Velkommen til Sidelinja, podcasten for politisk hjemløse.

For oss som burde begynne å skjerpe seg,

og for de som hyrer på hva faen

som foregår her i verden.

Rundt bor i dag en opprørt Trondus Ørnsen,

en opprørt Arne Eidhagen, og en opprørt meg

selv, Vegard Nødtnes.

Om, om.

Litt sånn dramatisk dag.

Dette drapet på Charlie Kirk.

Ja, ikke sant?

Det har vært noen rare 24 timer.

Ja, det har vært rart altså.

Det har vært ordentlig rart.

Og bare for bakgrunnens del da, Charlie Kirk,

en sånn konservativ høyreside, kallet aktivist eller ...

Aktivist, podcaster, debattant, forfatter, organisasjonsbygger, altså ...

Talentfull fyr, må man kunne si.

Ja, jeg vil si han er multitalent.

Han har vært flink på det han gjør.

Og så er det jo selvfølgelig litt sånn

at hver eneste dag så er det jo

talentfulle folk som blir drept rundt i verden,

men dette var på en måte litt annerledes

da, for det var på en måte ute

av synk.

Dette var ikke Ukraina, det var ikke Gaza,

eller det var ikke et eller annet annet

himla rart sted, ikke sant?

Det er der man nesten skulle vite å

holde fred.

Så var det noen som drepte en annen

politisk motstander, fordi at ...

Sannsynligvis, vi vet jo ikke egentlig hvorfor, men

sannsynligvis bare fordi han ikke likte meningen til

denne personen.

Jeg tenker at du ikke hadde argumenter imot

når du ikke lenger kan argumentere, så ...

Nei, det kan man si.

Men hans modus operandi var jo den der

prove me wrong-konseptet, som har blitt veldig

kjent.

Han har holdt på med dette i ti

år, egentlig, og oppfordret til åpen debatt, der

debattmiljøet kanskje ikke var i hans favor, som

var universitetscampuset rundt om i USA.

Så han møter opp med et konservativt ståsted,

og utfordrer hvem som helst til å snakke

med ham, og han var etter hvert svært

god til å debattere.

Han ble jo veldig spart forbegynnelse på det.

Ja, det er noe med det, ikke sant?

Men kunnskapsrik overblikk, og til en hvert tid

sånn konstruktiv, høflig, ikke skittende debatttriks og sånn.

Så det er et eller annet med at

han modulerte på en måte den stendige adferden.

Så er det jo på et sånt arrangement

av Turning Point USA, hvor han møter på

et universitetscampus og har en svær forsamling med

studenter foran seg, at han blir rett og

slett skutt i halsen av en skarpskytter fra

ganske stor avstand.

Jeg vil si at det er en ren

henrettelse.

Vi har vel sett en nærbildevideo om begge

to.

Det er ganske grusomt.

Den er ikke bedre, altså.

Og så er det, ikke sant, en ting

er at mannen er 31 år gammel, to

småbarn, kone.

Nå er jeg ikke sikker på om han

hadde blitt president, som noen sier, men han

var nok en av de som var inne

...

Jeg har sett han bli spurt om det.

Han hadde egentlig ikke interesse av å gå

inn i politikken, for han følte at det

han gjorde utenfor var så mye mer konstruktivt,

hadde så mye mer påvikning.

Det tror jeg han hadde, for dere kjenner

bakgrunnen for Turning Point USA, hva som var

poengen med den, og hvorfor den heter det

den heter.

Dette var helt nytt for meg før nyheten

kom i dag.

Ideen hans for noen år siden var egentlig

å bare se på polling for studenter.

Så fant han ut at det var blant

unge, 18-24 år, eller et eller annet

demografi, så var det 75 prosent som stemte

demokratisk.

Så hans ide var å skape Turning Point,

der du flytter 10 prosent i løpet av

10 år.

Det var målet hans.

Han har vel flyttet 13 prosent på fire

år, tror jeg.

Han startet jo dette her faktisk allerede i

en alder av 18.

Så foreningen har han jo drevet i 13

år.

Jeg trodde foreningen var nyere, men han hadde

holdt på lenger.

Nei, foreningen var akkurat 13 år.

Men det er klart, i starten hadde han

...

Han hadde ingenting.

Han brukte garasjen til mamma og pappa som

kontor.

Så før du kan begynne å reise rundt

på universiteter, så må du ha noen til

å finansiere det.

Så han måtte jo ut og skaffe seg

noen donorer.

Han har selv lært på alt.

Han har aldri studert.

En av hans saker er jo at universitetsgreiene

er en skam, fordi dere kommer ut, og

så får dere ikke jobb.

Det er langt under halvparten av dere som

får jobb innenfor det dere faktisk studerer, og

dere betaler blodpenger for dette.

Det er jo en ting som han har

stått mye på på universitetet.

