Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og folk som gleder seg til Liberal Aften.

Rundt bor i dag meg selv, Vegard Nøtnæs,

og Liberal Aften arrangør, Trond Sørensen.

Du er litt Liberal Aften, annars er du

også faktisk.

Jo, ja.

Men vi starter med det i dag.

Tirsdag er det Liberal Aften.

Og denne gangen skal jeg si noe som

jeg synes er skikkelig gøy å si.

Jeg tror du lønner seg å komme tidlig

for å få god plass.

Det er noen som har arrangert veldig godt

her.

Det har skjedd et eller annet som har

gjort at dette eventet med Nikolai Pritz, mannen

som har skrevet flere bøker, men den siste

boka som han kommer for å snakke om,

det er Foråtta Norge.

Og historien om Myanmar og Telenor og norsk

statsapparat og regjeringen.

Det er en stygg historie, men han har

nå skrevet en ganske utfyldt bok om det.

Når vi ser på påmeldingen så er det

veldig mye nye mennesker som har sagt at

dette skal jeg komme og se på.

Og når det kommer masse nye mennesker, og

de vante menneskene gjerne ikke er påmeldt i

det hele tatt, så kan det risikere å

bli ganske fullt.

Så tips til våre lyttere, kom tidsnok denne

gangen.

Føredraget begynner 1930, ikke 1900 denne gangen.

Men jeg tror det kan være lurt å

være der nærmere 6.

Så må man jo ha lipsen klar på

telefonen, for det er vel mulig å kjøpe

bøker av Pritz.

Ja, Pritz har nok med seg bøker.

Jeg tror han til og med har med

seg begge bøkene sine.

Han har skrevet en bok tidligere også.

Han har også skrevet en bok som heter

Startopphelvete.

Også den boka blir nok tilgjengelig for å

få kjøpt, hvis ikke jeg tar helt feil.

Jeg spurte ham i hvert fall om det,

når jeg snakket med ham for å boka

den.

Så ja, det kunne han godt ta med

seg.

Og jeg tror han kommer og serverer to

interessante bøker, men har foredraget om den ene,

og så kan man få med den andre

som en bonus.

Så kan man få brukt litt ekstra mye

penger på å kjøpe bøker, og det synes

jeg dere skal gjøre.

Ja, og så er det jo som alltid

sånn god stemning, billig øl og fine folk.

Ja.

Så da går han og kommer bare for

å gjøre det også.

Decompress etter en arbeidsdag.

Det er rom for det meste her, men

så er det klart at etter foredraget, så

er det sikkert mer plass her, men det

er mye vorsommere å komme dit nok.

Så møte opp Liberal Aften på Café Amsterdam.

Førstkommende tirsdag.

Da er vi på 30.

er vi ikke det?

Det er vi.

Det burde være de som hører dette, jeg

håper at de ikke dukker opp og hører

dette om 14 dager, eller tre måneder.

Jeg håper at de ikke dukker opp første

tirsdagen, da er det ikke noe her nå.

Så regelen for Liberal Aften er siste tirsdag i

måneden, ti måneder i året, så det er

da ikke juli, ikke desember, men ellers så

er det Liberal Aften.

Siste tirsdag i måneden.

Men du Trond, hva tror du vi skal

leve av i fremtiden?

Det er ting jeg har levd av allerede,

som å kjøre søppel fra Norge til Sverige.

Vi skal eksportere søppla vår av miljøhensyn.

Ja, det blir veldig bra for klimaet hvis

vi brenner den nærmere Stockholm enn forbrenningsanleggene rundt

Oslo.

Vi har jo en helt egen CO2-avgift

i Norge på avfall, eller på avfallsforbrenning.

908 kroner per ton, og da såkalt ikke

kvotepliktig utslipp.

Sverige har ikke den avgiften, og vi snakket

om Cobra-effekt for en episode eller tre

siden, så hvis du med gode intensjoner innfører

en avgift, så er det du ender opp

med at du kjører søppla lenger for å

brenne den i akkurat den samme atmosfæren.

Dette har du vært innovert i, eller kjørt?

Ja, jeg har kjørt avfall, trefliss og så

fort, men avfall fra sør i Telemark til

nesten til Stockholm, med flere anledninger, tippet.

Nyttet av dette har jeg med meg 30

ton med avfall som kjøres, jeg vet ikke

hvor langt det blir, 55-60 mil, i

hvert fall 50 mil.

Ja, og 30 ton er jo da 25

000 kroner eller noe rundt der.

I bare avgift.

Og så kjører jeg det bort for, jeg

tror prisen på dette ligger på 8-9

000 kroner for en transport bort hit, for

godsbalansen sier at det er billigere å kjøre

til Sverige og billigere å kjøre fra Sverige.

Og da har du allerede betalt miljøavgiftene for

bruk av drivstoff og den type ting.

