Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

Og podcasten for de som tror de fremdeles

er mye gærligere rødt.

Rundt bor i dag ytringsfrihetsentusiast Trond Sørensen og

meg selv, Vegard Nøtnæs, som bare må finne

meg i at Trond sier akkurat hva han

vil.

Jeg blir mer glad når du kaller meg

ytringsfrihetsentusiast enn kulturkriget.

Jeg føler at jeg har steget i gradene

igjen.

Fair enough.

Det som er helt sikkert er at du

hadde slitt i Danmark fremover.

Ja.

Der skal du i stram inn.

Mitt kjære Danmark, hvor jeg har formelt halve

min familie.

Jeg føler at der går det skikkelig gjerne

ting.

Der har de jo fått til for seg

at det er en veldig god idé om

staten kan gå inn og bestemme hva media

får lov til å skrive.

Det er jo en kjempeidé, som jeg er

sikker på at det ikke blir noen sånn

desinformasjon som sprer seg.

Jeg tenker jo at det kommer fra den

siden som er nærmest de som liker å

kalle andre fasister.

Ja, men to be fair så er det

jo breven som så, ikke sant?

Fordi at de der fasciststemplerne, det er jo

i Norge så er det jo ganske langt

ut på fløyen da når du flyr rundt

og sier det.

Oftest, i hvert fall i vanlige taler.

Men det som skjer i Danmark nå er

jo helt mainstream.

Nå må myndighetene inn og kontrollere hva som

sies.

Min jo, bringer jo tankene til Storbritannia.

De har jo ganske mange folk bura inne

fordi de har sagt hva de har ment

offentlig.

Ja, forskjellen er vel at i Danmark så

virker det som om de er mer ute

til å bur inn redaktører enn kommentarfeltkrigere.

Ja, nei det er jo.

Men prinsippet er akkurat det samme.

Du tar folk som har yttret eller yttrer

noe de ikke skal og stopper de, straffer

de, gjør et eller annet for å hindre

de.

Og det underliggende premisse her sånn er jo

først og fremst at det er enkelt å

vite hva som er sant i enhver sammenheng.

Som vi har vært inne på tidligere, hadde

man hatt den type desinformasjonsregler som var formalisert

og institusjonalisert mens koronapandemien seilte forbi, så hadde

jo mange som hadde blitt bura inne for

å si ting som vi vet etterpå at

det er helt sant.

Ja, både i Norge og i Danmark.

Hvor står vi til resten av veien nå?

Ja, minus Sverige da som klarte å oppføre

seg.

Ja, det var nesten første og siste gang

jeg hatt lyst til å bli svensk.

Ja, nei det er jo litt overraskende.

Det virker jo som det er veldig sånn

avhengig av Riksepidemiologen i Sverige.

Altså bare en enkel person som hadde rak

nok rygg til å si at du vet

hva.

Sånn er det.

Det der er litt rart.

Bare sånn en liten avsporing der.

Fordi i Norge så ble Nackstad utropt til

folkehelt.

Han var altså bare det mest fantastiske mennesket

som gikk på tobein.

Han var sånn hylles og opphøyes nesten til

gudestatus for den fantastiske håndteringen av en pandemi.

Det samme gjorde svenskene med Tegnell.

De hadde to stikk motsatte tilnærminger til dette

her.

Og fordi i Sverige i starten ble gjort

en annen avgjørelse, så har begge to fått

heltestatus i hvert sitt land, men med motsatt

fortegn hva de valgte å gjøre.

Ja, og det er vel rimelig å si,

og her er ikke vi uten bias, for

vi sto på denne Great Barrington-erklæringen den

gangen i vårt parti.

Og det er jo ganske kompatibelt med Tegnell.

Men på ett vis er det rimelig å

utrope Tegnell til folkehelt, fordi han hadde rak

rygg og tørt å stå imot det som

var et vanvittig press, også internasjonalt.

Men egentlig har ikke han gjort noe annet

enn bare å følge rutiner fra før pandemien,

som vi hadde her i Norge og alle

andre land også.

Du skal være forsiktig med tiltak, for du

kjenner ikke konsekvensene av dem.

Du skal begrunne det svært godt før det

går for inngripende tiltak.

Og det er jo egentlig ganske både intuitivt

og velkjent, i hvert fall hvis man gidder

å tenke på det.

Det sente man opp i Norge med at

man klinte til, fordi man måtte gjøre noe.

Men jeg tenker en av de tingene som

utgjør forskjellen på hvordan folk oppfatter det, det

er jo media.

Har du en media som er kritisk, så

vil folk akseptere å være kritiske.

Og hvis du ikke har det, men en

heia-gjeng, da vil folk bli med i

heia-gjengen, fordi det er sånn det funker.

Og folk lar seg lett styre.

Det er jo verdt å minne om, fordi

det som skjer i Danmark nå, er jo

at man formaliserer en sånn kontroll eller et

filter på ytringer.

Og det er jo barndom for alle.