Det har jo klart provoserende sikkert for noen

som betaler masse penger for universitet.

En vekker for ganske mange andre, tror jeg.

Fordi han argumenterte svært godt for de ståstedene

han inntok, og han slipte jo den argumentasjonen

over tid, så han ble jo en veldig

overbevisende agitator.

Da dette skjedde, så var det jo umiddelbart,

og det er det faktisk en ganske brukbar

kultur for i USA, sånn som Kamala Harris

er ute med en gang og fordømmer dette

som politisk drap og alt det man må

gjøre.

Det er en anstendighet der som man nesten

må sette litt pris på.

Men det er et vannskille og et veiskille

på et vis også, fordi det har jo

vært mange presidenter som har fått en kule

et eller annet sted på kroppen, inklusive Trump

ganske nylig.

Det er også noen kongressmedlemmer, vel?

Men dette er ikke en politiker.

Dette er en offentlig intellektuell.

Det er på en måte en ny vridning

av skruen.

Du kan argumentere for at, ikke at det

er rimelig, men politikere har i hvert fall

sittet med hendene på ratt på dette voldsmonopolet.

Ja, de har makt, ikke sant?

Politikere har makt, mens denne her hadde bare

makt i stemmen sin.

Han sa bare hva han mente, ikke sant?

Og så blir han egentlig bare henrettet på

åpne gata, som er en litt mørk dag,

må jeg si.

Jeg er bekymret for hvordan det kommer til,

og hvilke resultater det gir i andre enden.

Hvis man får en stor kollektiv fordømmelse av

det, så tenker jeg at det er ok.

Men jeg tror ikke man kommer til å

få det.

Man kommer til å få det i en

del samfunnslag, og i en del institusjoner, mens

andre steder så man jo føler det ikke

var kaldt, hvordan man på en måte begynte,

han var veldig kontroversiell, han var provoserende.

Man begynte med den retorikken før han officielt

var erklært død, men alle som hadde følgt

med litt grann, skjønte at det gikk ikke

bra.

Nei, den der overskriften på TV 2, det

var vel den første som ble brakt opp,

og Dagblad var selvfølgelig helt ute å seile.

Men det var yttre, høyere aktivist, ekstremist, sånne

ting.

Og hvis du skulle gjøre en fornuftig klassifisering

innenfor det amerikanske politiske systemet hvor han sto,

så var han en relativt moderat konservativ.

Argumenterte for konservative ståsteder, som vi nok ikke

er enige i, nei til abort og kast

ut alle meksikanerne-greier.

Og veldig religiøs.

Ja, men jeg mener det er på en

måte gyldige ståsteder innenfor den delen av spektrumet

i USA.

Jeg synes det er rart å stemple sånt

som ekstremisme.

De har jo lett til å gjøre det

i norsk presse.

Ja, men det var jo, amerikansk presse også

var jo veldig, de var på en gang,

det var liksom, om å gjøre formalt dette

her som en fyr som de ikke, men

jeg fikk følelsen av at det var liksom,

dere må ikke ta det så tungt, for

dette var ikke en fyr, det var så

farlig han ble skutt.

Og den refleksjonen, den ser man, det reflekterer

jo tilbake igjen, du ser det jo i

sosiale medier, at ok, det er en del

som synes at det er, det var jo

greit.

Eller gøy og alt, litt avhengig av hvor

man blar den.

Ja, vi er vel på god vei inn

i den Amrit Kaur-saken.

Ja.

Der hun poster en sånn TikTok-video, åpenbart

med den ambisjonen da, å få noen likes

og oppmerksomhet på det.

Hvor hun fniser av et politisk drap på

en ung tobarns far.

Ja.

Og det er liksom, det er så respektløst

og upassende som det nesten går an.

Det ser virkelig ikke bra ut.

Nei, fy faen.

Og så er det liksom i løpet av

noen timer, og her er det kredit til

ledelsen i Rødt også, hvor Marie Sneve Martinussen har

vært ute og egentlig bare bett appellet seg

ut.

Det er bare å komme deg ut.

Men det som var kjappest, det var jo

nestlederen her i Rødt nå, som liksom bare sa

med en gang at ok, dette går ikke.

Ha det bra.

Takk for meg.

Han fikk rett og slett dårlig tid.

Det var sånn, han skulle ikke bare forlate

ledelsen, han forlot partiet.

Han var rett og slett ferdig med det

partiet.

Og det skal han ha kredit for, for

det er jo faktisk å ta ansvar og

si at dette vil ikke jeg være en

del av.

Det tar jeg avstand fra, og det er

høyt og tydelig.

Og ha det bra.

Credit where credit's due.

Der er det en fyr med en fremtid,

i motsetning til Amrit Kaur, som ikke bør

slippes innpå noe senere enn på veldig lenge.