Ja, det er jo inkludert.

Så det er jo et interessant system som

ender opp med at du får sånne helt

målbo effekter.

Men svenskene har litt bedre utnyttelse av asøppler,

har de ikke det?

Ja, de har bygd ut et bedre system

for forbrenning og for å få brukt den

fjernvarmen.

Så de har veldig store anlegg.

Altså i Norge tror jeg vi bare har

to forbrenningsanlegg, og det ligger på hver sin

kante av Oslo, øst, hvis det skal være

pinne nøyaktig.

Men svenskene har flere anlegg, men det største,

det ligger 10 mil fra Stockholm omdreitt, og

det er et kjempeanlegg, ikke sant?

Og det leverer fjernvarme i veldig store områder.

Jeg tror det leverer helt inntil Stockholm.

Sånn sett så har de mer brukt for

det enn det vi har i Norge.

Ja, for man kunne jo tenke seg at

hvis det på en måte ble en reell

ressurs, ikke bare en glamp om foten, så

hadde de jo fort begynt å betale litt

for å få brenne søpla.

Men jeg går ut fra at vi er

ikke der enda.

Jeg vet ikke om det koster å bli

kvitt søpla der.

Nei, altså svenskene kjøper den søpla.

Akkurat.

De betaler for å få treflis, og de

betaler for å få søppel levert.

Fordi dette er noe de omsetter til varme

og selger videre.

Og så er det selvfølgelig masse moro med

dette her, ikke sant?

Søppel, det er veldig strenge regler for å

få lov til å kjøre avfall inni Sverige.

Så det er veldig veldig tjukk papirvelde når

det kommer til tolv.

Men nei, altså fornuftig nok.

Men hvordan er det i Norge?

Er det noe du får betalt for søppelet

her også?

Det er noe, jeg vet ikke, jeg mistenker

at det er mye subsidiering inni dette her.

Når du betaler for renovasjon, så betaler du

for renovasjon, ikke bare innsamlingen i den kommune

du bor og det anlegget.

Men du betaler jo alt det du skal

betale av.

For hele livsløpet for å si det sånn?

Ja, du betaler livsløpet, ikke sant?

Også minuskostnadene, minus det de får betalt for

søpla på en måte.

Så skal du selvfølgelig sitte igjennom selskaper som

skal ha noen penger igjen på dette her.

Men bare sånn for å gjøre det morsomt

regnestykke.

Hvis du sier at du har du bruker

3,5 liter diesel på mila, så er

det 9,38 kilo CO2-utslipp på mila.

Ja, ja.

Eller 3,5 liter diesel gir et CO2

-utslipp på 9,38 kilo.

Altså 3,5 liter diesel er 9,38

kilo.

Ja, det er bare amatørfysikerne i meg er

jo ikke enige at 3 kilo blir til

9 kilo, men det er klart du blander

det med oksygen, og så er det mye

vektet her.

Ja, altså du er med veldig mye mer.

Fordi komprensjonsforholdet på en bil så er det,

på en dieselbil så er det sånn typ

20 ganger så mye luft som det er

diesel.

Og derav så blir utslippet...

Ja, altså veldig enkelt så er det et

karbonatom og to oksygenatomer.

Karbon er ja, jeg ville liksom skjønt hvis

det var dobbelt så tungt.

Men ok, samme det.

Men det er rundt 55 mil altså hvis

vi gjør det regnestykket her da, så regner

vi at vi bruker 3,5 liter på

milen med et fullt lastet måltog til Sverige,

så er det 555 ganger mye var det

jeg sa.

9,38, og da har vi slept et

516 kilo CO2, ikke sant?

Ja, og så er det ikke sikkert at

det er den gjennomsnittlige kjørelengden, men...

Nei, den er nok mye lenger.

Statistikken tilsier at det er 50 biler, 50

lastebiler hver dag, altså 500 000 tonner i

året, som bare kjøres til Sverige fordi av

forskjellige avgiftsregime.

Og det slår meg, dette er ikke klok

politikk.

Nei, men det er jo hvis du går

inn med den forventningen, så blir du skuffet.

Ja, og så er jo ideen at dette

forbredningsanlegget det ene forbredningsanlegget der, det er jo

et av de storsatsingene til Oslo på klimapolitikk

hvor de skal ha CO2-fangst.

Og da er klart at hvis de får

til det til en forluftig pris, så ville

de jo klare å presse seg ned igjen.

Men det er ingenting som tyder på at

dette står klart for å fungere og kunne

håndtere disse mengdene på noe diskunkt.

Nei, det er noen absurditeter i dette som

er...

Men disse absurditetene, altså, de går jo igjen.

Ja, hvis faen gjorde det.

For det er jo ikke bare på søppel.

Eller litt avhengig av hvordan du ser på

hva definerer søppel eller avfall, da.

Det kan du si.