At en fri presse er på en måte

fundamentet for et demokratisk samfunn, fordi det er

gjennom den offentlige meningsbrytningen at man finner den

retningen man skal gå.

Og Noam Chomsky har jo en observasjon rundt

at der man bruker vold og trusler i

autoritære regimer, hvis du ikke gjør som vi

sier, hvis du ikke mener det vi mener

at du skal mene, så blir du sendt

til gulag, eller konsentrasjonsleier, eller fengselsselv, eller torturert,

eller drept, eller et eller annet sånt.

I demokratiske samfunn så er det opinionskontroll som

kombineres med propaganda.

Og det er måten å kontrollere massene på,

å få den retningen man vil.

Og det er rart at det ikke går

av flere alarmklokker, for nå kommer dette DSA

-greiene fra EU.

Danmark har sin greie, Storbritannia, på ordentlig skjevkurs.

Vi er på vei til å få vår

også.

Ruben van Jaffe har jo sagt at hun

vil sitte på toppen, altså satt litt på

spissen.

Men dette er jo bare forskjellige vinklinger og

forskjellige graderinger akkurat det samme.

Ja, og det at det er, sånn som

subjektet har vært flinke til å ta denne

saken, men det er helt utrolig hvor alene

de er om å gjøre det.

Og at det er så lite motstand mot

det som nå ser ut til å bli

ganske inngripende tiltak, og som du allerede ser

konsekvensen av da i Storbritannia, hvor det er

en sånn helt skamlig statistikk på hvor mange

som rett og slett fengsles for sine meningers

skyld.

Vi er på vei ned i et litt

mørkt høl, altså.

Det føles ikke at dette går veldig riktig

vei.

Egentlig kanskje tenker jeg at jo, verden går

i riktig retning, men nå føler jeg liksom

at ja, nå er jeg faktisk litt usikker.

Det kan hende at, altså teorien om at

hver reaksjon har en motreaksjon, og det er

mulig at det vi opplever nå er motreaksjonen

på det frie samfunnet.

La oss ta litt i gang nå.

Danmark, la meg lese litt fram fra forberedelsene

våre.

Et forslag fra regjeringspartiet Venstre, frontet av mediepolitisk

talsperson Kim Valentin, tar til ordet for å

innføre en ombudsmann, en myndighet, til å gripe

inn og stoppe mediesaker, dersom vedkommende mener at

de har sporet av.

Det er vakt nok til å ...

Hitler hadde likt den.

Ja, Hitler hadde syntes den var kjempeflott faktisk.

Det er bare å klinne til.

En annen ting er at du legger jo

en enorm makt inne i hendene på et

enkelt menneske.

Ja, og for den del, man kunne jo

tenke seg at det var en enkelt institusjon,

men like fullt, og du lager en sånn

vetoinstitusjon, som til syvende og sist staten kontrollerer.

Når staten skal kontrollere den frie meningsdannelse, som

ligger til grunn for statens makt, fordi de

velges i valg, så er det vanskelig å

forstå at ikke flere reagerer på at dette

biter seg selv i halen, og er problematisk.

Det er som ble nevnt i Weimar-republikken,

altså Tyskland mellom første og andre verdenskrig, før

Hitler, så ble man veldig giret på å

få dempa ekstreme utslag.

Man hadde et svært apparat som ble satt

på plass, rett og slett, for å følge

med på folk.

Jeg får lyst til å spole litt fram

tilbake, og huske hvor fornærmet man var i

Europa når USAs vicepresident sa at dere begynner

å få et problem med ytlingsfriheten.

Ja.

Men jeg føler jo at et ettergang så

prøver de å demonstrere for hva et virkelig

problem er.

Ja, men det er igjen feil fyr som

sa det.

Det var riktig, men feil fyr sa det.

Men det der med Weimar-republikken, altså det

apparatet disse, la oss si gode kreftene, demokratiske

kreftene satt på plass for å redde demokratiet

sitt.

Så snart Hitler tok over så hadde han

et ferdig apparat til å, han hadde flying

start, og det ble selvfølgelig brukt av de

kreftene de ville forsvare seg mot.

Og det er jo akkurat dette som er

problemet, hvis du liksom har dysset en eller

annen befolkning ned i sånn der politisk korrekt

propaganda år etter år.

Det er jo ikke så jævla lang tid

det tar før ingen, eller det store flertallet,

ikke tenker selv da.

Og et annet interessant eksempel, hvor man snakker

om at det var så mange jøder i

Nederland som ble drept under krigen.

Og det var jo fordi man med de

beste hensikter hadde registrert religiøs tilhørighet i folketelling.

Så man hadde liksom dokumenter på å klassifisere

alle mulige mennesker som jøder og kristen og

muslimer og hva de nå måtte være.

Ingen vonde hensikter, men man hadde samlet inn

dette og systematisert det.

Når nazisterne da kommer så er det, da

kan du støvsuge hele landet for de med

feil religion.

Og når du gjør dette samme med ytringsfriheten,

eller det samme, du gjør noe som i

essens ligner litt der.