Det kan jo hende at det er en

vekker som han forlater hele kommunismen.

Jeg tror det er en del som synes

at Amrit Kaur har en morsom karakter.

Så det at du nærmer deg kjeren, at

det er sånn underholdende, litt sånn som Guida

Oddkall.

Han bryter normale grenser for greier og forskjell.

Man kan jo forstå det.

Og så er det, det som er litt

problemet mitt her, fordi Amrit Kaur er 21

år gammel.

Vi skal ikke dvere så himmelen mye med

det, men bare si at det var ikke

noe bra i det.

Dette kom litt uheldig ut.

Og så er det ingen formidling av omstendigheter

i at hun har gått av eller beklaget

det.

I beklagelsen er det en ikke-beklagelse, hvor

hun sier at hun har ingen sympati med

henne likevel.

Men du var jo jammen dumt av meg

at jeg sa det.

Og dessuten var det bare en vits.

Så dere skjønner ikke humor liksom.

Og så går du av som leder, fordi

det er omtrent ingen i hele verden som

vil ha deg som leder lenger.

Der står ikke noen respekt noen sted av

det.

Og så skal det sies at det ble

veldig synlig i den teksten til henne, Sneve

Martiniusen, at det var ikke sånn at dette

var en førstegangsfortedelse.

Dette hadde de snakket om lenge, og tydeligvis

prøvde å få henne på rett spor.

Men sånn sett har kanskje Rødt vært litt

tredje av trekeren, fordi de visste at dette

var et problem, og så har de på

en måte bare prøvd å gjemme det unna

i stedet for å ta det.

Før det faktisk ble et så stort problem

at det eksploderte i Trimperum.

Jeg har egentlig bare fått med meg det

med at Tangen og Stoltenberg, og sånn der,

og sånt, mente at de var terrorister, fordi

de var større.

Hun skulle også veldig gjerne ønske at hun

kunne vært med seg inn i Hamas.

Det uttalte hun jo på en podcast med

gutta for ikke så lenge siden, midt i

valgkampen.

Hun har jobba hardt for å holde det

videoklippet vekk fra siden av.

Ja, det tenkte jeg.

Men jeg var litt inne på at når

hun poster denne TikTok-videoen, og dette er

egentlig ikke for å hakke på kaur, men

liksom hun som er anledningen til å snakke

om det, så er det åpenbart for å

få klikk og likes og merksomhet, ikke sant?

Så du poster dette i en eller annen

helt oppriktig forventning om at dette kommer til

å lande i god jord.

Ja, for han kommer til å le godt

av det.

Hva faen for et miljø er du del

av da når du er sosialisert inn i

å tro at dette var akseptabelt?

Ja, nei, det er ikke noe greit.

Enten så har du et helt spinnvilt miljø,

som PST-miljø, eller så har du ikke

sosiale antenner i det hele tatt.

Dette er jo fullstendig galskap.

Og jeg må si, jeg er faktisk oppriktig

sånn nestemt i dag.

Og en ting er dette bestialske drapet, du

ser en drapsvideo av et ungt menneske som

slutter å leve i det øyeblikket.

Det er grusomt i seg selv.

Men jeg mener, som du var inne på,

så er det hver dag.

Det er ingen av oss som kjenner den

personlig.

Selv om jeg har nok sett ganske mange

videoer av han.

Fordi han er bare flink til å debattere,

og det blir ofte et eller annet sånn

viralklipp.

Så jeg har sett den mange ganger, og

på et vis liker jeg den, fordi han

er flink.

Jeg er ikke alltid enig med den.

I starten syns jeg han var en skikkelig

snølåven fyr.

Ordentlig kokkig, og sånn.

Men det var et eller annet som jeg

vet at du så ferdig diskusjonen hans, og

så tenkte jeg at dette skulle jeg ha

argumentert imot.

Ok, du har et poeng her.

Men det som virkelig gjør meg nestemt er

å se reaksjonene på det.

Se alle de menneskene som nå gotter seg

over et politisk drap på en meningsmotstander.

Det er den der ...

Nå er du på en måte over Kevin

-nivå.

Jeg har skjønt hun er en helt soleklart

del av det, men hun har nå fått

sin påpakning.

Men Gud hjelper så mange der.

Og når jeg snakker om at det er

et miljø, så er det virkelig et miljø.

Klondtveit for eksempel kastet seg opp også.

Det er ikke greit å drepe politiske meningsmotstandere,

men fy faen for en kødd han var.

Han hadde behovet for å modifisere og gjøre

det veldig klart at jeg støttet ikke denne

fyren, men det er ikke greit å drepe

den.

Forskjellen var at han brukte en linje på

å beskrive at det ikke var greit, og

så brukte han skrevet han et lengre avsnitt

om hvorfor dette var en ferd fyr.