Jeg har jo akkurat fått min far kremert.

Sluppet den ut i vinden på fjell.

Veldig fint å alltid være sånn, men jeg

har jo ikke helt forstått hvor komplisert det

er å få denne kremasjonen gjort.

I og for seg er denne informasjonen et

år gammel, men det er fra oppe i

Steinkjær.

Fordi da har jeg hatt en etterspørselsøkning på

kremasjonssiden.

Og det er ikke bare bare.

Det er ikke det, vet du.

Jeg bare leser litt fra artiklen på NRK

her, sånn fra et år tilbake, da.

Det er stille inne på krematori i Steinkjær.

På grunn av miljøhensyn får de makskremere 200

mennesker i året.

Den grensen ble nådd i slutten av august,

forteller Per-Ivar Nikolaisen.

Han er driftsleder i Steinkjær.

Så hva må de gjøre da?

Jo, de må jo sende dem lenger, da.

For å få brent de samme folka i

den samme atmosfæren.

Opp en tallsted?

Ja, inn i Trondheim.

Men der kan jo også kapasiteten bli sprengt,

så da må du kjøre dem enda videre.

Eller ikke kremere de helt, da.

Sånn at du graver dem ned i bakken,

sånn at de slipper ut akkurat de samme,

sånn.

Det er akkurat like mye karbon i kroppen,

enten du brenner den eller graver den ned,

eller hva du gjør.

Det utgjør ingen forskjell, da.

Og det interessante med dette er at så

fremt du ikke har en offentlig politikk som

kan få folk til ikke å dø, så

kommer du til å slippe ut den CO2

-en som Sørensen over bordet for meg her

har i kroppen sin.

Det er bare at du brenner det veldig

mye raskere.

Ja.

Men du vil få det samme uansett?

Ja, og så kan du argumentere for at

det er sikkert litt ekstra energibruk og sånn,

ja da, ja da, ja da.

Men så veit du hva.

Og det er det å sette opp et

regelverk som ikke hensyn tar at når folk

dør, så kommer den CO2-en til å

slippe ut.

Sånn er det bare.

Det er ikke noen måte å unngå det

på.

Og så lager du miljøavgifter på krematorier, for

eksempel, der du vet at som det er

helt gitt, at de folkene du ikke brenner

i den ene krematoriet blir brent i et

annet.

Eventuelt så blir det så dyrt å kremere

at du graver dine.

Og så slipper du ut akkurat det samme

i løpet av de neste 10-15 årene.

Et eller annet sånt.

Og så ser du, og dette er jo

det helt absurde med dette her, at når

du leser nedover i artiklen, så er det

liksom, og dette er jo NRK for et

år siden, men det er liksom ingen problematisering

av at dette er litt rarere regler, er

det ikke?

Det som er problematiseringen er nå øket behovet

for nye krematorier, som bygger flere.

Fordi hvert av dem kan jo bare, på

grunn av disse miljøreglene, kan bare brenne 200

stykker.

Og det er vanskelig å bygge ut rednsanlegg

og dil og dal på dette.

Det er liksom, det er så tilforlatelig hvordan

NRK dekker dette, i stedet for å bare

peke på hvor noldust det er.

Det slår meg at NRK har jo sin

egen klimaplakatt og det kan være at de

ikke kan skrive problematisere dette og peke på

det åpenbare, fordi at det strider imot NRKs

krav til klimadekning.

Ja, men alle artiklene fra distriktskontorene må gjennom

klimaredaksjonen først for å vaskes, ja, eller renses

kunne det være fristen å si.

Jeg regner med at denne klimaplakatten gjelder for

hver eneste lokalredaksjon, så det er, jeg tror

ikke det er et problem.

Nei, nei, nei, det er jo spesifikt for

klimaredaksjon.

Åja, ok, den er spesifikk, ja.

Så jeg tror vi må sende artiklene innom,

for å få dem renset, da.

Det er et eller annet videre på det

nivået.

Men, ja, nei, det er liksom nederlendene gjør

det da, har funnet ut det samme som

Norge, da.

Det er litt av den samme, den der

lekkasje- ideen, altså ideen om at ting

ikke lekker.

Jeg føler at det bare er motsatt fortegn.

Mer avgift på tobakk i Nederland fører til

at nederlendene reiser og handler tobakken sin utenfor

Nederland.

Det gjør det.

Ja, det er akkurat, altså, dette er akkurat

den samme funksjonen, altså, egentlig, hvor man tror

at ved å gjøre et sånt, gjøre sånne

grep, så endrer man avferden, og så endrer

man ikke avferden, og man endrer ikke virkeligheten,

for den er der uansett.

Hvem skulle tro det, liksom?

Ja, men folk finner da løsningen, den løsningen

som er rimeligst for de, da.

Veldig, sånn, snodig.

Så, Nederland økte avgiften i 2024.

