som kom i retten,

og som ble frifunnet, eller henlagt, eller hva

det var for noe.

Det ble ikke pådømt i hvert fall.

Og det var vel under overskriften hensynsløs atferd.

Opplevdes truende, bråkete, ubehagelige.

Hvis det er innenfor.

– Ja, så er det jo det å

bruke ord, ja.

– Ja, fordi det er noe med hvordan

vi skalerer ulike ting i ulike kontekster, da.

Jeg synes det er vanskelig å...

– Vet du hva jeg tror?

Jeg tror måten politiet tenker på det her

på, når de tar ut tiltalet, det er

rett og slett at de synes at ja,

dette var ikke greit, men det blir ikke

egentlig dekket av noe sånn lovgivning som handler

om hatefulle ytringer, eller noe sånt.

Så vi putter denne boksen her, så vi

viser at vi reagerer på ting som ikke

er bra.

– Også kan vi jo bare presisere, da,

for ordens skyld.

Politiet tok ut påtale i saken med Sylvi

Lister, og tapte i retten.

Her har de også tatt ut tiltalet, og

så gjenstår det å se om de vinner

eller taper i retten.

Så politiet har på en måte agert likt,

og så er det jo spørsmålet hva retten

gjør.

Men grunnen til at denne saken kom opp,

eller grunnen til at den kom opp på

radaren min i det hele tatt, var at

det var noen som reposta denne fra Roar,

og fortalte at spleisen som var satt opp

til støtte for denne dame, altså for å

ta kostnader i retten og sånn, den var

tatt ned.

– Den ble rapportert av noen som da

syntes at hun fortet ikke å ha penger

til en advokat, tydeligvis.

Så derav så klarte de å rapportere den,

fordi spleis har en slags regel som sier

at du skal ikke kunne betale bøtene dine

og så videre med spleis.

– Men omkostninger i en rettsak er vanskelig

å ta en bot.

– Ja, men...

– Det er jo faktisk en demokratisk rett.

Så det er ikke...

– Er det rart om de har slike

regler, da?

– Det er veldig rart, men greia er

at spleis er nok veldig redd for å

tråkke utenfor.

Da er det lettere å ta ned en

spleis enn å la den stå, og stå

for den og si, nei, vet du hva,

dette aksepterer vi faktisk.

– Nok en grunn til å hoppe av

det vanlige banksystemet og begynne å bruke Bitcoin.

– Helt klart det.

Jeg tenker mer sånn at dette var litt

mer i tråd med denne medkjøringsteorien på ytringsfrihet,

at det er kanskje tryggest for spleis å

ta bort sånne ting hvis det er litt

i tvil.

Man heller ut det din.

– Husker dere da de sensoriske tendensene var

på sitt høyeste for fem-seks år siden?

Eller egentlig tre-fire.

Pandemitida var vel egentlig det verste, tror jeg.

– Ja, en spesiell tid.

– Det som skjedde igjen og igjen og

igjen var at du ble kastet av sosiale

medier.

Folk som drev podcast, skrev, snakket på radio,

hva det var for noe, mistet bankkontene sine.

De mistet Paypal, de mistet alle inntektskilder.

Det er en sånn koordinert aksjon, ikke fra

én koordinator, men fra et sett med holdninger

i samfunnet.

Du har det du kaller på engelsk for

utilities.

Strømnetter og …

– Verk av forskjellige slags strømverk og vannverk.

– Hvor du egentlig sier at den som

tilbyr strømmen er dritribal du bruker den til.

Som vi selvfølgelig bryter meg om i Norge,

for det er veldig mange som er giret

på at du ikke skal bruke den til

å utvinne krypto, men alt annet er greit.

Vi bryr oss egentlig ikke, men hvis det

er krypto så bryr vi oss.

– Det er blitt en ting til, for

nå har man blitt veldig opptatt av datacenter,

og da skal man, fordi de eneste som

er på datacenteret det er jo kattevideoer.

Har du ikke lært det?

– Jo, kattevideoer og bitcoin er det du

ikke kan drive med på, men datacenter kan

du ha.

Så hvis det er …

– Hvis det er regnerk på datacenteret så

er det greit.

– Ja, eller kjendisvideoer eller noe annet.

– Vi vet jo at det eneste vi

ikke kommer til å få på datacenteret det

er AI, for det har vi regulert, det

vet vi allerede.

– Der er vi ganske trygge på at

vi ikke får noe.

Jeg så en sånn, og det er bare

et interessant eksempel, for når vi snakker om

disse reguleringene i Europa og AI, så er

jo EU i praksis bare regulert bort muligheten

for at det blir noen AI-startups i

Europa.

