Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

I dag bringer vi et foredrag fra Liberal Aften

i Oslo, 30.

juni.

Foredraget er ved Nikolai Pruts, og det handler

om Telenors tvilsomme eskapader i Burma.

Velkommen til Liberal Aften.

Jeg synes jeg ser et eller annet nytt

ansikt her, hvertfall for meg.

Det er veldig hyggelig.

Og dagens lille foredrag og opplæring står Nikolai

Pruts for.

En ting jeg ikke kjente navnet på før

jeg googlet, han hadde skrevet flere bøker, og

så var det sånn, ja, men den boka

kjenner jeg.

Ikke ta høyere feil, så ligger han der,

ja.

Så jeg har ikke tenkt å bruke masse

tid på å svare og prate.

Jeg har en egen podcast hvor alt hullet

mitt kommer fram.

Så, vær så god.

Jo, der sier han noe.

Alle mulige spørsmål og sånt man skulle ha

underveis, ta vare på de.

Så tar vi det etterpå, og så tar

vi det med mikrofon, for vi kommer til

å publisere dette her i podcast-format i

etterkant.

Det blir da også litt mer ryddig langs

veien hvis vi ikke har for mye avbrytelser,

tenker jeg da.

Vær så god.

Tusen hjertelig takk.

Når jeg fikk invitasjonen fra deg i sommer,

så så jeg den nå i Messenger, og

så svarte jeg bare ja.

Og så hadde vi egentlig, og så glemte

jeg det litt.

Glemte å putte den i kalenderen.

Og så skulle vi ha et møte som

var fullstendig kolliderende, som var veldig viktig for

mitt selskap.

Og så det ble litt sånn kaos her

for lønndag.

Men nå er vi her, og det er

jeg veldig glad for.

Så bare ta litt kort om meg først.

Jeg heter da Nikolai Pruts.

Jeg hadde i min ungdom gleden av å

bli litt politisk engasjert.

Vegard som sitter her, traff jeg gjennom mitt

FPU-medlemskap.

Så jeg var veldig aktiv fra 85 til

89.

Og satt med, som kanskje noen av dere

husker, Jan Arilsson, og diskuterte privatisering av månen

nedi Rådhusgaten.

Så bestemte jeg meg i stedet for, da

jeg var ferdig på videregående, å ta militær

og utdanning.

Så jeg er utdannet siviløkonom fra Universitetet i

St. Andrews i Skottland.

Jeg har jobbet i det digitale som gründer

i hele mitt arbeidsliv.

Og derfor så føles det litt rart for

meg å stå her og skulle holde foredrag

om en bok jeg har skrevet om Myanmar.

Men dette henger sammen, og det kommer dere

etter å forstå.

For alle som er opptatt av frihet og

stater som forsøker å innskrenke den, så er

Myanmar det aller verste eksempelet.

Så følg med på denne historien, for den

er ikke bra.

Men jeg ønsker alle først, før jeg begynner

å fortelle om Norges aller største næringspolitiske skandale,

la oss ta to ord om Aung San

Suu Kyi først, og Myanmar.

Myanmar var under britiske kolonistyre frem til 1948,

hvor Aung San, faren til Aung San Suu

Suu Kyi, som har fått fredsprisen i Norge, han

greide å forhandle seg frem til Burmas uavhengighet.

Myanmar er jo Burma.

Og egentlig er Myanmar et militær navn på

Burma.

De ender et navn uten folkets vilje.

Så derfor skier i dag også veldig mange

Burma.

Myanmar er et av verdens, eller var den

gangen, et av verdens aller fattigste land, hvis

du tar innbyggerne, men et av de veldig

rike, hvis du tar naturressurser og sånn.

Så det er et veldig eksempel på et

land som har utviklet seg.

Fra Aung San, Aung San Suu Kyi sin

far, ble drept i et attentat i 1948,

så ble han skutt, og etter det har

det stort sett vært diktatur i det landet.

Diktatur som er verre enn Nordkorea.

Når jeg var heldig å treffe henne i

2011, da hadde hun sittet over 15 år

i husarrest, litt av og på, men det

er stort sett 15 år i husarrest, treffer

en dame som har ekstremt mye indre styrke,

som har stått opp mot disse brutale diktatorne,

som ser på et menneskeliv som ingenting.

Gjennom å sitte som en samvittighetsfange, så rykte

hennes seg til å bli verdensdemokrati-ikon.

I dag er hun 80 år gammel.

I dag sitter hun i fengsel.

Hun har sittet på fjerde året, ble arrestert

1.

februar 2021.

Det var året før Russland angrep Ukraina.

Da var det kuppet i Myanmar, og det

var henne de første de tok og puttet

i fengsel.

Siden hun ble der, er helsen dårlig, og

jeg hadde gleden av å starte et fondsammenheng,

og det var i 2011, om 13 år,

da Telenor etablerte seg i Myanmar.

Og det er den historien jeg skal fortelle.

Så jeg tenker at jeg begynner med min

reise til Myanmar, og forteller hva jeg opplevde

da jeg kom dit.

Da hadde jeg tre viktige møter, hvor Aung San

Suu Kyi var det aller første møtet.