24 prosent opp på sigaretter og rulletobakk opp

45 prosent.

Så, nå koster ei pakke i Nederland, koster

11 euro.

Norske priser, det.

Nei, nei, nei.

Hva koster en pakke røyk i Norge nå?

Rulletobakke?

Nei, jeg tenkte egentlig på en sånn 20

-pakke.

Nei, den tror jeg koster 160-170 kroner.

Herregud.

Siste jeg kjøpte noe sånt, så var det

en hundrelapp.

Ja, nei.

Og det synes jeg var dyrt.

Og tror jeg rulletobakke med rulletobakke i Norge

koster borti 300 kroner.

Ja, så det tyder på at det er

lenge siden du kjøpte røyk, og det er

kanskje like bra.

Jo, ja.

11 euro i Nederland, 6 euro i Luxemburg.

De har heller ikke sånne kvoter som det

vi har inntil Norge, så det er veldig

lønnsomt.

Du kan fylle opp bagasjerommet med...

Ja, du kan i teorien borttage mot alt

det du trenger for resten av livet i

en tur hvis du dokumenterer det.

At jeg har regnsikker med deg.

Livslepet mitt er at jeg skal rekke 20

røyk om dagen til jeg blir 83,7

år gammel.

Og det er så mange røyk om dagen.

Det kan du ta med deg inn igjen,

men du må liksom si at dette her

er.

Jeg vet det, det er en som gjorde

dette inn i et eller annet land med

alkohol en gang i tiden.

Han fikk det godkjent her da han kom

med denne varebilen.

Han sa at dette er det jeg skal

drikke i resten av livet.

Satser på at du ikke endrer smak hvis

det liksom bare var...

Nei, det hadde vært en godt assortert utvalg

av øl, vin og sprit.

Det var anslaget at 60% av tobaksproduktene

i Nederland som konsumeres er da av utenlandsk

opprinnelse.

Ja, og det er jo...

Det blir jo et visst avgiftstapp for staten

som laget reglene da.

2,6 milliarder euro er anslaget.

Med bakgrunn i grensehandel og ulovlig handel, jeg

vet ikke hva som...

Du får jo...

Det er mye smuggling av røyk inn til

Norge i større konta.

Jo, men Norge har jo duste kvoter.

Hvis du ikke har duste kvoter så er

det litt rart at det blir ulovlig handel

av dem.

Nei, egentlig ikke.

Hvis du tar med deg en varebil og

reiser eller raster bil og fyller opp den

i Luxemburg og kjører tilbake igjen for å

selge det i Nederland så er ikke det

lov å ta.

Da skal du jo den avgiften på, ikke

sant?

Du har bare lov til å ha med

til det du skal ha selv.

Du har ikke lov til å ha med

til det av andre.

Det er rart hvordan...

Dette føler jeg er en litt sånn leftist

ekonomi.

Hvor de tror at bare vi skruer opp

prisen, så skjer ingenting annet nå.

Vi får mer betalt.

Hvis man skal være velvillig så kan man

jo anføre at de kanskje håper at folk

slutter å røyke så det ikke er et

fiskalt motivasjonsbild det her men at det er

et folkehelse...

Det er veldig billig med folk som røyker.

De bor ikke så lenge på gamle hjem.

Det er helt sant.

Det er en av de tingene som når

man regnet på dette her i Norge og

sa at det er veldig lønnsomt å få

folk til å røyke, det koster folk samtidig

veldig mye penger, så tok de vekk den

biten som sa at ja, men disse menneskene

de dør så mye tidligere og det krever

mindre plass på gamle hjem de skal ha

mindre pensjon fordi de dør jo ganske mange

år tidligere i snitt.

Og dermed hjerteinfarkt og sånne ting, det er

en brå stopp.

Så i Norge så er, hvis man tar

med alt, så er det sannsynligvis røyker det

positive for samfunnsøkonomien i Norge.

Men man kunne ikke ta med alle detaljene

det ville blitt så...

–Nei, det blir så mye styr det blir

så detaljert.

–Ja, det blir mye styr og så blir

det så dårlig stemning når du kommer med

feil resultat til de som har bestilt det

i helsedirektoratet.

–Det altså.

Men i Nederland så har i hvert fall

7% av røykerne sluttet etter denne siste

avgiftsøkningen.

22% reduserte forbruket sitt og 14%

byttet til billigere merker.

Så, jeg vet ikke.

Et eller annet sted så kan man vel

si at det har en heldig effekt, men

det er liksom noe med å bare la

folk gå til helvete på den måten de

selv vil.

–I Norge så har vi vært veldig fornøyde

med at så mange har sluttet å røyke.

Men andelen som har bytt å snuse i

stedet er fryktelig høy.

Og nå begynner røykeandelen å gå opp hjemme

hos de yngre.

–Og så er jeg jo usikker på den

der statistikken på hvor skadelig snus er.