Du begynner å systematisere propagandaen, undertrykkelsen av feil

meninger.

Og så får du på et tidspunkt en

reaksjon på dette, og andre krefter som tar

over.

Mens nå har det maktapparatet som de liberale

og snille har satt på plass, med liberale

og snille hensikter.

Jeg hørte på en podcast, hvor de intervjuet

høystretsdommeren i USA, Amy Coney Barrett, og hun

sa at, min jobb er ikke å vurdere

om dette er en lov, eller et verktøy,

eller en maktbruk som Trump skal få lov

til å bruke.

Det er hvem som helst, frem i tid,

når det kan komme noe som virkelig, virkelig

er ille, så skal ikke de ha det

verktøyet.

Vi skal vurdere det for all fremtid med

ukjente faktorer.

Og det føler jeg at det er en

bit som har blitt litt klemmet bort, i

Europa, Norge og Danmark tydelig nå.

Det er at når dere innfører ting, så

gjelder det også for de som er deres

etterkommere, ikke bare neste valg, men neste, og

neste, og neste, og neste der igjen.

Og vi vet ikke hva som vinner valget

om i 2050.

Har dere lagt feil ting på bordet, så

har de den makten og kan bruke den

akkurat som dere gjorde, men de kan ha

helt andre intensjoner.

Så virker det veldig fraværende, når man utformer

lover og makter seg selv, og muligheter for

å styre og regulere.

Ganske fraværende.

Som alltid er jo norsk presse veldig flinke

til å opplyse oss om dette i god

tid.

Så nå er jo demokraterne og norsk presse

veldig sinte på Trump, fordi han gjør så

mye via executive order, altså bare presidentdekret.

Nå blir det sånn, og så forbi går

du Kongressen, ikke sant?

Det har vært pekt på i 30 år,

at man har tilranet alt for mye makt

til presidentombetet, og hver eneste president har gjort

det.

Og de har vært advart hver gang om

at, ja, flott at dere gjør det, for

nå sitter dere i posisjon, men husk på

hva som kan komme etter.

Og så er det jo liksom, ironien er

jo til å ta og følge på når

Trump blir president i 2017.

Dere har laget dette, dere har gitt helt

vanvittig makt til presidentombetet, så kommer da Trump,

og så blir det helt annerledes enn dere

som forløper, for nå er det, ja.

Hvis vi skulle ta dette ned hjem til

Norge, og så si at vi skulle, hadde

det vært Norge som skulle utlyst denne ombudsmannstillingen,

så har jeg veldig lyst til å spørre

de som sitter og tenker at dette er

en god idé.

Ok, og hvis Lysglimt får lov til å

lade an en regjering i 2040?

Jeg er ganske sikker på at de ikke

har lyst til at Lysglimt skal ha tilgang

til spesielt mye makt, ukontrollert.

Jeg er altså ganske trygg på at det

ikke blir en Lysglimts første regjering.

Nei, jeg tror heller ikke, jeg har veldig

lite tro på det, men jeg tenker at

det er nettopp, altså man må bare ha

et eksempel å sette foran de, som de

må svare på.

Og da er det et spørsmål.

Det verste mennesket dere kan tenke dere, som

kan få makten.

Vil dere at det mennesket skal ha denne

makten?

Og jeg tror, hvis du går inn på

stortidskorridoren i dag, eller inn på tinget i

Danmark, de har sikkert sin tilsvarende gjerning der

nede.

Så jeg er ganske sikker på at hvis

du spør dem om, hva hvis han vinner

valget og blir statsminister, vil dere ha det?

Så er svaret nei, ikke sant?

Jeg lurer på om de kjenner litt fram

til det rettshøre for grensen i Danmark, når

AFD er landets største parti.

Ja, men det er bare å forby dem,

så går det fint.

Ja, det går nok bra.

Det er kanskje ikke noe problem med det.

Det er ingen som blir misfornøyd med at

du forbyr partiet deres.

Nei, i hvert fall ikke når det bare

har en oppsettning på en fjerdedel av befolkningen.

Det går sikkert fint.

Ja, i alle sånne ytringsfrihetssaker, og sånn som

det er skrot og de foreslår i Danmark

nå, og det er jo kommet med, og

det de holder på med i Storbritannia, så

er liksom problemet at når en gang du

prøver å avgrense ytringsfriheten, avgrense adgangen til å

si det du mener, og formulere det du

tenker høyt, og få en tilbakemelding på det,

så går du under bakken, og i hundrevis

av år, så har man siden opplysningstida, så

har man forstått at det er helt sentralt

for offentlig meningsdannelse, at man kan snakke fritt.

Inklusiv i den norske grunnloven, og John Stuart

Mill, som peker på det i On Liberty.

Hvis hele menneskeheten minus en varer en oppfatning,

så vil ikke menneskeheten ha større rett til

å bringe denne ene personen til tauset, enn

motsatt.