Så så jeg en sånn graf over verdens

datakraft.

Så begynte det for 2020 eller noe, så

var det en tidslinjegraf, og da lå Kina

og USA omtrent likt med 25-30%

av verdens samlet regnekraft, og Europa lå på

10%.

Så tikker det fremover, og så kommer det

til AI-greiene i 2023-2024, og så

ser du den amerikanske søyla, den bare skyter

opp som en rakett, mens alle andre er

tilbake i støve.

Så til det punkt at den slutter da

i slutten av 2024, og det har skjedd

mye siden slutten av 2024, hvor USA er

på 70%, og Kina er bare en sånn

bitte liten velg, og Europa er bare borte.

– Så det er allmeldig grunn til å

peke på Amerikas forske i økonomien deres, det

er jo det at de er utrolig innovative,

og de responderer på nyvinninger og behov i

økonomien, og det er jo det som gjør

amerikanere de fleste til velstående mennesker i verden.

Og så kan du si at, ja, vi

er veldig velstående mennesker i verden her i

Norge også, men vi flyter jo ganske mye

på fettet i oljefond om dagen, og det

fettet, det tærer vi jo på, i alle

fall i den forstanden at det blir en

mindre viktig del i økonomien, så det er

verdt å huske på at kanskje å legge

til rette for litt innovasjon og grunnig virksomhet

i Norge, det hadde ikke sikkert vært så

dumt det heller, det hadde ganske vært noe.

Men jeg synes vi bare skal ta med

litt til på denne uttalen som nå går

for retten.

Det er jo litt sånn at det er

jo ikke en sånn uttale som handler om

at, som truver noen, eller som sier at

noen er mindre verd, men det handler jo

faktisk om en sånn kulturell trekk som som

ellers egentlig er populært i frokulturen, så nemlig

det at, ja, innvandrere skal integreres, og de

skal bli sånn som oss, og de skal

ikke ha sånne dumme holdninger, sånne negative holdninger

til kvinner og sånne ting.

Så normalt sett så er det jo en

sånn holdning som er oppfattes positivt, men det

uttrykkes jo selvfølgelig ikke på denne måten.

Nei, og for å være litt objektiv, hvis

det er sagt sånn som det er beskrevet,

så har hun bare beskrevet en observasjon.

Jeg observerer at det er bare innvandrerungdom som

kaller datteren min for ordet.

Og det er det ene poenget.

Det andre er den der hele poenget med

ytringsfriheten.

En ting er at du skal kunne si

de tingene som er upopulære, men det andre

er også at det å kunne si ting

høyt og få teste tankene dine med andre

mennesker, det er jo en måte å tenke

på.

Altså, du får ikke tenkt ordentlig hvis du

ikke har lov å snakke om ting.

Så må du jo liksom ha vanlig motstand

blant folk, da.

Hvis du ikke synes at denne utdannelsen var

grei, så må du kunne si fra å

si at «Dette synes jeg ikke var noe

ok sagt», heller enn å si «Ja, da

melder jeg det til turken», for jeg var

jo ikke enig.

–Juridifisering av den offentlige samtalen, der du kan

si feil ting.

–Nå er vi inne på akkurat det.

Vi har jo snakket om Lib Aften.

Akkurat den dagen var faktisk 20-årsjubileum for

Jyllandspostens publisering av Muhammed-karikaturene.

Og det er jo en sånn...

Altså, jeg føler jo at det fortsatt er

helt petent, og det er riktig nok så

såg jeg i Jyllandsposten den dagen at de

gjenga noen av karikaturene, sånn at du kan

si at «Ok, den typen berøringsangst som jeg

kanskje har sett veldig mye av, nå sist

selvfølgelig med denne kulturdepartementets konferanse...» Jeg vet ikke

om det var med vilje, men det så

jo ikke bra ut, da.

–Men er det noe mer?

Og det må jeg jo påpeke, at vi

som assosieres med høyresiden, får jo dette hele

tiden, ikke sant?

At du kan ikke gjøre sånn mens du

er på høyresiden, fordi det er så mye

groms og...

Ta den der nazihilsen til Møsk.

–Ja.

–Ok, det kan man ikke gjøre, fordi det

er så mye annet i hans portefølje som

peker i den retningen, derfor så kan det

misstolkes helt greit.

Ok, kulturdepartementet, som nå har vært sensorisk ganske

lenge, og stadig flere ting som er sensoriske,

da tror jeg ikke vi tolker det som

en feiltagelse.