Fordi det ser jeg ikke mye velbegrunnet statistikk

på i hvert fall, at det er veldig

skadelig.

–Nei, antakelig så er det jo, det har

nok noen konsekvenser –Det står til truene at

det er sånn kreft i svelte og hals

og hva det er for noe.

–Men i Nederland så får du ikke kjøpt

snus.

–Nei, det er jo Amerstrengsten verboten.

–Ja, men jeg vet ikke om de selger

sånn svenske snus som er uten tobakk, som

er forbudt å ta med deg til Norge,

som går som narkotika.

–Og som ikke er lov å ikke ha

i Island.

–Nei, det er OB-systemet her er helt

fantastisk dumt.

–Sånn blir det når du har sosialdemokrater i

alle endene av reisen din.

Så er du helt sikker på at sosialdemokrater

med forskjellige ideer, basert på den samme grunnleggende

tanken, er vel problemet.

–Og hjelpes.

Skulle til å sies da, jeg trodde du

sa at dette er ikke fornuftig miljø-

eller klimapolitikk, så sier jeg at det er

gærne forventninger, og måten du kan vite det

på er at ordet slutter med politikk.

–Ja, det er noe med at i det

det blir politikk, så blir det fornuftig.

–Den kastet du ut av vinduet.

Da er du i gagaland.

Ja, vi var innom klima så vidt, og

så har vi vi forbereder oss ikke mye,

men vi har litt.

–Litt, ja.

Litterann, og vi har lest nyheter i løpet

av uka, det har vi.

Og så har vi en gjennomgang.

–Så i det beskjedende prep-arbeidet vi har,

så har vi jo litt, jeg skal lese

opp litt fra det.

Samtidig som EU-landene begynner å vakle i

møte med de enorme kostnadene ved sine ambisjøse

klimamål, ser vi i Norge hvordan det grønne

skiftet i praksis kan fungere.

Kritisk artikkel i Dagens Næringsliv peker på det

bemerkelsesverdige sammentreffet at en av hovedløsningene på klimakrisen,

havvinn, passer perfekt for den mektige olje-

og gassindustrien.

Reiser spørsmålet om klimapolitikken egentlig handler om klima,

eller om den har blitt en arena for

å kanalisere massive statlige subsidier til de mest

veletetablerte og politisk tilknyttede industriene.

Mens den europeiske klimakonsensusen slår sprekker under vekten

av økonomisk virkelighet, ser vi konturerne av en

norsk modell der grønn omstilling betyr at skattebetalerne

finansierer neste kapittel for den industrien som gjorde

oss rike i utgangspunktet.

Det er ikke nødvendigvis en konspirasjon, men et

forutsigbart resultat når staten tar kontroll over enorme

investeringer.

Pengene flyter dit makten er størst.

Jeg tror det er veldig mye å protestere

på i den innledningen der, for å si

det sånn.

Nei, og dette er jo det helt absurde,

ikke sant?

Det er vel rimelig å si at jeg

tror Rigne også er sånn fullblåste klimaskeptiker, ikke

sant?

Altså, CO2 finnes, det er en klimagass, vi

slipper det ut, vi bidrar til at temperaturen

går opp, sannsynlig, ikke sant?

Fair enough.

Sånn IPCC-greier, sikkert riktig nok.

Men så kommer du til det lager som

ligger opp på DN, der tiltakene kommer, og

så sitter du og ser på det i

litt sånn vanntro.

Havvinn, det løser jo ingenting av de problemer

vi er ute etter å løse.

Så du kan ikke, og så er jeg

gjerne, ja, det blir jo en sånn der

Motten Bailey, for at du liksom, er du

mot havvinn?

Tror du ikke på klimaendringene?

Fordi man går tilbake til det der helt

basic, det som vi snakket med selv om,

punkt 1 og 2 på liste er alltid

argumentet.

Men...

Det de fronter er 3, 4 og 5.

Ja, det er litt sånn, ikke sant?

Og for å oppsummere veldig kort da, havvinn

er variabelt, og det er jævlig dyrt, og

det er ingen som har fått det til

å lønne seg enda.

Nå vil jeg si at ingen har fått

det til å lønne seg enda.

Britene har subsidiert vindkraft i 30 år, og

den siste regnsikker sier at ja, vi må

i hvert fall subsidiere i 20 år til.

Det vil si at, altså, 30 år, da

bør noe være ferdigetablert.

Det bør ikke trenge subsider lenger da, og

det er ingen grunn til at ting som

har blitt subsidiert i 30 år i England,

ikke skal trenge subsidier i Norge, og spesielt

ikke når du begynner å plassere dette ut

i havet, og skal være flytende, og det

er ikke måte på.

Men det blir dyrt.

Ja, og det lille man har av informasjon,

sånn erfaringsbasert informasjon da, det er jo at

disse vindmøllene som man stipulerer at skal stå

og spinne i 20 år, de må tas

ned til 5 år for velikål.