Jeg oppfatter det som omtrent selvsagt, men sånn

fungerer dessverre ikke verden.

–Jeg tenker at jo, Ferdie, hvis det bare

er en som sier noe annet, så er

det sannsynligvis viktigere å lytte til, fordi resten

er en saveflokke.

–Ja, det er noe med det.

Jeg snakket med fatteren en gang, om hans

egen oppvekst.

Han er født i 1943, og han snakket

om, på et tidspunkt, at han skammet seg

litt over at han som ung mann, syntes

at homofile var noe ordentlig guffende greier.

Bare en sånn reserveflok greie, ikke sant?

At han hadde ikke tenkt ordentlig igjennom det.

Alle holdninger i samfunnet pekte i en annen

retning, at det var noe ekkelt og skummelt,

og annerledes og fælt, og ugudelig sikkert.

Og så bare abonnerer man på den holdningen

litt sånn ubevisst, og så går årene, og

så tenker man over det, og så blir

den rettighetskampen til homofile ført av folk som

står rett i ryggen.

Typisk av de som er rammet av det

selv, og noen klarsynte som ikke er rammet

av det selv, men ser uretten.

–Folk som har prinsipper, som står ved de,

har en tendens til å ta sånne kamper.

–Jeg har en sånn special affinity for Lysander

Spooner.

Jeg har skrevet noen sånne pamfletter, og var

aktiv i USA på midten av 1800-tallet,

sånn frem til borgerkrigen.

Han hadde en sånn piratpostvesen, og var igjen

en glad anarkist.

Men la oss si, en reel fritenker.

Og han holder på i 1830 i USA,

liksom, og agiterer for at ikke bare bør

svarte ha stemmerett, men det bør kvinner, og

det bør, ikke sant?

Han tok ikke en sak, han tok alle

sakene, og han hadde funket i samfunnet vårt

i dag, fordi han var klarsynt for 200

år siden.

Det står en eller annen egen respekt av

mennesker som lever hele livet sitt konsekvent og

rakrygget til sin egne...

–Nå syns jeg du snakker pent om oss.

–Men det er noe med det at det

er et ideal, da.

Det er ingen tvil om at vi sikter

mot det idealet, og så tror jeg vi

bomber relativt hyppig, fordi man har noen holdninger

som man ikke er seg helt bevisst.

En sånn ting å spekulere i er jo

hvordan man ser på det å drepe dyr

og spise kjøtt, ikke sant?

Det kan jo godt hende at om 50

år eller 100 år så er det sett

på som helt barbarisk, og vi stiller typisk

ikke spørsmål ved det.

Jeg vet ikke om det er tilfelle, men

man kunne tenke seg det, ikke sant?

Fordi det er et etisk-moralsk spørsmål.

–Jeg har ikke troen på det.

Mest fordi argumentasjonen frem og tilbake på det

på en måte er veldig åpen i dag,

og det er ikke illegitimt å stå på

det ene siden av bordet.

–Nei, men det var det jo ikke å

være i forhold mot slaveri heller da, når

du er på Lysander Spooners tid.

Så det er på et vis ikke et

argument i seg selv, men hvem vet ikke,

sant, hvordan fremtiden blir.

Men det er greit å…

–Si det på følgende måte, at jeg håper

virkelig jeg dør før bacon blir forbudt.

–Men det er jo ikke bare EU og

Danmark som roter med dette ytringsfrihetsgreiene.

For i USA så er jo statsadvokaten, altså

justisministeren i USA Pam Bondi, hun har gått

til krig mot hate speech.

–Og hun høres jo nesten ut som om

hun er en europær.

–Ja, eller en demokrat fra noen måneder siden.

–Ja, det er jo same shit, different trapping.

–Men hun lover å absolutt forfølge og gå

etter de som yttrer hateprat.

Og da er det jo dette evige skille

mellom ytringsfrihet og hateprat.

Og det er jo alltid opp til de

som definerer hva som er hva og fortelle

hvem som har ytringsfrihet og ikke.

–Jeg får litt lyst til å bare hoppe

tilbake til der vi var for fem minutter

siden, ikke sant?

Fordi hvem vil du at skal ha verktøyet

for å definere og regulere og bestemme og

hvor mye makt skal de ha?

Nå har Pam Bondi blitt norsk og argumenterer

for norske hateprat-lover.

Da tror jeg til og med norske medier

blir litt redde og litt skeptiske og sier

at kanskje det ikke er så bra.

Gi hendene på Trump igjen.

–Det er feil hendene med riktig lov.

–Ja, ikke sant?

Og da kan det jo kanskje tenkes at

loven er feil.

–Ja.

–Eller...

–Eller tanken er feil.

For i USA så har du jo ikke

noen hateprat-lover.

Det er jo, enn så lenge juridisk, så

står jo ytringsfrihet veldig sterkt i USA sånn

på du kan ikke straffeforfølges.

–Nei, det er jo styrken til USA at

det er grunnloven fastslår at du kan si

akkurat hva du vil og så kan du

kritiseres for det, men du kan ikke straffes

for det.