Og det hun sa, det glemmer jeg aldri.

For det første var hun helt rolig.

Ja, militære er militære.

Hun var sterk etter å ha sittet så

lenge i fengsel, og i huset hennes.

Hun sa at norske myndigheter er naive.

De må ikke tro at dette militærstyret som

latet som da, på det tidspunktet, at de

ønsket demokrati, måtte ikke tro på det.

Det som hadde skjedd i forkant da jeg

møtte henne, bare for å ta det sporet,

det var at i 2010, hvis du hopper

tilbake da hun satt i USSR, så sitter

det noen generaler som styrte det landet, og

så ser de på Vietnam og alle landene

rundt.

Flotte land, ikke sant?

Det er en utrolig natur.

Fantastisk vakre land.

Så ser de at alle de andre opplever

en del velstand, og økning i velstand, mens

de sitter fast år etter år etter år,

så de måtte gjøre noe.

Men de hadde ikke lyst til å gi

slipp av makten.

Så det de bestemte seg for, disse generalene,

det var jævlig smart, og Jonas Gahr Støre

beit på kroken, sånn i og med, hør

da.

De sa, vi for å tiltrekke oss investeringer,

for å tiltrekke oss utlandet, og moderne teknologi,

og modernisere samfunnet, og beholde kontrollen, så gjør

vi en ting aller først, det er å

overføre alle statssegndommestatsselskaper til egne holdingsselskaper, slik at

vi eier det, og ikke staten og folket.

Så det gjorde de.

Så sa de at nå lager vi en

grunnlov, hvor vi innfører sivilt styre.

I den grunnloven stod det at uansett valgresultat,

så skal militæra ha 25 prosent i parlamentet,

og de 25 prosentene skal ha veto uansett.

Så sa de en annen ting, at militæret

skal ha innenriksministeren, de skal ha forsvar og

grensepolitikk, og de skal ha to av tre

i presidentskapet, uansett valgresultat.

Så dette var det demokratiet som Jonas Gahr

Jonas Gahr Støre fortalt oss om i Norge.

Du kan tenke deg at hvis vi hadde

hatt de reglene i Norge, hva hadde vi

kalt det?

Diktatur.

Og hvor lenge var det den grunnloven?

Fra de bestemte seg for det hele veien

ut, var det den grunnloven.

Så vi er der.

Så husker dere det berømte Juge Jonas-klippet,

hvor han sitter og snakker med TV2-journalisten,

og blir spurt om han hadde hatt samtale

med Hamas, hvor han nekter for det, og

så blir han avslørt.

Tatt på fersken.

Alle husker det.

Ok, på samme tid, det var 2011, så

dro han til Bangkok og hadde et hemmelig

møte med noen folk som representerte myndighetene i

Myanmar, som de kaller det.

Og de fortalte Jonas at de ønsket å

gjøre reformer i landet, og skape demokrati i

Myanmar.

Vil Norge hjelpe?

Da sa Jonas at det vil vi gjerne,

under ritte forutsetninger, frigivelser av politiske fanger og

litt sånne ting.

Så det er bakteppet for akkurat den tiden

hvor jeg møtte Aung San Suu Kyi.

Så sier hun, ikke vær naive til myndighetene.

Vær begrenset optimist, det er jeg.

Vær liksom sedan.

Så traff jeg etter møte med henne, så

hadde jeg et møte med representanten, fordi Norge

hadde ikke egen ambassade i Myanmar, så jeg

traff den utsendingen fra Bangkok, en som heter

Flølo, som var ambassadesekretær, som forteller meg at

Aung San Suu Kyi som jeg hadde møtt,

hun har ikke noe legitimitet i befolkningen lenger

etter så mange år i husarrest.

Så de hadde mer tro på at disse

myndighetene som var militære ville kunne greie å

innføre demokrati.

Så det var de ganske klare å åpne

på.

Jeg husker jeg ble ekstremt provosert av det

da jeg hørte det.

For det første, vi ble truet med tre

års fengsel da vi skulle besøke Aung San

Suu Kyi.

Hvis turoperatøren ble truet, hvis de organiserte det,

så vi måtte hoppe opp på et marked,

så måtte vi ta en taxi, og da

hadde vi bare adressen som vi ga den,

og da smilte hun opp og sa «You

are going to MAMA!» Sånn er det

med henne og Myanmar.

Hun har en helt særegen posisjon i det

landet på grunn av at de har vært

styrt tungt under diktatur så lenge.

Så der er vi.

Så med Aung San Suu Kyi så tenkte

jeg «Jeg grunner.

En ting er å ha et møte, en

annen ting er å få noe ut av

det møtet og finne på noe.» Så jeg

dro tilbake etter det første møtet.

Jeg dro tilbake noen måneder etterpå og sa

«Jeg ønsker å starte et fond med deg,

Aung San Suu Kyi World Freedom Fund, hvor

vi samler penger i Vesten og investerer i

prosjekter som kan skape bærekraftige forandringer i Myanmar.»

Så vi gjorde det.

Hun tok tenkepause og takket til slutt «Ja».

Så kommer hun til Norge i 2012 for

å holde Nobel-talen sin.