Og det er kostbart det.

Det er skikkelig dyrt, ikke sant?

Altså, jeg vet litt hvordan sånne havvindmøller flytende

er tenkt å gjøre.

Og det er jo, altså, du må tave

de inn til land, så du har på

en måte en slags docking-stasjon, og så

løsner du de fra de, og så taver

du med slepebåt inn til land, og så

kan du begynne å jobbe med det, for

du trenger noen voldsomt høye kraner for å

kunne jobbe med det, ikke sant?

For dette er høyt.

Her er utfordringen.

Når du skal jobbe høyt med kran, så

må det være vindstille.

Når du skal koble dette her til en

slepebåt, så må det også være vindstille.

Fordi du kan ikke jobbe med dette her

når det blåser fem sekundmeter en gang, og

når du kommer ut på åpent hav, så

fem sekundmeter langs kysten, eller ute i Nordsjøen,

det er å regne som vindstille.

Men det er ikke det at du skal

begynne med å jobbe med ting som er

150-200 meter høyt, altså.

Ja, jeg skal innrømme at jeg har hatt

gleden av å seile inn til kysten av

Skottland, og ble liggende værfast, eller praktisk sett

vindfast inni en sånn der marina.

De er jo ganske robust bygget, sånn steinmurer

ut mot havet, og så står du opp

på bakketoppen der og ser utover og tenker

at du skulle gjerne kommet videre, ikke sant?

Og så ser du de bølgene som kommer

rasende inn.

Nei, vi blir her lenge.

Det er jo så jævlig værhart, ikke sant?

Men det fascinerende med dette, fordi du har

klimaargumentene på den ene siden, og så har

du tiltakene på den andre, og tiltakene er

havvinn, havvinn, havvinn, havvinn.

Mens du, ikke sant?

De siste 10-15 årene da, så har

man pisset på kjernekraft, som selvfølgelig er løsningen

her.

Her har jeg en spekulasjon.

Spekulere litt på Jonny Hesthammer.

Jonny Hesthammer er jo en fyr som har

for seg gjort, og det tar han jo

aldri sagt høyt.

Han er ute og kritiserer forsiktig havvinn, vindkraft

og sol og sånt inn mellom.

Han må være høflig, han.

Ja, han har pålagt høflighet.

Han driver nå, og skal bygge kjernekraft selskaper,

ikke sant?

Som skal da ut i det er jo,

jeg tror de har etablert 30 selskaper sammen

med forskjellige kommuner og så videre nå.

Det er litt ut som jeg liker at

kommunene involverer seg i dette, men av alle

dumme ting.

Men av alle ting som kommunene involverer seg

i, så er jeg ikke sikker på om

dette er det dummeste.

Nei, den liste er lang.

Så det skal godt gjøres at du får

det.

Jeg sitter og koter meg med å se

på min gamle hjemkommune Lønnskog nå som kollapser

økonomisk fordi de faktisk rapp og lånte penger.

De har ikke lånt kjernekraft, men de har

lånt mye annet noe.

Kulturhus?

Nei, Lønnskoghus.

Det er enda litt videre, det er mer

enn kulturhus.

Det skulle koste 250 millioner, endte opp på

960.

Åja, men Nå skal du bruke pengene på

seg.

Ja, og så har de etablert nye skåresletta.

Det er en vei som har gått her

hele tiden, men nå har de etablert den

på nytt som miljøvei og sånn.

Du kan prøve å kjøre der da.

Den tror jeg har kostet en kilometer vei.

Den ligger på, nærmer seg en milliard kroner

nå for den veien der.

Men tilbake til...

Det er ikke ordentlig kommune før du har

brukt en milliard på nå.

Nei, de er nå på 9,5 milliard

i hjelp og 48 000 innbyggere og har

Norges rekord i hjelp her innbygger.

Det kan vi bare gratulere med.

Og sende dem blomster fra sidelinja.

Ja, det er ekonomistyring herfor at det er

helvete.

Det er budgetsprekker på alt dette her.

De har bygd skoler og barnehager, og de

har et problem når du har en voldsom

befolkningsvekst.

Det er noe annet det er i Norge.

Så skjer det at du må bygge skoler

og barnehager og så videre.

Hvis du har sånne prinsipper om at vi

skal ikke la private komme tilpå, så vi

bygger kommunale barnehager.

Da blir dette dyrt, for da må kommunen

låne penger.

Så vi burde etablere et sånt diplom med

blomsterbukett fra sidelinja for de kommunene som genererer

de morsomste nyhetssakene for oss.

Vi kan koppe tilbake til Lønnskog kommune.

Det er nesten hvert et eget segment, tror

jeg.

Han har etablert dette, men min spekulasjon er

jo at han skjønner tegninga.