–Og du får ikke endret den grunnloven og

fjernet det punktet.

–Men vi snakket om The Interstate Commerce Clause

på et eller annet tidspunkt.

At det er et sånt lite smutthull der

sånn og hvis det er det smutthullet federale

myndigheter har så kan det regulere absolutt alt

fordi de sier at oppdrett av kanariefugler har

interstate commerce konsekvenser dermed så kan vi regulere

det federalt.

Og da har du plutselig alle mulige lover

som henger på den ene greia.

Med ytringsfrihet som er relativt absolutt i USA,

men du har ikke lov å utøve en

direkte og troverdig trussel mot noen.

Selv i USA kan jeg ikke si at

Trond Sørensen, jeg skal drepe deg.

–Eller be andre om å gjøre det.

–Nettopp.

Og det er jo som alle sånne ting

så er det en vurderingssak om du er

over på den ene eller den andre siden

av streken.

Og det som er relativt åpenbart er at

Pam Bondi har tenkt å flytte den streken.

Og da trenger du ikke å endre noe

grunnlov, du trenger bare å tolke den på

nytt.

Og da er vi over på et annet

område der norske medier er veldig sinte på

gæren side i USA.

For de høyeste rettsdommerne er jo da enten

konservative eller liberale, litt avhengig av hvilken rettsfortolkningspraksis

de bruker, altså måten de leser lovverket på.

Hvor disse konservative har en veldig klar adresse

til intensjonen lovgiver hadde da loven ble gitt.

Og motsetter seg og tolker det inn i

nye kontekster hele tiden.

Mens liberale siden begrunnet av at det er

utrolig vanskelig å endre grunnloven, er veldig åpne

for å tolke lovteksten inn i stadig nye

områder.

Og det blir egentlig at nytt lovverk blir

opprettet i domstolen i stedet for i kongressen.

Jeg har trua her på at vi kan

få noen liberale dommer i USA som kommer

til å lese dette ytringsrettsloven veldig konservativt.

Så lenge Trump er president så gjør det

sikkert det.

Akkurat nå, hvis Pam Bondi prøver seg på

nå så tror jeg de kommer til å

bli veldig konservative i sin tålning.

Jeg har også trua på at de som

er konservative dommere kommer til å være med

på den taktgjengen og de kommer nettopp til

å bli spesielt liberale på akkurat det menten

der.

Ikke for så vidt er det en bra

ting.

Så jeg håper at dette i en eller

annen form lander i høystrett og må behandles

og at det slås ned sånn at man

vet at her er det ikke noen vei

å gå for å prøve seg på nytt

igjen.

For noen.

Og det er jo for å være veldig

overtydelig i hvor vi står her sånn.

Pam Bondi og Trump tar fullstendig feil her.

Det er en farlig vei å gå ned.

Men det er også en vei å gå

ned som demokraterne har marsjert langt av gårde

på allerede.

De har brøyta veien.

Og republikanerne var kjempesinte på demokraterne da de

holdt på med det.

Og nå har Trump-makten marsjert videre og

nå er demokraterne sinte på Trump.

Og det er akkurat parallelt med den der

presidentens executive power.

Alle forsterker sin egen makt mens de sitter

med den og så er de kjempesure når

den andre parten fortsetter med samme løpet når

de sitter med makten.

Og så så her sånn.

Og den der manglende, principielle overblikksholdningen som norske

medier utviser, for de er veldig kritiske til

Trump nå som de bør være.

Det er helt riktig å være.

Men de burde også ha vært det da

Biden og Obama og Clinton gjorde lignende ting.

Ja, også hvis du spørrer våre nok tidligere

gjester, Åstin Rasmussen, om hvordan Obama gjorde

dette, jo han gikk veldig hardt ut og

flyttet den streken ganske langt for å få

det som han ville når ikke han hadde

noen flertall med seg i kongressen.

Yes.

Og da er vi på executive power greia,

altså presidentens emne til bare å utskrive dekreer.

Og så gjør man det, og fortsetter med

det, og da arves den praksisen av neste

president som utvider den videre, og så er

du i bøtteballeten.

Men dette er en autoritær impuls som bør

kritiseres både når den ene og den andre

sitter med makten, og det er jo det

som mangler litt fra den da i presiderekningen,

ikke sant?

Alt Trump gjør er gærent, så da blir

også det som er gærent gærent, og det

er jo fint.

Men når demokraterne gjør noe gærent, så er

det ikke like gærent, og da er det

litt sånn, det er litt nødvendig å få

dem på disse.

Da er det gjort med en god intensjon,

om ikke annet.

Men fullt ut kritikk vei det, og som

vi var inne på med Austin da vi

snakket med ham, så er jo hans poeng

at at republikanske partiet er et ganske stort

telt.

Så det rommer en del libertarianske tanker, og

det rommer en del sånn klassisk konservative tanker,

mer enn disse, la oss kalle det Trump

og Co og sånn MAGA-konservative.