Når hun kommer til Norge så har vi

ordnet ti millioner i det fondet.

Da var vi i gang og vi skrev

under på stiftelsen av det fondet.

Da var vi i gang med det.

Det er det du ser, det bildet til

høyre der, hvor vi hadde etablert det fondet.

Det var sånn jeg kom inn i Myanmar.

Så kan jeg bare si at i forbindelse

med det så hadde jeg to andre møter

som jeg aldri glemmer.

Denne mannen her, han kommer dere til å

høre om gjennom mitt foredrag i dag.

Han heter Ko Jimi.

Og dagen etter møtet med Aung San Suu

Kyi så skulle jeg ha møte med Ko

Jimi.

Ko Jimi, han hadde akkurat sluppet ut i

det amnestiet som Jonas Gahr Støre hadde sagt

at må til for at Norge virkelig skal

bidra.

Så det var jo bra.

Men denne fyren hadde da sittet 23 år

i fengsel.

Var nøyaktig like gammel som meg.

Han var februarbarn i 69.

Jeg er 70 da, men det er veldig

likt.

Han hadde da sittet mer i fengsel enn

han hadde vært fri i livet.

Han var studentleder.

Jeg hadde vært studentleder.

Så jeg kjente meg veldig jævla.

Bare vi hadde hatt så jævlig forskjellig liv.

Og så var han så utrolig bra fyr.

Han hadde ikke hatt utdanning.

Likveldig var han forfatter.

Han hadde gitt ut to bøker.

Han hadde lært engelsk og gjort masse sånne

ting.

Og så hadde han blitt torturert og slått

og banket og alt mulig rart innimellom i

over de 23 årene hvor han var i

fengsel.

Det er grusomme fengseler i Myanmar.

Det er over ti.

Bare for å si det med en gang.

Altså, tortur i Myanmar.

Det er å bruke dyr.

Sånne jungeldyr.

De bruker krypdyr og sånn.

De bruker seksuell vold.

De bruker slag med stokker og batonger og

sånn.

De sover på sånne gressmatter på betonggulv.

Ofte under bakken.

Åretsvis.

De blir behandlet som dyr i tillegg til

det verste torturen.

Kinesisk vanntortur.

Har du hørt om det?

Det er sånne dråper som treffer deg i

hodet.

Som du ikke merker nå.

Men ideen bak det var en kineser som

så hvordan stener fikk hull i seg når

dråper rentene.

Så tenkte jeg, det må jo være en

fin måte.

Og det som skjer er at plutselig når

det sitter lenge nok så aktiveres hele nervesystemet

i kroppen og så er det helt grusomt.

Så jeg hørte mange historier fra han og

han som organiserte møtene våre.

Han hadde bare sittet ti år.

Så jeg hadde hørt hvordan det var i

de fengselene.

Så Kojimi hadde akkurat sluppet ut.

Han hadde truffet sin kone i fengsel.

Hun var dømt i 65 år.

Han var dømt i 65 år.

Og slapp ut i dette amnestiet.

Og de hadde fått et barn akkurat i

de årene hvor de var fri syv år

tidligere.

Eller ikke det.

Ja, syv år, fem år tidligere.

Så hadde de sluppet ut.

Og så hadde de fått et barn.

Og så hadde de blitt arrestert igjen begge

to mens barnet ble plassert hos bestemoren.

Så det er en sånn romantisk historie disse

her.

Hør om det i boken min.

Dagen etter det møtet så dro jeg.

Ja, dette er også meg og Kojimi da.

Det er nummer to fra venstre.

Nummer tre fra venstre, det er Kojimi.

Så det er fra det møtet vi hadde.

Dagen etterpå så dro vi for å møte

alle generalene som ønsket demokrati.

Og det var en fin gjeng.

Hvis du ser på, da satt vi i

sånne gullstoler.

For det første er det 21 filer i

hver retning til presidentpalasset.

Og når du kommer opp der så er

det satt opp gullstoler på hver sin side.

Og hvis du ser på klokker og hender

så er det sånne med ringer, med edelstener

og det stinker korrupsjon når du ser på

fjesene deres.

Og dette er akkurat samme gjeng som du

ser der oppe.

Altså den gjengen som puttet Kojimi i fengsel og berøvet ham

23 år av livet og står bak

ti tusener av drapp.

Ti tusener av drapp.

Så de stilte da i hvite skjortler og

flotte kjøtt og ser jo egentlig ikke så

veldig farlig ut.

Smilte gjorde noen av de, ja.

Så det er jo den gjengen da som

regjeringen, norske regjeringen mente selvfølgelig var bedre å

samarbeide med enn disse som hadde sittet i

fengsel ikke hadde i utdannelse lo.

Det som skjer når du kommer i fengsel

i januar da tar de og sier at

du får aldri i utdannelse.

Det får du ikke.

Du får ikke noe jobb fordi du har

sittet i fengsel og ikke oppført deg.

Så du er egentlig totalt ute av samfunnet

med mindre du flykter til utlandet og greier

å komme deg inn i et eller annet

system der.

Det er fryktelig vanskelig.