Og det er liksom når det liker knapt

av bikken under 35 grader, og du gjør

det der, da er du ...

Det er litt sånn som dagen før han

kødde så mye han ville, og så den

dagen han er drept.

Da må du vise litt respekt.

Det var to stykker jeg så i kommentarfeltet

til Dambitchoy.

Han lagde flere post om dette der, og

den ene dukker Klondveit opp og gjør dette

støntet sitt.

Fortell hvor en forferdelig fyr dette var.

Men da var det en fra høyre siden

og en fra venstre siden, Nils-Egustan Dresen

hjemme i Nerva, som gikk løst på han.

Og så var det Spenko Feng som ...

Han fikk virkelig passe sitt påskrivet som en

sånn ...

Hva for slags menneske er du?

Ja, for det er en sånn forkvaklethet i

det.

Du er veldig opptatt av hvordan du selv

fremstår på en dag som noen andre er

drept.

Det er så patetisk at det er virkelig

...

Du var på vei til Velte her, og

så klarte du seg noen abonnementer, så du

fikk drevet videre.

Nå håper jeg at folk sier opp det

abonnementet, og bare sånn, jeg vet ikke hva,

dette var kanskje ikke det jeg skal abonnere

på.

La den slappe av, og den fyren der

finner seg en annen jobb.

Det er jo litt sånn at folk har

litt dett for å tenke på folk som

bor litt langt der, som litt sånn tegneseriefigurer.

Hvis de får en ombaldt i hodet, så

er det litt gøy.

Men det er jo ikke sånn ...

Det er ikke sjokkerende nok for sånne som

Kaur og andre.

Jeg er inne på dette kulturspørsmålet.

Og så er det et argument jeg ser

gå igjen, er ja, denne gangen var det

sånn, men når skoene er på andre foten,

så er det akkurat like gærent andre veien.

Jeg må innrømme at jeg ikke ser det.

Jeg klarer ikke å se det selv.

Det er masse ubehagelig på høyresiden.

Det er virkelig mye ubehagelig på høyresiden.

Hvis vi bruker den vanlige oppdelingen av høyre

-venstre-siden hvor nazisten er på høyresiden, så

er det soleklart ting å vaske på høyresiden.

Men alle steder jeg har vært på høyresiden,

enten det var i Høyre, i Fridemokraterne, i

Liberalistene, i Liberalerne, for egen toddkast.

Ikke noe sted hvor nazister og rasister ikke

blir kjeppjaget ut.

Så snart du rekker opp hånda og er

på noe som helst i den retningen, eller

har noen voldsfantasier av noe slag, så er

det sånn her er døra.

Kom deg ut.

Du er ikke velkommen her.

Jeg så det på Porkfest i New Hampshire.

Folk ble stengt ute fordi de var på

vei inn i den der gerna.

Kom deg vekk.

Pell deg vekk.

Det filtret finnes ikke på venstre-siden.

Det finnes rett og slett ikke.

Det er grenseløst på en måte som høyresiden

ikke er.

Jeg føler sånn at de er mer opptatt

av hvordan oppfattes ting uttatt enn hvor galt

det er.

Det er sånn, så lenge dette ikke lander

i avisene og på TV 2 og alt

mulig sånt, så sklir det.

Det er et eller annet med at det

er ...

Tilbake igjen til ...

Du krediterte, og så har Sneve Martinsen og

Rødt gjort det rette her.

Samtidig, de har latt kaos skli lenge.

Det var ikke før dette her Traff de

skikkelig trøyende fordi hun gikk helt ape shit

og gjorde det så synlig på en ekstremt

potent sak at hun faktisk måtte gå.

Du kan tenke deg veldig ...

Hvis han hadde slengt på leppa for ...

Jeg vet ikke hvem som hadde vært ...

Da hadde veldig vært ferdig.

Han hadde vært ferdig i norsk offentlighet.

Vi kan jo ta det nærleggende eksempelet som

er 22.

juli i Norge.

Hvis noen antydde at Arbeiderpartiet kanskje brukte det

litt mye ...

Da var du eksponent for ideologien til Anders

Bering.

Det er jo ikke ...

Det er ingen toleranse for å antyde sånne

ting andre veien.

Apropos det, så jeg satt jo på vei

hit.

Så satt jeg og spilte litt Dagsnytt 18

hvor de hadde selvfølgelig dette som hovedoppslag.

Inn kommer det en annen professor og humlesnurre

dame som da visst nok hadde studert evangelske

kristne konservative i USA.

Når hun blir spurt om hvor disse beveget

seg hen, og hvor disse lå i landskapet,

så var det et sted mellom norske evangelikere

og Anders Bering Breivik.

Det var der hun plasserte Kirk.

Det er liksom sånn ...

Da har du bare levert din medlemskorte ditt

til å snakke sånn.