Hvis jeg kan få det for å bygge

om så ...

Hvis vi får etablert kjernekraft Norge i noen

kommuner, så blir det veldig lett å flytte

dette over til oljesektoren.

Og vet du hva?

Jonny Hesthammer eier bortsett fra norsk kjernekraft.

Han eier et oljeselskap.

Og helt ærlig, dette er helt ...

Altså, jeg har ingen problemer med at du

har en skjult agenda her, fordi dette er

bare for luft.

Bare kjør på.

Jeg skal ikke bøste deg på, eller jeg

bøste deg på det kan jeg gjøre, men

dette er så ...

Det står for vår regning, ikke sant?

Jon, jeg har ikke sagt dette til deg

i det hele tatt.

Men et eller annet tidspunkt så håper jeg

jeg møter på ham igjen, og så skal

jeg spørre han om det.

Fordi vi møtte en gang, og da sa

han ikke dette.

Nei, han sa ikke det.

Vi hadde andre samtaler jeg ikke skal gjennomgå.

Men ...

På to man sånn.

Jeg kom med min spekulasjon, og han bare

spilte.

Jeg kom med min spekulasjon.

Det er good.

Du, skal vi ta litt om disse EU

-målene?

Ja, fordi at relativt åpenbart for alle at

det går skikkelig på dunken nå, men det

bare har ikke helt synket inn hos mainstream

enda.

Man flyr rundt og gjør lip service til

klimamålene, men alle som kan regne ser at

dette ...

It's over, baby.

Alle som kan lese nyheter fra Tyskland vet

hvor galt dette går.

Det tror jeg resten av Europa ...

Nei, i Norge har hele Europa nå innsett

at dette overlever vi ikke.

Så en første indikasjon er at man klarte

internt i EU ikke å bli enige om

nye klimamål for 2040.

Det var nå til i september.

Så den beslutningen er utsatt.

Frankrike, Tyskland, Polen og Italia er bekymret for

kostnader, tap av industriell konkurransekraft.

Og behovet for å prioritere forsvarsutgifter også på

tide, kan man si.

Tjekkia sier at de fullstendig avviser 90%

-målet, fordi det er ikke noe teknologisk vei

til å komme dit uten at du skal

legge ned industrien og leve på havregrøtt.

De sier at vi er ikke interessert i

å gjøre som Tyskland.

Med svært god grunn, vil jeg si.

Det er jo det Tjekkia sier.

Vi er ikke interessert i å gå og

lepe etter Tyskland.

Vi har sett hvor galt det går der,

og vi skal ikke ned den veien der.

Let's do something different.

Gratulerer Tjekkia.

Fornuftig styre.

Nå er det slik at EU, klimafyrtårnet i

EU, er i ferd med å ikke kunne

levere på FNs frist for sånne nye klimaplaner.

Dette COP 30-møtet.

Hvem blir sintet da?

Det er jo de som lever av idiotiske

klimatiltak, nemlig miljøorganisasjonene.

Miljøbedriftene?

Nettopp.

Her er målene for vage og for svake,

til at de kan berike seg på dem.

Nå advarer de om at troverdigheten til Europa

står på spill.

Det de kanskje burde bekymre seg over er

sin egen troverdighet.

Jeg gjentar min uttalelse her.

Europa bruker 9 prosent av verdens energi, og

har 6 prosent av verdens utslipp.

Vi var litt usikre på de tallene, var

vi ikke det?

Øystein Sjølie var utsikre på de.

Han syntes at de burde vært likere, men

jeg tror Øystein Sjølie tenkte litt for fort.

Fordi hvis vi ser nedover i verden, så

bruker man masse kull.

Det bruker man ikke masse kull i Europa.

Vi bruker derimot veldig mye gass.

Det bruker man ikke så mange andre steder

i verden, bortsett fra USA.

USA har blitt bygget opp på gass.

Vi har noen kjernekraftverk stående rundt i Europa

enda.

Dette er ting som er veldig mye renere

enn å brenne kull og olje, fordi olje

også er noe som er mye i bruk,

men vi bruker veldig lite olje til å

for eksempel lage strøm i Europa.

Svenskene har vel et oljekraftverk, men ellers er

det …

– Det er svalbar, da.

– Ja, det er svalbar.

Men det er ikke så mye folk her

oppe, liksom.

– Neida, det er noen tusen, men det

er jo morsomt, da.

– De har gått fra kull til oljekraft.

Det er veldig, veldig rart.

Hadde de gått til gass, så kunne jeg

forstått det regnestykket, men …

– Ja, eller er det noe som egner

seg for SMR?

Du kunne ikke funnet en bedre kandidat.

Jævla isolert …

– Neida, jeg leste en sak om dette

her, og da mener jeg å huske at

denne oljen måtte først seiles ned til Sydsverige

til et raffineri der, før den kan raffineres,

og så seiles opp til svalbar i et

stort tankskip som ankommer to ganger i år,

eller noe sånt.