På denne tiden hvor jeg var her så

dette var jo de menneskene som var ansvarlige

for Kojimi da.

Og på den samme tiden så husk på

situasjonen i Myanmar.

7% brukte mobiltelefon av befolkning på 60

millioner mennesker.

7%.

29% hadde strøm.

Så dette var et skikkelig, og dette var

2011 hvor vi satt med fiber inntil husene

våre.

Allerede da.

Så sitter det da på samme tid i

Bangkok en fyr som heter Sigve Brekke.

Sigve Brekke var Asiasjef i Telenor i Asia.

Sigve Brekke, jeg vet ikke om dere husker

det men han var generalsekretær i AUF når

Jens Stoltenberg var AUF-leder i sentralstyret i

AUF på den tiden.

Så satt Anniken Huitfeldt, Trond Giske og en

rekke andre som i dag hadde på denne

tiden da fått til regjeringsposisjoner alle sammen.

Trond Giske er næringsminister, passer bra med Telenor.

Jens Stoltenberg er statsminister.

Vi hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Vi hadde, ja, alle disse var, Anniken Huitfeldt

var til og med i regjering også da.

Så dette passet Sigve Brekke godt da han

tittet på kartet.

Og så en hvit flekk, og det var

Myanmar.

Og dermed så startet hele dette sirkuset med

å få Telenor inn i dette diktaturet.

Så man skulle tro, for jeg har gjort

mye research i boken min, jeg vet om

en hver tur norske myndighetspersoner har hatt i

Myanmar.

Dette er bare noen få sånne litt høytstående

besøk, men de var der alle sammen.

Det er Erik Solheim, det er Espen Barth Eide,

det er Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Trond

Giske, alle dro til Myanmar, og de dro

2 Myanmar-generaler opp til Norge og motsatt.

Så han parlamentspresidenten på det tidspunktet der i

Myanmar, han er et sve-mann.

Og sve-mann, han hadde 2 år før

han var i Norge og fikk lov å

besøke Stortinget vårt.

Så han har vært i Nordkorea og forhandlet

om våpen.

Så vi er der.

Ok.

Men disse ønsket jo da demokrati.

Jeg bestemte meg for å kutte ut, for

jeg ønsket å gjøre business igjen.

Dette er litt sånn trådende i det, hvordan

jeg kom inn og hvorfor jeg skrev den

boken egentlig.

Det var ikke bare på grunn av dette,

det skjedde noe annet da.

Det er at jeg er jo gründer.

Så hovedgrunnen til at jeg skrev den boken

der, var at jeg hadde et oppstartsselskap, er

et hip driver.

Min bror kjører rally for Volkswagen, og det

var hans forretningsidek, så jeg bestemte meg for

at den var god etter å ha sett

den, og så realiserte vi den.

Skulle vi realisere den da.

Og det var å ta data fra oppkoblede

biler som kommer til internett, analysere de i

sofførerfeedback.

Så så vi at det hvis alle som

driver med bil driver med det, så blir

det data silo, så det er dumt, for

da får du lite mengde med data for

dårlige algoritmer, dårlige tjenestytte sluttbrukere, så vi bestemte

oss for å ta initiativ til noe som

heter Connected Car Norway, og Connected Car Norway

det var da et industrielt initiativ, og det

industrielle initiativet der ønsket vi å være inkluderende,

det betyr å invitere alle inn, og være

med alle som driver med bil.

Så da hadde vi en stor konferanse, vi

fikk Dan Børge Akerø å være konferansiør, kjent

programleder fra NRK i sin tid hvis dere

husker han, og der var alt fra samferdstilsministeren

til alle som gikk i Norge, som hadde

med biler, alt fra forsikringsselskapet, bilforhandlere, you name

it.

Og Internet of Things hadde jo begynt å

bli stort, så Telenor var der med sin

globale direktør for Internet of Things.

Da, han blir imponert av dette her, og

kommer til meg og sier at vi ønsker

dialog om investering og operasjonelt samarbeid.

Og da ble jeg ganske fornøyd, som liten

grunder som sliter med utvikling, og vi hadde

jobbet i tre år og sånn, og så

endelig napper en sånn stor aktør.

Så vi signerer en DA, og vi har

en dialog på fire måneder.

Så sier Telenor til meg at vi overlever

alt arbeid vi har gjort i det.

Telenor sier til meg at de trenger mer

tid, fordi de er litt redde for reaksjonen

til Volvo, hvis de satser på dette.

Så jeg respekterer det.

Jobber videre med komplementære partnere, som de visste

at vi hadde god dialog med, og lå

i strategiske samtaler med.

Så merker jeg at de blir kalde etter

at de har vært så entusiastiske.

Så blir de kalde, jeg skjønner ikke hvorfor,

og jobber i ti måneder.

Så blir får jeg vite at, så ble

jeg invitert til noe som heter Nordic Car

Connect.

Og jeg drev jo det som heter Connected

Car Novice, så jeg lurer på hva i

all verden er Nordic Car Connect.

Så jeg drar på det, og der står

Telenor, de vi pratet med, sammen med alle

de partnerne vi hadde dialog om, og presenterte

akkurat det samme, både industrielt initiativ og det

samme produktet.