MAGA slår meg ikke som konservativt, det slår

meg som en samling av ikke tilgjengere av

demokraterne.

Noe sånt, men det er jo sånn et

stort telt ser ut ofte da.

Her er det åpent for de som er

mot den andre siden.

Men det betyr jo også at det er

en god del kritikk fra republikansk side til

det Trump driver med nå.

Som blant annet Ted Cruz, senatoren fra Texas

med dra-til-trynet.

Han er jo ikke en populær mann i

Norge, men det er han som sier de

riktige tingene nå.

Ja, altså det skal sies, jeg har hørt

en hel del på Ted Cruz.

Ikke fordi at jeg er enig med han

eller noe som helst, men jeg synes det

er veldig ordentlig å sette meg ned og

høre på hva mener en av disse menneskene

som faktisk sitter med makt til å vedta,

og hvorfor mener han det han mener.

Jeg synes helt ærlig, Ted Cruz, han gjør

en ryddig sak for det han mener når

han mener noe, og forklarer hva han har

stemt for, hva han har stemt mot, og

har sin egen podcast som han gjør en

del av de tingene i.

Og det synes jeg at det er verdt

å høre på.

Også kan du være uenig, eller så kan

du være enig og så kan du sitte

og argumentere litt imot, sånn som jeg tror

at man gjør det, for jeg sitter og

argumenterer imot folk på podcaster i mitt eget

hodet.

Og det er en fin øvelse.

Men i en del sånne ting så synes

jeg at Ted Cruz faller ned på rett

sted.

Han falt også når det kom til toll

og tollbarriere.

Veldig kritisk.

Han sa at en ting er å bruke

det som et verktøy for å presse andre

land til å fjerne sine tollbarriere.

Men vi skal ikke ha tollbarriere.

Vi er et kapitalistisk land, og vi skal

være kapitalistiske, og da skal vi ikke ha

tollbarriere.

Så han og den norske venstre siden er

helt enige om grunnprinsippet her.

Også kan man jo spørre seg da om

det Pam Bondi og Trump driver med, om

det er en sånn, hva skal vi si,

litt sånn bebartet, konspiratorisk sånn tvinnebarten, kriminell ondeintensjoner

handling, eller om det er at man ikke

helt skjønner konsekvensen av det man gjør.

De demonstrerer.

Ja, fordi både Trump og Bondi forstod konsekvensen

til at demokraterne gjorde det.

Det er jo rimelig nærsynt hvis du ikke

ikke skjønner at nå drar du deg i

feil retning, og det er demokraterne som får

disse maktmiddelene neste korslei, hva enten det er

en eller to eller tre presidentperioder til.

Nå synes jeg jo kanskje demokraterne gjør ganske

mye for å utsette den overgangen med disse

reaksjonene på Kirk-drapet, fordi det er mye

du ser mange sånne jeg har alltid stemt

demokratisk, men dette taket akkurat nå forsvinner jeg

over til andre siden.

Jeg har aldri stemt republikansk før, men nå

er jeg litt slangere republikaner, fordi disse folkene

kan jeg ikke henge med.

Hvis du begynner å se på hvem som

seiler opp som kandidat for neste presidentvalget hos

demokraterne, så blir det ikke bedre.

Nei, du ser for deg en Gavin Newsom

Nei, jeg ser at hun AOC posisjonerer seg

for å kunne være kandidat der.

Det er et spørsmål om hun klarer å...

Det må jeg innrømme at jeg tror er

helt umulig, men...

Hvem vet?

Ja og nei.

Hun har der hun sitter nå så skviser

hun skjumer.

Det kan se ut som hun på et

eller annet tidspunkt skal, kommer til og i

følge en sånn redistricting får ta hans sete

i kongress Senatet?

Jo da, at hun kan bli senator jeg

tror jeg tviler ikke på, men det er

vel ikke så mye redistricting Hun er kongresskvinne

Senatet har to plasser i New York, så

det er en todeling.

Det er mulig de redistrikter det også, men

ja det er litt tøff for å kjøre

en senatskampanje Men at hun er kapabel til

å vinne et senatssete, det tviler jeg ikke

på.

Spesielt i New York eller California eller et

eller annet sånt Hun er jo i New

York, men jeg, ja hva det heter man

skal ikke anta onde intensjoner der inkompetanse er

tilstrekkelig og med Trump-administrasjonen så er det

jo ikke noe vanskelig å argumentere inkompetanse i

hvert fall.

Nei, det er en kjempe det går litt

av seg selv, føler jeg Og det er

ikke noe vanskelig for media å argumentere ondskap

Så, hvem vet Jeg lander vel forløpig på

at jeg tror folk ikke vet hva de

driver med Fordi dette hadde de...