Da tolker vi det som en villet handling,

og når den ville det, om det er

en tabbe, så er det ikke tilfeldig at

den går i den retningen.

–Nei, det er ikke det.

–Jeg gjør med.

Og ikke minst, så har jo ikke Jonas

Gahr Støre beklaget at vi har ytringsfrihet i Norge?

–Nei.

–Den mannen...

Dette har jeg holdt mot ham siden den

dagen det skjedde.

Jeg fatter og begriper ikke at dette ikke

reflekteres mer over i hans hodet, for det

var en hel bom.

–Å ja.

Du har jo sagt at det er et

gitt antal ganger du virkelig har reagert hvor

du har blitt flau.

Ikke sant?

Dette er en av de.

–Jep.

–Jeg må bare spørre, som sånn værre liten

bæren, har du kommet en til nå siden

sist?

–Siden siste?

–Siden du summerte disse tingene hvor man rett

og slett ble flau.

Noe du generelt ikke pleier å bli.

Jeg bare tenker at det var en mann

som beskrev ryggene til Jonas som var laget

av glassvaner.

Og jeg bare lurer på om den historien

kanskje kan føres på lista.

–Sånn, ja.

–Vi snakker jo ikke noe om det her.

–Det var bare en sånn digresjon.

–Ja, jeg er ikke der enda, må jeg

innrømme.

Men jeg har ikke helt absorbert saken heller.

–Nei, ok.

Da kommer vi dit, så det går fint.

–Nei, men stemmer.

Det her skal man tenke litt over, for

det er klart at det her skjedde jo

på Jonas vakt, ikke sant?

Og det gikk veldig galt.

Og så spørs man en sånn, i hvilken

grad kunne han gjort noe med det?

Visste han om det og sånne ting?

Det skal man la trenge.

–Ja, digresjonen hadde jo et sånt lite poeng,

da.

Fordi jeg synes det begynner å bli et

mønster i hvordan Jonas opptrer, både internasjonalt og

i Norge, og hvordan ytringsfrihet virker ikke å

være noe han står for og kjemper for.

Demokrati virker ikke å være så jævla nøye

for han.

Og dermed så synes jeg det skal påpekkes

at han har en tendens til å velge

feil hver gang han kommer i situasjoner hvor

dette her er i spill.

–Og akkurat jeg, sånn, relevansen av å fokusere

på ytringsfrihet, det blir jo veldig tydelig hvis

du bare ser til Danmark, hvor de har

fått tilbake en type blasfemi-paragraf, hvor de

har tenkt å, hvor de åpner for å

sensurere hva som skrives i media.

Og dermed så, vi lever i en illiberal

verden nå som bare er mye dårligere enn

den var for, ja, ti år siden.

–Det der er så trist, altså.

–Jeg håper virkelig at Mette Fredriksen ryker på

huer jeg var ut i det danske valget.

Og jeg skal ikke nekte for at jeg,

jeg synes det lyder veldig riktig med statsminister

Aleks vannoppslag.

Det er et av de viktigste rettene.

–Så snart det regner hunder og katter.

–Ja, altså, han har jo, –Jeg har fått

mye leis.

–Jeg har jo trua.

Jeg velger å stole på og håpe blitt

på at han får rollen som statsminister i

Danmark.

Og det blir jo i så fall Danmarks

mest populære statsminister på en stund.

–Blandt oss i hvert fall.

–Ja, han er generelt veldig populær i Danmark.

Han er jo, det er jo ingen, det

går jo ikke an å mislike den fyren

der.

–Nei, det er sant.

–Han er jo alt for glad å bli,

og morsom, og –Og høy og kjekk, og

smart, og –Ja, ja, og veldig romslig.

Og er liksom, nei, statsminister vannoppslag, det høres,

det høres helt riktig ut.

Så er det ikke sikkert det skjer første

valget, men det kan hende at det skjer

valget etter.

Det ville vært veldig bra.

–On those beautiful words, skal vi si at

det var det for i dag.

–Ja, ha en fortreffelig aften.

Ha det bra.

–God aften.

–Takk for at du hører på Sidelinja-podcasten.

Vi vil gjerne nå brere ut, så hvis

du snakker om oss, deler oss, eller anbefaler

oss i podcasthappen din, så er det høyt

verdsatt.

–The solution to our problem.

Government is the problem.

–Hvis du heller vil snakke med oss, i

form av rys eller ros, kritikkforslag, spørsmål eller

noe annet, så finner du all kontaktinfo på

sidelinja.transistor.fm