Dette her høres ikke spesielt hverken klima-

eller ressursmessig fornuftig ut kontra å ha kull

i nærområdet eller en SMR. – Nei, altså,

denne motstand mot kjernekraft er altså så rar.

Nå står den for fall, og det er

jo åpenbart.

Gitt det et par år til, så er

det …

– Det slår meg at den har falt

politisk, men den har ikke falt i byråkratiet,

så alle systemene her jobber imot.

Jeg ser veldig mye av det Syndre Rosen

legger ut, Jonny Hesthammer legger ut om dette

her.

Politikerne er positive, men systemet det lager hver

eneste hindring de kan.

– Jo, og det er på en måte

greit.

Forutsigbart og alt det der.

Vi vet jo dette, for vi har snakket

om kjernekraft i 15 år, ikke sant?

Det med en eller annen vantråd.

Du kan ikke være opptatt av klima hvis

du ikke støtter kjernekraft, liksom.

Det er helt sprøtt, og det er det

eneste som kan løse problemet.

Du skal ikke ha mye mer enn grunnleggende

innsikt i energisystemet, for du skjønner at vindmøller

ikke løser noe som helst.

Men, ok.

– Apropos det, jeg hørte Simon veldig uttalt

at på Stortinget er det kanskje en mann

som forstår energisystem.

Resten var sånn, nei, de skjønner ikke energisystemet,

de skjønner ikke noe av dette her, de

kan ingenting om det, og det er jo

veldig betryggende når de skal ha vedtatt politikken.

– Det er også ganske selvinlysende ut fra

politikken de har vedtatt.

Sånn sett så rimer det jo her.

Men for min egen del da, det der

å se på den der diskusjonen rundt klimatiltak,

hvor man er ser helt bort fra kostnader,

du ser helt bort fra effekt i virkeligheten,

og så bare peiser du på med sånne

målbo-prosjekter som havvinn for liksom å dekke

opp for, og du er opptatt av punktutslipp

på vårt eget klimaregnskap og sånn, som liksom

har utviklet seg fra slagordet act locally, think

globally, liksom.

Og så gjør man flytter man tankeprosessen til

det lokale da, for å si det sånn.

Vårt eget klimaregnskap, og det er vår egen

sko, og det er våre egne havvinnmøller, og

det er våre egne idiottiltak, hvor vi har

grønnifisert veldig mye av energiforbruket vårt fra før.

Så vi ligger jo milevis foran andre fordi

vi har så mye vannkraft, ikke sant?

– Apropos det, skog og EU.

Jeg vet ikke om du kjenner til hvordan

dette skogmålene til EU er.

Vi snakket om det på den podden med

Øystein.

Jeg har lært litt mer om det.

Man har satt en sånn basispunkt for alle

skog dere har mindre enn dette her, det

er straff, og alle skog dere har mer

enn dette her ut fra dette tidspunktet, det

er gevinst.

Og så er greia at i Norge så

begynte vi å plante masse skog på 30

-tallet og på 50-60-tallet, som er

fullmoden og hokstmoden på 80-tallet en gang,

ikke sant?

80-90.

Men det er også det tallet som EU

har tatt utgangspunkt i.

Så de landene som hadde bare renset all

skogen sin, og hogden er jo ikke plantet

ny, de kommer noe bedre ut enn Norge

som da gjorde, som plantet skog og som

basert seg på at vi skal leve av

dette her i fremtiden, ikke sant?

– De var flinke gutter for lenge siden,

så da skal man betale for det nå.

Fordi da kan vi ikke under 80-tallsnivå,

og det betyr at all den skogen som

er hokstmoden etter hvert nå, er på vegen

som blir straffet.

– Det her tror jeg vi bare skal

anbefale igjen å høre den på Hofgang,

men det er altså ikke Hofgang,

det er Asle Tøye og Ola Borten Moe

som sitter oppe i drømmen om dette.

Hør igjennom den, for det er noe sånn

å få et innblikk i hvor jernede denne

politikken er.

– Det er ikke Tøye som gjør dette

her genialt.

– Det er Ola Borten Moe.

Jeg har aldri hørt Tøye bli spilt så

god noen gang.

– Nei, det kan du si.

Nei, hva skal vi si?

Vi var jo inne om denne kommentarartikken i

DN, da, og det er jo en indikasjon

på at stemningen begynner å snu, ikke sant?

DN er ikke akkurat en revolutionær avis.

– Ikke veldig.

– Men de begynner å antyde at det

er noen litt sånn bekvemme løsninger på ting

her, så det kan hende at det er

en fartstump eller to som vi har glemt.

– Eller et fig, tror jeg, er det.

– Men i all hovedsak da, denne ideen

om at havvinn er den nye oljen er

så retard.