Og det slår jo beina under et litt

oppstartselskap, som er avhengig av penger fra investorer

for å finansiere utvikling.

Så jeg, vi ble desperate da, og så

skrev vi brev til de, og så sa

vi at vi ønsker å komme i dialog

med dere, for dette går ikke an, det

dere har gjort.

Dette er for litt.

Og det var ikke det dere sa.

Dere fortalte oss aldri at dette skulle røre

seg selv.

Og så har vi et møte, så henger

vi brekkesender den saken da, nede i Tyven.

Vi har møte med Tyven, og Tyven nekter

for å være tyv.

Og jeg blir truet med at hvis dette

havner i media, så kan jeg aldri samarbeide

med Telenor noen gang.

Og da hadde de advokatene konsernet juridisk, var

det her alt, og så sa jeg at

ok, jeg har levd i 40 år nå

uten å samarbeide med Telenor, så det skal

jeg greie fint.

Og så hangt dette på første siden av

dagens næringsliv, og jeg dro det gjennom voldgift,

og det er min første rettssak i hele

min karriere.

Jeg har hentet milliarder til oppstartselskaper.

Min aller første rettstvist.

Da fikk vi en dom, og den dommen,

nå bare hopper jeg litt, det er den

overskriften som stod da i dagens næringsliv.

Den dommen er, der står det slik retten

ser det, har Telenor beveget seg på grensen

mot det illoyale.

Men slik denne grensen er trukket i rettspraksis,

finner retten av Telenors handlingsmåte ikke er ulovlig,

det betyr at terskelen for illoyalitet i norsk

rettspraksis er skyhøy.

Så grensen for råttenskap, du kan være jævlig

i gråten før det blir ulovlig.

Det er det hun sier der.

Så sier de at de har vært i

tvil om dette, og mener Telenor da i

alle fall har beveget seg mot grensen mot

det illoyale igjen.

Og at de finner grunn til at det

var grunn for oss å få prøvd saken,

og at avgjørelsen har voldtvil, og at vi

må betale hver våre saksomkostninger.

Vips, der tappte jeg 10 millioner kroner og

fire års arbeid når den startet.

Så da ble jeg egentlig mer sånn rasende

på hvordan går det.

Det er ikke noe respekt for gründere som

prøver å få til ting.

Dette er direktører i statsselskaper med ubegrensete ressurser.

Vi satser egne sparepenger, jobber livet av oss,

og så oppfører det seg sånn.

Så jeg mente forståelsen for gründerskap måtte øke,

og de snakket om delingskultur.

Dette er viktig.

Telenor snakket om delingskultur.

De gikk rundt i gründerverdenen på den tiden

og sa at vi må ha en delingskultur

mellom store og små selskaper og sånn.

Og vi delte jo, vi.

Men det var ikke det han mente med

delingskultur.

Jeg tror det var noe annet, og der

kommer jeg tilbake til.

Så i hvert fall så skrev jeg denne

boken.

Den ble jævlig godt mottatt.

Finansavisen skrev at den var bra for ASNorge.

Og den handler om hvordan det kjennes, føles,

og er å være gründer når du går

opp, og når du går ned.

Plutselig har du vært milliarder, og så er

det papirpenger før du realiserer.

Så det er tøft å stå i det,

og det er sikkert mange av dere som

har merket, og som har opplevd.

Så skjer det en ting.

Så skjer det en ting.

At i forbindelse med denne boken her, så

går jeg, for jeg blir litt nysgjerrig på

Telenor.

Så jeg sjekker de ut.

Hva er det de er?

Og så finner jeg ut at de er

jo vært involvert i korrupsjon i India, i

VimpelCom i Usbekistan, i Alfa-gruppen i Østeuropa, og så

har vi sett nå i etterkant at de

har fått rekordbot fra EFTA på over 1

,3 milliarder for misbruk av dominerende markedsmakt.

De har fått rekordbot fra Konkurransetilsynet for misbruk

av dominerende markedsmakt på 788 millioner.

Og de har fått ti rekordbøter fra Nasjonal

Sikkerhetsmyndighet.

Så dette her er en gjeng ganske...

Dette er satt i system, andre ord.

Så det er ganske alvorlig.

Så i hvert fall så går vi noen

år frem.

Og så er det KUP i Myanmar.

Da er vi 2021.

Når jeg ble lurt av Telenor og den

rettsaken, det var i 2017-2018.

Jeg hadde ikke vært i Myanmar da siden

2013.

Så det var mange år imellom der, og

så går det ytterligere fire år, og så

er det KUP i Myanmar.

Og det som skjer da, det er at

de da arresterer Aung San Suu Kyi.

De tar total kontroll.

Stenger ned nett og krever av teleoperatører så

ordentlig brutalt.

Og så er det jo slik at hvert

vestlige selskap som kommer fra land som er

med i FN og OECD, og særlig statskontrollerte,

de skal sørge for nummer en, at når

de går inn i et land så skal

de ha en ansvarlig strategi for hvordan de

går inn.

Men de skal gjøre en ting til, og

det er at de skal ha en ansvarlig

strategi for hvordan de går ut.