Nei, jeg vet ikke Det er noe med

overblikket og det å se din egen rolle

Vi har snakket om ytringsfrihet før og at

litt sånn, når man er uklar eller sitter

med en posisjon og gir veldig klart uttrykk

for meninger i enkeltsaker, så skaper det en

sånn nedkjølingseffekt, og det er jo spesielt illustrert

av den der Jimmy Kimmel-kanseleringen hvor han

sjefen i FCC, den der kommunikasjonskommisjonen i USA,

Brendan Carr at han går ut og sier

at hvis ikke ABC som eier flata Kimmel

sendte på Hvis ikke de ordner opp selv,

så må vi begynne å jobbe i departementet

for å få ordnet opp for dette går

ikke.

Og det betyr at du har ikke lagt

noe juridisk makt bak, du har bare truet

med det.

Når du har statens voldsmonopol, som dette tross

alt er til å true med noe, så

så holder det som regel meg en trussel

altså.

Og der nyanserte jo Åsten det litt for

oss med å si at det er noen

vilkår for den lisensen som gir deg denne

eleverte posisjonen som nasjonalkanal i USA og det

er at du skal oppføre deg ordentlig da.

Det som er noe morsomt, hvorfor har de

en sånn lisensløsning i USA?

Vi har ikke det i Norge.

Ja, altså vi har hvis du har kabeltv

i Norge, så er det kabelsenskapet som velger

hvilke kanaler som skal gå på dem, og

så legger de selvfølgelig inn NRK.

Jo, jo, men sånn er det i USA

også.

Du kan jo se på hva du vil.

Men for å få de der kringkastingsrettighetene, altså

som disse ABC og NBC og disse store

kanalene, så er det på samme måte som

NRK og TV2 i Norge.

Ja, men TV2 kan jo sløyfe TV2 har

jo blitt sløyfet av flere kabelselskaper opp igjen,

fordi at de har klart å forhandle seg

frem til NATO.

Jo, jo, jo, det er greit, men kabelselskapene

gjør som de vil, ikke sant?

Du kan finne akkurat hva du vil på

nett, og det er ingenting som regulerer det,

men det regulerer den posisjonen, den særposisjonen som

NRK får, som TV2 får, som allmenn kringkaster,

og i USA så er det tilsvarende for

de fem store selskapene, ikke sant, som er

sånn nasjonale kringkastingsselskaper.

Jeg mener bare for å minne om det,

vi hadde faktisk kringkastingsmonopol i Norge, både på

TV og radio frem til, hva var det

for noe?

1990 eller noe sånt, eller der omkring, og

så kommer aller nådigst TV2 på banen, og

at det blir lov å sende radio uten

å være ansatt i NRK.

Jeg kjenner jo en del folk fra gamle

dager som driver og sender piratradio og sånt

lokalt til Oslo.

Ja, du kjenner jo Arne.

Ja, Arne har jo sendt piratradio, jeg kjenner

flere andre også som driver med det, og

sendte piratradio og styret.

Men når vi kommer til det med opprettelsen

av TV2, og så kom jeg på en

historie, som en av holdt på å si,

de første grunnleggerne av TV2 fortalte.

Gerard Hellskog.

Han kunne fortelle en historie fra, de hadde

liksom startet opp TV2, og fått TV2-nyheter,

og så hadde de en annen sak, som

da jeg husker ikke hva den handlet om,

men den var det var en sak som

regjeringen ville kjenne på, og den ville gjøre

vondt, da.

Og de tar kontakt, selvfølgelig med regjeringen for

å få en uttalelse, hvorpå de får til

å svare til ja, vi sender noen ned

med en gang.

Og det som overrasket Hellskog, men som nok

også overrasket regjeringsutsendte mennesker enda mer, for de

kom ikke ned dit for å se på

dette her og svare for seg, for dette

var en del dokumenter med bilder og video

og sånt.

Nei, de kom ned der, for de trodde

de kunne fortelle hvorvidt det skulle publiseres eller

ikke.

Og dette er ikke mer enn drøyt 30

år siden, liksom, i Norge at det var

en greie, at de kunne sende folk ned

som kunne fortelle NRK at nei, det skal

vel ikke på lufta det.

Og Hellskog ble overrasket fordi at ok, dere

tenker at dere kan styre TV-medier på

den måten der, og regjeringsrepresentanter de var jo

svært overrasket over at de dropper ikke dette

når vi sier det.

Fordi det var en helt ny mediesituasjon i

Norge.

Men det er kanskje den de sanner i

Danmark.

Nei, det er liksom, det der greiene med

FCC og det der det de kaller for

jawboning, altså det er ikke å bruke den

formelle makten din, det er å bruke den

uformelle tyngden din, ikke sant?

Altså, du har tyngde, du kan true med,

du kan antyde at du kan komme til

å gjøre noe med det, sånn at du

får andre til å agere på dine vegne.

Og det er jo en sånn veldig tvilsom

praksis, som ja, bør...

Og som har blitt brukt fra begge sider.

Alt av den har vært Obama var kjent

for å bruke IRS mot en del politiske

motstandere.

Så jeg tror at de fikk bokettersyn, og

bokettersyn i USA, det er ikke som i

Norge.