Hvis NRK inviterer dette mennesket igjen, så er

det moralskonkurs.

Men NRK kan finne på sånne ting.

Ja, men det skal sies.

De hadde Vebjørn Selvek der, og han sa

veldig mye av det som vi har sagt

nå.

Så det skal gå på plass.

Han beskrev Charlie Kirk og sier at det

han er kjent for, og som han blir

anerkjent for på begge sider av det politiske

spektra, han vil snakke med begge sider.

Det var ikke bare på universiteter.

Han har jo invitert alle mulige mennesker inne

i podcasten sin som har helt andre stålsteder

og livet enn det han har.

Han har sagt at vi er skikkelig uenige.

La oss sette oss ned og snakke sammen.

Han har også gjestepodkaster som har hørt til

på eneste siden.

Kommer til dere, så snakker vi sammen.

Han hadde en uttalelse, og den har han

gjentatt en del ganger.

Han er jo selvfølgelig veldig opptatt av det

med å gifte til døden, skilere av og

sånn.

Når et ektepar slutter å snakke sammen, da

blir det skilsmisse.

Når et samfunnsnytt slutter å snakke sammen, da

blir det borgerkrig.

Vi må tåle at det er ukomfortabelt, og

så må vi snakke sammen, og vi må

se hverandre i øynene, ikke bare sitte på

nett.

Han er veldig tydelig på det.

– Jeg tenkte en situasjon, det er lenge

siden jeg er en gubbe, men jeg tar

eksempelet i kveld.

Vi skulle ta palmebruskutt, for eksempel, så var

det sånn at det var ingen som syntes

at det var noe gøy på noen som

helst måte.

– Jeg husker den dagen veldig godt.

– Men jeg husker det.

Jeg var ikke veldig politisk engasjert på det.

– Da var jeg drittugge.

– Nei, det var ikke jeg heller.

– Det var egentlig, på natten så gjorde

man sånne ting som man kunne gjøre tilbake

på 80-tallet.

Man kunne lete på radioen på utenlandske stasjoner,

og så fikk jeg en story som så

det at Bjørn Svedersen, Premierminister, og Olof Palme,

Minister for Sjøstenvården, så tenkte jeg «Faen, jeg

er full av tøyser, jeg kan ikke stemme,

jeg har hørt feil».

Jeg husker jeg skrudde på TV-en på

morgenen, og så husker jeg at jeg skrudde

på TV-en, og så vi hadde en

kanal, den het NRK, for det var det

vi hadde å gå på.

Vi hadde ikke engang svenske antenner, så det

var liksom dårlig stilt.

Men jeg vet ikke hvorfor jeg skrudde på

TV-en, jeg tror jeg bare kjedet meg,

og så jeg skjønte ikke hvem Olof Palme

var jeg, men jeg sa jo bare «Mamma,

Olof Palme er drept», og jeg hørte bare

«Hæ?» – Det samme skjedde for min

del, fordi min mormor og morfar passet meg,

så jeg var der og skulle se på

barntv, og så ble barntv utsatt, fordi Olof

Palme sa «Jeg har beklaget meg til mormor

og morfar, og nå er det ikke noe

barntv».

Og denne Olof Palme som jeg skudde, bare

«Hæ?» og så løp alle ut i

levet, og så skulle ikke jeg si noe

mer.

– Men noe av det svarte med det,

var at Olof Palme var en veldig kontroversiell

politiker i levende livet, ikke sant?

Så det er sånn at, men jeg synes

liksom samfunnet reagerte rett, altså når han var

død, og så når noen hadde skuddet han

døde, så var det sånn det kontroversielle var

borte, da ser du liksom at dette var

ikke greit.

– Nei, og det opplever jo, var den

universelle reaksjonen på 22.

juli, og i USA så har du nå

hatt ganske mange politiske drap, men det har

da vært konkrete politikere, og ikke bare offentlige

intellektuelle.

– Med et par unntak, jeg vil jo

si denne helsedirektør, – Ja, men det er

ikke den jeg tenker på.

– Nei, jeg vil bare nevne, altså de

var jo ikke politikere, men det var fremdeles

politiske drap, men de traf ikke på den

måten likevel.

– Nei, og det fremste jo mer som

et rovdrap, ikke sant?

For dette er ikke, ja, ja, samme, men

vi kommer til han Mangione etterhvert også, men

ikke sant, det var den der kongressdame oppe

i Wisconsin, eller hvor det var, en eller

annen delstats kongressdame, og mannen henne som blir

skudd i senga på natta, ikke sant?

– Men det var jo ikke noe, jeg

må jo si at jeg klarte ikke å

legge merke til noen steder i USA hvor

det var noe massiv sånn outpouring av skadefrid,

da det gikk den veien.

Da Trump ble forsøkt skudd to ganger, var

det i begge tilfeller, så var det en

overveldende skadefrid, synd han bomba liksom.