Ikke sant?

Så når Telenor gikk inn i Myanmar, så

gjorde de det med brask og brann, og

med regjeringens hjelp.

Når de slappløste de politiske fangene, som vi

drøsker, så lempet Norge alle sanksjoner, umiddelbart.

Alle sanksjoner.

Så dro vi rundt omkring i Europa, og

fikk med oss Europa på lempet.

Alle sanksjoner.

Så tok vi og slettet all utlandshjelp.

Over tre milliarder kroner med et pennestrøk.

Så sendte vi post- og teletilsynet ned

til Myanmar for å bistå myndighetene der med

ny telelov.

Og der var det ikke et ord om

personvern selvfølgelig, for dette var jo en diktatur.

Så Telenor gikk inn i et land, når

de fikk denne lisensen som takk for den

hjelpen, for jeg mener det er statskorrupsjon, så

fikk de jo da denne konsensjonen sin, som

en takk for hjelpen.

Og da gikk de inn i det landet

uten noen sikkerhet for kundenes rettigheter når det

gjelder data og personverd.

Og det er skummelt.

Jeg har jobbet med data hele mitt liv.

Når du er medlem av OECD og FN,

så forplikter du deg å lage en plan

for ansvarlig exit, i det du går inn

i et sånt diktatur.

Og det måtte jo være det eneste jeg

ser, som er da, det er at du

trykker på en knapp og sletter alle data,

i tilfelle det er et KUP, liksom som

mest sannsynlig scenario i det landet.

Og det skjedde jo også i 2021, så

var det KUP.

Og da var det sånn at soldatene ble

gitt myndighet av generalen, og myndighet By the

way, altså han jeg står ved siden av

med presidenten og sånn, han skrev bok hvor

han takket regjeringen i Norge med Stoltenberg og

Støre og alle sammen og de var jo

så fantastiske.

Og så skrev han en ny bok etter

KUP-et, som kommer like etterpå, hvor han

hyllet det KUP-et og kalte det for

uavhengighetsdagen.

Så vi er der liksom, ok.

Så dette er da mammen, som er general

bak KUP-et han er på besøk hos

Putin ganske jevnlig av hvert av og han

førstens faktisk sånn gratulerte Putin da de gikk

inn i Ukraina, han synes det var helt

storartig.

Og han kjøper våpen derfra, er der hele

tiden så den gjengen han representerer de blir

støttet av Kina og Russland, ok.

Så Telenor banker på døren til det som

skjer med Kojimi, bare for å ta det

han er jo da demokratiforkjemper så han blir

etterlyst 13 dager etter KUP-et, 13 dager

og 13 dager på bursdagen sin, 13.

februar blir han etterlyst, så han må løpe

i dekkning og da lever han sånn som

vi gjorde her under 2.

verdenskrig hvor man bor i sånne dekkleiligheter og

planlegger litt sånne rampestreker og sabotasjeaksjoner og sånn

som det var han på.

Så brukte han dessverre Telenor simkort, så greier

han, så blir han sporet i en dekkleilighet

i oktober 2021, og så blir han arrestert,

fortelle hva som skjer med han litt senere

skal bare tilbake litt til mai og oktober,

og så videre i før sommeren 21 når

Kojimi fremdeles var i disse dekkleilighetene, så sitter

jeg da og jobber med mitt nye oppstartselskap

hvor de to gutta der jobber som heter

Future Exchange, så blir jeg ringt opp av

en som heter Tinlin Ang som er Minister

of Communication, Information and Technology i National Unity

Government Det er eksilregjeringens minister som ringer meg

fra Amerika og mener at Telenor deler data

om folken hans som leder til arrestasjoner, og

han trodde også at Telenor kom til å

bli solgt og var redd for at dataene

havnet hos militærjuntene, og jeg trodde jo fyren

var spikspennet sprø, så kommer det en pressemelding

hvor det står at Telenor Myanmar skal selges,

og det er fordi at Telenor sier at

militærjuntene vil at de skal aktivere et overvåkningsutstyr

avansert overvåkningsteknologi som de brakte til Myanmar, og

installerte der, men ikke aktiverte før kuppet.

Så det jeg så hvem kjøperen var, som

het M1 Group, libanesisk selskap med en korrupt

fyr og et svartelistet selskap, så skjønte jeg

at ok, de er ikke bekymret for dataene.

Selskapet skulle selges for en milliard, og dataene

var jo intakte, og det skjønte jeg på

prisen, for de fikk en milliard for det,

så det er jo liksom ikke du får

ikke det for bare antenner, du må ha

noe mer.

Og så da jeg begynte å engasjere meg,

så tenkte jeg at strategien nå, det skal

være å fortelle Jonas Gahr Støre, Jan Kristian

Vestre, alle disse her, om hva som skjer

i Myanmar, og om farene, sånn at dersom

de ikke gjør noe, så skal de fader

meg ikke si de ikke visste.

Regjeringen gjorde ingenting med de meldingene der, og

dette kommer jo, vi delte det med media

også, ikke bare med Departementet og statsministerens kontor.