Du får ikke en liten straffeskatt, du får

fengsel.

Har ikke gått av moten siden Al Capone.

Nei, for han ble også tatt for en

skattesak og ikke noe annet.

Det var jo det vi kunne ta ham

på.

Og det er liksom nå har vi jo

hørt det i kongresshøringer.

Mark Zuckerberg og andre, det der Twitter-files.

Det er liksom Biden-administrasjonen har sittet og

direkte sensurert og tonet ned og dempet spredningen

på ting de ikke likte.

For eksempel den der laptopen til Hunter Biden.

Nei, dette er russisk propaganda.

Det får med seg etterretningsapparater til å gå

god for at det er tilfelle.

Og det er liksom New York Post var

den eneste avisen som tok den der laptop

-historien som var sann.

Det var riktig.

Men New York Post, en stor avis i

New York.

Han er kjent.

To be fair så er det ikke en

kjent.

De har ting å gjøre bedre.

Men jeg mener det er en stor avis

da.

Ble altså sparket av Twitter for mistet sosiale

mediekontor og spredningen som kom derfra, fordi de

kjørte den saken som var sann.

Mens alle de som løy om det ved

utlatelse, ved ikke å dekke det, ved ikke

å gjøre det man vanligvis ville gjort journalistisk.

Ingen konsekvenser.

Og dette kom jo frem fordi Elon tok

over Twitter på et tidspunkt.

Og det er liksom den der manglende viljen

til å se hvor mye gærent demokraterne har

gjort på veien her sånn, er jo egentlig

det eneste problemet jeg har med norsk pressedekning.

Fordi de er faktisk flinke til å avsløre

alt gærent Trump gjør.

Hadde det bare vært sånn equal opportunity offenders

så hadde alt vært fint i min bok.

Men det er bare at det er jo

ingen kritikk av Obama og Biden og full

kritikk døgnet rundt hele tiden, enten det er

sant eller ikke, av Trump.

Og hvorfor de må lyve om Trump er

også en sånn gåte for meg.

Fordi det undergraver jo autoriteten til disse mediekanalene

så vanvittig.

Fordi det er så mye som er sant

om Trump som er mer enn nok til

å si at han er uegnet som president.

Det mangler ikke gode kritikkpunkter for å henge

den for ting han faktisk sier og sier

han faktisk gjør.

Du trenger ikke å lyve om det.

Det er bare å ta de tingene som

er faktisk gjørelige og lett å ettergå.

Fremfor å ta de tingene som de har

en tendens til å gjøre ut av kontekst.

Og så har jo norsk presse demonstrert at

de kan egentlig ingenting om politikk i USA

til høyre for sentrum.

Det er helt ukjent territori for det.

Men apropos Norge da.

Vi har jo vår propagandaminister Lubna som er

giret på å innføre den der DSA-skrotet.

Og det tykker å gå.

Det er en prosess som sikkert skal møte

litt kritikk, og så gjør vi det likevel.

Det svarer ikke egentlig ordentlig for oss.

Norge er jo i hvert fall i sånne

rangeringer og kåringer, så skårer vi høyt i

pressefrihet og ytringsfrihet og alt sånt.

Så det ser bra ut å være i

Norge.

Det må jeg jo si at jeg opplever

ikke at vi har en reell svekket ytringsfrihet,

men jeg ser at vi har en ganske

skjev forsterkning eller sprednings mekanisme.

Det er veldig mange som ikke har adgang

til å si hva de mener i mainstream

-pressen.

Men det er mer en pressekritikk.

Ja, det er akkurat det.

Det er ingen tvil om at vi kan

sitte her og si akkurat hva vi vil

som minus direkte drapstrusler.

Jeg må jo si at med den der

Charlie Kirk-drapet, så kommer det frem en

del groms på den kulturelle venstresiden med disse

folkene som fryder seg over drapet og egentlig

også legitimerer det med å si at det

må du nesten regne med når du sier

så ondskapsfulle ting som Charlie Kirk sa, som

de sier at han sa.

En sånn illustrasjon på det er jo den

der rødt dama i Oslo bystyret, Sofie Arana.

Hun er taktisk ganske smart.

På den ene siden oppfordrer hun til vold

mot fasister, og så kaller hun folk...

De hun kaller fasister, kaller hun ikke fasister

samtidig som hun oppfordrer vold mot fasister.

Nei.

Men hun har en ganske vid gruppe som

er fasister.

Så du og jeg i Trond er uten

tvil fasister.

Og vi står i ledetog med Tore Rasmussen,

ikke sant?

Ja, og en av grunnene til at vi

er fasister er at ifølge Sofie Arana i

andre sammenhenger, så er kapitalisme for eksempel, er

fasisme.

Og det er jo, og da er det

jo veldig bekvemt å si at bakgrunnen for

det er hun har en sånn banner på

Twitter-kanalen hennes som er «Fascist lives don't

matter».

Hvilket impliserer at jeg mener det skal være

lov å ta livet av de som...