– Ja, altså, jeg vet om folk hører

flere i Norge også, som liksom, ja, synd

han bomba, og har den tilnærmingen til veien,

altså jeg tenker at du har et veldig,

veldig nærsynt bilde av veien da, hvis du

tror at det gjør den bedre.

– Da Gabby Giffords ble skudd, så kan

jeg heller ikke huske at det var noen

sånn skadefrid.

Det var bare, dette er et alvorlig problem,

dette går ikke.

– Men det kan, altså jeg kan plassere

det litt, fordi, altså jeg har, siden jeg

har hørt på amerikanske podcaster, talkshows som er

relativt godt ut på konservative sider, ikke sant,

så ser jeg hva er deres bilder på

veien.

Jeg har aldri opplevd at noe sånt er,

at ikke de bare umiddelbart fordømmer det, nord

og ned.

Dette skal ikke skje, dette er ikke greit.

Det er ingen forbehold, det er ingen beskrivelse

av den som har blitt drept, som noen

mindre mennesker, eller dårligere, eller hva de har

gjort galt, ingenting, det var sånn, dette er

ikke greit.

– Ja, ta noe tilsvarende da, hvis Alexandra

Ocasio-Cortez, eller et eller annet, hadde blitt

skudd på tilsvarende måte, så hadde jeg blitt

overrasket, hvis det var en sånn reaksjon, der

man måtte si at hun var ganske ekstrem,

men selvfølgelig er ikke politisk vold grei.

Selvsagt hadde ikke det vært greia.

– Nei.

– Jeg tror heller ikke Høyresiden i USA,

eller i Norge, eller noen annet sted, hadde

gått av seg over det.

– Men amerikanske medier, begynte med det, før

det ikke var kaldt i går.

– Å ja.

– De grader, det var liksom, de venstre

vridde mediene i går, var der hvor de

liksom, nei, men han er jo en kontroversiell

fyr, og det er jo ikke riktig å

skyte, men altså, når du begynner med den

retrykken på MSNBC, så er det veldig godt

å høre, at du har fått sparken i

dag, det er veldig lykkelig.

– Ja, det var en eller annen kanal,

som var ute og beklaget, at de hadde

ledd så fælt under.

– Ja, det var jo noe støys som

hadde brytt gjennom.

– Ja, vi hevde at det hadde handlet

til noe annet.

– Men da tenker jeg sånn at, hvis

du går ut på jobben, og ler midt

i det der, så kanskje du ikke er

så jævlig god i jobben din, for da

er du litt ufokusert, kanskje?

– Ja, for det.

– Men det er jo som Amrit Kaur

også sa, at hun hadde jo ment dette

bare som en vits, men når folk ikke

har humor, så er det jo veldig vanskelig

å være henne.

– En ting er hva en eller annen

helt vilt fremme nolduss på nett sier.

Jo, du kan begynne å telle antallet, men

vilt fremme noldusser som kommer med en eller

annen dustete uttalelse, det er en ting.

Noe helt annet er når det er på

en eller annen måte, mennesker som er med

i personlighet, et eller annet da, som har

et navn, og som begynner på den stien

der, så tenker jeg at det er en

slags litt stilsynet.

Ok, greit, klappe deg på skuldrene.

Jeg må si at dette ikke var greit,

men helt ærlig, jeg tror ikke på det

når de sier at de synes det ikke

var greit.

– Nei, og den her er unnskyldningen til

Amrit Kaur.

Ren løgn, ikke sant?

Sånn, selvfølgelig mente hun dette, alle skjønner at

hun mente dette, og synes dette var fryktelig

gøy.

Og så må du gjerne tro at voksne

mennesker tror på deg hvis du bare sier

at jeg mente det som en vits, men

selvfølgelig er ikke det tilfellet.

– Og bortforklaringen også, den løkka du opp.

– La meg lese, for det ble jo

et skisme her for en stund siden, da

Elon tok over X.

Så forsvann jo alle de tolerante og snille

til Blue Sky.

Her er en kavalkade over Blue Sky.

Jeg håper de gjør Joe Rogan neste.

Fint, kan vi gjøre Ben Shapiro neste?

Lauger min høyeste fødselsdagskjempest.

Jeg lauger så hardt.

Det er hva du får, skummel.

Dø, skummel.

Det er hva du verdt.

Noen bør ta Ben Shapiro neste.

Oh, that was fun.

Do Ben Shapiro next.

So glad this bitch ass got packed up.

Ben Shapiro next, please.

Can someone shoot Ben Shapiro next?

J.K. Rowling next.

Yes, J.K. Rowling next.

Og Elon.

Og Trump.

– Men så får jeg først stille opp

meg en spørsmål, da.

Hvis man først leter på X, og så

finner man mye rart der og så, er

det ikke det, liksom?