I tillegg så fikk jeg presidenten i National

Unity Government til å sende brev direkte til

Jonas Gahr Støre, hvor de sier at kabinetten

møtte husk på at disse representerer regjeringen som

vant valget 2020 før kuppet med 90%

av stemmene 90% av stemmene 90%

av folket stemte på ansang så å si.

Helt vilt, det er liksom Anyway, ingenting skjedde,

ok.

Så, hva er det som egentlig har skjedd

her?

Hva skjedde i etterkant og sånne ting?

Det som skjedde med meg var at i

mars 22 så fikk jeg vite at Telenor

var solgt.

Jeg visste da at da ble Telenor overlevert

til et militærtilknyttet selskap i Burma, en lokal

eier som var eid av militære ungtene.

Det ble solgt med data fra 19 millioner

mennesker, og ble solgt med sanksjonert overvåkningsutstyr til

et selskap som var villig til å aktivere

det.

Telenor solgte det fordi de selv ikke kunne

det så de solgte det til noen som

var villige til å aktivere det.

Og konsekvensene har vært ganske alvorlige.

Det går da frem til juli da jeg

driver et oppstartsselskap ved siden av så alt

jeg gjorde var på fritiden for å prøve

å stanse det og da liksom måtte jeg

gi opp.

Så da var det fullt med FXE hele

tiden som det har vært hele tiden, men

samtidig ikke noe sånn, så ikke noe aktivisme.

Så får jeg en sjokkemelding i juli 23.

juli 2022 da blir Kojimi hengt sammen med

tre andre demokratiforkjempere i Insein-fengselet i bakgrunnen

der.

da blir jeg sånn, da blir han hengt.

Og så går det vi vet jo ikke,

Telenor har ikke innrømmet at de har delt

data, de har ikke kartet skadene heller, og

vi visste ikke om dette overvåkningsutstyret om det

virkelig var intakt og virket og sånn.

Så går det en del år og så,

og jeg begynner å jobbe litt med boken,

og så hører vi at det er noen

som har delt som har vært involvert i

dette som da deler alle utleveringslistene som ikke

greide å holde på det lenger og hadde

psykiske problemer med det, og deler det med

en organisasjon slik at man sitter på alle

bevisene vi vet nøyaktig hvem Telenor har delt

data med vi vet hva som skjedde med

personene og det er tusenvis av rammede mennesker

det er kjempealvorlig og det fikk vi vite

nå i 2025.

Og så vet vi en annen ting, er

at dette overvåkningsutstyret det var jo testet, og

var aktivert og testet.

De brukte det ikke, men det var aktivert

og testet, så de solgte det med det

så det var bare å skru på noen

bryter og gjøre litt justeringer tenker jeg, og

så var det oppå og gikk så hele

denne saken er ganske spesiell.

Fordi når du blir arrestert der, så vet

du at da er presset på deg så

utrolig stort, og sjansen for at du slipper

ut igjen er veldig liten vi bruker å

ha sånne som oss, løpende rundt i gaten

i Myanmar, sånne som ønsker frihet så de

blir jo tatt, og det er de som

nå sitter i fengsel, 28 000 politiske fanger

og hvor mange det skyldes med Telenors datadeling

før kuppet og konsekvensene etter salget.

Det er vanskelig å måle antall, men at

det er omfattende, omfattende tusenvis av mennesker, er

helt sikkert.

Så stiller jeg spørsmålet Hvordan sover Jonas Gahr Støre

Jan Kristian Vestre om natten?

Disse eide Telenor, de hadde muligheten til å

stanse både datadelingen og salget.

De hadde muligheten til å si at dette

finner vi oss ikke i Norge tar ansvaret

trykk på delete-knappen og slette alle datene,

det gjorde de ikke og det vet jo

de at Telenor delte data men i etterkant,

i de tre årene som har gått fra

22, 23, 24, og nå er det i

25 så har ikke Jonas Gahr Støre og Jan

Kristian Vestre gjort noe for å kartlegge konsekvensene

De som derimot gjorde det var et annet

statskontrollert selskap som heter NRK De tok disse

listene og koblet det til folk og hva

som hadde skjedd og det ble presentert før

valget og selvfølgelig ble det politiske ansvaret dyttet

og gjemt bort og presentert som et Telenors

mareritt Dette er regjeringens mareritt Regjeringen hadde muligheten

Telenor skyldte på de ansatte sikkerhet for både

datadelingen de lokalt ansatte både datadelingen og salget

at de måtte ta vare på de ansatte

Men hva skjer når du er et selskap

med 700 ansatte, hvor én er nordmann og

du deler data med militærjøntene Hva tenker de

60 millioner andre menneskene om de 700?