– Ja, men det er et eller annet

måte.

Hvis du må lete etter det, så er

det ikke så mye av det.

Jeg så folk som kom og haglet den

tilbake fra Blåsjøa i går på X, og

så bare sa, ok, det der er bare

å åpne galhuset, for det der er helt

sinnssykt.

For det var liksom, som de beskrev det,

så var det et flertall av folk som

bare feiret nærmest, og sa at det var

bra.

– Dette er så moralskonkurs som det blir,

ikke sant?

Altså, det er helt vanvittig.

Og det er dette jeg lurer på.

Det er liksom en eller annen toleranse og

aksept for dette på venstre siden, og den

har vært der lenge.

Den har irritert meg lenge.

Og jeg fatter og begriper ikke at høyresiden

er så unnvikende i å peke på og

peke ut den umoralen som flyr rundt på

venstre siden.

– Å ta et moralsk oppgjør?

– Ja, de tar seg altså til rett

i alt mulig rart.

Og en ting som jeg har lagt merke

til nå, og som fram til Kirk ble

skutt, så er det jo drapet på henne,

dette knivdrapet på trikken på henne, ukrainske flyktninger

i North Carolina.

Og så ser jeg, og det er helt

sånn organisk, som folk på venstre siden, som

da lattliggjør folk som er opptatt av det

drapet, ikke sant?

Og de som har sett videoen skjønner at…

– Klodveit?

– Ja, men han er en idiot.

Men det er mange av dem også.

Men en forklaring jeg ble forelagt, var jo

at den eneste grunnen til at folk er

opptatt av dette, er fordi de er rasister.

Fordi gjerningsmannen var svart.

Så det er forklaringen.

Vi er ganske langt inn i hodet til

folk på høyre siden, altså.

– Ja, det er ikke sant.

Hvis du på en måte har problemer med

at folk stabber tilfellige mennesker på papirbanen, så

er du rasist, ikke sant?

– Ja.

Og så er det selvfølgelig kontrasten til hvordan

drapet på George Floyd ble behandlet.

Da kunne man jo brenne ned byer og

sånn.

Hvor mange var det som ble drept?

130 stykker eller noe sånt?

– Der, ja.

– Og hele byer som ble brent ned,

og en rettssak etterpå der alle visste at

rettslokalet og byen kom til å bli tent

på hvis ikke Derek Chauvin ble dømt.

Og så er det et samlet norsk medielandskap

som kan fortelle at dette ble en god

og rettferdig dom, og endelig så dette var

et nødvendig og riktig oppgjør.

Så det er altså helt vanvittig hva vi

finner oss i fra venstre siden.

Og når dette skjer, og de oppfører seg

på denne måten, nå må de vaske opp,

altså.

– Ja, men tror du de kommer til

å gjøre det?

– Jeg tror kanskje at det er en

del mennesker på høyre siden, eller kall det

høyre siden da, bare som for en forenkling,

men vi, folk i Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, den

stendige venstre siden, er nødt til å si

fra og påtale og skjeme de folkene som

holder på sånn.

Altså det der antifa-greiene som har holdt

på, disse rasshøla som flyr rundt og skal

demonstrere mot Norgesdemokraterne hele tiden.

– Og Venstre stiller jo gjerne opp med

de.

– Ja, det gjør de.

– Ja, snakk om vurderingsevne, ikke sant?

Så trist at de landet på 3,4

prosent, eller hva de fikk.

– Ja, det er faktisk litt trist.

Det er 3 prosent høyt, da.

– 3,4 kanskje?

Nei, men altså, han der fyren på torget

i Kristiansand, eller hvor det var, en eller

annen Norgesdemokrat som står der sånn.

– Nå dømmer vi for mye.

– Ja, og så kommer det en eller

annen kjempesint dame og smekker til henne og

stjeler materiellet hans, ikke sant?

Så han løper etter.

Og så kommer politiet og bortviser han.

Og han er slått til blods.

Samme i Bergen, når han der, jeg skulle

jo hatt navnet hans, for han fortjener å

få navnet sitt ut.

– Men Vegard, dette er jo ytterhøyre folk.

– Ja, og da er vold lov, ikke

sant?

– Ja, ikke sant?

Det er jo så spøtt.

– Men det gode hatet er altså så

akseptert?

– Ja, ikke sant?

– Og det er liksom ikke noen grenser?

– Nei, men tenk deg, hvis vi øker

tidshorisonten bare bitterlitt, det er ikke så lenge

siden folk på venstre siden syntes at Rådarméfraktionen

eller Røde Brigade var hyggelige folk, eller at

Mao og Hoxha, og hvem vet, det var

bra statsledere, og folk aksepterte jo det på

et settvis.

Riktene også sa kanskje folk at kanskje ikke

det er så smart, men den ungdommen nå

til dags, ja.