Angivere tenker de Så de ble jo satt

i en umulig situasjon av Telenor Så det

argumentet gjelder heller ikke Så Jonas Gahr Støre og

Vestre står i fare for å kunne bli

medansvarlig for å medvirke til forbrytelser mot menneskeheten

i Myanmar Det er tre hovedkriterier som må

være til Kriteriet nummer en Det er at

en krigsforbrytelse må ha funnet sted I Myanmar

skjedde det for det har FN allerede slått

fast at det pågår krigsforbrytelser i Myanmar Nummer

to så må det ha vært du må

ha bidratt og vi vet jo at Telenor

bidro med data Telenor var statskontrollert de ble

varslet, eierne de løftet ikke en finger for

å stanse det så de har medvirket og

nummer tre så må de ha forstått at

det kunne lede til forbrytelser og det har

jo vist her at de har blitt varslet

om gjennom de videoene i tillegg til det

ble det sendt hundrevis av brev fra all

verden svenske rettighetsorganisasjoner direkte til statsminister Støre og

næringsdepartementet ved Vestre uten at de løftet en

finger og det som jeg synes er ille

det er at de da i tre år

har visst om dette uten å kartlegge konsekvensene

for å hjelpe offer og etterlatte alle familiene

som har mistet moren sin eller faren sin,

eller en bror eller søster, de har de

rett og slett gitt beng i, og så

drar de til Norge og sier at Myanmar

gikk ikke UDA trekker seg ut og snakker

ikke om Myanmar, gir penger til Myanmar via

FN hvor de var så aktive som det

de var i starten Aung San Suu Kyi,

fredsprisvinneren som vi delte fredsprisene og løftet opp

og sa var så bra, hun sitter bura

på fjerde året og den skytteltrafikken som var

før regjeringen før Telenor fikk lisens i Myanmar

den stoppet jo helt opp og har aldri

kommet tilbake, til tross for at kanskje den

som har de aller beste kontaktene inntil de

voldelige brutale generalene i Myanmar, det er Jonas

Gahr Støre, han kjenner de, han har ikke

brytt seg om å dra ned dit, det

tør han ikke i stedet for så står

han på FNs talerstol og snakker om folkeretten

viktigheten av den, og da renner det dritt

av ryggen min i hvert fall så det

er min historie, nå er jeg ferdig Ja,

de som vil ha bok kan gjerne få

kjøpe 200 kroner per bok Tar du noen

spørsmål hvis det er noen som har noe?

Ja, gjerne det Vi starter nærmere hjemme Du,

først tusen takk for et veldig fint foredrag

Jeg hadde bygd opp ganske stor forakt for

disse menneskene du har bildet her allerede, og

du klarte å gjøre den enda større, så

takk for det Du, det jeg lurer på

er Norges rolle i å renvaske Burma i

den tidlige fasen Når jeg hører på deg,

så høres det ut som det nesten er

Norges ære at Burma hadde en sånn eh,

demokratifase Er det vi som gjorde dette?

Vi bidro til det men alle ønsket jo

at Burma skulle bli et demokrati, når 60

millioner mennesker lever under sånne forhold, så ønsker

alle at det skal bli bedre, så alle

land ønsket jo bidra til det, poenget var

jo bare at de ble lurt eh, eneste

som kunne være forsikre om at de virkelig

ønsket demokrati, var nummer en, stille betingelser før

de gikk inn, vi vil ha personverden inn

i lisensavtalen Nummer to, det er jo endring

i grunnloven, før man kom med bistand, før

man kom med de store lempingene og sanksjonene

Det gjorde aldri Norge, vet du Også late

de som om det var demokratilikt, ikke sant?

De sa at det er så blitt så

bra i mianmar Folk har det frire, og

det stemmer De hadde det frire, men fremdeles

så ble folk forfullt Hvis du var regimekritisk

Tortur foregikk i fengselene Thein Sein, han presidenten

som var, han lovet å signere i 2014

den torturerklæringen mot tortur i FN Den signerte

du aldri på Så landet var egentlig, altså

Hadde det vært her så hadde det vært

slengt Det hadde vært så diktatur at det

holder og likevel så gikk vi her og

late ut som at det var demokrati som

var veldig naivt, for å si det sånn

Kan jeg bare stille et oppfølgingsspørsmål?

Fordi jeg har ikke helt forstått Norges rolle

i denne renvaskingen av dette diktaturet.

Er det slik at dette hadde ikke helt

skjedd uten Norge, eller er det sånn at

dette toget hadde gått uansett, og så var

Norge med på det?

Nei, Norge var helt sentral for å få

det til å skje.

Norge gikk foran til Europa.

Norge var de første som lempet gjelden.

De gikk inn i Parisklubben og oppfordret til

gjeldelsesletting Alle de andre slettet halvparten, mens Norge

gikk hele.

Vi gikk foran hele veien.

Hvorfor hadde Telenor spionutstyr egentlig?

Er det noe de har hatt i Norge

før, eller har man fått noe vite om

hvorfor de har?

Det er noe som heter Lawful Intercept Technology

Det er for å avsløre skikkelig alvorlige forbrytelser

og terrorisme og sånt.

Det er egentlig litt trygghet hvis noen er

på vei til å gjøre noe ordentlig farlig.

Men det det betyr i realiteten det er

at du har teknologi som fanger opp parameter

for eksempel hvis noen snakker og planlegger noe.

Det er algoritmer i hele nettverket, gjennomsyr hele

nettverket og så kommer det opp skjermer ikke

hos Telenor, hos innriksdepartementet altså de som du

installerer dette med, så de kan da se

det er Jørgen Hattemaker i Pottegata 3 da