Men hvis du kommer derfra, så skal det

ikke være så mye tilfelle for en forbedring.

– Nei, det kan du si.

– Jeg tenker på en forbedring, det er

kanskje vi rett og slett ikke har gitt

venstre siden den typen av skrutini som høyresiden

har hatt.

Hvis du hører til høyresiden, og hvis det

er det minste hint av litt sånn autoritær

eller sånn luktibittlitt vold, da er du Hitler,

altså.

– Jeg kjenner at det er en moralsk

rettesnor som de kan jobbe til her.

Hvis du reagerer som kaur, så er du

på, altså den tilnærmingen, det er pur håndskap,

for du er glad for at mennesker som

ikke har gjort noe annet enn å mene

noe, dør.

– Ja, du skjønner ikke det selv.

– Og du fryder deg over det, det

er ikke sånn det var nødvendig på et

eller annet nivå, det er bare sånn fryd

og glede.

– Det var gøy.

– Jeg vil si at det er sånn

next level, du er ond, ferdig.

Men innenfor det, så begynner du å få

de menneskene som, for eksempel, har en respons

hvor de starter med, «Nei, det er ikke

greit, men han var en dårlig fyr, og

det var en søpla og en drittsekk, han

var dum».

Hvis det er den første reaksjonen du har

når noe sånt dukker opp, da er følgene

til deg.

Da skruer du av PC-en din, logger

deg i internett, setter deg ned, gjør noe

med en kopp kaffe, te, cola eller hva

faen det er, så tenker du jævlig hardt

igjennom hvor du faktisk har dine moralske grenser.

Eller så kan du bare gjøre deg det

enkle tanke-eksperiment.

Hadde jeg likt om dette skjedde med meg,

hadde det vært rimelig?

Kanskje ikke.

Det virker som disse folkene mangler den evnen

til å se.

Det som du lærer som fireåring, tenk nå

på hvordan det føles for dem du mobber.

Hadde dette vært greit?

Så enkelt.

Gjør mot andre som du forventer, eller håper

å bli behandlet selv.

Men det finnes åpenbart ikke.

Det er litt sånn banalt å si det

høyt, fordi det er liksom sånn du tror

at voksne mennesker er der, men nei.

Nei.

Det er ikke det altså.

Jeg føler at det er rett og slett

alt for mange mennesker som ikke klarer å

sette en klagring.

Dette er galt.

Dette er galt.

Full stopppunkt.

Ferdig.

Det er ikke noe mer.

Dette er ikke bra.

Ferdig.

Kan jeg spørre om en ting, eller en

halv teori?

Vi vet at venstre siden har en kollektivistisk

tilnærming til ting.

Ta en fyr som George Floyd, som ble

en symbolsak for en større sak.

Politivold og rasisme mot svarte.

Så kommer det en anledning, som er George

Floyd.

Så virker det som det er litt det

samme.

Om det var sant eller ikke, eller om

han var en bra fyr eller ikke, han

skal helgen forklares uansett, fordi han er et

viktig symbol for den saken.

Så blir han malt på vegger og feiret

og skrevet om, og alt mulig.

Så får du en bevegelse rundt og hele

Black Lives Matter.

Jeg reagerte på det den gangen, bare fordi

man hadde satt seg litt inn i saken.

Det er ikke åpenbart at det var et

drapeengang.

Det var hvertfall ikke åpenbart at det var

noe rasisme i noe verdt.

Men det var det som ble narrativet, historien

og vinklen.

Så kommer vi til nazihilsen til Elon Musk.

For meg er det helt absurd å tenke

at han mente det som en nazihilsen.

Jeg synes det var veldig lite raust å

skulle tolke ham så strengt.

Så jeg satt oppriktig som et spørsmålstegn og

lurte på hvorfor noen oppriktig trodde på dette.

Jeg spurte enkelte mennesker som sa «Fy faen,

han nazien!» «Ja, men tror du han

mente det?» Så sier de «Ja, ja,

ja.

Helt åpenbart han.» Du ser jo hvordan det

mønstre han har vært igjen.

Det er klart han mente dette, som om

det var helt kalkulert.

Så ble jeg sittende som et spørsmålstegn, når

de liksom har spurt mange noen gang «Ja,

men du tror jo ikke faktisk på dette

?» «Nei, selvfølgelig ikke.» «Men det er så

gøy å tenke på, og fortelle historien.» Ja,

fordi det ødelegger hele historien hvis det ikke

er sånn, ikke sant?

Og den der viljen til å ta enkeltmennesker

og bare knuse under den dampveivalsen som er

det der narrative-historiefortellingen og den store masse

-suggererende opplevelsen av at vi har delt av

noe stort og nå endrer vi samfunnet og

hva det nå er for noe.

Jeg begynner å ane hvor det skal være.

Og det er så, så skamlig.